KPI-LEIEPRISENE I DET AMERIKANSKE BOLIGMARKEDET (SHELTER)

måned: endring fra foregående måned
08.22: ???
07.22: +0,56 %, 0,08 % høyere vekst enn i 07.21
06.22: +0,68 %, 0,15 % høyere vekst enn i 06.21
05.22: +0,63 %, 0,30 % høyere vekst enn i 05.21
...
08.21: +0,14 %
07.21: +0,48 %
06.21: +0,53 %
05.21: +0,33 %

KPI-leieprisen er snittet av leieprisene i både nye og eksisterende leiekontrakter. Det medfører at veksten i KPI-leieprisene er langt lavere enn veksten i nye kontrakter i en periode med sterkt etterspørselsoverskudd slik man har hatt som følge av åpningen etter covid. Åpningen etter covid har medført at særlig studenter og sesongarbeidere har kommet tilbake til leiemarkedet i en langt større flokk enn det leietilbudet har klart å tilfredsstille.

Veksten i leieprisene er på nedadgående. Fortsetter veksten i år å nærme seg veksten i fjor så havner veksten i august 2022 på ca 0,16 %, dvs på 0,4 % lavere vekst i august enn i juli 2022. 0,4 % lavere husleievekst gir drøyt 0,1 % lavere totalinflasjon.

De langt høyere leieprisene i nye kontrakter medfører at leietakere leier mindre og dårligere boliger enn før eller leier ikke i det hele tatt. Utleiere leier ut mer enn før stimulert av de attraktivt høye leiene, og stimulert av de langt høyere lånekostnadene de har fått. Resultatet blir både redusert etterspørsel og økt tilbud som hemmer videre leieprisøkning.

Den meget kraftige leieprisøkningen i nye kontrakter skyldes den ekstreme økningen i etterspørselen etter leieboliger åpningen av samfunnet etter covid medførte. Det skapte et ekstremt og midlertidig etterspørselsoverskudd som ga en ekstrem og midlertidig økning i leieprisen i nye kontrakter. Leiepristoppen i nye kontrakter er høyst sannsynlig bak oss som gir lavere og lavere månedsvekst i KPI-leieprisene fremover.

Hei Olav2.
Spennende tråd!
Jeg ser at det var noen punkter som drar CPI oppover i juli. Food +1,1%; Shelter +0,5%; New cars +0,6%.
Jeg tror at både Shelter og New cars går ned i prisen neste månedene. Da blir det enda lavere CPI. Er du enig i dette?
Hva synes du om matrpriser med tanke på tørken både i USA og Europa?

"...Chicago soybeans futures were trading above the $17-per-bushel, closing on its record level of $17.8 hit in September 2012, as hotter-than-normal temperatures across the United States underscored continuing risks of drought stress to crops. Poor weather conditions have hampered supply expectations as soybean crops need rain to produce the necessary bushels."

AMERIKANSK PUMPEPRIS I USD OG NOK

03.22: 4,18 x 8,84 = 36,98
04.22: 4,13 x 8,90 = 36,76 : -1,3 % i USD : -0,6 % i NOK
05.22: 4,45 x 9,59 = 42,65 : +7,7 % i USD : +16,0 % i NOK
06.22: 4,91 x 9,76 = 47,92 : +10,4 % i USD : +12,4 % i NOK
07.22: 4,55 x 10,0 = 45,50 : -7,3 % i USD : -5,1 % i NOK

14.08.22: 3,95 x 9,54 = 37,68 : -13,2 % i USD : -17,2 % i NOK

Pumpeprisen steg med 7,7 % fra april til mai og med 10,4 % fra mai til juni i USD, som sammen med stigende dollarkurs i NOK medførte at pumpeprisen steg med 16,0 % fra april til mai og med 12,4 % fra mai til juni i NOK. Fallende pumpepris fra juni til juli sammen med fortsatt stigende dollarkurs i NOK medførte at pumpeprisen falt med 7,3 % i USD og med 5,1 % i NOK fra juni til juli.

Per 14. august har pumpeprisen falt 13,2 % i USD mot 17,2 % i NOK i forhold til gjennomsnittlig pumpepris i juli. 4,6 % fall i dollarkursen i NOK har medført et betydelig større fall i bensinprisene i NOK enn i USD.

Månedsendring
måned : bensin i norsk KPI : amerikansk pumpepris i nok
04.22: -4,4 % : -0,6 %
05.22: +6,1 % : +16,0 %
06.22: +17,6 % : +12,4 %
07.22: -4,1 % : -5,1 %

Fra juli til 14. august: ??? : -17,2 %

Med kraftig fall i dollarkursen i NOK blir det trolig langt større negativ bensinpåvirket norsk KPI enn amerikansk KPI i august. Det blir trolig 10 til 15 % KPI-fall i amerikansk bensinpris og 15 til 20 % KPI-fall i norsk bensinpris.

Norsk KPI steg med 1,3 % fra juni til juli mot nullvekst i USA. Noe av årsaken skyldes at stigende dollarkurs reduserte kpi-bensinprisfallet i NOK til 4,1 % mot kpi-bensinprisfallet i USD på 7,7 %. I august øker kpi-bensinprisfallet i USD med ca 5 % og i NOK med 10 til 15 %. Den langt høyere inflasjonen i Norge enn i USA i juli blir avløst av langt mindre forskjell i august. Hvis Norge i det hele tatt vil oppleve høyere inflasjon enn USAs sannsynlige deflasjon i august. Det er ikke bare bensinprisen som faller mer i NOK enn i Dollar når dollarkursen faller i NOK. Importert inflasjon i juli blir avløst av importert deflasjon i august.

Olav2:
Min subjektive opplevelse av det du deler er at du er objektiv og forholder deg til tall.
Du skulle vært, om du ikke er - ?.? - en journalist, med den utdanninen du har. :)
Oversiktlig, forklarende og lærd mtp historie og nåtid.

Marionetter er det mange av nå.

Denne tråden er 💯 💎
Takk

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4
Snitt juli: 4,55 : 3,29 : 38,5

1. august: 4,21 : 3,00 : 40,3
4. august: 4,13 : 2,79 : 48,0
8. august: 4,05 : 2,89 : 40,1
11. august: 3,99 : 3,07 : 30,0
14. august: 3,95 : 3,04 : 29,9
Snitt august frem til nå: 4,07 : 2,96 : 37,5

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli: -7,3 : -14,1 : -7,7 %
august til nå: -10,6 : -10,0 : .."-12 %"..

Pumpeprisen i USA har nå falt ned til 3,95 USD per gallon som er 13,2 % lavere pris enn gjennomsnittet i juli. Pumpeprisen er nå 0,91 USD høyere enn markedsprisen som er tilnærmet normalt avvik mellom pumpepris og markedspris som medfører at pumpeprisfallet stopper opp hvis ikke markedsprisen faller videre. Gitt uforandret markedspris ut august vil gjennomsnittlig markedspris i august havne på 4,00 USD per gallon som gir 12 % fall i bensinprisen i den amerikanske konsumprisindeksen.

Gitt uforandret markedspris for bensin ut august vil direkteeffekten av bensinprisfallet være 0,6 % lavere inflasjon i august 2022. Dvs drøyt 0,2 % større negativ bensinpriseffekt på månedsinflasjonen i august enn i juli.

Bensinprisfallet har i tillegg en indirekte negativ effekt på inflasjonen via fall i transportkostnader som er med på å trekke ned prisen på transport og alt som transporteres. Bensinprisfallet er en av effektene av fallet i oljeprisen. Fallet i oljeprisen trekker via fall i energiprisene stort sett alle priser nedover.

---

Rentetoppen er høyst sannsynlig bak oss HFM hvis man ser på de lange rentene. 10-års rente toppet seg i juni i USA, i Norge og i alle andre land som Norge samvarierer med. De korte rentene, styrt av sentralbankenes styringsrenter, har neppe nådd toppen allerede i de fleste land. Norges Bank vil høyst sannsynlig fortsette renteoppgangen minst en gang til. I USA er det langt fra sikkert at FED vil gjøre det samme.

FEDs neste rentemøte kommer etter en måneds arbeidsrapport som nesten garantert vil vise hvor dårlig det står til i det amerikanske arbeidsmarkedet så lenge sysselsettingen i offentlig forvaltning neppe vil redde tallene en måned til. Og det vil komme en inflasjonsrapport for august før neste rentemøte som vil nesten garantert vise en betydelig deflasjon.

For FED vil det før neste rentemøte være åpenbart at faren for fremtidig deflasjon er langt større enn faren for høyere inflasjon enn inflasjonsmålet. Videre renteoppgang vil sette FED i et fremtidig dårlig lys.

Rentetoppen nær?.:

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/bGy3Wk/swedbank-de-fleste-sentralbanker-er-i-panikkmodus?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Slike artikler er til skrekk for noen og glede for andre..

Worldwide Central Bank Rates

https://cbrates.com/

Overdreven renteoppgang etter en tid med overdrevent lav rente er et likhetstrekk mellom i dag og tiden forut for finanskrisen. Ellers er det ikke så mye i dag som minner meg om tiden forut for finanskrisen. Jeg kjenner meg mer igjen i tiden før årtusenskiftet enn i tiden før finanskrisen. Dagens netthandelsboble er samme type boble som dot.com-boblen var for drøyt 20 år siden. Netthandelens vekst og fall som følge av covid er dagens svar på IT-bransjens vekst og fall som følge av omprogrammeringen til nytt århundre.

Prisene som går inn i inflasjonsberegningen er for hele landet i form av gjennomsnittlige priser innmeldt. Strømprisen i KPI er SSBs beregnede gjennomsnittspris ut fra de dataene de har fått inn.

He he ja kanskje en god ide å gi de i nord lavere renter siden de ikke har delen av inflasjonen som de økte strømprisene medfører

Olav2: Ser du noen likheter mellom 2008 og nå. Evt hvorfor?

Så har jeg spm mtp kpi utregning:

Utregning i Norge går under ett?
Strømpriser er betydelig mindre i nord.
Mindre skatt og muligens annen som jeg ikke vet.

Vil det da gi de i sør fordel mtp utregningen og tilsvarende andre veien for de i nord?

DEFLASJON I USA

Konsumprisindeks: -0.01 % fra juni til juli 2022 (rapportert 10.08.22)
Produsentprisindeks: -0,5 % fra juni til juli 2022 (rapportert 11.08.22)

https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
https://www.bls.gov/news.release/ppi.nr0.htm

Fallet i konsumprisindeksen rapporteres som 0,0 % slik at det er først i dag at prisfall i USA har blitt overskrifter. F.eks. i Finansavisen med overskriften:

"Nå faller prisene i USA"
https://finansavisen.no/nyheter/makro/2022/08/11/7912442/na-faller-prisene-i-usa

Konsumprisindeksens 0,0 % fall fra juni til juli skyldes i hovedsak prisfallet på bensin som falt 7,7 % fra juni til juli som ga en isolert negativ effekt på konsumprisindeksen på 0,4 %. Bensinprisen har fortsatt fallet i august. Per 11. august er gjennomsnittsprisen på bensin 10 % lavere enn gjennomsnittsprisen i juli etter et prisfall i alle augusts dager. 10 % prisfall gir -0,5 % effekt på konsumprisindeksen. Dagens pumpepris er 12 % lavere enn gjennomsnittet i juli. 12 % prisfall gir -0,6 % effekt på konsumprisindeksen.

Klær (-0,1 %), bruktbiler (-0,4 %) og flybilletter (-7,8 %) trekker,i tillegg til bensin, konsumprisindeksen nedover i juli. Forøvrig er det små endringer fra junitallene med bl.a. 1,1 % økte matpriser i juli mot 1,0 % i juni. Mat ligger i løypa for langt lavere prisstigning fremover som følge av betydelig prisfall i stort sett alle innsatsfaktorene i matproduksjonen.

Konsumprisindeksen i august vil tilnærmet garantert vise betydelig deflasjon hvor prisfall på bensin for 2. måned på rad trekker mest nedover. Prisfallet på bensin blir høyst sannsynlig langt større i august enn i juli som da blir hovedårsaken til den langt høyere deflasjonen i august enn julis 0,01 %.

https://tradingeconomics.com/commodity/steel
https://tradingeconomics.com/commodity/lumber

Kraftig prisfall på stål og trelast.

"Landets største entreprenør, Veidekke, er glad for at byggevareprisene er på vei ned, men påpeker at det er stor usikkerhet om utviklingen videre og at prisene fortsatt er på et historisk høyt nivå.

– Både armering og trelast har fått korrigeringer ned de siste månedene. Dette er innsatsfaktorer vi bruker i alle prosjekter, og derfor er det positivt både for oss og våre kunder at prisene nå går ned. I et historisk perspektiv er imidlertid prisene fortsatt på et meget høyt nivå, sier innkjøpssjef Ole Jakob Nes i Veidekke Bygg til Byggeindustrien.

– Generelt er prisnivået høyt og usikkerheten fortsatt stor. Dette blant annet som følge av høye energipriser og transportkostnader, mangel på halv-ledere og usikkerhet rundt råvarepriser, legger han til."

Takk for svar.

Jeg må si jeg blir usikker når jeg leser den slags:

https://www.nettavisen.no/okonomi/markedet-er-ikke-i-tvil-mareritt-for-boliglanskunder/s/12-95-3424299399

Leser litt her også, meste media serverer viser pil opp rentemessig:

https://www.foxbusiness.com/economy

The winter is coming...

"Employment Situation Summery" for juli 2022 starter med:

"Total nonfarm payroll employment rose by 528,000 in July, and the unemployment rate edged down to 3.5 percent"

https://www.bls.gov/news.release/empsit.nr0.htm

og fortsetter med en verbal beskrivelse av arbeidsmarkedet uten et eneste ord om hva som er årsakene til denne sjokkerende gode rapporterte utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet. Vedlagt "Employment Situation Summery" følger ikke mindre enn 29 linker med vedlegg og 2 linker for å dukke ned i detaljerte data.

I det 12. vedlegget på listen i form av "Table A-8. Employed persons by class of worker and part-time status" dukker for første gang opp data om årsakene til den sjokkerende gode rapporterte utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet i form av sysselsettingstall oppdelt etter "class of worker":

Nonagricultural industries
*Wage and salary workers(1)
**Government
**Private industries
*Self-employed workers, unincorporated

Det er først her man ser at den sjokkerende gode rapporterte utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet fra juni til juli 2022 skyldes 671.000 flere ansatte i offentlig forvaltning og 284.000 færre selvstendig næringsdrivende. Det er først her man ser at antall sysselsatte utenfor landbruket og offentlig forvaltning falt med 284.000+346.000=630.000 fra juni til juli 2022. Det er først her man ser den sjokkerende dårlige utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet rapportert som sjokkende god utvikling.

Økningen i antall offentlige ansatte skyldes neppe bevisst sysselsetting for å pynte på tallene. Økningen skyldes trolig senvirkningen av covid i hovedsak i form av ansettelser der aktiviteten var redusert under covid, f.eks. i utdanning.

Fra juni til juli 2022 har sysselsettingen av akademikere økt og sysselsettingen av uutdannede falt. Det har typisk blitt flere ansatte i utdanning og helse og færre ansatte transport- og lagerarbeidere i Amazon og liknende virksomheter. De som har kommet inn i arbeidsmarkedet har ikke bare hatt langt høyere utdanning enn de som har gått ut, men også langt høyere timelønn. Den rapporterte økte gjennomsnittlige timelønnen i USA fra juni til juli 2022 er ikke forklart noe sted i rapportering til tross for den åpenbare endringen i retning flere høyt utdannede og høyt avlønnede ansatte og færre lavt utdannede og lavt avlønnede ansatte.

Den amerikanske regjeringen er ansvarlig for rapporteringen og kan mistenkes for bevisst misvisende rapportering. En misvisende rapportering som kun har kortsiktig effekt i en verden av lettlurte journalister og analytikere. Heller ikke i forlengelsen av covid klarer man å lure "alle" lenger enn litt.

FED blir ikke lurt av den misvisende rapporteringen. FED får kun kortsiktig unnskyldning til å sette renten videre oppover i strid med den sterkt forverrede økonomiske situasjonen det allerede alt for høye rentenivået provoserer. Men kun kortsiktig og kun renteoppgang i dagens renteverden. Dvs at renten aldri i verden blir satt opp til 2-sifret nivå slik man hadde frem til begynnelsen av 90-tallet.

"Det ble skapt 528.000 nye jobber i USA i juli"

https://www.dn.no/utenriks/manedens-viktigste-tall-knuser-forventningene-det-ble-skapt-528000-nye-jobber-i-usa-i-juli/2-1-1272655

SYSSELSETTINGSDATAENE I USA, ex landbruket (sesongjustert i 1.000)

type sysselsatte: juli 2022 : juni 2022 : endring fra juni til juli 2022

Offentlig ansatte: 21.272 : 20.601 : +671
Privat ansatte: 125.421 : 125.767 : -346
---
Sum ansatte: 146.693 : 146.368 : +325

Privat ansatte: 125.421 : 125.767 : -346
Selvstendige: 8.971 : 9.255 : -284
---
Produktive: 134.392 : 135.022 : -630

https://www.bls.gov/webapps/legacy/cpsatab8.htm

Sesongjusterte sysselsettingsdata i USA sier at antall privat ansatte har falt med 346.000 og at antall selvstendig sysselsatte har falt med 284.000 fra juni til juli 2022. Dvs at antall "produktivt" sysselsatte i USA har falt med 630.000 fra juni til juli 2022.

DN og stort sett alle andre nyhetsformidlere i verden rapporterer det har blitt skapt ikke mindre enn 528.000 nye jobber i USA, og det er mer eller mindre riktig hvis man tar med de 671.000 stillingene "skapt" i offentlig forvaltning og unnlater å trekke fra de 284.000 selstendige sysselsatte som har blitt borte. Sesongjusterte sysselsettingsdata sier at det har blitt skapt 325.000 jobber som mottar lønn fra juni til juli 2022.

Totalt sysselsatte (ansatte + selvstendige) økte med 41.000 fra juni til juli 2022. Selv med den ekstreme ansettelsen i offentlig sektor på 671.000 øker ikke antall sysselsatte med mer enn 41.000 fra juni til juli 2022.

Den produktive sysselsettingen krakker i USA som drar den amerikanske økonomien nedover. Stort sett hele verden lar seg lure til å tro at økningen i antall ansatte i USA er et økonomisk sundhetstegn fra verdens største økonomi. Realiteten er at juli 2022 viser katastrofalt dårlig utvikling i det amerikanske arbeidsmarkedet.

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
18. juli: 4,52 : 3,27 : 38,2
21. juli: 4,44 : 3,15 : 41,0
25. juli: 4,35 : 3,38 : 28,7
28. juli: 4,27 : 3,10 : 37,7
Snitt juli: 4,55 : 3,29 : 38,5

1. august: 4,21 : 3,00 : 40,3
4. august: 4,13 : 2,79 : 48,0
Snitt august frem til nå: 4,17 : 2,90 : 44,0

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli: -7,3 : -14,1 : .."-7 %"..
august til nå: -8,3 : -11,9 : .."-13 %"..

Pumpeprisen i USA var i går 4,13 USD per gallon som er ned 0,88 USD (-17,6 %) fra pristoppen 13. juni. Pumpeprisen i går var 1,34 USD over markedsprisen som er 0,44 USD mer enn forskjellen på 0,90 USD som var vanlig i fjor. Den store forskjellen er midlertidig. Pumpeprisen vil falle ytterligere ca 0,40 USD de neste drøyt 2 ukene hvis markedsprisen ikke endrer seg. Gitt flat markedspris ut august vil gjennomsnittlig pumpepris i august havne på 3,95 USD per gallon som er ned 0,60 USD (-13,2 %) fra gjennomsnittet i juli.

Gitt flat markedspris ut august vil bensinprisfallet fra juli til august gi en isolert og direkte effekt som reduserer månedsinflasjonen i august med 0,6 %.

Om lageroppbyggingen er ønsket spiller ingen rolle for lageroppbyggingens effekt på etterspørselen. Opprettholder Amazon et fremtidig lagernivå som i dag så faller etterspørselen med 14 milliarder USD fra siste års 190 milliarder USD til 176 milliarder USD, dvs med 7,4 % og ikke med 14,7 % som nedbygging til tidligere lagernivå gir.

Øker Amazon lagernivået med 14 milliarder USD neste år så forblir etterspørselen 190 milliarder USD slik som i siste år. Samme lagervekst fremover som den lagerveksten som ga dagens inflasjon gir ingen fremtidig inflasjonsstimulans så lenge etterspørselen ikke endres. For at fremtidig lageroppbygning skal gi inflasjonsstimulans må fremtidig lageroppbygning være enda større enn siste års lageroppbygning.

Hamstring til lager har en inflasjonseffekt som snur til deflasjonseffekt når hamstringen per tidsenhet reduseres. For at hamstring skal opprettholde en inflasjonseffekt må hamstringen per tidsenhet øke.

Mye interessant her på tråden din!

Jeg lurer litt på om du har husket på en ting. For det høres ut som om du er sikker på at lageroppbyggingen er uønsket. Det er ikke sikkert.
Det har jo nå i meget lang tid vært forstyrrelser i logistikkjedene. Det har rett og slett vært vanskelig å få tak i varer å selge en god stund.
Tidligere var det vanlig med et 'just in time'- prinsipp, og man hadde i praksis store deler av varelageret sitt ombord på et containerskip.
Så ble det store forsinkelser i fraktleddet, og de som driver butikk oppdaget at det går ikke an å leve av å drive butikk dersom man ikke har noe å selge.
Derfor ble det ønskelig med større lagerbeholdning.
Nå har det vært en periode hvor mange har ment at problemene i logistikkjedene er i ferd med å bli løst, men de siste dagene har det igjen kommet flere artikler som sier at det nå igjen er i ferd med å bli værre. Lengre køer i havnene og mer kaos.
Da kan det godt hende at Amazon har vært forutseende nok til å sørge for å få inn varer i god tid for å ha noe å selge utover høsten og frem mot jul.

Amazon økte varebeholdningen med 14 milliarder USD fra 30. juni 2021 til 30. juni 2022. I samme periode hadde Amazon et varesalg på 239 milliarder USD. Gitt at Amazon gjennomsnittlig selger varene 36 % dyrere enn hva de kjøper for så kostet solgte varer i perioden 30. juni 2021 til 30. juni 2022 176 milliarder USD i innkjøp. Gitt 36 % gjennomsnittlig prispåslag gjorde Amazon følgende innkjøp i perioden 30. juni 2021 til 30. juni 2022:

Innkjøpte varer som er solgt: 176 milliarder USD
+Innkjøpte varer til lagerøkning: 14 milliarder USD
---
=Sum innkjøpte varer: 190 milliarder USD

Amazons varesalg var 2,5 % lavere i 2. kvartal i år enn i 2. kvartal i fjor, etter at varesalget falt med 1,8 % fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Ut fra varesalget burde lagerbeholdningen til Amazon ha falt fra i fjor. Varebeholdningen har tvert imot økt med formidable 14 milliarder USD (+58 %).

Siste års hamstring hos Amazon har økt Amazons innkjøp med 14 milliarder USD ut over hva Amazon har solgt. Hamstringen har medført 8 % høyere innkjøp enn salget skulle tilsi som har presset prisene oppover på samme måte som 8 % etterspørselsvekst gjør.

Amazons hamstringseffekt på prisene med 8 % økt etterspørsel er minst dobbelt så stor effekt i % som krigen i Ukraina har på hveteprisen så lenge Ukraina står for under 4 % av tilbudet.

Fremover må Amazon, og alle de andre selskapene i verden som har hatt tilnærmet samme lageroppbygging/hamstring, kjøpe mindre enn de selger for å bygge ned de unødvendig store lagrene. Bruker Amazon 1 år på å bygge ned lageret og selger like mye det kommende året som siste så blir innkjøpet fra 30. juni 2022 til 30. juni 2023:

Innkjøpte varer som selges: 176 milliarder USD
-Lagerreduksjon: 14 milliarder USD
---
=Sum innkjøpte varer: 162 milliarder USD

Gitt forutsetningene om flat salgsutvikling og lagernedbygging kommende år faller Amazons innkjøp med 28 milliarder USD (-15 %) fra siste år til kommende år.

Amazons hamstring på 14 milliarder USD siste år er, sammen med alle de andre som har gjort tilsvarende, en av hovedårsakene til dagens inflasjon. Den fremtidige antatte nedbyggingen av lagrene har dobbelt så stor effekt på innkjøpene, som faller med 28 milliarder USD fra 190 til 162 milliarder USD. Dvs at hamsterne gir et dobbelt så stort deflasjonspress kommende år som inflasjonspresset hamsterne har gitt siste år.

AMAZON (i millioner USD)

År: varelager kvartalsslutt : produktsalg i kvartalet : varelager i % av produktsalg

1. kvartal
2022: 34.987 : 56.455 : 62,0
2021: 23.849 : 57.491 : 41,5
2020: 18.857 : 41.841 : 45,1
2019: 16.432 : 34.283 : 47,9
2018: 13.840 : 31.605 : 43,8

2. kvartal
2022: 38.153 : 56.575 : 67,4
2021: 24.119 : 58.004 : 41,6
2020: 19.599 : 50.244 : 39,0
2019: 18.580 : 35.856 : 51,8
2018: 14.824 : 31.864 : 46,5

3. kvartal
2022: ...
2021: 30.933 : 54.876 : 56,4
2020: 23.735 : 52.774 : 45,0
2019: 18.766 : 39.726 : 47,2
2018: 15.862 : 33.746 : 47,0

4. kvartal
2022: ...
2021: 32.640 : 71.416 : 45,7
2020: 23.795 : 71.056 : 33,5
2019: 20.497 : 50.542 : 40,6
2018: 17.174 : 44.700 : 38,4

HAMSTRINGSINFLASJON

Hveteprisen i verdensmarkedet steg fra et nivå rundt 800 USD/Bu til over 1.200 USD/Bu da Russland invaderte hveteprodusenten Ukraina i februar, for å bli liggende på et nivå rundt 1.100 USD/Bu frem til juni, for frem til i dag falle ned igjen til et nivå rundt 800 USD/Bu.

https://tradingeconomics.com/commodity/wheat

Svenske forskere spør seg i dag, bl.a. i Nettavisen, om hvorfor hveteprisen steg så mye når Ukraina kun står for knapt 4 % av verdensproduksjonen av hvete.

Svenske forskere leser åpenbart ikke så mye i Store Norske Leksikon at de har kommet på begrunnelsen for hvorfor hveteprisen steg ikke bare litt, men ekstremt mye mer, enn hva eventuelt bortfall av ukrainsk hvete skulle medført av prisoppgang i verdensmarkedet. Leser man under overskriften "hamstre" i Store Norske Leksikon så bør begrunnelsen dukke opp selv i en svensk forskers hjerne.

Da Russland invaderte Ukraina startet det verdensdominerende dyret som går på to bein med det samme som det firbeinte rottelignende dyret gjør hele tiden. Det tobeinte dyret startet å hamstre slik det tobeinte dyret gjør hver eneste gang dyret er redd for at dyret ikke får nok enten det er spiselig eller ikke. Det tobeinte dyret hamsterer absolutt alt når dyret er redd i motsetning til det firbeinte dyret som bare hamstrer mat. Det tobeinte dyret er i omfang langt mer hamster enn det firbeinte.

Både i begynnelsen, mot slutten og etter covid har det tobeinte dyret hamstret i bøtter og spann. Og da ikke bare hvete, men alt det tobeinte dyret har vært redd for å gå tom for. Alt fra menig Svendson til de største konsernene i verden har hamstret. Med den selvfølgelige konsekvens at priser har hoppet i taket både i verdensmarkedet og i den minste pølsebod. For i verdensmarkedet å falle tilbake etterpå til utgangspunktet før hamstringen for å fortsette ytterligere nedover som følge av de tobeintes kraftige renteoppgang.

Tobeint hamster har valgt noen av de smarteste til å kjøre rentenivået i taket når de tobeinte hamstrer prisene mot taket slik at prisene etter hamstringen garantert blir lavere enn hva de var før hamstringen startet. Så smart er tobeint hamster.

......

"Kornprisene har skutt i været, og flere land er på randen av sult.

– Ukraina produserer riktignok mye korn og solsikkeolje, men de står ikke for en så stor del av verdensproduksjonen at det burde hatt en slik effekt, sier økonomiprofessor Torbjörn Jansson ved Sveriges landbruksuniversitet SLU til nyhetsbyrået TT.

I Sverige steg prisen på hvete med 30 prosent til tross for at Ukraina kun står for oppunder fire prosent av den globale hveteproduksjonen."

https://www.nettavisen.no/okonomi/en-drepende-matkrise-prisveksten-er-helt-urimelig/s/5-95-590899


"Hamstre

Å hamstre betyr å samle seg en stor forsyning eller mengde av noe som skal brukes senere. For eksempel hamstret mange dagligvarer i forbindelse med koronavirus-pandemien i 2020. Hamstringen førte i mange tilfeller til at butikkene forbigående manglet varer, selv om det i de fleste tilfeller ikke var mangel på produktene i landet som helhet."

https://snl.no/hamstre

Hva visste sentralbanksjef Powell om bruttonasjonalproduktets resesjonsbeskjed den 29. juli da han dagen før presenterte 0,75 % renteoppgang og svarte på hypotetiske resesjonsspørsmål fra pressen?

Powell visste selvfølgelig om BNP-fallet som ville bli rapportert dagen etter som han selvfølgelig hadde spurt både seg selv og sine skarpskodde undersåtter om hvorfor faller BNP i en tid med opphetet arbeidsmarked. Og svaret hadde han selvfølgelig fått i form av midlertidig sterkt svekket produktivitet som følge av covid.

Powells "uforstand" om hva kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked skyldes må være påtatt. At enkeltstående analytikere i DnB Markets ikke har forstått hva som skjer over dammen er til å tro på. At FED med alle sine sylskarpe ansatte ikke har klart å finne ut hva kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked skyldes er ikke til å tro på.

FED med Powell i føringen kjører renten videre oppover til tross for kunnskapen om at økonomien kjøres inn i resesjon og til tross for at de vet at både den høye inflasjonen og det hete arbeidsmarkedet kun er midlertidige konsekvenser av covid. FED med Powell i spissen må være på jakt etter noe annet enn det de er satt til å gjøre i form av en rentesetting som gir en fremtidig inflasjon på 2 %.

Er man opptatt av en sund økonomisk utvikling uten økonomiske bobler så bør man juble for Powells ulydighet. 13 år med tilnærmet nullrente som dominerende har skapt vekstselskaper som kun har livets rett i en tid hvor vekst verdsettes så høyt at underskudd finansieres om og om igjen. Nullrente har gjort økonomisk overskudd i vekstselskaper til noe man ikke interesserer seg for. Vekstselskapene har blitt verdsatte etter vekst og vekst alene. Underskudd og "eiendeler" som bare er luft (goodwill) har ikke spilt noen rolle.

Powells ulydighet i form av en alt for høy rente i forhold til det han er satt til å gjøre inflasjonsmessig har satt vekstselskapenes eiere i sjakkmatt. De boblete aksjekursene til vekstselskapene har kollapset og har sendt de luftige papirformene til vekstselskapenes eiere i så ekstrem nedtur at de tidligere megarike på papiret knapt har noe igjen av "formuen". Fortsatt finansiering av vekstselskapenes underskudd er uaktuelt for de fleste. Det er trolig nå flere gjeldstunge vekstselskapseiere på vei mot skifteretten enn vekstselskapseiere som er villige til ytterligere finansiering av vekstselskapenes underskudd.

FED med Powell i føringen er trolig på jakt etter det usunde i økonomien i form av vekstselskaper, krypto og andre bobler. I en tid hvor renten uansett er så lav at det sunde i økonomien ikke bare overlever, men klarer seg godt. FED behandler trolig økonomien for tiden med rentegift for å få vekk de økonomiske kreftsvulstene 13 års historisk lav rente har skapt. Og det er nok mange så glade for, f.eks i DnB Markets, at man slår av hjernen uten å søke etter forklaringer på f.eks. kombinasjonen BNP-fall og hett arbeidsmarked.

Fra 30. juni 2020 til 31. desember 2021 økte antall amazonansatte med 731 tusen fra 877 tusen til 1.608 tusen ansatte. Arbeidsstokken ble nesten doblet på 18 måneder. En nesten dobling av antall ansatte som ut fra produktsalget ikke skulle vært en økning på mer enn 50 tusen ansatte. Hadde Amazon stagget produktsalget noe med økte priser og ansatt midlertidige for å ta omsetningstoppene så kunne Amazon ha klart seg med like mange ansatte i dag som de hadde 30. juni 2020.

I vekstfokusets navn og med troen på at omsetningsveksten ville fortsette også etter covid gjennomførte Amazon verdenshistoriens største ansattelse i antall av et privat selskap. Verdenshistoriens største ansettelse som i ettertid viser seg å ha vært helt unødvendig. Med store negative konsekvenser ikke bare for selskapet selv, men for hele verden. Uten vekstselskapenes ansettelseshysteri under covid med den største Amazon som bjellesau ville ikke sentralbanksjefene med den amerikanske i spissen hatt det hete arbeidsmarkedet å skylde på i sin ødeleggende renteoppgang. En renteoppgang for å stagge en midlertidig høy inflasjon som man uansett rentenivå ville fått når man åpnet opp samfunnet etter 2 års stengning.

Åpningen av samfunnet etter covid skapte et ekstremt etterspørselsjokk i store deler av økonomien. Bl.a. et ekstremt økt behov for ansatte i de delene av økonomien som hadde vært stengt. I restauranter, barer, fysiske butikker, hoteller, på flyplasser osv økte behovet for arbeidskraft fra nesten null til behov for flere hender enn man noen gang tidligere har hatt. Da samfunnet åpnet opp igjen ville man gjøre det man i 2 år hadde blitt utestengt fra å gjøre.

Et ekstremt økt behov for flere ansatte umiddelbart som da ikke kunne dekkes av de ekstremt mange overflødig ansatte i f.eks. Amazon. I tiden det tar for Amazon og andre å få ut de overflødige ansatte lider samfunnet av et midlertidig overopphetet arbeidsmarked. Som nasjonaløkonomien lider av sterkt svekket produktivitet som får den for sentralbanksjefer og andre uforståelige konsekvens at bruttonasjonalproduktet faller samtidig som arbeidsmarkedet er historisk hett.

AMAZON
År: produktsalg per ansatt (i 1.000 USD) : antall ansatte (i 1.000) : endring i antall ansatte fra foregående kvartal (i 1.000)

1. kvartal
2022: 34,8 : 1.622 : +14
2021: 45,2 : 1.271 : -27
2020: 49,8 : 840 : +42
2019: 54,3 : 631 : -17
2018: 56,1 : 563 : -3

2. kvartal
2022: 37,1 : 1.523 : -99
2021: 43,4 : 1.335 : +64
2020: 57,3 : 877 : +37
2019: 54,9 : 653 : +22
2018: 55,3 : 576 : +13

3. kvartal
2022: ....
2021: 37,4 : 1.468 : +133
2020: 46,9 : 1.125 : +248
2019: 53,0 : 750 : +97
2018: 55,1 : 613 : +37

4. kvartal
2022: ....
2021: 44,4 : 1.608 : +140
2020: 54,7 : 1.298 : +173
2019: 63,3 : 798 : +48
2018: 69,0 : 648 : +35
.....antall ansatte er per kvartalsslutt.....

AMAZON

Antall ansatte (i tusen):
30.06.22: 1.523
31.03.22: 1.622

30.06.21: 1.335
31.03.21: 1.271

30.06.19: 653
31.03.19: 631

Produktsalg per ansatt (i 1.000 USD):
30.06.22: 37,1
31.03.22: 34,8

30.06.21: 43,4
31.03.21: 45,2

30.06.19: 54,9
31.03.19: 54,3

"USAs økonomi ikke i resesjon" er overskriften i dagens morgenrapport fra DnB Markets. I går rapporterte USA fall i bruttonasjonalproduktet for 2. kvartal på rad som i de fleste sammenhenger oppfattes som at det landet som rapporterer er i resesjon. DnB Markets er som den amerikanske sentralbanksjefen sterk motstander av å erkjenne resesjonsrealiteter og tviholder på det fantastiske amerikanske arbeidsmarkedet som argument for at den resesjonen som bruttonasjonalproduktet viser ikke er der. I dagens morgenrapport fra DnB Markets kan man lese:

"Det er lite i disse tallene som minner om en bred økonomisk nedgang. Dessuten var arbeidsmarkedet sterkt i både første og andre kvartal, med solid vekst i sysselsettingen, svært lav ledighet og tiltakende lønnsvekst. Det er altså lite som peker mot at økonomien er i en resesjon, definer som en tydelig og bred nedgang i den økonomiske aktiviteten."

Amazon gir forklaringen på det DnB Markets ikke har forstått. I deler av den amerikanske økonomien har produktiviteten kollapset etter covid. Selv Amazon har ikke klart å få ut alle de alt for mange ansatte selskapet sysselsatte under covid og har derfor en produktivitet som er lavere enn noen gang i selskapets historie. Hadde produktsalg per ansatt fulgt prisutviklingen så hadde Amazons produktsalg per ansatt vært over 60 tusen USD den 30. juni 2022. Amazons produktsalg var bare 37 tusen per ansatt, dvs bare 60 % av det produktsalget skulle ha vært.

Hadde Amazon hatt 923 tusen ansatte 30. juni i år så hadde produktsalget per ansatt vært 61,3 tusen USD. Produktsalget til Amazon sier at selskapet har 600 tusen for mange ansatte.

40 % av Amazons arbeidsstokk er overflødig selv etter at Amazon for første gang i historien har redusert antall ansatte fra 1. til 2. kvartal. Redusert med hele 100 tusen ansatte uten at det har gjort noe mer med overflødighetsproblemet enn at for mange ansatte har gått fra 700 tusen til 600 tusen. Overflødighetsproblemet toppet seg kvartalsmessig 31. mars i år etter at det månedsmessig toppet seg i februar i år. I februar var antall ansatte over 1,7 millioner som ga et overflødighetsproblem på nesten halve arbeidsstokken.

Bruttonasjonalproduktet i USA måler ikke antall ansatte som et produkt, men hva som produseres av de ansatte som et produkt. Ser man som DnB Markets og den amerikanske sentralbanksjefen blindt på antall ansatte så ser man feil.

Som de fleste forventet økte i går FED den amerikanske styringsrenten med 0,75 % til intervallet 2,25-2,50 %. Det de fleste trolig ikke hadde forventet var hva den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell svarte pressen etter at renten var satt opp. Og da var nok etterfølgende det viktigste:

"..that´s not a decision we are making now, that's one we make based on the data we see. We are making decisions meeting by meeting. We think it's time to just go to a meeting by meeting basis and not provide another clear guidance that we had provided on the way to neutral."

Hva som vil skje på det neste rentemøtet i september og de etterfølgende rentemøtene vil være avhengig av de forutgående dataene hvor inflasjonsdataene er viktigst. Forut for septembermøtet vil inflasjonsdataene for juli og august være avgjørende. Inflasjonsdata som Powell vet så mye om at han i ærlighetens navn like godt kunne ha sagt at man ikke kan utelukke at renten blir værende på dagens nivå.

Powell sa i går at en styringsrente på 2,25-2,50 % er en nøytral rente som verken stimulerer eller bremser økonomien. Med tilnærmet nullrente i 9 av de siste 13 årene og dagens rente som den høyeste renten man har hatt siste 13 år fremstår dagens rente som langt fra nøytral. Amerikansk økonomi har de siste 13 årene blitt vandt til nær nullrente og da har en rente i retning tilnærmet nullrente også blitt en rente som verken stimulerer eller bremser økonomien. Dagens rente ligger himmelhøyt over nøytral rente og bremser økonomien så kraftig at økonomien garantert kjøres inn i en resesjon.

Powell er en rentehauk i form av at han gir uttrykk for og agerer som om dagens rentenivå er et nøytralt rentenivå i dagens amerikanske økonomi. Heldigvis kan det se ut som at han ikke vil lukke øynene hvis fremtidige data sier at dagens rentenivå ikke er nøytralt. Fremtidige data som han høyst sannsynlig vet så mye om at han innerst inne vet at dagens rentenivå vil vise seg å være alt annet enn nøytralt.

Pumpeprisen i USA er i dagens registrering 4,30 USD per gallon, som er ned 0,71 USD (-14,2 %) fra pristoppen den 13. juni. Den beregnede snittprisen for juli er 4,55 USD per gallon, som er ned 0,36 USD (-7,3 %) fra den beregnede snittprisen i juni. Pumpeprisregistreringen indikerer at bensin i konsumprisindeksen faller med 7,3 % fra juni til juli som drar total konsumprisindeks i USA ned med 0,35 %. (bensin var i juni 4,82 % av total konsumprisindeks)

Den registrerte pumpeprisen i dag på 4,30 USD per gallon er 0,93 USD over markedsprisen. Pumpepris 0,90 USD over markedsprisen var normalen i fjor som tilsier at pumpeprisen i USA ikke vil falle mer hvis ikke markedsprisen faller videre. Gitt flat markedspris fremover vil gjennomsnittlig pumpepris i august havne på 4,30 USD per gallon, som er ned 0,25 USD (-5,5 %) fra gjennomsnittlig pumpepris i juli. 5,5 % fall i pumpeprisen drar total konsumprisindeks i USA ned med 0,27 %.

Fallet frem til 27.07.22 i pumpeprisen i USA og fremtidig flat prisutvikling for markedsprisen til bensin medfører en isolert og direkte effekt som reduserer den amerikanske konsumprisindeksen med:
*0,35 % fra juni til juli 2022, og
*0,27 % juli til august 2022

Fra mai til juni 2022 dro bensin den amerikanske konsumprisindeksen opp med 0,48 % som ga 1,3 % økning i total konsumprisindeks. Gitt at alle andre priser enn bensin stiger like mye fra juni til juli og fra juli til august som fra mai til juni får man:
*0,47 % økning i total konsumprisindeks fra juni til juli 2022, og
*0,55 % økning i total konsumprisindeks fra juli til august 2022

Fallet i pumpeprisen frem til nå mer enn halverer veksten i total konsumprisindeks både i juli og august 2022.

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3

2. juni: 4,71 : 3,97 : 18,6
....
9. juni: 4,97 : 4,08 : 21,8
13. juni: 5,01 : 3,89 : 28,8
.....
30. juni: 4,85 : 3,54 : 37,0
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
18. juli: 4,52 : 3,27 : 38,2
21. juli: 4,44 : 3,15 : 41,0
25. juli: 4,35 : 3,38 : 28,7
Snitt juli til nå: 4,59 : 3,31 : 38,6

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli til nå: -6,5 : -13,4 : ..-7 %..

Per 25. juli har gjennomsnittlig pumpepris i juli falt med 6,5 % fra gjennomsnittlig pumpepris i juni. Pumpeprisutviklingen i juli vil medføre et fall på 7 % i bensinprisen i den amerikanske konsumprisindeksen for juli 2022. 7 % fall i bensinprisen medfører en isolert og direkte effekt på den totale inflasjonen i USA på -0,3 % fra juni til juli. Bensinprisen dro opp totalindeksen med 0,5 % fra mai til juni som ga 1,3 % vekst i totalindeksen.

Hvis alle andre priser enn bensin stiger like mye fra juni til juli som de steg fra mai til juni vil bensinprisutviklingen medføre at totalindeksen stiger med 0,5 % fra juni til juli mot 1,3 % vekst fra mai til juni.

CRB Index, som er en bred vareprisindeks, falt med drøyt 10 % fra juni til juli, mot tilnærmet uforandret fra mai til juni og kraftig vekst i månedene forut. Vareprisene i markedet tilsier at alle andre priser enn bensin til konsum ikke stiger like mye fra juni til juli som fra mai til juni. Til tross for at det tar tid før markedsprisfall slår ut i prisfall til konsum vil trolig det kraftige markedsprisfallet fra juni til juli for stort sett alle varer dra totalinflasjonen fra juni til juli så mye ned at den havner mot null.

Uten signaler om noe annet vil FED sannsynligvis sette opp styringsrenten med ytterligere 0,75 % i morgen. Til skrekk for de som hater deflasjon og til glede for de som drømmer om at nullrenten skal komme tilbake.

Kilde pumpepriser: https://gasprices.aaa.com/stuck-in-reverse-gas-prices-slide-lower/

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3

2. juni: 4,71 : 3,97 : 18,6
....
9. juni: 4,97 : 4,08 : 21,8
13. juni: 5,01 : 3,89 : 28,8
.....
30. juni: 4,85 : 3,54 : 37,0
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4

5. juli: 4,80 : 3,33 : 44,1
7. juli: 4,75 : 3,42 : 38,9
11. juli: 4,67 : 3,46 : 35,0
14. juli: 4,60 : 3,17 : 45,1
Snitt juli til nå: 4,71 : 3,35 : 40,7

MÅNEDSVEKST I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli til nå: -4,2 : -12,5 : ?

Pumpeprisene falt 1,3 % fra mars til april som medførte 1,0 % fall i ujustert inflasjon - bensin, fra april til mai steg pumpeprisen 7,7 % som medførte 7,8 % stigning i ujustert inflasjon - bensin, og i fra mai til juni steg pumpeprisen 10,4 % som medførte 9,9 % stigning i ujustert inflasjon - bensin. Det er pumpeprisen som styrer inflasjonen. Avvikene skyldes at pumpedataene kun er for ca hver 3. dag.

FED ser på markedsprisen for å se hva den fremtige prisutviklingen blir og pumpeprisen for å se hva som går inn i inflasjonsberegningen samme dag som tallet fremkommer. Som fremtidsverktøy er markedsprisen den viktigste og for å vite hva neste inflasjonstall blir er pumpeprisen den viktigste.

Markedsprisen til bensin har falt fra pristoppen 4,08 USD den 9. juni til 3,17 USD i dag den 14. juli. Dvs falt med 0,91 USD (-22,3 %) på 35 dager. Pumpeprisen har falt fra pristoppen 5,01 USD den 13. juli til 4,60 USD i dag den 14. juli. Dvs at pumpeprisen har falt med 0,41 USD (-8,2 %).

FED vet at markedsprisfallet på bensin vil slå ut i tilsvarende fall i pumpeprisen. Dog ikke større fall i pumpeprisen enn at pumpeprisen blir liggende ca 29 % over markedsprisen. Dagens markedspris vil da medføre ca 20 % fall i pumpeprisen fra toppen 13. juni på 5,01. Dvs at dagens markedspris gir en fremtidig pumpepris på 4 USD. 4 USD er 0,91 USD mindre enn gjennomsnittsprisen i juni. Dvs at dagens markedspris på bensin vil medføre et fremtidig fall i pumpeprisen på bensin på 19 % regnet fra bensinprisen i inflasjonen i juni 2022.

19 % fall i bensinprisen i USA medfører 0,9 % lavere totalinflasjon. FED vet i dag at bensinprisene har falt så mye at totalinflasjonsindeksen faller med 0,9 % regnet fra juni 2022. Pga treghet i bensinstasjonenes tilpasning til ny bensinpris dukker ikke fallet opp i juliinflasjonen i sin helhet. Trolig vil den skarpe kniven som ser på dagens bensintall konkludere med ca 10 % fall i bensinprisen i juliinflasjonen. Dvs 0,5 % fall i totalindeksen i juli i motsetning til 0,5 % vekst i totalindeksen i juni. Bensinprisutviklingen frem til i dag har gitt FED beskjeden om at bensin drar totalindeksen ned 1,0 % i juli i forhold til inflasjonen i juni.

Alt annet likt medfører bensinprisutviklingen alene at totalindeksen faller fra 1,3 % vekst fra mai til juni til 0,3 % vekst fra juni til juli. Og det bare etter at halvparten av bensinprisfallet i markedet er reflektert i inflasjonen.

FED vet også at alt annet enn bensin har falt i markedspris. F.eks. har markedsprisen for hvete falt nesten 40 % fra topp uten at brødprisene har stoppet prisveksten i inflasjonstallene. I juni steg prisen på brød i USA til tross for at hveteprisen nå er tilbake på prisnivået før krigen i Ukraina startet. Både prisene på nye og brukte biler steg i juniinflasjonen til tross for at både stål og aluminiumsprisen i markedet har falt med ca 30 % fra topp. FEDs skarpe kniver vet at både brødpriser og bilpriser vil falle fremover. Som de skarpe knivene vet at alt annet av varer har falt så mye i markedspris at alt som har varer som innsatsfaktor vil bli provosert i retning prisfall.

Når fikk FED kunnskap om gårsdagens rapporterte rekordinflasjon for juni 2022?

Svaret må gå gjennom erkjennelsen av hvem som jobber i FED. De skarpeste knivene i samfunnsøkonomskuffen havner etter utdannelsen i Finansdepartementet og sentralbanken, for siden eventuelt å skli videre ut i samfunnet forøvrig. Det er regelen i USA som i alle andre utviklede land. Samfunnsøkonomer er eksperter i datafangst og tolking av data.

Jeg er samfunnsøkonom og brukte derfor 86 minutter i går etter at inflasjonstallene dukket opp på å finne bensinpumpeprisstatistikken i USA presentert i en artikkel per dag, plotte bensinpumpedataene og markedsprisdataene inn i et regneark, konkludere og skrive innlegget. 86 minutter selv om jeg var sterkt hemmet av at jeg samtidig måtte forflytte meg og håpefulle fra beboelsesrom til badeaktivitet med pikk og pakk. Jeg var ikke den skarpeste samfunnsøkomen da jeg var ferdig på Blindern. Verken i karakterer eller i lynsjakk.

Sentralbankene har tilgang til all mulig informasjon så fort informasjonen finnes og har de beste av de beste til å finne og til å tolke informasjon. FED har noen av de skarpeste knivene i verden i datafangst og tolking av data. Og de aller skarpeste selvfølgelig engasjert i det viktigste FED holder på med i form av å få frem så god input som mulig til en rentesetting som gir en FREMTIDIG inflasjon på 2,0 %.

Gårsdagens rekordinflasjon for juni 2022 er gammelt nytt for FED. Det er så gammelt nytt at det knapt hadde interesse. FED visste ved forrige renteendring den 15. juni 2022 om rekordinflasjonen som ville bli rapportert 13. juli 2022. De visste om vareprisoppgangen frem til FED-møtene begynte den 14. juni og hvordan det ville slå ut i rekordhøye priser til konsum. FEDs skarpe kniver med tilgang til all mulig informasjon visste selvfølgelig også om hvordan vareprisoppgangen slår ut forsinket i priser til konsum. Det jeg i forfjamselsen av merkelige inflasjonstall og forflytting til bading fant ut om forsinket prisutvikling fra markedspris til pumpeprisen har FEDs skarpe kniver visst i flere generasjoner.

Hva vet FED i dag om inflasjonen i juli 2022 og fremover?

Det FED vet i dag om fremtidig inflasjon skal inngå som input til rentesettingen i slutten av juli 2022.

FED vet at vareprisene har krakket i markedet og hvordan det slår ut i de inflasjonstallene for juli som dukker opp i august. Og FED vet hvordan det slår ut i den etterfølgende inflasjonen. FED vet at inflasjonen krakker fremover og ser nå deflasjonsspøkelset i det fjerne.

Rentesettingen i juli 2022 blir den største testen av hvor god sentralbanksjef Jerome Powell er som verdens viktigste rentesetter. Vil han gjør jobben i form av å stoppe videre renteoppgang som følge av det prisfallet som han selvfølgelig vet kommer, eller vil han være en ulydig rentehauk som overser informasjonen om det fremtidige inflasjonskrakket og kjører renten videre opp fra et allerede alt for høyt nivå?

Det morsomme er jo at de mener økte renter er riktig riktig tiltak mot inflasjon.

Heldigvis begynner flere å skjønne at dette er fullstendig galskap, ikke mange da men.
En fra Black Rock mente det samme her om dagen, ble litt overasket, men endelig uttaler enkelte seg negativt til renteøkning ved inflasjon.

Men, rentene kommer til å stige, folk vil få store problemer.

Årsinflasjonen ble 9,1 % etter 1,3 % oppgang fra mai til juni. En klassisk skivebom både her og fra konsensus. Mye av årsaken ser man her:

BENSINPRIS I USD

Dato: Pumpepris : markedspris
2. mai: 4,19 : 3,43
5. mai: 4,24 : 3,58
9. mai: 4,32 : 3,53
12. mai: 4,41 : 3,65
16. mai: 4,48 : 3,84
19. mai: 4,58 : 3,51
23. mai: 4,59 : 3,53
26. mai: 4,60 : 3,65
31. mai: 4,62 : 3,75
Snitt mai: 4,45 : 3,61

2. juni: 4,71 : 3,97
6. juni: 4,86 : 3,99
9. juni: 4,97 : 4,08
13. juni: 5,01 : 3,89
16. juni: 5,00 : 3,84
21. juni: 4,96 : 3,70
23. juni: 4,94 : 3,66
27. juni: 4,89 : 3,74
30. juni: 4,85 : 3,54
Snitt juni: 4,91 : 3,82

Endring fra mai til juni:
*pumpepris: +10,4 %
*markedspris: +6,0 %

https://gasprices.aaa.com/2022/06/
https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

Inflasjonen beregnes ut fra pumpeprisen som steg 4,4 prosentpoeng mer enn markedsprisen.

Vareprisnedgangen i markedet den siste måneden har ikke nådd helt frem til konsumentene og dermed havner inflasjonen langt høyere enn hva vareprisene i markedet skulle tilsi i en måned som juni 2022 da markedsprisene snudde fra kraftig opp til kraftig ned.

Vareprisutviklingen tilsier nullvekst for matprisene fra mai til juni mot 1,1 % vekst fra april til mai, og 3 % vekst i energiprisene fra mai til juni mot 6,1 % vekst fra april til mai. Inflasjonseffekten av matprisene var 0,15 % og energiprisene var 0,50 % i mai. Inflasjonseffekten av matprisene bør bli 0,0 % og energiprisene 0,25 % i juni. Dvs at mat og energi ga 0,65 % i mai som ut fra vareprisutviklingen fra mai til juni bør bli 0,25 % i juni, med effekten at månedsinflasjonen faller fra 1,1 % i mai til 0,7 % i juni.

Antagelsen om 8,4 % årsvekst og 0,7 % månedsvekst i juni bygger på de direkte effektene på mat- og energiprisene av nullvekst i matprisene og halvert veksttakt i energiprisene. Effektene av svakere vareprisutvikling på alt annet er ikke tatt med i analysen som gjør at 8,4 % årsvekst og 0,7 % månedsvekst i juni 2022 mer er den høyeste veksten som kan forventes i dag enn et punktestimat. Under 8 % i årsvekst i juni 2022 er tilnærmet like sannsynlig som en årsvekst på 8,4 %.

Kyle Bass har mange sepennede betraktinger, her om renter/inflasjon + mye mer:

https://www.youtube.com/watch?v=BuaaJ4i-ppU

I morgen kommer de amerikanske inflasjonstallene for juni 2022 hvor totalindeksen forventes (konsensus) å havne på 8,8 % vekst fra juni 2021. Dvs at veksten fra mai til juni 2022 forventes å havne på 1,1 % som er lik veksten fra april til mai 2022.

I USA henter man data fra hele måneden i motsetning til i Norge som henter data kun i perioden 10. til 15.

"Prices used to compute the CPI are collected during the entire month. CPI data is published monthly, with the index value representing an estimate of the price level for the month as a whole, rather than a specific date. Since certain prices, particularly gasoline, might move sharply within a month, it is useful to understand the timing of price collection. A month is divided into three pricing periods, each period corresponding to roughly the first ten days, second ten days, or third ten days of the month."

https://www.bls.gov/cpi/questions-and-answers.htm

Vareprisene toppet seg i juni 2022 og var i snitt tilnærmet på samme nivå som i mai 2022. Fra april 2022 til mai 2022 steg vareprisene med ca 3 %.

Ut fra vareprisutviklingen tar konsensus feil denne gangen. Er rapporteringen riktig skal månedsinflasjonen havne under 1,1 % i juni 2022 og dermed årsinflasjonen under 8,8 %. Årsinflasjonen antas ut fra vareprisutviklingen å havne på 8,4 % i juni 2022.

Matprisene stiger vanligvis betydelig fra juni til juli og i år blir ikke et unntak. Noe av årets julistigning er tatt ut i junioppgangen, men langt fra alt. For å unngå undervurdering av matprisoppgangen i juli 2022 legges knapt 4 % vekst fra juni 2022 til grunn. Det gir et mattilskudd til juliinflasjonen på 0,4 %. Hotellprisene faller vanligvis fra juni til juli og det er nok tilfellet i år også slik at matprisene kan stige enda litt mer enn knapt 4 % før inflasjonspåvirkningen fra mat, hotell og papir samlet overstiger 0,4 % i juli 2022.

Justert for de økte matprisene blir det 0 % i forventet inflasjon fra juni til juli 2022. Med hovedårsak kraftig fall i bensinprisene fra juni til juli 2022. 0 % i 2022 mot 0,9 % i 2021 og 0,7 % i alle årene fra 2018 til 2020.

Bensinpris (USD/Gal)
11.07.22: 3,4622
08.07.22: 3,4471
07.07.22: 3,4204
06.07.22: 3,2366
05.07.22: 3,3290
Snitt juli 2022: 3,3791, -0,6395 (-15,9 %) fra juni 2022

10.06.22: 3,9976
09.06.22: 4,0839
08.06.22: 4,0425
07.06.22: 3,9788
06.06.22: 3,9904
Snitt juni 2022: 4,0186, +0,4628 (+13,0 %) fra mai 2022

11.05.22: 3,5736
10.05.22: 3,4349
09.05.22: 3,5296
06.05.22: 3,6610
05.05.22: 3,5800
Snitt mai 2022: 3,5558

https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

(Inflajonstallene i Norge hentes mellom 10. og 15. i måneden slik at bensinprisene internationalt i perioden 5. til 11. i måneden bør være et ok utgangspunkt for hvilken prisendring konsumentene i Norge opplever fra måned til måned.)

Norsk inflasjon steg med 0,9 % fra mai til juni 2022 hvor bl.a. følgende bidro til oppgangen:
*Drivstoff og smøremidler: +0,3 % (steg 12,8 % fra mai til juni)
*Passasjertransport med fly: +0,1 % (steg 12,2 % fra mai til juni)
*Pakketurer: +0,1 % (steg 9,5 % fra mai til juni)
*Sum bensinavhengig: +0,5 %

Bensinprisene i USD steg med 13 % fra mai til juni som dro inflasjonen fra mai til juni i Norge opp med 0,5 % via drøyt 10 % økte bensinavhengige priser. Med større fall i bensinprisene fra juni til juli enn stigningen fra mai til juni ligger det an til at bensinavhengige priser faller så mye fra juni til juli at den bensinavhengige prisoppgangen fra mai til juni reverseres.

Faller bensinavhengige priser med 0,4 %, dvs 0,1 % mindre fall enn stigningen fra mai til juni, og alt annet blir som fra mai til juni så blir det uendret inflasjon fra juni til juli 2022.

Overnattingstjenester steg med 11,5 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juni opp med 0,1 %. Matvarer steg med 2,0 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juni opp med 0,2 %. Bøker steg med 16,0 % fra mai til juni som dro inflasjonen i juli opp med 0,1 %.

Hotellprisene steg voldsomt fra mai til juni og har neppe steget noe særlig mer fra juni til juli. Matprisene steg uvanlig mye fra mai til juni og har neppe steget på langt nær så mye fra juni til juli. Oppgangen i prisen på bøker skyldes trolig oppgangen i papirprisene som har holdt seg stabile etter. Samlet 0,4 % oppgangen i inflasjonen i juni 2022 pga økte hotell-, mat- og papirpriser blir neppe mer enn 0,1 % oppgang i juli 2022.

Sannsynligheten for månedsdeflasjon i juli 2022 er større enn sannsynligheten for månedsinflasjon.

Nesten alle medier er enige med DnB Markets i å ensidig fokusere på gårsdagens 372 tusen i økt antall lønnsarbeidere fra mai til juni 2022 med konklusjonen brennhett amerikansk arbeidsmarked. Selv ellers våkne Financial Times er ensidig fokuserende med overskriften:

"US economy added 372,000 jobs in June amid red-hot labour demand"
https://www.ft.com/content/fb584dce-a910-4579-adc2-6421896dc905

Fox Business er et unntak som har fått med seg mer enn det hauker er opptatte av:

"But there’s more to the story that most of the media and the White House are reporting. Another survey by the Bureau of Labor Statistics finds a reduction of 315,000 Americans working last month.

So, what we have here today is actually a story of two reports on employment and hiring pointing in opposite directions."

https://www.foxbusiness.com/markets/june-jobs-report-two-different-snapshots-us-economy

Business Insider har gått enda lenger i form av at de i dag har tatt seg bryet med å samle sammen i en artikkel hva Michael Burry, Cathie Wood, Paul Krugman, Jeremy Siegel og Tom Lee har av inflasjonsoppfatning. Med overskriften:

"Her er grunnen til at 5 elitemarkedsovervåkere forventer at prisene vil stige langsommere eller til og med falle."

poengterer de 5 det man må konkludere med hvis man sjekker de tallene bl.a. denne debatten har tatt frem.

https://markets.businessinsider.com/news/stocks/big-short-michael-burry-cathie-wood-paul-krugman-inflation-deflation-2022-7

"Establishment Survey Data" ble også lagt frem i dag som viste 372 tusen i økt antall lønnsarbeidere utenfor landbruket fra mai til juni i år.

https://www.bls.gov/news.release/pdf/empsit.pdf

Det medførte bl.a. følgende i E24:
"Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets påpeker at dagens tall bekrefter at arbeidsmarkedet fortsatt er veldig sterkt.

– Det taler for enda en heving på 0,75 prosentpoeng senere denne måneden, skriver han i en kommentar."

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/JxjpAP/overraskende-sterk-jobbvekst-i-usa-i-juni

I DnB Markets glemmer man at "Establishment Survey" kun er lønnsarbeidere utenfor landbruket og dermed ekskluderes selvstendig næringsdrivende og sysselsettingen i landbruket. Begge dele faller som drar den totale sysselsettingen ned til den meget dårlige sysselsettingsutviklingen som "Houshold Survey" viser. "Household Survey" har med selvstendig næringsdrivende og landbruket.

Hauken Powell er nok helt enig med DnB Markets i at selvstendig næringsdrivende og landbruket er noe man må glemme slik at den dårlige sysselsettingsutviklingen fremstår som så god utvikling at renten kan kjøres videre opp i skyene.