For hele 627 år siden erklærte dronning Margrethe at staten hadde rett til malm og metaller på annen manns grunn. Nå skal Høyesterett igjen vurdere grunneiernes rettigheter, med utgangspunkt i gruva ved Førdefjorden.
Sjelden har historiens vingesus vært mer hørbare. Den dansk-norske dronningen, såkalte bergregal fra 1397, vil danne bakteppe for Høyesteretts behandling av eiendomsretten til mineraler verd milliarder.

– Dette handler også om gården, sier grunneieren Veronica Standal.

– Jeg håper selvsagt å vinne i Høyesterett, det vil redde fremtiden min i Vevring. Her er jeg nærmeste nabo, og til begynnelsen av dagbruddet er bare 500 meter å gå i bratt oppoverbakke, sier hun.

Det er snakk om gruvedrift i bygda Vevring ved Førdefjorden.

For bare et par uker tilbake ble lagringen av gruveslam behandlet av Oslo tingrett. Her tapte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sin sak mot staten som hadde gitt gruveselskapet Nordic Mining rett til å kvitte seg med avfall i fjorden.

Nå handler det bare indirekte om det samme. Høyesterett skal i utgangspunktet bare ta stilling til om selskapet – via et datterselskap som nå heter Engebø Rutile & Garnet AS (ERG) – har rett til å utvinne alle mineraler som finnes i bergarten eklogitt.

Konkret handler det om steinharde fakta.

Eklogitt inneholder flere mineraler, blant annet rutil og granat som kan utnyttes kommersielt. I tingrettsdommen beskrives de slik:

«Rutil er et mineral som består av titandioksid og som brukes til fremstilling av titanmetall og fargepigment. Granat er et industrimineral som er svært godt egnet for sandblåsing og vannskjæring».

For snart 30 år siden fikk et amerikansk eid selskap rett til å utvinne eklogitt både på vest- og østsiden av Engebøfjellet (300 moh.) som ligger nord for Førdefjorden i Sunnfjord kommune. I 2006 kjøpte Nordic Mining ASA disse rettighetene, og selskapet inngikk et par år senere også avtaler med grunneiere på østsiden av fjellet.

Men det er ikke inngått tilsvarende avtaler med grunneiere på vestsiden hvor utvinningen starter om 15–16 års tid. Og det er her et av sakens problemer oppstår.

I 2018 ble selskapet Arctic Mineral Resources AS (AMR) dannet, med flere av grunneierne på vestsiden som aksjeeiere. Formålet var å utvinne mineralforekomsten på vestsiden, som omfatter omtrent halvparten av forekomsten. ARM vil ikke deponere gruveavfall i fjorden, og heller ikke ha et dagbrudd på toppen av fjellet.

Selskapet har inngått avtaler med grunneierne på vestsiden av fjellet om rett til å utvinne grunneiernes mineraler. Fra høsten 2021 har Nordic Mining og ERG fått medhold i to rettsinstanser, og dermed også fortsatt gruvearbeidet.

– Vi er trygge på at våre lisenser og avtaler vil stå seg. Ut over det vil jeg ikke spekulere for mye i utfallet av en sak som Høyesterett ikke har behandlet ferdig, er den korte kommentaren fra Nordic Minings administrerende direktør, Ivar S. Fossum.

Rundt 20 aksjonister ble pågrepet under en demonstrasjon mot deponi i Førdefjorden torsdag. Demonstrantene lenket seg fast med kjetting for å stanse etableringen av et gruveprosjekt. Nordic Mining har fått konsesjon til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.
I fjor ble rundt 20 aksjonister pågrepet under en demonstrasjon mot at Nordic Mining har fått konsesjon til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Aksjonistene tapte sin sak i tingretten nylig. Foto: Ole Berg-Rusten
Mellom de to selskapene er tonen hard.

Nordic Mining gikk til frontalangrep på ARM da selskapet ble dannet, og styrelederen sendte ut en børsmelding hvor han beskrev planene som «et klart brudd med det vi oppfatter som etisk redelig forretningsførsel». ARMs hovedmann, Tore Viana-Rønningen, var tidligere styremedlem i Nordic Mining, og hadde da «mottatt intern og taushetsbelagt informasjon», skrev man.

Men det ble bastant avvist av Viana-Rønningen:

– Jeg har min gruvekompetanse fra et internasjonalt investeringsfond i London med vurdering og etablering av gruveprosjekter. Robert Hermansen, som er knyttet til AMR i dette prosjektet, kjenner norsk fjell bedre enn de fleste, sa han til DN den gang med henvisning til den tidligere sjefen for gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

ERG-prosjektet har allerede kommet langt. Det er etablert kaianlegg og anleggsveien til toppen av fjellet er også i bruk.

– Det virker som om mange har gått inn i et slags vakuum fordi de har kommet så langt på andre siden av fjellet. Der er jo flere hus fjernet og sprengt vekk, man har tømt ei myr og snart bygd ferdig et administrasjonsbygg og annet. Du blir jo helt matt av å se på alt som skjer, til tross for at verken ekspropriasjon eller rettssaken er avklart. Nordic jobber likevel veldig fort, sier Veronica Standal som eier 3,2 prosent av aksjene og sitter i ARMs styre.

Selskapets advokater argumenterer i sin anke for at det er behov for en rettslig avklaring av grensen mellom grunneiers og statens mineraler. De viser til at det i dag er rundt 1000 foretak som driver konsesjonspliktig utvinning av grunneiermineraler, mens det bare er to som utvinner statens mineraler.

«For AMR vil lagmannsrettens dom – om den blir rettskraftig – innebære at mineralrettighetene selskapet har avtale med grunneierne om blir verdiløse. Dette er mineralrettigheter AMR har lagt ned betydelige ressurser for å realisere utvinning av», skriver advokatene i BAHR på vegne av selskapet.

Under den nylig avsluttede rettssaken om gruveslammet la staten også fram sitt syn på AMRs prosjekt. De mente selskapet delvis manglet «både nødvendige offentlige tillatelser, uavhengige studier; tredjeparts dokumentasjon, finansiering og bindende avtaksavtaler».

I de mer enn tyve årene som har gått siden de første tillatelsene ble gitt, har det skjedd store endringer. Og det kan stilles spørsmål ved hva som er det sentrale mineralet ved gruvedriften i Sunnfjord.

Et forhold er den strategiske verdien til titan og titanbaserte produkter som brukes til samfunnskritiske formål. Det regnes som et kritisk mineral, og både EU og USA ønsker å redusere sin avhengighet av Kina. For å produsere solcellepaneler og vindmøller, og elektroniske komponenter i PC-er og telefoner, er mineraler som titan viktige.

Nordic Mining understreker at grunneierne vil få erstatning for mineralene, og også 0,5 prosent i et såkalt tonnøre (beregnet til 50 millioner kroner).

I 1997 var granat beregnet til å kun utgjøre 5 prosent av verdien. Men i det er i dag usikkert hvilket av mineralene som vil være mest verdifullt å utvinne ved Førdefjorden. Partene er uenige om granaten kan være den verdimessige hovedkomponenten i malmen, og hvordan det så eventuelt påvirker rettighetene til utvinning.

Da lagmannsretten behandlet saken i fjor delte den seg i et flertall og mindretall. Flertallet mente at det relative verdiforholdet mellom titan (som regnes som statens mineral) og granat (grunneiers), var «uten betydning», og at det ikke skal foretas løpende verdivurderinger.

Mindretallet mente derimot at Nordic Mining på et tidlig tidspunkt ville utnytte granat kommersielt, og til tross for det ikke inngikk noen avtale med grunneierne på vestsiden. Med utgangspunkt i at grunneiers mineraler har større verdi enn statens, mener mindretallet at Nordic Mining ikke kan «ta ut eller nyttiggjøre grunneiers mineraler uten å ha avtale eller vedtak om ekspropriasjon».

I anken til Høyesterett skriver ARMs advokater at synspunktene til lagmannsrettens flertall kan føre til at utvinningen av statens mineraler begrenses:

«Lagmannsrettens forståelse av skillet mellom grunneiers og statens mineraler medfører en betydelig verdioverføring fra grunneier til den som får utvinningsrett til statens mineraler. For å motvirke dette, vil grunneierne eller de som driver etter avtale med grunneiere se seg nødt til å skaffe seg utvinningsrett til statens mineraler, for å blokkere for at andre aktører fortrenger grunneiers rett.»

Grunneieren Veronica Standal håper Høyesterett vil følge mindretallets syn.

– Det er en vanskelig situasjon. Jeg føler meg litt kvalm hver dag jeg tenker på det som skjer. Men man må jo holde ut, for jeg håper jo vi når fram i Høyesterett, og at dommerne der følger mindretallet i lagmannsretten. Vi må vinne. Jeg føler at vi har mange støttespillere rundt omkring, så vi har ennå et håp – selv om det er litt for spennende, sier hun.

For Standal spiller også andre forhold enn det økonomiske inn:

– Økonomisk har jeg ikke tenkt så mye over det. Å bo i Vevring og å ha et levende samfunn, uten forurensing. Det er de miljømessige forhold som gjør at vi kan bo her – det er det viktigste for meg, sier hun.

– Eldste datter er ferdig utdannet og kan overta gården hvor vi driver med kjøttproduksjon og aler opp kalver. For tiden har vi seks dyr, men det er nok grunnlag for noen flere. Så dette handler også om gården, for det er jo ikke mange dyr som liker å spise på steinstøv, sier Standal og viser til at dagbruddet ligger på fjellet rett bak huset.