Ikke alle er så "grådige" mange jeg kjenner har bundet renten. Etter påtrykk fra blant annet meg. Fått mange gode tilbakemeldinger på det nå i det siste:) noen blomster og sjokolade, men best er det å føle at en har hjulpet noen. Slik at ikke kapitalen fikk vinne også der. Vi blir manipulert og løyet for stadig vekk vi skal helst gå i flokk, så det gjelder å skjønne litt nyheter selv også. En fyr jeg kjenner har snart revet av seg håret, han ville absolutt ikke lytte til meg. Så jeg sluttet å argumentere for det. Ja ja vi tar alle egne valg heldigvis. Jeg håper og tror at renten ikke går høyere enn 6 %. Blir for mye stygt om den går over det.

Da kaoset her startet i fjor, var det vanskelig å se dimensjoner dette helvete mange nå får.

I etterpåklokskap undrer jeg meg på hvorfor jeg ikke gikk til banken og frøs rentene når den var på 2.4% i 10år.
Hvorfor gjør nesten ingen i landet her det? Er vi så grådige? Nå får noen eller mange oppleve og bli stekt i fett (eget)?


Olav2:
Jeg tror 2008 blir som en tur i parken.
Jeg tror 1930tallet vil bli erstattet med 2020tallet i historisk perspektiv.
Folk kan ta en titt på Cinderellaman med Russel Crowe og få en liten følelse på hva vi kanskje har i vente.

Sentralbankene virker til å ha bestemt seg. Fornuft er ikke i vokabularet deres. Det er sabel, smerte, nød og det som verre er.
Kortsiktig helvete, men hva betyr det langsiktig?

De neste 24mnd vil gi mange svar.
Jeg tror noen kan gjøre gode kjøp i eiendom om 12mnd. Da vil andre måtte ta stort tap selvfølgelig.

Hytter og annet unødvendig bruksgjenstander vil bli kastet etter folk.
Sydenturer blir noe man drar på hver 3.år istedenfor hvert år? Osv.
Hjemmesmurt matpakke blir for de som har råd til det.

Her er det bare eksempler. Og om de fortsetter å heve rentene, så er 5% stressrente bakt inn for låntakere i Norge.
Norge er rikt. Så selv med tvangssalg er mulighet for tak over hode en absolutt mulighet.

Jeg tror vi har en absolutt tung depresjon i vente. Og alle begrepene som brukes relatert til krise vil bli brukt.
Børsen vil gå under 700.

Så måtte vi håpe jeg tar feil.

God Fredag

"HFM.
12.08.2022 kl 08:22
5144
Olav2: Ser du noen likheter mellom 2008 og nå. Evt hvorfor?"

I dag 45 dager etter ditt spørsmål HFM er det på tide å endre svaret til følgende:

Den eneste sentralbankulikheten av betydning jeg ser i dag i forhold til forut for finanskrisen er at sentralbankene i dag gjør enda mer enn for 15 år siden for å provosere en finanskrise. Sentralbankenes ageringer er i dag langt kraftigere og på en langt kortere tid enn for 15 år siden. Sentralbankene krakker verdiene til alle varige eiendeler langt mer voldsomt og på langt kortere tid i dag enn for 15 år siden. Som de som produserer varige eiendeler eller leverer til denne produksjonen kjøres langt voldsommere i grøfta økonomisk i dag enn for 15 år siden. F.eks. vil byggebransjen bli langt mer negativt rammet i dag enn hva byggebransjen ble for 15 år siden.

I dag har man langt flere vekstselskaper som ikke tjener penger, enn man hadde for 15 år siden. Vekstselskaper, med netthandelsselskapene i spissen, som ikke har en økonomiske fremtid med dagens rentenivå og med en økonomi med mindre og mindre ledig kapital. Som man i dag har krypto uten reell verdi som heller ikke har noen fremtid med dagens rentenivå og med en økonomi med mindre og mindre ledig kapital. Krypto fantes ikke for 15 år siden. Sammen med det som krakket i forrige finanskrise har man i dag en langt større bransje av vekstselskaper som går på ryggen og kryptos kollaps.

Krypto var inntil nylig det mest utrolige jeg har observert i mitt liv. Jeg lærte før jeg begynte på skolen hvorfor kjedebrev var noe man ikke skulle være med på både av hensyn til at det var ulovlig og at hele konstruksjonen var lureri. Som jeg noen tiår senere lærte om Ponzi Scheme da Madoffs korthus ramlet i finanskrisen. At man med åpne øyne har latt krypto vokse har til det siste vært det mest utrolige jeg har opplevd i mitt liv. En utrolighet som nå blir slått av sentralbankenes ageringer.

Det mest utrolige jeg har opplevd i mitt liv har nå blitt sentralbankenes ageringer i form av enda en gang å igangsette en verdensomspennende finanskrise. Det er ikke til å tro at det er mulig å gjøre samme feilen en gang til med enda kraftigere virkemidler enn forrige gang. Med forbehold om at sentralbankene ikke kommer til fornuft før året er omme.

BOLIGPRISER I USA

August 2022: 393.300 USD
Juli 2022: 405.800 USD
Juni 2022: 420.900 USD
Mai 2022: 415.400 USD
April 2022: 401.700 USD

Snitt 2021: 357.100 USD
Snitt 2020: 300.200 USD
Snitt 2019: 274.600 USD
https://cdn.nar.realtor/sites/default/files/documents/ehs-08-2022-single-family-only-2022-09-21.pdf

BOLIGLÅNSRENTE I USA (30-års rente)

22. september 2022: 6,29 %
25. august 2022: 5,55 %
28. juli 2022: 5,30 %
30. juni 2022: 5,70 %
26. mai 2022: 5,10 %
...
27. januar 2022: 3,55 %
...
23. september 2021: 2,88 %
...
24. september 2020: 2,90 %
...
26. september 2019: 3,64 %
https://www.freddiemac.com/pmms/pmms_archives

ÅRLIG BOLIGKOSTNAD (= boligpris x boliglånsrente)

Juni 2022: 420.900 USD x 5,70 % = 24 tusen USD
September 2019: 274.600 USD x 3,64 % = 10 tusen USD


Boligprisene i USA nådde historisk topp i juni i år med 420,9 tusen USD etter å ha steget mer enn 50 % fra boligprisene før covid. Boliglånsrenten i USA nådde en topp i juni i år med 5,70 % som var den høyeste boliglånsrenten i USA siden november 2008 (dvs i finanskrisen). Fra før covid har rentekostnaden på uendret lånebeløp steget med mer enn 50 %. Kombinasjonen mer enn 50 % boligprisvekst og mer enn 50 % renteøkning har medført 140 % vekst i årlig boligkostnad i USA.

Boligprisene i USA har startet nedturen med 7 % fall fra juni til august i år. Snur ikke boliglånsrenten kraftig nedover før året er omme vil boligprisfallet fortsette og gi 20 % fall fra juni til desember i år. 20 % prisfall på 6 måneder vil få selv overoptimistiske boligspekulanter til å bli så skeptiske til fremtidig boligprisoppgang at ytterligere boligkjøp for spekulasjon vil bli lagt på hylla. Som prisfallet vil få boligkjøpere som skal bo selv i boligen til å endre adferden fra å kjøpe først til å selge først og til å utsette kjøpet av dyrere bolig og/eller enda en bolig. De som har flere boliger vil trekkes i retning av å selge.

Den mest interessante delen av boligmarkedet er de store utleierne. Fra oppkjøp og bygging av boliger for utleie medfører den voldsomme renteoppgangen kombinert med kraftig prisfall at de store utleierne må selge for å unngå konkurs. Eller at konkursboet eller bankene som har overtatt utleierne selger.

Før året er omme har boligprisfallet i USA, gitt dagens rentenivå, festet seg så godt at prisfallet vil fortsette i 2023 selv med kraftig rentefall. Boligprisfallet vil ikke stoppe før renten settes helt i bunn. Et ekstremt rentefall som FED neppe gjør før finanskrisen er et faktum.

Den kommende finanskrisen starter i USA som den forrige. Hvis ikke FED mot formodning kommer til fornuft og krakker renten før året er omme.

Lånekostnaden har økt siste 2 år fra 2,9 % til 6,1 %. Lånekostnaden har mer enn doblet seg som skulle ha medført mer enn dobling av yielden. Mer enn dobling av yielden ville ha medført mer enn halvering av eiendomsverdiene.

Yielden har siste 2 år ikke økt i det hele tatt. Tvert imot har yielden falt siste 2 år fra 4,6 % til 4,0 %. Fall i yielden fra 4,6 % til 4,0 % har medført 15 % økte eiendomsverdier. De 2 siste årene har eiendomsverdiene økt med 15 % som følge av yieldfall samtidig som lånekostnadene har mer enn doblet seg. Mer enn halvering av eiendomsverdiene ut fra renteoppgangen har blitt til 15 % vekst i eiendomsverdiene.

Eiendomsverdier reagerer forsinket på endringer i rentenivået. For 2 år siden var eiendomsverdiene for lave som følge av at det forutgående rentefallet ikke fullt ut var reflektert i økte eiendomsverdier. Går man 6 måneder fremover til 4. kvartal 2020 hadde kombinasjonen 0,2 % økning i lånekostnaden og 0,3 % fall i yielden medført at lånekostnad og yield var i normalt forhold til hverandre i form av 40 % høyere yield enn lånekostnad.

Fra 4. kvartal 2020 til i dag har lånekostnad og yield beveget seg mer og mer bort fra et normalt forhold. De økte lånekostnadene har ikke bitt på verdiene i det hele tatt. Tvert imot har verdiene fortsatt å øke til tross for at lånekostnaden økte mer og mer. Dette skyldes ikke forsinkelse, men noe annet. At eiendomsverdiene har fortsatt veksten til tross for renteoppgang kan i stor grad forklares med at investorene i næringseiendom har blitt så vandt til økte eiendomsverdier at økte eiendomsverdier har blitt lagt inn i investeringskalkylen. I tillegg hadde den forutgående verdioppgangen gjort investorene stinne av investeringslyst. Med Entra og svenske børsnoterte eiendomsselskaper i spissen fulle av investeringskroner ble eiendomsverdiene dyttet oppover til tross for stadig stigende lånekostnad.

Verdioppgangen er slutt. Fremover vil eiendomsverdiene falle. Falle i retning halvert verdi hvis lånekostnaden holder seg på dagens nivå. Fallende eiendomsverdier medfører at investerene slutter å legge økte eiendomsverdier inn i kalkylen og etterhvert heller legger verdifall inn i kalkylen. Når investorene etterhvert snur fra å legge verdiøkning til å legge verdifall inn i kalkylen blir det like vanskelig å stagge verdifallet med rentefall som det de siste 18 månedene har vært å stagge verdiøkning med renteoppgang.

Holder sentralbankene rentenivået på dagens nivå lenge nok til at investorene snur fra å legge verdioppgang til å legge verdinedgang inn i investeringskalkylen så er den kommende finanskrisen i boks. Da er det for sent med rentenedgang for å stoppe finanskrisen slik det var for sent å stoppe finanskrisen med rentenedgangen forut for finanskrisen i 2008. Da krakker alt av eiendom så ettertrykkelig i verdi at det sammen med vekstselskapenes fall og kollaps i kryptoverdiene øker banktapene så ekstremt at bankene igjen må reddes.

Den siste tidens oppadgående rentestimulans fra sentralbankene i vår del av verden har medført deflasjon og resesjon. Deflasjonen og resesjonen er her allerede. Det interessante spørsmålet i dag er ikke lenger deflasjon og resesjon, men hvorvidt sentralbankene klarer å snu rentestimulansen raskt nok ned igjen til å unngå en ny finanskrise. Snur ikke sentralbankene før året er omme er det bare å forberede seg på det som kommer.

LÅNEKOSTNAD OG YIELD

Kvartal: lånekostnad : yield : yield høyere enn lånekostnad i %
Q3-22: 6,1 : "8,5" : "+39 %"
Q2-22: 5,1 : 4,0 : -22 %
Q1-22: 4,4 : 4,0 : -9 %

Q4-21: 3,8 : 4,1 : +9 %
Q3-21: 3,6 : 4,2 : +16 %
Q2-21: 3,6 : 4,3 : +19 %
Q1-21: 3,4 : 4,3 : +27 %

Q4-20: 3,1 : 4,3 : +40 %
Q3-20: 3,0 : 4,5 : +51 %
Q2-20: 2,9 : 4,6 : +59 %
Q1-20: 3,8 : 4,6 : +21 %

Q4-19: 3,9 : 4,4 : +12 %
Q3-19: 3,7 : 4,5 : +21 %

Q3-18: 4,1 : 4,8 : +18 %

Q3-17: 3,8 : 5,0 : +30 %

Q3-16: 3,6 : 5,4 : +51 %

Snitt 2011 til 2019 (Q3-tall): 4,2 : 5,8 : +39 %

I 2. kvartal 2022 var lånekostnaden 5,1 %. Lånekostnaden er kostnaden til et normalt næringslån med 5 års fastrente hentet fra Unions bankundersøkelse.
https://m2.union.no/finansiering/bank/union-bankundersokelse-q3-2022

I 2. kvartal 2022 var yielden 4,0 %. Yielden er hentet fra OLTs regnskaper og er netto årlig leie til eiendommer som ikke er kjøpesentre dividert med markedsverdien til eiendommene.
https://www.olt.no/investor/Rapporter/

I 2. kvartal 2022 var yielden 22 % lavere enn lånekostnaden. Dvs at en fullfinansiert eiendom med 5,1 % lånerente ville gitt 22 % lavere nettoleie enn rentekostnad.

I snitt i 3. kvartalene i årene 2011 til 2019 var gjennomsnittlig lånekostnad 4,2 % og gjennomsnittlig nettoleie 5,4 % av eiendomsverdiene som ga nettoleie 39 % høyere enn lånekostnaden ved fullfinansiering.

I 3. kvartal i år var lånekostnaden 6,1 %. 39 % høyere yield enn lånekostnad gir en yield på 8,5 % som man kan forvente blir yielden på sikt med dagens rentenivå. Gitt uforandret nettoleie medfører 8,5 % fremtidig yield at eiendomsverdiene faller ned til 4,0 / 8,5 = 47 % av dagens verdier. Dagens rentenivå gitt fremtidig uforandret nettoleie medfører at eiendomsverdiene faller med 53 %.

Våre alles "kjære" sentralbanker kjører rentenivået i taket for å oppnå fremtidig prisstabilitet. Med den katastrofale konsekvens at de største verdiene man har kollapser i pris. Det er ikke bare næringseiendom som priskollapser av dagens rentenivå. Boligverdiene kollapser tilsvarende mye. Halvering av boligverdiene fremstår neppe som stabilt for de som blir utsatt for det.

Renter i USA - ENDRING FRA 1 ÅR TILBAKE (23.09.21 til 23.09.22)

Styringsrente: +3,00 % ... fra 0,00 til 3,00
3-måneders rente: +3,18 % ... fra 0,04 til 3,22
2-års rente: +3,92 % ... fra 0,26 til 4,18
5-års rente: +3,03 % ... fra 0,95 til 3,98
10-års rente: +2,26 % ... fra 1,45 til 3,71
30-års rente: +1,64 % ... fra 1,98 til 3,62

FED har med en kombinasjon av å øke styringsrenten med 3 % (i løpet av kun 6 måneder), bekjentgjøre at de vil fortsette å øke styringsrenten fremover og via å gå fra massivt obligasjonskjøp til massivt obligasjonssalg nå klart kunststykket på kun 1 år å få 2-års renten til å stige med 4 %, 5-års renten til å stige med 3 %, 10-års renten til å stige med 2,3 % og 30-års renten til å stige med 1,6 %.

Forut for finanskrisen økte FED i løpet av 2 år styringsrenten med 4,25 % som medførte:
3,5 % økning i 2-års renten
2,3 % økning i 5-års renten
1,2 % økning i 10-års renten
0,2 % fall i 30-års renten

Renteoppgangen i lengre renter enn 1 år har forut for i dag blitt kjørt langt kraftigere opp i skyene enn forut for finanskrisen. FED har frem til i dag lagt et langt bedre grunnlag på halvparten av tiden for den fremtidige finanskrisen enn hva FED gjorde forut for den finanskrisen vi har vært gjennom. Endring i de lange rentene gir på sikt tilsvarende endring i avkastningskravene til eiendom, aksjer og andre varige eiendeler. Dobles de lange rentene så halveres verdiene på sikt alt annet likt. I tillegg kommer renteoppgangens negative effekt på økonomien forøvrig inkludert på avkastningen til eiendom, aksjer og andre varige eiendeler. Dobles de lange rentene så faller verdiene 60 til 70 % hvis man tar med fallet i avkastningen en slik ekstrem renteendring medfører.

10-års renten har FED klart å øke med 150 % siste året mot en økning på 30 % forut for finanskrisen. FED har forut for i dag klart det historiske kunststykket å 5-doble økningen i forhold til økningen i 10-års renten forut for finanskrisen. Dagens FED-medisin for å kjøre økonomien i grøfta er 5 ganger så sterk forut for i dag som den var forut for finanskrisen. Samtidig som medisinen forut for i dag er gitt på halve tiden i forhold til medisingivningen forut for finanskrisen. Per tidsenhet har den amerikanske økonomien fått 10 ganger så stor dose FED-medisin siste året enn hva den amerikanske økonomien fikk forut for finanskrisen.

Dagens sentralbanker med FED i spissen er helt uten konkurranse den mest ødeleggende samlingen av økonomiske fagIDIOTER historien har opplevd.

USA: DEFLASJON OGSÅ I AUGUST 2022

Måned: Konsumprisindeks : endring fra forrige måned
08.22: 296,171 : -0,035 %
07.22: 296,276 : -0,012 %
06.22: 296,311 : +1,374 %
05.22: 292,296 : +1,102 %
04.22: 289,109 : +0,558 %
03.22: 287,504 : +1,335 %
02.22: 283,716 : +0,913 %
01.22: 281,148 : +0,841 %

12.21: 278,802

https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
https://www.bls.gov/data/home.htm#prices

ETTER sesongjustering havnet den amerikanske inflasjonen på +0,1 % fra juli til august 2022. Det var så ekstrem prisoppgang at både aksje-, obligasjons- og kryptokurser krakket. Markedene forventet -0,1 % etter 0,0 % i måneden før og da ble +0,1 så kraftig prisoppgang at nærmest alle kurser krakket.

FØR sesongjustering havnet den amerikanske inflasjonen på -0,035 % fra juli til august 2022. Dvs enda en måned med deflasjon etter at foregående måned havnet på -0,012 % i prisfall. Den ekstreme prisoppgangen som fikk alle kurser i krakkmodus var i realiteten det største prisfallet i august siste 8 år. Man må tilbake til august 2015 for å finne et større augustfall i prisene enn man hadde i august 2022.

Etter sesongjustering økte matprisene med 0,8 % fra juli til august etter at matprisene økte med 1,1 % fra juni til juli. I motsetning til i Norge, som hadde matprisfall i august, fortsatte matprisene i USA den voldsomme prisoppgangen. Det var overraskende og den ene hovedårsaken til at ikke deflasjonen satte ny historisk rekord i august 2022.

Etter sesongjustering økte boligkostnader (leie og eie) med 0,7 % fra juli til august etter at boligkostnader økte med 0,5 % fra juni til juli. Det var overraskende høy prisoppgang da boligkostnadene var ventet å havne på 0,4 % i august. Enda en måned med voldsom oppgang i boligkostnadene var den andre hovedårsaken til at ikke deflasjonen satte ny historisk rekord i august 2022.

Etter sesongjustering økte klesprisene med 0,2 % i august mot prisfall på 0,1 % i juli, økte nybilprisene med 0,8 % i august mot 0,6 % økning i juli, økte transporttjenester med 0,5 % i august mot 0,5 % prisfall i juli og falt flybilletter med 4,6 % mot et fall på 7,8 % i juli. Den overraskende langt mindre deflastoriske utviklingen av diverse andre poster var den tredje hovedårsaken til at ikke deflasjonen satte ny historisk rekord i august 2022.

Matprisene når snart toppen, eller nådde toppen i august 2022. Etter 11,4 % økning i matprisene siste år har matprisene mer enn tatt igjen økningen i innsatsfaktorene i matproduksjonen. Fremover vil matprisene slutte å dra inflasjonen oppover.

Boligkostnadene øker fortsatt i USA som i Norge. Det skyldes effektene av covid i form av at sesongarbeidere og studenter har kommet tilbake til leiemarkedet i langt større antall enn hva det var leieboliger til.

Covideffekten er i ferd med å dø ut i Norge. F.eks. økte antall annonserte osloboliger til leie på finn.no med mer enn 3 % fra 15. august til i dag 15. september. Det er første gang i historien at antall osloleieboliger på finn.no øker fra 15. august til 15. september. Utviklingen i leiemarkedet i Oslo er historiens dårligste uansett tid på året fra 15. august til 15. september etter at utviklingen også satt ny historisk rekord i dårlighet fra 15. juli til 15. august. På 2 måneder har oslomarkedet antallsmessig "til leie/ønskes leid" gått 70 % av veien fra ekstremt etterspørselsoverskudd til likevekt. Til dagens utlyste leiepriser er det i realiteten leietakers marked. Betaler man det de grådige utleierne krever er det lettere å finne leiebolig i Oslo i dag enn normalt.

Covideffekten i leiemarkedet er den samme i Norge som i Oslo. Som covideffekten er den samme i USA som i Norge. Leieprisene i nye kontrakter vil falle fremover i USA som i Norge. Med effekt at leieprisøkningen i konsumprisindeksen, som måler snittet av både eksisterende og nye leier, også vil falle fremover.

AUGUST 2022 HADDE INGEN PRISVEKST SOM MÅ STAGGES

Konsumgruppe: indeksvekt august 2022 : 2014 : 2015 : (2014+2015)/2 : 2022 : 2022-(2014+2015)/2 : effekt på totalindeks

Beregnet husleie: 13,9 : +0,1 : +0,1 : +0,1 : +0,3 : +0,2 : +0,03
Matvarer: 11,2 : -1,3 : -0,9 : -1,1 : -1,0 : +0,1 : +0,01
Kjøp av kjøretøy: 6,8 : -0,1 : -0,1 : -0,1 : +0,6 : +0,7 : +0,05
Drift av personlige transportmidler: 5,6 : -0,4 : -1,6 : -1,0 : -4,8 : -3,8 : -0,21
Restauranttjenester: 4,8 : -0,2 : -0,2 : -0,2 : +0,7 : +0,9 : +0,04

Betalt husleie: 4,5 : +0,1 : +0,1 : +0,1 : +0,3 : +0,2 : +0,01
Elektrisitet, fyringsoljer og annen brendsel: 4,4 : +2,5 : +3,1 : +2,8 : +13,9 : +11,1 : +0,49
Klær: 4,4 : -2,7 : +1,2 : -0,8 : -1,6 : -0,9 : -0,04
Personlig pleie: 3,1 : +0,3 : -0,1 : +0,1 : -0,7 : -0,8 : -0,02
Tjenester knyttet til fritid og kultur: 2,9 : +0,1 : +0,1 : +0,1 : 0,0 : +0,1 : +0,00

Alkoholholdige drikker: 2,6 : -0,5 : +0,1 : -0,2 : +0,2 : +0,4 : +0,01
Transporttjenester: 2,5 : +0,6 : -3,1 : -1,3 : -5,9 : -4,7 : -0,12
Møbler, tepper og annet gulvbelegg: 2,5 : -5,2 : -1,2 : -3,2 : -4,7 : -1,5 : -0,04
Andre gjenstander og annet utstyr knyttet til fritid, hager og kjæredyr: 2,3 : +0,3 : +0,3 : +0,3 : :-0,3 : -0,6 : -0,01
Audiovisuelt-, foto- og ITutstyr: 2,2 : -0,2 : -0,3 : -0,3 : -0,5 : -0,3 : -0,01

Sum 15 største konsumgrupper: 73,8 : ... : ... : ... : ... : ... : +0,19
Sum resten av konsumgruppene: 26,2 : ... : ... : ... : ... : -0,0 : -0,09
Totalindeks: 100,0 : -0,4 : -0,2 : -0,3 : -0,2 : +0,1 : +0,10

Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/03013

Årsveksten i totalinflasjonen var lik inflasjonsmålet på 2,0 % i august 2014 og august 2015. Snittet av august 2014 og august 2015 brukes derfor som normal inflasjonsmessig for å få svar på hvordan inflasjonen utviklet seg i august 2022.

Beregnet husleie stod for 13,9 % av totalindeksen. Månedsinflasjonen i august 2014 og i august 2015 var +0,1 % som ga et snitt på 0,1 %. Månedsinflasjonen i august 2022 var 0,3 % som var 0,2 % over normalinflasjonen i 2014/2015. 0,2 % høyere inflasjon enn normalt ga 0,03 % høyere totalindeks enn normalt. Beregnet husleie trakk totalindeksen 0,03 % høyere i august 2022 enn normalt.

Elektrisitet, fyringsoljer og annen brendsel hadde størst effekt på totalindeksen i august 2022 med +0,49 %. Uten veksten i elektrisitetspriser mv ville totalindeksen i august 2022 vært 0,4 % lavere enn i et normalår. Dvs at august 2022 ville opplevd en deflasjon på 0,7 % som ville vært 0,4 høyere enn normaldeflasjonen i august på 0,3 %. Prisen på fyringsolje falt i august 2022 som medfører at prisøkningen på elektrisitet mv er lavere enn prisøkningen på elektrisitet alene.

Drift av personlige transportmidler hadde nest størst effekt på totalindeksen i august 2022 med -0,21 %. Her var det bensinprisfallet som dro prisen nedover. August 2022 er spesiell prismessig fordi man både hadde kraftig prisøkning på energikilden strøm og kraftig prisfall på energikilden olje, herunder bensin. Elektrisitet mv og drift av personlige transportmidler hadde samlet +0,49-0,21=+0,28 % effekt på totalindeksen. Uten prisendringene på elektrisitet og bensin ville august 2022 hatt en deflasjon på 0,5 % som ville vært 0,2 % høyere enn normaldeflasjonen i august på 0,3 %.

Ut over kraftig økte strømpriser og kraftig fall i bensinprisen er det små prisendringer i august 2022 i forhold til normalen i august 2014 og 2015. Små prisendringer som netter hverandre ut til å gi større samlet prisfall i 2022 enn i normalårene. Under økte strømpriser fratrukket fall i bensinprisene er det mindre prisvekst i 2022 enn i normalårene 2014 og 2015.

Strømprisen er på vei nedover igjen i takt med fallende gasspriser i Europa samtidig som bensinprisen faller ytterligere. 0,1 % mindredeflasjon i august 2022 som følge av den dominerende strømprisøkningen går over til å bli mindreinflasjon/merdeflasjon fremover som følge av både fall i strøm- og bensinpriser. Det fremtidige fallet i alle energipriser trekker alle priser nedover. I tillegg vil både betalt og beregnet husleie trekke inflasjonen mindre oppover etterhvert som leiemarkedet går over fra hysterisk etterspørselsoverskudd til stadig økende tilbudsoverskudd.

Det er ingen prisvekst som må stagges med renteoppgang i Norge. Tvert imot er det en kommende deflasjon som må stagges i Norge med kraftig rentenegang. Jo høyere renten settes og jo lenger man venter med å snu renten nedover igjen jo kraftigere blir både deflasjonen og det kommende rentefallet. Det er mer enn sannsynlig at man i fremtiden velger å oppgi inflasjonsmålet for å unngå negative renter.

Månedsdeflasjonen i august ble rapportert til 0,2 % som var 0,8 % mindre deflasjon enn jeg hadde forventet. Forskjellen skyldes i hovedsak at strømprisene steg med 15,3 % mot min forventning uforandret, og at drivstoffprisene falt med 12,4 % mot min forventning fall på 15 %.

Avviksanalyse:
Rapportert KPI: -0,24
Strøm: -15,3x0,0397 = -0,61
Drivstoff: -2,6x0,0195 = -0,05
KPI hvis uforandret strømpris og 15 % fall i drivstoff: -0,90

Hadde strømprisene vært uforandret og drivstoffprisene hadde falt med 15 % så hadde rapportert deflasjon i august vært 0,9 %.

Til tross for enorm prisøkning på strøm falt prisene fra juli til august med 0,2 %, mot at markedets forventet 0,3 % økte priser. Dvs at faktiske priser kom inn 0,5 % under forventning som er et meget stort avvik. Den rapporterte deflasjonen mot forventet inflasjon med et avvik på 0,5 % burde gitt overskrifter om overraskende prisfall mot forventet fortsatt prisøkning. Overskriftene ble:

DN: Fortsatt høy inflasjon – nå er prisene 6,5 prosent høyere enn for ett år siden
E24: Fortsatt høy inflasjon
Finansavisen: Norsk inflasjon overrasker (Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,5 prosent på årsbasis i august, viser SSB-tall fredag. Inflasjonen var ventet til 7,1 prosent.)

https://www.dn.no/makrookonomi/makrookonomi/konsumprisindeksen/ssb/fortsatt-hoy-inflasjon-na-er-prisene-65-prosent-hoyere-enn-for-ett-ar-siden/2-1-1293740
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0QnAjB/fortsatt-hoey-inflasjon
https://www.finansavisen.no/nyheter/makro/2022/09/09/7927043/norsk-inflasjon-overrasker

Odd Steinar Parr i Finansavisen får bestått. DN og E24 stryker med glans.

9. september 2022, kl 08:00: DEFLASJON

Endring i konsumprisindeksen i Norge fra juli til august
2022: -?,? %
2021: 0,0 %
2020: -0,4 %

2019: -0,7 %
2018: -0,4 %
2017: -0,8 %
2016: -0,6 %
2015: -0,2 %

2014: -0,4 %
2013: -0,1 %
2012: -0,4 %
2011: -0,5 %
2010: -0,2 %

2009: -0,2 %
2008: +0,1 %
2007: -0,1 %
2006: 0,0 %
2005: +0,1 %

Endring fra 11. juli til 11. august 2022 (SSB henter data fra ca den 11. i måneden)
Pumpepris bensin i USA i USD: -15 %
USD i NOK: -7 %
EURO i NOK: -5 %
Pund i NOK: -5 %
SEK i NOK: -2 %
DKK i NOK: -5 %

Det største registrerte prisfallet i august så langt statistikken rekker (tilbake til 1979) opplevde man i 2017 med en månedsdeflasjon på 0,8 %. Med faste valutakurser og langt høyere inflasjon før 1979 enn i dag er trolig 2017 deflasjonsrekorden tilbake til 2. verdenskrig. I vår tid har prisfallet neppe vært så stort i august som i 2017.

Deflasjonsrekorden fra 2017 på 0,8 % lever trolig ikke mer enn i 11 timer til. I morgen tidlig rapporteres trolig ny historisk deflasjonsrekord i august stimulert av krakk i bensinprisen og stort fall i de viktigste valutakursene.

Hei
Er det ikke en bevisst politikk for å få ned bensinpris til mid-term electrions? Ser ut som at USA pumper ut olje fra reservelager akkurat til enden av oktober.
Reserve blir da rekordlav og sånn blir det på vei til vintersesong. USA skal sannsynligvis kjøpe olje med dobbel hastighet. Hva skjer med prisen da?

BENSINPRIS I USD

Dato/måned: Pumpepris : markedspris : Pumpepris høyere enn markedspris i %

Snitt mars: 4,18 : 3,24 : 29,1
Snitt april: 4,13 : 3,18 : 29,7
Snitt mai: 4,45 : 3,61 : 23,3
Snitt juni: 4,91 : 3,82 : 28,4
Snitt juli: 4,55 : 3,29 : 38,5
Snitt august: 3,99 : 2,88 : 49,4

1. september: 3,82 : 2,39 : 59,8
6. september: 3,77 : 2,42 : 55,8
Snitt september frem til nå: 3,80 : 2,41 : 57,8

MÅNEDSENDRING I BENSINPRISER (i %)
måned: pumpepris : markedspris : CPI - bensin (ujustert)
april: -1,3 : -1,8 : -1,0
mai: +7,7 : +13,3 : +7,8
juni: +10,4 : +6,0 : +9,9
juli: -7,3 : -14,1 : -7,7 %
august: -12,3 : -10,0 : .."-12 %"..
september frem til nå: -4,9 : -16,4 : "-10 %"

Pumpeprisen i USA var i gjennomsnitt 3,99 USD per gallon i august som er 12,3 % lavere gjennomsnitt enn i juli. Den direkte inflasjonseffekten av bensinprisfallet er 0,6 % lavere inflasjon i august. Dvs at den negative effekten på inflasjonen av bensinprisfall er 0,2 % større i august enn i juli. Alt annet likt med juli medfører bensinprisfallet at totalinflasjonen faller med 0,2 % fra juli til august mot et fall på 0,0 % fra juni til juli. Alt annet har trolig utviklet seg langt mindre i økt inflasjonsmessig retning fra juli til august enn fra juni til juli. Det vil 13. september nærmest garantert bli rapportert deflasjon fra juli til i august.

Markedsprisen på bensin er nå 2,42 USD per gallon. Under forutsetning av flat markedspris på bensin fremover vil pumpeprisen trekkes ned til 3,40 USD per gallon før september er omme. Det vil isåfall gi en gjennomsnittlig pumpepris i USA i september på 3,60 USD per gallon som er ned 10 % fra gjennomsnittet i august. 10 % fall i gjennomsittlig pumpepris gir 0,5 % fall i totalinflasjonen. Dagens markedspris ut september, gitt alt annet likt med juli, medfører 0,1 % deflasjon fra august til september. Alt annet vil trolig utviklet seg langt mindre i økte inflasjonsmessig retning fra august til september enn fra juni til juli. Gitt flat markedspris på bensin ut september vil det den 13. oktober nærmest garantert bli rapportert deflasjon fra august til september.

Den amerikanske sentralbanken vil høyst sannsynlig måtte forholde seg til minst 0,2 % deflasjon fra juli til august etter 0,0 % deflasjonen fra juni til juli ved neste rentesetting, og måtte forholde seg til minst 0,1 % deflasjon fra august til september i den etterfølgende rentesettingen. Den amerikanske sentralbanken får høyst sannsynlig 3 etterfølgende måneder med deflasjon å forholde seg til ved rentesettingen i november.

I juli ble det igangsatt 131 tusen nye boliger i USA. Ned 33 tusen boliger fra april som opplevde den høyeste månedsigangsettingen av nye boliger siden juni 2006. I april 2022 ble det igangsatt flere boliger i USA enn det har blitt igangsatt i noen måned de siste 16 årene.

Julis 131 tusen igangsettelser er høyere månedsigangsetting enn i samtlige måneder fra og med juli 2007 til og med september 2020. Det er kun i de 2 siste årenes og førfinanskrisens byggeboom/vekstgalskap at månedsigangsetting har vært høyere enn i juli 2022.

De amerikanske utbyggerne har per juli i år knapt reagert på siste 2 års krakk i salget av nye boliger, siste 2 års historiske rekordøkning i byggekostnadene og siste 3 måneders historisk store renteoppgang. Igangsettelsene i juli var forsatt himmelhøyt over et normalnivå til tross for ekstremfall i salget, ekstremøkning i byggekostnadene og ekstremøkning i potensielle kjøperes og utbyggernes lånekostnader.

20 %-fallet i igangsettelsene siste 3 måneder er bare begynnelsen på igangsettingsfallet. Den tredoble ekstremforverringen garanterer et igangsettingskrakk USA neppe noen gang tidligere har opplevd.

Ekstremforverringen, med renteoppgangen i spissen, har kommet på historisk kort tid som gir historisk samtidighet i utbyggernes stopp i igangsettelsene. En utbyggersamtidighet som får igangsettingene i USA til å krakke på historisk rask tid. Det fremtidige igangsettingskrakket blir ikke bare historisk stort, men også historisk bratt.

Det fremtidige ekstreme igangsettingskrakket vil skape en negativ bølge gjennom byggeprosessen. Grunn- og konstruksjonsarbeid rammes først før fallet rammer finmuring, maling/tapetsering, el- og rørarbeid, vindus- og dørinnsetting, flislegging, gulvlegging, innsetting av baderoms- og kjøkkenutstyr osv. Det bli en tsunami som raderer vekk eksistensgrunnlaget til arbeidere og selskaper som inntil nå har levd usedvanlig godt på den forutgående byggeboomen. En tsunami som gir ekstrem økning i arbeidsledige, ekstrem økning i konkurser og ekstremt fall i alt som etterspørres i bygging av boliger.

IGANGSATTE BOLIGER I USA

år: antall igangsatte boliger i 1.000 enheter : endring fra forrige år
2021: 1.601 : +16 %
2020: 1.380 : +7 %

2019: 1.290 : +3 %
2018: 1.250 : +4 %
2017: 1.203 : +3 %
2016: 1.174 : +6 %
2015: 1.112 : +11 %

måned: antall igansatte boliger i 1.000 enheter : endring fra forrige måned
07.22: 131 : -11 %
06.22: 147 : +5 %
05.22: 141 : -14 %
04.22: 164 : +15 %
03.22: 143 : +13 %
02.22: 126 : +4 %
01.22: 121 : -3 %
7 måneder i 2022: 973 som er +35 (+4 %) fra første 7 måneder i 2021

De amerikanske utbyggerne økte igangsettelsene av nye boliger med 16 % fra 2020 til 2021 etter at de hadde økt igangsettelsene med 7 % året forut. Siste 2 år har igangsettelsene økt med 24 % til tross for at salget av nye boliger har halvert seg.

Amerikanske utbyggere har respondert på investorkravet om vekst med å øke igangsettelsene med 24 % i en tid med krakk i salget av nye boliger. Amerikanske utbyggere har vært som alt for mye i vestens økonomier vekstprovosert til å skape en økonomisk boble. Igangsetttelsene har ikke bare økt alt for mye, men også økt så mye at kostnadene har skutt i taket. Veksten i igangsettelsene har skapt en prisoppgang som også bl.a. har svekket etterspørslen etter nye boliger.

Dagens boligbygging i USA er i en identisk konstruert boble som man i sin mest ekstreme nasjonale utgave opplevde i Spania i årene med finanskrise. I september 2006 toppet den tidens vekstgalskap seg i form av over 100 tusen boliger igangsatt i Spania med boligsalg i mikroskopi i forhold til igangsettelsene. 3 år senere ble det igangsatt under 5 tusen boliger per måned i Spania.

Vekstgalskap har skapt en boble også i den amerikanske boligbyggingen. En vekstboble så stor at når den nå sprekker kommer den til å kjøre både utbyggere og entreprenører i konkurs i et omfang man ikke har sett siden finanskrisen. Og som kommer til å krakke boligprisene i nye boliger i tillegg til å krakke etterspørslen etter alt som brukes i produksjonen av boliger, inkludert krakke etterspørselen etter arbeidkraft.

Rente- og prisoppgangen vi opplever kveler vekst og dermed også vekstselskapenes eneste økonomiske attraktivitet. Vekstselskapene er også i en boble som også kommer til å sprekke med rente- og prisoppgangen. Som sammen med kryptoboblens og husbyggerboblens sprekk skaper en perfekt bobletrio for vår tids store økonomisk nedtur. Med rentekrakk i alle bredder og lengder som garantert resultat.

USA: HUSBYGGINGSBOBLEN 2022

Finanskrisen materialisert i 2008 medførte:
-at salget av nye boliger falt med 78 % fra 117 tusen enheter i juli 2005 til 26 tusen enheter i juli 2010
-at antall boliger i konstruksjon falt med 70 % fra 1.407 tusen enheter i juli 2006 til 429 tusen enheter i juli 2011
-at prisen på eneboliger i konstruksjon falt med 9 % fra indeks 106 i juli 2007 til indeks 96 i juli 2010.

Kollapsen i boligbyggingen var en av årsakene til finanskrisen og ble forsterket av finanskrisen. Til tross for nullrente fra 2009 snudde ikke boligbyggingen oppover igjen før i 2012. Fra 2011 til covidåret 2020 økte salget av nye boliger, antall boliger i konstruksjon og prisen på eneboliger i konstuksjon hvert år med unntak av at salget falt fra 2016 til 2017.

Fra juli 2011 til juli 2020:
-økte salget av nye boliger med 215 %
-økte antall boliger i konstruksjon med 183 %
-øke prisen på eneboliger i konstruksjon med 44 %

I juli 2020 var antall boliger i konstruksjon 1.216 tusen enheter som var ca 25 % over normalnivået på knapt 1.000 enheter. 9 års oppgang forut for covid hadde provosert boligbyggingen over normalen. Enda en gang nullrente etter covid fyrte opp boligbyggingen enda mer.

Fra juli 2020 til juli 2022:
-falt salget av nye boliger med 51 %
-økte antall boliger i konstruksjon med 40 %
-økte prisen på eneboliger i konstruksjon med 31 %

Salget av nye boliger har kollapset siste 2 år til under det halve samtidig som antall boliger i konstruksjon og prisen på nye boliger har gått i himmelferd. Unntaksvis har det blitt solgt så få nye boliger som i dag samtidig som det aldri tidligere har vært så mange boliger i konstruksjon, og samtidig som prisøkningen på nye boliger aldri tidligere har vært så kraftig som siste 2 år.

Det er blåst opp en enorm boble i den amerikanske boligbyggingen som renteoppgangen nå slår hull i. Nedturen fra dagens boligbygging blir trolig enda mer smertefull for utbyggerne og entreprenørene enn nedturen i finanskrisen.

JULI: PRISINDEKS NYE ENEBOLIGER I KONSTRUKSJON I USA

år: antall : endring fra foregående år
2022: 183 : +17 % ... høyeste prisøkning i historien
2021: 156 : +12 % ... fjerde høyeste prisøkning i historien etter 2022, 1979 og 1978
2020: 140 : +4 % ... covid og nullrente

2019: 134 : +3 % ... rentetopp forut for covid
2018: 130 : +3 %
2017: 126 : +5 %
2016: 120 : +5 %
2015: 114 : +3 % ...nullrente avsluttes på slutten av året

2014: 111 : +7 %
2013: 104 : +6 %
2012: 98 : +1 %
2011: 97 : +1 %
2010: 96 : -0 % ... prisbunn etter finanskrisen

2009: 97 : -6 % ... nullrente
2008: 103 : -3 % ... finanskrisen
2007: 106 : +1 % ... rentetoppen forut for finanskrisen
2006: 105 : +5 %
2005: 101 : +8 % ... salgstopp før finanskrisen - høyeste boligsalg i historien

2004: 94 : +10 % ... laveste styringsrente siden 1950-tallet
2003: 85 : +4 %
2002: 82 : +2 %
2001: 80 : +5 %
2000: 76 : +4 % ... dotcom-boblen sprakk

1999: 73 : +0 %
1998: 73 : +3 %
1997: 71 : +3 %
1996: 69 : +2 %
1995: 67 : +4 %

1994: 64 : +4 %
1993: 62 : +6 %
1992: 59 : +0 % ... Soros dreper faste valutakurser som sender rentene nedover
1991: 58 : +0 %
1990: 58 : +3 %

1989: 57 : +4 %
1988: 54 : +3 %
1987: 53 : +5 %
1986: 50 : +6 % ... jappetidens topp
1985: 48 : +2 %

1984: 47 : +4 %
1983: 45 : +3 %
1982: 43 : +1 %
1981: 43 : +7 %
1980: 40 : +11 % ... historiens høyeste styringsrente i USA (nådde 20 %)

Kilde: https://www.census.gov/construction/cpi/historical_data/

JULI: SOLGTE NYE BOLIGER I USA (ujusterte tall i 1.000 enheter)

år: antall : endring fra foregående år
2022: 42 : -32 % ... laveste salg siden 2014, ned 51 % fra 2020
2021: 62 : -27 %
2020: 85 : +55 % ... covid og nullrente

2019: 55 : +6 % ... rentetopp forut for covid
2018: 52 : +8 %
2017: 48 : -11 %
2016: 54 : +26 %
2015: 43 : +23 % ...nullrente avsluttes på slutten av året

2014: 35 : +6 %
2013: 33 : 0 %
2012: 33 : +22 %
2011: 27 : +4 %
2010: 26 : -32 % ... salgsbunn etter finanskrisen

2009: 38 : -12 % ... nullrente
2008: 43 : -37 % ... finanskrisen
2007: 68 : -18 % ... rentetoppen forut for finanskrisen
2006: 83 : -29 %
2005: 117 : +22 % ... salgstopp før finanskrisen - høyeste boligsalg i historien

2004: 96 : -3 % ... laveste styringsrente siden 1950-tallet
2003: 99 : +21 %
2002: 82 : +8 %
2001: 76 : 0 %
2000: 76 : -3 % ... dotcom-boblen sprakk

1999: 78 : +4 %
1998: 75 : +9 %
1997: 69 : +5 %
1996: 66 : +3 %
1995: 64 : +23 %

1994: 52 : -5 %
1993: 55 : +6 %
1992: 52 : +21 % ... Soros dreper faste valutakurser som sender rentene nedover
1991: 43 : -7 %
1990: 46 : -26 %

1989: 62 : +9 %
1988: 57 : +4 %
1987: 55 : -4 %
1986: 57 : -10 % ... jappetidens topp
1985: 63 : +21 %

1984: 52 : +2 %
1983: 51 : +65 %
1982: 31 : -14 %
1981: 36 : -35 %
1980: 55 : -14 % ... historiens høyeste styringsrente i USA (nådde 20 %)

Kilde:
https://www.census.gov/construction/nrs/historical_data/index.html

31. JULI: BOLIGER I KONSTRUKSJON I USA (ujusterte tall i 1.000 enheter)

år: antall : endring fra foregående år
2022: 1.702 : +21 % ... historisk topp 21 % høyere enn toppen før finanskrisen
2021: 1.405 : +16 %
2020: 1.216 : +5 % ... covid og nullrente

2019: 1.161 : +2 % ... rentetopp forut for covid
2018: 1.143 : +5 %
2017: 1.093 : +4 %
2016: 1.051 : +13 %
2015: 927 : +15 % ...nullrente avsluttes på slutten av året

2014: 809 : +23 %
2013: 656 : +30 %
2012: 504 : +18 %
2011: 429 : -6 % ... byggebunn etter finanskrisen
2010: 457 : -27 %

2009: 627 : -36 % ... nullrente
2008: 983 : -17 % ... finanskrisen
2007: 1.179 : -16 % ... rentetoppen forut for finanskrisen
2006: 1.407 : +2 % ... byggetopp før finanskrisen - høyeste byggeaktivitet i historien forut for 2022
2005: 1.384 : +8 %

2004: 1.287 : +15 % ... laveste styringsrente siden 1950-tallet
2003: 1.117 : +5 %
2002: 1.065 : +1 %
2001: 1.056 : +4 %
2000: 1.015 : -0 % ... dotcom-boblen sprakk

1999: 1.018 : +5 %
1998: 970 : +12 %
1997: 865 : +1 %
1996: 853 : +8 %
1995: 788 : -1 %

1994: 794 : +14 %
1993: 694 : +5 %
1992: 663 : -3 % ... Soros dreper faste valutakurser som sender rentene nedover
1991: 686 : -21 %
1990: 870 : -9 %

1989: 955 : -6 %
1988: 1.012 : -7 %
1987: 1.093 : -9 %
1986: 1.195 : +8 % ... jappetidens topp
1985: 1.106 : -2 %

1984: 1.132 : +15 %
1983: 987 : +44 %
1982: 687 : -20 %
1981: 855 : -4 %
1980: 887 : -32 % ... historiens høyeste styringsrente i USA (nådde 20 %)

Kilde: https://www.census.gov/construction/nrc/historical_data/index.html

Da bør vel OLT aksjene selges til fordel for norske statsobligasjoner på billigsalg? 3-åringen er på 3,6% nå.

300% økning i strømpris de siste ukene virker ikke spesielt deflatorisk heller.

At noen er analytisk blinde og ikke ser post-covid deflasjonen i juli 2022 sier ikke det samme som at de blinde har rett.

Sist fredag holdt FED-sjefen tale hvor han bl.a. sa:

"While the latest economic data have been mixed, in my view our economy continues to show strong underlying momentum. The labor market is particularly strong, but it is clearly out of balance, with demand for workers substantially exceeding the supply of available workers. Inflation is running well above 2 percent, and high inflation has continued to spread through the economy. While the lower inflation readings for July are welcome, a single month's improvement falls far short of what the Committee will need to see before we are confident that inflation is moving down."

https://www.federalreserve.gov/newsevents/speech/powell20220826a.htm

Sist fredag kom også den andre konsumprisindeksen, PCE Price Index, med juli-tall:

PCE PRICE INDEX
måned: endring fra et år tilbake : endring fra forrige måned
07.22: +6,3 % : -0,1 %
06.22: +6,8 % : +1,0 %
05.22: +6,3 % : +0,6 %
04.22: +6,3 % : +0,2 %
03.22: +6,6 % : +0,9 %
https://www.bea.gov/news/2022/personal-income-and-outlays-july-2022

Etter enda en prisindeks med deflasjon siste måned, den første konsumprisindeksen CPI viste deflasjon på 0,01 % og produsentprisindeksen viste deflasjon på 0,5 %, og talen til sentralbanksjef Powell har den norske 10-års renten steget med ca 0,2 prosentpoeng. Dvs at lang finansiering har blitt ca 6 % dyrere i Norge. Amerikansk 10-års rente har derimot kun steget fra minuttene før talen ble avholdt. Fra torsdag til i dag er amerikansk 10-års rente tilnærmet uforandret.

Man kan lure på hvorfor norske renter, og ikke amerikanske renter, hopper av at den amerikanske sentralbanksjefen synes at det amerikanske arbeidsmarkedet er hett og at han ikke føler seg trygg på at den igangsatte deflasjonen vil vare. Svaret er vel at en eller flere som har investert i norske obligasjoner på vegne av andre har trykket hardt på salgsknappen etter at de har hørt på amerikanerens tale.

https://www.youtube.com/KansasCityFed

Er man slapp i analysejobben så forsøker man å få noe fornuftig ut av å høre på Powell eller andre i samme posisjon. Er man opptatt av å få innsikt så sjekker man tallene. Tallene sier at deflasjonen er her allerede.

Yielden til den norske 10åring dundrer avgårde, opp 4% i dag. Nærmer seg en yield på 3,5% nå. Tydelig at markedet ikke ser noen post-covid deflasjon med det aller første.

Fra juli i fjor til juli i år har renteoppgangen i USA redusert salget av nye boliger (ikke igangsatte, under bygging og ferdigstilte) med 32 % og igangsettelsen av nye boliger med 9 %. Større fall i salget enn i igangsettelsen har medført opphopningen av usolgte boliger. En opphopning som reduserer fremtidige igangsettelser. Salgsfall vil på sikt medføre like stor nedgang i igangsettelser. Det medfører at salgsfallet frem til nå vil medføre ytterligere drøyt 20 % fall i igangsettelsene.

Siste måneds igangsettelser var tilnærmet lik antall ferdigstilte boliger som medførte uendret antall boliger i arbeid. Fremover vil antall ferdigstilte boliger øke som følge av den historiske økningen av igangsettelsene. Kommende år vil antall ferdigstilte boliger øke med 15 % som følge av 15 % økningen i igangsettelsene fra oktober i fjor til april i år.

Tar man utgangspunkt i 120 tusen igangsatte og 120 tusen ferdigstilte boliger i juli i år vil salgsfallet man har opplevd frem til nå og igangsettelsesøkningen fra oktober i fjor til april i år medføre 94 tusen igangsatte og 138 tusen ferdigstilte boliger i juli neste år, dvs 44 tusen flere ferdigstilte enn igangsatte boliger. I de 11månedene mellom juli i år og juli neste år vil forskjellen i gjennomsnitt være 22 tusen flere ferdigstilte enn igangsatte. I sum vil de bli ferdigstilt 286 tusen flere boliger neste år enn det vil bli igangsatt som vil medføre 286 tusen færre boliger i arbeid.

Antall boliger i arbeid økte med 292 tusen fra juli i fjor til juli i år og vil, ut fra salgsfallet frem til nå og igangsettelsesøkningen fra oktober i fjor til april i år, reduseres med 286 tusen boliger fra juli i år til juli neste år. Dvs at den foreløpige effekten av renteoppgangen medfører at hele oppgangen i sysselsettingen fra juli i fjor til i juli i år på 21 % vil bli reversert kommende år.

Salgsnedgangen er forsinket og skyldes den renteoppgangen man hadde frem til juli. Styringsrenten økte i juli og vil trolig øke ytterligere i september. Salgsfallet vil garantert bli langt større enn det man frem til juli opplevde som vil medføre langt større fall i sysselsettingen enn det salgsfallet frem til nå har provosert. Sysselsettingen i boligbygging vil garantert falle langt mer kommende år enn økningen i foregående år selv uten økt styringsrente.

Sysselsetting i boligbygging er i tillegg til de som direkte jobber med byggingen bl.a. offentlig ansatte (plan og bygg o.l.), arkitekter, eiendomsmeglere, lånekonsulenter, ansatte hos utbyggere og ansatte i produksjon, salg og transport av byggematerialer. Økningen i antall boliger i arbeid siste år på ca 300 tusen medførte trolig nærmere 1 million flere sysselsatte. Kommende år skal oppgangen på 1 million ikke bare reverseres, men garantert falle langt mer.

BOLIGBYGGING I USA (sesongjustert i 1.000 enheter)

måned: igangsatte boliger : endring fra foregående måned
07.22: 121 : -10 % .... -19 % fra 04.22 .... -9 % fra 07.22
06.22: 133 : +2 %
05.22: 130 : -13 %
04.22: 150 : +5 % .... +15 % fra 10.21
03.22: 143 : -3 %
02.22: 148 : +7 %
01.22: 139 : -6 %

12.21: 147 : +4 %
11.21: 142 : +9 %
10.21: 130 : +0 %
09.21: 130 : -1 %
08.21: 131 : +0%
07.21: 131 :

måned: boliger i arbeid : endring fra foregående måned
07.22: 1.678 : -0,1 % .... +21,1 % fra 07.21
06.22: 1.680 : +0,2 %
05.22: 1.677 : +0,5 %
04.22: 1.668 : +2,4 %
03.22: 1.629 : +3,0 %
02.22: 1.582 : +1,9 %
01.22: 1.553 : +1,8 %

12.21: 1.525 : +2,1 %
11.21: 1.493 : +1,9 %
10.21: 1.465 : +1,9 %
09.21: 1.437 : +1,7 %
08.21: 1.413 : +1,9 %
07.21: 1.386 :

https://www.census.gov/construction/nrc/pdf/newresconst.pdf

Høy igangsetting av boliger siste år har medført 21 % vekst i antall boliger i arbeid. Med tilnærmet perfekt korrelasjon mellom antall boliger i arbeid og antall sysselsatte i boligbygging har antall sysselsatte i boligbygging økt med 21 % fra juli i fjor til juli i år. En sysselsettingsvekst som med unntak av siste måned har vært positiv hele tiden. Sysselsettingen økte frem til juni til tross for den kraftige renteoppgangen fra mars til juni.

Igangsetting av boliger var høy fra juli i fjor og ble enda høyere fra oktober i fjor til april i år. Fra oktober i fjor til april i år økte igangsetting av boliger med 15 % fra et allerede høyt nivå. Fra mai til juli har renteoppgangen medført 19 % fall i antall igangsettelser.

FED venter på sysselsettingseffekten av renteoppgangen før de avslutter renteoppgangen. Sysselsettingseffekten er forsinket av den forutgående igangsettingen. En forutgående igangsetting overstimulert av kombinasjonen nullrente og åpning av samfunnet etter covid. I juli stoppet sysselsettingsveksten som følge av krakket i igangsettelsene fra april til juli. Fremover vil sterkt fall i antall solgte boliger og stadig høyere rentenivå stimulere utbyggerne til å fortsette fallet i igangsettelsene. Fra og med august 2022 vil FED få en stadig sterkere negativ sysselsettingseffekt i boligbygging som følge av fall i antall boliger i arbeid i forlengelsen av krakket i igangsettelsene som startet i april.

Sysselsettingsfall kommer forsinket i boligbygging som i alt annet. Som sysselsettingsfall snur forsinket i boligbygging som i alt annet. Det fremtidige sysselsettingsfallet i boligbygging blir både kraftig og langvarig uansett hvor lenge FED fortsetter med å øke den allerede alt for høye renten. Som sysselsettingsfallet både blir kraftig og langvarig i alt annet. FEDs store utfordring i dag med en midlertidig for høy inflasjon er nesten bagatellmessig i forhold til FEDs fremtidige utfordring med å sette i gang den økonomien som de har kjørt i grøfta med alt for høy rente.

Takk for svar, skjønner hva du mener nå, var bare veldig forvirrende begrep du brukte. Det virker som du deler oppfatningen til han krøllete mannen i Eika Gruppen.

NYE BOLIGER I USA

Solgte nye boliger i juli 2022 (ujusterte tall i 1.000):
*Ikke igangsatte: 13, -3 (-19 %) fra juli 2021
*Under bygging: 17, -13 (-43 %) fra juli 2021
*Ferdigstilte: 11, -5 (-31 %) fra juli 2021
=Totalt solgte: 42, -20 (-32 %) fra juli 2021

Usolgte nye boliger i juli 2022 (ujusterte tall i 1.000):
*Ikke igangsatte: 105, +9 (+9 %) fra juli 2021
*Under bygging: 317, +79 (+33 %) fra juli 2021
*Ferdigstilte: 43, +13 (+43 %) fra juli 2021
=Totalt usolgte: 466, +102 (+28 %) fra juli 2021

https://www.census.gov/construction/nrs/index.html

I juli i år ble det solgt 42 tusen nye boliger mot 62 tusen solgte nye boliger i juli i fjor. Det er en nedgang på 20 tusen boliger fra i fjor, dvs en nedgang på 32 %. Nedgangen er størst i kategorien boliger under bygging. Det ble solgt 43 % færre boliger under bygging i juli i år enn i juli i fjor. Antall solgte ferdigstilte boliger falt med 31 % fra juli i fjor til juli i år.

I slutten av juli i år var det 466 tusen usolgte nye boliger som er en oppgang på 102 tusen boliger (+28 %) fra juli i fjor. Oppgangen er størst i kategorien ferdigstilte boliger. I slutten av juli i år var det 43 tusen usolgte ferdigstilte boliger som er en oppgang på 43 % fra i fjor.

måned: solgte ferdigstilte + lagerøkning usolgte ferdigstilte = ferdigstilte usolgte : lager usolgte ferdigstilte ved månedsslutt (ujusterte tall i 1.000)

07.21: 16 + ? = ?? : 30
08.21: 13 + 3 = 16 : 33
09.21: 16 + 0 = 16 : 33
10.21: 14 + 3 = 17 : 36
11.21: 14 - 1 = 13 : 35
12.21: 19 + 0 = 19 : 35

01.22: 16 - 1 = 15 : 34
02.22: 17 - 1 = 16 : 33
03.22: 17 - 1 = 16 : 32
04.22: 14 + 1 = 15 : 33
05.22: 16 + 2 = 18 : 35
06.22: 15 + 2 = 17 : 37
07.22: 11 + 6 = 17 : 43

https://www.census.gov/construction/nrs/index.html

Statistikken oppgir ikke antall usolgte boliger som ferdigstilles slik at det har jeg beregnet ut fra salget i måneden tillagt lagerøkningen i måneden. Antall usolgte boliger som ferdigstilles har økt noe siste 3 måneder som følge av lavere salg av boliger under bygging. Fremover vil antall usolgte som ferdigstilles øke ytterligere som følge av det stadig lavere salget av boliger under bygging. Det stadig lavere salget av ferdigstilte nye boliger kombinert med stadig høyere ferdigstilling av usolgte boliger vil medføre en stadig kraftigere økning i lageret av usolgte ferdigstilte boliger.

FEDs økte styringsrente og salg av obligasjoner for å øke de lange rentene har rammet salget av nye boliger slik at lageret av usolgte boliger i alle stadier av ferdigstillelse øker kraftig. Frem til nå fremstår ikke FED som opptatt av nyboligmarkedet verken når det gjelder salgsfallet eller den kraftige økningen i usolgte boliger. De fremtidige negative konsekvensene for sysselsettingen i byggebransjen og for utbyggernes økonomi, og dermed også for bankenes økonomi, virker foreløpig ikke å være interessant for FED.

Forut for finanskrisen opplevde man det samme i nyboligmarkedet som man opplever i dag, og det er det så mange som husker at rentesetterne i FED om ikke alt for lenge trolig blir minnet på farene kraftig renteøkning medfører bl.a. via sterkt forverret nyboligmarked. Hvis ikke FEDs rentesettere kommer på tanken uten hjelp. Opphopning av usolgte nye boliger med etterfølgende skrell av utbyggerkonkurser, hvor bankene blir utbyggere, opplevde man i finanskrisen som man vil oppleve fremover hvis ikke FED snart reverserer renteoppgangen. Ytterligere kraftig økt rente gjør nyboligmarkedet så surt at det vil være en av pilarene i den kommende finanskrisen.

BALTIC DRY INDEX - alltid tilbake til normalen: viser deflatorisk prisoppgang og inflatorisk prisnedgang

1987-2002: 1.250
11.04: 6.000
07.05: 1.800
05.08: 11.400
11.08: 700
05.10: 4.000
01.16: 300
09.19: 2.400
05.20: 400

01.02.21: 1.333
07.10.21: 5.650
26.01.22: 1.296
23.05.22: 3.369
22.08.22: 1.270

https://tradingeconomics.com/commodity/baltic

Fraktindeksen Baltic Dry Index lå stabilt på ca 1.250 i de 15 årene fra 1987 til 2002. 1.250 er normalnivået helt frem til i dag.

Rentekrakk i 2003 og 2004 stimulerte til 5-dobling av fraktkostnadene frem til slutten av 2004, med et 70 % fall i året etter. Den voldsomme veksten forut for finanskrisen dro fraktindeksen opp til nesten 10 ganger normalt nivå, for etterpå å kollapse til et nivå på drøyt halvparten av normalnivå, for å 6-doble seg et halvt år senere. Etter finanskrisen har fraktkostnadene bølget rundt normalnivået med 2 bunner på under halvparten av normalnivået i begynnelsen av 2016 og i mai 2020, og en topp i september 2019 på det doble av normalnivået. Bunnen i mai 2020 var provosert av covid.

Fraktindeksen gikk i himmelferd som følge av covidåpning i fjor høst for å falle ned igjen til normalnivået i årets januar. Med krigen i Ukraina ble det ny himmelferd med topp i slutten av mai for å falle ned igjen etterpå til normalnivå i dag.

Man kan lese den økonomiske utviklingen i verden ut fra Baltic Dry Index. Som Baltic Dry Index kan gi input til å forstå begrepene deflatorisk prisoppgang og inflatorisk prisnedgang. Eller:

"Det som går raskt opp faller ned igjen til normalen"
"Det som går raskt ned kommer opp igjen til normalen."

Prisoppgangen som følge av åpningen av samfunnet etter covid er en midlertidig oppgang som blir reversert etterpå. Prisoppgangen som følge av krigen i Ukraina er en midlertidig oppgang som blir reversert etterpå.

Baltic Dry Index viste frem til januar i år reverseringen av prisoppgangen etter covidåpning, og har frem til i dag vist reverseringen av prisoppgangen etter krigsutbruddet i Ukraina. Reverseringer som man ser igjen i markedsprisene til det som fraktes og som man på sikt ser igjen i konsumprisutviklingen i land som Norge.

Prisøkningene provosert av covidåpning og krigsutbrudd i Ukraina er MIDLERTIDIGE prisøkninger som gir midlertidig høyere inflasjon. Prisøkningene provosert av covidåpning og krigsutbrudd er IKKE PERMANENTE prisøkninger slik man hadde på 70- og 80-tallet som følge av Keynesinspirert økonomisk stimulans.

Dagens overstimulerte for høye priser faller ned igjen som medfører at dagens inflasjon blir reversert. Man får en reversert inflasjon, dvs deflasjon, i tillegg til deflasjonseffekten av den voldsomme renteoppgangen. Man får fremtidig dobbelt deflasjon i de landene som har sentralbanker som agerer ut fra overbevisningen om at all prisoppgang stimulerer til ytterligere prisoppgang. USA, Storbritannia og Norge får dobbelt deflasjon som følge av overdrevent fagidiotisk renteoppgang. Resten av Europa og store deler av verden forøvrig har langt mer fornuftige sentralbanker som medfører langt mindre fremtidig deflasjonsproblem.

Utdaterte teorier om finans/økonomi.....

Faen hakke meg inkompetente hele hurven som sitter på sine høye kjepphester.
Det gjelder mesteparten innen statsapparatet, kommune, og stort sett over alt.......
Ett land med sau og nikkedukker blottlagt for egen tankegang.

Man blir lettere forundret over hvor dum befolkningen egentlig er.

Ut og titte på humler😁

Hvordan i all verden kan en prisoppgang være deflatorisk?

INFLATORISK ELLER DEFLATORISK PRISOPPGANG ETTER COVID

Medfører prisoppgangen etter covid at prisene fortsetter å stige eller vil prisene falle ned igjen mot der de kom fra? Er prisoppgangen etter covid inflatorisk eller deflatorisk?

Hvis rentesetterne i Norges Bank har spurt seg selv spørsmålet om prisoppgangen etter covid er inflatorisk eller deflatorisk så har de isåfall svart:

"I N F L A T O R I S K"

Det skrikes INFLATORISK fra Norges Bank enten de har tenkt på spørsmålet eller ei. Det skrikes fra Norges Bank:

"Prisoppgangen etter covid vil medføre ytterligere etterfølgende prisoppgang som må stagges med en kraftigere RENTEOPPGANG enn vi har hatt noen gang tidligere i historien."

Analytikerne i Norge, både i rentekomiteen og utenfor, er med et eneste kjent unntak HELT ENIGE og kappes om å skrike høyest RENTEOPPGANG overalt hvor de ferdes. "PRISOPPGANG MEDFØRER MER PRISOPPGANG" sitter så ettertrykkelig i ryggmargen til den norske analytikerstanden at noe annet er de ikke istand til å tenke. Med et eneste kjent unntak er hele den norske analytikerstanden fagidiotisk opplærte til å tenke, uttrykke og agere som at all prisoppgang medfører ytterligere prisoppgang. Med den nyvalgte sentralbanksjefen som ledestjerne er tilnærmet alt som har noe med rentesettingen å gjøre, enten de er satt til å bestemme renten eller er satt til å ytre seg om renten, overbeviste om at prisoppgangen etter covid vil medføre en ytterligere prisoppgang som er så voldsom at man må sende renten i mer himmelferd enn noen gang tidligere i historien.

Før Russland invaderte Ukraina hadde vi muligheten til å få en selvstendig tenkende sentralbanksjef i den viktigste rentesettingsperioden i vår tid. En så intelligent og fritenkende person at de fagidiotiske ikke bare hadde kommet til kort, men også lært noe viktig. Lært at ikke all prisoppgang avler mer prisoppgang. På samme måte som vi for 11 år siden lærte av den samme at terror møtes bedre med røde roser enn med våpen, ville vi uten Russlands invasjon i Ukraina lært at prisoppgangen etter covid møtes bedre av å holde renten i ro enn av historisk renteoppgang.

Prisutviklingen har allerede vist at Norges Bank og nesten hele analytikerstanden tar feil. Prisoppgangen etter covid har ikke medført ytterligere prisoppgang. Tvert imot har prisoppgangen etter covid snudd til prisnedgang.

PRISOPPGANGEN ETTER COVID ER MER DEFLATORISK ENN INFLATORISK

Det ser man hvis man klarer å holde øynene åpne. Det hadde den gode sentralbanksjefen vi mistet med krigen selvfølgelig klart.

PRISVEKSTEN I NORGE FRA MAI TIL JULI 2022

Matvarer: Har økt 10 % i pris som har medført 1,1 % økt konsumprisindeks.
Drift av personlige transportmidler: Har økt 5 % i pris som har medført 0,3 % økt konsumprisindeks.
Transporttjenester: Har økt 8 % i pris som har medført 0,2 % økt konsumprisindeks.
Alkoholfrie drikker: Har økt 7 % i pris som har medført 0,1 % økt konsumprisindeks.
Feriereiser, pakketurer: Har økt 9 % i pris som har medført 0,1 % økt konsumprisindeks.
---
Sum de 5 største bidragsyterne til økte priser fra mai til juli 2022: 1,8 % økt konsumprisindeks
Sum alle konsumgrupper (totalindeksen): +2,2 % fra mai til juli 2022

Økte matpriser er skyldig i halvparten av konsumprisveksten fra mai til juli 2022. Økte mat- og drikkepriser sammen med økte transportpriser er skyldig i mer enn 80 % av konsumprisveksten fra mai til juli 2022.

Matprisene økte 2 % fra mai til juni og 8 % fra juni til juli. Økningen i de 2 siste månedene forklarer hele matprisøkningen fra juli i fjor til i juli i år. Matprisene var tilnærmet flate fra juli i fjor til i mai i år. Matprisene per juli 2022 er høyere enn hva utviklingen av energipriser og andre innsatsfaktorer i matproduksjonen skulle tilsi. Matprisøkningen har vært så stor at etterspørselen etter mat vil reduseres. Redusert matetterspørsel vil øke konkurransen som normalt medfører reduserte matpriser. Matprisøkningen siste 2 måneder har dratt matprisene så høyt at matprisene ikke kan forventes å stige videre fremover. Tvert imot har den overdrevent store matprisøkningen siste 2 måneder lagt grunnlaget for reduserte matpriser i august 2022 og de etterfølgende månedene.

Økte transportpriser skyldes økte energipriser med bensinprisøkningen som den viktigste. Bensinprisene har krakket den siste tiden både i Norge og internasjonalt fra det som var historisk høye bensinpriser både i Norge og internasjonalt. Fremtidsprisene i markedet er langt lavere enn dagens priser som indikerer at priskrakket i bensin o.l. vil fortsette. Økte konsumpriser som følge av økte transportpriser er historie. Transportprisene vil falle kraftig i august 2022 og trolig fortsette fallet i månedene etter.

Norges Bank bruker de økte mat-, drikke- og transportprisene som argument for den siste renteoppgangen på 0,5 % og som argument for at de trolig fortsetter å sette opp renten ytterligere i september. Historisk økte priser som kun medfører at fremtidige priser har et større fallpotensial. Prisøkningen som har vært gir høyere utgangspunkt for det fremtidige priser måles mot som medfører lavere prisvekst/høyere prisfall i fremtiden.

Prisøkningen i de siste 2 månedene burde ha medført mindre renteoppgang enn det som var planlagt og ikke mer.

"Målet for pengepolitikken er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2 prosent over tid."
https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Inflasjon/

Historisk vekst i konsumprisene kan verken rentesettingen eller noe annet gjøre noe med. Vi kan ikke reise bakover i tid og da blir det som har skjedd historisk uforandret uansett hva vi finner på i dag. Pengepolitikken, med rentesettingen i spissen, har kun effekt på FREMTIDIG vekst i konsumprisene. Rentesettingen skal sørge for at FREMTIDIG vekst i konsumprisene havner i nærheten av 2 % per år. Noe annet enn fremtiden kan ikke rentesettingen gjøre noe med.

"Prisveksten HAR VÆRT betydelig høyere enn anslått - prisoppgangen de siste månedene HAR VÆRT bredt basert." Norges Bank bruker HISTORISK prisutvikling som argument for dagens rentesetting, til tross for at det er FREMTIDIG prisutvikling de er satt til å påvirke.

Norges Bank må mene at HISTORISK prisutvikling bestemmer FREMTIDIG prisutvikling. Den svingete veien Norges Bank ser i speilet bak seg mener Norges Bank svinger på samme måten foran seg. Det er både totalt skivebom og den totalt dominerende oppfatningen til sentralbankene i "vår del av verden".

Vi vet allerede i dag at veien foran oss er totalt forskjellig fra veien bak oss. Vi vet at energipriser som har steget i himmelferd det siste året har snudd til tilnærmet like kraftig nedtur som den historiske oppturen. Vi vet at kornpriser som har steget i himmelferd det siste året har snudd til tilnærmet like kraftig nedtur som den historiske oppturen. Vi vet at fraktpriser som har steget i himmelferd det siste året har snudd til tilnærmet like kraftig nedtur som den historiske oppturen. Og vi vet at dollarkursen i kroner som har steget i himmelferd det siste året har snudd til tilnærmet like kraftig nedtur som den historiske oppturen.

VI VET AT DET ALLER MESTE SOM HAR STEGET I PRIS HAR BEGYNT PÅ ET TILNÆRMET LIKE KRAFTIG PRISFALL

Norges Bank nevner ikke det vi vet om dagens prisfall med et eneste ord. På samme måte som stort sett alle andre sentralbanker i "vår del av verden" ikke nevner dagens prisfall med et eneste ord. Sentralbankene i vår del av verden er kollektivt blinde for den fremtidige helt forskjellige prisutviklingen fra den historiske som de ville visst om med sikkerhet hvis de var villige til å se.

Krigen i Ukraina har med et alt for stort unntak positive økonomiske konsekvenser for Norge. Med de ekstreme gassprisene i spissen går Norge med et større overskudd på handelsbalansen enn noen gang i historien til både Norge og alle andre verdens land. Aldri tidligere har noe land hatt et større overskudd på handelsbalansen per innbygger enn Norge hadde i juli 2022.

Unntaket fra de positive økonomiske konsekvensene for Norge av krigen i Ukraina er sentralbanksjefen. Vi mistet den gode sentralbanksjefen med krigen i Ukraina. Vi mistet den sentralbanksjefen som ville klart å se fremover også rentesettingsmessig uten å la seg dupere av de som kun ser i speilet når de kjører på svingete vei. Vi mistet sentralbanksjefen som ville imponert enda mer som sentralbanksjef enn han imponerer i den stillingen krigen krevde at han måtte fortsette i.

Vi må slite med en speilstirrende fagidiot som sentralbanksjef. Slite med alt for høy rente i den nære fremtid og alt for lav rente etterpå.

FREMTIDSPRISER FRA SPEILET OG FRA VEIEN

BENSIN
*speilet gir følgende pris i august 2023: 3,55 USD
"Gasoline is expected to trade at 3.16 USD/GAL by the end of this quarter, according to Trading Economics global macro models and analysts expectations. Looking forward, we estimate it to trade at 3.55 in 12 months time."
https://tradingeconomics.com/commodity/gasoline

*markedet handler fremtidspris i august 2023: 2,58 USD
https://www.barchart.com/futures/quotes/RBV22/futures-prices

Speilet gir 17 % prisoppgang kommende år. Markedet handler med 15 % prisfall kommende år.

...

HVETE
*speilet gir følgende pris i august 2023: 922 USD
"Wheat is expected to trade at 832.42 USd/BU by the end of this quarter, according to Trading Economics global macro models and analysts expectations. Looking forward, we estimate it to trade at 921.58 in 12 months time."
https://tradingeconomics.com/commodity/wheat

*markedet handler fremtidspris i august 2023: 784 USD
https://www.barchart.com/futures/quotes/ZWZ22/futures-prices

Speilet gir 23 % prisoppgang kommende år. Markedet handler med 4 % prisoppgang kommende år.

...

MELK
*speilet gir følgende pris i august 2023: 21,69 USD
"Milk is expected to trade at 20.52 USD/CWT by the end of this quarter, according to Trading Economics global macro models and analysts expectations. Looking forward, we estimate it to trade at 21.69 in 12 months time."
https://tradingeconomics.com/commodity/milk

*markedet handler fremtidspris i august 2023: 19,75 USD
https://www.barchart.com/futures/quotes/DLU22/futures-prices

Speilet gir 8 % prisoppgang kommende år. Markedet handler med 2 % prisfall kommende år.

...

KOBBER
*speilet gir følgende pris i august 2023: 3,37 USD
"Copper is expected to trade at 3.60 USd/LB by the end of this quarter, according to Trading Economics global macro models and analysts expectations. Looking forward, we estimate it to trade at 3.37 in 12 months time."
https://tradingeconomics.com/commodity/copper

*markedet handler fremtidspris i august 2023: 3,64 USD
https://www.barchart.com/futures/quotes/HGU22/futures-prices

Speilet gir 7 % prisfall kommende år. Markedet handler med samme pris om 1 år som i dag.

...

Kobber skiller seg ut i form av at speilet gir prisfall mot markedet som sier uforandret pris. Når det gjelder bensin, hvete og melk gir speilet langt høyere prisvekst enn markedet.

Kobber skiller seg ut fordi kobber har falt så lenge at speilet ikke lenger ser på den forutgående prisoppgangen. Speilets konstruksjon medfører at fremtidsprediksjonen for bensin snart snur fra å predikere sterk prisoppgang til å prediktere sterk prisnedgang. Når bensinprisnedgangen varer litt til ser ikke speilet lenger den forutgående prisoppgangen.

SPEILKJØRERE HAVNER I GRØFTA

Renteoppgangen til Norges Bank i går ble argumentert med:

"Prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått"
"Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet"
"Prisoppgangen de siste månedene har vært bredt basert"

https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Rentemoter/2022/august-2022/

Norges Bank kjører etter speilet uten et eneste blikk på veien foran seg.

---

Fremtidspriser (i markedet) for naturgass etter leveringsmåned:
09.22: 9,04
08.23: 5,59
https://www.barchart.com/futures/quotes/NG*0/futures-prices

Fremtidspriser (i følge speilkjørere) for naturgass etter leveringsmåned:
09.22: 9,33
08.23: 11,26
"Natural gas is expected to trade at 9.33 USD/MMBtu by the end of this quarter, according to Trading Economics global macro models and analysts expectations. Looking forward, we estimate it to trade at 11.26 in 12 months time."
https://tradingeconomics.com/commodity/natural-gas

De som kjøper og selger gass på fremtidskontrakter er enige om en gasspris på 5,59 om 1 år. De som er eksperter på speilkjøring og forer sentralbanksjefer o.l. med analytisk tull er enige om en gasspris på 11,29 om 1 år.

---

Under covidtiden presenterte speilkjørere i DnB Innsikt en fremtidig netthandel i vekst ut fra oppgangen netthandelen hadde hatt etter at butikkene stengte. Selv en fremtid med åpne fysiske butikker ville ikke hemme netthandelsveksten ifølge speilkjørerne i norges største bank. DnB Innsikt var så absolutt ikke alene om troen på fortsatt netthandelsvekst i himmelferd selv med åpne butikker. Selv Amazon trykket gassen i bånn med blikket festet utelukkende på speilet og økte antall ansatte fra 600 tusen til 1,7 millioner.

---

Jeg er så privilegert at jeg var våken på en forelesning på NHH holdt av en innleid danske. Så våken at det festet seg hans meget klare anbefaling om innimellom å ta blikket vekk fra speilet og se på veien foran seg:

"Historien behøver så absolutt ikke å gjenta seg. Tvert imot har det vist seg gang på gang at historien kan provosere den omvendte fremtid."

...var danskens budskap gjengitt etter min hukommelse fra noe som skjedde i forrige årtusen...

Den norske sentralbanksjefen har tydeligvis ikke fått med seg danskens budskap. Ei heller noen andres budskap i samme retning. Hun kjører konsekvent etter speilet og kjører derfor garantert i grøfta.

KONSUMPRISINDEKSEN I STORBRITANNIA - GRÅDIGHETSINFLASJON

*Bensin og diesels andel av totalindeksen: 3,1 %
*Årsendring i totalindeksen i juli 2022: +10,1 %
*Månedsendring i totalindeksen i juli 2022: +0,6 %
*Hva pumpepris i juli 2022 skulle vært i følge markedsprisene: 10 % lavere enn den faktiske

10 % lavere pumpepris i juli 2022 ville medført:
*Årsendring i totalindeksen i juli 2022: +9,8 %
*Månedsendring i totalindeksen i juli 2022: +0,3 %

Hadde pumpeprisen i Storbritannia fulgt markedsprisen nedover så hadde månedsinflasjonen i juli vært halvparten av den rapporterte på 0,6 %. De næringsdrivendes grådighet i bensin- og dieselprising står alene for halvparten av oppgangen i totalinflasjonen fra juni til juli 2022.

Hadde pumpeprisen i Storbritannia fulgt markedsprisen nedover så hadde årsinflasjonen i juli vært lik den forventede på 9,8 %.

De næringsdrivendes grådighet i bensin og diesel forklarer hele den overraskende for høye prisoppgangen i juli 2022. Grådighet i det som kun representerer 3 % av totalen er alene skyldig i halvparten av prisveksten og hele den for høye prisveksten sett i forhold til forventning.

Hva med grådigheten i f.eks. mat som står for 10,5 % av totalen. Brød og frokostblandinger står for 2,1 % av totalen og hadde en månedvekst på 2,3 % i juli 2022. Markedsprisen på hvete har krakket fra ca 1.200 USD/Bu i mai til ca 800 USD/Bu i juli. Markedsprisen på havre har krakket fra ca 700 USD/Bu i april til ca 500 USD/Bu i juli. Markedsprisen på mais har krakket fra ca 800 USD/Bu i april til ca 600 USD/Bu i juli. Grådigheten hos de næringsdrivende i mat fremstår som langt større enn hos næringsdrivende i bensin og diesel. Naturlig nok fordi det er langt lettere å arrestere de næringsdrivende i bensin og diesel enn i mat så lenge bensin og diesel er samme produkt i markedet og fra pumpen. I motsetning til mat hvor markedsprisen er på råvarene og ikke på det ferdige produktet.

Grådighet forklarer langt mer enn månedsprisveksten i juli 2022. Hadde de næringsdrivende fulgt markedsprisene i sin prissetting så hadde Storbritannia rapportert månedsdeflasjon i juli 2022. En deflasjon som ikke blir borte, men som kommer fremover når de næringsdrivendes grådighet reverseres. De alt for høye prisene i juli 2022 som følge av grådighet gir enda større prisfall fremover enn hva man hadde fått hvis grådigheten ikke hadde vært tilstede.

Storbritannia meldte i går om en årsinflasjon på 10,1 %. Går man ned i detaljene finner man at bensinprisene økte med 3 % fra juni til juli stikk i strid med markedsprisen på bensin som falt fra juni til juli. Det britiske bilserviceselskapet RAC gir svaret i form av:

"Average petrol price falls too slowly. July has been an unnecessarily tough month for drivers due to the big four supermarkets’ unwillingness to cut their prices to a more a reasonable level."

https://media.rac.co.uk/pressreleases/average-petrol-price-falls-too-slowly-despite-a-9p-reduction-in-july-3196281

Næringsdrivende i Storbritannia utnytter markedsposisjonen til i grådighetens navn å tjene urimelig mye på salg av bensin og diesel. Med inflasjonsmessig konsekvens at prisene stiger i en periode med markedsmessig prisfall.

Dette er neppe et problem for bensinsalg alene ei heller et problem som bare eksisterer i Storbritannia. Overalt i verden utnytter grådige næringsdrivende situasjonen til å tjene urimelig mye i dagens overgangsperiode fra kraftig prisøkning til kraftig prisfall i markedet. Med resultat at konsumprisindeksene verden over frem til nå har steget mer enn markedsprisøkningene skulle tilsi og at konsumprisindeksene fremover vil falle mer enn markedsprisfallene.

Næringsdrivende vil via konkurranse med tiden bli presset til en prissetting i henhold til markedsprisene og da vil ikke bare prisfallet i markedsprisene trekke inflasjonen nedover, men også reverseringen av de næringsdrivendes grådighet.

En økonom har nå sagt at tallene sentralbanken bruker som utgangspunkt for renteheving er noe forbrukere ikke får gjort noe med, energi.
Denne økonomen er Jan L. Andreassen.
Han råder samtidig sentralbanken om å ikke endre rentene oppover.

Alle andre artikler jeg leser anbefaler økonomer dobbel heving og ser hevinger i uoversiktlig fremtid.
Chen har i 10år sagt rentene skal opp. Jeg har aldri sett større smil om munnen hans. Endelig kan han oppleves fremsynt.

Det er en bred oppslutning, bortsett fra Andreassen, som melder opp - lenge - og hardt.
Han anbefaler motsatte og bruker andre tall.

Kan så mange ta feil? Er det Andreassen som tar feil? Historisk, når Andreassen har meldt sin ankomst og snakket mot flokken har han vært den som har truffet riktig..
Jeg blir overrasket over at det ikke er flere som Andreassen, mtp hva de bruker i bunn for regnestykke. ?
Det er toppfolk vi snakker om???

Er rentetoppen nær?

PRISENDRING NYE BILER I USA - JULI 2022 (ujusterte data)

*fra juni 2022: +0,9 %
*fra juli 2021: +11,7 %
*fra juli 2019: +19,1 %
*Prisen på nye biler falt med 0,9 % fra juli 2016 til juli 2019
*Nye biler var 4,0 % av kpi-indeksen i juni 2022


PRISENDRING BRUKTE BILER OG SMÅ LASTEBILER I USA - JULI 2022 (ujusterte data)

*fra juni 2022: +0,3 %
*fra juli 2021: +6,6 %
*fra juli 2019: +49,7 %
*prisen på brukte biler og små lastebiler falt med 1,9 % fra juli 2016 til juli 2019
*Brukte biler og små lastebiler var 4,0 % av kpi-indeksen i juni 2022

Nye biler har steget 20 % mer i pris i de 3 årene fra juli 2019 til juli 2022 enn i de 3 årene fra juli 2016 til juli 2019. Merprisøkningen for nye biler siste 3 år har økt totalinflasjonen med 0,8 %. Brukte biler og små lastebiler har steget 51 % mer i pris i de 3 årene fra juli 2019 til juli 2022 enn i de 3 årene fra juli 2016 til juli 2019. Merprisøkningen for brukte biler og små lastebiler siste 3 år har økt totalinflasjonen med 2,0 %. Samlet har merprisøkningen siste 3 år for nye biler samt brukte biler og små lastebiler økt totalinflasjonen med 2,8 %. Siste år har prisøkningen på nye biler samt brukte biler og små lastebiler økt totalinflasjonen med 0,7 %.

Biler og små lastebiler er en udetonert deflasjonsbombe i USA etter at særlig bruktbilprisene har gått i en midlertidig himmelferd. Midlertidig fordi prisøkningen skyldes en midlertidig hemmet nybilproduksjon i kombinasjon med nybilselgere som utnytter situasjonen til å øke salgsprisene langt mer enn innkjøpsprisene. Bilerprisene vil i fremtiden ikke bare gå tilbake til nullvekst, men også falle ned til prisnivået før covid.

Den ekstreme bilprisøkningen i kombinasjon med kraftig økt rente og langt høyere bensinpriser har endret bilbruken i USA i retning langt færre og langt kortere bilturer med tilhørende langt mindre forbruk av bl.a. bensin. I tillegg til å være positivt for naturen virker den kraftige bilprisøkningen deflatorisk også via bl.a. lavere etterspørsel etter bensin.