BON har alltid vært lavt priset pga konglomeratrabatt, eierrabatt, selskapsstrukturrabatt og relativt liten float. Det eneste som har endret seg de siste årene er selskapsstrukturrabatten ved at den er blitt mer oversiktelig.

Alltid vaert priset til en fjerde-del eller mindre i prosent av substansverdi sier du?

Hmm.....

Dersom du tror at selskapet ikke har endret seg de siste aarene har du ikke fulgt med. 75% av substansverdien er naa relatert til fornybar energi. Det er en helt annen business enn offshore drilling.

Det er verdt aa merke seg at TRIG (The Renewable Infrastructure Group) som eier 49% av 6 av vindparkene til FOR handles til OVER substansverdi paa London Stock Exchange.

Siden Oersted A/S (eller DONG, som de da het) solgte olje og gass virksomheten sin for vel 18 mnd siden for aa bli et rent fornybar-energi selskap har aksjen gaatt fra DKK 280 til i skrivende stund over DKK 460.

Her kommer det en reprising.

https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/11/Analytiker-frykter-kursfall-anbefaler-salg5

Fin mulighet til aa akkumulere en illikvid aksje.

Veldig bra gjennmgang, putt1.

All kreditt for dette.

Jeg tror allikevel du er for optimistisk vedr. verdi-anslag på eksisterende vindkraftporteføje i Skottland.

De eldre parkene kan ikke prises til GB£3.2 per 1Wp installert effekt.

Jeg limer igjen inn (deler av) mitt innlegg på annen BON-tråd:

FOR har solgt 49% av FOCBH tilsvarende en pris på ca. UK£3.2 per 1Wp installert effekt.

Da FOR solgte 49% av FOWL (med 6 eldre parker) til TRIG for 3 år siden, skjedde det til UK£1.7 per 1Wp. 3 av parkene leverte dog strøm til fastpris, og ikke spotpris, og parkene hadde kortere gjenværende levetid (i gj.snitt), og tid med el.sertifikater (ROC's).

Men, prisen de oppnådde denne gangen er helt utrolig.

Her har de bygget onshore vindparker til drøyt GB£1 per 1Wp, og snur seg rundt og selger det til 3 X byggekost.
____________

I tillegg kan nevnes at driftstiden (representert ved den såkalte "capacity factor") for de gamle parkene er (jeg vil si signifikant) lavere enn for de nyere parkene.

Årsaken er sikkert mangefoldig, men jeg tror det mest har med:

- Geografisk plassering
- Plassering i terreng
- Masthøyde (som i de tidlige parkene var 60 meter, mens i de nyeste parkene er ca. 100m)
- pluss andre ting?

Og samlet de for FORAS portefølje i en graf jeg har kalt: "FORAS learning curve"

Har lastet den opp på Flickr: https://flic.kr/p/27VFYxm

Lim den inn i nettleseren.

Der finnes forsåvidt også ytelses-trender for de ulike skotske parkene, hvor det er mulig å få ut slike data. Ikke helt oppdatert, men de gir trenden.
____________

Ellers er ROC-programmet i UK alt for generøst, det er derfor Bonheur kunne selge til en slik overpris (ift. byggekost.)

Nå er programmet stengt (Mar-2017), men for farmene som er inkludert, løper det i 20 år.
Og ROC-prisen har et prisgulv (garantert av staten), og dette gulvet stiger hvert år, tilsvarende utviklingen i KPI for UK. For det meste av tiden ROC-systemet har eksistert, har den reelle prisen som bestemmes i månedlige auksjoner, aldri vært under GB£40 per 1 MWh. Det betyr i NOK ca. +50 øre per kWh. Og de eldste parkene til FORAS får 1 ROC's per 1 MWh produsert, de nyeste får 0.9 ROC's per 1 MWh.

For perioden 1/4-2018 til 31/3-2019 er ROC-pris gulvet GB£47.22 per 1MWh. Med NOK/GB£ = ca. 10.7, så blir det ca. 50 øre per kWh.

Link: https://www.ofgem.gov.uk/publications-and-updates/renewables-obligation-ro-buy-out-price-and-mutualisation-ceilings-2018-19-ro-year

Slik er det ikke i Norge-Sverige. Intet gulv, fri prisdannelse, bortsett fra krav til kjøp av el-sertifikater fra nettleverandørene.

Vi har sett prisen på norske el.sertifikater gårr fra 25 øre/kWh i 2010, til under 5 øre i fjor, tilbake til over 20 øre i høst. Volatilt.

Lista-parken mottar forsåvidt ikke el.sertifikater, siden de på den tiden de fikk byggetillatelse, så ytet ENOVA direkte investerings-støtte, og LISTA mottok 388 mNOK (noe som reduserte FORAS netto-investering til ca. 520mNOK). Da el.sert. programmet ble etablert (i samarbeid med Sverige), så fikk parkene som tildigere hadde mottatt direkte inv.støtte, valget mellom å bli innlemmet i el.sert. programmet, men da måtte de tilbakebetale ENOVA-støtten, eller ikke delta og kun motta inntektene fra kraftsalget. FORAS valgte det siste (klokelig).

Febodliden i Sverige mottar el.sert.

Takk for kudos gamle Nick, og for at du satte meg paa rett spor.

Det tok meg ca 4 timer timer aa forstaa hvordan Bonheur er satt sammen og gjoere det forenklede oppsettet over. Ogsaa brukte jeg en uke paa aa selge unna andre posisjoner for aa faa nok kapital til aa ta en meningsfull posisjon i BON, foer jeg turde aa publisere oppsettet...

Jeg er helt enig i at ROC programmet er for generoest. Derfor er det merkelig at Contract For a Difference programmet som erstattet ROC programmet var enda mer generoest. Disse har blitt moderert, men det har vaert en fin gave til kapitaleierne fra britiske skattebetalere.

KPI justeringen til ROC programmet er fantastisk for investor. Ved aa kjoepe en vind-farm som er i ROC regimet faar man en delvis statsgarantert inflasjonsjustert kontanstroem.

Naar man vet at inflasjonsjusterte GILTS (UK statsobligasjoner - for de som ikke vet dette) handles til omtrent null-real avkastning (e.g. man faar kun kompensert for inflasjonen) er det veldig hyggelig at statsapparatet i UK har gitt subsidier som er med paa aa garantere en inflasjonsjustert avkastning (eIRR) paa ca 11-13% til utviklere.

Fordi risikoen er saa lav, er pensjonsfond villige til aa kjoepe ferdigsstillte wind-farms med en Cost of Equity paa omtrent 5-6%. Derfor er det ikke uvanlig at man faar en reprising lik 2 til 3 gangern sponsorkapital for ROC parker eller CfD parker ved salg. Vindparker er lettomsettelige og det er enorm etterspoersel etter de. Inntektene er saa forutsigbare at de kan sammenlignes med obligasjoner.

Naar real-avkastningen paa GILTS er null og alternativet er aa ta durasjonsrisiko i et oekende renteklima blir vind-parker super-attraktive for pensjonsfond, forsikringselskaper og infrastruktur-investorer.

Jeg mener aa huske at vannkraftverk blir omsatt for i Norge med et avkastningsgkrav paa 4-5% (det er veldig lenge siden jeg har vaert aktiv i det norske markedet saa det hadde vaert fint aa faa noen innspill paa dette). Naar man vet at man i UK faar en statsgaranteri paa deler av inntektsstroemmen, inflasjonsjustering og dempet prisvolatilitet pga ROC regimet, er vindfarmer i UK etter min vurdering mer attraktive enn norske vannkraftverk for investor og boer prises hoeyere.

Markedet har sakte men sikkert begynt aa forstaa dette og det har vaert en enorm reprising de siste 3 aarene. Det forklarer hvorfor TRIG ikke betalte en slik verdsettelse da de kjoepte seg inn i 49% av 6 av vindfarmene til FOR i 2015.

Jeg ser rom for ytterligere reprising av wind-farms i UK. En oppside ligger i at markedet begynner aa forstaa at ROC regimet er bankable i seg selv. Dvs at man kan prosjektfinansiere mot subsidien, selv om man ikke har langsiktige avtaler paa kraftsalg.

Mesteparten av renteriskoen er som regel hedged med renteswaps, og man kan ogsaa taale mer giring fordi laanekostnadene for prosjektfinansing naermest har kollapset de siste aarene, med spreads naa ned mot 90 basis punkter gitt i nye deals. Bankene klarer ikke aa sysselsette midlene de har, grunnet all likviditeten sentralbankene har pumpet ut de siste aarene. Hver gang man refinansierer kan maa laase inn bedre betingelser. Slik har det vaert de 3 siste aarene.

Det gjoer at disse prosjektene kan gires opp ytterligere, og frigjoere kapital, som oeker naaverdien fordi egenkapital kontanstroemmene diskonteres med samme cost of equity (pensjonsfondsavkastningskrav).

Det finnes eksempler paa transaksjoner fra private equity aktoerer som har refinansiert offshore wind-farms, tatt ut maksimalt med cash, og solgt et investment grade prosjekt (typisk BBB- fra Moody's) med en syltynn egenkapital kontantstroem til kinesiske investorer med ca.7% Cost of Equity. Et godt eksempel er Blackstone's salg av Meerwind til 3Gorges omtrent umiddelbart etter en refinansiering. Blackstone klarte her etter min vurdering aa realisere en egenkapital-avkastning paa ca 25% annualisert.

Mer gjeld gir mer naaverdi for eierne naar cash'en man tar ut legges til, fordi praksis er aa diskontere kontantstroem til egenkapitalen med basis i prosjektfinansieringsmodellen. Dette er en raritet spesifikk til intrastruktur-prosjekter som sikkert faar Miller & Modigliani til aa rotere i graven. En slik oppside er ikke priset inn i mitt oppsett, og kan oeke verdiene av vindfarmene i UK med ytterligere 30% paa egenkapitalbasis.

Jeg tror ikke GBP 3.2 MM/MW er taket ennaa, markedet har ennaa ikke helt forstaatt hvor verdifulle disse prosjektene er.

Naa faar vi ser hva som skjer med BON.

Dersom BON reprises lik TRIG, har vi nesten en firedobling av market cap. Skulle vi faa en utvkikler premie paa pipelinen a la Scatec Solar (et av boersens kanskje mest over-vurderte selskap IMHO, muligens bekreftet av at Equinor naa har kjoept 10% av det...) har vi mer enn femdobling av kursen.

Hei putt1,

CfD-programmet er et fastpris-kontrakt for 15 år, igjen garantert av staten.

Men, jeg mener å ha lest at de også har strammet inn dette, og at normale onshore farmer ikke får slike kontrakter lenger (se gjerne etter dokumentasjon, jeg har ikke tid akkurat nå).

Ang. Bonheur som investeringscase, så er underprisingen åpenbar.

Men, markedet er skeptisk siden det ikke er noen andre enn Olsen-familien og deres rådgivere har noen innflytelse på styringen og strategien.

Så markedet priser aksjen med solid rabatt, og delvis på utbytte.

Jeg tror at de må opp igjen med utbyttet, men det skjer vel ikke før sagaen om FOE er ute av verden, og om de skal være med videre (som hovedaksjonær) eller ikke.

Q3-2018 var første kvartalet jeg har sett hvor gj.snittlig "salgspris for strøm" (omsetning/prod.) passerte 100 øre per kWh for hele porteføljen.

O.N.

Helt riktig at de har strammet inn. Auksjonsregimet til andre land gjorde det klart for OFGEM at de var altfor generoese med kompensasjon til prosjektene. En eye opener var off-shore wind auksjonene i Nederland der de fikk til en prising som var godt under halvparten av det UK betalte for offshore wind.

Derfor tror jeg pipelinen til BON ikke er vaerd saerlig mye.

Et unntak er kanskje offshore wind prosjektet deres i Irland (1000 MW i to faser), et marked jeg ikke kjenner saerlig godt. Uansett vil de aldri igjen faa saa godt betalt som de fikk for de 679MW som har blitt ferdigsstillt.

Jeg har ikke studert kontrollpremier saerlig inngaaende, men en discount paa 75% av underliggende verdier bare fordi selskapet er styrt av Annette Olsen virker helt hinsides.

Mitt inntrykk er tvert imot at historisk sett har Olsen familien vaert flinke til aa dele avkastningen med medaksjonaerene i form av utbytte. Det ligger enorme verdier i selskapet, som har meget god loennsomhet i underliggende virksomheter. Annette har faktisk gjort en veldig god jobb mens pappa Fred nok har gitt instruksjoner paa telefon :-)

Dersom vi faar dekonsolidert FOE i gjeldsrestruktureringen, vil verdiene bli synlige for mange fler.

Når det gjelder strøm prisene er ROC recycle prisen rekord høy akkurat nå, samt at strøm prisene i UK og Europa alle er rekord høye. Det er en midlertidig effekt som vil produsere gode q4 tall, men uten særlig virkning på verdsettelse.

Forresten veldig interressann den grafen fra FORAS du delte som viser load-factor til diverse prosjekt med forskjellig vintage. Takk for deling og del gjerne mer dersom du har tilsvarende spennende data om BON.

Til ditt spoersmaal; capacity factor eller load-factor er paavirket av flere ting enn de du nevner,

Software som soerger for riktig pitch paa bladene og justering av nacellen (huset paa toppen av masten der turbinen sitter) i forhold til vinden er blitt bedre.

Det har ogsaa software som gjoer at turbinen kobler ut under altfor sterk vind (for aa beskytte den) og software som minimerer "wake effects" (energi-tap inne i selve vind-feltet, fordi turbinene skjermer for hverandre).

Forbedret software er standard paa nye turbiner, mens oppgraderinger maa kjoepes av turbinprodusenten for gamle turbiner. Dette, i tillegg til modifisering av bladene med plast-klaffer paa leading edge for aa bedre uplift, er med paa aa oeke effektiviteten til gamle turbiner med up til 5%.

Basert paa grafen du delte har jeg inntrykk av at dette ikke er implementert ennaa for FORAS sine eldre turbiner.

Det er uklart for meg i hvilken grad management i FORAS er klar over dette forbedrings potensialet - jeg har som inntrykk av at i Norge er kunnskap om ny fornybar energi omtrent paa steinaldernivaa.

Et par grafer til.


Sammenstilling av FORAS kapasitet og produksjon, data fra fra Q-rapporter, trend 2010-2018: https://flic.kr/p/29TkdQC

Produksjon ved Lista vindpark, 2012-2016, 1-times data: https://flic.kr/p/X4FfZ7

Den siste grafen viser at Lista-turbinene samlet aldri har produsert med enn 68MW, på tross av at turbiene samlet skal ha en peak-kapasitet på 71.3MW (31 x 2.3)

Har aldri fått noe klart svar fra FORAS på dette.

Det er ofte gode vindforhold på Lista (det vet de som har vært der en vindfull høstdag), og sikkert optimale forhold for å nå topp utnyttelse ganske ofte.

Har du noe kommentar til det?

Ellers, kjenner du til fastpriskontraktene som FORAS har på de eldste parkene i Skottland?

Takk for fine grafer. Det er helt tydelig fra Lista grafen at man ikke har implementert software upgrades ennaa. Noen boer serioest si fra til selskapet.

Jeg er ikke godt kjent med BON's individuelle prosjekter. Det viktigste for verdsettelsen er at man forstaar regulerings-regimet og vintage (ferdigstillelsesaar), da slike prosjekter har en veldig hoey grad av homogenitet. Men jeg vil kanskje anta at begrensningene i produksjonen til Lista prosjektet ligger i tillatt eksport-kapasitet.

Dvs at man kommuniserer installert kapasitet, men ikke benyttbar kapasitet begrenset av lisenser. Hvis det er tilfellet, blir ikke FORAS den eneste som gjoer det. Curtailment er da gjort i kontrollrom for aa hindre at prosjektet ikke produserer mer enn det har lisens til.

Dersom man for eksempel implementerer en powerboost upgrade (software som gjoer at turbinen ikke kobler ut saa lett ved hoyere vind-hastighet) maa man soeke om en lisensoekning. Det er vanlig aa gi dette i UK, men for eksempel ikke i Spania. Vet ikke hva praktisen er i Norge, men vil anta at dette burde vaere uproblematisk grunnet fravaer av produsjons subsidier.

Om man har gjort det eller ikke i Lista prosjektet etter ferdigsstillelse er uvisst, det burde vaere en prioritet for management.

Men dette blir spekulasjon og synsing. Jeg ville trodd at produksjonslisenser til IPPs er offentlig informasjon i Norge, saa kanskje dette er noe du kan sjekke om du vil?

Naar det gjelder betingelser av kraft-salg avtaler for BON's prosjekter i Skottland, er disse som regel umulig aa vite, da kraft-salg avtaler er konfidensielle mellom produsent og off-taker.

Det er imidlertid svaert uvanlig med fastpris-avtaler, fordi hedging kostnadene er saa store naar man gaar mer enn 3 aar ut i tid. Det er pga daarlig likviditet i kraft-markedet. Det vanlige er aa motta spot-pris fratrukket en rabatt, mot at kraft-salg avtalen har et inflasjonsjustert gulv. Gulvet gjoer at bankene er mer villige til aa prosjektfinansiere.

Det som det burde vaere enkelt aa finne ut av er hvor mange ROCs prosjektene faar per MW. Jeg vil anta at dette er offentlig informasjon publisert av OFGEM. Tipper du vil finne dette dersom du googler litt.

ROC-tildeling for fornybar-kraft i UK finnes her: https://www.ref.org.uk/generators/

Lette på NVE's hjemmeside ang konsesjon til Lista Vindkraftverk, og fant følgende her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=12&type=A-1,A-6

Klippet ut:

NVE har meddelt konsesjon til Lista Vindkraftverk i Farsund kommune. Vindkraftverket er satt i drift.

NVE ga 20.12.2006 Norsk Miljø Energi Sør AS konsesjon til å bygge og drive vindkraftverket. Vindkraftverket vil kunne få en installert effekt på inntil 102 MW og bestå av inntil 31 vindturbiner.
Konsesjonen ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 12.05.2009.
Konsesjonen er overført til Lista Vindkrftaverk AS.
___________

Har ikke lest noen av de nedlastbare dokumentene som er listet opp.

Ser dog ikke ut til at det er konsesjonsbegrensninger for produksjonen med de møllene de har installert nå (31 x 2.3MW møller).

~68MW er nok maks av hva parken kan yte.

Fin link den fra REF - her kan man se load-faktorer fra alle wind-farms.

Det som mangler for aa ha en formening om loennsomheten til hver vind-farm er data paa ROC eligibility. Noen vind-farmer har saa mye som 3.5 ROCs/ MW mens andre har betydelig mindre.

En siste (og mest sannsynlig) forklaring paa hvorfor levert effekt er mindre enn nominell effekt er relatert til oppetid (eller "availability" som det staar i kontraktene). Det er veldig skjelden at vind-farmer opererer med alle turbiner 100% av tiden grunnet O&M og turbin "trips" som krever manuell igangsetting (e.g. turbinene slaar seg av for aa hindre skade paa de dersom man faar feilmeldinger som da maa etterses).

Uansett, man ville da fortsatt kunne se enkeltperioder (kanskje bare noen dager hver aar) hvor hele parken opererte til nominell kapasitet under ideelle forhold. Det ser man ikke av grafen. The jury is out on this one.

Standard fra turbin produsenter er en garantert oppetid (availability guarantee) paa 95%. En godt styrt vind-park boer imidlertid klare 98.5%. Da kreves det et management som vet hva de gjoer.

Denne karen later til aa vaere enig med meg... ;-)

https://seekingalpha.com/article/4222514-bonheur-fred-olsens-treasure-chest

Det er naa endelig klart at BON ikke vil stoette FOE i en refinansiering paa ufordelaktive betingelser for BON som aksjonaer, og da heller vil la FOE gaa konkurs.

https://www.netfonds.no/quotes/release.php?id=20181122.OBI.20181122S14

Skrekkscenariet der BON kaster bort penger paa aa redde FOE av ren aergjerrighet burde vaere ute av verden.

Jeg tittet idag paa hjemmesiden til offshore wind prosjektet til FORAS i Irland (Codling Bank) som var det eneste i pipelinen jeg trodde muligens hadde verdi.

https://codlingwindpark.ie/

Siste oppdatering fra prosjektet er fra desember 2013. Det er ogsaa paafallende at de skriver at de forventer aa bruke 5MW turbiner - disse blir altfor in-effektive offshore idag.

Det later til aa bekrefte at pipelinen til FORAS ikke er verd noe som helst. Uten reell pipeline, og med Fred Olsen Green Power helt i startfasen, vil det ta flere aar foer de faar en pipeline verdt aa snakke om.

Dvs. med mindre de kjoper en vind-utvikler som for eksempel Arise eller Eolus i Sverige. De virker begge ikke uattraktive paa dagens verdsettelses nivaaer selv om de selvsagt ligger langt unna den vanvittige underprisingen av BON. Justert for sannsynlig utvanning fra Arise sin konvertible obligasjon (til strike SEK 22) handles begge selskapene til omtrent 1.4 ganger bokfoert egenkapital, som i hovedsak er bundet opp i prosjekter under uvikling.

Aa faa en reprising lik Scatec (e.g. vanvittige 4.5 ganger bok) blir derfor u-realistisk for BON. Men en reprising til verdi av TRIG (=NAV) burde i hoeyeste grad vaere mulig.

En ny refleksjon: Hvis jeg var TRIG aksjonaer ville jeg solgt TRIG og kjoept BON. Det blir en no-brainer trade.

Ser Bon går godt i dag. Noen spesielle nyheter?

Fant følgende fra Vestas.
In Sweden Vestas has secured a 105MW order from Fred Olsen Renewables for the Hogalind project.
The order includes 25 V150-4.2MW turbines as well as a two-year service contract.
Turbine deliveries are expected to begin in the second quarter of 2019. Commissioning is planned for the third quarter of next year.
Vestas head of sales Nordics Christer Baden Hansen said: “This order underlines how Vestas can offer state-of-the-art technology and leverage our extensive experience across the value chain to strengthen our market leading position in Sweden.



“We look forward to working with Fred Olsen Renewables on the execution phase of the project.”

Ja, pent opp nå!
Men langt igjen til gamle høyder...

RT: 103,000 +7,85%

Nå vil Bonheur dekonsolidere Dolphin Drilling ASA/DDASA (tidl. Fred Olsen Energy ASA) fra balansen.

Aksjen er opp 7% (unnskyld 9%) på dette. Lit overrasket over at markedet ser ut til å ha priset inn såvidt stor risiko for at de skulle kommitere mer kapital (EK) til DDASA?

https://newsweb.oslobors.no/message/468087

Bonheur ASA to deconsolidate Dolphin Drilling ASA

25.01.2019

The shareholders of Bonheur ASA ("Bonheur") will be mindful that due to the recent years' downturn in the offshore drilling industry coupled with the termination of respectively the newbuilding- and the drilling contract for former Bollsta Dolphin semi-submersible drilling rig, Dolphin Drilling ASA ("DDASA") has for a prolonged period made refinancing efforts in order to find a long term solution.

Based on developments in these efforts and Bonheur's assessment of the same, DDASA will be deconsolidated in Bonheur's fourth quarter 2018 financial reporting.

Deconsolidation comes, among other things, as a consequence of:

· Bonheur has throughout proposed and supported various potential refinancing solutions for DDASA including contributing significant new capital; however the composition of the secured lenders has prevented implementation
· The secured lenders of DDASA have decided to pursue other solutions
· These solutions have not been in line with Bonheur's strategy and will not cause Bonheur to contribute capital to be a majority shareholder
· DDASA debt is non-recourse to Bonheur

Deconsolidation effects:

· Improved visibility for Bonheur's stakeholders and partners
· Strengthening of Bonheur's consolidated equity ratio
· The shares in DDASA will be valued at the quoted stock price at the balance sheet dates
· Bonheur's green footprint becomes even more apparent

Bonheur always considers potential new capital allocations against alternative investment opportunities in other business segments.

Bonheur will publish its fourth quarter 2018 financial report on 12 February 2019, including the deconsolidation

Bra, da kan vi få fokus på BON.

Hva tror dere om BON om man ser 5 år frem?
Er det andre fornybar selskap som kan anbefales?

Short1

Ja!
Endelig...

Sluttkurs: 112,00 +10,89%

400-500 kr

5 år er langt frem, men BON er på vei oppover nå!

RT: 117,000 +4,46%

BON ble anbefalt av Arctic Fund Management:i dag:
https://www.dn.no/marked/petter-kongslie/arctic-asset-management/albert-collett/derfor-tror-sparebank-1-markets-at-norwegian-blir-solgt/2-1-528957

Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.

De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?

Lista vindkraft har slitt med tekniske problemer mener jeg å ha lest. Besynderlig at dette kan foregå år etter år.

De ganle vindkraftparkene svekker nok seg i verdi nå som ROC perioden går mot slutten (20 år). Problemet er at vi aksjonærer ikke vet hva fastprisavtalene er ingått på. Mener en av parkene (i TRIG porteføljen) går strømavtalene ut i 2020. De resterende noen år senere. Vil jo anta at fastprisavtalene er betydelig under dagens spot. Vil jo tro at en betydelig oppgradering av disse gamle parkene vil øke edfektivitet og dermed lønnsomhet. De er vel avskrevet til nærmere null nå?

Godt å konstatere at markedet har fått øynene opp for BON.

Sluttkurs: 122,000 +4,10%
(+30,34% den siste måneden!)

Hvis du har nerver til det kan du forsoeke deg med aa shorte Scatec Solar. Mens BON maa opp 3x foer den blir i naerheten av aa vaere fair priset, maa SSO halveres. Jeg sitter og venter paa at SSO naar NOK 100 foer jeg drar i avtrekkeren.

De tre eldste parkene har fastpriskontrakter (uten at jeg kjenner kontraktene).

Crystal Rig I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.10.2003, prod.: 126.8 GWh (2017)
Rothes I, akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2004, prod.: 113.3 GWh (2017)
Paul Hill,akkreditert (i ROC-systemet) 01.11.2005, prod.: 187.7 GWh (2017)

Summen av dette blir 427.8 GWh, tilsvarende ca. 25% av FORAS totalproduksjon på 1725 GWh i 2017 (konsolidert basis, ikke fratrukket minoritetseieres andel).

De mottar 1 ROC per 1 MWh produsert fra disse parkene. ROC-prisen for perioden 01.04.2018-31.03.2019 er GB£ 47.22 (gulv).
De skal motta ROC's over en 20-års periode.

FORAS total omsetning i UK i 2017 dividert på produksjon viste inntekt pr MWh produsert på NOK 1029/MWh.

Ikke dårlig det, på tross av disse fastprisavtalene.
__________________

Ellers ser tradingen i BON de siste dagene nesten bi-polar ut. Voldsomme svingninger, men omsetningen og dybden i ordrebildet er lav, så det forklarer vel dette. Men, det er noen som gjerne vil ha en del BON aksjer.

God rapport i dag. 4kr utbytte. Iverksettelse av utbygging av høgaliden vindkraftpark. Endelig kutt av navlestrengen til drilling, så bokførte resultater vil bli gode framover. (Dette skal jo ikke ha så mye å si, men for et selskap med begrenset likviditet så er dette viktig på Oslo Børs.) Jeg tror vi vil få ytterligere reprising det kommende året og rabatten til underliggende verdi vil gå ned til mer normale nivå.

Excel-modellen min sier at FreOlsenREnewables blir verdidriveren de neste tre årene. Utbyggingen av Høgaliden (105mw), vil alene vil øke underliggende verdi med 21kr pr aksje fram til ferdigstillelse (2020). Verkanliden utbygging er godkjent (160mw), og Gilja utbyggingen på 135mw har nå fått godkjent nye kraftkabler fram til hovednettet. Gilja har godkjennelse, men venter på utbygging til de får endelig svar om parken kan økes ytterligere fra 135 til 165mw(?). FOR vil med andre ord stå for betydelig verdiutvikling alene og dette vil drive kursen. Dersom selskapet også rister av seg "drilling" kategorien og får oppmerksomhet som Renewable-selskap så vil multiplene øke og mulighetene for dobbeleffekt og superavkastning er tilstede.

Markedet tar ikke akkurat Q4-tallene med jubel i dag...
(På tross av doblet utbytte fra i fjor.)

RT: 121,600 +0,50%

NOK 1,- opp i dag - det var alt.

Sluttkurs: 122,00 +1,00 +0,83%

Har gått bra den siste tiden, det kommer til å fortsette.

har kjøpt Bonheur i stedet. Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap

https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/02/Sissener-lemper-ut-aksjer

Hyggelig, og ikke særlig overraskende.
For et års tid siden var det Selvaag som var "30kr for 40" og den gikk jo vesentlig høyere.

jacopo
Merkelig sammenligning!
Hva har BON med SBO å gjøre?
Og dessuten er jo potensialet et helt annet for BON, hvis man skal tro Ratta over.

Sluttkurs: 121,000 +1,68%

Var vel mer uttalelsen enn caset ;)
Minnes jo denne fra i fjor:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/06/Sissener-traff-blink-med-Selvaag-Bolig

Skjønner!
Får håpe Sissener får rett i sin uttalelse igjen da.
Han har altså kjøpt Bonheur i følge Hegnar.no. Og uttalt:" Der kjøper du kronen til godt under 50 øre, og nå som riggsatsningen er historie vil det fremstå som et meget billig grønt selskap".

Bra kommentar på BON's Q4-rapport.

Hva er det som gjør at du mener at en ferdigstilt Høgaliden vindpark vil øke BON's VEK med 21/aksje?

Dette kan rekalkuleres slik:

Høgaliden prod.kap: 105MW
Capex budsjett: SEK1.2 mrd. (= ca. NOK1.11 mrd.)
Din estimerte verdi-økning: 21 x 42.5 mill BON-aksjer = NOK893 mill.
Sum: 1.11 + 0.89 = NOK2.00 mrd. = SEK2.17 mrd. (valuta: SEK/NOK = 0.922)

Det betyr at du anslår verdien på den nye vindparken til: 2.17 / 0.105 = SEK 20.7 per 1W kapasitet.

Har du noen harde data på at dette er realistisk?
Er det gjort transaksjoner i det svenske markedet som underbygger dette?

Ellers, takk for vurderingen, hadde ikke sett det før idag.

VEK-økning er ok det så lenge det ikke kun øker rabatten ytterligere ?

Men har noen en formening om årlig inntekt når man er oppe i drift?

En måte å få et anslag på produksjon fra den nye vindparken - Högaliden i nord-Sverige, er å direkte sammenligne den med farmen "Fäbodliden" som nå har vært 3 år i drift.

Fäbodliden har 78MW installert kapasitet, mens Högaliden vil få 105MW.
De ligger geografisk nært hverandre, og selv om jeg ikke kjenner geografien eller vind-forholdene (i detalj), kan man for enkethets skyld anta samme cap.faktor for de 2 parkene.

I 2016 og 2017 produserte Fäbodliden snaut 230 GWh/år. Har ikke tallene klar enda for 2018, men det ser ut som om produksjonen ble omtrent som for 2016 og 17.

Anslag for Högaliden kan da bli: 230 x 105/78 = ca. 310 GWh/år.

Og til hvilken strøm-pris?

Både strøm-pris og pris på el-sert. har variert betydelig de siste årene, og den vil nok være volatil også i fremtiden.
Basert på hva vi har sett de siste årene, og hva markedet priser inn i den nærmeste tiden har jeg følgende anslag:

El-cert: NOK 150/MWh
Strøm-pris i region SE02: ca. EURO40/MWh (dette er pr.idag futures-nivået på system-pris for 2019 på Nordpool)

Det vil gi anslag på fremtidige inntekter fra Högaliden: 310 000 x (40 x 9.50 + 150) = ca. NOK 164 mill./år

Det vil jo være noen kostnader ved å drifte parken, la oss si ca. NOK1 mill./mølle = ca. NOK 25 mill., hvilket skulle gi cashflow fra drift/EBITDA = ca. NOK 140 mill./år.

Kommentarer?

Kan bli litt interessant hvor mye Canopus-fondet til Sissener har kjøpt i BON når vi får oppdaterte aksjonærlister over helgen.

Listene forrige mandag inneholdt ikke Canopus, og største eier nr. 50 hadde drøyt 55 000 BON-aksjer.

Oldnick,

Er det ikke lov å håpe på marginalt bedre effekt i en ny park enn en som er 3 år gammel? Meg bekjent blir ikke turbiner, teknologi, etc. noe dårligere.

Klarer vi en EBITDA På mnok 140 i året (+/- 3 kr per aksje) så er det supert. Dog innforstått med at det kommer både opp- og nedturer.

Nå kan vi se Sisseners inntreden i Bonheur.

Fra listene:

11.02.2019: 160 000 BON-aksjer.
18.02.2019: 285 000 BON-aksjer.
25.02.2019: 327 000 BON-aksjer.
04.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
11.03.2019: 329 009 BON-aksjer.
18.03.2019: 329 009 BON-aksjer.

Og innehar nå 21-plassen blant BON's største aksjonærer med 0.77% eierandel.

Oppdatert per. 18 mars.

Videre, så har vi idag, 11 mars sett en post a 258 298 BON-aksjer omsatt til 121.80.

Eneste eier med dette aksjeantallet er: HAGAR NORDIC HOLDING AS

https://www.regnskapstall.no/roller-og-eiere-av-hagar-nordic-holding-as-103685206S0

gir oss eierne i dette selskapet::

Marlène Marguerite Flore Verbert 48,00% Norge
Dirk Willem Philippe Victor Verbert 42,97% Norge
Anna Maria Alberta Frieda Vanderhen 9,02% Norge

Men, hvem er kjøperen?

Kjøperen(e) var flere.

Verdipapirfondet DNB Norden (III) har kommet inn med 182 000 aksjer.
Resten må ha blitt kjøpt av andre, mindre investorer.

Vurderingen var basert på transaksjonspriser/ miultippelvurdering. Disse er nå litt gamle, men jeg tror ikke prisene har blitt lavere siden(Noen som er oppdatert?). Multiplene var basert på snitt prisingen FOR fikk ved salg av 49% av vindparkene i skottland i 2016(?) og median prisen på det tidspunktet. Medianverdiene var hentet fra en Deloitte rapport på vindkraft-transaksjoner fra samme tidspunkt.

Med andre ord så gikk vurderingen litt raskt, men jeg tror den gir en god pekepinn. Som det blir påpekt her så har jo historisk utvikling underliggende verdi ikke vært problemet til Bonheur. Men en likviditetsrabatt som er jevnt stor, og som varierer på tvers av utviklingen i selskapet.

Stig Myrseth anbefaler BON i dag.

RT: 120,200 +2,21%

I wanted to update you to let you know that the classifications of Bonheur ASA have been updated. Thank you for bringing this change to our attention.
Please note that the industry classification for Bonheur ASA (BON.OL, ORGID: 17726) has been updated as follows:

TRBC:
5910102012 - Renewable Independent Power Producers (IPPs)

NAICS:
221119 - Other Electric Power Generation
483112 - Deep Sea Passenger Transportation
483114 - Coastal and Great Lakes Passenger Transportation
483113 - Coastal and Great Lakes Freight Transportation
237130 - Power and Communication Line and Related Structures Construction
213111 - Drilling Oil and Gas Wells
511110 - Newspaper Publishers
531120 - Lessors of Nonresidential Buildings (except Miniwarehouses)
551112 - Offices of Other Holding Companies

Please let me know if you have additional feedback.

Kan du forklare dette for oss?

Hvor har denne informasjonen kommet fra?

Iflg. OSLO Børs: https://www.oslobors.no/markedsaktivitet/#/details/BON.OSE/data

Så er Bonheur fortsatt klassifisert innen sektor: Energi,
Sektor-kode: 10101010

Og BON inngår i indeksene:

Indeks OSE10 Energy
Indeks OSE1010 Energy
Indeks OSE101010 Energy Equipment & Services