Kronen er devaluert med 13 - 14 % på 3 mnd. pr. 18.06.22


Mot kronen har følgende utvalg valutaer steget mot kronen i de senere måneder :
Russiske rubler har steget med 173,7 % siden 7 mars
Brasilianske Real med 31 % siden ultimo okt. i fjor
Mexikanske peso med 16,8 % siden 8 mars
US dollar 16,6 % siden 30 mars
Saudi arabiske riyal 16,5 % siden 30 mars
Islandske kroner 14,5 % siden 25 mars
Algeriets valuta 13,8 % siden 30 mars
Indiske rupi 13, 6 %, siden 25 mars
Polen 13,3
Singapore 13,3
Sør Korea 11,8 %
Kanada 11,7 %
Australia 11,3
Sveits 11,3
Moldova 11
Romania 11
Danmark 11
Euro 10,95 %
Israel 10,9
Pakistan 10,5
Kina 10,15
Sverige 8,7
£ 8,5
Japan 7,95


Gass- og oljepriser har vært bra. Allikevel svekkes den norske kronen. Og selv mot islandske, danske og svenske kroner.

Redigert 18.06.2022 kl 18:59 Du må logge inn for å svare

Dette betyr at alle norske eiendommer og bedrifter har blitt 8 - 17 % billigere å kjøpe fra en rekke andre land.
Tilsvarende har det blitt dyrere å kjøpe noe i andre land fra Norge.

Her er det soleklart nå slik, at om ikke Norge evner å foreta noen andre grep mot dette, så må renten opp vesentlig mer enn 0,25 prosentpoeng i neste uke.

Norsk økonomi styres altfor bakoverlent og slappt. Det må helt andre boller til her altså. Hvor er beredskapen for kronekursomsorgen ?
Redigert 18.06.2022 kl 18:37 Du må logge inn for å svare
Whatnow
18.06.2022 kl 18:33 1712

Litt rart at krona er såpass svak, vi har jo positiv rente og ingen statsgjeld. Tipper 0,25 opp neste, eller blir det for lite?
velkjent
18.06.2022 kl 18:37 1700

Ganske logisk når NB selger kroner for at kursen skal svekkes, importvarene blir dyrere og inflasjonen øker, slik at NB kan sette opp rentene. Politikerne sørger for høyere energipriser og NB for dyrere importvarer. Begge instanser vil ha høyere renter for å minske etterspørselen, redusere sysselsettingen og øke ledigheten slik at lønningene holdes nede og terms of trade bedres. Det siste kan igjen øke sysselsettingen og eksporten, så det er komplisert.

På den annen side vil økte renter redusere investeringene og dermed produksjonen. Dermed reduseres muligheten for å skape bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, slik at den må dekkes ved dyr import. Pr. definisjon er sparing synonymt med investering og økte renter vil i første instans øke sparingen/redusere konsumetterspørselen/likviditeten og i neste instans øke investeringene igjen.
Redigert 18.06.2022 kl 18:47 Du må logge inn for å svare

Story´n til velkjent er noe det norske folk ikke bør kjøpe.

Og det er neppe spesielt høy etterspørsel i Norge. Eller noe høyere i Norge enn i andre land.

Om Norges Bank mot formodning har mye tørt krutt, kunne de jo få kronen opp igjen. Og tjene på det.

Aktiviteten i Norge går ned med høye energipriser.

250 mrd. $ er borte + årets påfylling. Det er kanskje her hønen ligger begravet ? Og en generelt svaktpresterende fastlandsøkonomi ?

Valutaer til land som Moldova, Pakistan og Algerie kjører forbi kronen med hhv. 11, 10.5 og 13.8 %.

Svak krone er ikke noe å trakte etter. Og vil NB og Stortinget ha det, får de si det høyt. Det er heller en fordel med en litt sterk og offensiv krone.

Det kan virke som dette er ledd i en snikmanøver om å forsøke å snikinnmelde Norge i EU mot folkets vilje.


Redigert 18.06.2022 kl 19:07 Du må logge inn for å svare

Her har vi forklaringen :

Kronesalget (vekslingen) skjer for å kunne overføre utenlandsk valuta til Oljefondet.
Norges Bank har i flere år kjøpt kroner på vegne av staten, slik at oljeinntekter i utenlandsk valuta kan brukes over statsbudsjettet.
https://e24.no/boers-og-finans/i/PoQvJR/norges-bank-kutter-kronesalget-til-15-mrd-per-dag-i-juni
____________________________________________________________________

Vi kan ikke stille oss sånn. Norges Bank kan ikke få lov til å svaje norske eiendomsverdier og bedriftsverdier målt i utenlandsk
valuta på denne måten.

DET FÅR VÆRE GRENSER FOR IDIOTISK PENGE- OG VALUTALOGISTIKK SPILL.
Redigert 18.06.2022 kl 19:11 Du må logge inn for å svare
velkjent
18.06.2022 kl 19:10 1650

Det kan virke som dette er ledd i en snikmanøver om å forsøke å snikinnmelde Norge i EU mot folkets vilje.
Er det Vedum du mistenker?

Det kom en forklaring via en link som omtalte Norges banks penge- og valutalogistikk modus.
Hvor statsbudsjett, oljepengebruk og olje- og gassinntekter er ingredienser.
Jeg synes dette høres ordentlig idiotisk ut.
Og sykt hvis så små kronekjøp og kronesalg påvirker kronekursen så mye. Dette systemet må vi løse
på en positiv måte.

Vedum er et gissel som får utlevert manus fra de noen av oss vet godt hvem er.

Tar de ikke inn olje- og gassinntekter i dollar ? Da kan vel de dollarene settes rett inn i oljefondet til kjøp av
verdipapirer i dollar.

Norges bank får kanskje skaffe seg noen kroneoppkjøpskontorer i utlandet. Å kjøpe kronen opp så dollaren er 8,50 og
Euroen 9 blank.
Redigert 18.06.2022 kl 19:22 Du må logge inn for å svare
Whatnow
18.06.2022 kl 19:20 1622

Bunnivå som man må være obs på: 12,51 kr for 1 euro. 10,60 kr for 1 am. dollar. 1,68 kr for 1 dansk kr. 13,77 kr for 1 britisk pund. 1,13 kr for 1 svensk kr. 11,71 for 1 sveits franc. 0,087kr for 1 is. kr. 18528 kr for 1 oz gull
Redigert 18.06.2022 kl 19:27 Du må logge inn for å svare
velkjent
18.06.2022 kl 19:23 1618

Det du viser til var kjent stoff og en av grunnene til at jeg innledet med "kronesalget", som er hovedgrunnen til kronesvekkelsen. NB driver med valutatransaksjoner av ulike årsaker, men at det skjer nå som politikere og noen økonomer bekymrer seg for inflasjonen, virker påtagelig og selvmotsigende.

Det var sykt at vi fikk slike valutakurser som Whatnow nevner, ved inngangen til pandemien i mars 2020.
Ingen grunn til det da.
Måtte i såfall være utsikt til oljefondsfall.

Det er i såfall sykt om vurderingen av kronen knyttes så mye til vurderingen av oljefondet.
Her har Finansdepartementet en jobb å gjøre som pedagog. En pedagog for omsorgen for norsk økonomi.
Redigert 18.06.2022 kl 19:27 Du må logge inn for å svare

Helt seriøst : Det er ingen fordel for Norge å se en svak krone.
En heller litt sterk, tillitsfull og offensiv krone tuftet på en offensiv og god norsk
pedagogikk innenlands og utenlands om økonomien i landet, er mye bedre.
Da får vi heller ikke press oppover på renten.

Det er Norges banks jobb å styre valutalogistikken til vår fordel. Ikke til vår ulempe.

Norges bank burde ha ulike kontantkontoer for de mest sentrale valutaer, med
tilstrekkelig saldo på, og flytte valutaer internt, og dermed på skjermet måte.

Det viser seg at det alt vesentlige oljefondet opererer i, dreier seg om 5 - 6 fremmedvalutaer.

Norges Bank og oljefondet bør til enhver tid ha en viss cashbeholdning. Dette for å kunne
gjøre gode kjøp. Å frigjøre verdipapirmidler til cash ved passende anledninger. Samtidig
kommer det penger inn fra utbytter, leieinntekter, gass-, olje- og strøm-salg. Ekstraordinære
strøminntekter bør settes i oljefondet. Og oljefondet få nytt navn.
Redigert 18.06.2022 kl 19:49 Du må logge inn for å svare
Whatnow
18.06.2022 kl 19:40 1577

Vanskelig balansegang. Blir den for sterk går det utover turismen og eksporten her i landet.
velkjent
18.06.2022 kl 19:44 1572

Skal ikke polemisere med deg for ut fra det du skriver, har du liten innsikt i makroøkonomi. Lav valutakurs er et konkurransefortrinn u-land gjerne benytter seg av. Hvorfor Norge gjør det når det vil øke importprisene og inflasjonen er uklart for meg, men kanskje for å stimulere til renteøkning og "kamuflere" at det meste av inflasjonen er politikerskapt via energiprisene.

Jeg har ikke liten innsikt i makroøkonomi. Og det er ikke makroøkonomi etter lærebøkene
som styrer norsk makroøkonomi. Det er helt sikkert.

Hvis det er så sykt som vi her avdekker, er kanskje Dnb-Hauglands 0,25 ikke så dumt ?

Men her trengs andre grep enn bare renten. Og fakta på bordet !


U-land har lav valutakurs pga. generelt lavt tiltro til valutaen fra andre. Ofte kan det ha
sammenheng med diskriminering og overgrep fra USA og andre.
Og mange land har hatt sin runde på dette område.
Redigert 18.06.2022 kl 19:57 Du må logge inn for å svare

Energipriser stammer fra sanksjoner mot Russland, og økte priser på klimakvoter i Europa.
Og i Norge mht. strøm : Fra to nye store utenlandskabler til hhv. Tyskland og Storbritania.
I Norge mht. drivstoff : Større avanse fra Cirkle K, Shell og Essos side. (Staten burde lage automatstasjonskjede som prisfyrtårn).

Fastlandseksport og turisme er Mikki Mus penger for Norge. Det utgjør ikke en så stor del av norsk økonomi.
velkjent
18.06.2022 kl 20:08 1501

U-land har lav valutakurs pga. generelt lavt tiltro til valutaen fra andre. Ofte kan det ha
sammenheng med diskriminering og overgrep fra USA og andre.
Og mange land har hatt sin runde på dette område.
Ærlig talt, ovenstående er bare rør. Skulle nesten tro du var marxist.
U-land holder lav valutakurs for å stimulere egen eksport og begrense importen, verre er det ikke. Her er Kina eksponenten!
Redigert 18.06.2022 kl 20:09 Du må logge inn for å svare
Whatnow
18.06.2022 kl 20:22 1479

Veldig viktig at den ikke blir for mye svekka iforhold til dollaren vertfall siden råvarene er ofte prisa i nettopp den. Spesielt i en tid som nå med allerede høge og økende priser på all slags ting og tang som vi må bare ha. Jeg må få tillate meg å takke trådstarter for dette initiativet, for dette ble en meget interessant og informativ diskusjon som faktisk berører folk og fe over hele dette langstrakte og forholdsvis smale kongeriket.
Redigert 18.06.2022 kl 20:30 Du må logge inn for å svare

Takk Whatnow. Noen av oss har litt omsorg for norsk økonomi.
Og noen av oss har kanskje bidratt mye til oljefondet uten at dette er særlig kjent. Videre har dette faktisk kostet en også.
_________________________________
Om mht. situasjonen vi nå står i : Jeg kan ikke skjønne hvorfor norske kroner er så svekket mot islandske kroner på så kort tid.
Har noen en islandsk forklaring på dette ?


Mye av det som skjer i norsk og andre lands økonomi nå, har med bl.a. gjeninnhentning etter pandemien å gjøre.
Det har oppstått knapphet og flaskehalser i leverandør- og produksjonskjeder. Dette vil rette seg etterhvert.
Redigert 18.06.2022 kl 20:59 Du må logge inn for å svare

Mange land har hatt sin turn hvor de har fått sin valuta kræsjet ned fullstendig.
Omtrent alt av land i Sør-Amerika og Mellom Amerika. I Afrikanske land og ytterligere andre land i Asia.
Sjekk ut Zimbabve, Venezuela, Argentina osv. Se histrorikk 50 år tilbake.
Dette er ikke utifra innrettet makroøkonomi innenlands, men overgrep fra USA og andre. Har sikkert
med uvørne diktatorlederstiler å gjøre også.
Dette har ikke noe med marxisme å gjøre, men fakta.


Her en link fra mai 2008, hvor islands økonomi var nedtrykt : https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/K3GElM/alt-er-galt-paa-island-som-om-norge-gikk-tom-for-olje
Redigert 18.06.2022 kl 21:16 Du må logge inn for å svare

Melding fra 3. Juni :
Ukraina skrur opp styringsrenten til 25 prosent
Torsdag skrudde Ukraina opp styringsrenten for første gang siden den russiske invasjonen, melder Reuters.

Renten går fra ti prosent til 25 prosent, og skrus opp for å takle den tosifrede inflasjonen og for å beskytte den ukrainske valutaen, hryvnja, idet noe handelsaktivitet kommer tilbake til landet, skriver nyhetsbyrået.

Inflasjonen i landet var allerede tosifret da invasjonen startet og har siden steget ytterligere til over 16 prosent i april og videre til 17 prosent i mai, ifølge sentralbankens egne anslag.

Sentralbanksjefen i landet har bedt Det internasjonale pengefondet (IMF) om et nytt hjelpeprogram.

Rentehoppet har imidlertid blitt kritisert av en rådgiver til den ukrainske presidenten, som mener at den er for høy og farlig for økonomien når det er krig. Det er uklart om rådgiveren snakket for seg selv eller for presidenten, skriver Reuters.

Invasjonen har forårsaket store skader på den ukrainske økonomien som har krympet med minst en tredjedel i år, mens 40 prosent av næringslivet har måttet stenge dørene.

Både statsministerens kontor eller finansdepartementet har nektet å kommentere rentehoppet.
_________________________________________________________________
26 mai kuttet russerne sin styringsrente fra 14 til 11 %.
https://www.cnbc.com/2022/05/26/russias-central-bank-cuts-key-interest-citing-decreased-stability-risks.html

Og 10 juni kuttet de på nytt til 9,5 %
https://www.cbr.ru/eng/press/keypr/
Redigert 18.06.2022 kl 21:32 Du må logge inn for å svare

Hva den russiske sentralbanken skriver på sin nettside etter siste rentemøte 10 Juni er ganske interessant :

On 10 June 2022, the Bank of Russia Board of Directors decided to cut the key rate by 150 basis points to 9.50% per annum. The external environment for the Russian economy remains challenging and significantly constrains economic activity. At the same time, inflation is slowing faster and the decline in economic activity is of a smaller magnitude than the Bank of Russia expected in April. Recent data suggest that price growth rates in May and early June have been low. This comes as a result of ruble exchange rate movements and the tailing-off of the surge in consumer demand in the context of a marked decline in inflation expectations of households and businesses.

Moving forward, in its key rate decision-making the Bank of Russia will take into account actual and expected inflation dynamics relative to the target and economic transformation processes, as well as risks posed by domestic and external conditions and the reaction of financial markets. The Bank of Russia will consider the necessity of key rate reduction at its upcoming meetings. According to the Bank of Russia’s forecast, given the current monetary policy stance, annual inflation will total 14.0–17.0% in 2022, decline to 5.0–7.0% in 2023 and return to 4% in 2024.

Inflation movements. Current inflation is appreciably below the Bank of Russia’s April forecast. As of 3 June, annual inflation is down to 17.0% (vs 17.8% in April). Based on the latest data, growth rates of consumer prices have been low in May and early June.

The decline in headline inflation is largely due to a correction in prices for a small group of goods and services, after they went up sharply in March. This comes as a result of ruble exchange rate movements and the tailing-off of the surge in consumer demand in the context of a marked decline in inflation expectations of households and businesses. At the same time, current rates of price growth in the greater part of the consumer basket, although having dropped, are still significantly above 4% annualised.

The Bank of Russia’s baseline scenario expects annual inflation to run at 14.0–17.0% by the end of 2022. Inflation movements will be shaped including by such impactful factors as the efficiency of import substitution processes and the scale and speed at which imports of finished goods, raw materials and components will be recovering. According to the Bank of Russia’s forecast, given the current monetary policy stance, annual inflation will reduce to 5.0–7.0% in 2023 to return to 4% in 2024.

Monetary conditions are overall tight, having softened unevenly across various segments of the financial market. OFZ yields and interest rates in the credit and deposit market have turned downwards. With deposit rates dropping, the inflow of funds into term ruble deposits has slowed. At the same time, price and non-price bank lending conditions have remained rigid on the back of a higher risk premium factored into lending rates and tighter borrower requirements of banks. This leaves retail and corporate lending operations weak. Credit gained support from government-subsidised lending programmes.

The Bank of Russia’s decisions in April-June to reduce the key rate will boost the availability of credit resources in the economy and limit the scale of economic decline. At the same time, the monetary policy stance will retain its necessary disinflationary impact to bring inflation back to target in 2024. The Bank of Russia forecasts that the key rate will average 10.8—11.4%1 in 2022, 7.0–9.0% in 2023 and 6.0–7.0% in 2024.

Economic activity. High-frequency indicators point to a halt in the decline in business activity in May after it dropped sharply in April. At the same time, trends across sectors were mixed.

The decline in economic activity is caused by developments in both demand and supply. Survey data show that enterprises are still struggling to fix production and logistics — despite the nascent diversification in suppliers of finished products, raw materials and components, as well as in sales markets. Consumer activity in real terms is on the decline as households show a high propensity to save and real incomes shrink.

The external environment for the Russian economy remains challenging and significantly constrains economic activity. The contraction in imports due to the introduction of external trade and financial restrictions is considerably outstripping the decline in exports.

Overall, the actual decrease in economic activity in 2022 Q2 is less pronounced than the Bank of Russia assumed in its April baseline scenario. Given the above, the Bank of Russia estimates that the 2022 GDP decline could be lower than forecast in April.

Inflation risks. Proinflationary risks continue to abate, though remaining considerable.

The movements of the economy and inflation largely depend on fiscal policy decisions. The Bank of Russia takes into account the decisions already made regarding the mid-term expenditure path of the federal budget and the fiscal system as a whole. In case of a further budget deficit expansion, tighter monetary policy may be required to return inflation to target in 2024 and keep it close to 4% further on.

Over a short-term horizon, the effect of proinflationary factors is likely to be accentuated by high and unanchored inflation expectations. An excessive reduction in households’ propensity to save may lead to consumer demand outstripping the capacity to expand output.

Disinflationary risks to the baseline scenario are mainly linked to a consistently high risk premium in credit rates and banks’ elevated requirements for borrowers amid high uncertainty. This may cause a greater slowdown in lending.

The combination of risks created by the external environment may produce both proinflationary and disinflationary effects. A further aggravation of external trade and financial restrictions may have a proinflationary effect, thereby leading to a sharper decline in the potential of the Russian economy than expected in the baseline scenario. Supply-side constraints may in particular strengthen because of a slow replenishment of stocks of finished goods, raw materials and components in the event of persistently negative trends in imports. The materialisation of growing risks of a global recession could in turn further weaken external demand for Russian exports. Disinflationary effects could be a result of a persistently high trade surplus amid more sustainable growth in exports compared to imports.

Moving forward, in its key rate decision-making the Bank of Russia will take into account actual and expected inflation dynamics relative to the target and economic transformation processes, as well as risks posed by domestic and external conditions and the reaction of financial markets. The Bank of Russia will consider the necessity of key rate reduction at its upcoming meetings.

The Bank of Russia Board of Directors will hold its next rate review meeting on 22 July 2022. The press release on the Bank of Russia Board decision and the medium-term forecast are to be published at 13.30 Moscow time.



______________________________





1 Taking into account that from 1 January to 13 June 2022 the average key rate is 13.8%, it is forecast to be in the range of 8.5–9.5% from 14 June through the end of 2022.



Statement by Bank of Russia Governor Elvira Nabiullina in follow-up to Board of Directors meeting on 10 June 2022

The reference to the Press Service is mandatory if you intend to use this material.
Redigert 18.06.2022 kl 21:45 Du må logge inn for å svare
gepard1
18.06.2022 kl 23:45 1315

Mitt intrykk fra utenlandet, er at den norske kronen er saa svak fordi vi kun har ett ben og staa paa. Oljen. Og hvis oljeprisen skulle stupe. vil Norge bli like fattig som de fattigste oestblokklandene. Aarsak, oljen har vaert en hvilepute for politikerene, og ledet til svak industri utvikling i landet vaart. Mens landet rant over av penger, gjorde ikke politikerene jobben sin, noe valutaspekulentene vet meget godt. Nordmenn tror vi er flinkere enn alle andre fordi vi er rikest, men det skyldes kun at vi har vunnet i lotto (les funnet olje og gass). Den dagen oljeprisen stuper, vil det ikke ta mange aar foer Norge gaar konkurs. Noe hele finans verden vet, Derav den svake kronen.
Redigert 18.06.2022 kl 23:47 Du må logge inn for å svare

Nei gepard1. Er du fra Danmark ?
Saken er den at Norge er en honningkrukke naziene tror de kan plyndre, og driver å plyndrer.
Det skal vi sette en stopper for.
Norge er ikke så avhengig av olje og gass. Står for ca 20 % av økonomien.
Snart kommer strøm i steden.
Så det blir NULL SVIKT for Norge de neste 50 år.

Som vi ser av uttalelsen til russiske sentralbanken lenger opp i tråden, virker ikke russerne å ha planer om å holde på
med sin spesialoperasjon i Ukraina til "evig" tid. Det kan virke som de har planer om å runde av dette senere i inne-
værende år en gang.
Og verdenssamfunnet vil neppe la dette pågå spesielt lenge. Videre burde det ikke være nødvendig senere å gjøre
Ukraina til Nato-medlem. Det vil bare provosere russerne. For russerne er det greit med Ukraina i EU. Men det vil
uansett ta litt tid. Ukraina har mange oppgaver å rydde opp i før det blir realitet. Moldova ligger vel an til å inngå i
EU senere også ?
Aramis
29.06.2022 kl 12:05 753

Man snakker hele tiden om at det er urolige tider, og at NOK er en liten valuta - noen som gjør den sårbar.
Men saken er at NOK er blant de ti mest omsatte valutaene i markedet. Vi bader i inntekter, og valutaen faller mot nesten alle valutaer - også de som er langt mindre enn vår. NOK svekkes også mot ørsmå valutaer.
Noe er fundamentalt galt med den norske pengepolitikken. Med de inntektene Norge har i dag, skulle en i det minste tro at valutaspekulanter fant NOK et interessant kasus. Men heller ikke de gidder.
Få andre land kan vise til en sterkere økonomi enn vår. Likevel behandles NOK som en valuta fra et fattighus.
Og utrolig nok finnes det også norske røster som er redd for en "sterkere" - les: mindre svak krone. Hvordan forklarer de da at USAs økonomi ikke ser ut til å ta noen skade av en supersterk dollar?
"eksperter" ser ut til å være fullstendig i villrede også. Så langt har jeg ikke lest en eneste troverdig forklaring på hvorfor NOK anses som mindre attraktiv enn valutaene i land vi økonomisk sett ligger milevis foran.

Psycho...
"snart kommer strøm..."

Ja, hurra for søkktunge kjøretøyer, ferger, hjullastere o.l. med monster batteripakker.
Galskap som tvinges inn pga helt ufarlig, men viktig co2.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/47M1ae/kraftig-kronesvekkelse-mot-dollar?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no
Det var elendige kommentarer på denne linken.

Dette er ganske alvorlig. Kronen regelrett devalueres.

Dette er for å drepe nedre middelklasse og fattige enda mer, slik at det flotte CO2 regnskapet ser enda bedre ut.

20%?😂😂😂
Når man spytter inn 900 milliarder oljekroner inn statsbudsjettet,og pengeflytting mellom staten, de offentlige etater osv så ser budsjettet stort ut,men omtrent alt kommer fra oljeinntekter.
ulla
06.07.2022 kl 08:28 365

Samtidig er Oljefondet i NOK slik at dette ser veldig var ut for oss «svaksynte» Hva når NOK styrker seg igjenn…
Loki
06.07.2022 kl 08:30 360

Jeg må si meg enig at den Norske kronen er blitt mindre verdt de siste 4-5 åra. Men det ser jo ut som at devalueringen skyter fart de siste 3 månedene. Staten får inn så mye penger i avgifter og skatter fra fastlandsøkonomien at de selger kroner for å kjøpe aksjer. De er også veldig trege med rentehevingene. Lønna til folk følger ikke med på inflasjonen så resultatet er som du sier at vanlige lønnsmotakere får svekket reallønnen sin med 10-15% etter lønnsforhandlingene. De er vel derfor staten har brukt tvungen lønnsnemd 2 ganger i år. Det blir kanskje ikke siste gang de bruker den muligheten i år. De får be på sine knær at ikke utlandet snapper opp for mange kritiske arbeidere.