Mindre vanninsekter i elva og lus i fjorden er begrensningen i dag.

500, 5000 eller 50000 kvartkilos villaks i en elv? En får prøve seg fram og merke noen for å se om det kan skaleres og bli en ekstra næring for grunneiere, sportsfiskere eller garn og notfiskere.

Det er bare en ide jeg fikk. Jeg vet ikke om det er forsøkt før. Siden laksen kommer tilbake når den blir kjønnsmoden og vi behersker avl på den kunne det kombineres tenkte jeg. Enten i stedet for mærene og oppdrett eller som en boost for elva selv og til bestander fra forna dar. En får prøve det litt for det skal godt gjøres at det blir verre enn i dag med sykdom og formangel som hefter ved næringen. En kunne nesten halvere antall anlegg ved å bruke havet direkte. Fortjenesten totalt blir ikke så værst når kostnadene går ned for hele kysten.

Laks har ikke fiender i havet så mange vil komme tilbake store og fete. I elva vil surt smeltevann ødelegge for insekter og fisk og legge en begrensning på den viktige vekstsesongen som er på våren og forsommeren.

Dette må gjøres med nennsom hånd siden det kan presse ut elvas egen smolt. Utvandringsklar smolt må barer slippes ut nederst i elva og ikke i høyere tempo enn at de rekker å stikke til havs før nye slippes. For at den skal finne tilbake må kanskje siste oppføing skje i anlegg med elvevannet den er tiltenkt å slippes i. Hele dette prosjektet er et alternativ til oppdretterne som ødelegger kystmiljøet. La kysten i fred.

Jeg blir glad om noen vil diskutere siden dette kan bli stort og rimelig for samfunnet.

Dette kalles «Sea ranching» og er utstrakt i Stillehavet (Alaska/Canada). Mesteparten av den «ville» laksen som selges i USA osv har startet livet i et smoltanlegg hvor den fores opp på ordinært laksefôr før den slippes i elva. Det er snakk om mange hundre millioner individer i året, som har fått en tjuvstart sammenlignet med vill smolt. Utfordringen er at oppdrettssmolten konkurrerer om næringstilgangen i havet med den ville smolten og at du risikerer innkryssing med lokale stedegne laksestammen. Du får ikke tillatelse til å holde på sånn i Norge. Det kalles rømming.

I perioden rundt 1980-1990 ble dette gjort i full skala på Island.
Mye av de samme forholdene som i Norske elver, og samme type laks.

Gjenfangst lå i området 1-3%

Ble vel mer eller mindre avviklet grunnet alt for lav gjenfangst og dertil høye kostnader pr kilo

Mange forsøk med merking her i landet, med omtrent tilsvarende gjenfangst.
Siden tidenes morgen har elvene kultivert seg selv. Nå arbeider mange hardt for å utrydde siste rest av vill-laks. Oppdrettsanleggene burde bannlyses fra fjordene. Overfiske både i havet og elvene Elektrisitetsproduksjon er kan hende den største trusselen i vår tid, pga yo-yo-kjøring av vannstanden i elvene.. Gytegrunner og oppvekstområder for yngel blir liggende tørrlagt når strømprodusentene holder tilbake vannet i påvente av bedre priser.