BON handles til ca. 25% av NAV
Her er min simplistiske verdsettelse av BON.
Jeg kommer til en substansverdi per aksje paa ca. 380 kroner.
1. Fred O Renewables NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind NOK 0.6 BN
3. Fred O Cruise Lines NOK 2.0 BN
4. 51.92% av FOE NOK 0.1 BN
5. Andre investeringer NOK 1.3 BN
6. Net cash i Bonheur ASA NOK 0.9 BN
= Grand total NOK 16.0 BN
# aksjer 42,531,893
NAV per aksje NOK 376
Aksjekurs (NOK 95.1 - siste handel 13 Nov.) i prosent av substansverdi per aksje: 25%
Metode:
1. Fred O Renewables
a) 508 MW i 51% eide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 3824 MM er verdt ca. NOK 7.1 BN. Da bruker jeg transaksjonsmultiplene fra Aviva transaksjonen paa GBP 3.2 MM per MW i EV (= NOK 35 MM til dagens kurs). Regnestykket blir (508*35 - 3824)*0.51. Det er en saftig verdsettelse, og Fred Olsen er ikke kjent for aa vaere den som selger billig.
b) 171 MW i egeneide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 677 MM er verdt ca. NOK 2.7 BN. Da antar jeg en verdsettelsesmultippel paa NOK 20 MM per MW, da norske/svenske parker er mindre verdt. Regnestykket blir da 171*20 - 677
c) Fri cash paa NOK 1451 MM i holdingselskapet. Summen av a + b + c blir NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind
Bruker man en EV/EBITDA paa 6 gangern (som er veldig konservativt) oppnaar man en verdsettelse paa NOK 0.6 BN dersom man tar gjennomsnittlig EBITDA for 2016 og 2017, og trekker fra gjeld paa NOK 707 MM. Regnestykket er (55+370)/2*6 - 707.
3. Cruise
En P/E paa 10 ganger gjennomsnittlig resultat etter skatt for 2016 og 2017 pluss cash paa NOK 770 MM i FOCL gir en verdi paa NOK 2 BN. Regnestykket er (163+73)/2*10 + 770.
4. Halvparten av FOE er for tiden verd bare NOK 50 MM.
5. Her bruker jeg bokfoerte verdier paa NOK 1265 MM. Av dette er sannsynligvis NOK 943 MM cash, med stoersteparten av resten i Kokstad Eiendom. Som garantert er mer verdt enn bokfoert verdi, det er neppe noen verdijusteringer gjort her.
6. Netto cash i Bonheur ASA er NOK 857 MM.
Prosjekt pipeline og holding er for enkelthets skyld samlet antatt aa ha null verdi. Alle balanseposter er fra q3 regnskapet.
Jeg kommer til en substansverdi per aksje paa ca. 380 kroner.
1. Fred O Renewables NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind NOK 0.6 BN
3. Fred O Cruise Lines NOK 2.0 BN
4. 51.92% av FOE NOK 0.1 BN
5. Andre investeringer NOK 1.3 BN
6. Net cash i Bonheur ASA NOK 0.9 BN
= Grand total NOK 16.0 BN
# aksjer 42,531,893
NAV per aksje NOK 376
Aksjekurs (NOK 95.1 - siste handel 13 Nov.) i prosent av substansverdi per aksje: 25%
Metode:
1. Fred O Renewables
a) 508 MW i 51% eide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 3824 MM er verdt ca. NOK 7.1 BN. Da bruker jeg transaksjonsmultiplene fra Aviva transaksjonen paa GBP 3.2 MM per MW i EV (= NOK 35 MM til dagens kurs). Regnestykket blir (508*35 - 3824)*0.51. Det er en saftig verdsettelse, og Fred Olsen er ikke kjent for aa vaere den som selger billig.
b) 171 MW i egeneide vindparker med prosjektfinansiering til NOK 677 MM er verdt ca. NOK 2.7 BN. Da antar jeg en verdsettelsesmultippel paa NOK 20 MM per MW, da norske/svenske parker er mindre verdt. Regnestykket blir da 171*20 - 677
c) Fri cash paa NOK 1451 MM i holdingselskapet. Summen av a + b + c blir NOK 11.3 BN
2. Shipping/Offshore wind
Bruker man en EV/EBITDA paa 6 gangern (som er veldig konservativt) oppnaar man en verdsettelse paa NOK 0.6 BN dersom man tar gjennomsnittlig EBITDA for 2016 og 2017, og trekker fra gjeld paa NOK 707 MM. Regnestykket er (55+370)/2*6 - 707.
3. Cruise
En P/E paa 10 ganger gjennomsnittlig resultat etter skatt for 2016 og 2017 pluss cash paa NOK 770 MM i FOCL gir en verdi paa NOK 2 BN. Regnestykket er (163+73)/2*10 + 770.
4. Halvparten av FOE er for tiden verd bare NOK 50 MM.
5. Her bruker jeg bokfoerte verdier paa NOK 1265 MM. Av dette er sannsynligvis NOK 943 MM cash, med stoersteparten av resten i Kokstad Eiendom. Som garantert er mer verdt enn bokfoert verdi, det er neppe noen verdijusteringer gjort her.
6. Netto cash i Bonheur ASA er NOK 857 MM.
Prosjekt pipeline og holding er for enkelthets skyld samlet antatt aa ha null verdi. Alle balanseposter er fra q3 regnskapet.
Redigert 21.01.2021 kl 09:35
Du må logge inn for å svare
ValueT
28.02.2019 kl 12:17
9963
Vurderingen var basert på transaksjonspriser/ miultippelvurdering. Disse er nå litt gamle, men jeg tror ikke prisene har blitt lavere siden(Noen som er oppdatert?). Multiplene var basert på snitt prisingen FOR fikk ved salg av 49% av vindparkene i skottland i 2016(?) og median prisen på det tidspunktet. Medianverdiene var hentet fra en Deloitte rapport på vindkraft-transaksjoner fra samme tidspunkt.
Med andre ord så gikk vurderingen litt raskt, men jeg tror den gir en god pekepinn. Som det blir påpekt her så har jo historisk utvikling underliggende verdi ikke vært problemet til Bonheur. Men en likviditetsrabatt som er jevnt stor, og som varierer på tvers av utviklingen i selskapet.
Med andre ord så gikk vurderingen litt raskt, men jeg tror den gir en god pekepinn. Som det blir påpekt her så har jo historisk utvikling underliggende verdi ikke vært problemet til Bonheur. Men en likviditetsrabatt som er jevnt stor, og som varierer på tvers av utviklingen i selskapet.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
25.02.2019 kl 11:41
10085
Nå kan vi se Sisseners inntreden i Bonheur.
Fra listene:
11.02.2019: 160 000 BON-aksjer.
18.02.2019: 285 000 BON-aksjer.
25.02.2019: 327 000 BON-aksjer.
04.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
11.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
18.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
Og innehar nå 21-plassen blant BON's største aksjonærer med 0.77% eierandel.
Oppdatert per. 18 mars.
Videre, så har vi idag, 11 mars sett en post a 258 298 BON-aksjer omsatt til 121.80.
Eneste eier med dette aksjeantallet er: HAGAR NORDIC HOLDING AS
https://www.regnskapstall.no/roller-og-eiere-av-hagar-nordic-holding-as-103685206S0
gir oss eierne i dette selskapet::
Marlène Marguerite Flore Verbert 48,00% Norge
Dirk Willem Philippe Victor Verbert 42,97% Norge
Anna Maria Alberta Frieda Vanderhen 9,02% Norge
Men, hvem er kjøperen?
Kjøperen(e) var flere.
Verdipapirfondet DNB Norden (III) har kommet inn med 182 000 aksjer.
Resten må ha blitt kjøpt av andre, mindre investorer.
Fra listene:
11.02.2019: 160 000 BON-aksjer.
18.02.2019: 285 000 BON-aksjer.
25.02.2019: 327 000 BON-aksjer.
04.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
11.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
18.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
Og innehar nå 21-plassen blant BON's største aksjonærer med 0.77% eierandel.
Oppdatert per. 18 mars.
Videre, så har vi idag, 11 mars sett en post a 258 298 BON-aksjer omsatt til 121.80.
Eneste eier med dette aksjeantallet er: HAGAR NORDIC HOLDING AS
https://www.regnskapstall.no/roller-og-eiere-av-hagar-nordic-holding-as-103685206S0
gir oss eierne i dette selskapet::
Marlène Marguerite Flore Verbert 48,00% Norge
Dirk Willem Philippe Victor Verbert 42,97% Norge
Anna Maria Alberta Frieda Vanderhen 9,02% Norge
Men, hvem er kjøperen?
Kjøperen(e) var flere.
Verdipapirfondet DNB Norden (III) har kommet inn med 182 000 aksjer.
Resten må ha blitt kjøpt av andre, mindre investorer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
inference
22.02.2019 kl 07:55
10261
Oldnick,
Er det ikke lov å håpe på marginalt bedre effekt i en ny park enn en som er 3 år gammel? Meg bekjent blir ikke turbiner, teknologi, etc. noe dårligere.
Klarer vi en EBITDA På mnok 140 i året (+/- 3 kr per aksje) så er det supert. Dog innforstått med at det kommer både opp- og nedturer.
Er det ikke lov å håpe på marginalt bedre effekt i en ny park enn en som er 3 år gammel? Meg bekjent blir ikke turbiner, teknologi, etc. noe dårligere.
Klarer vi en EBITDA På mnok 140 i året (+/- 3 kr per aksje) så er det supert. Dog innforstått med at det kommer både opp- og nedturer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
22.02.2019 kl 00:52
10341
Kan bli litt interessant hvor mye Canopus-fondet til Sissener har kjøpt i BON når vi får oppdaterte aksjonærlister over helgen.
Listene forrige mandag inneholdt ikke Canopus, og største eier nr. 50 hadde drøyt 55 000 BON-aksjer.
Listene forrige mandag inneholdt ikke Canopus, og største eier nr. 50 hadde drøyt 55 000 BON-aksjer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
22.02.2019 kl 00:31
10276
En måte å få et anslag på produksjon fra den nye vindparken - Högaliden i nord-Sverige, er å direkte sammenligne den med farmen "Fäbodliden" som nå har vært 3 år i drift.
Fäbodliden har 78MW installert kapasitet, mens Högaliden vil få 105MW.
De ligger geografisk nært hverandre, og selv om jeg ikke kjenner geografien eller vind-forholdene (i detalj), kan man for enkethets skyld anta samme cap.faktor for de 2 parkene.
I 2016 og 2017 produserte Fäbodliden snaut 230 GWh/år. Har ikke tallene klar enda for 2018, men det ser ut som om produksjonen ble omtrent som for 2016 og 17.
Anslag for Högaliden kan da bli: 230 x 105/78 = ca. 310 GWh/år.
Og til hvilken strøm-pris?
Både strøm-pris og pris på el-sert. har variert betydelig de siste årene, og den vil nok være volatil også i fremtiden.
Basert på hva vi har sett de siste årene, og hva markedet priser inn i den nærmeste tiden har jeg følgende anslag:
El-cert: NOK 150/MWh
Strøm-pris i region SE02: ca. EURO40/MWh (dette er pr.idag futures-nivået på system-pris for 2019 på Nordpool)
Det vil gi anslag på fremtidige inntekter fra Högaliden: 310 000 x (40 x 9.50 + 150) = ca. NOK 164 mill./år
Det vil jo være noen kostnader ved å drifte parken, la oss si ca. NOK1 mill./mølle = ca. NOK 25 mill., hvilket skulle gi cashflow fra drift/EBITDA = ca. NOK 140 mill./år.
Kommentarer?
Fäbodliden har 78MW installert kapasitet, mens Högaliden vil få 105MW.
De ligger geografisk nært hverandre, og selv om jeg ikke kjenner geografien eller vind-forholdene (i detalj), kan man for enkethets skyld anta samme cap.faktor for de 2 parkene.
I 2016 og 2017 produserte Fäbodliden snaut 230 GWh/år. Har ikke tallene klar enda for 2018, men det ser ut som om produksjonen ble omtrent som for 2016 og 17.
Anslag for Högaliden kan da bli: 230 x 105/78 = ca. 310 GWh/år.
Og til hvilken strøm-pris?
Både strøm-pris og pris på el-sert. har variert betydelig de siste årene, og den vil nok være volatil også i fremtiden.
Basert på hva vi har sett de siste årene, og hva markedet priser inn i den nærmeste tiden har jeg følgende anslag:
El-cert: NOK 150/MWh
Strøm-pris i region SE02: ca. EURO40/MWh (dette er pr.idag futures-nivået på system-pris for 2019 på Nordpool)
Det vil gi anslag på fremtidige inntekter fra Högaliden: 310 000 x (40 x 9.50 + 150) = ca. NOK 164 mill./år
Det vil jo være noen kostnader ved å drifte parken, la oss si ca. NOK1 mill./mølle = ca. NOK 25 mill., hvilket skulle gi cashflow fra drift/EBITDA = ca. NOK 140 mill./år.
Kommentarer?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
inference
21.02.2019 kl 21:17
10406
VEK-økning er ok det så lenge det ikke kun øker rabatten ytterligere ?
Men har noen en formening om årlig inntekt når man er oppe i drift?
Men har noen en formening om årlig inntekt når man er oppe i drift?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
21.02.2019 kl 20:03
10498
Bra kommentar på BON's Q4-rapport.
Hva er det som gjør at du mener at en ferdigstilt Høgaliden vindpark vil øke BON's VEK med 21/aksje?
Dette kan rekalkuleres slik:
Høgaliden prod.kap: 105MW
Capex budsjett: SEK1.2 mrd. (= ca. NOK1.11 mrd.)
Din estimerte verdi-økning: 21 x 42.5 mill BON-aksjer = NOK893 mill.
Sum: 1.11 + 0.89 = NOK2.00 mrd. = SEK2.17 mrd. (valuta: SEK/NOK = 0.922)
Det betyr at du anslår verdien på den nye vindparken til: 2.17 / 0.105 = SEK 20.7 per 1W kapasitet.
Har du noen harde data på at dette er realistisk?
Er det gjort transaksjoner i det svenske markedet som underbygger dette?
Ellers, takk for vurderingen, hadde ikke sett det før idag.
Hva er det som gjør at du mener at en ferdigstilt Høgaliden vindpark vil øke BON's VEK med 21/aksje?
Dette kan rekalkuleres slik:
Høgaliden prod.kap: 105MW
Capex budsjett: SEK1.2 mrd. (= ca. NOK1.11 mrd.)
Din estimerte verdi-økning: 21 x 42.5 mill BON-aksjer = NOK893 mill.
Sum: 1.11 + 0.89 = NOK2.00 mrd. = SEK2.17 mrd. (valuta: SEK/NOK = 0.922)
Det betyr at du anslår verdien på den nye vindparken til: 2.17 / 0.105 = SEK 20.7 per 1W kapasitet.
Har du noen harde data på at dette er realistisk?
Er det gjort transaksjoner i det svenske markedet som underbygger dette?
Ellers, takk for vurderingen, hadde ikke sett det før idag.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Skjønner!
Får håpe Sissener får rett i sin uttalelse igjen da.
Han har altså kjøpt Bonheur i følge Hegnar.no. Og uttalt:" Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap".
Får håpe Sissener får rett i sin uttalelse igjen da.
Han har altså kjøpt Bonheur i følge Hegnar.no. Og uttalt:" Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap".
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
jacopo
18.02.2019 kl 21:13
23597
Var vel mer uttalelsen enn caset ;)
Minnes jo denne fra i fjor:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/06/Sissener-traff-blink-med-Selvaag-Bolig
Minnes jo denne fra i fjor:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/06/Sissener-traff-blink-med-Selvaag-Bolig
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
jacopo
Merkelig sammenligning!
Hva har BON med SBO å gjøre?
Og dessuten er jo potensialet et helt annet for BON, hvis man skal tro Ratta over.
Sluttkurs: 121,000 +1,68%
Merkelig sammenligning!
Hva har BON med SBO å gjøre?
Og dessuten er jo potensialet et helt annet for BON, hvis man skal tro Ratta over.
Sluttkurs: 121,000 +1,68%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
jacopo
18.02.2019 kl 15:15
23693
Hyggelig, og ikke særlig overraskende.
For et års tid siden var det Selvaag som var "30kr for 40" og den gikk jo vesentlig høyere.
For et års tid siden var det Selvaag som var "30kr for 40" og den gikk jo vesentlig høyere.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Ratta
18.02.2019 kl 12:49
23727
har kjøpt Bonheur i stedet. Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/02/Sissener-lemper-ut-aksjer
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/02/Sissener-lemper-ut-aksjer
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Short1
12.02.2019 kl 18:36
23874
Har gått bra den siste tiden, det kommer til å fortsette.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
NOK 1,- opp i dag - det var alt.
Sluttkurs: 122,00 +1,00 +0,83%
Sluttkurs: 122,00 +1,00 +0,83%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Markedet tar ikke akkurat Q4-tallene med jubel i dag...
(På tross av doblet utbytte fra i fjor.)
RT: 121,600 +0,50%
(På tross av doblet utbytte fra i fjor.)
RT: 121,600 +0,50%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
ValueT
12.02.2019 kl 10:41
24006
God rapport i dag. 4kr utbytte. Iverksettelse av utbygging av høgaliden vindkraftpark. Endelig kutt av navlestrengen til drilling, så bokførte resultater vil bli gode framover. (Dette skal jo ikke ha så mye å si, men for et selskap med begrenset likviditet så er dette viktig på Oslo Børs.) Jeg tror vi vil få ytterligere reprising det kommende året og rabatten til underliggende verdi vil gå ned til mer normale nivå.
Excel-modellen min sier at FreOlsenREnewables blir verdidriveren de neste tre årene. Utbyggingen av Høgaliden (105mw), vil alene vil øke underliggende verdi med 21kr pr aksje fram til ferdigstillelse (2020). Verkanliden utbygging er godkjent (160mw), og Gilja utbyggingen på 135mw har nå fått godkjent nye kraftkabler fram til hovednettet. Gilja har godkjennelse, men venter på utbygging til de får endelig svar om parken kan økes ytterligere fra 135 til 165mw(?). FOR vil med andre ord stå for betydelig verdiutvikling alene og dette vil drive kursen. Dersom selskapet også rister av seg "drilling" kategorien og får oppmerksomhet som Renewable-selskap så vil multiplene øke og mulighetene for dobbeleffekt og superavkastning er tilstede.
Excel-modellen min sier at FreOlsenREnewables blir verdidriveren de neste tre årene. Utbyggingen av Høgaliden (105mw), vil alene vil øke underliggende verdi med 21kr pr aksje fram til ferdigstillelse (2020). Verkanliden utbygging er godkjent (160mw), og Gilja utbyggingen på 135mw har nå fått godkjent nye kraftkabler fram til hovednettet. Gilja har godkjennelse, men venter på utbygging til de får endelig svar om parken kan økes ytterligere fra 135 til 165mw(?). FOR vil med andre ord stå for betydelig verdiutvikling alene og dette vil drive kursen. Dersom selskapet også rister av seg "drilling" kategorien og får oppmerksomhet som Renewable-selskap så vil multiplene øke og mulighetene for dobbeleffekt og superavkastning er tilstede.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
02.02.2019 kl 15:01
24449
De tre eldste parkene har fastpriskontrakter (uten at jeg kjenner kontraktene).
Crystal Rig I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.10.2003, prod.: 126.8 GWh (2017)
Rothes I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2004, prod.: 113.3 GWh (2017)
Paul Hill,akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2005, prod.: 187.7 GWh (2017)
Summen av dette blir 427.8 GWh, tilsvarende ca. 25% av FORAS totalproduksjon på 1725 GWh i 2017 (konsolidert basis, ikke fratrukket minoritetseieres andel).
De mottar 1 ROC per 1 MWh produsert fra disse parkene. ROC-prisen for perioden 01.04.2018-31.03.2019 er GB£ 47.22 (gulv).
De skal motta ROC's over en 20-års periode.
FORAS total omsetning i UK i 2017 dividert på produksjon viste inntekt pr MWh produsert på NOK 1029/MWh.
Ikke dårlig det, på tross av disse fastprisavtalene.
__________________
Ellers ser tradingen i BON de siste dagene nesten bi-polar ut. Voldsomme svingninger, men omsetningen og dybden i ordrebildet er lav, så det forklarer vel dette. Men, det er noen som gjerne vil ha en del BON aksjer.
Crystal Rig I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.10.2003, prod.: 126.8 GWh (2017)
Rothes I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2004, prod.: 113.3 GWh (2017)
Paul Hill,akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2005, prod.: 187.7 GWh (2017)
Summen av dette blir 427.8 GWh, tilsvarende ca. 25% av FORAS totalproduksjon på 1725 GWh i 2017 (konsolidert basis, ikke fratrukket minoritetseieres andel).
De mottar 1 ROC per 1 MWh produsert fra disse parkene. ROC-prisen for perioden 01.04.2018-31.03.2019 er GB£ 47.22 (gulv).
De skal motta ROC's over en 20-års periode.
FORAS total omsetning i UK i 2017 dividert på produksjon viste inntekt pr MWh produsert på NOK 1029/MWh.
Ikke dårlig det, på tross av disse fastprisavtalene.
__________________
Ellers ser tradingen i BON de siste dagene nesten bi-polar ut. Voldsomme svingninger, men omsetningen og dybden i ordrebildet er lav, så det forklarer vel dette. Men, det er noen som gjerne vil ha en del BON aksjer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
02.02.2019 kl 14:20
24487
Hvis du har nerver til det kan du forsoeke deg med aa shorte Scatec Solar. Mens BON maa opp 3x foer den blir i naerheten av aa vaere fair priset, maa SSO halveres. Jeg sitter og venter paa at SSO naar NOK 100 foer jeg drar i avtrekkeren.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
02.02.2019 kl 13:56
24503
Hva gjoer at du tror dette er en fast-pris avtale? Jeg ville heller ha antatt at det er en floating PPA med et gulv.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Godt å konstatere at markedet har fått øynene opp for BON.
Sluttkurs: 122,000 +4,10%
(+30,34% den siste måneden!)
Sluttkurs: 122,000 +4,10%
(+30,34% den siste måneden!)
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Leedsutd
31.01.2019 kl 21:52
24709
Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.
De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Leedsutd
31.01.2019 kl 21:50
24608
Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.
De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
BON ble anbefalt av Arctic Fund Management:i dag:
https://www.dn.no/marked/petter-kongslie/arctic-asset-management/albert-collett/derfor-tror-sparebank-1-markets-at-norwegian-blir-solgt/2-1-528957
https://www.dn.no/marked/petter-kongslie/arctic-asset-management/albert-collett/derfor-tror-sparebank-1-markets-at-norwegian-blir-solgt/2-1-528957
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Short1 skrev 400-500 kr
5 år er langt frem, men BON er på vei oppover nå!
RT: 117,000 +4,46%
RT: 117,000 +4,46%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Short1
26.01.2019 kl 12:49
25037
400-500 kr
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Short1 skrev Bra, da kan vi få fokus på BON.
Short1
Ja!
Endelig...
Sluttkurs: 112,00 +10,89%
Ja!
Endelig...
Sluttkurs: 112,00 +10,89%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Idar1
25.01.2019 kl 23:03
25174
Hva tror dere om BON om man ser 5 år frem?
Er det andre fornybar selskap som kan anbefales?
Er det andre fornybar selskap som kan anbefales?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Short1
25.01.2019 kl 19:06
25273
Bra, da kan vi få fokus på BON.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
25.01.2019 kl 14:41
25384
Nå vil Bonheur dekonsolidere Dolphin Drilling ASA/DDASA (tidl. Fred Olsen Energy ASA) fra balansen.
Aksjen er opp 7% (unnskyld 9%) på dette. Lit overrasket over at markedet ser ut til å ha priset inn såvidt stor risiko for at de skulle kommitere mer kapital (EK) til DDASA?
https://newsweb.oslobors.no/message/468087
Bonheur ASA to deconsolidate Dolphin Drilling ASA
25.01.2019
The shareholders of Bonheur ASA ("Bonheur") will be mindful that due to the recent years' downturn in the offshore drilling industry coupled with the termination of respectively the newbuilding- and the drilling contract for former Bollsta Dolphin semi-submersible drilling rig, Dolphin Drilling ASA ("DDASA") has for a prolonged period made refinancing efforts in order to find a long term solution.
Based on developments in these efforts and Bonheur's assessment of the same, DDASA will be deconsolidated in Bonheur's fourth quarter 2018 financial reporting.
Deconsolidation comes, among other things, as a consequence of:
· Bonheur has throughout proposed and supported various potential refinancing solutions for DDASA including contributing significant new capital; however the composition of the secured lenders has prevented implementation
· The secured lenders of DDASA have decided to pursue other solutions
· These solutions have not been in line with Bonheur's strategy and will not cause Bonheur to contribute capital to be a majority shareholder
· DDASA debt is non-recourse to Bonheur
Deconsolidation effects:
· Improved visibility for Bonheur's stakeholders and partners
· Strengthening of Bonheur's consolidated equity ratio
· The shares in DDASA will be valued at the quoted stock price at the balance sheet dates
· Bonheur's green footprint becomes even more apparent
Bonheur always considers potential new capital allocations against alternative investment opportunities in other business segments.
Bonheur will publish its fourth quarter 2018 financial report on 12 February 2019, including the deconsolidation
Aksjen er opp 7% (unnskyld 9%) på dette. Lit overrasket over at markedet ser ut til å ha priset inn såvidt stor risiko for at de skulle kommitere mer kapital (EK) til DDASA?
https://newsweb.oslobors.no/message/468087
Bonheur ASA to deconsolidate Dolphin Drilling ASA
25.01.2019
The shareholders of Bonheur ASA ("Bonheur") will be mindful that due to the recent years' downturn in the offshore drilling industry coupled with the termination of respectively the newbuilding- and the drilling contract for former Bollsta Dolphin semi-submersible drilling rig, Dolphin Drilling ASA ("DDASA") has for a prolonged period made refinancing efforts in order to find a long term solution.
Based on developments in these efforts and Bonheur's assessment of the same, DDASA will be deconsolidated in Bonheur's fourth quarter 2018 financial reporting.
Deconsolidation comes, among other things, as a consequence of:
· Bonheur has throughout proposed and supported various potential refinancing solutions for DDASA including contributing significant new capital; however the composition of the secured lenders has prevented implementation
· The secured lenders of DDASA have decided to pursue other solutions
· These solutions have not been in line with Bonheur's strategy and will not cause Bonheur to contribute capital to be a majority shareholder
· DDASA debt is non-recourse to Bonheur
Deconsolidation effects:
· Improved visibility for Bonheur's stakeholders and partners
· Strengthening of Bonheur's consolidated equity ratio
· The shares in DDASA will be valued at the quoted stock price at the balance sheet dates
· Bonheur's green footprint becomes even more apparent
Bonheur always considers potential new capital allocations against alternative investment opportunities in other business segments.
Bonheur will publish its fourth quarter 2018 financial report on 12 February 2019, including the deconsolidation
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Ja, pent opp nå!
Men langt igjen til gamle høyder...
RT: 103,000 +7,85%
Men langt igjen til gamle høyder...
RT: 103,000 +7,85%
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Neptune
04.01.2019 kl 09:24
25705
Ser Bon går godt i dag. Noen spesielle nyheter?
Fant følgende fra Vestas.
In Sweden Vestas has secured a 105MW order from Fred Olsen Renewables for the Hogalind project.
The order includes 25 V150-4.2MW turbines as well as a two-year service contract.
Turbine deliveries are expected to begin in the second quarter of 2019. Commissioning is planned for the third quarter of next year.
Vestas head of sales Nordics Christer Baden Hansen said: “This order underlines how Vestas can offer state-of-the-art technology and leverage our extensive experience across the value chain to strengthen our market leading position in Sweden.
“We look forward to working with Fred Olsen Renewables on the execution phase of the project.”
Fant følgende fra Vestas.
In Sweden Vestas has secured a 105MW order from Fred Olsen Renewables for the Hogalind project.
The order includes 25 V150-4.2MW turbines as well as a two-year service contract.
Turbine deliveries are expected to begin in the second quarter of 2019. Commissioning is planned for the third quarter of next year.
Vestas head of sales Nordics Christer Baden Hansen said: “This order underlines how Vestas can offer state-of-the-art technology and leverage our extensive experience across the value chain to strengthen our market leading position in Sweden.
“We look forward to working with Fred Olsen Renewables on the execution phase of the project.”
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
23.11.2018 kl 02:02
26440
En ny refleksjon: Hvis jeg var TRIG aksjonaer ville jeg solgt TRIG og kjoept BON. Det blir en no-brainer trade.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
22.11.2018 kl 15:03
26522
Jeg tittet idag paa hjemmesiden til offshore wind prosjektet til FORAS i Irland (Codling Bank) som var det eneste i pipelinen jeg trodde muligens hadde verdi.
https://codlingwindpark.ie/
Siste oppdatering fra prosjektet er fra desember 2013. Det er ogsaa paafallende at de skriver at de forventer aa bruke 5MW turbiner - disse blir altfor in-effektive offshore idag.
Det later til aa bekrefte at pipelinen til FORAS ikke er verd noe som helst. Uten reell pipeline, og med Fred Olsen Green Power helt i startfasen, vil det ta flere aar foer de faar en pipeline verdt aa snakke om.
Dvs. med mindre de kjoper en vind-utvikler som for eksempel Arise eller Eolus i Sverige. De virker begge ikke uattraktive paa dagens verdsettelses nivaaer selv om de selvsagt ligger langt unna den vanvittige underprisingen av BON. Justert for sannsynlig utvanning fra Arise sin konvertible obligasjon (til strike SEK 22) handles begge selskapene til omtrent 1.4 ganger bokfoert egenkapital, som i hovedsak er bundet opp i prosjekter under uvikling.
Aa faa en reprising lik Scatec (e.g. vanvittige 4.5 ganger bok) blir derfor u-realistisk for BON. Men en reprising til verdi av TRIG (=NAV) burde i hoeyeste grad vaere mulig.
https://codlingwindpark.ie/
Siste oppdatering fra prosjektet er fra desember 2013. Det er ogsaa paafallende at de skriver at de forventer aa bruke 5MW turbiner - disse blir altfor in-effektive offshore idag.
Det later til aa bekrefte at pipelinen til FORAS ikke er verd noe som helst. Uten reell pipeline, og med Fred Olsen Green Power helt i startfasen, vil det ta flere aar foer de faar en pipeline verdt aa snakke om.
Dvs. med mindre de kjoper en vind-utvikler som for eksempel Arise eller Eolus i Sverige. De virker begge ikke uattraktive paa dagens verdsettelses nivaaer selv om de selvsagt ligger langt unna den vanvittige underprisingen av BON. Justert for sannsynlig utvanning fra Arise sin konvertible obligasjon (til strike SEK 22) handles begge selskapene til omtrent 1.4 ganger bokfoert egenkapital, som i hovedsak er bundet opp i prosjekter under uvikling.
Aa faa en reprising lik Scatec (e.g. vanvittige 4.5 ganger bok) blir derfor u-realistisk for BON. Men en reprising til verdi av TRIG (=NAV) burde i hoeyeste grad vaere mulig.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
22.11.2018 kl 14:27
26545
Det er naa endelig klart at BON ikke vil stoette FOE i en refinansiering paa ufordelaktive betingelser for BON som aksjonaer, og da heller vil la FOE gaa konkurs.
https://www.netfonds.no/quotes/release.php?id=20181122.OBI.20181122S14
Skrekkscenariet der BON kaster bort penger paa aa redde FOE av ren aergjerrighet burde vaere ute av verden.
https://www.netfonds.no/quotes/release.php?id=20181122.OBI.20181122S14
Skrekkscenariet der BON kaster bort penger paa aa redde FOE av ren aergjerrighet burde vaere ute av verden.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
21.11.2018 kl 08:29
26679
Denne karen later til aa vaere enig med meg... ;-)
https://seekingalpha.com/article/4222514-bonheur-fred-olsens-treasure-chest
https://seekingalpha.com/article/4222514-bonheur-fred-olsens-treasure-chest
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
19.11.2018 kl 08:30
26785
Fin link den fra REF - her kan man se load-faktorer fra alle wind-farms.
Det som mangler for aa ha en formening om loennsomheten til hver vind-farm er data paa ROC eligibility. Noen vind-farmer har saa mye som 3.5 ROCs/ MW mens andre har betydelig mindre.
En siste (og mest sannsynlig) forklaring paa hvorfor levert effekt er mindre enn nominell effekt er relatert til oppetid (eller "availability" som det staar i kontraktene). Det er veldig skjelden at vind-farmer opererer med alle turbiner 100% av tiden grunnet O&M og turbin "trips" som krever manuell igangsetting (e.g. turbinene slaar seg av for aa hindre skade paa de dersom man faar feilmeldinger som da maa etterses).
Uansett, man ville da fortsatt kunne se enkeltperioder (kanskje bare noen dager hver aar) hvor hele parken opererte til nominell kapasitet under ideelle forhold. Det ser man ikke av grafen. The jury is out on this one.
Standard fra turbin produsenter er en garantert oppetid (availability guarantee) paa 95%. En godt styrt vind-park boer imidlertid klare 98.5%. Da kreves det et management som vet hva de gjoer.
Det som mangler for aa ha en formening om loennsomheten til hver vind-farm er data paa ROC eligibility. Noen vind-farmer har saa mye som 3.5 ROCs/ MW mens andre har betydelig mindre.
En siste (og mest sannsynlig) forklaring paa hvorfor levert effekt er mindre enn nominell effekt er relatert til oppetid (eller "availability" som det staar i kontraktene). Det er veldig skjelden at vind-farmer opererer med alle turbiner 100% av tiden grunnet O&M og turbin "trips" som krever manuell igangsetting (e.g. turbinene slaar seg av for aa hindre skade paa de dersom man faar feilmeldinger som da maa etterses).
Uansett, man ville da fortsatt kunne se enkeltperioder (kanskje bare noen dager hver aar) hvor hele parken opererte til nominell kapasitet under ideelle forhold. Det ser man ikke av grafen. The jury is out on this one.
Standard fra turbin produsenter er en garantert oppetid (availability guarantee) paa 95%. En godt styrt vind-park boer imidlertid klare 98.5%. Da kreves det et management som vet hva de gjoer.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
18.11.2018 kl 12:34
26917
ROC-tildeling for fornybar-kraft i UK finnes her: https://www.ref.org.uk/generators/
Lette på NVE's hjemmeside ang konsesjon til Lista Vindkraftverk, og fant følgende her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12&type=A-1,A-6
Klippet ut:
NVE har meddelt konsesjon til Lista Vindkraftverk i Farsund kommune. Vindkraftverket er satt i drift.
NVE ga 20.12.2006 Norsk Miljø Energi Sør AS konsesjon til å bygge og drive vindkraftverket. Vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 102 MW og bestå av inntil 31 vindturbiner.
Konsesjonen ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 12.05.2009.
Konsesjonen er overført til Lista Vindkrftaverk AS.
___________
Har ikke lest noen av de nedlastbare dokumentene som er listet opp.
Ser dog ikke ut til at det er konsesjonsbegrensninger for produksjonen med de møllene de har installert nå (31 x 2.3MW møller).
~68MW er nok maks av hva parken kan yte.
Lette på NVE's hjemmeside ang konsesjon til Lista Vindkraftverk, og fant følgende her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12&type=A-1,A-6
Klippet ut:
NVE har meddelt konsesjon til Lista Vindkraftverk i Farsund kommune. Vindkraftverket er satt i drift.
NVE ga 20.12.2006 Norsk Miljø Energi Sør AS konsesjon til å bygge og drive vindkraftverket. Vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 102 MW og bestå av inntil 31 vindturbiner.
Konsesjonen ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 12.05.2009.
Konsesjonen er overført til Lista Vindkrftaverk AS.
___________
Har ikke lest noen av de nedlastbare dokumentene som er listet opp.
Ser dog ikke ut til at det er konsesjonsbegrensninger for produksjonen med de møllene de har installert nå (31 x 2.3MW møller).
~68MW er nok maks av hva parken kan yte.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
18.11.2018 kl 05:24
27018
Takk for fine grafer. Det er helt tydelig fra Lista grafen at man ikke har implementert software upgrades ennaa. Noen boer serioest si fra til selskapet.
Jeg er ikke godt kjent med BON's individuelle prosjekter. Det viktigste for verdsettelsen er at man forstaar regulerings-regimet og vintage (ferdigstillelsesaar), da slike prosjekter har en veldig hoey grad av homogenitet. Men jeg vil kanskje anta at begrensningene i produksjonen til Lista prosjektet ligger i tillatt eksport-kapasitet.
Dvs at man kommuniserer installert kapasitet, men ikke benyttbar kapasitet begrenset av lisenser. Hvis det er tilfellet, blir ikke FORAS den eneste som gjoer det. Curtailment er da gjort i kontrollrom for aa hindre at prosjektet ikke produserer mer enn det har lisens til.
Dersom man for eksempel implementerer en powerboost upgrade (software som gjoer at turbinen ikke kobler ut saa lett ved hoyere vind-hastighet) maa man soeke om en lisensoekning. Det er vanlig aa gi dette i UK, men for eksempel ikke i Spania. Vet ikke hva praktisen er i Norge, men vil anta at dette burde vaere uproblematisk grunnet fravaer av produsjons subsidier.
Om man har gjort det eller ikke i Lista prosjektet etter ferdigsstillelse er uvisst, det burde vaere en prioritet for management.
Men dette blir spekulasjon og synsing. Jeg ville trodd at produksjonslisenser til IPPs er offentlig informasjon i Norge, saa kanskje dette er noe du kan sjekke om du vil?
Naar det gjelder betingelser av kraft-salg avtaler for BON's prosjekter i Skottland, er disse som regel umulig aa vite, da kraft-salg avtaler er konfidensielle mellom produsent og off-taker.
Det er imidlertid svaert uvanlig med fastpris-avtaler, fordi hedging kostnadene er saa store naar man gaar mer enn 3 aar ut i tid. Det er pga daarlig likviditet i kraft-markedet. Det vanlige er aa motta spot-pris fratrukket en rabatt, mot at kraft-salg avtalen har et inflasjonsjustert gulv. Gulvet gjoer at bankene er mer villige til aa prosjektfinansiere.
Det som det burde vaere enkelt aa finne ut av er hvor mange ROCs prosjektene faar per MW. Jeg vil anta at dette er offentlig informasjon publisert av OFGEM. Tipper du vil finne dette dersom du googler litt.
Jeg er ikke godt kjent med BON's individuelle prosjekter. Det viktigste for verdsettelsen er at man forstaar regulerings-regimet og vintage (ferdigstillelsesaar), da slike prosjekter har en veldig hoey grad av homogenitet. Men jeg vil kanskje anta at begrensningene i produksjonen til Lista prosjektet ligger i tillatt eksport-kapasitet.
Dvs at man kommuniserer installert kapasitet, men ikke benyttbar kapasitet begrenset av lisenser. Hvis det er tilfellet, blir ikke FORAS den eneste som gjoer det. Curtailment er da gjort i kontrollrom for aa hindre at prosjektet ikke produserer mer enn det har lisens til.
Dersom man for eksempel implementerer en powerboost upgrade (software som gjoer at turbinen ikke kobler ut saa lett ved hoyere vind-hastighet) maa man soeke om en lisensoekning. Det er vanlig aa gi dette i UK, men for eksempel ikke i Spania. Vet ikke hva praktisen er i Norge, men vil anta at dette burde vaere uproblematisk grunnet fravaer av produsjons subsidier.
Om man har gjort det eller ikke i Lista prosjektet etter ferdigsstillelse er uvisst, det burde vaere en prioritet for management.
Men dette blir spekulasjon og synsing. Jeg ville trodd at produksjonslisenser til IPPs er offentlig informasjon i Norge, saa kanskje dette er noe du kan sjekke om du vil?
Naar det gjelder betingelser av kraft-salg avtaler for BON's prosjekter i Skottland, er disse som regel umulig aa vite, da kraft-salg avtaler er konfidensielle mellom produsent og off-taker.
Det er imidlertid svaert uvanlig med fastpris-avtaler, fordi hedging kostnadene er saa store naar man gaar mer enn 3 aar ut i tid. Det er pga daarlig likviditet i kraft-markedet. Det vanlige er aa motta spot-pris fratrukket en rabatt, mot at kraft-salg avtalen har et inflasjonsjustert gulv. Gulvet gjoer at bankene er mer villige til aa prosjektfinansiere.
Det som det burde vaere enkelt aa finne ut av er hvor mange ROCs prosjektene faar per MW. Jeg vil anta at dette er offentlig informasjon publisert av OFGEM. Tipper du vil finne dette dersom du googler litt.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
OldNick
17.11.2018 kl 17:37
27128
Et par grafer til.
Sammenstilling av FORAS kapasitet og produksjon, data fra fra Q-rapporter, trend 2010-2018: https://flic.kr/p/29TkdQC
Produksjon ved Lista vindpark, 2012-2016, 1-times data: https://flic.kr/p/X4FfZ7
Den siste grafen viser at Lista-turbinene samlet aldri har produsert med enn 68MW, på tross av at turbiene samlet skal ha en peak-kapasitet på 71.3MW (31 x 2.3)
Har aldri fått noe klart svar fra FORAS på dette.
Det er ofte gode vindforhold på Lista (det vet de som har vært der en vindfull høstdag), og sikkert optimale forhold for å nå topp utnyttelse ganske ofte.
Har du noe kommentar til det?
Ellers, kjenner du til fastpriskontraktene som FORAS har på de eldste parkene i Skottland?
Sammenstilling av FORAS kapasitet og produksjon, data fra fra Q-rapporter, trend 2010-2018: https://flic.kr/p/29TkdQC
Produksjon ved Lista vindpark, 2012-2016, 1-times data: https://flic.kr/p/X4FfZ7
Den siste grafen viser at Lista-turbinene samlet aldri har produsert med enn 68MW, på tross av at turbiene samlet skal ha en peak-kapasitet på 71.3MW (31 x 2.3)
Har aldri fått noe klart svar fra FORAS på dette.
Det er ofte gode vindforhold på Lista (det vet de som har vært der en vindfull høstdag), og sikkert optimale forhold for å nå topp utnyttelse ganske ofte.
Har du noe kommentar til det?
Ellers, kjenner du til fastpriskontraktene som FORAS har på de eldste parkene i Skottland?
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare
Putt1
17.11.2018 kl 07:54
27226
Forresten veldig interressann den grafen fra FORAS du delte som viser load-factor til diverse prosjekt med forskjellig vintage. Takk for deling og del gjerne mer dersom du har tilsvarende spennende data om BON.
Til ditt spoersmaal; capacity factor eller load-factor er paavirket av flere ting enn de du nevner,
Software som soerger for riktig pitch paa bladene og justering av nacellen (huset paa toppen av masten der turbinen sitter) i forhold til vinden er blitt bedre.
Det har ogsaa software som gjoer at turbinen kobler ut under altfor sterk vind (for aa beskytte den) og software som minimerer "wake effects" (energi-tap inne i selve vind-feltet, fordi turbinene skjermer for hverandre).
Forbedret software er standard paa nye turbiner, mens oppgraderinger maa kjoepes av turbinprodusenten for gamle turbiner. Dette, i tillegg til modifisering av bladene med plast-klaffer paa leading edge for aa bedre uplift, er med paa aa oeke effektiviteten til gamle turbiner med up til 5%.
Basert paa grafen du delte har jeg inntrykk av at dette ikke er implementert ennaa for FORAS sine eldre turbiner.
Det er uklart for meg i hvilken grad management i FORAS er klar over dette forbedrings potensialet - jeg har som inntrykk av at i Norge er kunnskap om ny fornybar energi omtrent paa steinaldernivaa.
Til ditt spoersmaal; capacity factor eller load-factor er paavirket av flere ting enn de du nevner,
Software som soerger for riktig pitch paa bladene og justering av nacellen (huset paa toppen av masten der turbinen sitter) i forhold til vinden er blitt bedre.
Det har ogsaa software som gjoer at turbinen kobler ut under altfor sterk vind (for aa beskytte den) og software som minimerer "wake effects" (energi-tap inne i selve vind-feltet, fordi turbinene skjermer for hverandre).
Forbedret software er standard paa nye turbiner, mens oppgraderinger maa kjoepes av turbinprodusenten for gamle turbiner. Dette, i tillegg til modifisering av bladene med plast-klaffer paa leading edge for aa bedre uplift, er med paa aa oeke effektiviteten til gamle turbiner med up til 5%.
Basert paa grafen du delte har jeg inntrykk av at dette ikke er implementert ennaa for FORAS sine eldre turbiner.
Det er uklart for meg i hvilken grad management i FORAS er klar over dette forbedrings potensialet - jeg har som inntrykk av at i Norge er kunnskap om ny fornybar energi omtrent paa steinaldernivaa.
Redigert 21.01.2021 kl 07:02
Du må logge inn for å svare