Nice. NOM has USD124m and market cap is USD 52m :)

gikk noen dager lengere en jeg trodde, men veldig fornøyd :)

Kan noen forklare meg hva dette betyr på en enkel måte?
USD 50 million in a non-dilutive royalty instrument and USD 5 million in
equity

· Royalty payments equal to 11% of gross revenue from the sale of rutile and
garnet from Engebø

En av børsens mest underprisede aksjer.
Ca 50% under selve kontantbeholdning, i tillegg til alle ressursene de har tilgang til og snart er i gang med å hente ut.

Nå som finansiering nesten er fullført, bør aksjen vær klar for en reell reprising.

Kan noen forklare meg hva investorer tenker, hvorfor ikke prisen går nesten 3x nå? Prøver ikke hype, spør helt seriøst :) Det er jo en grunn til at aksjen ikke tar av, tenker jeg, så prøver bare å forstå.

Hei, jeg synes ikke det er noe dumt spørsmål og jeg har grunnet en del over det selv. Føler ikke jeg har fått full oversikt over hva finansieringspakken betyr helt for oss som aksjonærer ennå, men jeg heller kanskje til å tenke at det kunne vært lurt å få rettssaksspørsmålet parkert før man finansierte for eventuelt å kunne få bedre betingelser. Det jeg kanskje får den ekleste følelsen av er at man som aksjonær kan risikere å sitte igjen med 0 hvis ikke alt går etter plan og långiverne eller royalty-fondet går inn og tar over NRU. Hva sitter vi igjen med da? Det er mulig jeg ser spøkelser på høylys dag, men det må jo være noe flere ser som gjør at aksjen ikke skyter avgårde som en rakett... Hvis gjeld koster 13-14% (kupong + rabatt), royalty kanskje +/- 20%, hvor lav må emisjonskursen i bygge-emisjon være for at nye EK-investorer skal få en enda høyere forventet avkastning og dermed føle det attraktivt å komme inn? muligens en uro i magen jeg er aleine om å ha...

*Det jeg kanskje får den ekleste følelsen av er at man som aksjonær kan risikere å sitte igjen med 0 hvis ikke alt går etter plan og långiverne eller royalty-fondet går inn og tar over NRU. Hva sitter vi igjen med da?*

Hvorfor skulle dette fondet kunne gå inn og ta over NRU slik at vi sitter igjen med 0? Kjenner ikke til en slik mekanisme

sjekk side 3 på draft term sheet for HY bond "perfected first priority share pledge over 100% of the shares of the Issuer". Issuer er Nordic Rutile. Dvs at aksjene i rutile er pantsatt til fordel for obligajonseierne. hvis ikke royalty-fondet er brøhuer skaffer de seg en second priority pledge. hvis ting går skeis sitter ikke aksjonærene i førersete, noe som forsåvidt ikke er unikt for NOM, men som likevel gir en risiko for at aksjonærer i NOM kan sitte med null.

Skjønner, takk for forklaringen! Ah, jeg blir nesten gal. Noen av oss spammer NOM-tickeren her inne med vås hver dag, men jeg kan nesten forstå det, lett å bli utålmodig.

Om noen andre har innspill, do us a big one :)

Finansieringen som det legges opp til er langt dyrere enn den kupongen som fremkommer. Her innrømmes det rabatt før en får ut slik at kupongen ikke ser høy ut. Videre skal pengene settes på escrow og det påløper rente i kanksje over ett år før pengene egentlig skal brukes. Obligasjonspengene er de siste som brukes. Her blir det fort rentekostnder på 150-200m før en har brukt lånet. Når en videre legger all pant inn skyver en all risiko over på aksjonærene. Med en long stop date på 4m, vil NRU kanskje måtte tilbakebetale bondet om 4 mnd, evt presse gjennom en stor aksjeemisjon for å kvalifisere til å videreføre bondet. Med en usikker dom, er det en ekstrem risiko som påføres aksjonærer i denne 4 mnd perioden. Jeg undres over hva er det som gjør at det er viktig å presse igjennom en obligasjon nå, fremfor å vente til november og ha en fordelaktig dom bak seg. Bondholdere kan fort sitte med 100% eierskap til hele prosjektet og da har i tillegg NOM allerede lagt alle pengene sine inn i NRU.
Tar en i tillegg høyde for at bondmarkedet for high yield er nærmest dødt nå og med høye renter, fremstår det bare mer uforståelig.

Takk for innspill, Fremen! Kan flere bekrefte dette? Høres jo veldig rart ut at NOM skal ha inngått en dårlig deal. Ivar er jo veldig positiv...

I lokalavisen Firda forklarer finansdirektøren i NOM på en enklere måte hvordan selskapet ser på den foreløpige delfinansieringen:
https://www.firda.no/snart-halvvegs-i-finansieringa-eit-kvalitetsstempel-for-engebo/s/5-15-1460474

Hovedinnholdet:

– Dette er ein milepæl for oss, seier Christian Gjerde, finansdirektør i Nordic Mining.
Børsmeldinga frå selskapet måndag morgon viste at Orion Resourse Partners vil investere 55 millionar dollar, kring 600 millionar norske kroner, i Engebøprosjektet.
Dermed har Nordic Mining sikra seg over 40 prosent av det samla finansieringsbehovet, ifølge Gjerde.
Tidlegare i år gjekk det japanske selskapet Iwatani inn med 20 millionar dollar. Nordic Mining har vidare selt eigarposten sin i Keliber Oy for 46.9 millionar euro.
At Orion no ønsker å vere med, meiner Gjerde er positivt for Engebøprosjektet på fleire måtar:
– Dette er leiande gruveinvestorar som kan fagfeltet godt, og avtalen er såleis eit kvalitetsstempel for prosjektet. I tillegg er det openbert viktig for framdrifta at vi lykkast med å dekke ein stadig større del av den totale finansieringspakka, seier han.
Konkrete resultat lèt likevel vente på seg. For sjølv om både Orion og Iwatani legg tilbod på bordet, kjem dei med vilkår.
Finansieringsbehovet for prosjektet er på 280 millionar dollar samla, og Iwatani krev nemleg at Nordic Mining skal ha heile finansieringa i boks før pengane blir utbetalt.
Ein kan sjå på dette omtrent som eit byggeprosjekt: Over halvparten av leilegheitene må seljast, før entreprenøren kan gå i gang med å lage leilegheitsprosjektet.
Viss det aldri blir noko av leilegheitskomplekset, må heller aldri kjøparane betale.
Iwatani og Orion har saman kjøpt omtrent éi av fire leilegheiter i komplekset Engebøprosjektet. Inkludert eigne midlar, har Nordic Mining selt nærmare to av fire leilegheiter.
Gjerde seier at rådgivarane deira i Clarksons Securities AS og Sparebank 1 Markets AS vil sette opp investormøte med potensielle kredittinvestorar frå og med tysdag. Saman med rådgivarane vil dei prøve å fylle ein pott på mellom 100 og 130 millionar dollar.
– Når vi lykkast med det, sit vi att med 35 til 65 millionar dollar for å vere fullfinansiert, seier direktøren.
– Førre veke kom nyheita om at Nordea har trekt seg ut av Nordic Mining. Det resulterte i spekulasjonar om de ville klare å skaffe nok kapital. Kva tenker du om det?
– Vi er skuffa over måten Nordea annonserte nedsalet sitt på. Men vi stiller oss undrande til vurderingane deira, og meiner dei har misforstått berekraftsperspektivet til Engebø, seier Gjerde før han held fram:
– Andre investorar vi er i kontakt med i dag, inkludert Orion som vi annonserte i dag, gjer heilt andre vurderingar enn Nordea. Desse investorane har dei strengaste krav til berekraft. Vi er optimistiske og har tru på at vi kjem til å lykkast med å sikre heile finansieringa.

Kjempebra, Longrun, takk for den! Dette virker jo bare å være gledelige nyheter!

Noen her inne som kjøpte 50k i sluttauksjonen på 2,80 ?

Hvis de trenger finansiering så kan de jo bare gjøre det som alle aksjonærer har forventet at de skal gjøre i en helvetes lang tid nå. Kjør en urettet emisjon og la alle få mulighet til å sitte på sin andel. Da hadde de nok klart å skaffe disse pengene raskere enn å holde på slik som de holder på nå. 280mill - 55 - 46,9 - 20 = 158,1 mill. Da trenger de å utstede 158mill x10 (dollarkurs)/ 2,0kr (estimat på emisjonskurs som sikkert folk flest hadde blitt lett med på)= 790 millioner nye aksjer. Er det så jævlig vanskelig å få til ? hehehehehe

Sunnmøringer.................. sier ikke mer!!!!!!!!!

Nordic Mining: Successful placement of USD 100 million senior secured bond
Nordic Mining ASA ("Nordic Mining") is pleased to announce that its wholly owned
subsidiary Nordic Rutile AS (the "Issuer") has successfully issued USD 100
million in a new 5-year senior secured bond (the "Bond"). The Bond has fixed
coupon of 12.5% per annum and an issue price of 90%. The issue was well
subscribed by domestic and international quality investors such as pension
funds, long-only credit funds, hedge funds and family offices. The settlement of
the Bond is expected be on or around the 9 November 2022. The Issuer will make
an application for the bonds to be listed on Nordic ABM. The net proceeds from
the bond issue will be employed towards the development of the Engebø Rutile and
Garnet Project.

Nordic Mining has with this secured USD 175 million in financing for the Engebø
Rutile and Garnet Project, with USD 20 million investment from strategic rutile
offtake partner Iwatani Corporation and USD 55 million investment conditionally
agreed from leading mining investment firm Orion Resource Partners.

The proposed financing, combined with the funds from the sale of the shares in
Keliber Oy for EUR 46.9 million, as previously announced, covers close to 80% of
the contemplated project financing package of USD 280 million, which will
include a project reserve of USD 30 million.

Financial settlement of the Bond is inter alia subject to certain conditions
precedent.

Nordic Minings datterselskap Nordic Rutile har plassert et femårig sikret obligasjonslån på 100 millioner dollar med kupongrente på 12,5 prosent til pris på 90 prosent, ifølge en melding torsdag

"Utstedelsen ble godt tegnet av nasjonale og internasjonale kvalitetsinvestorer som pensjonsfond, long-only kredittfond, hedgefond og familiekontor", heter det i meldingen.

Nordic Mining har med dette sikret 175 millioner dollar i finansiering for Engebø rutil- og granatprosjektet, med 20 millioner dollar investering fra strategisk rutilavtakspartner Iwatani Corporation og betinget investering på 55 millioner dollar fra investeringsselskapet Orion Resource Partners.

"Den foreslåtte finansieringen, kombinert med midlene fra salget av aksjene i Keliber Oy for 46,9 millioner euro, som tidligere annonsert, dekker nærmere 80 prosent av den planlagte prosjektfinansieringspakken på 280 millioner dollar, som vil inkludere en prosjektreserve på 30 millioner dollar", skriver Nordic Mining.

Nordic Minings datterselskap Nordic Rutile har plassert et femårig sikret obligasjonslån på 100 millioner dollar med kupongrente på 12,5 prosent til pris på 90 prosent, ifølge en melding torsdag
Kan noen forklare meg hva som menes med til pris på 90 prosent

Litt usikker på hva som menes med 90%, men hvis det er som normal obligasjon vil NOM betale rente på 125 000 000kr en gang pr år i 4 år og det 5 året betales renter på 125 000 000kr pluss lånebeløpet på 1 000 000 000 kr. Det spennende her er jo hvordan de har tenkt til å gjøre opp for seg i år 5. Er det da de har tenkt til å kjøre en emisjon for å finansiere eller tror de at driften iløpet av denne perioden vil dekke? Det hadde det jo vært hyggelig å få et konkret svar på fra ledelsen. Hadde vel muligens vært bedre å få inn investorer med en emisjon og ikke kaste bort 12,5 prosent av 100mill$ imellomtiden. Men dekkes det av drift i år 5 er det ok finansiering selv om renta er høy.

Om projektet blir så vellykket som vi tror vil det ikke være noe problem å refinansiere til bedre betingelser før denne obligasjonen forfaller

Prosjektet har en beregnet FCF de første 10 årene på ca 50 MUSD (~500 MNOK). Det gjør at de kan betale tilbake lånet relativt kjapt. Når lånet er tilbakebetalt sitter investorene igjen med hele FCF.

Da fikk jeg forklaringen på det jeg lurte på før i dag..
Torsdag ble det klart at Nordic Mining utsteder en sikret obligasjon på 100 millioner dollar til en kupongrente på 12,5 prosent. Men selskapet får bare utbetalt 90 prosent av obligasjonens pålydende, altså 90 millioner dollar, og dermed blir den effektive rente langt høyere.

– Den beregnede internrenten på obligasjonen blir rundt 16,3 prosent. Det fremkommer fra 12,5 prosent løpende kupongrente på 100 millioner dollar, samt kapitalkostnaden på 10 millioner dollar ved forfall om fem år, sier finansdirektør Christian Gjerde i Nordic Mining.

uten tvil definert som en høyrisiko obligasjon med de rentene. Obligasjonen skal tilbakebetales om 5 år og ikke på et vilkårlig tidspunkt, så om 5 år bør penga være der, ikke 10.

haabz. det de har gaidet er at all gjeld er nedbetalt løpet av 4 år, så de har nok kontroll på dette.

De har ikke kontroll på en skit! Nesten alle kan få lån med med en rente som tilsvarer kredittkort gjeld.

Skuffende dårlig finansieringsløsning!

Ja, en kan vel ikke si at dette så imponerende ut. Begynner virkeligheten å hente inn NOM?
Vil vi se kursras i tiden fremover?

Jeg synes faktisk NOM har gjort en ganske god jobb med finansiering. 80% på plass uten nevneverdig utvanning av aksjonærer. Alternativet til royalty avtalen og bond med høy rente ville jo vært en voldsom utvanning av aksjonærene gitt dagens aksjekurs. Hvis en f.eks skulle hentet inn 90MUSD som egenkapital måtte en med dagens kurs sannsynligvis gitt bort ca 60% av selskapet. Det ville vært mye mer ugunstig for aksjonærene. Rentenivået som NOM oppnår reflekterer at det fremdeles er en betydelig risko i prosjektet. Vi kan snakke om legal risko, politisk risiko, risiko knyttet til råvarepriser, risiko knyttet til implementering av prosjektet osv. De som gir lån må ha en kompensasjon for å ta på seg denne risikoen.

Jeg er ikke enig med deg i at NOM har gjort en god finansiering.

I følge Ivar gjenstår det $65 millioner som skal hentes i markedet. (Selv kommer jeg bare til 56 millioner, så hvor de siste 9 kommer fra får vi spørre om på Q3).
Jeg tror det blir vanskelig av følgende årsaker:

- NOM klarte ikke å få banklån og måtte ut i obligasjonsmarkedet i stedenfor.
- NOM ønsket i utgangspunktet $130 millioner men fikk bare 100
- NOM ønsket først å gi en rabatt på 6-8% men måtte ut med 10% for å få inn $100 MUSD.

Dette tyder på at markedet ikke er særlig giret på å investere i NOM, på tross av at de er sikret 16,3% avkastning på obligasjonene som i tillegg er sikret med førsteprioritet. Det er med andre ord penger på gaten, nesten helt uten risiko.

Og nå skal de altså hente ca 670 millioner kroner i en rettet emisjon, hvor risikoen er skyhøy. Hvordan skal de få til det?
Jeg ser bare en måte: Stor rabatt.
Flyr så samme problemet, og ga en emisjonskurs på 1 øre når børskursen var femten ganger høyere.
Jeg tror derfor at NOM må sette emisjonen mellom 1,00 til 1,50 kroner for å sikre seg fulltegning. Først da gir du såpass oppside til investorene at de kan kjøpe seg inn med håp om kortsiktig gevinst (typ spetalen).

Et annet problem for NOM er at de har betingelser i avtalene om egenkapital fra Iwatani (og trolig Orion) om at de må være fullfinansiert tidlig neste år. Det er også en tidsfrist for dette på obligasjonslånet. Dette betyr at NOM kjemper mot klokken også.

Denne tankerekken gikk først opp for meg tidlig forrige uke, og da solgte jeg 90% av beholdningen min.
Til dere som sitter igjen så sier jeg lykke til.

Det ligger an til en utvanning på 75% og et antall aksjer etter finansiering som nærmer seg en milliard.
Som ikke utvanningen var nok så vil overskuddet spises av Orion som tar 11% (!) av alle salgsinntekter i gruvens levetid. Resten av overskuddet går i renter, skatt og grunnrente til grunneierne. Noe utbytte de neste 5-6 årene tror jeg blir småtterier hvis man i det hele tatt får noe.

fantilopen. Det er en vesentlig forskjell mellom FLYR som du nevner og NOM. Og sammenligne disse i markedet er jo helt latterlig.
NOM har sikret seg kjøpere av varene i flere å fremover og har gaidet nedbetaling av all gjeldt løpet av 5 år.
FLYR har jo ikke en dritt å komme med og er helt avhengig av at kunder bruker dem. Så er ikke tilfelle med NOM.
Det kommer IKKE til å bli noe rabatt på en eventuell NOM emisjon, den vil ligge høyere en dagens kurser.

Jeg tror ikke det blir rabatt i samme stil som Flyr jeg heller, men det er en indikasjon på markedet.

At NOM har guidet en nedbetaling på 5 år er en misforståelse. Den guidingen viser hva inntjeningen KAN nedbetale av lån på fem år uten andre utgifter enn rene driftsutgifter. Og siden den gang har utgifter til renter og royalty steget ganske kraftig. Sannsynligvis vil de måtte øke lønningene en del også for å kompensere for inflasjonen.
Det vi kan håpe på er at NOM får refinansiert obligasjonslånet til et vanlig banklån når gruven er i drift og banken har større tiltro til inntjening enn de har i dag. Da kan man ha løpetid på 20-40 år og lavere rente, noe som gir større rom for overskudd til utbytte.

La oss også håpe på at de får en offtakeavtale på Granat.. Det er en vesentlig inntektskilde som per nå står uten kjøper...
Fra UDFS planlegger de å tjene 491 mill per år på rutil og 447 mill på granat - det betyr at de per dags dato mangler litt under halvparten av inntjeningen sin.
(35k tonn rutil til 1300 usd pr tonn, og 180k tonn granat til 230 usd pr tonn)

At du tror investorer vil betale høyere kurs enn dagens i en kommende emisjon faller på sin egen urimelighet, for da kunne de bare ha plukket i markedet i fred og ro.
Dessuten er ikke rettighetene avklart enda og det kan også kjøle ned betalingsviljen.

Regnestykke for emisjon, samt inntekter og utgifter:

Totalt finansieringsbehov: 280 MUSD (3,1 mrd kroner)
Sikret finansiering per 4.11:
497 mill nok fra Keliber
132,5 mill nok fra entreprenørlånet (blir omgjort til aksjer)
216 mill fra Iwatani (blir omgjort til aksjer)
54 mill fra Orion (blir omgjort til aksjer)
540 mill i Orion (cash upfront royalty)
972 mill i obligasjonslån (100 mill usd med 10% rabatt, eller 90% OID som det heter)

Gjenstående: 56 mill usd (600 mill kroner)
FAKTISK gjenstående i følge Ivar Fossum: 65 mill usd eller 711 millioner kroner.

Så totalt har vi følgende beløp som skal konverteres til aksjer:
711 + 132,5 + 54 + 216 = kr 1113 millioner = 1,11 mrd kroner.

Jeg setter emikurs på 1,60 kroner og får følgende antall aksjer: 696 millioner
Dagens antall aksjer: 232 millioner
Nytt antall aksjer: 928 millioner
Utvanning: 75%

======================================================================
Driftsinntekter: (dollarkurs = 10,80)
Rutil: 35k tonn til 1300 usd/tonn = 491 millioner kroner
Granat: 180k tonn til 230 usd/tonn = 447 millioner kroner
SUM: 938,5 millioner kroner

======================================================================
Driftsutgifter:
Driftsutgift per tonn "Run of Mine" (RoM): 155 kroner per tonn, 1,5 millioner tonn RoM per år
Driftsutgift per tonn solgt: 1035 kroner (35k tonn + 180k tonn = 115k tonn)
Sum driftsutgifter: 456 millioner kroner

Royalty til grunneiere (tonnøre, 0,5%) = 4,7 millioner kroner

Royalty av salgsinntekter til Orion (11%) = 103 millioner kroner

Lånerente på obligasjonslån første år (12,5%) = 121,5 millioner kroner

Avdrag, obligasjonslån (5 år, 90% OID) = 216 millioner kroner

SUM UTGIFTER: 901 millioner kroner

======================================================================

Overskudd før skatt: 37 millioner kroner
(de har fremførbart underskudd av ukjent størrelse, så jeg tar ikke for meg hvordan det ser ut når det er tatt med i betrakning).

Hvis man hypotetisk skal dele ut 50% av overskudd i utbytte, så blir et altså 17-18 millioner kroner fordelt på 928 millioner aksjer = 1-2 øre per aksje.

======================================================================

Høres det flott ut eller ?

Hi-ha fy -F

Så langt har domstolene fastslått at granaten tilhører grunneier. Det må nok tas høyde for at det også kan påløpe en betydelig erstatning til grunneierne. I tillegg gav 1 av 3 dommere i lagmannsretten fullt medhold til AMR, noe som tilsier at det er en viss mulighet for at utfallet kan bli enda verre for NOM ved en ev. anke.

Ja, det kan bli veldig spennende.
Jeg la merke til i dommen fra lagretten at mindretallet argumenterte veldig godt for hvorfor granaten skal tilhøre grunneier, mens flertallet bare avfeide det uten god argumentasjon.
Dersom de vinner frem så er jeg veldig spent på utfallet ettersom AMRs grunneiere ikke blir berørt av gruvedriften før etter femten års drift.
Spørsmålet er med andre ord om de skal få erstatning fra dag 1, eller om den kun blir gitt per tonn som blir brutt fra deres eiendommer. I tilfelle sistnevnte så kan NOM bare "grave utenom" så lenge som mulig for å unngå erstatning, men hvis ikke så blir det veldig dyrt fra første dag i drift.

Hvilken av de to tolkningene som blir riktig gjenstår å se. NOM sier det vil gjelde faktisk brutt stein, mens AMR mener de skal ha erstatning fra dag 1 siden det er 1 driftskonsesjon på hele området. I så fall vil kanskje NOM søke om å få den delt opp i to driftskonsesjoner, men det er opp til DMF.

Min oppfatning er i tråd med din Fantilopen. Mindretallet fører en god argumentasjon samtidig som flertallet virer å hoppe bukk over en del sentrale problemstillinger. Jeg tviler på at de som mener en ev. ankesak blir en "walkover" faktisk har lest dommen. Jeg tror det er helt åpent og en reell mulighet for at NOM faktisk kan tape på alle punkter. Om oddsen er i favør NOM eller AMR skal jeg ikke ha noe formening om. Må påpeke at min kompetanse innen jusfaget er begrenset.

Vi leser visst dommen ulikt.
Jeg synes ikke mindretallet argumenterer bedre enn flertallet - tvert imot. Jeg synes mindretallet teoretiserer for mye, og argumenterer for et regime som gjør det vanskelig å planlegge for gruvedrift her i landet. Argumentasjonen er kanskje spektakulær, men nokså virkelighetsfjern. Men dette er selvsagt en smakssak.
Uansett så er det svært upresist å hevde at "flertallet bare avfeide" at granaten tilhører grunneier. Flertallet legger jo - på samme måte som mindretallet - til grunn at grunneierne på Vevring-siden eier granaten der. Uenigheten går på om Nordic likevel kan utvinne den, og - hvis ja - om Nordic etter 15 år må betale erstatning til grunneierne der.
Flertallets (og tingrettens) begrunnelse er såpass god at det spørs om en anke fra AMR overhodet slipper inn til behandling i Høyesterett. Og iallfall god nok til at jeg kjøpte noen aksjer for 1,92 i går.

Du fikk meg til å lese over dommen en gang til.
Jeg kan lime inn noen setninger jeg mener er vesentlige:


I drøfting om §32 første ledd, andre setning (side 20):
"Etter flertallets syn er det relative verdiforholdet mellom statens og grunneiers mineral som det er nødvendig å ta ut etter denne bestemmelsen, derfor i utgangspunktet uten betydning."
Denne uttalelsen mener jeg er viktig, fordi flertallet avfeier hele AMRs argumentasjon om biproduktets verdi.

Side 22:
"Flertallet mener uansett at sammenhengen mellom eierskapet til statens mineraler og uttaksretten er så nært at det ikke er grunnlag for å innfortolke ytterligere begrensninger ut over nødvendighetskriteriet, når først forekomsten av statens mineral er funnet drivverdig og alle tillatelser er innhentet."
(...)
"Hvordan det eventuelt skal løses hvis det på uttaksstadiet for statens mineral skulle ha oppstått svært store verdiforskyvninger og klare samfunnsinteresser i favør av uttak med fokus på et grunneiermineral, trenger flertallet ikke ta stilling til."


I drøfting om §32 andre ledd (side 27):
"Inntil videre nøyer flertallet seg med å bemerke at i den perioden Nordics budsjett dekker – de første ti år av driften – så har Nordic kontroll over granaten gjennom avtaler med grunneierne på østsiden av Engebøfjellet. Først etter om lag 15 år oppstår spørsmålet om Nordic kan nyttiggjøre seg granaten som Arctic har rettighetene til. Det lange tidsaspektet får stor betydning for nåverdien av den granaten det tvistes om og følgelig også for lønnsomheten i dag av Nordics prosjekt og investorers vurdering av det."

Denne er interessant fordi flertallet ser ut til å mene at verdien av granaten i dag ikke er relevant fordi NOM ikke skal bryte AMRs granat før om 15 år og verdien så langt frem i tid er vanskelig å bestemme. Hvis AMR skal danne egen gruve så kan man argumentere for at verdien i dag er vel så relevant.
Det er merkelig at dette momentet ikke er tatt med.

Videre, side 29:
"Videre har flertallet i avsnitt 4 foran lagt til grunn at ordet «bi- produkter» slik det benyttes i sitatene over, mest naturlig kan forstås som det som følger med av grunneiers mineraler ved «nødvendig» uttak etter § 32 første ledd andre punktum. Den første delen av sitatet fra NUT kan derfor leses slik at det er underforstått at utvinner kan ta ut og tilegne seg biprodukter i denne betydningen av ordet, men hvis han tilegner seg noe mer av grunneiers mineraler ut over dette, så må han gå veien om ekspropriasjon"

Her er de inne på kjernen, men streifer forbi. At man kan ta ut grunneiers mineraler dersom de er ansett som biprodukter. F.eks om det dukker opp litt grunneiers mineral i en malm av jern så burde man ikke avskjæres fra å nyttegjøre seg malmen som statens mineral. Hvis og om dette biproduktet er av stor verdi, slik som i malmen på Engebø så fordrer det en langt mer dyptgående argumentasjon av verdien og om det er "biprodukt" enn hva flertallet gjør. Det er denne jobben mindretallet er langt mer grundig på


Og på side 30:
"Etter en samlet vurdering kan flertallet ikke se at det er grunnlag for å innfortolke en begrensning i første setning i § 32 andre ledd om at statens mineral må utgjøre den verdi- messige hovedkomponenten. Det bærende argumentet er at dersom det er tilfellet, uten at det samtidig er grunnlag for å anvende reglene om grunneiers rettigheter i de følgende setningene, så er det fordi det utelukkende skyldes utvinners innsats at grunneier- mineralene har fått verdi."

Dette er riktig fordi det ikke er rettspraksis på dette ennå, og det alene er kanskje god nok grunn til at høyesterett vil se nærmere på akkurat denne problemstillingen.
(den videre argumentasjonen på side 30 er god hvor den går inn på at det er vanskelig å vurdere biproduktets verdi frem i tid mtp tidsforbruket knyttet til å realisere et gruveprosjekt og usikkerheten det gir utvinner dersom biproduktet kan øke i verdi i løpet av utviklingsfasen og plutselig tilfalle grunneier)


Så til mindretallets vurderinger (side 31):
"Nordic har anført at rutil hadde klart størst økonomisk interesse da det ble gitt utvinnings- rett til Conoco i 1997, og at det fremdeles er slik at forekomsten av rutil har størst verdi. Mindretallet mener at dette ikke er sannsynliggjort. "

Her er jeg enig, for verdien i dag er ca 50/50 i prosjektet - avhengig av kurssvininger og råvarepriser.
(35k tonn rutil til 1300 usd/tonn vs 180k tonn granat til ca 230 usd/tonn i følge UDFS)

Her er også mindretallet enig:
"Mindretallet peker innledningsvis på det helt åpenbare – at selve mengden av henholdsvis rutil og granat i Engebøfjellet er konstant. Det er ikke omstridt at det i fjellet finnes omtrent tolv ganger så mye granat som rutil. I den grad de økonomiske interessene endrer seg over tid, skyldes det endringer i teknikken og kostnadene ved å utvinne mineraler, og ikke minst – prisendringer på produktene som følge av svingninger i markedene."

Side 32/33:
"Når det gjelder dagens verdiforhold mellom rutil og granat i Engebøfjellet, tar mindretallet utgangspunkt i at Nordic i prosesskriv 23. juni 2021 til Oslo tingrett opplyste at forventede, brutto salgsinntekter i hele levetiden til prosjektet fordelte seg med 48 % på rutil og 52 % på granat."

Dette var jeg nettopp inne på, og jeg mener det er relevant fordi biprodukter normalt ikke har en slik verdi og at loven opprinnelig ikke var designet for slikt

Side 33:
"Basert på de samlede bevisene mener mindretallet at den økonomiske verdien av granat i Engebøfjellet i dag sannsynligvis er høyere enn verdien av rutil."
Det er skummelt for NOM at en dommer kommer til en slik konklusjon.

Videre
"Mindretallet peker for øvrig på at omtalen av verdiforholdet her har tatt utgangspunkt i de beregningene som Nordic selv har gjort, i et prosjekt basert på utvinningsrett for rutil. Dersom man i stedet tar utgangspunkt i et alternativt, tenkt prosjekt med sikte på en opti- malisert, samlet utvinning av rutil og granat, mener mindretallet at granat i enda større grad vil framstå som mineralet med størst verdi."


Så til mindretallets vurderinger om rettigheter (side 34):
"Mineralloven § 32 bygger på et skille mellom retten til å ta ut grunneiers mineraler og retten til å nyttiggjøre seg de samme mineralene. Mindretallet oppfatter at et slikt skille har lang tradisjon i norsk mineralrett, og at skillet i de fleste typetilfeller har gode grunner for seg. Slik mindretallet ser det, framstår like fullt et slikt absolutt skille kunstig i et prosjekt som Engebøfjellet, både på grunn av omfanget av virksomheten og på grunn av det konkrete verdiforholdet mellom granat og rutil."

Eksakt; fordi biproduktet har så stor verdi så kommer loven skjevt ut

Side 35:
"Det vises til mindretallets innledende bevisvurdering, der det er konkludert med at grunneiers mineraler i Engebøfjellet er den forekomsten som har størst økonomisk verdi. Mindretallet mener at dette gir et helt annet utgangspunkt for den rettslige vurderingen enn hva som var tilfellet i Rt-1963-951."

Her sammenliknes en annen dom hvor biproduktet var gråstein, og mindre tallet argumenterer med at denne ikke er sammenliknbar pga verdiforskjellen

Side 36:
"Poenget er at sitatet viser at det utvilsomt finnes en grense for hvor langt lovgiver kan gå i å regulere forholdet mellom rettigheter knyttet til statens mineraler og rettigheter knyttet til grunneiers mineraler.
Mindretallet mener at mineralloven § 32 må tolkes og anvendes ut fra det innholdet som retten til statens mineraler har i dag basert på rettsutviklingen siden 1400-tallet, og der det i rimelig grad må tas hensyn til grunneiers interesser, slik disse blant annet har kommet til uttrykk i mineralloven § 28. Det nærmere innholdet i retten til statens mineraler etter mineralloven § 32 kan således ikke oppfattes som en helt ordinær lovtolkingsprosess, uten at man ser hen til begrensningene i lovgivers handlingsrom, den historiske rammen og behovet for en rimelig balanse mellom de involverte interessene."

Videre
"Det fremgår av flertallets begrunnelse ovenfor at flertallet mener at det relative verdi- forholdet mellom statens og grunneiers mineraler i utgangspunktet er uten betydning ved anvendelsen av uttaksretten, jf. mineralloven § 32 første ledd andre setning. Mindretallet ser annerledes på dette. Mindretallet kan ikke se at ordningen med statens mineraler hviler på et rettsgrunnlag som gir dekning for at en utvinner av statens mineraler uten unntak alltid kan gjøre det som er nødvendig for å få tilgang til statens mineraler."

Side 37
"Det er fra Nordic sin side argumentert med at det skaper en uholdbar usikkerhet for en utvinner dersom denne ikke kan basere seg på at en utvinningsrett etter mineralloven § 29 alltid løser forholdet til grunneier. Mindretallet peker i denne forbindelse på at utvinner har mulighet til å skaffe seg rettsgrunnlag for å disponere over grunneiers mineraler gjennom avtale eller ekspropriasjon, jf. mineralloven § 28, og på den måte avbøte den usikkerheten som måtte ligge i systemet etter mineralloven, basert på en riktig tolking av loven."

Her påpeker mindretallet at den usikkerheten som flertallet argumenterte for enkelt kan mitigeres med avtaler. (Selv om jeg tror vevringgrunneierne aldri hadde signert noen avtale med NOM av idealistiske hensyn - og det er uheldig dersom statens mineraler forblir i grunnen som følge av slikt)


Side 38:
"At lovgiver heller ikke har ment å gi utvinner en reservasjonsløs rett til å disponere over grunneiers mineraler, har etter mindretallet sitt syn klar støtte i lovforarbeider. Utvinners rett har her blitt knyttet til en forutsetning om at statens mineraler er den verdimessige hovedkomponenten, og at grunneiers mineraler er et «biprodukt»."
(...)
Case in point.

Videre side 36:

"Det er her uttalt at utvinner ikke har rett til å tilegne seg grunneiers mineraler der disse ikke har karakteren av biprodukter. Det er i nevnte forarbeider videre presisert at statens mineraler må være «hovedbestanddelen verdimessig sett». Det ble også pekt på at utvinner må gå veien om ekspropriasjon for å kunne gjøre nytte av grunneiers mineraler dersom grunneiers mineraler har størst verdi. I motsetning til flertallet, mener mindretallet at disse uttalelsene ikke på noen måte er uklare."

Side 39
"Det avgjørende for mindretallet i denne konkrete saken er at det er sannsynliggjort at grunneiers mineraler i dag har større verdi enn statens mineraler i Engebøfjellet. Mindre- tallet mener at mineralloven § 32 første ledd andre setning og § 32 andre ledd i alle fall i en slik situasjon må tolkes innskrenkende, på grunnlag av lovforarbeider som igjen bygger på en vurdering av det etablerte innholdet i retten til statens mineraler. Nordic kan da ikke ta ut eller nyttiggjøre grunneiers mineraler uten å ha avtale eller vedtak om ekspropriasjon."



Kort oppsummert (og uten ørten flere sitater frem til side 40) mener jeg mindretallet plukker fra hverandre flertallets vurderinger av verdi og rettigheter, og det er blitt sagt at denne dommeren bruker dommen som en søknad til å bli høyesterettsdommer ved neste opptak.

(https://rett24.no/articles/fire-sokere-konkurrerer-om-embetet-i-hoyesterett)

2 kr igjen Nordic Mining. Hadde lenge troen på denne. Er litt uro ang. rettsaken som skaper usikkerhet. Kanskje jeg tar et lodd før jul