Seks skremmende boliggrafer
YOLOptimist
12.11.2018 kl 08:50
5355
https://e24.no/makro-og-politikk/boligmarkedet/seks-skremmende-boliggrafer/24480386
- rekordhøy bygging
- svensker og polakker flytter hjem
- rekordhøy gjeld
- rekordlav rente
- rekordhøye boligpriser
- styringsrenten er ventet kraftig opp
Ta disse 6 ingrediensene, bland de sammen med langtidsstekt nisselue, og rist godt.
- rekordhøy bygging
- svensker og polakker flytter hjem
- rekordhøy gjeld
- rekordlav rente
- rekordhøye boligpriser
- styringsrenten er ventet kraftig opp
Ta disse 6 ingrediensene, bland de sammen med langtidsstekt nisselue, og rist godt.
Redigert 20.01.2021 kl 15:04
Du må logge inn for å svare
Er nok mange flippere som føler panikken komme nå, særlig de som sitter med objekter som blir ferdigstilt om et til to år.
paneldata
12.11.2018 kl 11:40
5235
En tolkning av den siste grafen er at boligpris/kpi begynte løpe fra byggekostnadene på begynnelsen av 2000-tallet. Skal grafene "gå sammen igjen" må byggekostnadene opp eller boligprisene ned. Økende byggekostnader vil ikke skje nå. En mulig tolkning av grafen er boligprosene er 240/180 =1,33 ganger for høye og må ned 25%.
Korrigert etter at Onkel tok meg i grov prosentregningsfeil.
Korrigert etter at Onkel tok meg i grov prosentregningsfeil.
Redigert 12.11.2018 kl 22:14
Du må logge inn for å svare
Bankerått
12.11.2018 kl 14:16
5159
Ingrediensene som er satt inn stemmer ikke helt etter min mening.
Byggingen er ikke rekordhøy. Den var høyest i 3. og 4. kvartal 2016. Så langt i år er den på nivå med 1. kvartal 2014.
Svenskene flytter hjem, polakker til en viss grad, men per 4. kvartal 2017 så har det kommet netto flere østeuropeere til landet enn antall svensker som har dratt hjem. Det har også kommet en del fra Asia. Det gjelder både sysselsatte som har og ikke har fått fast opphold.
Gjelda ER rekordhøy. Men i forhold til disponibel inntekt er det ikke dramatisk økning. Den var på 170% i 2007 nå er den på 195% ca.
Renta er ikke rekordlav lenger. Dessuten er renta i Norge mye høyere enn i våre naboland. I Danmark er den på - 0,6 og i Sverige på - 0,5.
Prisene er ikke rekordhøye. De er faktisk betydelig lavere enn da de toppet seg i mars 2017.
Styringsrenten er ventet kraftig opp - kan diskuteres.
Byggingen er ikke rekordhøy. Den var høyest i 3. og 4. kvartal 2016. Så langt i år er den på nivå med 1. kvartal 2014.
Svenskene flytter hjem, polakker til en viss grad, men per 4. kvartal 2017 så har det kommet netto flere østeuropeere til landet enn antall svensker som har dratt hjem. Det har også kommet en del fra Asia. Det gjelder både sysselsatte som har og ikke har fått fast opphold.
Gjelda ER rekordhøy. Men i forhold til disponibel inntekt er det ikke dramatisk økning. Den var på 170% i 2007 nå er den på 195% ca.
Renta er ikke rekordlav lenger. Dessuten er renta i Norge mye høyere enn i våre naboland. I Danmark er den på - 0,6 og i Sverige på - 0,5.
Prisene er ikke rekordhøye. De er faktisk betydelig lavere enn da de toppet seg i mars 2017.
Styringsrenten er ventet kraftig opp - kan diskuteres.
Ja, og de som ble igangsatt i 2016 ferdigstilles nå i 2018 og 2019. Ellers stemmer det at byggingen etter 2016 har vært noe lavere. Derfor blir det spennende å se hva 2019 vil bringe.
Østeuropeere etterspør færre boliger pr person sammenlignet med nordmenn og svensker.
Norges Bank betegner gjeld i husholdningene på rødt nivå som er mest alvorlig. I tillegg så kan ikke gjeld i husholdningene i 2007 sammenlignes med gjeld i husholdningene i dag. Boliglånsrente i 2007 var på ca. 5,55% (var på vei nedover), men i dag er den på ca. 2,55 % (er på vei oppover).
Renta er ikke langt ifra å være rekordlav.
Jeg har ikke inntrykk av at boligprisene er betydelig lavere i Oslo nå enn da de toppet seg i 2017. Men det kan hende at betydelig betyr noe helt annet for meg enn deg.
Enig med den siste setningen.
Østeuropeere etterspør færre boliger pr person sammenlignet med nordmenn og svensker.
Norges Bank betegner gjeld i husholdningene på rødt nivå som er mest alvorlig. I tillegg så kan ikke gjeld i husholdningene i 2007 sammenlignes med gjeld i husholdningene i dag. Boliglånsrente i 2007 var på ca. 5,55% (var på vei nedover), men i dag er den på ca. 2,55 % (er på vei oppover).
Renta er ikke langt ifra å være rekordlav.
Jeg har ikke inntrykk av at boligprisene er betydelig lavere i Oslo nå enn da de toppet seg i 2017. Men det kan hende at betydelig betyr noe helt annet for meg enn deg.
Enig med den siste setningen.
Baltazaris
12.11.2018 kl 20:25
4957
Du skriver: I tillegg så kan ikke gjeld i husholdningene i 2007 sammenlignes med gjeld i husholdningene i dag. Boliglånsrente i 2007 var på ca. 5,55% (var på vei nedover), men i dag er den på ca. 2,55 % (er på vei oppover).
Det vil jo si at det var vanskeligere å betjene gjelden i 2007 enn idag:), så selv om husholdningene har fått mer gjeld er den lettere å hanskes med foreløpig.
Boligprisene er ned 4-5% fra toppen i 2017 og er på samme nivå som høsten 2016.
Det vil jo si at det var vanskeligere å betjene gjelden i 2007 enn idag:), så selv om husholdningene har fått mer gjeld er den lettere å hanskes med foreløpig.
Boligprisene er ned 4-5% fra toppen i 2017 og er på samme nivå som høsten 2016.
Redigert 12.11.2018 kl 20:37
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
12.11.2018 kl 22:16
4900
Glem %-regningen og se på det relevante:
Hint: Prøv å regne på denne
A/B > A/C
1: Ut i fra det, hva kan du si om A?
2. Ut i fra det hva kan du si om C i forhold til B?
Hint: Prøv å regne på denne
A/B > A/C
1: Ut i fra det, hva kan du si om A?
2. Ut i fra det hva kan du si om C i forhold til B?
Redigert 12.11.2018 kl 22:17
Du må logge inn for å svare
landis
12.11.2018 kl 23:45
4847
Heisann.... Spreke påstander her. Litt harde fakta er jo kjedelig for en god diskusjon, men dog.
Gjeldsbetjeningsgraden er pr. nuh på ATH eller liiiike under, og - vel - stigende som du sikkert gjettet.
Og vi vet jo alle hva som skjer hvis renten stiger... ;)
Pengepolitisk rapport er stikkordet hvis du ikke tror meg, fig.5.6
"Selv om rentebelastningen er nokså lav, er gjeldsbetjeningsgraden, dvs. andelen av inntekt som betjener renter og normale avdrag, på samme nivå som ved ankkrisen på slutten av 1980- tallet og finanskrisen for ti år siden. De fleste husholdningene har god evne til å betjene noe høyere renter på gjelden, men en økning av enten vil isolert sett redusere konsummulighetene. Husholdninger med høy gjeldsbelastning er blant de mest utsatte. Andelen husholdninger med gjeld over fem ganger inntekt fortsatte å øke i 2016"
Litt skummelt å se hvor mye 1% på renten faktisk påvirker gjeldsbetjeningsgraden, det er i grunnen ikke særlig sprek lesning for firsører og andre nisje næringer...
Forøvrig, litt mer krydder i hverdagen for boligspekulantene, mulig gammalt nytt, men kjekt fordetom.
https://www.norges-bank.no/Publisert/Signerte-publikasjoner/Staff-Memo/2018/staff-memo-32018/
Gjeldsbetjeningsgraden er pr. nuh på ATH eller liiiike under, og - vel - stigende som du sikkert gjettet.
Og vi vet jo alle hva som skjer hvis renten stiger... ;)
Pengepolitisk rapport er stikkordet hvis du ikke tror meg, fig.5.6
"Selv om rentebelastningen er nokså lav, er gjeldsbetjeningsgraden, dvs. andelen av inntekt som betjener renter og normale avdrag, på samme nivå som ved ankkrisen på slutten av 1980- tallet og finanskrisen for ti år siden. De fleste husholdningene har god evne til å betjene noe høyere renter på gjelden, men en økning av enten vil isolert sett redusere konsummulighetene. Husholdninger med høy gjeldsbelastning er blant de mest utsatte. Andelen husholdninger med gjeld over fem ganger inntekt fortsatte å øke i 2016"
Litt skummelt å se hvor mye 1% på renten faktisk påvirker gjeldsbetjeningsgraden, det er i grunnen ikke særlig sprek lesning for firsører og andre nisje næringer...
Forøvrig, litt mer krydder i hverdagen for boligspekulantene, mulig gammalt nytt, men kjekt fordetom.
https://www.norges-bank.no/Publisert/Signerte-publikasjoner/Staff-Memo/2018/staff-memo-32018/
Baltazaris
13.11.2018 kl 00:18
4815
Du har helt rett, gjeldsbetjeningsgarden er veldig høy, jeg sier ikke noe annet, men denne gjeldsbetjeninggraden er jo ikke akkurat noe som har forverret seg så voldsomt den siste tiden? Gjelden øker ikke mye her til lands lenger og boligprisene har ikke steget på 2 år.
Redigert 13.11.2018 kl 00:22
Du må logge inn for å svare
paneldata
13.11.2018 kl 00:21
4811
Takk Landis. Om disse beregninger treffer, så vil mange husholdninger kunne oppleve reduksjon i disponibel inntekt som følge av økte renteutgifter, og det selv ved ok årlige lønnstillegg.
Onkel_S
13.11.2018 kl 00:26
4802
Glimrende link og en bra og objektiv studie.
Økte renter vil naturligvis isolert sett redusere forbruket, men det skal ikke allverden med lønnsvekst til for å veie opp for dette på makronivå.
For hele befolkningen vises det at 1%-poengs renteøking vil tilsvare en nedgang i disponibel inntekt på 0,4%. Det vil si at en renteøking på 1%-poeng vil oppveies av en reallønsvekst på 0,4%.
For frisører, restauratører og andre som lever av å selge tjenester bør ikke dette skremme alt for voldsomt.
Regnestykket for rentefølsomheten ved 5 gange inntekten i lån har jeg vist ved flere anledninger herinne.
På mikronivå vil de mest gjeldsbelastede husholdninger ikke kunne forvente at lønnsveksten kompenserer fult ut for en renteøking.... Eller? De mest gjeldsbelastede er forholdsvis unge, og dermed de som mest sannsynlig vil kunne oppnå en lønnsvekst ut over gjennomsnittet. Ved å klatre opp ad lønnsstigen trinn for trinn og/eller oppnå stillingsopprykk.
Økte renter vil naturligvis isolert sett redusere forbruket, men det skal ikke allverden med lønnsvekst til for å veie opp for dette på makronivå.
For hele befolkningen vises det at 1%-poengs renteøking vil tilsvare en nedgang i disponibel inntekt på 0,4%. Det vil si at en renteøking på 1%-poeng vil oppveies av en reallønsvekst på 0,4%.
For frisører, restauratører og andre som lever av å selge tjenester bør ikke dette skremme alt for voldsomt.
Regnestykket for rentefølsomheten ved 5 gange inntekten i lån har jeg vist ved flere anledninger herinne.
På mikronivå vil de mest gjeldsbelastede husholdninger ikke kunne forvente at lønnsveksten kompenserer fult ut for en renteøking.... Eller? De mest gjeldsbelastede er forholdsvis unge, og dermed de som mest sannsynlig vil kunne oppnå en lønnsvekst ut over gjennomsnittet. Ved å klatre opp ad lønnsstigen trinn for trinn og/eller oppnå stillingsopprykk.
Redigert 13.11.2018 kl 00:27
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
13.11.2018 kl 00:29
4797
Panel,
har du revidert din betraktning ovenfor? Ut over den i denne sammenhengen ubetydelige %-regnefeilen
har du revidert din betraktning ovenfor? Ut over den i denne sammenhengen ubetydelige %-regnefeilen
Baltazaris
13.11.2018 kl 00:30
4792
Selvfølgelig vil husholdningene oppleve reduksjon i inntekt ved renteforhøyelser, lønnstillegg vil ikke klare å dekke dette. De fleste i Norge har allerede fått svekket kjøpekraft de siste årene, lønningene har ikke klart å holde tritt med prisstigning og avgifter. Når vi har så høy gjeldsgrad vil Norges Bank være svært forsiktige med å sette renten for høyt, de ønsker vel ikke å legge økonomien i grus?
landis
13.11.2018 kl 00:44
4773
Heisann.. !
Jeg håper i grunnen du har rett, for høyere lønn er ganske kjekt.
Særlig er det kjekt når det faktisk er reallønnen som øker.
Nå er det beklageligvis ikke helt slik for tiden. Vi går faktisk ned i lønn i år og neste år, tror jeg.
og mange andre.
https://www.dagsavisen.no/innenriks/du-kan-fa-mindre-a-rutte-med-1.1232397
Sånn på sidelinjen kan en jo nevne at svært mange offentlige og private gebyrer for diverse tjenester man er avhengige av kommer til å øke fremover. Nettleien forventes å øke 40% på landsbasis, som sammen med forventet økning i strømpriser må sies å være ganske brutalt...
Så jeg vet nå ikke helt jeg, liker ikke utviklingen, mildt sagt. Men det går gjerne bra, det gjør jo som regel det. :)
Jeg håper i grunnen du har rett, for høyere lønn er ganske kjekt.
Særlig er det kjekt når det faktisk er reallønnen som øker.
Nå er det beklageligvis ikke helt slik for tiden. Vi går faktisk ned i lønn i år og neste år, tror jeg.
og mange andre.
https://www.dagsavisen.no/innenriks/du-kan-fa-mindre-a-rutte-med-1.1232397
Sånn på sidelinjen kan en jo nevne at svært mange offentlige og private gebyrer for diverse tjenester man er avhengige av kommer til å øke fremover. Nettleien forventes å øke 40% på landsbasis, som sammen med forventet økning i strømpriser må sies å være ganske brutalt...
Så jeg vet nå ikke helt jeg, liker ikke utviklingen, mildt sagt. Men det går gjerne bra, det gjør jo som regel det. :)
landis
13.11.2018 kl 00:57
4755
Ikke helt enig med deg onkel, men desverre på et vagt grunnlag.
Ved 1%poeng rentestigning vil utvilsomt den totale belastningen på husholdningenes disponible intekt være betydelig større enn dine anslåtte 0,4% lønnsvekst.
Ganske enkelt fordi _ALT_ husholdningene bruker penger på blir dyrere når renten stiger. - ikke bare huslånet. Det viser i alle fall det meste av empiri.
De unge er heller ikke mest gjeldsbelastet. Det er middelaldrende menn (?) (PP Rapport - 30-39 og dernest 40-49)som stiller i den kategorien - og disse har neppe særlige utsikter til lønnsvekst å håpe på.
Forøvrig synes jeg du burde legge en del mer vekt på sitatet til NB i innlegget mitt, i stedet for å forsøke å bagatellisere det. NB har peiling, det har ikke vi herinne.
Ved 1%poeng rentestigning vil utvilsomt den totale belastningen på husholdningenes disponible intekt være betydelig større enn dine anslåtte 0,4% lønnsvekst.
Ganske enkelt fordi _ALT_ husholdningene bruker penger på blir dyrere når renten stiger. - ikke bare huslånet. Det viser i alle fall det meste av empiri.
De unge er heller ikke mest gjeldsbelastet. Det er middelaldrende menn (?) (PP Rapport - 30-39 og dernest 40-49)som stiller i den kategorien - og disse har neppe særlige utsikter til lønnsvekst å håpe på.
Forøvrig synes jeg du burde legge en del mer vekt på sitatet til NB i innlegget mitt, i stedet for å forsøke å bagatellisere det. NB har peiling, det har ikke vi herinne.
pengex
13.11.2018 kl 08:37
4666
Slesken i obos har rett. En boligblokk i oslo bygges for mellom 20-40k pr km. Utsalgspris 50-80k. Altså legger obos på ca dobbelt.
I utkantstrøk 1/2time fra oslo kan man kjøpe for 20-30k pr km. Altså byggkost i oslo.
I utkantstrøk 1/2time fra oslo kan man kjøpe for 20-30k pr km. Altså byggkost i oslo.
pengex
13.11.2018 kl 09:18
4619
Ett exempel på oslos beste vestkant. 360leil. Byggkost 500mill ,tomtepris vet ikke men si 200mill
700mill/360leil. Ca 2mill snitt kost pr leil. Snitt 50m2 40k pr m2.
Ikke mange leil som kan kjøpes til den prisen på oslo vest.
Krogsveen snitt ligger på 70k m2 inkl nytt og brukt. Nye ligger oppe i 80 -100k m2
700mill/360leil. Ca 2mill snitt kost pr leil. Snitt 50m2 40k pr m2.
Ikke mange leil som kan kjøpes til den prisen på oslo vest.
Krogsveen snitt ligger på 70k m2 inkl nytt og brukt. Nye ligger oppe i 80 -100k m2
Redigert 13.11.2018 kl 09:32
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
13.11.2018 kl 09:33
4603
1. de 0,4% er det ikke jeg som anslår, men et tall som de to forfattene av memoet kommer frem til. Og ja, Norges Bank har peiling, så jeg stoler på dette. Særlig fordi metoden ser vanntett ut.
2. Jeg skrev REALlønnsvekst. Dat er den generelle prisveksten tatt med. Så det at ALT blir dyrere er tatt med i argumentet (som forresten fortsatt er Norges Banks ansattrtes argument, selvom jeg også flittig har brukt det i tilsvarende beregninger. Jeg har dog regnet på de mest gjeldsbelastede ikke gjennomsnitt).
2.1: Jeg regner ikke med at vi får 0,4% i reallønnsvekst neste år, men mulig vi får det samtidig med en renteøking på 1%-poeng. Dette kommer uansett å ta noe tid
3. Det er korrekt at gjeld i fht inntekt gjerne er på topp i 30-årene. Men det er ikke korrekt at man ikke har utsikt til noe videre lønnsvekst i denne aldersgruppen. Tvert i mot, det er i den aldersgruppen man naturlig har den største lønnsveksten. Ganske enkelt fordi man øker sin ansiennitet og de første sånn ca 15 årene i arbeidslivet gjerne klatrer et lønnstrinn pr år. I offentlig sektor tar de fleste et lønnshopp fra 8 til 10 års ansiennitet (eksempelvis lærere og sykepleiere). Det hoppet kommer gjerne i alderen 30-40 år, og hoppet er høyest for de med lavest utdanniger. Sjekk selv lønnstabeller for staten kommuner etc.
2. Jeg skrev REALlønnsvekst. Dat er den generelle prisveksten tatt med. Så det at ALT blir dyrere er tatt med i argumentet (som forresten fortsatt er Norges Banks ansattrtes argument, selvom jeg også flittig har brukt det i tilsvarende beregninger. Jeg har dog regnet på de mest gjeldsbelastede ikke gjennomsnitt).
2.1: Jeg regner ikke med at vi får 0,4% i reallønnsvekst neste år, men mulig vi får det samtidig med en renteøking på 1%-poeng. Dette kommer uansett å ta noe tid
3. Det er korrekt at gjeld i fht inntekt gjerne er på topp i 30-årene. Men det er ikke korrekt at man ikke har utsikt til noe videre lønnsvekst i denne aldersgruppen. Tvert i mot, det er i den aldersgruppen man naturlig har den største lønnsveksten. Ganske enkelt fordi man øker sin ansiennitet og de første sånn ca 15 årene i arbeidslivet gjerne klatrer et lønnstrinn pr år. I offentlig sektor tar de fleste et lønnshopp fra 8 til 10 års ansiennitet (eksempelvis lærere og sykepleiere). Det hoppet kommer gjerne i alderen 30-40 år, og hoppet er høyest for de med lavest utdanniger. Sjekk selv lønnstabeller for staten kommuner etc.
YOLOptimist
13.11.2018 kl 10:10
4581
Utbyggere har vært flinke til å skylde på byggekostnader når de har økt prisene på sine prosjekter med 50% de siste 5 årene. Jeg tror ikke gips og polakker har blitt 50% dyrere. Avansen har gått fra høy til skyhøy. Ola Dunk blir mer nedsauset i gjeld, og utbyggerne kan le hele veien til banken.
Så lenge folk fortsetter å kjøpe, vil dette fortsette. Mitt inntrykk er at nyboligmarkedet har fått seg en brems det siste året. Mange prosjekter ble lansert i hastverk når prisene var på det høyeste, da hoppet prisene plutselig 20% på nybygg. At bruktprisene er ned 5-10% fra toppen i dag og markedet flommer over av usolgte nybygg, bryr de seg ikke om, og nekter å sette ned prisene.
Så lenge folk fortsetter å kjøpe, vil dette fortsette. Mitt inntrykk er at nyboligmarkedet har fått seg en brems det siste året. Mange prosjekter ble lansert i hastverk når prisene var på det høyeste, da hoppet prisene plutselig 20% på nybygg. At bruktprisene er ned 5-10% fra toppen i dag og markedet flommer over av usolgte nybygg, bryr de seg ikke om, og nekter å sette ned prisene.
pengex
13.11.2018 kl 12:50
4504
Bygger mye selv og prisene har nesten stått stand by på matrialer. Samt at det meste kommer fra utlandet.
Arbeidskraften som flytter hjem er stort sett leietagere og ikke boligeiere.
Boligmarkedet i oslo er blitt ett monopol for de store mafialignende selskapene.
Man må ha mye cash for å tjene mye penger.
Arbeidskraften som flytter hjem er stort sett leietagere og ikke boligeiere.
Boligmarkedet i oslo er blitt ett monopol for de store mafialignende selskapene.
Man må ha mye cash for å tjene mye penger.
Nå er det ikke lenger et spørsmål OM markedet raser, men hvor mye.
pengex
13.11.2018 kl 14:51
4434
Som sagt ,det er ikke forbrukerne som styrer markedet.
Kansje en utflating men ikke noe ras,dessverre.
Kansje en utflating men ikke noe ras,dessverre.
Onkel_S
13.11.2018 kl 15:20
4415
Paneldata,
Om de to grafene skal gå sammen krever det at byggekostnadene faller i forhold til KPI (med den faktor du regner deg frem til). Boligprisen er i den sammenheng likegyldig da den er med i begge og på samme side av brøkstreken. Faller (stiger) boligprisen vil det slå inn likt på begge grafene. (boligpris/KPI og boligpris/byggekost eller A/B og A/C som i de skjematiserte regneekseplet ovenfor)
Om de to grafene skal gå sammen krever det at byggekostnadene faller i forhold til KPI (med den faktor du regner deg frem til). Boligprisen er i den sammenheng likegyldig da den er med i begge og på samme side av brøkstreken. Faller (stiger) boligprisen vil det slå inn likt på begge grafene. (boligpris/KPI og boligpris/byggekost eller A/B og A/C som i de skjematiserte regneekseplet ovenfor)
Bankerått
13.11.2018 kl 17:43
4350
Prisen på nye boliger ble antakelig satt opp grunnet den voldsomme prisveksten på brukte boliger i 2016. Jeg var på leting etter en bolig for meg selv i 2016, men måtte gi opp pga spinnville budrunder. 120k kvadratmeteren for en 35kvm og 700.000 over verdivurdering, det betaler jeg ikke. Så jeg satte min lit til noen nye prosjekter på indre Oslo øst, og tenkte å legge inn dep. og få en bolig om et par år i alle fall. Men jeg ble jo litt satt ut når utbyggeren setter disse prisene opp for å matche bruktprisene og legger på 10-15%. Likevel ble alle "inngnagsboliger" revet bort av 40+ folkene som landis refererer til, som skulle ha det som bolig 3 eller 4 og overhodet ikke hadde tenkt å ha dem selv, men selge, eller gi til barna. Så det er jo ikke så rart om salgsprisene har mistet kontakten med byggekost.
Når det gjelder krakk, ja regnet med det skulle komme. Tilgang på kreditt dominerer boligprisutviklingen. Men Siv Jensen kom i forkjøpet. I motsatt fall så var det ingen teoretisk grense for hvor høyt prisene hadde gått på de mest attraktive boligene uten 5x-regelen, ettersom egenkapitalen til dem som har bolig fra før vokser i takt med prisene, så det er bare å "legge på" et lån oppå den EK-en du har, så kunne de kjøpe hva som helst. Det er "spiraleffekter" som Finanstilsynet omtalte i sine forarbeider. Siv Jensen kortsluttet disse. Det er hovedårsaken til at prisene går ikke lenger opp. De vil gå opp ved fjerning av den regelen, oppmykning av EK-kravet og lønnsvekst. Siden starten av 2017 har husholdningsgjelda som andel av BNP stått bom stille på 101,6%. Ingen tilfeldighet. Tilbudet har en del å si, men kreditt er kongen. Vi får krakk når kredittilgangen forsvinner, kombinert med svært høy byggetakt, som under finanskrisen. Men som da, så blir det nok ganske kortvarig.
Igangsettingen stuper, allerede er flere prosjekter utsatt/avlyst. Mulig det er derfor Tollefsen ser sine muligheter nå; https://www.dagbladet.no/nyheter/utleiekonge-vil-bygge-4000-leiligheter/70446378
Når det gjelder krakk, ja regnet med det skulle komme. Tilgang på kreditt dominerer boligprisutviklingen. Men Siv Jensen kom i forkjøpet. I motsatt fall så var det ingen teoretisk grense for hvor høyt prisene hadde gått på de mest attraktive boligene uten 5x-regelen, ettersom egenkapitalen til dem som har bolig fra før vokser i takt med prisene, så det er bare å "legge på" et lån oppå den EK-en du har, så kunne de kjøpe hva som helst. Det er "spiraleffekter" som Finanstilsynet omtalte i sine forarbeider. Siv Jensen kortsluttet disse. Det er hovedårsaken til at prisene går ikke lenger opp. De vil gå opp ved fjerning av den regelen, oppmykning av EK-kravet og lønnsvekst. Siden starten av 2017 har husholdningsgjelda som andel av BNP stått bom stille på 101,6%. Ingen tilfeldighet. Tilbudet har en del å si, men kreditt er kongen. Vi får krakk når kredittilgangen forsvinner, kombinert med svært høy byggetakt, som under finanskrisen. Men som da, så blir det nok ganske kortvarig.
Igangsettingen stuper, allerede er flere prosjekter utsatt/avlyst. Mulig det er derfor Tollefsen ser sine muligheter nå; https://www.dagbladet.no/nyheter/utleiekonge-vil-bygge-4000-leiligheter/70446378
Bankerått
13.11.2018 kl 19:18
4294
..men for at kredittilgangen skal strupes med å skje ett eller annet med finansmarkedene. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle være bort sett fra full handelskrig eller Italia ut av eurosonen (det siste tror jeg egentlig tror kommer til å skje med tanke på den regjeringen de har, og da er det bra at Olsen kan sette renta ned og Jensen fjerne utlånsrestriksjoner). For ved usikkerhet i finansmarkedene går risikopremier for bankene opp. Hvordan vil en rystet euro virke inn på utlånsrenta må man spørre noen eksperter om. Jeg pugget en gang mekanismen for hvordan nibor og risikopåslaget på nibor beregnes, men jeg synes det er så absurd og tullete at jeg har glemt det. Det involverte prisen på dollar, prisen på euro, og en beregning gjort av en tenketank i Frankrike eller noe sånt, og så har du disse panelbankenes beste "tips" der den beste og dårligste strykes, akkurat som med dommerkarakterer i hoppbakken. Panelbankene Nordea, Danske Bank og Swedbank så vet ikke om de tenker noe annerledes enn kunn de som er noske... blir i hvert fall litt av et sirkus.
Redigert 13.11.2018 kl 19:21
Du må logge inn for å svare
ChristianReal
13.11.2018 kl 20:32
4245
Nei er du gal! De gnier seg i hendene nå som igangsettingen av nye boliger har gått ned og det reguleres lite nye boliger. Blir jo julekvelden for de i 2020 når det er lite til salgs!
YOLOptimist
13.11.2018 kl 21:10
4210
Hvorfor det? Hvis befolkningsveksten er null trengs jo ikke flere boliger ….
Baltazaris
13.11.2018 kl 21:28
4184
Nå var vel befolkningsveksten over 37.000 i 2017 så null må du vente lenge på:)
paneldata
13.11.2018 kl 22:57
4126
Det virker usannsynlig at vi skal opp på 60000 i årlig folketilvekst de nærmeste årene.
pengex
13.11.2018 kl 23:43
4095
Akkurat ,de store blir større.......ligger i sivet og venter på attack.......mafiakarteller- https://e24.no/naeringsliv/boligmarkedet/boligprodusenter-bransjen-er-sterkt-utsatt-for-konsolidering/24491807
Redigert 13.11.2018 kl 23:46
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
14.11.2018 kl 09:17
3947
60000 er også vannvittig høyt.
At vi overhodet har vært der er er bort i motvsensasjonelt. 25-35000 vil være normalt til halvhøyt
At vi overhodet har vært der er er bort i motvsensasjonelt. 25-35000 vil være normalt til halvhøyt
Baltazaris
14.11.2018 kl 20:14
3784
25.000 i året er bankers, bare på familiegjenforening kommer ca 15-20.000 pr år. Ser ut som vi får ca samme vekst i befolkning i 2018 som i 2017, rundt 40.000.
Det er en myte at øst-europeere drar hjem igjen, de øker faktisk, det kommer flere enn de som reiser hjem, sjekk SSB. Ganske logisk spør du meg, uansett hvor bra det går i noen av disse landene har de langt igjen til norsk levestandard.
Det er en myte at øst-europeere drar hjem igjen, de øker faktisk, det kommer flere enn de som reiser hjem, sjekk SSB. Ganske logisk spør du meg, uansett hvor bra det går i noen av disse landene har de langt igjen til norsk levestandard.
Redigert 14.11.2018 kl 20:30
Du må logge inn for å svare
pedro1
14.11.2018 kl 21:06
3757
Mange øst europeere i bankvesenet. De vil ikke hjem. Sparer mye penger og har kapasitet til leilighetskjøp.
Bankerått
15.11.2018 kl 00:07
3689
Jobber en polsk jente i kantina hos oss. Bodde i en røten leilighet i to år, sparte opp 400k, kjøpte seg inn i et nytt boligprosjekt tidlig i 2016, flyttet inn nettopp.
Var tungt, men hun klarte det. Kjøpte billig mat i innvandrerbutikker og klær på Fretex. I motsetning til en del unge nordmenn i dag er østeuropeere villige til å ofre mye for å oppnå noe, og de har ofte heller ikke studiegjeld, kredittkortgjeld og billån som forfølger dem.
Var tungt, men hun klarte det. Kjøpte billig mat i innvandrerbutikker og klær på Fretex. I motsetning til en del unge nordmenn i dag er østeuropeere villige til å ofre mye for å oppnå noe, og de har ofte heller ikke studiegjeld, kredittkortgjeld og billån som forfølger dem.