Antall sysselsatte i USA, 16 år og over, ujusterte tall (i 1.000 personer)

Juni 2022: 158.678, +69 (+0,04 %) fra mai 2022 :
Juni 2022: +850 (+0,54 %) fra juni 2019

Juni 2021: 152.283, +505 (+0,33 %) fra mai 2021
Juni 2020: 142.811, +5.350 (+3,89 %) fra mai 2020

Juni 2019: 157.828, +676 (+0,43 %) fra mai 2019 :
Juni 2019: +5.838 (+3,84 %) fra juni 2016

Juni 2018: 156.465, +456 (+0,29 %) fra mai 2018
Juni 2017: 154.086, +679 (+0,44 %) fra mai 2017
Juni 2016: 151.990, +396 (+0,26 %) fra mai 2016

Befolkning utenfor institusjon i USA, 16 år og over, ujusterte tall (i 1.000 personer)
Juni 2022: 263.835, +4.798 (+1,85 %) fra juni 2019
Juni 2019; 259.037, +5.640 (+2,21 %) fra juni 2016

I dag ble sysselsettingstallene for juni 2022 lagt frem i USA i form av "household survey". Tall som viste at sysselsettingen økte med 69 tusen (+0,04 %) fra mai 2022. Den laveste sysselsettingsveksten noe gang registrert fra mai til juni.

Sysselsettingen i juni 2022 var opp 676 tusen (+0,54 %) fra juni 2019 som var 5 millioner lavere sysselsettingsvekst (3,3 prosentpoeng lavere) enn fra juni 2016 til juni 2019.

Sysselsettingstallene i "household survey" for juni 2022 er som forventet grusomt dårlige.

Kilde:
https://www.bls.gov/webapps/legacy/cpsatab1.htm

Renteoppgangen vil også stoppe opp i USA. Det er totalt ugjennomførbart å heve renten mer enn nå med en debt/gdp på 130%. Sannsynligvis er renten allerede så høy at den vil knuse amerikansk økonomi; resesjon = lavere GDP = ras i assetverdier = økte utgifter og mindre inntekter for USA.

De vil ha tre valg:
- defaulte på statsgjeld (skjer ikke)
- Ekstrem austerity. Skattenivået må betydelig opp (skjer ikke)
- Federal Reserve senker renten og trykker budsjettunderskuddet

Sluttspillet er jeg helt sikker på. Det er inflatering av statsgjeld anno 1946-1951. Om veien til "1951" blir lik er derimot usikkert. Det eneste reelle alternativet er mye verre, det er en eller annen form for revolusjon.

Den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell er republikaner. Trolig ikke bare på papiret, men også i sin måte å ivareta funksjonen som sentralbanksjef. Powell fremstår med egne motiver ut over hva stillingen gir han rom for å gjøre og går i republikansk ånd ut over stillingsinstruksen hvis han tror han slipper unna med det. Powell er nok på den måten langt mer lik tidligere president Trump enn nåværende president Biden.

Powell startet sin funksjonstid som sentralbanksjef med å heve styringsrenten og offentliggjøre at FED ville selge 1,5 - 2,0 tusen milliarder USD i obligasjoner over en 4 års periode. Powell kjørte med det både korte og lange renter oppover så voldsomt at Trump, som hadde ansatt Powell, gikk ut over funksjonen som president i form av åpenlys kritikk av den sittende, og politisk uavhengige, sentralbanksjefens ivaretakelse av funksjonen. Trump gikk så langt som å få jurister til å vurdere muligheten til å sparke Powell.

Powell fremstår som motivert for en høyere rentesetting enn hva stillingsinstruksen gir han rom for å sette. Samtidig som Powell fremstår som villig til å gjøre det som er nødvendig for at han oppnår den høyere rentesettingen. Bl.a. fremstår Powell villig til å styre den offentlige rentedebatten i retninger som tjener hans motiver og bort fra det som går i motsatt retning. I dag f.eks. i form av det overdrevne inflasjonsfokuset uten å sette fokus på inflasjonens midlertidige karakter, og uten å sette fokus på det pågående priskrakket.

Powell er ingen idiot. Snarere tvert imot fremstår Powell som meget kunnskapsrik og intelligent. Og dermed også langt farligere som republikansk rentehauk som er mer opptatt av eget motiv om høy rentesetting enn rentesettingen som han via stillingsinstruksen er satt til å sette.

Powell vil trolig sette styringsrenten ytterligere opp den 27. juli, og Powell vil trolig øke dagens obligasjonskjøp fra 30 milliarder USD per måned til 60 milliarder USD per måned slik han i mai ga beskjed om ville skje i august i år. Men så er det trolig stopp for denne gang så lenge prisfall og økonomisk bråstopp, herunder fall i antall sysselsatte og økt arbeidsledighet, vil stoppe Powell om han vil eller ikke.

Noen av verdens sentralbanker, herunder den norske, har inntil videre diltet etter Powell. Noen, f.eks. den europeiske, sier de vil dilte litt etter Powell, og noen, f.eks. den japanske, fortsetter som før. Når Powells motiver åpenbarer seg mer enn i dag, i form av fortsatt renteoppgang/unnlatt rentenedgang når inflasjon og økonomi tilsier noe annet, så mister trolig selv den norske sentralbanken lysten til ytterligere dilting etter hauken på den andre siden av Atlanteren. Uavhengig av hva Powell gjør vil renteoppgangen på vår side av Atlanteren snart være slutt.

Nær sagt alle sentralbanker trodde heller ikke det skulle bli høy inflasjon. Historisk sett treffer vel sentralbanker svært dårlig på spådommene sine? Rentebanen kommer til å bli langt slakere enn det sentralbankene varsler nå.

Makro bildet er svært broget og ikke glem den psykologiske effekten i en tid hvor alle aktører overøses med negative impulser og dette gir gjerne en spiraleffekt i seg selv. Er nok redd vi skal få mange nye rentehevninger i tiden fremover, slik nær sagt alle sentralbanker også predikterer.

Må ikke finne på å binde renten nå, ikke snakk om at verdens sentralbanker kan øke renten som planlagt, den blir lav lenge.

Rentene faller selvsagt fordi markedet forventer at Fed modererer/reverserer planlagt rentebane. Det har som du sier ingenting direkte med resesjonsfrykt å gjøre. Selv om Powell er en idiot kommer han nok til å forstå at planlagt kurs vil føre til borgerkrig, og at han må snu. Han er imidlertid såpass tungnem ar han kan stå fast på nåværende kurs litt for lenge. Da blir det isåfall både kraftig resesjon og deflasjon før Fed setter i revers.

Både Fed og Biden er totalt på jordet, hadde ikke forventet noe annet. Når det gjelder Fed må de forstå at dagens inflasjon er prisen man må betale for at man fikk gratis lunsj under pandemien. De burde holde renten lav og la inflasjonen gå sin gang. Inflasjon er en naturlig konsekvens, ikke fienden. Biden må forstå at energi er økonomiens hjerte og blod. Uten rikelig tilgang på billig energi er du ferdig, enkelt og greit. Det viktigste Biden burde fokusere på er å øke USAs olje/gassproduksjon og raffinerikapasitet, men det forstår han ikke.

På sikt er det kun en løsning. Statsgjelden til USA må ned og det er i realiteten kun en måte å få den ned på, å inflatere BNP. Sett ned rente, kjør QE og store budsjettunderskudd, bygg opp igjen amerikansk energi og industriproduksjon. Make america great again.

Beste 5-års fastrentetilbud fra norske banker mandag denne uken i følge finansportalen var 4,00% (høyeste på lenge, naturligvis). Beste tilbud i dag er 3,89%.

I går la FED ut møtereferatet fra møtene 14. og 15. juni 2022 som endte ut med 0,75 % økning i styringsrenten og fortsatt salg av obligasjoner (som presser lange renter oppover).

Krigen i Ukraina ble referert flere ganger som en av de viktigste kildene til den pågående høye inflasjonen. Bl.a. dukket etterfølgende opp om krigen:

"They noted that the surge in prices of oil and other commodities associated with Russia's invasion of Ukraine was boosting gasoline and food prices and putting additional upward pressure on inflation."

"Participants remarked that developments associated with Russia's invasion of Ukraine, the COVID-related lockdowns in China, and other factors restraining supply conditions would affect the inflation outlook and that it would likely take some time for inflation to move down to the Committee's 2 percent objective."

"Members concurred that the invasion of Ukraine by Russia was causing tremendous human and economic hardship. Members agreed that the invasion and related events were creating additional upward pressure on inflation and were weighing on global economic activity. With the effects of the invasion of Ukraine by Russia already materializing, members considered it appropriate to omit from the June statement the sentence conveying the high uncertainty associated with the implications of the invasion for the U.S. economy."

FED hadde tydeligvis fått med seg 30 % økning i oljeprisen, 88 % økning i naturgassprisen, 22 % økning i hveteprisen og 20 % gjennomsnittlig økning i alle typer varer (CRB Index) fra krigens startet til dagen før medlemmene møttes for å diskutere det alle var enige om:

"Prisene går i himmelferd =) både korte og lange renter må sendes i samme retning."

I dag, 3 uker etter renteoppgangen, har trolig FEDs medlemmer fått med seg endringene fra de kjørte rentene i himmelretning til i dag. 17 % fall i oljeprisen, 36 % fall i naturgassprisen, 26 % fall i hveteprisen og 14 % gjennomsnittlig fall i alle typer varer (CRB Index). Mon tro hvor medlemmene skal hente argumenter for ytterligere renteoppgang når prisene krakker.

Renteeksperter og andre konkluderer i dag med "frykt for resesjon" som årsak til at lange renter har falt. DET er den desidert dummeste konklusjonen i denne hysteriske inflasjonskomedien som vil gå inn i historien som den aller morsomste. Lange renter faller fordi det er noen som investerer i obligasjoner som har fått med seg at prisene krakker og dermed fratas FED og alle andre sentralbanker hovedargumentet for videre renteoppgang.

Kilde:
https://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/fomcminutes20220615.htm

PRISUTVIKLING FRA KRIGSUTBRUDD (23.02.22) TIL FEDs SISTE RENTEOPPGANG (13.06.22) TIL I DAG (06.07.22)

Råolje (USD/Bbl):
*23.02.22: 90,69
*13.06.22: 118,25
*06.07.22: 98,53
Endring fra krig til renteoppgang: +30,4 %
Endring etter renteoppgang: -16,7 %
Endring fra krig til i dag: +8,6 %

Naturgass (USD/MMBtu):
*23.02.22: 4,593
*13.06.22: 8,619
*06.07.22: 5,510
Endring fra krig til renteoppgang: +87,7 %
Endring etter renteoppgang: -36,1 %
Endring fra krig til i dag: +20,0 %

Hvete (USD/Bu):
*23.02.22: 878,75
*13.06.22: 1.071,00
*06.07.22: 792,25
Endring fra krig til renteoppgang: +21,9 %
Endring etter renteoppgang: -26,0 %
Endring fra krig til i dag: -9,8 %

Stål (CNY/T):
*23.02.22: 4.827
*13.06.22: 4.600
*06.07.22: 4.220
Endring fra krig til renteoppgang: -4,7 %
Endring etter renteoppgang: -8,3 %
Endring fra krig til i dag: -12,6 %

CRB Index (bred indeks over alle varegrupper):
*23.02.22: 285,33
*13.06.22: 342,61
*06.07.22: 294,64
Endring fra krig til renteoppgang: +20,1 %
Endring etter renteoppgang: -14,0 %
Endring fra krig til i dag: +3,3 %

lME Index (metallindeks)
*23.02.22: 4.811,40
*13.06.22: 4.353,70
*06.07.22: 3.646,20
Endring fra krig til renteoppgang: -9,5 %
Endring etter renteoppgang: -16,3 %
Endring fra krig til i dag: -24,2 %

Baltic Dry Index (fraktindeks):
*23.02.22: 2.244
*13.06.22: 2.260
*06.07.22: 2.043
Endring fra krig til renteoppgang: +0,7 %
Endring etter renteoppgang: -9,6 %
Endring fra krig til i dag: -9,0 %

Kilde:
https://tradingeconomics.com/commodity/baltic

Bolig i inflasjonssammenheng er gjennomsnittsleien i eksisterende leiekontrakter.

Kollapser etterspørselen etter å leie bolig, slik man opplevde våren 2020 da covid 19 sendte studentene og ansatte i utelivsbransjen hjem til foreldrene, så faller bare leien i de leiekontraktene som inngås etter at etterspørselen har kollapset. De leiekontraktene som allerede var inngåtte fortsetter på sitt alt for høye leienivå inntil leietakerne forhandler ned leien eller flytter ut.

Eksploderer etterspørselen etter å leie bolig, slik man opplevde vinteren 2021/2022 da opphevelsen av restriksjonene i forbindelse med covid 19 sendte studentene og ansatte i utelivsbransjen tilbake til leieboligene, så stiger bare leien i de leiekontraktene som inngås etter at etterspørslen har eksplodert. De leiekontraktene som allerede var inngåtte da etterspørselen eksploderte, fortsetter på sitt alt for lave leienivå inntil utleierne forhandler opp leien eller får kastet ut leietakerne.

I april 2020 falt bolig i amerikansk inflasjonssammenheng med 0,03 % fra foregående måned. Det var første gang siden september 2010 at bolig i amerikansk inflasjonssammenheng falt fra foregående måned. Etter april 2020 har bolig i amerikansk inflasjonssammenheng i alle måneder steget fra foregående måned. Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng har etter finanskrisen alltid, med det ene månedsunntaket i måneden etter at covid 19 dukket opp, steget fra foregående måned. Det er kun det ekstreme etterspørselsfallet covid 19 medførte som har fått bolig i amerikansk inflasjonssammenheng i negativt lende. Dog så lite negativt at man må bruke 2 sifre etter komma for å få det negative frem.

Eksplosjonen i etterspørselen etter å leie bolig har dratt med seg leiepriser i himmelferd. Leien i nye kontrakter har steget langt mer enn de 5,5 % fra mai 2021 til mai 2022 som inflasjonstallet viser så lenge eksisterende leiekontrakter har steget mindre enn 5,5 % fra i fjor. Så langt mye mer har leien i nye kontrakter steget at FED trolig har konkludert med at bolig i inflasjonssammenheng vil fortsette himmelferden og dra totalinflasjonen med seg så dramatisk at de er nødt til å bråbremse via kraftig økt styringsrente og så stort salg av obligasjoner at lange renter går i himmelferd.

Det er trolig bolig som er FEDs store bekymring og dermed det som er FEDs største feilvurdering. Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng har etter 10,5 % oppgang siste 3 år prismessig havnet på det nye likevektsnivået til bolig hvis rammebetingelsene for bolig er de samme som for 3 år siden. Etter siste tidens ekstreme renteoppgang er rammebetingelsene for bolig langt dårligere enn for 3 år siden. Prisen på å eie egen bolig har gått i himmelferd særlig pga den ekstreme oppgangen i de lange rentene. Det medfører fremtidig stort fall i bruk av egen bolig som med tiden vil fore leiemarkedet med så mye bolig at leieprisen i nye kontrakter vil snu nedover igjen.

Bolig i amerikansk inflasjonssammenheng vil fortsette oppgangen over sommeren som følge av fortsatt etterspørselsoverskudd i leiemarkedet. Når vinteren nærmer seg snur leiemarkedet til tilbudsoverskudd som følge av det økte tilbudet som kommer fra redusert egenbruk av bolig og den fallende etterspørselen det høye leienivået i nye kontrakter provoserer.

Leienivået i nye kontrakter blir i år, som følge av boligeiernes treghet til å tilpasse seg det langt høyere rentenivået, midlertidig trukket over likevekt.

Bolig er med sin 32,4 % andel av totalinflasjonen og 41,4 % andel av kjerneinflasjonen det som i størst grad påvirker inflasjonen. Bolig er delt opp i to hovedkomponenter i form av leiepriser (7,3 % av totalinflasjonen) og eierkostnad (23,8 % av totalinflasjonen). Eierkostnad er i USA, som i Norge, beregnet ut fra leieprisutviklingen slik at det i realiteten er leieprisutviklingen som går inn i inflasjonsberegningen med sin drøyt 30 % andel av totalinflasjonen og drøyt 40 % av kjerneinflasjonen.

BOLIGPRISUTVIKLING I INFLASJONSTALLENE I USA

måned: endring fra 1 år tilbake : endring fra 3 år tilbake
05-22: +5,5 % : +10,5 %
04-22: +5,1 % : +10,2 %
03-22: +5,0 % : +10,0 %
02-22: +4,7 % : +9,8 %
01-22: +4,4 % : +9,6 %
....
05-21: +2,2 % : +8,3 %
04-21: +2,1 % : +8,4 %
03-21: +1,7 % : +8,3 %
02-21: +1,5 % : +8,3 %
01-21: +1,6 % : +8,4 %
....
05-20: +2,5 % : +9,7 %
04-20: +2,6 % : +9,7 %
03-20: +3,0 % : +10,0 %
02-20: +3,3 % : +10,1 %
01-20: +3,2 % : +10,0 %
....
05-19: +3,3 % : +10,5 %
04-19: +3,4 % : +10,6 %
03-19: +3,4 % : +10,5 %
02-19: +3,4 % : +10,4 %
01-19: +3,2 % : +10,3 %

Årsveksten på 5,5 % i mai 2022 er den høyeste årsveksten til bolig i dette århundret. Årsveksten på 5,1 % i april 2022 er den nest høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 5,0 % i mars 2022 er den tredje høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 4,7 % i februar 2022 er den fjerde høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten på 4,4 % i januar 2022 er den femte høyeste årsveksten i dette århundret. Årsveksten til bolig har i samtlige måneder i år satt århundrerekord i vekst.

Fra mai 2019 til mai 2022 steg bolig med 10,5 % som var nøyaktig like mye som bolig steg fra mai 2016 til mai 2019. Tar man på seg 3-års brillene så var prisutviklingen til bolig i mai 2022 tilbake til normalen fra før covid.

Inflasjonen i USA består per mai 2022 av:

13,4 % mat
8,3 % energi
21,4 % varer som ikke er mat eller energi
32,4 % bolig
24,5 % andre tjenester enn bolig
----
100,0 % totalt

Kjerneinflasjonen er definert som alt unntatt mat og energi. Dvs at 78,3 % går inn i kjerneinflasjonen.

Under "varer som ikke er mat eller energi" var 4,0 % av totalen nye biler og 4,0 % brukte biler. 8,0 % av totalinflasjonen og 10,2 % av kjerneinflasjonen i USA er biler. I mai 2022 var årsendringen i bilprisene i USA:

Nye biler: +12,6 %
Brukte biler: +16,1 %

Dvs at biler ga i mai 2022 følgende tilskudd til:

Inflasjonen siste år:
*Nye biler: +12,6 % x 0,04 = +0,5 %
*Brukte biler: +16,1 x 0,04 = +0,6 %
*Biler totalt: +1,1 %

Kjerneinflasjonen siste år:
*Nye biler: +12,6 % x 0,05 = +0,6 %
*Brukte biler: +16,1 x 0,05 = +0,8 %
*Biler totalt: +1,4 %

Kjerneinflasjonen siste år var i mai 2022 6,0 %. Hadde bilprisene vært uforandrede ville kjerneinflasjonen vært 4,6 %. Hadde bilprisene falt like mye som de steg ville kjerneinflasjonen vært 3,2 %. Reverseres bilprisutviklingen siste år vil det alene nesten halvere kjerneinflasjonen ned til 3,2 %, som er 1,2 prosentpoeng over inflasjonsmålet.

I juni 2022 ble det solgt 1.147.312 nye biler i USA, mot 1.509.217 solgte nye biler i juni 2019. Nybilsalget var i juni i år 24 % lavere enn siste tilsvarende måned før covid. Justerer man for 1 salgsdag mer i juni i år enn i juni i 2019 var nybilsalget i juni i år 28 % lavere enn i juni i 2019. I mai 2022 var nybilsalget 30 % lavere enn i mai 2019.

Nybilsalget i USA i forhold til i 2019:

januar - juni 2022: 6.830.252 biler, ned 1.608.266 biler (-19,1 %) fra januar - juni 2019
2021: 15.004.710 biler, ned 2.042.930 biler (-12,0 %) fra 2019
2020: 14.536.375 biler, ned 2.511.265 biler (-14,7 %) fra 2019

Stål og aluminium er i vekt de to største innsatsfaktorene i produksjonen av biler.
Stålpris 04.07.2022: 4.220 CNY
Stålpris 04.07.2021: 5.005 CNY
Stålprisutvikling siste år: -15,7 %

Aluminiumspris 04.07.2022: 2.464 USD
Aluminiumspris 04.07.2021: 2.517 USD
Aluminiumsprisutvikling siste år: -2,1 %

Stålprisen toppet seg 8. oktober i fjor på 5.675 CNY, dvs 34,5 % over dagens pris. Aluminiumsprisen toppet seg 4. mars i år på 3.849 USD, dvs 56,2 % over dagens pris.

Etterspørselen etter nye biler falt tosifret i % om følge av covid 19. Økte bilpriser, dramatisk økte drivstoffpriser og dramatisk økt finansieringskostnad har mer enn doblet etterspørselsfallet etter covid i forhold til det tosifrede etterspørselsfallet under covid.

Rundt regnet 10 % fall siste år i prisen på de to viktigste innsatsfaktorene i produksjonen av biler kombinert med dramatisk fall i etterspørselen etter biler medfører en sannsynlig reversering av bilprisøkningen siste år det kommende året. Det er nok heller mer sannsynlig at bilprisøkningen siste år reverseres langt før et år har gått enn at reverseringen ikke blir så stor.

Bilprisfall vil trolig alene dra årlig kjerneinflasjonen i USA ned til inflasjonsmålet før man pakker ned skiene etter kommende skisesong.

Kilder:
https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
https://www.marklines.com/en/statistics/flash_sales/automotive-sales-in-usa-by-month
https://tradingeconomics.com/commodity/steel
https://tradingeconomics.com/commodity/aluminum

Tilnærmet alle varepriser har falt fra 1. juni til 1. juli. I gjennomsnitt er fallet på ca 10 %. Med CRB-indeksen som utgangspunkt toppet vareprisene seg den 9. juni for å falle de neste 22 dagene med 11,4 %.

CRB-indeksen i juni var i snitt tilnærmet lik CRB-indeksen i mai slik at vareprisenes inflasjonspåvirkning var tilnærmet flat fra mai til juni mot sterk oppgang i de foregående månedene. CRB-indeksen påvirkning var i retning nullinflasjon fra mai til juni.

Juli har startet med 9,57 % fall fra juni. En juni som opplevde 2,9 % vekst i CRB-indeksen til toppen 8 dager senere. Stiger CRB-indeksen mindre enn 2,9 % de neste 8 dagene av juli så øker fallet fra juni de neste dagene. Holder CRB-indeksen seg flat de neste 8 dagene så blir månedsfallet i CRB-indeksen 11,4 % den 9. juli. Faller CRB-indeksen de neste 8 dagene lik de foregående 22 dagene så havner månedsfallet i CRB-indeksen den 9. juli 2022 på 15,5 %.

Med CRB-indeksen som utgangspunkt vil FED etterhvert måtte forholde seg til flate varepriser fra mai til juni og sterkt fallende varepriser fra juni til juli. I tillegg må FED måtte forholde seg til fraktpriser som har falt både fra mai til juni og fra juni til juli. Fraktprisene, representert ved Baltic Dry indeksen, toppet seg 23. mai for å falle 34,3 % frem til 1. juli.

Vare- og fraktprisenes utvikling gir FED rett i antagelsen fra før renteoppgangen om at prisoppgangen er midlertidig, og FED feil i antagelsen etterpå som medførte den voldsomme renteoppgangen som garanterer at prisoppgangen blir midlertidig. FED vil uansett få rett i sin opprinnelige antagelse. Som FED nærmest garantert kommer til å skylde på inflasjonsmålet som årsak til at de satt opp renten alt for kraftig da renten skulle vært holdt i ro.