BON handles til ca. 25% av NAV

Putt1
BON 13.11.2018 kl 11:47 27515

Her er min simplistiske verdsettelse av BON.

Jeg kommer til en substansverdi per aksje paa ca. 380 kroner.

1. Fred O Renewables NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind NOK 0.6 BN
3. Fred O Cruise Lines NOK 2.0 BN
4. 51.92% av FOE NOK 0.1 BN
5. Andre investeringer NOK 1.3 BN
6. Net cash i Bonheur ASA NOK 0.9 BN
= Grand total NOK 16.0 BN

# aksjer 42,531,893

NAV per aksje NOK 376

Aksjekurs (NOK 95.1 - siste handel 13 Nov.) i prosent av substansverdi per aksje: 25%


Metode:

1. Fred O Renewables

a) 508 MW i 51% eide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 3824 MM er verdt ca. NOK 7.1 BN. Da bruker jeg transaksjonsmultiplene fra Aviva transaksjonen paa GBP 3.2 MM per MW i EV (= NOK 35 MM til dagens kurs). Regnestykket blir (508*35 - 3824)*0.51. Det er en saftig verdsettelse, og Fred Olsen er ikke kjent for aa vaere den som selger billig.

b) 171 MW i egeneide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 677 MM er verdt ca. NOK 2.7 BN. Da antar jeg en verdsettelsesmultippel paa NOK 20 MM per MW, da norske/svenske parker er mindre verdt. Regnestykket blir da 171*20 - 677

c) Fri cash paa NOK 1451 MM i holdingselskapet. Summen av a + b + c blir NOK 11.3 BN

2. Shipping/Offshore wind

Bruker man en EV/EBITDA paa 6 gangern (som er veldig konservativt) oppnaar man en verdsettelse paa NOK 0.6 BN dersom man tar gjennomsnittlig EBITDA for 2016 og 2017, og trekker fra gjeld paa NOK 707 MM. Regnestykket er (55+370)/2*6 - 707.

3. Cruise

En P/E paa 10 ganger gjennomsnittlig resultat etter skatt for 2016 og 2017 pluss cash paa NOK 770 MM i FOCL gir en verdi paa NOK 2 BN. Regnestykket er (163+73)/2*10 + 770.

4. Halvparten av FOE er for tiden verd bare NOK 50 MM.

5. Her bruker jeg bokfoerte verdier paa NOK 1265 MM. Av dette er sannsynligvis NOK 943 MM cash, med stoersteparten av resten i Kokstad Eiendom. Som garantert er mer verdt enn bokfoert verdi, det er neppe noen verdijusteringer gjort her.

6. Netto cash i Bonheur ASA er NOK 857 MM.

Prosjekt pipeline og holding er for enkelthets skyld samlet antatt aa ha null verdi. Alle balanseposter er fra q3 regnskapet.
Redigert 21.11.2018 kl 14:59 Du må logge inn for å svare
really
13.11.2018 kl 12:16 16093

BON har alltid vært lavt priset pga konglomeratrabatt, eierrabatt, selskapsstrukturrabatt og relativt liten float. Det eneste som har endret seg de siste årene er selskapsstrukturrabatten ved at den er blitt mer oversiktelig.
Putt1
13.11.2018 kl 12:26 16065

Alltid vaert priset til en fjerde-del eller mindre i prosent av substansverdi sier du?

Hmm.....

Dersom du tror at selskapet ikke har endret seg de siste aarene har du ikke fulgt med. 75% av substansverdien er naa relatert til fornybar energi. Det er en helt annen business enn offshore drilling.

Det er verdt aa merke seg at TRIG (The Renewable Infrastructure Group) som eier 49% av 6 av vindparkene til FOR handles til OVER substansverdi paa London Stock Exchange.

Siden Oersted A/S (eller DONG, som de da het) solgte olje og gass virksomheten sin for vel 18 mnd siden for aa bli et rent fornybar-energi selskap har aksjen gaatt fra DKK 280 til i skrivende stund over DKK 460.

Her kommer det en reprising.
Redigert 14.11.2018 kl 15:29 Du må logge inn for å svare
Putt1
14.11.2018 kl 15:48 15845

https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/11/Analytiker-frykter-kursfall-anbefaler-salg5

Fin mulighet til aa akkumulere en illikvid aksje.
Redigert 15.11.2018 kl 14:05 Du må logge inn for å svare
OldNick
15.11.2018 kl 23:46 15629

Veldig bra gjennmgang, putt1.

All kreditt for dette.

Jeg tror allikevel du er for optimistisk vedr. verdi-anslag på eksisterende vindkraftporteføje i Skottland.

De eldre parkene kan ikke prises til GB£3.2 per 1Wp installert effekt.

Jeg limer igjen inn (deler av) mitt innlegg på annen BON-tråd:

FOR har solgt 49% av FOCBH tilsvarende en pris på ca. UK£3.2 per 1Wp installert effekt.

Da FOR solgte 49% av FOWL (med 6 eldre parker) til TRIG for 3 år siden, skjedde det til UK£1.7 per 1Wp. 3 av parkene leverte dog strøm til fastpris, og ikke spotpris, og parkene hadde kortere gjenværende levetid (i gj.snitt), og tid med el.sertifikater (ROC's).

Men, prisen de oppnådde denne gangen er helt utrolig.

Her har de bygget onshore vindparker til drøyt GB£1 per 1Wp, og snur seg rundt og selger det til 3 X byggekost.
____________

I tillegg kan nevnes at driftstiden (representert ved den såkalte "capacity factor") for de gamle parkene er (jeg vil si signifikant) lavere enn for de nyere parkene.

Årsaken er sikkert mangefoldig, men jeg tror det mest har med:

- Geografisk plassering
- Plassering i terreng
- Masthøyde (som i de tidlige parkene var 60 meter, mens i de nyeste parkene er ca. 100m)
- pluss andre ting?

Og samlet de for FORAS portefølje i en graf jeg har kalt: "FORAS learning curve"

Har lastet den opp på Flickr: https://flic.kr/p/27VFYxm

Lim den inn i nettleseren.

Der finnes forsåvidt også ytelses-trender for de ulike skotske parkene, hvor det er mulig å få ut slike data. Ikke helt oppdatert, men de gir trenden.
____________

Ellers er ROC-programmet i UK alt for generøst, det er derfor Bonheur kunne selge til en slik overpris (ift. byggekost.)

Nå er programmet stengt (Mar-2017), men for farmene som er inkludert, løper det i 20 år.
Og ROC-prisen har et prisgulv (garantert av staten), og dette gulvet stiger hvert år, tilsvarende utviklingen i KPI for UK. For det meste av tiden ROC-systemet har eksistert, har den reelle prisen som bestemmes i månedlige auksjoner, aldri vært under GB£40 per 1 MWh. Det betyr i NOK ca. +50 øre per kWh. Og de eldste parkene til FORAS får 1 ROC's per 1 MWh produsert, de nyeste får 0.9 ROC's per 1 MWh.

For perioden 1/4-2018 til 31/3-2019 er ROC-pris gulvet GB£47.22 per 1MWh. Med NOK/GB£ = ca. 10.7, så blir det ca. 50 øre per kWh.

Link: https://www.ofgem.gov.uk/publications-and-updates/renewables-obligation-ro-buy-out-price-and-mutualisation-ceilings-2018-19-ro-year

Slik er det ikke i Norge-Sverige. Intet gulv, fri prisdannelse, bortsett fra krav til kjøp av el-sertifikater fra nettleverandørene.

Vi har sett prisen på norske el.sertifikater gårr fra 25 øre/kWh i 2010, til under 5 øre i fjor, tilbake til over 20 øre i høst. Volatilt.

Lista-parken mottar forsåvidt ikke el.sertifikater, siden de på den tiden de fikk byggetillatelse, så ytet ENOVA direkte investerings-støtte, og LISTA mottok 388 mNOK (noe som reduserte FORAS netto-investering til ca. 520mNOK). Da el.sert. programmet ble etablert (i samarbeid med Sverige), så fikk parkene som tildigere hadde mottatt direkte inv.støtte, valget mellom å bli innlemmet i el.sert. programmet, men da måtte de tilbakebetale ENOVA-støtten, eller ikke delta og kun motta inntektene fra kraftsalget. FORAS valgte det siste (klokelig).

Febodliden i Sverige mottar el.sert.
Redigert 16.11.2018 kl 11:24 Du må logge inn for å svare
Putt1
16.11.2018 kl 09:29 15556

Takk for kudos gamle Nick, og for at du satte meg paa rett spor.

Det tok meg ca 4 timer timer aa forstaa hvordan Bonheur er satt sammen og gjoere det forenklede oppsettet over. Ogsaa brukte jeg en uke paa aa selge unna andre posisjoner for aa faa nok kapital til aa ta en meningsfull posisjon i BON, foer jeg turde aa publisere oppsettet...

Jeg er helt enig i at ROC programmet er for generoest. Derfor er det merkelig at Contract For a Difference programmet som erstattet ROC programmet var enda mer generoest. Disse har blitt moderert, men det har vaert en fin gave til kapitaleierne fra britiske skattebetalere.

KPI justeringen til ROC programmet er fantastisk for investor. Ved aa kjoepe en vind-farm som er i ROC regimet faar man en delvis statsgarantert inflasjonsjustert kontanstroem.

Naar man vet at inflasjonsjusterte GILTS (UK statsobligasjoner - for de som ikke vet dette) handles til omtrent null-real avkastning (e.g. man faar kun kompensert for inflasjonen) er det veldig hyggelig at statsapparatet i UK har gitt subsidier som er med paa aa garantere en inflasjonsjustert avkastning (eIRR) paa ca 11-13% til utviklere.

Fordi risikoen er saa lav, er pensjonsfond villige til aa kjoepe ferdigsstillte wind-farms med en Cost of Equity paa omtrent 5-6%. Derfor er det ikke uvanlig at man faar en reprising lik 2 til 3 gangern sponsorkapital for ROC parker eller CfD parker ved salg. Vindparker er lettomsettelige og det er enorm etterspoersel etter de. Inntektene er saa forutsigbare at de kan sammenlignes med obligasjoner.

Naar real-avkastningen paa GILTS er null og alternativet er aa ta durasjonsrisiko i et oekende renteklima blir vind-parker super-attraktive for pensjonsfond, forsikringselskaper og infrastruktur-investorer.

Jeg mener aa huske at vannkraftverk blir omsatt for i Norge med et avkastningsgkrav paa 4-5% (det er veldig lenge siden jeg har vaert aktiv i det norske markedet saa det hadde vaert fint aa faa noen innspill paa dette). Naar man vet at man i UK faar en statsgaranteri paa deler av inntektsstroemmen, inflasjonsjustering og dempet prisvolatilitet pga ROC regimet, er vindfarmer i UK etter min vurdering mer attraktive enn norske vannkraftverk for investor og boer prises hoeyere.

Markedet har sakte men sikkert begynt aa forstaa dette og det har vaert en enorm reprising de siste 3 aarene. Det forklarer hvorfor TRIG ikke betalte en slik verdsettelse da de kjoepte seg inn i 49% av 6 av vindfarmene til FOR i 2015.

Jeg ser rom for ytterligere reprising av wind-farms i UK. En oppside ligger i at markedet begynner aa forstaa at ROC regimet er bankable i seg selv. Dvs at man kan prosjektfinansiere mot subsidien, selv om man ikke har langsiktige avtaler paa kraftsalg.

Mesteparten av renteriskoen er som regel hedged med renteswaps, og man kan ogsaa taale mer giring fordi laanekostnadene for prosjektfinansing naermest har kollapset de siste aarene, med spreads naa ned mot 90 basis punkter gitt i nye deals. Bankene klarer ikke aa sysselsette midlene de har, grunnet all likviditeten sentralbankene har pumpet ut de siste aarene. Hver gang man refinansierer kan maa laase inn bedre betingelser. Slik har det vaert de 3 siste aarene.

Det gjoer at disse prosjektene kan gires opp ytterligere, og frigjoere kapital, som oeker naaverdien fordi egenkapital kontanstroemmene diskonteres med samme cost of equity (pensjonsfondsavkastningskrav).

Det finnes eksempler paa transaksjoner fra private equity aktoerer som har refinansiert offshore wind-farms, tatt ut maksimalt med cash, og solgt et investment grade prosjekt (typisk BBB- fra Moody's) med en syltynn egenkapital kontantstroem til kinesiske investorer med ca.7% Cost of Equity. Et godt eksempel er Blackstone's salg av Meerwind til 3Gorges omtrent umiddelbart etter en refinansiering. Blackstone klarte her etter min vurdering aa realisere en egenkapital-avkastning paa ca 25% annualisert.

Mer gjeld gir mer naaverdi for eierne naar cash'en man tar ut legges til, fordi praksis er aa diskontere kontantstroem til egenkapitalen med basis i prosjektfinansieringsmodellen. Dette er en raritet spesifikk til intrastruktur-prosjekter som sikkert faar Miller & Modigliani til aa rotere i graven. En slik oppside er ikke priset inn i mitt oppsett, og kan oeke verdiene av vindfarmene i UK med ytterligere 30% paa egenkapitalbasis.

Jeg tror ikke GBP 3.2 MM/MW er taket ennaa, markedet har ennaa ikke helt forstaatt hvor verdifulle disse prosjektene er.

Naa faar vi ser hva som skjer med BON.

Dersom BON reprises lik TRIG, har vi nesten en firedobling av market cap. Skulle vi faa en utvkikler premie paa pipelinen a la Scatec Solar (et av boersens kanskje mest over-vurderte selskap IMHO, muligens bekreftet av at Equinor naa har kjoept 10% av det...) har vi mer enn femdobling av kursen.
Redigert 23.11.2018 kl 01:38 Du må logge inn for å svare
OldNick
16.11.2018 kl 11:11 15517

Hei putt1,

CfD-programmet er et fastpris-kontrakt for 15 år, igjen garantert av staten.

Men, jeg mener å ha lest at de også har strammet inn dette, og at normale onshore farmer ikke får slike kontrakter lenger (se gjerne etter dokumentasjon, jeg har ikke tid akkurat nå).

Ang. Bonheur som investeringscase, så er underprisingen åpenbar.

Men, markedet er skeptisk siden det ikke er noen andre enn Olsen-familien og deres rådgivere har noen innflytelse på styringen og strategien.

Så markedet priser aksjen med solid rabatt, og delvis på utbytte.

Jeg tror at de må opp igjen med utbyttet, men det skjer vel ikke før sagaen om FOE er ute av verden, og om de skal være med videre (som hovedaksjonær) eller ikke.

Q3-2018 var første kvartalet jeg har sett hvor gj.snittlig "salgspris for strøm" (omsetning/prod.) passerte 100 øre per kWh for hele porteføljen.

O.N.
Redigert 16.11.2018 kl 11:55 Du må logge inn for å svare
Putt1
16.11.2018 kl 11:20 15507

Helt riktig at de har strammet inn. Auksjonsregimet til andre land gjorde det klart for OFGEM at de var altfor generoese med kompensasjon til prosjektene. En eye opener var off-shore wind auksjonene i Nederland der de fikk til en prising som var godt under halvparten av det UK betalte for offshore wind.

Derfor tror jeg pipelinen til BON ikke er vaerd saerlig mye.

Et unntak er kanskje offshore wind prosjektet deres i Irland (1000 MW i to faser), et marked jeg ikke kjenner saerlig godt. Uansett vil de aldri igjen faa saa godt betalt som de fikk for de 679MW som har blitt ferdigsstillt.

Jeg har ikke studert kontrollpremier saerlig inngaaende, men en discount paa 75% av underliggende verdier bare fordi selskapet er styrt av Annette Olsen virker helt hinsides.

Mitt inntrykk er tvert imot at historisk sett har Olsen familien vaert flinke til aa dele avkastningen med medaksjonaerene i form av utbytte. Det ligger enorme verdier i selskapet, som har meget god loennsomhet i underliggende virksomheter. Annette har faktisk gjort en veldig god jobb mens pappa Fred nok har gitt instruksjoner paa telefon :-)

Dersom vi faar dekonsolidert FOE i gjeldsrestruktureringen, vil verdiene bli synlige for mange fler.

Når det gjelder strøm prisene er ROC recycle prisen rekord høy akkurat nå, samt at strøm prisene i UK og Europa alle er rekord høye. Det er en midlertidig effekt som vil produsere gode q4 tall, men uten særlig virkning på verdsettelse.
Redigert 18.11.2018 kl 06:30 Du må logge inn for å svare
Putt1
17.11.2018 kl 07:54 15429

Forresten veldig interressann den grafen fra FORAS du delte som viser load-factor til diverse prosjekt med forskjellig vintage. Takk for deling og del gjerne mer dersom du har tilsvarende spennende data om BON.

Til ditt spoersmaal; capacity factor eller load-factor er paavirket av flere ting enn de du nevner,

Software som soerger for riktig pitch paa bladene og justering av nacellen (huset paa toppen av masten der turbinen sitter) i forhold til vinden er blitt bedre.

Det har ogsaa software som gjoer at turbinen kobler ut under altfor sterk vind (for aa beskytte den) og software som minimerer "wake effects" (energi-tap inne i selve vind-feltet, fordi turbinene skjermer for hverandre).

Forbedret software er standard paa nye turbiner, mens oppgraderinger maa kjoepes av turbinprodusenten for gamle turbiner. Dette, i tillegg til modifisering av bladene med plast-klaffer paa leading edge for aa bedre uplift, er med paa aa oeke effektiviteten til gamle turbiner med up til 5%.

Basert paa grafen du delte har jeg inntrykk av at dette ikke er implementert ennaa for FORAS sine eldre turbiner.

Det er uklart for meg i hvilken grad management i FORAS er klar over dette forbedrings potensialet - jeg har som inntrykk av at i Norge er kunnskap om ny fornybar energi omtrent paa steinaldernivaa.
Redigert 18.11.2018 kl 07:04 Du må logge inn for å svare
OldNick
17.11.2018 kl 17:37 15332

Et par grafer til.


Sammenstilling av FORAS kapasitet og produksjon, data fra fra Q-rapporter, trend 2010-2018: https://flic.kr/p/29TkdQC

Produksjon ved Lista vindpark, 2012-2016, 1-times data: https://flic.kr/p/X4FfZ7

Den siste grafen viser at Lista-turbinene samlet aldri har produsert med enn 68MW, på tross av at turbiene samlet skal ha en peak-kapasitet på 71.3MW (31 x 2.3)

Har aldri fått noe klart svar fra FORAS på dette.

Det er ofte gode vindforhold på Lista (det vet de som har vært der en vindfull høstdag), og sikkert optimale forhold for å nå topp utnyttelse ganske ofte.

Har du noe kommentar til det?

Ellers, kjenner du til fastpriskontraktene som FORAS har på de eldste parkene i Skottland?
Redigert 17.11.2018 kl 17:59 Du må logge inn for å svare
Putt1
18.11.2018 kl 05:24 15219

Takk for fine grafer. Det er helt tydelig fra Lista grafen at man ikke har implementert software upgrades ennaa. Noen boer serioest si fra til selskapet.

Jeg er ikke godt kjent med BON's individuelle prosjekter. Det viktigste for verdsettelsen er at man forstaar regulerings-regimet og vintage (ferdigstillelsesaar), da slike prosjekter har en veldig hoey grad av homogenitet. Men jeg vil kanskje anta at begrensningene i produksjonen til Lista prosjektet ligger i tillatt eksport-kapasitet.

Dvs at man kommuniserer installert kapasitet, men ikke benyttbar kapasitet begrenset av lisenser. Hvis det er tilfellet, blir ikke FORAS den eneste som gjoer det. Curtailment er da gjort i kontrollrom for aa hindre at prosjektet ikke produserer mer enn det har lisens til.

Dersom man for eksempel implementerer en powerboost upgrade (software som gjoer at turbinen ikke kobler ut saa lett ved hoyere vind-hastighet) maa man soeke om en lisensoekning. Det er vanlig aa gi dette i UK, men for eksempel ikke i Spania. Vet ikke hva praktisen er i Norge, men vil anta at dette burde vaere uproblematisk grunnet fravaer av produsjons subsidier.

Om man har gjort det eller ikke i Lista prosjektet etter ferdigsstillelse er uvisst, det burde vaere en prioritet for management.

Men dette blir spekulasjon og synsing. Jeg ville trodd at produksjonslisenser til IPPs er offentlig informasjon i Norge, saa kanskje dette er noe du kan sjekke om du vil?

Naar det gjelder betingelser av kraft-salg avtaler for BON's prosjekter i Skottland, er disse som regel umulig aa vite, da kraft-salg avtaler er konfidensielle mellom produsent og off-taker.

Det er imidlertid svaert uvanlig med fastpris-avtaler, fordi hedging kostnadene er saa store naar man gaar mer enn 3 aar ut i tid. Det er pga daarlig likviditet i kraft-markedet. Det vanlige er aa motta spot-pris fratrukket en rabatt, mot at kraft-salg avtalen har et inflasjonsjustert gulv. Gulvet gjoer at bankene er mer villige til aa prosjektfinansiere.

Det som det burde vaere enkelt aa finne ut av er hvor mange ROCs prosjektene faar per MW. Jeg vil anta at dette er offentlig informasjon publisert av OFGEM. Tipper du vil finne dette dersom du googler litt.
Redigert 18.11.2018 kl 07:56 Du må logge inn for å svare
OldNick
18.11.2018 kl 12:34 15118

ROC-tildeling for fornybar-kraft i UK finnes her: https://www.ref.org.uk/generators/

Lette på NVE's hjemmeside ang konsesjon til Lista Vindkraftverk, og fant følgende her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12&type=A-1,A-6

Klippet ut:

NVE har meddelt konsesjon til Lista Vindkraftverk i Farsund kommune. Vindkraftverket er satt i drift.

NVE ga 20.12.2006 Norsk Miljø Energi Sør AS konsesjon til å bygge og drive vindkraftverket. Vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 102 MW og bestå av inntil 31 vindturbiner.
Konsesjonen ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 12.05.2009.
Konsesjonen er overført til Lista Vindkrftaverk AS.
___________

Har ikke lest noen av de nedlastbare dokumentene som er listet opp.

Ser dog ikke ut til at det er konsesjonsbegrensninger for produksjonen med de møllene de har installert nå (31 x 2.3MW møller).

~68MW er nok maks av hva parken kan yte.
Redigert 18.11.2018 kl 12:44 Du må logge inn for å svare
Putt1
19.11.2018 kl 08:30 14987

Fin link den fra REF - her kan man se load-faktorer fra alle wind-farms.

Det som mangler for aa ha en formening om loennsomheten til hver vind-farm er data paa ROC eligibility. Noen vind-farmer har saa mye som 3.5 ROCs/ MW mens andre har betydelig mindre.

En siste (og mest sannsynlig) forklaring paa hvorfor levert effekt er mindre enn nominell effekt er relatert til oppetid (eller "availability" som det staar i kontraktene). Det er veldig skjelden at vind-farmer opererer med alle turbiner 100% av tiden grunnet O&M og turbin "trips" som krever manuell igangsetting (e.g. turbinene slaar seg av for aa hindre skade paa de dersom man faar feilmeldinger som da maa etterses).

Uansett, man ville da fortsatt kunne se enkeltperioder (kanskje bare noen dager hver aar) hvor hele parken opererte til nominell kapasitet under ideelle forhold. Det ser man ikke av grafen. The jury is out on this one.

Standard fra turbin produsenter er en garantert oppetid (availability guarantee) paa 95%. En godt styrt vind-park boer imidlertid klare 98.5%. Da kreves det et management som vet hva de gjoer.
Redigert 22.11.2018 kl 14:28 Du må logge inn for å svare
Putt1
21.11.2018 kl 08:29 14883

Denne karen later til aa vaere enig med meg... ;-)

https://seekingalpha.com/article/4222514-bonheur-fred-olsens-treasure-chest
Redigert 23.11.2018 kl 01:04 Du må logge inn for å svare
Putt1
22.11.2018 kl 14:27 14748

Det er naa endelig klart at BON ikke vil stoette FOE i en refinansiering paa ufordelaktive betingelser for BON som aksjonaer, og da heller vil la FOE gaa konkurs.

https://www.netfonds.no/quotes/release.php?id=20181122.OBI.20181122S14

Skrekkscenariet der BON kaster bort penger paa aa redde FOE av ren aergjerrighet burde vaere ute av verden.
Putt1
22.11.2018 kl 15:03 14726

Jeg tittet idag paa hjemmesiden til offshore wind prosjektet til FORAS i Irland (Codling Bank) som var det eneste i pipelinen jeg trodde muligens hadde verdi.

https://codlingwindpark.ie/

Siste oppdatering fra prosjektet er fra desember 2013. Det er ogsaa paafallende at de skriver at de forventer aa bruke 5MW turbiner - disse blir altfor in-effektive offshore idag.

Det later til aa bekrefte at pipelinen til FORAS ikke er verd noe som helst. Uten reell pipeline, og med Fred Olsen Green Power helt i startfasen, vil det ta flere aar foer de faar en pipeline verdt aa snakke om.

Dvs. med mindre de kjoper en vind-utvikler som for eksempel Arise eller Eolus i Sverige. De virker begge ikke uattraktive paa dagens verdsettelses nivaaer selv om de selvsagt ligger langt unna den vanvittige underprisingen av BON. Justert for sannsynlig utvanning fra Arise sin konvertible obligasjon (til strike SEK 22) handles begge selskapene til omtrent 1.4 ganger bokfoert egenkapital, som i hovedsak er bundet opp i prosjekter under uvikling.

Aa faa en reprising lik Scatec (e.g. vanvittige 4.5 ganger bok) blir derfor u-realistisk for BON. Men en reprising til verdi av TRIG (=NAV) burde i hoeyeste grad vaere mulig.
Redigert 23.11.2018 kl 09:51 Du må logge inn for å svare
Putt1
23.11.2018 kl 02:02 14644

En ny refleksjon: Hvis jeg var TRIG aksjonaer ville jeg solgt TRIG og kjoept BON. Det blir en no-brainer trade.
Neptune
04.01.2019 kl 09:24 13909

Ser Bon går godt i dag. Noen spesielle nyheter?

Fant følgende fra Vestas.
In Sweden Vestas has secured a 105MW order from Fred Olsen Renewables for the Hogalind project.
The order includes 25 V150-4.2MW turbines as well as a two-year service contract.
Turbine deliveries are expected to begin in the second quarter of 2019. Commissioning is planned for the third quarter of next year.
Vestas head of sales Nordics Christer Baden Hansen said: “This order underlines how Vestas can offer state-of-the-art technology and leverage our extensive experience across the value chain to strengthen our market leading position in Sweden.



“We look forward to working with Fred Olsen Renewables on the execution phase of the project.”
ynot
04.01.2019 kl 12:07 13857

Ja, pent opp nå!
Men langt igjen til gamle høyder...

RT: 103,000 +7,85%
OldNick
25.01.2019 kl 14:41 13589

Nå vil Bonheur dekonsolidere Dolphin Drilling ASA/DDASA (tidl. Fred Olsen Energy ASA) fra balansen.

Aksjen er opp 7% (unnskyld 9%) på dette. Lit overrasket over at markedet ser ut til å ha priset inn såvidt stor risiko for at de skulle kommitere mer kapital (EK) til DDASA?

https://newsweb.oslobors.no/message/468087

Bonheur ASA to deconsolidate Dolphin Drilling ASA

25.01.2019

The shareholders of Bonheur ASA ("Bonheur") will be mindful that due to the recent years' downturn in the offshore drilling industry coupled with the termination of respectively the newbuilding- and the drilling contract for former Bollsta Dolphin semi-submersible drilling rig, Dolphin Drilling ASA ("DDASA") has for a prolonged period made refinancing efforts in order to find a long term solution.

Based on developments in these efforts and Bonheur's assessment of the same, DDASA will be deconsolidated in Bonheur's fourth quarter 2018 financial reporting.

Deconsolidation comes, among other things, as a consequence of:

· Bonheur has throughout proposed and supported various potential refinancing solutions for DDASA including contributing significant new capital; however the composition of the secured lenders has prevented implementation
· The secured lenders of DDASA have decided to pursue other solutions
· These solutions have not been in line with Bonheur's strategy and will not cause Bonheur to contribute capital to be a majority shareholder
· DDASA debt is non-recourse to Bonheur

Deconsolidation effects:

· Improved visibility for Bonheur's stakeholders and partners
· Strengthening of Bonheur's consolidated equity ratio
· The shares in DDASA will be valued at the quoted stock price at the balance sheet dates
· Bonheur's green footprint becomes even more apparent

Bonheur always considers potential new capital allocations against alternative investment opportunities in other business segments.

Bonheur will publish its fourth quarter 2018 financial report on 12 February 2019, including the deconsolidation
Redigert 25.01.2019 kl 15:28 Du må logge inn for å svare
Short1
25.01.2019 kl 19:06 13481

Bra, da kan vi få fokus på BON.
Idar1
25.01.2019 kl 23:03 13386

Hva tror dere om BON om man ser 5 år frem?
Er det andre fornybar selskap som kan anbefales?
ynot
26.01.2019 kl 00:15 13344

Short1

Ja!
Endelig...

Sluttkurs: 112,00 +10,89%
ynot
28.01.2019 kl 13:07 12996

5 år er langt frem, men BON er på vei oppover nå!

RT: 117,000 +4,46%
Leedsutd
31.01.2019 kl 21:50 12753

Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.

De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
Leedsutd
31.01.2019 kl 21:52 12757

Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.

De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
ynot
01.02.2019 kl 17:34 12655

Godt å konstatere at markedet har fått øynene opp for BON.

Sluttkurs: 122,000 +4,10%
(+30,34% den siste måneden!)
Putt1
02.02.2019 kl 13:56 12529

Hva gjoer at du tror dette er en fast-pris avtale? Jeg ville heller ha antatt at det er en floating PPA med et gulv.
Redigert 02.02.2019 kl 14:25 Du må logge inn for å svare
Putt1
02.02.2019 kl 14:20 12514

Hvis du har nerver til det kan du forsoeke deg med aa shorte Scatec Solar. Mens BON maa opp 3x foer den blir i naerheten av aa vaere fair priset, maa SSO halveres. Jeg sitter og venter paa at SSO naar NOK 100 foer jeg drar i avtrekkeren.
Redigert 02.02.2019 kl 14:24 Du må logge inn for å svare
OldNick
02.02.2019 kl 15:01 12479

De tre eldste parkene har fastpriskontrakter (uten at jeg kjenner kontraktene).

Crystal Rig I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.10.2003, prod.: 126.8 GWh (2017)
Rothes I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2004, prod.: 113.3 GWh (2017)
Paul Hill,akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2005, prod.: 187.7 GWh (2017)

Summen av dette blir 427.8 GWh, tilsvarende ca. 25% av FORAS totalproduksjon på 1725 GWh i 2017 (konsolidert basis, ikke fratrukket minoritetseieres andel).

De mottar 1 ROC per 1 MWh produsert fra disse parkene. ROC-prisen for perioden 01.04.2018-31.03.2019 er GB£ 47.22 (gulv).
De skal motta ROC's over en 20-års periode.

FORAS total omsetning i UK i 2017 dividert på produksjon viste inntekt pr MWh produsert på NOK 1029/MWh.

Ikke dårlig det, på tross av disse fastprisavtalene.
__________________

Ellers ser tradingen i BON de siste dagene nesten bi-polar ut. Voldsomme svingninger, men omsetningen og dybden i ordrebildet er lav, så det forklarer vel dette. Men, det er noen som gjerne vil ha en del BON aksjer.
Redigert 02.02.2019 kl 15:03 Du må logge inn for å svare
ValueT
12.02.2019 kl 10:41 12037

God rapport i dag. 4kr utbytte. Iverksettelse av utbygging av høgaliden vindkraftpark. Endelig kutt av navlestrengen til drilling, så bokførte resultater vil bli gode framover. (Dette skal jo ikke ha så mye å si, men for et selskap med begrenset likviditet så er dette viktig på Oslo Børs.) Jeg tror vi vil få ytterligere reprising det kommende året og rabatten til underliggende verdi vil gå ned til mer normale nivå.

Excel-modellen min sier at FreOlsenREnewables blir verdidriveren de neste tre årene. Utbyggingen av Høgaliden (105mw), vil alene vil øke underliggende verdi med 21kr pr aksje fram til ferdigstillelse (2020). Verkanliden utbygging er godkjent (160mw), og Gilja utbyggingen på 135mw har nå fått godkjent nye kraftkabler fram til hovednettet. Gilja har godkjennelse, men venter på utbygging til de får endelig svar om parken kan økes ytterligere fra 135 til 165mw(?). FOR vil med andre ord stå for betydelig verdiutvikling alene og dette vil drive kursen. Dersom selskapet også rister av seg "drilling" kategorien og får oppmerksomhet som Renewable-selskap så vil multiplene øke og mulighetene for dobbeleffekt og superavkastning er tilstede.
ynot
12.02.2019 kl 15:57 11956

Markedet tar ikke akkurat Q4-tallene med jubel i dag...
(På tross av doblet utbytte fra i fjor.)

RT: 121,600 +0,50%
ynot
12.02.2019 kl 18:32 11900

NOK 1,- opp i dag - det var alt.

Sluttkurs: 122,00 +1,00 +0,83%
Short1
12.02.2019 kl 18:36 11890

Har gått bra den siste tiden, det kommer til å fortsette.
Ratta
18.02.2019 kl 12:49 11640

har kjøpt Bonheur i stedet. Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap

https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/02/Sissener-lemper-ut-aksjer
jacopo
18.02.2019 kl 15:15 11589

Hyggelig, og ikke særlig overraskende.
For et års tid siden var det Selvaag som var "30kr for 40" og den gikk jo vesentlig høyere.
Redigert 18.02.2019 kl 15:15 Du må logge inn for å svare
ynot
18.02.2019 kl 20:05 11504

jacopo
Merkelig sammenligning!
Hva har BON med SBO å gjøre?
Og dessuten er jo potensialet et helt annet for BON, hvis man skal tro Ratta over.

Sluttkurs: 121,000 +1,68%
jacopo
18.02.2019 kl 21:13 11449

Var vel mer uttalelsen enn caset ;)
Minnes jo denne fra i fjor:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/06/Sissener-traff-blink-med-Selvaag-Bolig
Redigert 18.02.2019 kl 21:18 Du må logge inn for å svare
ynot
18.02.2019 kl 23:30 11373

Skjønner!
Får håpe Sissener får rett i sin uttalelse igjen da.
Han har altså kjøpt Bonheur i følge Hegnar.no. Og uttalt:" Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap".
Redigert 19.02.2019 kl 01:55 Du må logge inn for å svare