Hva vet vi om framtiden? - Absolutt ingenting eller...?

mofs
02.07.2022 kl 13:44 2568

Nei, selvfølgelig vet vi ingenting om framtiden. Alt mulig kan skje, men vi kan gjøre oss noen antakelser et år fram i tid, som i det minste kan tjene som en rettesnor i fravær av ren gjetning.

For å gjøre disse antakelsene trenger vi egentlig bare tre variabler: risikofri rente, equity risk premia og earnings. Vi tester disse variablene opp mot S&P 500 fordi dette er et bredt marked som er noenlunde sektordiversifisert.

Slik ståa er nå har vi en risikofri rente på ca. 3 %, equity risk premia på litt over 5 % og gjeldende earningsestimater. Basert på disse tre variablene burde fair value for S&P være på ca. 4200. Men hvem tror på dette scenariet, hvertfall ikke markedet som priser indeksen til 3825. Markedet tror med andre ord på at steady state ikke er mulig, og at noe vil skje med variablene. Så kan vi begynne å leke med ulike scenarier og hva som vi skje når vi rører på de ulike variablene.

Scenario 1 = mild resesjon: Når jeg hører på ulike markedskommentarorer på CNBC/Bloomberg, så virker det som konsensus nå er at inflasjonen vil holde seg høy ut året, og at vi får en mild resesjon på høstparten. La oss si at scenariet bidrar til at earningsestimatene tas ned med 10 % og risikofri rente stiger til 4 %, mens risikopremien holder seg på 5 %. Ikke så usannsynlig, da er plutselig fair value for markedet 3450, ned 9 % fra dagens nivåer. Skulle imidlertid inflasjonen vise seg å være et skikkelig stabeis som ikke vil ned, må FED ta i bruk kraftigere lut, og kanskje bringe renta opp i 5 %, ikke så usannsynlig det heller, da er plutselig fair value for indeksen 3100, ned 18 % fra dagens nivå - ouch!

Så har vi et binært utfall, hvor vi tvert i mot får en kraftig resesjon til høsten, et scenario som jeg hører flere og flere pundits fluktuerer mot.

Scenario 2 = Kraftig resesjon. Når økonomien først går i dass, så går den i dass. Sist gang vi hadde en mild resesjon var vel i 1991 - 1992, så det skjer ikke ofte. Under dette scenariet er det grunn til å tro at earnings faller med minst 20 %, mens det er mest naturlige å tro for rentas del er at den begynner å falle. Kanskje risikopremien stiger littegrann. Med 20 % lavere earnings, 3 % rente og 6 % risikopremie får vi en fair value på 2800 for S&P indeksen, ned 26 % fra dagens nivåer. Du kan si at dette vil være kostnaden som må betales for å bekjempe inflasjonen. Om inflasjonen faller vil dette på den andre siden være veien ut av resesjonen igjen. Om renta faller fra dagens nivåer til ca. 2 %, vil fair value for indeksen ligge rundt 3500, selv med 20 % lavere earnings. Med andre ord; om inflasjonen går ned og renta faller tilbake til pre-pandemiske nivåer, så vil markedet ganske kjapt ta igjen tapene.

Framtiden vil sannsynligvis ikke utfolde seg perfekt slik disse scenariene beskriver, men det sier noe om det landskapet vi beveger oss inn i, og da er vi jo litt klokere med tanke på hvordan vi skal tolke hendelser framover. Det gir oss et framewotk om du vil.

Kilden min for disse tallene er Aswath Domodoran, så du kan skjekke selv om du er interessert. Kanskje det finnes andre scenarier også. Noen spår jo oljeprisen i $ 350.
milk
02.07.2022 kl 14:38 2527

Dette var en grei refleksjon over de forskjellige scenarioene vi står ovenfor! Personlig så lar jeg de forskjellige mulighetene koke ned til de selskapene som har livets rett uansett fremtids utsikter. Da vil aksjer knyttet opp mot mat, være høyst aktuelle... Da blir det vanskelig å komme unna oppdrett. Det er selvfølgelig forskjell på de børsnoterte selskaper i denne sektoren også. Skal man sitte stille i båten eller tilpasse porteføljen etter utviklingen i samfunnet. Earning by doing!!!
milk
03.07.2022 kl 18:20 2411

Johan nærmer seg milliarden i LSG :-) Dette liker vi. Den gutten har teft.... ;-)
JonasKr
03.07.2022 kl 20:14 2343

Kraftig resesjon har jeg ingen tro på. Det er jo ikke vanskelig å unngå resesjon nominelt, det er bare å kjøre store budsjettunderskudd finansiert med pengetrykking av sentralbankene. Prisen du må betale er inflasjon, det er å.foretrekke, og er høyst sannsynlig det sentralbankene vil velge.

Situasjonen store deler av verden er i nå har vi ikke sett siden 1940-årene, altså nullrente og statsgjeld/GDP over 100% i EU og USA. Det er en situasjon som oppstår sjeldent, men syklisk. Verdens statsgjeld må ned før renten kan settes vesentlig opp, Italia er i trøbbel allerede der tiåringen leker med 4% grunnet signaler fra ECB.

Mitt stalltips: Stagflasjonslignende tilstander over en periode, der statsgjeld inflateres hovedsakelig gjennom sterkt negative realrenter. Noen må skvises, og historisk sett skvises de med sparepenger og obligasjonseiere mest. Sannsynligvis må sterkere lut til, med restrukturering og reduksjon av gjeld. Det blir nok småstygt uansett.

Å øke rentene inn i resesjon er ikke gjennomførbart. Staten mister inntekter gjennom nedgang i BNP og utgiftene øker grunnet arbeidsløshet, økte renter på statsgjeld osv. Sentralbankene må trykke underskuddet ellers går en rekke land konkurs
Redigert 03.07.2022 kl 20:19 Du må logge inn for å svare
milk
03.07.2022 kl 21:57 2275

Akkurat dette har jeg også filosofert rundt!! Jeg kan si meg enig i det grunnleggende du skriver.... Jeg kan dra konklusjonen du ikke kom med. Det er ingen grunn til panikk salg av aksjer. Man må selvfølgelig være selektiv med sine investeringer i disse tider, men floskelen om å "sitte stille i båten" er fremdeles gjeldene i sjømatsektoren :-)
mofs
03.07.2022 kl 22:38 2249

Til Milk: Jeg er enig med hvordan du ressonnerer. Å gå 100 % i cash, er ikke noe alternativ. Problemet ved å gå i cash, er at du får problemer med å komme deg inn igjen, fordi det er ved bunnen av bjørnemarkedet, hvor pessimismen er størst at markedet går mest. På bunnen av V om du vil. Jeg tror også at mat/sjømat er en god sektor å sitte i, siden problemet er inflasjon/resesjon, og da går mat som defensiv sektor bedre enn resten av markedet. Likevel bør en ha litt cash på sidelinjen for å dra nytte av markedsvolatiliteten. Bjørnemarkeder gir alltid muligheter for langsiktige investorer.
mofs
03.07.2022 kl 22:57 2218

Til Jonasky: FED sjef Powell sa til kongressen for noen uker siden at han ville gjøre alt han kunne for å ta livet av inflasjonen. Og den eneste måten FED kan gjøre det, er ved å regissere en kraftig resesjon. Men du tror ikke en døyt på dette, og postulerer at Powell vil trekke seg, når økonomien dupper. Du tror altså at stagflasjonen, er noe vi vil måtte leve med en lang stund - en reprise av 1970-tallet om du vil. Jeg har skrevet en kort historiefortelling om hvordan aksjemarkedet reagerte på 70-tallet ("Å investere under kraftig inflasjon - hva skjer"?,), og det er deprimerende lesing. Stagflasjon er noe av det verste som kan skje for investorer. På 70-tallet fikk markedet en kraftig multippelkontraksjon. Under et slikt scenario vil jeg postulere at P/E for sjømatsektoren (big caps) vil ligge mellom 10 - 12, og at fair value for S&P vil ligge sånn rundt 2900 - 3100. Har jeg rett i hvordan du tolker markedet?
mofs
03.07.2022 kl 23:21 2188

Til Jonasky: Jeg tror Italia har et såpass høyt primært fiskalt overskudd at det klarer å takle en rente på 4 %, men du har rett i at det ikke er bra for Italia om spreaden mot den tyske tiåringen blir for høy. Lo spreado som italienerne kaller det. Jeg tror ECB vil løse dette problemet ved å foreta markedsoperasjoner som begunstiger "de svake", men ikke på en sånn måte at rentenivået i core-EU går ned. Det å løse et inflasjonsproblem ved å trykke mer penger, virker jo litt sånn bakvendtland. Den eneste grunnen til å sette i gang seddelpressa igjen, er hvis Gazprom kutter gassen totalt. Da har Italia et lille problem, siden ca. 40 % av Italias energikonsumpsjon er russisk gass. I et slikt scenario får vi ikke bare en resesjon, men en depresjon i Europa. Vi får alle håpe at dette ikke skjer for da er vi fucked, og all bets are off.
JonasKr
03.07.2022 kl 23:24 2179

Poenget er at entitlements og renter på statsgjeld tilsvarer allerede idag mer enn 100% av skatten USA får inn. Entitlements er økende. Med sterkt økte renter inn i et synkende BNP må USA enten:

- slå seg selv konkurs ved å ikke betale statsgjeld (skjer ikke)
- Gjennomføre en ekstrem skattereform kombinert med kutt i lovpålagte ytelser (entitlements). Balansere statsbudsjettet. Med andre ord, en depresjon.
- Holde rentene relativt lave lenge, trykke budsjettunderskuddet, holde realrentene i minus inntil debt/GDP er rundt 60-70%, så gradvis øke rentene.

Historisk sett (har skjedd mange ganger i verdens historie) velges alltid det siste når rentene er null og staten er neddynket i gjeld. Til punkt 2 kan jeg allerede nevne at 28% av amerikanere i en nylig gallupp var villige til å ta til våpen mot eget regime hvis retningen ikke endres. Om Powell gjør som han sier er det overhengende fare for borgerkrig, og jeg tuller ikke.

Ps: 70-tallet er helt usammenlignbart, det er i andre enden av gjeldssyklusen, der både total gjeld og statsgjeld var på lave nivåer. Da kan man øke rentene. Det kan man ikke når statsgjelden er på all time high.
Redigert 03.07.2022 kl 23:28 Du må logge inn for å svare
JonasKr
03.07.2022 kl 23:40 2153

Jeg menet inflasjon feilaktig blir utpekt til djevelen her. Poenget er at gjelden i verden er for høy, den må ned. Gjelden er styggemannen her, så hvordan får vi den ned? Fokuset er feil.

Hvis du tar Norge som eksempel; folk flest får jo like nedsatt kjøpekraft enten de må betale 3000kr mer på boliggjelden sin i mnd (økte renter), eller om de må betale 3000kr mer for varer pga inflasjon i mnd (bare et eksempel).
Renter påvirker jo ikke produktivitet, så det egentlig bare et spørsmål om hvem du skviser. Med høye renter skviser du først og fremst folk med gjeld samt risikerer å drepe næringslivet. Med høy inflasjon skviser du først og fremst eiere av mye cash og eiere av obligasjoner. Selvfølgelig vil også belånte arbeidsfolk kjenne på økt inflasjon, men disse vil også oppleve økt lønnsvekst og at huset stiger i verdi (gjeldsgraden går ned). En av de store farene ved kraftige resesjoner er jo nettopp at gjeldsgraden øker fordi verdien av "collateral" går ned. Powell er riktignok en idiot, men han lar ikke dette skje.

For mesteparten av tiden er jeg enig i at inflasjon bør holdes under kontroll. Når man imidlertid har havnet i den håpløse situasjonen der renten er null og statsgjelden svimlende er inflasjon egentlig det eneste realistiske alternativet når det gjelder å få ned gjeldsnivået
Redigert 04.07.2022 kl 00:04 Du må logge inn for å svare
mofs
04.07.2022 kl 00:18 2109

Du har rett i at USA ikke har en god finansiell helse, men jeg vet ikke om jeg kjøper tankegangen din 100 %. Du sier i bunn og grunn at når en nasjon har høy statsgjeld og høye forpliktelser når det gjelder overføringer til private, så er det automatikk i at en ikke kan ha positiv realrente. Minner meg litt om skjematenkningen til Rogoff og Reinhart. Det er et par ting jeg synes du må huske på. For det første er inflasjonen på 8,7 %. Om renta stiger noen prosent, så har en fortsatt negativ realrente. For det andre må du også huske på at selv om USA har høy statsgjeld, så er renta på totalgjelden ekstremt lav. Jeg vil tippe rundt 1,5 %. Uansett, poenget er jo å trekke markedskonsekvenser av dette, siden det er det vi driver med her, og det virker som du tror på langvarig stagflasjon med de implisitte andre ordens konsekvenser dette gir.
JonasKr
04.07.2022 kl 03:55 2067

Nei ikke automatikk i teorien, men det vil innebære en helt ekstrem skattereform, som utvilsomt måtte innebære en ganske saftig form for beskatning av de rikeste i USA. Det er en utvei som historisk sett aldri er blitt valgt. Politikere som foreslår "austerity" i årevis blir sjeldent valgt 😉

Hvor lang tid det vil ta avhenger jo av hvor fort man velger å devaluere dollaren, men det overordnede målet må være å få debt/gdp ned på 60-70% og så gradvis øke rentene. Dette må kombineres med endringer i skattesystemet samt statens utgifter.
Redigert 04.07.2022 kl 03:58 Du må logge inn for å svare
mofs
04.07.2022 kl 08:52 1963

Jeg synes dine makrøkonomiske betraktninger er et salig rot. Austeritet er ikke særlig populært, men både Merkel og Cameron ble jo gjenvalgt for ca. 10 år siden, selv om de sto for en auster finanspolitikk. Så heller ikke her er det en automatikk. Den siste tiden har jo dollaren styrket seg på handelsvektet basis. King dollar er negativ for amerikanske virksomheter med salg i utlandet, men bidrar samtidig til at den amerikanske staten får finansiert sine budsjettunderskudd billig. Jeg tror ikke at noen policymakers i Washington for alvor tar sikte på å devaluere dollaren. Det vil nesten være en umulig oppgave. Å inflatere seg ut av statsgjelden er selvfølgelig besnærende, men i motsetning til deg, tror jeg ikke de samme policymakerne har et så positivt syn på inflasjon. Høy inflasjon har nemlig noen implisitte problemer som er vanskelig å komme utenom.

For det første er det en skjult skatt som bidrar til at det ikke blir de "vanlige folks tur". Svekkede realinntekter bidrar til lavere kjøpekraft (noe som i seg selv øker resesjonsfaren). For det andre får du uro i arbeidslivet med mange ville streiker. Så snart flysektoren ser ut til å finne sin løsning, så tar en annen sektor over. I dag er det jo snakk om streik i olja, noe som bidrar til at gassprisene har gjort et nytt byks (det siste vi trenger nå). For det tredje fører det til disallokkering av kapital. Kapitalen flytter fra lang durasjon til kort durasjon, og vekstkraften til økonomien svekkes. Det bidrar også til forvridde beslutninger i verdens styrerom, som heller ikke er bra.

Jeg kunne ha fortsatt, men bunnlinjen er at de fleste økonomer vil være enig i at inflasjonen er et såpass overskyggende problem at det må løses før en begynner å tenke på å løse andre. Høy gjeldsgrad er et langsiktig problem, men ikke så stort at det tar førersetet framfor inflasjonsbekjempelse. Derfor går renta opp, samtidig som sentralbankene begynner å redusere sine balanser. Husk at kvantitative innstramninger også bidrar til å gjøre penger dyrere.
JonasKr
04.07.2022 kl 09:34 1926

Bunnlinjen min er at det egentlig bare finnes to reelle løsninger, kraftig resesjon eller lav økonomisk vekst med høy inflasjon. Kraftig resesjon er på alle måter det verste, også fordi det ikke gjør noen ting med det langsiktige gjeldsproblemet.

Jeg er ikke enig i det rundt "vanlige folks tur". Vanlige arbeidsfolk med relativt høy gjeld og lite oppsparte midler er de som kommer best ut (eller minst ille) ut av høy inflasjon. Kraftig resesjon er jo langt verre; arbeidsløshet, lav lønnsvekst, høyere renter på lån, nedgang i verdi på assets (bolig) osv.

Følg gjerne noen av twittrerne som har gjort at jeg har endt på mitt syn, Luke Gromen, Lyn Alden og Ray Dalio.
mofs
04.07.2022 kl 09:50 1911

Vi kan være enig om at det ikke finnes noen gode løsninger, blir som å velge mellom pest eller kolera.
JonasKr
04.07.2022 kl 09:58 1902

Må også legge til at den kraftige inflasjonen vi ser nå var helt opplagt, og man kan lure på hva Fed tenkte på. Det mangler ikke på folk som advarte! M2 supply på opp mot 25% er det kraftigste i verdenshistorien. Man økte altså pengemengden helt ekstremt inn i en verden med færre varer og tjenester (reiseliv og restaurant var borte). Resultatet var jo en helt ekstrem etterspørsel etter de varene som var igjen, etterspørsel fra USA til Kina etter varer økte for eksempel med 30% under pandemien. Alt finansiert med statsgjeld. I Norge var hyllene på XXL tomme og akskekursen over 20kr. Nå oppleves den sure svie. Det morsomste av alt er at man kaller det Supply Chain Problems! Man øker etterspørselen med 30% over natta og kaller det et Supply Chain Problem?? Det er jo ene og alene et Demand problem
Redigert 04.07.2022 kl 10:03 Du må logge inn for å svare
JonasKr
04.07.2022 kl 10:09 1891

Det er jeg helt enig i 😀.

Man gjorde det veldig bakvendt. De tøffe tidene burde jo vært under pandemien, da produktiviteten var lav. I stedet åpnet verdens stater lommeboken og det var kjøpefest overalt. Når verden omsider åpner igjen, og det burde være oppgangstider, kommer de tøffe tidene Det er makten sentralbankene har, alt dreier seg om tilgangbpå kreditt.
Redigert 04.07.2022 kl 10:10 Du må logge inn for å svare
JonasKr
04.07.2022 kl 14:28 1827

Her er inflasjonens magi 😀:

Fra 1944 til 1950 økte amerikansk BNP nominelt fra $0.224 trillions til $0.3$ trillions

Omregnet fra 2012-verdier sank real-BNP i samme periode fra 2.352 trillions til 2.290 trillions, altså en marginal resesjon.

Prisen var høy inflasjon, men i samme periode sank debt to GDP fra 120% i 1946 til 74% i 1951 og rentene kunne gradvis begynne å normaliseres, og økonomien dermed friskmeldes.

Dette er nærmeste sammenlignbare periode i USA (nullrente og skyhøy statsgjeld). Japan havnet i samme gjørme i 1989, men i og med at de ennå ikke har inflatert bort statsgjelden er de over 30 år etter i samme gjørme.
Redigert 04.07.2022 kl 14:33 Du må logge inn for å svare
mofs
04.07.2022 kl 16:05 1793

Du har rett i at etterkrigsårene ligner litt på våre post-pandemiske tider. I 1945 måtte USA legge om industriproduksjonen fra forsvar til konsumvarer, og i dag må en få ulike deler av lange og komplekse supply-kjeden opp å gå på samme tid igjen. Det blir knapphet på det folk etterspør, og det fører til inflasjon.

Takket være to resesjoner i løpet av en 5 års periode (1945 - 50) vokste ikke USAs BNP, som du helt riktig sier. Kombinasjonen av at USAs private sektor fikk i gang hjulene, sammen med resesjonene og Trumans budsjettkutt bidro til at det ble en bedre likevekt mellom tilbud og etterspørsel, og derigjennom lavere inflasjon. Den nominelle veksten i løpet av samme periode var derimot positiv, og det bidro til at gjeldsgraden ble redusert, som du helt riktig påpeker. Lav rente tolker jeg derimot som et utslag av svak vekst i økonomien, snarere enn en indikasjon på en villet politikk. I resesjoner går renta ofte ned, som jeg påpeker i scenario 2. Lavere amerikansk debt/gdp tolker jeg derfor mer som et biprodukt av en rekke hendelser i motsetning til en strategi.

Uansett tyder jo historien på at resesjon var en viktig komponent for å få inflasjonen under kontroll, og slik sett vanskelig å komme utenom. Det står jo i økonomiske lærebøker at det eneste som hjelper mot energi - og matvareinnflasjon er resesjon, så det kan jo hende at økonomene her faktisk har et poeng.


milk
04.07.2022 kl 16:33 1785

Nå har vi to personer på forumet som glatt kunne gått inn i den Norske regjering som finansminister!! Eller kanskje sentralbanksjef..... Vel vel, jeg er investor og er mest opptatt av at sjømat sektoren viser muskler.. :-) Men for all del, dere "krydrer" forumet :-) Alle er jo anonym, så kanskje er dere kjent finansfolk !!!
JonasKr
04.07.2022 kl 17:05 1765

Ja jeg tror absolutt vi får en resesjon i real-BNP, håper ikke jeg har gitt inntrykk av noe annet! Jeg tror derimot det er svært viktig å unngå nominell resesjon, og helst ha nominell vekst, for å unngå økning av gjeldsbyrden.

Det viktigste av alt, hvordan investerer man i disse tider? 😀. Jeg holder meg langt unna alt som er relatert til varehandel, enten det er XXL, containerfrakt eller Elkem. Også forsiktig med ting som lider av høye energipriser. Ingen hemmelighet at jeg er bullish olje og tank, selv om tankmarkedet er uoversiktelig. Nå har riktignok olje og tankaksjer gått mye siden bunnen. Tror også en ny gullalder innen leting/boring er vrient å unngå. Fortsatt er Biden og EU-lederne harde på klimapolitikk, men de vil måtte gi etter. Man må bare innse atvdet grønne skifte vil kreve ekstreme mengder billig fossil energi i en overgangsperiode, det er her man bommet totalt. Hva tror du?
Redigert 04.07.2022 kl 17:06 Du må logge inn for å svare
mofs
04.07.2022 kl 17:42 1734

Gledelig med hyggelig børsdag, og så hjalp vel Sparebank 1 sjømatsektoren litt på vei. Som alltid på slike børsdager, lener jeg meg tilbake og bare observerer. Mine meninger om markedet totalt eller laks spesielt har ikke endret seg så mye siden i går. Hva med deg Milk. Har du handlet eller satt deg inn i sektoranalysen til Saparebank 1?

Jeg håper du syns jeg er litt skarpere opp i toppen enn Vedum, for ellers må jeg seriøst begynne å vurdere selvbildet mitt.
mofs
04.07.2022 kl 17:51 1720

Du spør feil person om synet på olje og shipping. Dette tilhører ikke min kompetansesfære. Min investeringsfilosofi går ut på å finne undervurderte selskaper som compunder verdiene over lang tid, så for meg blir både olje og shipping uinvesterbart. Det gjør meg ingenting å sitte på sidelinjen av dagens bonanza. Det snur fort. Sjømat er derimot en sektor jeg liker.
Ikke Penge Dum
04.07.2022 kl 22:49 1648

Leser man igjennom linjene til Powell og sentralbankene så er det resesjon det styres mot evt frykten for det. Men folk er dum så frykten er nok ikke nok. Og det kan bli brutalt. Redd det sprer seg til boligmarkedet i usa og forsterker nedgangen. Men tipper våren/sommer neste år må vi sette ned renten igjen og starte opp igjen.

Og for Norge sin del? Høy oljepris og oljefondet gjør at vi vil nok klare oss godt og fly enda høyere etter neste «finanskrise».
milk
05.07.2022 kl 10:48 1559

Jeg skjønner de som kjøper for kortsiktig vinning. For meg som er langsiktig, så er markedet alt for rufsete for å ta de store handlene. Som dere har vert inne på, så er det flere scenarioer for hvordan veien blir videre. Kanskje får vi en svekket inflasjon med en innskuddsrente på 6-8% ved 2 års binding :-D Sparebank 1 har en grei analyse, men jeg tror kostnadene i sektoren blir noe høyere en de estimerer. Høye priser vil dog gi de fleste selskapene svert positive tall på bunnlinjen. LSG er mitt tips. .. Vedum er et kapittel for seg selv. Flere snakker nå om at SP blir AP sin skjebne. "spikeren i kisten" ;-)
JonasKr
05.07.2022 kl 10:53 1555

Problemet er at det er en ganske betydelig treghet i systemet. Når USA pøser ut enorme budsjettunderskudd finansiert av Fed må det forplante seg helt til råvaremarkedene før inflasjonen begynner å skyte fart. Deretter må bølgen igjen gå fra råvaremarkedene til butikkhyllene før inflasjonen merkes fullt ut.

Strammer de til for mye for fort går det helt galt, det kommer uansett til å ta tid pga det jeg skrev øverst. Mulig den første trippelhevingen går rimelig greit, gjør de det igjen er det galskap. Da blir det både kraftig resesjon og deflasjon.
mofs
05.07.2022 kl 12:08 1526

Til Milk: Innskuddsrente på 6 %, og jeg trodde jeg var bearish, men hihi skjønner at du kødda.

Til Jonas: Du har rett angående det med treghet i systemet. På en eller annen måte må likviditeten som ble pumpet inn i systemet de siste to årene svelges unna. Historisk sett har veksten i pengemengden vært ganske stabil på ca. 6 %. Under pandemien var den på ca. 20 %. Vi må se M2 komme ned på historisk snitt igjen før vi kan begynne å snakke om svekket inflasjon. I dag fører USA fortsatt en ekspansiv monetær politikk målt gjennom M2, som i dag ligger litt over 10 %. Se grafen her: https://www.ceicdata.com/en/indicator/united-states/m2-growth

Markedet tror på to rentehevinger til ut året. Først en trippel, så en halving. I tillegg fortsetter de kvantitative innstramningene. Så kanskje du og Cathie Woods får rett i at vi får deflasjon Jonas. Dette er også mulig om vi ser tilbake på etterkrigsårene. I 1046 var inflasjonen på 20 %. I 1947 var den på 10 %, mens den i 1948 var på -5 %. Så dette er også mulig. Litt rart å tenke på som en reprise slik ståa er nå, men historien viser oss at det ikke er umulig.
JonasKr
05.07.2022 kl 13:41 1493

Jepp, Ray Dalio er jo et geni på dette. Filosofien hans var enkel, han oppdaget tidlig at de største overraskelsene han opplevde på Wall Street skjedde fordi de aldri hadde skjedd før i hans livstid. Derfor studerte han historien, ting er syklisk. 1932 er bemerkelsesverdig likt 2008. Debt to GDP peaket i 1946, spørsmålet er om vi fortsatt skal oppover eller er vi på vei ned? Hvis Fed strammer til med en trippel og en dobbel til er det ekstremt sammenlignet med hva de gjorde på 40-tallet. Jeg tror de på snu ganske raskt, og det gjør vel markedet også? (10-åringen synker). Hvis Powell kjører på er jeg for første gang i mittbliv enig med noe Cathie Woods sier 😀.

Luke Gromen har spunnet videre på filosofien til Ray Dalio og har truffet bemerkelsesverdig godt på timingen de senere år.

Det er også så logisk når man studerer det. Først peaker selskapsgjelden (1932/2008). Så går denne ned. Så kommer neste krise (WW2/Covid). Gjeldsbyrden er for høy, renten er 0, folk sliter, inntektene til staten synker og utgiftene øker. Staten finansierer det hele med store underskudd finansiert av billige penger fra Fed. Og så....

Inflasjon, inflasjon, inflasjon.
Redigert 05.07.2022 kl 13:52 Du må logge inn for å svare