BON handles til ca. 25% av NAV
Her er min simplistiske verdsettelse av BON.
Jeg kommer til en substansverdi per aksje paa ca. 380 kroner.
1. Fred O Renewables NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind NOK 0.6 BN
3. Fred O Cruise Lines NOK 2.0 BN
4. 51.92% av FOE NOK 0.1 BN
5. Andre investeringer NOK 1.3 BN
6. Net cash i Bonheur ASA NOK 0.9 BN
= Grand total NOK 16.0 BN
# aksjer 42,531,893
NAV per aksje NOK 376
Aksjekurs (NOK 95.1 - siste handel 13 Nov.) i prosent av substansverdi per aksje: 25%
Metode:
1. Fred O Renewables
a) 508 MW i 51% eide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 3824 MM er verdt ca. NOK 7.1 BN. Da bruker jeg transaksjonsmultiplene fra Aviva transaksjonen paa GBP 3.2 MM per MW i EV (= NOK 35 MM til dagens kurs). Regnestykket blir (508*35 - 3824)*0.51. Det er en saftig verdsettelse, og Fred Olsen er ikke kjent for aa vaere den som selger billig.
b) 171 MW i egeneide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 677 MM er verdt ca. NOK 2.7 BN. Da antar jeg en verdsettelsesmultippel paa NOK 20 MM per MW, da norske/svenske parker er mindre verdt. Regnestykket blir da 171*20 - 677
c) Fri cash paa NOK 1451 MM i holdingselskapet. Summen av a + b + c blir NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind
Bruker man en EV/EBITDA paa 6 gangern (som er veldig konservativt) oppnaar man en verdsettelse paa NOK 0.6 BN dersom man tar gjennomsnittlig EBITDA for 2016 og 2017, og trekker fra gjeld paa NOK 707 MM. Regnestykket er (55+370)/2*6 - 707.
3. Cruise
En P/E paa 10 ganger gjennomsnittlig resultat etter skatt for 2016 og 2017 pluss cash paa NOK 770 MM i FOCL gir en verdi paa NOK 2 BN. Regnestykket er (163+73)/2*10 + 770.
4. Halvparten av FOE er for tiden verd bare NOK 50 MM.
5. Her bruker jeg bokfoerte verdier paa NOK 1265 MM. Av dette er sannsynligvis NOK 943 MM cash, med stoersteparten av resten i Kokstad Eiendom. Som garantert er mer verdt enn bokfoert verdi, det er neppe noen verdijusteringer gjort her.
6. Netto cash i Bonheur ASA er NOK 857 MM.
Prosjekt pipeline og holding er for enkelthets skyld samlet antatt aa ha null verdi. Alle balanseposter er fra q3 regnskapet.
Jeg kommer til en substansverdi per aksje paa ca. 380 kroner.
1. Fred O Renewables NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind NOK 0.6 BN
3. Fred O Cruise Lines NOK 2.0 BN
4. 51.92% av FOE NOK 0.1 BN
5. Andre investeringer NOK 1.3 BN
6. Net cash i Bonheur ASA NOK 0.9 BN
= Grand total NOK 16.0 BN
# aksjer 42,531,893
NAV per aksje NOK 376
Aksjekurs (NOK 95.1 - siste handel 13 Nov.) i prosent av substansverdi per aksje: 25%
Metode:
1. Fred O Renewables
a) 508 MW i 51% eide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 3824 MM er verdt ca. NOK 7.1 BN. Da bruker jeg transaksjonsmultiplene fra Aviva transaksjonen paa GBP 3.2 MM per MW i EV (= NOK 35 MM til dagens kurs). Regnestykket blir (508*35 - 3824)*0.51. Det er en saftig verdsettelse, og Fred Olsen er ikke kjent for aa vaere den som selger billig.
b) 171 MW i egeneide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 677 MM er verdt ca. NOK 2.7 BN. Da antar jeg en verdsettelsesmultippel paa NOK 20 MM per MW, da norske/svenske parker er mindre verdt. Regnestykket blir da 171*20 - 677
c) Fri cash paa NOK 1451 MM i holdingselskapet. Summen av a + b + c blir NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind
Bruker man en EV/EBITDA paa 6 gangern (som er veldig konservativt) oppnaar man en verdsettelse paa NOK 0.6 BN dersom man tar gjennomsnittlig EBITDA for 2016 og 2017, og trekker fra gjeld paa NOK 707 MM. Regnestykket er (55+370)/2*6 - 707.
3. Cruise
En P/E paa 10 ganger gjennomsnittlig resultat etter skatt for 2016 og 2017 pluss cash paa NOK 770 MM i FOCL gir en verdi paa NOK 2 BN. Regnestykket er (163+73)/2*10 + 770.
4. Halvparten av FOE er for tiden verd bare NOK 50 MM.
5. Her bruker jeg bokfoerte verdier paa NOK 1265 MM. Av dette er sannsynligvis NOK 943 MM cash, med stoersteparten av resten i Kokstad Eiendom. Som garantert er mer verdt enn bokfoert verdi, det er neppe noen verdijusteringer gjort her.
6. Netto cash i Bonheur ASA er NOK 857 MM.
Prosjekt pipeline og holding er for enkelthets skyld samlet antatt aa ha null verdi. Alle balanseposter er fra q3 regnskapet.
Redigert 21.01.2021 kl 09:35
Du må logge inn for å svare
Putt1
16.11.2018 kl 11:20
27303
Helt riktig at de har strammet inn. Auksjonsregimet til andre land gjorde det klart for OFGEM at de var altfor generoese med kompensasjon til prosjektene. En eye opener var off-shore wind auksjonene i Nederland der de fikk til en prising som var godt under halvparten av det UK betalte for offshore wind.
Derfor tror jeg pipelinen til BON ikke er vaerd saerlig mye.
Et unntak er kanskje offshore wind prosjektet deres i Irland (1000 MW i to faser), et marked jeg ikke kjenner saerlig godt. Uansett vil de aldri igjen faa saa godt betalt som de fikk for de 679MW som har blitt ferdigsstillt.
Jeg har ikke studert kontrollpremier saerlig inngaaende, men en discount paa 75% av underliggende verdier bare fordi selskapet er styrt av Annette Olsen virker helt hinsides.
Mitt inntrykk er tvert imot at historisk sett har Olsen familien vaert flinke til aa dele avkastningen med medaksjonaerene i form av utbytte. Det ligger enorme verdier i selskapet, som har meget god loennsomhet i underliggende virksomheter. Annette har faktisk gjort en veldig god jobb mens pappa Fred nok har gitt instruksjoner paa telefon :-)
Dersom vi faar dekonsolidert FOE i gjeldsrestruktureringen, vil verdiene bli synlige for mange fler.
Når det gjelder strøm prisene er ROC recycle prisen rekord høy akkurat nå, samt at strøm prisene i UK og Europa alle er rekord høye. Det er en midlertidig effekt som vil produsere gode q4 tall, men uten særlig virkning på verdsettelse.
Derfor tror jeg pipelinen til BON ikke er vaerd saerlig mye.
Et unntak er kanskje offshore wind prosjektet deres i Irland (1000 MW i to faser), et marked jeg ikke kjenner saerlig godt. Uansett vil de aldri igjen faa saa godt betalt som de fikk for de 679MW som har blitt ferdigsstillt.
Jeg har ikke studert kontrollpremier saerlig inngaaende, men en discount paa 75% av underliggende verdier bare fordi selskapet er styrt av Annette Olsen virker helt hinsides.
Mitt inntrykk er tvert imot at historisk sett har Olsen familien vaert flinke til aa dele avkastningen med medaksjonaerene i form av utbytte. Det ligger enorme verdier i selskapet, som har meget god loennsomhet i underliggende virksomheter. Annette har faktisk gjort en veldig god jobb mens pappa Fred nok har gitt instruksjoner paa telefon :-)
Dersom vi faar dekonsolidert FOE i gjeldsrestruktureringen, vil verdiene bli synlige for mange fler.
Når det gjelder strøm prisene er ROC recycle prisen rekord høy akkurat nå, samt at strøm prisene i UK og Europa alle er rekord høye. Det er en midlertidig effekt som vil produsere gode q4 tall, men uten særlig virkning på verdsettelse.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
16.11.2018 kl 11:11
27318
Hei putt1,
CfD-programmet er et fastpris-kontrakt for 15 år, igjen garantert av staten.
Men, jeg mener å ha lest at de også har strammet inn dette, og at normale onshore farmer ikke får slike kontrakter lenger (se gjerne etter dokumentasjon, jeg har ikke tid akkurat nå).
Ang. Bonheur som investeringscase, så er underprisingen åpenbar.
Men, markedet er skeptisk siden det ikke er noen andre enn Olsen-familien og deres rådgivere har noen innflytelse på styringen og strategien.
Så markedet priser aksjen med solid rabatt, og delvis på utbytte.
Jeg tror at de må opp igjen med utbyttet, men det skjer vel ikke før sagaen om FOE er ute av verden, og om de skal være med videre (som hovedaksjonær) eller ikke.
Q3-2018 var første kvartalet jeg har sett hvor gj.snittlig "salgspris for strøm" (omsetning/prod.) passerte 100 øre per kWh for hele porteføljen.
O.N.
CfD-programmet er et fastpris-kontrakt for 15 år, igjen garantert av staten.
Men, jeg mener å ha lest at de også har strammet inn dette, og at normale onshore farmer ikke får slike kontrakter lenger (se gjerne etter dokumentasjon, jeg har ikke tid akkurat nå).
Ang. Bonheur som investeringscase, så er underprisingen åpenbar.
Men, markedet er skeptisk siden det ikke er noen andre enn Olsen-familien og deres rådgivere har noen innflytelse på styringen og strategien.
Så markedet priser aksjen med solid rabatt, og delvis på utbytte.
Jeg tror at de må opp igjen med utbyttet, men det skjer vel ikke før sagaen om FOE er ute av verden, og om de skal være med videre (som hovedaksjonær) eller ikke.
Q3-2018 var første kvartalet jeg har sett hvor gj.snittlig "salgspris for strøm" (omsetning/prod.) passerte 100 øre per kWh for hele porteføljen.
O.N.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
16.11.2018 kl 09:29
27322
Takk for kudos gamle Nick, og for at du satte meg paa rett spor.
Det tok meg ca 4 timer timer aa forstaa hvordan Bonheur er satt sammen og gjoere det forenklede oppsettet over. Ogsaa brukte jeg en uke paa aa selge unna andre posisjoner for aa faa nok kapital til aa ta en meningsfull posisjon i BON, foer jeg turde aa publisere oppsettet...
Jeg er helt enig i at ROC programmet er for generoest. Derfor er det merkelig at Contract For a Difference programmet som erstattet ROC programmet var enda mer generoest. Disse har blitt moderert, men det har vaert en fin gave til kapitaleierne fra britiske skattebetalere.
KPI justeringen til ROC programmet er fantastisk for investor. Ved aa kjoepe en vind-farm som er i ROC regimet faar man en delvis statsgarantert inflasjonsjustert kontanstroem.
Naar man vet at inflasjonsjusterte GILTS (UK statsobligasjoner - for de som ikke vet dette) handles til omtrent null-real avkastning (e.g. man faar kun kompensert for inflasjonen) er det veldig hyggelig at statsapparatet i UK har gitt subsidier som er med paa aa garantere en inflasjonsjustert avkastning (eIRR) paa ca 11-13% til utviklere.
Fordi risikoen er saa lav, er pensjonsfond villige til aa kjoepe ferdigsstillte wind-farms med en Cost of Equity paa omtrent 5-6%. Derfor er det ikke uvanlig at man faar en reprising lik 2 til 3 gangern sponsorkapital for ROC parker eller CfD parker ved salg. Vindparker er lettomsettelige og det er enorm etterspoersel etter de. Inntektene er saa forutsigbare at de kan sammenlignes med obligasjoner.
Naar real-avkastningen paa GILTS er null og alternativet er aa ta durasjonsrisiko i et oekende renteklima blir vind-parker super-attraktive for pensjonsfond, forsikringselskaper og infrastruktur-investorer.
Jeg mener aa huske at vannkraftverk blir omsatt for i Norge med et avkastningsgkrav paa 4-5% (det er veldig lenge siden jeg har vaert aktiv i det norske markedet saa det hadde vaert fint aa faa noen innspill paa dette). Naar man vet at man i UK faar en statsgaranteri paa deler av inntektsstroemmen, inflasjonsjustering og dempet prisvolatilitet pga ROC regimet, er vindfarmer i UK etter min vurdering mer attraktive enn norske vannkraftverk for investor og boer prises hoeyere.
Markedet har sakte men sikkert begynt aa forstaa dette og det har vaert en enorm reprising de siste 3 aarene. Det forklarer hvorfor TRIG ikke betalte en slik verdsettelse da de kjoepte seg inn i 49% av 6 av vindfarmene til FOR i 2015.
Jeg ser rom for ytterligere reprising av wind-farms i UK. En oppside ligger i at markedet begynner aa forstaa at ROC regimet er bankable i seg selv. Dvs at man kan prosjektfinansiere mot subsidien, selv om man ikke har langsiktige avtaler paa kraftsalg.
Mesteparten av renteriskoen er som regel hedged med renteswaps, og man kan ogsaa taale mer giring fordi laanekostnadene for prosjektfinansing naermest har kollapset de siste aarene, med spreads naa ned mot 90 basis punkter gitt i nye deals. Bankene klarer ikke aa sysselsette midlene de har, grunnet all likviditeten sentralbankene har pumpet ut de siste aarene. Hver gang man refinansierer kan maa laase inn bedre betingelser. Slik har det vaert de 3 siste aarene.
Det gjoer at disse prosjektene kan gires opp ytterligere, og frigjoere kapital, som oeker naaverdien fordi egenkapital kontanstroemmene diskonteres med samme cost of equity (pensjonsfondsavkastningskrav).
Det finnes eksempler paa transaksjoner fra private equity aktoerer som har refinansiert offshore wind-farms, tatt ut maksimalt med cash, og solgt et investment grade prosjekt (typisk BBB- fra Moody's) med en syltynn egenkapital kontantstroem til kinesiske investorer med ca.7% Cost of Equity. Et godt eksempel er Blackstone's salg av Meerwind til 3Gorges omtrent umiddelbart etter en refinansiering. Blackstone klarte her etter min vurdering aa realisere en egenkapital-avkastning paa ca 25% annualisert.
Mer gjeld gir mer naaverdi for eierne naar cash'en man tar ut legges til, fordi praksis er aa diskontere kontantstroem til egenkapitalen med basis i prosjektfinansieringsmodellen. Dette er en raritet spesifikk til intrastruktur-prosjekter som sikkert faar Miller & Modigliani til aa rotere i graven. En slik oppside er ikke priset inn i mitt oppsett, og kan oeke verdiene av vindfarmene i UK med ytterligere 30% paa egenkapitalbasis.
Jeg tror ikke GBP 3.2 MM/MW er taket ennaa, markedet har ennaa ikke helt forstaatt hvor verdifulle disse prosjektene er.
Naa faar vi ser hva som skjer med BON.
Dersom BON reprises lik TRIG, har vi nesten en firedobling av market cap. Skulle vi faa en utvkikler premie paa pipelinen a la Scatec Solar (et av boersens kanskje mest over-vurderte selskap IMHO, muligens bekreftet av at Equinor naa har kjoept 10% av det...) har vi mer enn femdobling av kursen.
Det tok meg ca 4 timer timer aa forstaa hvordan Bonheur er satt sammen og gjoere det forenklede oppsettet over. Ogsaa brukte jeg en uke paa aa selge unna andre posisjoner for aa faa nok kapital til aa ta en meningsfull posisjon i BON, foer jeg turde aa publisere oppsettet...
Jeg er helt enig i at ROC programmet er for generoest. Derfor er det merkelig at Contract For a Difference programmet som erstattet ROC programmet var enda mer generoest. Disse har blitt moderert, men det har vaert en fin gave til kapitaleierne fra britiske skattebetalere.
KPI justeringen til ROC programmet er fantastisk for investor. Ved aa kjoepe en vind-farm som er i ROC regimet faar man en delvis statsgarantert inflasjonsjustert kontanstroem.
Naar man vet at inflasjonsjusterte GILTS (UK statsobligasjoner - for de som ikke vet dette) handles til omtrent null-real avkastning (e.g. man faar kun kompensert for inflasjonen) er det veldig hyggelig at statsapparatet i UK har gitt subsidier som er med paa aa garantere en inflasjonsjustert avkastning (eIRR) paa ca 11-13% til utviklere.
Fordi risikoen er saa lav, er pensjonsfond villige til aa kjoepe ferdigsstillte wind-farms med en Cost of Equity paa omtrent 5-6%. Derfor er det ikke uvanlig at man faar en reprising lik 2 til 3 gangern sponsorkapital for ROC parker eller CfD parker ved salg. Vindparker er lettomsettelige og det er enorm etterspoersel etter de. Inntektene er saa forutsigbare at de kan sammenlignes med obligasjoner.
Naar real-avkastningen paa GILTS er null og alternativet er aa ta durasjonsrisiko i et oekende renteklima blir vind-parker super-attraktive for pensjonsfond, forsikringselskaper og infrastruktur-investorer.
Jeg mener aa huske at vannkraftverk blir omsatt for i Norge med et avkastningsgkrav paa 4-5% (det er veldig lenge siden jeg har vaert aktiv i det norske markedet saa det hadde vaert fint aa faa noen innspill paa dette). Naar man vet at man i UK faar en statsgaranteri paa deler av inntektsstroemmen, inflasjonsjustering og dempet prisvolatilitet pga ROC regimet, er vindfarmer i UK etter min vurdering mer attraktive enn norske vannkraftverk for investor og boer prises hoeyere.
Markedet har sakte men sikkert begynt aa forstaa dette og det har vaert en enorm reprising de siste 3 aarene. Det forklarer hvorfor TRIG ikke betalte en slik verdsettelse da de kjoepte seg inn i 49% av 6 av vindfarmene til FOR i 2015.
Jeg ser rom for ytterligere reprising av wind-farms i UK. En oppside ligger i at markedet begynner aa forstaa at ROC regimet er bankable i seg selv. Dvs at man kan prosjektfinansiere mot subsidien, selv om man ikke har langsiktige avtaler paa kraftsalg.
Mesteparten av renteriskoen er som regel hedged med renteswaps, og man kan ogsaa taale mer giring fordi laanekostnadene for prosjektfinansing naermest har kollapset de siste aarene, med spreads naa ned mot 90 basis punkter gitt i nye deals. Bankene klarer ikke aa sysselsette midlene de har, grunnet all likviditeten sentralbankene har pumpet ut de siste aarene. Hver gang man refinansierer kan maa laase inn bedre betingelser. Slik har det vaert de 3 siste aarene.
Det gjoer at disse prosjektene kan gires opp ytterligere, og frigjoere kapital, som oeker naaverdien fordi egenkapital kontanstroemmene diskonteres med samme cost of equity (pensjonsfondsavkastningskrav).
Det finnes eksempler paa transaksjoner fra private equity aktoerer som har refinansiert offshore wind-farms, tatt ut maksimalt med cash, og solgt et investment grade prosjekt (typisk BBB- fra Moody's) med en syltynn egenkapital kontantstroem til kinesiske investorer med ca.7% Cost of Equity. Et godt eksempel er Blackstone's salg av Meerwind til 3Gorges omtrent umiddelbart etter en refinansiering. Blackstone klarte her etter min vurdering aa realisere en egenkapital-avkastning paa ca 25% annualisert.
Mer gjeld gir mer naaverdi for eierne naar cash'en man tar ut legges til, fordi praksis er aa diskontere kontantstroem til egenkapitalen med basis i prosjektfinansieringsmodellen. Dette er en raritet spesifikk til intrastruktur-prosjekter som sikkert faar Miller & Modigliani til aa rotere i graven. En slik oppside er ikke priset inn i mitt oppsett, og kan oeke verdiene av vindfarmene i UK med ytterligere 30% paa egenkapitalbasis.
Jeg tror ikke GBP 3.2 MM/MW er taket ennaa, markedet har ennaa ikke helt forstaatt hvor verdifulle disse prosjektene er.
Naa faar vi ser hva som skjer med BON.
Dersom BON reprises lik TRIG, har vi nesten en firedobling av market cap. Skulle vi faa en utvkikler premie paa pipelinen a la Scatec Solar (et av boersens kanskje mest over-vurderte selskap IMHO, muligens bekreftet av at Equinor naa har kjoept 10% av det...) har vi mer enn femdobling av kursen.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
15.11.2018 kl 23:46
27396
Veldig bra gjennmgang, putt1.
All kreditt for dette.
Jeg tror allikevel du er for optimistisk vedr. verdi-anslag på eksisterende vindkraftporteføje i Skottland.
De eldre parkene kan ikke prises til GB£3.2 per 1Wp installert effekt.
Jeg limer igjen inn (deler av) mitt innlegg på annen BON-tråd:
FOR har solgt 49% av FOCBH tilsvarende en pris på ca. UK£3.2 per 1Wp installert effekt.
Da FOR solgte 49% av FOWL (med 6 eldre parker) til TRIG for 3 år siden, skjedde det til UK£1.7 per 1Wp. 3 av parkene leverte dog strøm til fastpris, og ikke spotpris, og parkene hadde kortere gjenværende levetid (i gj.snitt), og tid med el.sertifikater (ROC's).
Men, prisen de oppnådde denne gangen er helt utrolig.
Her har de bygget onshore vindparker til drøyt GB£1 per 1Wp, og snur seg rundt og selger det til 3 X byggekost.
____________
I tillegg kan nevnes at driftstiden (representert ved den såkalte "capacity factor") for de gamle parkene er (jeg vil si signifikant) lavere enn for de nyere parkene.
Årsaken er sikkert mangefoldig, men jeg tror det mest har med:
- Geografisk plassering
- Plassering i terreng
- Masthøyde (som i de tidlige parkene var 60 meter, mens i de nyeste parkene er ca. 100m)
- pluss andre ting?
Og samlet de for FORAS portefølje i en graf jeg har kalt: "FORAS learning curve"
Har lastet den opp på Flickr: https://flic.kr/p/27VFYxm
Lim den inn i nettleseren.
Der finnes forsåvidt også ytelses-trender for de ulike skotske parkene, hvor det er mulig å få ut slike data. Ikke helt oppdatert, men de gir trenden.
____________
Ellers er ROC-programmet i UK alt for generøst, det er derfor Bonheur kunne selge til en slik overpris (ift. byggekost.)
Nå er programmet stengt (Mar-2017), men for farmene som er inkludert, løper det i 20 år.
Og ROC-prisen har et prisgulv (garantert av staten), og dette gulvet stiger hvert år, tilsvarende utviklingen i KPI for UK. For det meste av tiden ROC-systemet har eksistert, har den reelle prisen som bestemmes i månedlige auksjoner, aldri vært under GB£40 per 1 MWh. Det betyr i NOK ca. +50 øre per kWh. Og de eldste parkene til FORAS får 1 ROC's per 1 MWh produsert, de nyeste får 0.9 ROC's per 1 MWh.
For perioden 1/4-2018 til 31/3-2019 er ROC-pris gulvet GB£47.22 per 1MWh. Med NOK/GB£ = ca. 10.7, så blir det ca. 50 øre per kWh.
Link: https://www.ofgem.gov.uk/publications-and-updates/renewables-obligation-ro-buy-out-price-and-mutualisation-ceilings-2018-19-ro-year
Slik er det ikke i Norge-Sverige. Intet gulv, fri prisdannelse, bortsett fra krav til kjøp av el-sertifikater fra nettleverandørene.
Vi har sett prisen på norske el.sertifikater gårr fra 25 øre/kWh i 2010, til under 5 øre i fjor, tilbake til over 20 øre i høst. Volatilt.
Lista-parken mottar forsåvidt ikke el.sertifikater, siden de på den tiden de fikk byggetillatelse, så ytet ENOVA direkte investerings-støtte, og LISTA mottok 388 mNOK (noe som reduserte FORAS netto-investering til ca. 520mNOK). Da el.sert. programmet ble etablert (i samarbeid med Sverige), så fikk parkene som tildigere hadde mottatt direkte inv.støtte, valget mellom å bli innlemmet i el.sert. programmet, men da måtte de tilbakebetale ENOVA-støtten, eller ikke delta og kun motta inntektene fra kraftsalget. FORAS valgte det siste (klokelig).
Febodliden i Sverige mottar el.sert.
All kreditt for dette.
Jeg tror allikevel du er for optimistisk vedr. verdi-anslag på eksisterende vindkraftporteføje i Skottland.
De eldre parkene kan ikke prises til GB£3.2 per 1Wp installert effekt.
Jeg limer igjen inn (deler av) mitt innlegg på annen BON-tråd:
FOR har solgt 49% av FOCBH tilsvarende en pris på ca. UK£3.2 per 1Wp installert effekt.
Da FOR solgte 49% av FOWL (med 6 eldre parker) til TRIG for 3 år siden, skjedde det til UK£1.7 per 1Wp. 3 av parkene leverte dog strøm til fastpris, og ikke spotpris, og parkene hadde kortere gjenværende levetid (i gj.snitt), og tid med el.sertifikater (ROC's).
Men, prisen de oppnådde denne gangen er helt utrolig.
Her har de bygget onshore vindparker til drøyt GB£1 per 1Wp, og snur seg rundt og selger det til 3 X byggekost.
____________
I tillegg kan nevnes at driftstiden (representert ved den såkalte "capacity factor") for de gamle parkene er (jeg vil si signifikant) lavere enn for de nyere parkene.
Årsaken er sikkert mangefoldig, men jeg tror det mest har med:
- Geografisk plassering
- Plassering i terreng
- Masthøyde (som i de tidlige parkene var 60 meter, mens i de nyeste parkene er ca. 100m)
- pluss andre ting?
Og samlet de for FORAS portefølje i en graf jeg har kalt: "FORAS learning curve"
Har lastet den opp på Flickr: https://flic.kr/p/27VFYxm
Lim den inn i nettleseren.
Der finnes forsåvidt også ytelses-trender for de ulike skotske parkene, hvor det er mulig å få ut slike data. Ikke helt oppdatert, men de gir trenden.
____________
Ellers er ROC-programmet i UK alt for generøst, det er derfor Bonheur kunne selge til en slik overpris (ift. byggekost.)
Nå er programmet stengt (Mar-2017), men for farmene som er inkludert, løper det i 20 år.
Og ROC-prisen har et prisgulv (garantert av staten), og dette gulvet stiger hvert år, tilsvarende utviklingen i KPI for UK. For det meste av tiden ROC-systemet har eksistert, har den reelle prisen som bestemmes i månedlige auksjoner, aldri vært under GB£40 per 1 MWh. Det betyr i NOK ca. +50 øre per kWh. Og de eldste parkene til FORAS får 1 ROC's per 1 MWh produsert, de nyeste får 0.9 ROC's per 1 MWh.
For perioden 1/4-2018 til 31/3-2019 er ROC-pris gulvet GB£47.22 per 1MWh. Med NOK/GB£ = ca. 10.7, så blir det ca. 50 øre per kWh.
Link: https://www.ofgem.gov.uk/publications-and-updates/renewables-obligation-ro-buy-out-price-and-mutualisation-ceilings-2018-19-ro-year
Slik er det ikke i Norge-Sverige. Intet gulv, fri prisdannelse, bortsett fra krav til kjøp av el-sertifikater fra nettleverandørene.
Vi har sett prisen på norske el.sertifikater gårr fra 25 øre/kWh i 2010, til under 5 øre i fjor, tilbake til over 20 øre i høst. Volatilt.
Lista-parken mottar forsåvidt ikke el.sertifikater, siden de på den tiden de fikk byggetillatelse, så ytet ENOVA direkte investerings-støtte, og LISTA mottok 388 mNOK (noe som reduserte FORAS netto-investering til ca. 520mNOK). Da el.sert. programmet ble etablert (i samarbeid med Sverige), så fikk parkene som tildigere hadde mottatt direkte inv.støtte, valget mellom å bli innlemmet i el.sert. programmet, men da måtte de tilbakebetale ENOVA-støtten, eller ikke delta og kun motta inntektene fra kraftsalget. FORAS valgte det siste (klokelig).
Febodliden i Sverige mottar el.sert.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
14.11.2018 kl 15:48
27596
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/11/Analytiker-frykter-kursfall-anbefaler-salg5
Fin mulighet til aa akkumulere en illikvid aksje.
Fin mulighet til aa akkumulere en illikvid aksje.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
13.11.2018 kl 12:26
27603
Alltid vaert priset til en fjerde-del eller mindre i prosent av substansverdi sier du?
Hmm.....
Dersom du tror at selskapet ikke har endret seg de siste aarene har du ikke fulgt med. 75% av substansverdien er naa relatert til fornybar energi. Det er en helt annen business enn offshore drilling.
Det er verdt aa merke seg at TRIG (The Renewable Infrastructure Group) som eier 49% av 6 av vindparkene til FOR handles til OVER substansverdi paa London Stock Exchange.
Siden Oersted A/S (eller DONG, som de da het) solgte olje og gass virksomheten sin for vel 18 mnd siden for aa bli et rent fornybar-energi selskap har aksjen gaatt fra DKK 280 til i skrivende stund over DKK 460.
Her kommer det en reprising.
Hmm.....
Dersom du tror at selskapet ikke har endret seg de siste aarene har du ikke fulgt med. 75% av substansverdien er naa relatert til fornybar energi. Det er en helt annen business enn offshore drilling.
Det er verdt aa merke seg at TRIG (The Renewable Infrastructure Group) som eier 49% av 6 av vindparkene til FOR handles til OVER substansverdi paa London Stock Exchange.
Siden Oersted A/S (eller DONG, som de da het) solgte olje og gass virksomheten sin for vel 18 mnd siden for aa bli et rent fornybar-energi selskap har aksjen gaatt fra DKK 280 til i skrivende stund over DKK 460.
Her kommer det en reprising.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
really
13.11.2018 kl 12:16
27482
BON har alltid vært lavt priset pga konglomeratrabatt, eierrabatt, selskapsstrukturrabatt og relativt liten float. Det eneste som har endret seg de siste årene er selskapsstrukturrabatten ved at den er blitt mer oversiktelig.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare