ULTIMOVACS - once in a lifetime!
Hvem er Ultimovacs og hvorfor de vil lykkes.
Ultimovacs er et norsk legemiddelselskap som er i gang med å utvikle en vaksine som skal kunne anvendes i forbindelse med all type kreft og holde den i sjakk. Selskapet mener at de har mulighet til å videreutvikle vaksinen for å virke forebyggende for pasienter som for eksempel har arvelig kreft i sin familie. Selskapet er spunnet ut av forskning på Radiumhospitalet og ble grunnlagt i 2011. Professor Gustav Gaudernack står bak selskapets ledende produkt, den universell kreftvaksine, UV1.
Gustav Gaudernack var en av de først som hadde ideen til å stimulere kroppens eget immunsystem mot de mutasjonene som fører til kreft, slik at det gjenkjente kreftceller og angrep dem. Den nye kreftvaksinen er den andre generasjonen av teknologien som professor Gustav Gaudernack har arbeidet med siden starten av 90-tallet. Som eneste selskap i verden har Ultimovacs blodprøver helt tilbake til begynnelsen av 90-tallet som utgangspunktet for sin forskning og optimalisering.
Det første forsøket het GV1001, det var aldri meningen at denne vaksinen skulle være den «endelige» vaksinene, men en del av en to trinns rakett. Gjennom to studier av GV1001 klart man å mobilisere immunforsvaret til henholdsvis 55 og 80 prosent av dem som har fått vaksinen vi kaller GV1001. Noen av de dødssyke lungekreft pasientene har fått gjentatte doser av vaksinen gjennom over 15 år og er fortsatt symptomfrie.
Med utgangspunkt i pasienter som disse langtids overlevende, undersøkte Gaudernack og de andre forskerne i laboratoriet nærmere hvor årsaken ligger til at vaksinen er livsforlengende for enkelte, mens andre hadde liten effekt.
De fant ut at svaret ligger i tre proteinbiter, peptider, som de fant i immunresponsen til pasienter med lang overlevelse.
Basert på disse tre peptidene og 30års erfaring utviklet de det vi i dag kaller UV1.
HVORDAN FUNGERER UV1 OG HVA GJØR DEN UNIK?
Ideen med UV1 er å trene opp immunsystemet til bedre å gjenkjenne kreft. For å unngå oppmerksomheten til T-cellene skjuler kreftcellene det som skiller dem fra andre celler.De kan gjenkjennes ved at de bruker telomerase, som virker inne i cellen. Likevel avsløres cellens bruk av telomerase ved at telomeraktiviteten kommer til uttrykk på celleoverflaten gjennom ulike peptider, små biter av enkle proteiner.
I cirka 90 prosent av alle kreftformer benytter kreftcellene telomerase og gjør seg dermed sårbare for UV1.
UV1 består av store doser av de peptidene som kommer til uttrykk på overflaten i kreftcellene. Det lærer T-cellene hva de skal være oppmerksomme, på slik at de kan drepe slike celler. Enkelt og genialt
HVA GJØR AT VI TROR UV1 VIL FUNGERE OG HVOR STÅR VI?
Som nevnt har GV1001 blitt testet på rundt 1000 pasienter, erfaringer fra dette har vært med på å optimalisere sammensetningen brukt i UV1.
I tillegg har UV1 blitt testet i fire ulike fase I kliniske studier i totalt 82 pasienter. Studiene viser at vaksinen er trygg i bruk og har gitt sterke signaler på effekt. I tillegg er det en sterk validering at UV1 testes sammen med BP.Det at både klinikere og Big pharma har vist enorm interesse for å gjennomføre studier med UV1 er også naturligvis svært positivt, se bare på inkludering av pasienter, selv i en verdensomspennende pandemi. CEO, Carlos har presisert at det er ingen problemer å få samarbeidsavtaler det som er utfordringen er å velge riktig indikasjon, kombinasjon og partner – for å oppnå maksimal verdi for aksjonærer og pasienter.
Oppsummert har altså Ultimovacs i dag satt de største medisinselskapene i verden opp mot hverandre med de største og mest verdifulle CPI’ene og er svært godt kapitalisert til å gjennomføre studiene og til eventuelle forhandlinger med big pharma. (500 millioner i banken)
Det finnes ikke andre biotekselskap i verden som gjennomfører 5 store fase 2 studier og utvikler en profylaktisk plattform og samtidig ikke brenner mer enn rundt 35 millioner i kvartalet, (se for eksempel Nano som brenner rundt 110 millioner i kvartalet) og samtidig er priset til vanvittige lave 2 mrd.
Om Ultimo klarer å dokumentere tilsvarende effekt i fase2 som i tidligere forsøk har de skapt medisinsk historie! Aksjonærene sitter da på en universell kreftvaksine, som er billig å utvikle, enkel å distribuere og sette på pasientene, (et stikk i magen og reise hjem etter 30 minutter) og uten bivirkninger.
Ledelsen og innsiderne eier 80% av selskapet om det er omtrent ikke fri flyt, dette vil forsterke oppgangen etter hvert som markedet får opp øynene for Ultimovacs og UV1. Eierstrukturen er en stor fordel og noe som i stor grad sikrer at Ultimovacs ikke blir solgt til Big Pharma for knapper og glansbilder.
NØKKELPERSON
En viktig mann for å oppnå best mulig avtaler er Ton Berkien som Ultimovacs utrolig nok klarte å få på kroken for rundt 1.5 år siden. Ton Berkien har i 15 år jobbet med forretningsutvikling og oppkjøp i legemiddelindustrien.
Han har reist verden rundt, møtt forskere, håpefulle gründere og forretningsutviklere, og forhandlet på vegne av giganter som Amgen og Takeda. Kort fortalt er hans jobb å få Ultimovacs på radaren til de store farmasiselskaper over hele verden. En stilling han også hadde i danske Nuevolution, selskapet som i 2019 ble kjøpt opp av Amgen
En viktig driver de siste årene har vært de store internasjonale aktørenes ønsker om å sikre seg patenter på nye legemidler, etter hvert som deres egne bestselgere går ut på patent og derfor ikke lenger gir store inntekter.
Store oppkjøp i denne sektoren er lange prosesser som gjerne starter med at selskapene inngår samarbeidsavtaler.
Det er lett å ty til Algeta som en referanse. Selskapet ble kjøpt opp av Bayer i 2014, men det startet med et samarbeid de begynte med i 2009. Noe av det samme så vi i Nuevolution, vi inngikk en stor samarbeidsavtale i 2016, som igjen trigget et oppkjøp.
Når de store farmasigigantene er på jakt etter mulige samarbeidsavtaler eller kandidater for oppkjøp, er det spesielt to ting de ser etter: Et lovende utviklingsprogram for legemidler, eller en attraktiv teknologiplattform.
I Algeta sitt tilfelle var Bayer først og fremst interessert i selskapets hovedprogram, kreftmedisinen Xofigo.
For Nuevolution var Amgen interessert i teknologiplattformen for screening av molekyler. Denne ville Amgen bruke på flere av deres terapiområder, i hovedsak immunologi og onkologi.
En attraktiv teknologiplattform var også det Santaris Pharma satt med da det ble kjøpt av Roche i 2014.
– Interessen kan bli trigget av enten en teknologiplattform eller et forskningsprogram, eller begge deler.
Studiene som gjennomføres i dag:
Ultimovacs er i gang med to fase 2-studier der de kombinerer kreftvaksinen sin, UV1, med to sjekkpunkthemmere – nivolumab og ipilimumab – i behandling av pasienter med malignt melanom (føflekkreft med spredning) og mesoteliom (kreft i lungesekken, ofte relatert til asbest).
Den første studien, Initium, driver de selv, mens den andre studien, Nipu, er ledet av Åslaug Helland, som er lungekreftoverlege og forskningsleder for kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
I sistnevnte studie er det farmasiselskapet Bristol-Myers Squibb (BMS), som står bak sjekkpunkthemmerne i studien.
Da nyheten om samarbeidet med dette selskapet ble kjent i desember 2019, skjøt aksjekursen til Ultimovacs i været.
I tillegg til de to fase 2-studiene som allerede er i gang, har Ultimovacs også en samarbeidsavtale med den nordiske gynekologiforeningen og AstraZeneca om en studie på livmorhalskreft.
Her bidrar AstraZeneca med sin sjekkpunkthemmer, durvalumab, og sin PARP-hemmer, olaparib, mens Ultimovacs bidrar med sin UV1-vaksine.
Selskapet har også et samarbeid med Halle University i Tyskland, hvor kombinasjonen UV1 og pembrolizumab testes på pasienter med hode-halskreft.
Det at Ultimovacs dag er partnere med BMS og AstraZeneca må ikke undervurderes.
Kort oppsummert
- Universal kreftvaksine
- Innsiderne og eierne eier 80% av selskapet
- Selv med verdensomspennende pandemi har de lykkes med rekrutering av pasienter
- Klinikerne elsker UV1
- Ingen birvirkninger av betydning
- 5 fase 2 studier med 600 pasienter og de største og mest verdifulle CPI’ene
- Partner med big pharma
- Egen teknologiplattform (TET)
- Ekstremt dyktige ansatte i den ypperste verdensklasse (Ton Berkieb, Carlos de Sousa, Sara Mangsbo, Gustav Gaudernack mm)
- Bransjens laveste cash burn vs studienes størrelse og omfang
- 500 millioner i egenkapital
Ultimovacs er det første biotekselskapet jeg har investert i siden Algeta, selskapet har alt, og den muligheten som ligger her får man kanskje bare en eller to ganger i livet. Oppsiden er enorm, krig, inflasjon og pandemi gjør at man faktisk kan handle Ultimovacs 40% fra toppen, dette til tross for at de i perioden har som verdens kanskje eneste biotekselskap holdt inkluderingstakten opp, forlenget patenter mm.
Oppsiden er enorm, tenk på et tall – en universell kreftvaksine…Her vil det skje mye de neste halvåret.
Anbefaler alle å selv lese seg opp på selskapet, teknologien, studiene de skal gjennomføre, eierstruktur og kompetansen til ledelsen.
Personlig er jeg tungt inn i Ultimovacs og har blitt spurt om å sette kursmål, men det ønsker jeg ikke å gjøre – rett og slett for man vil bli stemplet som useriøs, for kursmålene blir hinsides.
Ultimovacs er et norsk legemiddelselskap som er i gang med å utvikle en vaksine som skal kunne anvendes i forbindelse med all type kreft og holde den i sjakk. Selskapet mener at de har mulighet til å videreutvikle vaksinen for å virke forebyggende for pasienter som for eksempel har arvelig kreft i sin familie. Selskapet er spunnet ut av forskning på Radiumhospitalet og ble grunnlagt i 2011. Professor Gustav Gaudernack står bak selskapets ledende produkt, den universell kreftvaksine, UV1.
Gustav Gaudernack var en av de først som hadde ideen til å stimulere kroppens eget immunsystem mot de mutasjonene som fører til kreft, slik at det gjenkjente kreftceller og angrep dem. Den nye kreftvaksinen er den andre generasjonen av teknologien som professor Gustav Gaudernack har arbeidet med siden starten av 90-tallet. Som eneste selskap i verden har Ultimovacs blodprøver helt tilbake til begynnelsen av 90-tallet som utgangspunktet for sin forskning og optimalisering.
Det første forsøket het GV1001, det var aldri meningen at denne vaksinen skulle være den «endelige» vaksinene, men en del av en to trinns rakett. Gjennom to studier av GV1001 klart man å mobilisere immunforsvaret til henholdsvis 55 og 80 prosent av dem som har fått vaksinen vi kaller GV1001. Noen av de dødssyke lungekreft pasientene har fått gjentatte doser av vaksinen gjennom over 15 år og er fortsatt symptomfrie.
Med utgangspunkt i pasienter som disse langtids overlevende, undersøkte Gaudernack og de andre forskerne i laboratoriet nærmere hvor årsaken ligger til at vaksinen er livsforlengende for enkelte, mens andre hadde liten effekt.
De fant ut at svaret ligger i tre proteinbiter, peptider, som de fant i immunresponsen til pasienter med lang overlevelse.
Basert på disse tre peptidene og 30års erfaring utviklet de det vi i dag kaller UV1.
HVORDAN FUNGERER UV1 OG HVA GJØR DEN UNIK?
Ideen med UV1 er å trene opp immunsystemet til bedre å gjenkjenne kreft. For å unngå oppmerksomheten til T-cellene skjuler kreftcellene det som skiller dem fra andre celler.De kan gjenkjennes ved at de bruker telomerase, som virker inne i cellen. Likevel avsløres cellens bruk av telomerase ved at telomeraktiviteten kommer til uttrykk på celleoverflaten gjennom ulike peptider, små biter av enkle proteiner.
I cirka 90 prosent av alle kreftformer benytter kreftcellene telomerase og gjør seg dermed sårbare for UV1.
UV1 består av store doser av de peptidene som kommer til uttrykk på overflaten i kreftcellene. Det lærer T-cellene hva de skal være oppmerksomme, på slik at de kan drepe slike celler. Enkelt og genialt
HVA GJØR AT VI TROR UV1 VIL FUNGERE OG HVOR STÅR VI?
Som nevnt har GV1001 blitt testet på rundt 1000 pasienter, erfaringer fra dette har vært med på å optimalisere sammensetningen brukt i UV1.
I tillegg har UV1 blitt testet i fire ulike fase I kliniske studier i totalt 82 pasienter. Studiene viser at vaksinen er trygg i bruk og har gitt sterke signaler på effekt. I tillegg er det en sterk validering at UV1 testes sammen med BP.Det at både klinikere og Big pharma har vist enorm interesse for å gjennomføre studier med UV1 er også naturligvis svært positivt, se bare på inkludering av pasienter, selv i en verdensomspennende pandemi. CEO, Carlos har presisert at det er ingen problemer å få samarbeidsavtaler det som er utfordringen er å velge riktig indikasjon, kombinasjon og partner – for å oppnå maksimal verdi for aksjonærer og pasienter.
Oppsummert har altså Ultimovacs i dag satt de største medisinselskapene i verden opp mot hverandre med de største og mest verdifulle CPI’ene og er svært godt kapitalisert til å gjennomføre studiene og til eventuelle forhandlinger med big pharma. (500 millioner i banken)
Det finnes ikke andre biotekselskap i verden som gjennomfører 5 store fase 2 studier og utvikler en profylaktisk plattform og samtidig ikke brenner mer enn rundt 35 millioner i kvartalet, (se for eksempel Nano som brenner rundt 110 millioner i kvartalet) og samtidig er priset til vanvittige lave 2 mrd.
Om Ultimo klarer å dokumentere tilsvarende effekt i fase2 som i tidligere forsøk har de skapt medisinsk historie! Aksjonærene sitter da på en universell kreftvaksine, som er billig å utvikle, enkel å distribuere og sette på pasientene, (et stikk i magen og reise hjem etter 30 minutter) og uten bivirkninger.
Ledelsen og innsiderne eier 80% av selskapet om det er omtrent ikke fri flyt, dette vil forsterke oppgangen etter hvert som markedet får opp øynene for Ultimovacs og UV1. Eierstrukturen er en stor fordel og noe som i stor grad sikrer at Ultimovacs ikke blir solgt til Big Pharma for knapper og glansbilder.
NØKKELPERSON
En viktig mann for å oppnå best mulig avtaler er Ton Berkien som Ultimovacs utrolig nok klarte å få på kroken for rundt 1.5 år siden. Ton Berkien har i 15 år jobbet med forretningsutvikling og oppkjøp i legemiddelindustrien.
Han har reist verden rundt, møtt forskere, håpefulle gründere og forretningsutviklere, og forhandlet på vegne av giganter som Amgen og Takeda. Kort fortalt er hans jobb å få Ultimovacs på radaren til de store farmasiselskaper over hele verden. En stilling han også hadde i danske Nuevolution, selskapet som i 2019 ble kjøpt opp av Amgen
En viktig driver de siste årene har vært de store internasjonale aktørenes ønsker om å sikre seg patenter på nye legemidler, etter hvert som deres egne bestselgere går ut på patent og derfor ikke lenger gir store inntekter.
Store oppkjøp i denne sektoren er lange prosesser som gjerne starter med at selskapene inngår samarbeidsavtaler.
Det er lett å ty til Algeta som en referanse. Selskapet ble kjøpt opp av Bayer i 2014, men det startet med et samarbeid de begynte med i 2009. Noe av det samme så vi i Nuevolution, vi inngikk en stor samarbeidsavtale i 2016, som igjen trigget et oppkjøp.
Når de store farmasigigantene er på jakt etter mulige samarbeidsavtaler eller kandidater for oppkjøp, er det spesielt to ting de ser etter: Et lovende utviklingsprogram for legemidler, eller en attraktiv teknologiplattform.
I Algeta sitt tilfelle var Bayer først og fremst interessert i selskapets hovedprogram, kreftmedisinen Xofigo.
For Nuevolution var Amgen interessert i teknologiplattformen for screening av molekyler. Denne ville Amgen bruke på flere av deres terapiområder, i hovedsak immunologi og onkologi.
En attraktiv teknologiplattform var også det Santaris Pharma satt med da det ble kjøpt av Roche i 2014.
– Interessen kan bli trigget av enten en teknologiplattform eller et forskningsprogram, eller begge deler.
Studiene som gjennomføres i dag:
Ultimovacs er i gang med to fase 2-studier der de kombinerer kreftvaksinen sin, UV1, med to sjekkpunkthemmere – nivolumab og ipilimumab – i behandling av pasienter med malignt melanom (føflekkreft med spredning) og mesoteliom (kreft i lungesekken, ofte relatert til asbest).
Den første studien, Initium, driver de selv, mens den andre studien, Nipu, er ledet av Åslaug Helland, som er lungekreftoverlege og forskningsleder for kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus.
I sistnevnte studie er det farmasiselskapet Bristol-Myers Squibb (BMS), som står bak sjekkpunkthemmerne i studien.
Da nyheten om samarbeidet med dette selskapet ble kjent i desember 2019, skjøt aksjekursen til Ultimovacs i været.
I tillegg til de to fase 2-studiene som allerede er i gang, har Ultimovacs også en samarbeidsavtale med den nordiske gynekologiforeningen og AstraZeneca om en studie på livmorhalskreft.
Her bidrar AstraZeneca med sin sjekkpunkthemmer, durvalumab, og sin PARP-hemmer, olaparib, mens Ultimovacs bidrar med sin UV1-vaksine.
Selskapet har også et samarbeid med Halle University i Tyskland, hvor kombinasjonen UV1 og pembrolizumab testes på pasienter med hode-halskreft.
Det at Ultimovacs dag er partnere med BMS og AstraZeneca må ikke undervurderes.
Kort oppsummert
- Universal kreftvaksine
- Innsiderne og eierne eier 80% av selskapet
- Selv med verdensomspennende pandemi har de lykkes med rekrutering av pasienter
- Klinikerne elsker UV1
- Ingen birvirkninger av betydning
- 5 fase 2 studier med 600 pasienter og de største og mest verdifulle CPI’ene
- Partner med big pharma
- Egen teknologiplattform (TET)
- Ekstremt dyktige ansatte i den ypperste verdensklasse (Ton Berkieb, Carlos de Sousa, Sara Mangsbo, Gustav Gaudernack mm)
- Bransjens laveste cash burn vs studienes størrelse og omfang
- 500 millioner i egenkapital
Ultimovacs er det første biotekselskapet jeg har investert i siden Algeta, selskapet har alt, og den muligheten som ligger her får man kanskje bare en eller to ganger i livet. Oppsiden er enorm, krig, inflasjon og pandemi gjør at man faktisk kan handle Ultimovacs 40% fra toppen, dette til tross for at de i perioden har som verdens kanskje eneste biotekselskap holdt inkluderingstakten opp, forlenget patenter mm.
Oppsiden er enorm, tenk på et tall – en universell kreftvaksine…Her vil det skje mye de neste halvåret.
Anbefaler alle å selv lese seg opp på selskapet, teknologien, studiene de skal gjennomføre, eierstruktur og kompetansen til ledelsen.
Personlig er jeg tungt inn i Ultimovacs og har blitt spurt om å sette kursmål, men det ønsker jeg ikke å gjøre – rett og slett for man vil bli stemplet som useriøs, for kursmålene blir hinsides.
Redigert 11.07.2022 kl 00:39
Du må logge inn for å svare