Boligkrakket 2022/2023
Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26
554421
BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51
Du må logge inn for å svare
Bullinvestor
30.10.2022 kl 14:40
5082
https://www.finansavisen.no/nyheter/finans/2022/10/30/7953981/globalt-fall-i-boligprisene-hva-gjor-sentralbankene-na
Boligprisene globalt er en hovedpulsåre hvordan ting blir fremover med stigende renter med mer hvor det kan smelle flere plasser samtidig..
Boligprisene globalt er en hovedpulsåre hvordan ting blir fremover med stigende renter med mer hvor det kan smelle flere plasser samtidig..
Redigert 30.10.2022 kl 14:51
Du må logge inn for å svare
Koppang
30.10.2022 kl 09:59
5255
Litt interessant dette med inflasjonen som begrunnelse for renteheving. Men inflasjonen har vært høy i mange år, selv om den det først det siste året har gitt utslag på KPI. Poenget er at KPI ikke tar med boligpriser. Hadde disse vært inkludert hadde bildet vært et annet. Grunnen til denne inflasjonen er at NB har mulighet til å gi bankene lån «ut av ingenting» og således øker pengemengden. Dette fikk sentralbanksjefen spørsmål om ved siste renteheving, men hun ga ikke noe klart svar.
ShoeShineBoy
29.10.2022 kl 22:41
5529
Norges Bank er som pyromanen som skyldte på brannvesenet for at huset brant ned.
paneldata
29.10.2022 kl 22:18
5565
Om det blir kraftig boligprisfall kan NB gjøre tiltak mht «motsyklisk kapitalbuffer» dvs oppmuntre til større utlån. https://www.norges-bank.no/kunnskapsbanken/finansiell-stabilitet/hva-er-motsyklisk-kapitalbuffer/
Et av dilemmaene til en sentralbank når de øker renten for å få ned inflasjon er at de samtidig risikerer at arbeidsledigheten øker. Så lenge arbeidsledigheten ikke øker for mye, så kan man få en myk landing. Øker arbeidsledigheten mye, så kan man få en hard landing, aka dyp resesjon. Dette er noe som diskuteres mye rundt rentehevingene til den amerikanske sentralbanken.
Det Fed imidlertid har vært tydelige på, er at det er bedre at arbeidsledigheten øker litt, enn at inflasjonen øker eller blir værende på samme nivå. Årsaken til dette er forholdsvis enkel: inflasjon påvirker "alle" og har en veldig merkbar påvirkning på økonomien. Arbeidsledighet rammer dessverre skjevt. Det er ofte de som tjener relativt dårlig som mister jobben først, og det gjør at effekten på økonomien er begrenset.
Sentralbankene har derfor en tendens til å prioritere å få ned inflasjon fremfor å skåne befolkningen for arbeidsledighet.
Dette øker imidlertid risikoen for en hard landing, spesielt når det tar såpass lang tid før man begynner å se effektene av rentehevingene på inflasjonen.
Det Fed imidlertid har vært tydelige på, er at det er bedre at arbeidsledigheten øker litt, enn at inflasjonen øker eller blir værende på samme nivå. Årsaken til dette er forholdsvis enkel: inflasjon påvirker "alle" og har en veldig merkbar påvirkning på økonomien. Arbeidsledighet rammer dessverre skjevt. Det er ofte de som tjener relativt dårlig som mister jobben først, og det gjør at effekten på økonomien er begrenset.
Sentralbankene har derfor en tendens til å prioritere å få ned inflasjon fremfor å skåne befolkningen for arbeidsledighet.
Dette øker imidlertid risikoen for en hard landing, spesielt når det tar såpass lang tid før man begynner å se effektene av rentehevingene på inflasjonen.
fattigstakkar skrev På tide å se filmen The big short igjen, ligger på hbo max
Jeg tror også boligprisene skal. ned fremover, men jeg er litt usikker på om det kan kalles ett krakk eller ikke. Tipper på minus 7- 8% på landsbasis for kalenderåret 2023 Tilsvarer vel kanskje 15% for Oslo. Det jeg synes er mer spennende er hvor boligprisene (og næringseiendom) er om 3-5 år. hvis f.eks..:
Rentene settes opp et par ganger til ender på 3.25%, renteoppgangen stopper vinteren 2023. Resesjonen kommer for fullt samtidig med høyere arbeidsledighet og konkurser i løpet av vinteren/våren 23, inflasjonen stuper fra våren av. Sentralbankene starter å sette ned rentene sommeren 23 og vi har en styringsrente på 1.25 (slik vi hadde sommeren 09) tidlig 2024.
Rentene settes opp et par ganger til ender på 3.25%, renteoppgangen stopper vinteren 2023. Resesjonen kommer for fullt samtidig med høyere arbeidsledighet og konkurser i løpet av vinteren/våren 23, inflasjonen stuper fra våren av. Sentralbankene starter å sette ned rentene sommeren 23 og vi har en styringsrente på 1.25 (slik vi hadde sommeren 09) tidlig 2024.
Olav2
29.10.2022 kl 17:47
5827
Norges Bank om hvordan renten påvirker boligprisene:
"Lavere rente bidrar til økte formuespriser, som gagner dem som eier boliger og andre formuesobjekter."
Norges Bank om hvordan renten påvirker inflasjonen:
"Renten virker på inflasjonen og realøkonomien med et tidsetterslep, og virkningene er usikre."
https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/pengepolitisk-strategi/
Norges Bank sier at lavere rente gir høyere boligpriser, og da må de mene at høyere rente gir lavere boligpriser. Norges Bank sier at rentens virkning på inflasjonen er usikker, og da må de mene at det er usikkert om høyere rente gir lavere inflasjon.
Norges Banks klare mening om rentens påvirkning på boligprisene kan ikke tolkes som noe annet enn at de mener at uansett renteendringens størrelse så har det en merkbar virkning på boligprisene. Da må en stor renteendring medføre en stor endring av boligprisene. Da må en stor renteoppgang medføre et stort boligprisfall. Et stort boligprisfall som de fleste kaller et boligkrakk slik man f.eks. opplevde etter den store renteoppgangen forut for finanskrisen. Og slik man f.eks. opplever i dag som følge av den store renteoppgangen som vi er midt oppe i.
Norges Bank er derimot usikker på om det egentlige motivet for renteoppgangen i form av lavere inflasjon oppnås.
I vår del av verden setter alle sentralbankene, med unntak av den Tyrkiske, opp renten i ekspressfart for å få ned inflasjonen. En rentesetting som Norges Bank er usikker på om virker. Derimot er Norges Bank sikker på at renteoppgangen gir et boligkrakk.
Når historien om pengepolitikken i vår tid skrives i en mer intelligent fremtidig periode enn dagens blir det neppe en snill beskrivelse.
"Lavere rente bidrar til økte formuespriser, som gagner dem som eier boliger og andre formuesobjekter."
Norges Bank om hvordan renten påvirker inflasjonen:
"Renten virker på inflasjonen og realøkonomien med et tidsetterslep, og virkningene er usikre."
https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/pengepolitisk-strategi/
Norges Bank sier at lavere rente gir høyere boligpriser, og da må de mene at høyere rente gir lavere boligpriser. Norges Bank sier at rentens virkning på inflasjonen er usikker, og da må de mene at det er usikkert om høyere rente gir lavere inflasjon.
Norges Banks klare mening om rentens påvirkning på boligprisene kan ikke tolkes som noe annet enn at de mener at uansett renteendringens størrelse så har det en merkbar virkning på boligprisene. Da må en stor renteendring medføre en stor endring av boligprisene. Da må en stor renteoppgang medføre et stort boligprisfall. Et stort boligprisfall som de fleste kaller et boligkrakk slik man f.eks. opplevde etter den store renteoppgangen forut for finanskrisen. Og slik man f.eks. opplever i dag som følge av den store renteoppgangen som vi er midt oppe i.
Norges Bank er derimot usikker på om det egentlige motivet for renteoppgangen i form av lavere inflasjon oppnås.
I vår del av verden setter alle sentralbankene, med unntak av den Tyrkiske, opp renten i ekspressfart for å få ned inflasjonen. En rentesetting som Norges Bank er usikker på om virker. Derimot er Norges Bank sikker på at renteoppgangen gir et boligkrakk.
Når historien om pengepolitikken i vår tid skrives i en mer intelligent fremtidig periode enn dagens blir det neppe en snill beskrivelse.
Redigert 29.10.2022 kl 18:02
Du må logge inn for å svare
Olav2
29.10.2022 kl 14:14
5945
Det mest klassiske eksempelet i Norge på et vekstselskap som går raskt i døden pga for lave priser er nettsupermarkedet Oda (tidligere Kolonial). Oda kan ikke sette opp prisene til et for selskapet levelig nivå så lenge netthandel av matvarer i Norge har kostnader som nuller omsetningen hvis kundene må betale. Oda kjører derfor videre for full musikk inn i Skifteretten. Foreløpig reddet enda en gang i høst med en drøy halv milliard kroner fra noen av eierne. Så lenge den forutgående milliarden fra eierne ble brukt opp på noen måneder så er det ikke så veldig lenge igjen. Spørsmålet er om Oda havner i Skifteretten før eller etter at de har levert årsregnskapet for 2021. Oda har 10 måneder etter årsslutt fortsatt ikke levert årsregnskapet for 2021 til tross for at de allerede i midten av januar presenterte omsetningen for 2021.
Det mest klassiske eksempelet i Europa på et vekstselskap som har satt opp prisene og derfor kanskje overlever til tross for et voldsomst omsetningsfall er kleskjeden Primark. Av egen erfaring ble jeg sjokkert over at en 3-pac med stringtruser (ikke til mitt eget bruk) kostet hele 5 euro for noen dager siden. Ikke sjokkert fordi 5,00 euro er dyrt f.eks. i forhold til tilsvarende 3-pac hos Victoria Secret som kostet 39,95 euro, men fordi den nøytaktig samme 3-pacen kostet 1,00 euro for ca 1 år siden. 5-dobling av prisen er godsaker for inflasjonen.
Det mest klassiske eksempelet i Europa på et vekstselskap som har satt opp prisene og derfor kanskje overlever til tross for et voldsomst omsetningsfall er kleskjeden Primark. Av egen erfaring ble jeg sjokkert over at en 3-pac med stringtruser (ikke til mitt eget bruk) kostet hele 5 euro for noen dager siden. Ikke sjokkert fordi 5,00 euro er dyrt f.eks. i forhold til tilsvarende 3-pac hos Victoria Secret som kostet 39,95 euro, men fordi den nøytaktig samme 3-pacen kostet 1,00 euro for ca 1 år siden. 5-dobling av prisen er godsaker for inflasjonen.
Redigert 29.10.2022 kl 15:25
Du må logge inn for å svare
Olav2
29.10.2022 kl 12:01
5986
Neste års lønnsoppgjør kommer ihvertfall til å bli høyere enn inflasjonsmålet og da vil neste års lønnsoppgjør, som inflasjonsjusteringen av husleiene ved nyttår, sikre høy inflasjon neste år som trekker renten videre oppover.
Det mest skremmende man som boligeier bør ta inn over seg er at 13 års hyperlav rente ikke fikk fart på inflasjonen. Stort sett den eneste prisen som har steget mer enn inflasjonsmålet siste 13 år er husleie. Stort sett alt annet enn husleie har steget mindre enn inflasjonsmålet siste 13 år til tross for hyperlav rente.
.....
Konsumgruppe: prisendring fra september 2009 til september 2022
01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer: +29 %
02 Alkoholholdige drikkevarer og tobakk: +47 %
03 Klær og skotøy: -11 %
04 Bolig lys og brensel: +53 %
05 Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo: +41 %
06 Helsepleie: +36 %
07 Transport: +43 %
08 Post- og teletjenester: +6 %
09 Kultur og fritid: +37 %
10 Utdanning: +62 %
11 Hotell- og restautanttjenester: +54 %
12 Andre varer og tjenester: +36 %
.....
Snur man på det så vil det si at den hyperhøye, sett i forhold til siste 13 år, fremtidige renten ikke kommer til å bremse inflasjonen via at stort sett det bare blir husleie som kommer til å stige mindre enn inflasjonsmålet.
Vi får en fremtidig langvarig høy rente for å stagge inflasjonen som følge av at stort sett alt annet enn husleie fortsetter å stige mer enn inflasjonsmålet.
Årsaken til den omvendte ("tyrkiske") virkningen av renteendring med unntak av husleie heter vekstselskaper. Det hyperlave rentenivået skapte selskaper som presset prisene nedover for å vokse. Det hyperlave rentenivået gjorde det mulig å finansiere underskuddene, de lavere prisene medførte, med stadig tilførsel av kapital fra investorer som lånte gratis og som fikk negativ avkastning på bankinnskudd og obligasjoner.
Den økte renten har tørket inn vekstselskapenes mulighet til å fortsette med de lave prisene for å vokse. Fremover vil vekstselskapene måtte sette prisene oppover og/eller gå konkurs. Vekstselskaper må velge mellom å dø sakte i form av å øke prisene så mye at omsetningen går mot null, eller å dø fort i form av å la prisene være og bli sendt til skifteretten når likviditeten er oppbrukt.
Med vekstselskapenes død vil de sunde selskapene sette prisene oppover som følge av den langt mer behagelige konkurransesituasjonen vekstselskapenes død skapte. Med resultat økte priser på alle nivåer i verdikjeden der vekstselskapene fikk lov til å vokse. Heldigvis vil man etter vekstselskapenes død og de sunde selskapenes prisøkning igjen ha en situasjon med reduserte priser av økt rentenivå. Men det er det nok flere år til enn det kommende boligkrakkets varighet.
Det mest skremmende man som boligeier bør ta inn over seg er at 13 års hyperlav rente ikke fikk fart på inflasjonen. Stort sett den eneste prisen som har steget mer enn inflasjonsmålet siste 13 år er husleie. Stort sett alt annet enn husleie har steget mindre enn inflasjonsmålet siste 13 år til tross for hyperlav rente.
.....
Konsumgruppe: prisendring fra september 2009 til september 2022
01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer: +29 %
02 Alkoholholdige drikkevarer og tobakk: +47 %
03 Klær og skotøy: -11 %
04 Bolig lys og brensel: +53 %
05 Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo: +41 %
06 Helsepleie: +36 %
07 Transport: +43 %
08 Post- og teletjenester: +6 %
09 Kultur og fritid: +37 %
10 Utdanning: +62 %
11 Hotell- og restautanttjenester: +54 %
12 Andre varer og tjenester: +36 %
.....
Snur man på det så vil det si at den hyperhøye, sett i forhold til siste 13 år, fremtidige renten ikke kommer til å bremse inflasjonen via at stort sett det bare blir husleie som kommer til å stige mindre enn inflasjonsmålet.
Vi får en fremtidig langvarig høy rente for å stagge inflasjonen som følge av at stort sett alt annet enn husleie fortsetter å stige mer enn inflasjonsmålet.
Årsaken til den omvendte ("tyrkiske") virkningen av renteendring med unntak av husleie heter vekstselskaper. Det hyperlave rentenivået skapte selskaper som presset prisene nedover for å vokse. Det hyperlave rentenivået gjorde det mulig å finansiere underskuddene, de lavere prisene medførte, med stadig tilførsel av kapital fra investorer som lånte gratis og som fikk negativ avkastning på bankinnskudd og obligasjoner.
Den økte renten har tørket inn vekstselskapenes mulighet til å fortsette med de lave prisene for å vokse. Fremover vil vekstselskapene måtte sette prisene oppover og/eller gå konkurs. Vekstselskaper må velge mellom å dø sakte i form av å øke prisene så mye at omsetningen går mot null, eller å dø fort i form av å la prisene være og bli sendt til skifteretten når likviditeten er oppbrukt.
Med vekstselskapenes død vil de sunde selskapene sette prisene oppover som følge av den langt mer behagelige konkurransesituasjonen vekstselskapenes død skapte. Med resultat økte priser på alle nivåer i verdikjeden der vekstselskapene fikk lov til å vokse. Heldigvis vil man etter vekstselskapenes død og de sunde selskapenes prisøkning igjen ha en situasjon med reduserte priser av økt rentenivå. Men det er det nok flere år til enn det kommende boligkrakkets varighet.
Redigert 29.10.2022 kl 13:53
Du må logge inn for å svare
Har vært på foredrag for noen år tilbake med en av vise sentralbanksjefene og da viste han hovedmodellen de brukte. Der er faktisk boligpris-endring med, men den er ikke tillagt like stor vekt som inflasjon og bnp.
landis
29.10.2022 kl 10:55
6026
Norges bank har flere ganger gått ut og poengtert at boligeiere ikke kan ta renten som gissel for å unngå et krakk. Det vil dog være i NB sin interesse å følge husholdningenes konsum i forhold til renten, og således vil boligprisene være en faktor i rentesettingen.
De fleste annerkjente finansielle institusjoner har advart Norge mot for høye boligpriser og for mye gjeld i befolkningen. Politikere forsøkte å bremse dette litt ved å sette en max belåningsgrad på 5x inntekt, som kjapt ble definert som fortsatt altfor høyt.
Årsaken til de høye prisene i Norge er sammensatt, men altfor stor tilgang på gratis kreditt er definitivt den største faktoren. Dette er ikke sentralbanken sitt problem, men veike politikere som ønsker gjenvalg sitt problem.
Max gjeldsgrad burde vært satt lavere i utgangspunktet og justert ned etterhvert som renten falt.
Når flere byer opplever 13-15-17% årlig prisvekst er det åpenbart for alle at dette kun er spekulativt og ikke reflekterer de reelle byggekostnadene.
Prisveksten var allerede i ferd med å toppe ut ganske nylig fordi nordmenn rett og slett ikke fikk låne mer, et samlet hylekor fikk panikk når det ble nevnt å redusere max belåningsgrad til 4.5x inntekt med løfter om katastrofe i markedet om så skjedde.
I mellomtiden stiger renten til nye høyder, og stadig færre får låne 4.5x inntekt når stresstesten på 5% likevel reduserer beløpet betydelig. Men det er nesten 1 års forsinkelse fra renten blir satt opp til den fulle effekten for husholdningene materaliserer seg.
Jeg er spent på neste års lønnsoppgjør. Blir det svakt, typ 3-4% så kommer renten til å svi noe forferdelig. Blir det som på 80 tallet hvor inflasjon og lønn nesten gikk hånd i hånd så går nok dette betydelig bedre.
Men at boligprisene kommer ned mot nivået de hadde i -13/15 (inflasjonsjustert) er ikke helt usannsynlig.
En annen joker som ikke er nevnt er det grønne skiftet som nå for alvor har fått opp dampen.
Hva vil olje og gassprisen bli fremover hvis europa fixer biffen og kommer seg mer og mer fri fra olje og gass som energikilde.? - det kan bety mye for AS Norge.
De fleste annerkjente finansielle institusjoner har advart Norge mot for høye boligpriser og for mye gjeld i befolkningen. Politikere forsøkte å bremse dette litt ved å sette en max belåningsgrad på 5x inntekt, som kjapt ble definert som fortsatt altfor høyt.
Årsaken til de høye prisene i Norge er sammensatt, men altfor stor tilgang på gratis kreditt er definitivt den største faktoren. Dette er ikke sentralbanken sitt problem, men veike politikere som ønsker gjenvalg sitt problem.
Max gjeldsgrad burde vært satt lavere i utgangspunktet og justert ned etterhvert som renten falt.
Når flere byer opplever 13-15-17% årlig prisvekst er det åpenbart for alle at dette kun er spekulativt og ikke reflekterer de reelle byggekostnadene.
Prisveksten var allerede i ferd med å toppe ut ganske nylig fordi nordmenn rett og slett ikke fikk låne mer, et samlet hylekor fikk panikk når det ble nevnt å redusere max belåningsgrad til 4.5x inntekt med løfter om katastrofe i markedet om så skjedde.
I mellomtiden stiger renten til nye høyder, og stadig færre får låne 4.5x inntekt når stresstesten på 5% likevel reduserer beløpet betydelig. Men det er nesten 1 års forsinkelse fra renten blir satt opp til den fulle effekten for husholdningene materaliserer seg.
Jeg er spent på neste års lønnsoppgjør. Blir det svakt, typ 3-4% så kommer renten til å svi noe forferdelig. Blir det som på 80 tallet hvor inflasjon og lønn nesten gikk hånd i hånd så går nok dette betydelig bedre.
Men at boligprisene kommer ned mot nivået de hadde i -13/15 (inflasjonsjustert) er ikke helt usannsynlig.
En annen joker som ikke er nevnt er det grønne skiftet som nå for alvor har fått opp dampen.
Hva vil olje og gassprisen bli fremover hvis europa fixer biffen og kommer seg mer og mer fri fra olje og gass som energikilde.? - det kan bety mye for AS Norge.
Olav2
29.10.2022 kl 09:57
6047
"Mandatet for pengepolitikken er fastsatt i sentralbankloven og bestemmelse om pengepolitikken. Det overordnede målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. I bestemmelse om pengepolitikken er dette presisert ved at det operative målet skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Videre heter det at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser."
https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/pengepolitisk-strategi/
Norges Bank vektlegger inflasjonen i den løpende rentesettingen og i fastsetting av rentebanen. Stabil pengeverdi, definert som 2 % årlig inflasjon, er det overordnede målet for rentesettingen. Alt annet enn inflasjonen, som da også inkluderer boligprisene, er underordnet målet om stabil pengeverdi definert som tilnærmet 2 % årlig inflasjon. Norges Bank har ikke anledning til å sette ned styringsrenten eller la være å sette opp styringsrenten i en situasjon med både for høy inflasjon og boligkrakk. Norges Bank bryter med sitt mandat hvis de bruker rentesettingen til å motvirke et boligkrakk i en situasjon med for høy inflasjon.
Et boligkrakk vil bl.a. påvirke etterspørselen i samfunnet og deriggjennom også kunne påvirke fremtidig inflasjon. F.eks. vil det kunne medføre at Norges Bank setter en lavere styringsrente enn de ellers ville ha gjort i et boligkrakk. Dog ikke lavere rente enn en rente som drar inflasjonen ned mot inflasjonsmålet på 2 %. Norges Bank kan skyve oppfyllelsen av inflasjonsmålet ut i tid i et boligkrakk. Norges Bank kan ikke droppe inflasjonsmålet for å stoppe et boligkrakk.
Norge Bank har ikke eksplisitt sagt hvordan rentesettingen er i et boligkrakk. Derimot har de sagt at pengepolitikken ikke kan ta hovedansvar for å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Dvs at de ikke kan ta hovedansvaret for det de har gjort de siste 14 årene via den ekstremt lave rentesettingen. Boligkrakket som er igangsatt er en reversering av den finansielle ubalanse dagens ekstremt høye boligpriser representerer. Norges Bank fraskriver seg ansvaret for dagens ekstremt høye boligpriser og da må det forventes at de også fraskriver seg ansvaret for at dagens ekstremt høye boligpriser kommer ned på et mer normalt nivå via et boligkrakk.
Det er inflasjonen og intet annet som kommer til å styre rentesettingen fremover. Det medfører at Norges Bank vil fortsette å øke styringsrenten inntil inflasjonen viser så klare tegn på at den er på veg ned igjen at renteoppgangen kan stoppes. Og det medfører at Norges Bank ikke setter renten nedover igjen før inflasjonen nærmer seg målet på 2 %.
Slik det ser ut i dag vil Norges Bank følge den rentebanen de har fastsatt uavhengig av det boligkrakket rentebanen medfører.
https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/pengepolitisk-strategi/
Norges Bank vektlegger inflasjonen i den løpende rentesettingen og i fastsetting av rentebanen. Stabil pengeverdi, definert som 2 % årlig inflasjon, er det overordnede målet for rentesettingen. Alt annet enn inflasjonen, som da også inkluderer boligprisene, er underordnet målet om stabil pengeverdi definert som tilnærmet 2 % årlig inflasjon. Norges Bank har ikke anledning til å sette ned styringsrenten eller la være å sette opp styringsrenten i en situasjon med både for høy inflasjon og boligkrakk. Norges Bank bryter med sitt mandat hvis de bruker rentesettingen til å motvirke et boligkrakk i en situasjon med for høy inflasjon.
Et boligkrakk vil bl.a. påvirke etterspørselen i samfunnet og deriggjennom også kunne påvirke fremtidig inflasjon. F.eks. vil det kunne medføre at Norges Bank setter en lavere styringsrente enn de ellers ville ha gjort i et boligkrakk. Dog ikke lavere rente enn en rente som drar inflasjonen ned mot inflasjonsmålet på 2 %. Norges Bank kan skyve oppfyllelsen av inflasjonsmålet ut i tid i et boligkrakk. Norges Bank kan ikke droppe inflasjonsmålet for å stoppe et boligkrakk.
Norge Bank har ikke eksplisitt sagt hvordan rentesettingen er i et boligkrakk. Derimot har de sagt at pengepolitikken ikke kan ta hovedansvar for å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Dvs at de ikke kan ta hovedansvaret for det de har gjort de siste 14 årene via den ekstremt lave rentesettingen. Boligkrakket som er igangsatt er en reversering av den finansielle ubalanse dagens ekstremt høye boligpriser representerer. Norges Bank fraskriver seg ansvaret for dagens ekstremt høye boligpriser og da må det forventes at de også fraskriver seg ansvaret for at dagens ekstremt høye boligpriser kommer ned på et mer normalt nivå via et boligkrakk.
Det er inflasjonen og intet annet som kommer til å styre rentesettingen fremover. Det medfører at Norges Bank vil fortsette å øke styringsrenten inntil inflasjonen viser så klare tegn på at den er på veg ned igjen at renteoppgangen kan stoppes. Og det medfører at Norges Bank ikke setter renten nedover igjen før inflasjonen nærmer seg målet på 2 %.
Slik det ser ut i dag vil Norges Bank følge den rentebanen de har fastsatt uavhengig av det boligkrakket rentebanen medfører.
fattigstakkar
29.10.2022 kl 01:11
6191
Ja, jeg forholder meg til at krakk er minst 20% nedgang. Det tar nok mer enn ett år før vi evt ser det, og jeg tror det forutsetter at det skjer noe som ikke er bakt inn i forventningene og prognosene i dag, men det kan veldig fort skje. Det mest nærliggende er vel at renta blir liggende høy lenge samtidig som arbeidsledigheten begynner å tikke oppover. Da kan vi nok se tilsvarende tall som ved forrige boligkrakk. Men en nedgang på 40% fra dagens priser i Oslo tar oss bare tilbake til priser vi hadde i 2015, hvor mange mente prisene var spinnvilt høye, også noen av skribentene i denne tråden. Jeg var lenge bull på boligprisene fordi vi hadde rekordlave lange renter, og flere eksperter, som Eika-Andreassen, spådde at det ville fortsette til evig tid. Likevel tok høydeskrekken meg til slutt og jeg slet å regne hjem utleieprosjekter uten en fortsatt kraftig prisvekst, som virket mer og mer som en boble for meg. Nå ser det ut som vi kan få høyere renter enn jeg trodde den gangen. Det er farlig å være skråsikker om framtiden. Det er ikke mange måneder siden FEDs store problem var å unngå deflasjon og hadde ikke begynte å tenke på å tenke på å sette opp renta. Når de som har ansvaret for å holde liv i verdensøkonomien har så liten oversikt over hva som skjer seks måneder fram i tid, er det ikke lett for en stakkars menig førstegangskjøper å skjønne risikoen man påtar seg ved å gå inn i markedet i januar 2022.
Redigert 29.10.2022 kl 01:31
Du må logge inn for å svare
Fevang
29.10.2022 kl 00:56
6182
Nå har vel boligprisene steget så mye over lang tid at 10% ned fra dagens nivå ikke er så veldig mye??
Vanlig definisjon på et krakk er 20% - og så mye får vi nok neppe på et år.
Mot slutten av 80-tallet/begynnelse av 90-tallet sank boligprisene ca 40%. Brukte vel en 4-5 år på det fallet - og det nærmer seg 10% pr år.
Selv har jeg tro på ca 15 -20% fall over to år.
Vanlig definisjon på et krakk er 20% - og så mye får vi nok neppe på et år.
Mot slutten av 80-tallet/begynnelse av 90-tallet sank boligprisene ca 40%. Brukte vel en 4-5 år på det fallet - og det nærmer seg 10% pr år.
Selv har jeg tro på ca 15 -20% fall over to år.
landis
29.10.2022 kl 00:41
6198
På 80 tallet var det jo et krakk i gang. Det er vel de fleste enige om. Men prisfallet var nesten aldri så voldsomt som 10% pr. år.
Så du spår jo et skikkelig krakk fattig.
10 % ned pr år er jaggu voldsomme greier spør du meg.
Så du spår jo et skikkelig krakk fattig.
10 % ned pr år er jaggu voldsomme greier spør du meg.
Mønny
29.10.2022 kl 00:28
6208
Solan skrev "Jeg stiller meg litt spørrende til påstander om et garantert krakk. Og at alle som er så lykksalige at de kommer over denne tråden, straks bør selge boligen sin og flytte inn til foreldre (som jo også bør selge boligen sin), eller leie, for så å kjøpe samme eller tilsvarende bolig tilbake til halv pris."
Dette er et veldig godt poeng, her bør alle puste med magen før man tar en slik avgjørelse. Det koster mye både å kjøpe og å selge.
Det er ytterst få som har kjøpt bolig på pristoppen og som får spist opp egenkapitalen av et moderat prisfall og som må selge. Bankene har stresstestet for +5 prosentpoeng rente og vi kommer ikke dit. Dessuten vil bankene strekke seg langt før de tvinger kundene ut og kommer eventuelt til å tilby avdragsfrihet til de få som vil slite mest. Mange av disse er førstegangsetablerere som vil kunne få bistand fra foreldre i en kortere periode. Jeg påstår kortere fordi "alle" eksperter er enig om at renta skal ned allerede fra 2023/2024. Prisfallet blir udramatisk gitt prisveksten de seneste årene.
Dette er et veldig godt poeng, her bør alle puste med magen før man tar en slik avgjørelse. Det koster mye både å kjøpe og å selge.
Det er ytterst få som har kjøpt bolig på pristoppen og som får spist opp egenkapitalen av et moderat prisfall og som må selge. Bankene har stresstestet for +5 prosentpoeng rente og vi kommer ikke dit. Dessuten vil bankene strekke seg langt før de tvinger kundene ut og kommer eventuelt til å tilby avdragsfrihet til de få som vil slite mest. Mange av disse er førstegangsetablerere som vil kunne få bistand fra foreldre i en kortere periode. Jeg påstår kortere fordi "alle" eksperter er enig om at renta skal ned allerede fra 2023/2024. Prisfallet blir udramatisk gitt prisveksten de seneste årene.
Bullinvestor
29.10.2022 kl 00:03
6215
Blir krise hvis boligprisene faller 20% eller mer.. for da begynner bankene å bli livredde for sikkerheten/likviditeten. Mange har lite å gå på.
Olav 2, hvilke datapunkter mener du at Norges bank vektlegger høyest når de skal vurdere rentebanen videre? Og tror du dette eventuelt kan endre seg dersom Norges bank ser at utviklingen i boligprisene går for mye nedover?
fattigstakkar
28.10.2022 kl 21:07
6366
Jeg tror ikke på noe krakk på kort sikt. Det er fortsatt veldig mye penger blant nordmenn og familiebanken vil hjelpe mange inn på boligmarkedet. Men jeg tror på en nedgang. Kanskje 10% det neste året. Hvis vi skulle få et krakk, tror jeg det ligger lenger framme i tid. Tror det blir en flertrinnsrakett, hvor etablerte sannheter om at det alltid lønner seg å eie bolig, blir stilt spørsmål ved. Hvis vi får en nedgang 10% i denne omgang etterfulgt av flat utvikling noen kvartal eller år etter det, noe som vil gi ytterligere realprisnedgang, tror jeg vi kan se mer panikk hvis vi blir truffet av en ny økonomisk nedtur eller at renteoppgangen vil fortsette og bli mer langvarig enn de fleste håper nå.
Olav2
28.10.2022 kl 21:05
4772
H.M. Andreassen har vært negativ til boligmarkedet i stort sett hele hans karriere. Det var han også da jeg i 2005 hadde et møte med han hvor jeg la frem mine teorier om et boligmarked i Oslo hvor prisene trekkes mot en likevekt hvor eierkostnad = leiekostad hvor jeg bl.a. brukte leienivå/prisnivå som et forholdstall som dras mot rentenivået. Dvs at det mange i dag kjenner som yield trekkes mot rentenivået. En teori om yieldens tiltrekning til rentenivået som de fleste analytikere innenfor næringseiendom i dag både er enige i og bruker i sine analyser. Andreassen derimot virker det ikke som har tatt helt inn over seg hvordan endringer i rentenivået drar forholdet mellom leienivå og prisnivå i samme retning.
Jeg har som debattant i de siste 18 årene vært negativ til boligmarkedet forut for finanskrisen som følge av renteoppgangen, fra mars - juli 2020 pga covid og etterhvert i denne renteoppgangen. Med unntak av disse 3 periodene har jeg alltid vært positiv til boligmarkedet i de siste 18 årene. Forut for finanskrisen snudde jeg nicket mitt og skrev som 2valO for å poengtere at jeg hadde snudd i oppfatningen om boligmarkedet. Jeg avsluttet min karriere som boliginvestor forut for finanskrisen og har siden vært langt mindre engasjert i boligmarkedet enn jeg var da jeg også hadde egne midler plassert i bolig. Jeg har vært rusten som boliganalytiker i de siste 14 årene og har vel egentlig ikke spisset analyseformen før i de siste ukene. At jeg talte Onkel_S sin statistikk feil for 2 dager siden skyldes min rustenhet. At jeg oppdaget feilen etter noen minutter viser at analyseformen er på vei.
Dette er veldig enkelt Solan. Når renten går i taket etter 14 år med hyperlav rente så skal boligprisene krakke. Det eneste som kan stoppe dagens igangsatte boligkrakk er at renten settes ned igjen.
Jeg har som debattant i de siste 18 årene vært negativ til boligmarkedet forut for finanskrisen som følge av renteoppgangen, fra mars - juli 2020 pga covid og etterhvert i denne renteoppgangen. Med unntak av disse 3 periodene har jeg alltid vært positiv til boligmarkedet i de siste 18 årene. Forut for finanskrisen snudde jeg nicket mitt og skrev som 2valO for å poengtere at jeg hadde snudd i oppfatningen om boligmarkedet. Jeg avsluttet min karriere som boliginvestor forut for finanskrisen og har siden vært langt mindre engasjert i boligmarkedet enn jeg var da jeg også hadde egne midler plassert i bolig. Jeg har vært rusten som boliganalytiker i de siste 14 årene og har vel egentlig ikke spisset analyseformen før i de siste ukene. At jeg talte Onkel_S sin statistikk feil for 2 dager siden skyldes min rustenhet. At jeg oppdaget feilen etter noen minutter viser at analyseformen er på vei.
Dette er veldig enkelt Solan. Når renten går i taket etter 14 år med hyperlav rente så skal boligprisene krakke. Det eneste som kan stoppe dagens igangsatte boligkrakk er at renten settes ned igjen.
Paragrafen
28.10.2022 kl 20:59
4775
Boligkrakk ala 1988-90 i Norge eller subprime(USA) eller boligkrakket i Spania kommer veldig sjeldent og ikke uten dramatiske triggere. Ingenting tyder foreløpig av at vi er i nærheten av en slik dramatikk nå. Når det er sagt er det ganske åpenbart at prisene vil falle men neppe mer enn 10-15% . Vill også være geografiske forkjeller men føler meg ganske sikker på at Oslo området klarer seg relativt godt. Bare i nær bekjenskapskrets vet jeg om 3-4 som er klare til å kjøpe.....
Solan
28.10.2022 kl 19:53
4839
Tror også på et prisfall, og er enig i at Onkels visningssuksess er et veldig nyttig verktøy for å se endringer tidlig i boligmarkedet. Selv tipper jeg på 10 - 15 % ned over det neste halvåret. Men jeg stiller meg litt spørrende til påstander om et garantert krakk. Og at alle som er så lykksalige at de kommer over denne tråden, straks bør selge boligen sin og flytte inn til foreldre (som jo også bør selge boligen sin), eller leie, for så å kjøpe samme eller tilsvarende bolig tilbake til halv pris. Husk at du KAN ta feil, og at det kan ha sin pris for de som måtte følge rådene dine. Selv hørte jeg dessverre for mye på H. M Andreassen, som i sin tid (og nå igjen) spådde bolig krakk og brukte både gode argumenter og fine fraser for å formidle dette, og ventet alt for lenge med å kjøpe første leilighet.
Mønny
28.10.2022 kl 19:02
4883
Jeg tipper boligprisene samlet for Norge ender på:
+5% for 2022
-2,5% for 2023
-2,5% for 2024
I 2024 er allerede renta på vei ned og ting tar seg opp igjen.
+5% for 2022
-2,5% for 2023
-2,5% for 2024
I 2024 er allerede renta på vei ned og ting tar seg opp igjen.
Olav2
28.10.2022 kl 15:09
5027
VISNINGSSUKSESS OG PRISUTVIKLING FRA AUGUST I ÅR OG UT ÅRET
10.08.22: 69
17.08.22: 61
24.08.22: 61
31.08.22: 61
Snitt august 22: 63 =) 0,3 % prisvekst
07.09.22: 55
14.09.22: 52
21.09.22: 57
28.09.22: 56
Snitt september 22: 55 =) 0,5 % prisfall
05.10.22: 49
12.10.22: 45
19.10.22: 45
26.10.22: 43
Snitt oktober 22: 45 = ) 1,5 % prisfall
Snitt november 22 (prediksjon): 40 =) 2,0 % prisfall
Snitt desember 22 (prediksjon): 38 =) 2,2 % prisfall
Prisfall fra august til desember 22 (prediksjon): 6,1 % prisfall
Eiendom Norge har vist prisfallet i september etter at det har vært prisoppgang alle forutgående måneder. Eiendom Norge har vist et enslig prisfall etter mange måneder med prisoppgang og da kan det være mer tilfeldig enn noe annet. Oktobertallene kommer trolig om et uke så da blir man kanskje litt klokere av Eiendom Norge sin statistikk.
Onkel_S sin statistikk viser det samme som Eiendom Norges frem til september. Men Onkel_S sin statstikk viser utviklingen på ukesbasis og viser hvorfor prisene faller i september. Onkel_S sin statistikk viser at septemberfallet ikke var noen tilfeldighet så lenge fallet skyldes at samtlige 4 uker viste prisfall etter at samtlige 4 uker i august viste prisoppgang.
Oktobertallene fra Onkel_S viser kraftig prisfall i alle 4 uker. Alle 4 uker i oktober viser mer prisfall enn i september og det faller fra uke til uke i hele oktober. Onkel_S viser kraftig prisfall i oktober.
Oktobertallene til Onkel_S viser i tillegg en trend som det ikke er mulig å ta feil av hvis man ikke vil ta feil. Visningssuksessen faller og det er ingen ting som tyder på at den trenden snur. Visningsfallet bremser trolig fremover, men snur ikke uten at noe viktig skjer som får det til å snu. Selv om Norges Banks skulle finne på å sette renten ned igjen til 0 % kommende uke så havner ikke visningsprosenten over 60 % igjen før tidligst i desember. Uansatt rentesetting kommende uke så blir det prisnedgang i november også.
Onkel_S sin statistikk viser ikke bare prisutviklingen frem til nå, men viser også prisutviklingen de første månedene fra nå. Hvis ikke noe helt uvanlig og dramatisk skjer de nærmeste månedene så faller boligprisen kraftig hver eneste måned.
Onkel_S sin statistikk er både en presis historieforteller og et presist prediksjonsverktøy. Det er det ingen annen boligstatistikk i Norge som er.
10.08.22: 69
17.08.22: 61
24.08.22: 61
31.08.22: 61
Snitt august 22: 63 =) 0,3 % prisvekst
07.09.22: 55
14.09.22: 52
21.09.22: 57
28.09.22: 56
Snitt september 22: 55 =) 0,5 % prisfall
05.10.22: 49
12.10.22: 45
19.10.22: 45
26.10.22: 43
Snitt oktober 22: 45 = ) 1,5 % prisfall
Snitt november 22 (prediksjon): 40 =) 2,0 % prisfall
Snitt desember 22 (prediksjon): 38 =) 2,2 % prisfall
Prisfall fra august til desember 22 (prediksjon): 6,1 % prisfall
Eiendom Norge har vist prisfallet i september etter at det har vært prisoppgang alle forutgående måneder. Eiendom Norge har vist et enslig prisfall etter mange måneder med prisoppgang og da kan det være mer tilfeldig enn noe annet. Oktobertallene kommer trolig om et uke så da blir man kanskje litt klokere av Eiendom Norge sin statistikk.
Onkel_S sin statistikk viser det samme som Eiendom Norges frem til september. Men Onkel_S sin statstikk viser utviklingen på ukesbasis og viser hvorfor prisene faller i september. Onkel_S sin statistikk viser at septemberfallet ikke var noen tilfeldighet så lenge fallet skyldes at samtlige 4 uker viste prisfall etter at samtlige 4 uker i august viste prisoppgang.
Oktobertallene fra Onkel_S viser kraftig prisfall i alle 4 uker. Alle 4 uker i oktober viser mer prisfall enn i september og det faller fra uke til uke i hele oktober. Onkel_S viser kraftig prisfall i oktober.
Oktobertallene til Onkel_S viser i tillegg en trend som det ikke er mulig å ta feil av hvis man ikke vil ta feil. Visningssuksessen faller og det er ingen ting som tyder på at den trenden snur. Visningsfallet bremser trolig fremover, men snur ikke uten at noe viktig skjer som får det til å snu. Selv om Norges Banks skulle finne på å sette renten ned igjen til 0 % kommende uke så havner ikke visningsprosenten over 60 % igjen før tidligst i desember. Uansatt rentesetting kommende uke så blir det prisnedgang i november også.
Onkel_S sin statistikk viser ikke bare prisutviklingen frem til nå, men viser også prisutviklingen de første månedene fra nå. Hvis ikke noe helt uvanlig og dramatisk skjer de nærmeste månedene så faller boligprisen kraftig hver eneste måned.
Onkel_S sin statistikk er både en presis historieforteller og et presist prediksjonsverktøy. Det er det ingen annen boligstatistikk i Norge som er.
Redigert 28.10.2022 kl 17:09
Du må logge inn for å svare
mrpotato
28.10.2022 kl 07:56
5230
For at mine planer skal gå i orden så må boligprisene falle ca 8% frem mot mars/april, før det flater ut. Usikker på om det faktisk skjer, men jeg håper på det!
Gla-tronder
27.10.2022 kl 20:43
5453
Jeg tipper 12% ned kommende 12 måneder og de er heldige om deretter dette kun flater ut en par-tre år derifra
Redigert 27.10.2022 kl 20:43
Du må logge inn for å svare
Olav2
27.10.2022 kl 20:40
5449
I Eiendom Norges statistikk falt boligprisene i Oslo med 11,5 % i de 8 månedene fra april til desember 2017.
Fordelt ut fra visningssuksessens avstand fra 60 % falt boligprisene fra foregående måned i mai 2017 med 0,3 % og i de etterfølgende 7 månedene med i gjennomsnitt 1,6 %. 44 % visningssuksess som er 16 % under 60 % gir 1,6 % prisfall fra foregående måned. 57 % visningssuksess som er 3 % under 60 % gir 0,3 % prisfall fra foregående måned. Jeg har lagt til grunn at juli 2017 hadde 44 % visningssuksess.
Gitt kunnskapen fra 2017 om sammenhengen mellom visningssuksess og prisfall falt boligprisene i oktober 2022 med 1,5 %.
....
HVOR LANGT NED FALLER VISNINGSSUKSESSEN FREMOVER OG HVOR LENGE BLIR DEN DER?
Svaret på spørsmålet gir boligprisfremtiden i Oslo. Klarer man å svare riktig så blir man en synsk boliganalytiker. Min påstand er at man ikke trenger å være mer enn normalt utrustet i toppetasjen for å bli en langt på veg synsk boliganalytiker i den renteoppgangen vi er inne i. Ihvertfall så synsk at man helt sikkert treffer med en fremtidsvisjon av typen stiger minst 10 % det kommende året eller faller minst 10 % det kommende året.
Til denne trådens lesere: Kommer boligprisene i Oslo til å stige med over 10 % eller falle med over 10 % det kommende året? Kom gjerne med konkret prosent for stigningen eller fallet.
SU
Fordelt ut fra visningssuksessens avstand fra 60 % falt boligprisene fra foregående måned i mai 2017 med 0,3 % og i de etterfølgende 7 månedene med i gjennomsnitt 1,6 %. 44 % visningssuksess som er 16 % under 60 % gir 1,6 % prisfall fra foregående måned. 57 % visningssuksess som er 3 % under 60 % gir 0,3 % prisfall fra foregående måned. Jeg har lagt til grunn at juli 2017 hadde 44 % visningssuksess.
Gitt kunnskapen fra 2017 om sammenhengen mellom visningssuksess og prisfall falt boligprisene i oktober 2022 med 1,5 %.
....
HVOR LANGT NED FALLER VISNINGSSUKSESSEN FREMOVER OG HVOR LENGE BLIR DEN DER?
Svaret på spørsmålet gir boligprisfremtiden i Oslo. Klarer man å svare riktig så blir man en synsk boliganalytiker. Min påstand er at man ikke trenger å være mer enn normalt utrustet i toppetasjen for å bli en langt på veg synsk boliganalytiker i den renteoppgangen vi er inne i. Ihvertfall så synsk at man helt sikkert treffer med en fremtidsvisjon av typen stiger minst 10 % det kommende året eller faller minst 10 % det kommende året.
Til denne trådens lesere: Kommer boligprisene i Oslo til å stige med over 10 % eller falle med over 10 % det kommende året? Kom gjerne med konkret prosent for stigningen eller fallet.
SU
Redigert 27.10.2022 kl 20:41
Du må logge inn for å svare
Olav2
27.10.2022 kl 19:25
5563
VISNINGSSUKSESS I 2017 og i 2022 (gjennomsnitt per måned)
Måned: 2017 : 2022
01: 78 : 75
02: 76 : 78
03: 71 : 76
04: 65 : 72
05: 57 : 74
06: 45 : 67
07: xx : xx
08: 43 : 63
09: 44 : 55
10: 44 : 45
11: 44 :
12: 44 :
BOLIGPRISUTVIKLING IFØLGE EIENDOM NORGE (sesongjustert)
2017: oppgang i de 4 første månedene, nedgang i de 8 siste månedene
2022: oppgang i de 8 første månedene, nedgang i september
Onkel_S sin statistikk sier at boligprisene stiger hvis visningssuksessen er over 60 % og faller hvis visningssuksessen er under 60 %. I 2017 og 2022 viser Onkel_S sin statistikk og Eiendom Norges sin statistikk samme utvikling opp og ned. Det snudde fra opp til ned fra aprl til mai i 2017 og fra august til september i 2022 i begge statistikker.
Måned: 2017 : 2022
01: 78 : 75
02: 76 : 78
03: 71 : 76
04: 65 : 72
05: 57 : 74
06: 45 : 67
07: xx : xx
08: 43 : 63
09: 44 : 55
10: 44 : 45
11: 44 :
12: 44 :
BOLIGPRISUTVIKLING IFØLGE EIENDOM NORGE (sesongjustert)
2017: oppgang i de 4 første månedene, nedgang i de 8 siste månedene
2022: oppgang i de 8 første månedene, nedgang i september
Onkel_S sin statistikk sier at boligprisene stiger hvis visningssuksessen er over 60 % og faller hvis visningssuksessen er under 60 %. I 2017 og 2022 viser Onkel_S sin statistikk og Eiendom Norges sin statistikk samme utvikling opp og ned. Det snudde fra opp til ned fra aprl til mai i 2017 og fra august til september i 2022 i begge statistikker.
Onkel_S
27.10.2022 kl 09:40
5857
Jeg mistenkte det. (Dersom andre skulle lure på hvorfor dette gir utslag: Nyboligannoser inneholder oftest mer enn en enhet, og vil ikke markeres solgt før siste bolig er solgt). Min erfaring er også at det gir ca 1/10 lavere solgtandel. Det er pt 2088 bruktannonser og 2358 annonser totalt så det passer bra at forholdstallet reduseres litt over 1/10.
Jeg skal som skrevet ikke avspore tråden med dette, men det er et lite poeng likevel. Muligheten for å skille mellom brukt- og nyboligannonser kom i 2015. Det vil si at mine tellinger for 2013 reelt er ca 1/10 for lave når man sammenligner med nå. De tall jeg har for 2013 på 40-tallet ville korrigert for dette enten være lavt på 50-tallet eller høyere på 40-tallet. SAmme uke i 2013 gå 48% og 3 ukers middel på 47%. Men dette vil svare til ca 53 og 52% av bruktboligannonsene. Så vi er nå på nivå med 2017 og klart under nivået for 2013.
Jeg skal som skrevet ikke avspore tråden med dette, men det er et lite poeng likevel. Muligheten for å skille mellom brukt- og nyboligannonser kom i 2015. Det vil si at mine tellinger for 2013 reelt er ca 1/10 for lave når man sammenligner med nå. De tall jeg har for 2013 på 40-tallet ville korrigert for dette enten være lavt på 50-tallet eller høyere på 40-tallet. SAmme uke i 2013 gå 48% og 3 ukers middel på 47%. Men dette vil svare til ca 53 og 52% av bruktboligannonsene. Så vi er nå på nivå med 2017 og klart under nivået for 2013.
Redigert 27.10.2022 kl 09:43
Du må logge inn for å svare
Olav2
27.10.2022 kl 00:17
6071
Jeg fant feilen og den var min. Jeg hadde ikke trykket på "brukt bolig"-knappen og da kom noen nye boliger inn på tellesidene.
Olav2
27.10.2022 kl 00:12
6069
Jeg har:
Side: Antall
20: 19
21: 14
22: 20
23: 24
24: 19
25: 18
Sum: 114 som gir 38 %
Side 21 er den store forskjellen. Tar du vekk noen før du teller?
Side: Antall
20: 19
21: 14
22: 20
23: 24
24: 19
25: 18
Sum: 114 som gir 38 %
Side 21 er den store forskjellen. Tar du vekk noen før du teller?
Onkel_S
27.10.2022 kl 00:00
6097
Jeg får 43%. Blad 20 - 25 med følgende solgt per blad:
20 22
21 26
22 23
23 16
24 23
25 18
Blad 18 og 19 er det bare 18 og 12 solgte på. (skal ikke avspore diskusjonen med dette, Det endrer ikke på hovedkonklusjonene).
20 22
21 26
22 23
23 16
24 23
25 18
Blad 18 og 19 er det bare 18 og 12 solgte på. (skal ikke avspore diskusjonen med dette, Det endrer ikke på hovedkonklusjonene).
Redigert 27.10.2022 kl 00:02
Du må logge inn for å svare
Olav2
26.10.2022 kl 23:06
6177
Forsinket reaksjon på renteoppgang er et viktig poeng tournelon som det virker som sentralbankene har glemt i sin iver etter å stagge inflasjonen. Eller har sentralbankene bevisst kjørt rentene opp i rekordfart for å unngå at det boligkrakket de provoserer materialiserer seg før den ønskede rentetoppen nås? Alle sentralbanker i verden kan ikke være så boliganalytisk tilbakestående at de ikke har forstått hva de er iferd med å gjøre.
Renteoppgangen har vært så rask at konsekvensene av en rentehevning ikke har vist seg før det har kommet både en og to og tre rentehevinger til. Det norske boligmarkedet begynte å reagere med prisfall for 2 måneder siden, men helt til det siste bare synlig for de som har fulgt med og forstått Onkel_S sin statistikk. De fleste nordmenn lever nok fortsatt i troen på at boligprisene fortsetter å stige slik de har steget så langt tilbake som de fleste nordmenn tenker når det gjelder boligpriser og slikt som kun få engasjerer seg i på en analytisk måte. At renten har steget har trolig de fleste feid bakover i hjernen med forklaringer som at renten er fortsatt lav, det bygges alt for lite så da faller ikke prisene, leieprisene stiger i rekordfart så da stiger boligprisene også, jeg skal uansett ikke selge - hvor skal jeg ellers bo osv.
Selv mange av de som er så priviligerte at de har tilgang til Onkel_S sin statistikk fremstår som de tror at dette bare er en liten korreksjon før det fosser videre oppover igjen. Den kategorien nordmenn har vi flere av på denne tråden.
En av de få som fikk solgt på mandag etter en full visning og en heftig budrunde solgte ikke fordi økonomien hadde blitt dårlig av rentehevingen eller at den ville bli dårlig. Ei heller hadde selgerne kjøpt noe nytt eller leid noe nytt og derfor måtte selge. Gjelden var også langt under 5-gangeren og alle typer stresstester ville blitt bestått. På toppen av det hele var de to som solgte boligen så begeistrede for boligen de solgte på mandag at tristhet dominerte resten av dagen. Selv med en tredje person i anmasj har de ikke tenkt å kjøpe noe nytt. Med en kombinasjon av å bo hos en av foreldrene og eventuelt leie noe for en periode avventer de nytt boligkjøp inntil vår tids boligkrakk er historie. Et boligkjøp som de uten mandagens salg ikke på årevis hadde hatt økonomi til å kjøpe. Hvis de noen gang ville fått muligheten hvis de hadde blitt sittende med boligen over det kommende krakket.
Kunnskap og ageringsvilje er så viktig i dag at forskjellen for mange mellom å handle økonomisk og å lukke øynene og tro at dette går over av seg selv er forskjellen mellom å være gjeldslave i årevis og ha mulighet til å kjøpe den perfekte familieboligen lenge før den første av de små begynner på skolen. Den forsinkede reaksjonen på renteoppgang gjør at man kan gjøre det riktige valget som ikke bare redder økonomien over det som kommer, men også gjør en istand til å bli eier av boligdrømmen som ellers ville vært utenfor rekkevidde.
Renteoppgangen har vært så rask at konsekvensene av en rentehevning ikke har vist seg før det har kommet både en og to og tre rentehevinger til. Det norske boligmarkedet begynte å reagere med prisfall for 2 måneder siden, men helt til det siste bare synlig for de som har fulgt med og forstått Onkel_S sin statistikk. De fleste nordmenn lever nok fortsatt i troen på at boligprisene fortsetter å stige slik de har steget så langt tilbake som de fleste nordmenn tenker når det gjelder boligpriser og slikt som kun få engasjerer seg i på en analytisk måte. At renten har steget har trolig de fleste feid bakover i hjernen med forklaringer som at renten er fortsatt lav, det bygges alt for lite så da faller ikke prisene, leieprisene stiger i rekordfart så da stiger boligprisene også, jeg skal uansett ikke selge - hvor skal jeg ellers bo osv.
Selv mange av de som er så priviligerte at de har tilgang til Onkel_S sin statistikk fremstår som de tror at dette bare er en liten korreksjon før det fosser videre oppover igjen. Den kategorien nordmenn har vi flere av på denne tråden.
En av de få som fikk solgt på mandag etter en full visning og en heftig budrunde solgte ikke fordi økonomien hadde blitt dårlig av rentehevingen eller at den ville bli dårlig. Ei heller hadde selgerne kjøpt noe nytt eller leid noe nytt og derfor måtte selge. Gjelden var også langt under 5-gangeren og alle typer stresstester ville blitt bestått. På toppen av det hele var de to som solgte boligen så begeistrede for boligen de solgte på mandag at tristhet dominerte resten av dagen. Selv med en tredje person i anmasj har de ikke tenkt å kjøpe noe nytt. Med en kombinasjon av å bo hos en av foreldrene og eventuelt leie noe for en periode avventer de nytt boligkjøp inntil vår tids boligkrakk er historie. Et boligkjøp som de uten mandagens salg ikke på årevis hadde hatt økonomi til å kjøpe. Hvis de noen gang ville fått muligheten hvis de hadde blitt sittende med boligen over det kommende krakket.
Kunnskap og ageringsvilje er så viktig i dag at forskjellen for mange mellom å handle økonomisk og å lukke øynene og tro at dette går over av seg selv er forskjellen mellom å være gjeldslave i årevis og ha mulighet til å kjøpe den perfekte familieboligen lenge før den første av de små begynner på skolen. Den forsinkede reaksjonen på renteoppgang gjør at man kan gjøre det riktige valget som ikke bare redder økonomien over det som kommer, men også gjør en istand til å bli eier av boligdrømmen som ellers ville vært utenfor rekkevidde.
Fevang
26.10.2022 kl 22:13
6264
Vi har i mange år lest om objekter som har gått til dels langt over takst. Nå kommer en lang periode framover hvor vi leser det motsatte: Det går under takst - og det har begynt allerede......
Olav 2, må si det er en glede å lese innleggene dine, det er få som fremviser like stor kunnskap som deg innenfor et fagfelt på dette forumet.
Det er en faktor til som er verdt å påpeke (som jeg ikke kan se at har blitt nevnt hittil). Fra sentralbanken setter opp renten, så går det ca 45 dager til utlånsbankene setter opp renten på boliglånet. Men fra renten på boliglånet blir satt opp, så går det ytterligere 30 dager før man merker en økning i renteutgifter. På toppen av dette har folk gjerne en buffer å ta av, og i starten er ikke forskjellen i renteutgifter så stor. Så det tar ytterligere en del måneder før folk flest begynner å merke at balansen på kontoen begynner å bli lav. Det er med andre ord en forsinkelse på nesten et halvt år fra renten eventuelt topper ut, til man virkelig vil se at folk begynner å slite med å betjene lånene sine.
Med tanke på hvordan trenden ser ut allerede nå, og med en renteprognose som ikke skal toppe ut før om et halvt års tid, så vil det først bli ordentlig smertefullt neste sommer/høst.
Det er en faktor til som er verdt å påpeke (som jeg ikke kan se at har blitt nevnt hittil). Fra sentralbanken setter opp renten, så går det ca 45 dager til utlånsbankene setter opp renten på boliglånet. Men fra renten på boliglånet blir satt opp, så går det ytterligere 30 dager før man merker en økning i renteutgifter. På toppen av dette har folk gjerne en buffer å ta av, og i starten er ikke forskjellen i renteutgifter så stor. Så det tar ytterligere en del måneder før folk flest begynner å merke at balansen på kontoen begynner å bli lav. Det er med andre ord en forsinkelse på nesten et halvt år fra renten eventuelt topper ut, til man virkelig vil se at folk begynner å slite med å betjene lånene sine.
Med tanke på hvordan trenden ser ut allerede nå, og med en renteprognose som ikke skal toppe ut før om et halvt års tid, så vil det først bli ordentlig smertefullt neste sommer/høst.
Olav2
26.10.2022 kl 19:55
6467
Onkel_S sin visningssuksess denne uken er nå 38 % som er den laveste visningssuksessen som er registrert i de snart 10 årene Onkel_S sin statistikk har levd. Den historisk lave visningssuksessen sier at boligprisene i Oslo har falt mer denne uken fra foregående uke enn hva boligprisene har falt fra foregående uke de siste 10 årene.
Korr: Det skal være 43 %. Jeg talte feil.
Korr: Det skal være 43 %. Jeg talte feil.
Redigert 27.10.2022 kl 00:18
Du må logge inn for å svare
paneldata
26.10.2022 kl 17:21
6598
Takk Olav2, for at du setter dette på trykk:
"De som skriker om at det bygges for lite i Oslo skriker mot bedre vitende og/eller med motiver om noe annet enn å formidle det som er riktig."
"De som skriker om at det bygges for lite i Oslo skriker mot bedre vitende og/eller med motiver om noe annet enn å formidle det som er riktig."
ohorsberg
26.10.2022 kl 15:55
6525
Kan noe som kun produserer boverdi stige inn i evigheten? Som en prins på en hvit hest inn solnedgangen?
Hvor mye kan boligpriser og reallønn divergere før smellen kommer (altså gitt ingen "sjokkskift" av ytre karakter, som renta nå representerer)?
Ta en kikk på diagrammene i denne (snart 10 år gamle) rapporten;
http://piketty.pse.ens.fr/files/Schularicketal2014.pdf
Ha i mente at de fleste land forlot gullstandarden på 1900-tallet (Norge i 1931).
Og betydelig villere har det blitt!
Luft er luft, uansett hvordan den kamufleres.
Og gjeld er gjeld….
Hvor mye kan boligpriser og reallønn divergere før smellen kommer (altså gitt ingen "sjokkskift" av ytre karakter, som renta nå representerer)?
Ta en kikk på diagrammene i denne (snart 10 år gamle) rapporten;
http://piketty.pse.ens.fr/files/Schularicketal2014.pdf
Ha i mente at de fleste land forlot gullstandarden på 1900-tallet (Norge i 1931).
Og betydelig villere har det blitt!
Luft er luft, uansett hvordan den kamufleres.
Og gjeld er gjeld….
landis
26.10.2022 kl 15:28
6574
Pris pr. kvm. Målt i årlig utgift, aka renten. Desto dyrere det blir å bo, desto færre kvm kan man bo på. Inntekt er stabil, bokost øker.
Mao, befolkningen klumper seg sammen på færre kvm enn tidligere = mer bolig til markedet.
I tillegg vil de fleste treskaller kjapt forstå at ved et prisfall på bolig er det mange penger å spare på å vente med å bytte til større og bedre bolig = mer bolig til markedet.
Den samme gjengen treskaller som sitter på en dyr (tenk strøm) og stor bolig er like smarte og prøver seg gjerne på å bytte denne inn i en mindre bolig for å realisere gevinst = mer bolig til markedet.
Alle disse faktorer gir mer bolig til markedet gitt en befolkning som holder tritt med nybyggingen.
Mao, befolkningen klumper seg sammen på færre kvm enn tidligere = mer bolig til markedet.
I tillegg vil de fleste treskaller kjapt forstå at ved et prisfall på bolig er det mange penger å spare på å vente med å bytte til større og bedre bolig = mer bolig til markedet.
Den samme gjengen treskaller som sitter på en dyr (tenk strøm) og stor bolig er like smarte og prøver seg gjerne på å bytte denne inn i en mindre bolig for å realisere gevinst = mer bolig til markedet.
Alle disse faktorer gir mer bolig til markedet gitt en befolkning som holder tritt med nybyggingen.
mrpotato
26.10.2022 kl 15:21
6575
Den eneste måten etterspørselen kan falle på er at det bygges for mye eller at store deler av befolkningen dør. Men frem til da så må alle ha et sted å bo, så da ser jeg ikke helt hvordan etterspørselen kan falle...
PederLynsje
26.10.2022 kl 14:17
6658
Det han mener når han skriver "Mer bolig til resten av markedet", er ikke direkte at det kortsiktig tilføres mer bolig / areal. Han mener at etterspørselen faller, og følgelig så vil forholdet mellom tilbudet øke i forhold til etterspørsel (=Mer bolig til markedet).
Olav2
26.10.2022 kl 13:56
6676
mrpotato:
Jeg lærte som barn at man blir tjukk og dum av å spise poteter. I respekt for min barnelærdom spiser jeg deg ikke, men gir deg heller et tips på debattveien:
"Argumenter i en retning blir ikke bedre av at man forteller at man taper hvis retningen blir som man argumenterer."
Jeg lærte som barn at man blir tjukk og dum av å spise poteter. I respekt for min barnelærdom spiser jeg deg ikke, men gir deg heller et tips på debattveien:
"Argumenter i en retning blir ikke bedre av at man forteller at man taper hvis retningen blir som man argumenterer."
Olav2
26.10.2022 kl 13:18
6746
Mønny:
Befolkningen i Oslo nådde 700 tusen i 2022 etter å ha steget hvert eneste år siden 1984 da det var 447 tusen bosatte i Oslo. Forut for 1984 falt befolkningen i Oslo hvert eneste år fra 1969 da det var 488 tusen bosatte i Oslo. Prisreguleringen av boligprisene ble delvis opphevet i 1982. En prisregulering som var en av hovedårsakene til befolkningfallet fra 1969 til 1984, og en opphevelse av prisregulering som fikk oslobefolkningen til å vokse igjen.
Du har rett i at befolkningen i Oslo øker. Du tar feil hvis du mener at befolkningsøkningen de siste årene prosentvis har vært større enn økningen i antall boliger. Det bodde i gjennomsnitt 2,010 personer per oslobolig i 2022 mot 2,027 personer per oslobolig i 2018. De 4 siste år har befolkningen økt med 26 tusen samtidig som antall boliger har økt med 16 tusen. Det gir 1,652 personer per bolig som er langt mindre enn de drøyt 2 personene per bolig i Oslo totalt. Netto tilflytting + naturlig vekst har de siste 4 årene ikke holdt tritt med økningen i antall boliger.
De som skriker om at det bygges for lite i Oslo skriker mot bedre vitende og/eller med motiver om noe annet enn å formidle det som er riktig.
Siste 4 år har oslos innvandrerbefolkning med opprinnelse i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia økt med 5,9 % mot oslobefolkningen totalt sin økning på 3,8 %. I gjennomsnitt bor det flere innvandrere per bolig enn det gjør nordmenn som medfører at utviklingen med større andel innvandrere skulle ha medført også flere personer per bolig i Oslo totalt. Det har tvert imot blitt færre per bolig i Oslo de siste 4 årene.
Alle med boliglån blir påvirket av en langt høyere boliglånsrente. Noen så kraftig påvirket at de blir nødt til å selge, eller enda verre at de går på ryggen økonomisk, og resten blir stimulert til å endre sitt boligkonsum. De fleste som endrer boligkonsumet som følge av økt rente er ikke nødt til det, men gjør endringen fordi de mener det er lønnsomt og/eller fordi de ikke ønsker å bruke så mye penger på å bo. Nesten alle som endrer sitt boligkonsum som følge av økt rente reduserer sitt boligkonsum.
Kapitalkostnaden i form av renten på boliglånet tillagt tapt renteinntekt av egenkapitalen er en eid boligs hovedkostnad. Når renten dobles dobles nesten boligkostnaden også. Renten har blitt doblet og er på veg mot trippel rente fra rentebunnen. 3 ganger så dyrt å bo har en enormt stor negativ effekt på boligkonsumet. En langvarig negativ effekt fordi det tar tid både å bestemme seg for å endre boligkonsumet og fordi det etter bestemmelsen tar tid å gjøre det.
Boligprisfallet 3 ganger rentesats medfører raderer vekk mer og mer av boligeiernes nettoformue. Boligeierne må ikke bare forholde seg til at boligen koster 3 ganger så mye i løpende kostnad, men koster også i tillegg i form av et voldsomt verdifall som raderer vekk boligeierens formue. Det påbegynte boligkrakket vil trolig medføre større verditap fremover enn den økte løpende boligkostnaden.
Fra en 13-årig tilnærmet kontinuerlig boligprisoppgang med større verdiøkning enn løpende kostnad, dvs mer enn gratis å bo, kan man nå se frem til en periode hvor løpende boligkostnad tillagt verdifall minst blir 5 ganger den historisk løpende boligkostnaden.
Erkjennelsen av hva som skjer i dag med det norske boligmarkedet er den viktigste økonomiske erkjennelsen de fleste norske boligeiere gjør i løpet av livet. De aller fleste som klarer å erkjenne det som skjer i dag trekkes i retning av å gjøre noe fornuftig med erkjennelsen f.eks. i form av få tak i en eiendomsmegler allerede i morgen tidlig for et så raskt som mulig salg før prisene faller enda mer.
Befolkningen i Oslo nådde 700 tusen i 2022 etter å ha steget hvert eneste år siden 1984 da det var 447 tusen bosatte i Oslo. Forut for 1984 falt befolkningen i Oslo hvert eneste år fra 1969 da det var 488 tusen bosatte i Oslo. Prisreguleringen av boligprisene ble delvis opphevet i 1982. En prisregulering som var en av hovedårsakene til befolkningfallet fra 1969 til 1984, og en opphevelse av prisregulering som fikk oslobefolkningen til å vokse igjen.
Du har rett i at befolkningen i Oslo øker. Du tar feil hvis du mener at befolkningsøkningen de siste årene prosentvis har vært større enn økningen i antall boliger. Det bodde i gjennomsnitt 2,010 personer per oslobolig i 2022 mot 2,027 personer per oslobolig i 2018. De 4 siste år har befolkningen økt med 26 tusen samtidig som antall boliger har økt med 16 tusen. Det gir 1,652 personer per bolig som er langt mindre enn de drøyt 2 personene per bolig i Oslo totalt. Netto tilflytting + naturlig vekst har de siste 4 årene ikke holdt tritt med økningen i antall boliger.
De som skriker om at det bygges for lite i Oslo skriker mot bedre vitende og/eller med motiver om noe annet enn å formidle det som er riktig.
Siste 4 år har oslos innvandrerbefolkning med opprinnelse i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia økt med 5,9 % mot oslobefolkningen totalt sin økning på 3,8 %. I gjennomsnitt bor det flere innvandrere per bolig enn det gjør nordmenn som medfører at utviklingen med større andel innvandrere skulle ha medført også flere personer per bolig i Oslo totalt. Det har tvert imot blitt færre per bolig i Oslo de siste 4 årene.
Alle med boliglån blir påvirket av en langt høyere boliglånsrente. Noen så kraftig påvirket at de blir nødt til å selge, eller enda verre at de går på ryggen økonomisk, og resten blir stimulert til å endre sitt boligkonsum. De fleste som endrer boligkonsumet som følge av økt rente er ikke nødt til det, men gjør endringen fordi de mener det er lønnsomt og/eller fordi de ikke ønsker å bruke så mye penger på å bo. Nesten alle som endrer sitt boligkonsum som følge av økt rente reduserer sitt boligkonsum.
Kapitalkostnaden i form av renten på boliglånet tillagt tapt renteinntekt av egenkapitalen er en eid boligs hovedkostnad. Når renten dobles dobles nesten boligkostnaden også. Renten har blitt doblet og er på veg mot trippel rente fra rentebunnen. 3 ganger så dyrt å bo har en enormt stor negativ effekt på boligkonsumet. En langvarig negativ effekt fordi det tar tid både å bestemme seg for å endre boligkonsumet og fordi det etter bestemmelsen tar tid å gjøre det.
Boligprisfallet 3 ganger rentesats medfører raderer vekk mer og mer av boligeiernes nettoformue. Boligeierne må ikke bare forholde seg til at boligen koster 3 ganger så mye i løpende kostnad, men koster også i tillegg i form av et voldsomt verdifall som raderer vekk boligeierens formue. Det påbegynte boligkrakket vil trolig medføre større verditap fremover enn den økte løpende boligkostnaden.
Fra en 13-årig tilnærmet kontinuerlig boligprisoppgang med større verdiøkning enn løpende kostnad, dvs mer enn gratis å bo, kan man nå se frem til en periode hvor løpende boligkostnad tillagt verdifall minst blir 5 ganger den historisk løpende boligkostnaden.
Erkjennelsen av hva som skjer i dag med det norske boligmarkedet er den viktigste økonomiske erkjennelsen de fleste norske boligeiere gjør i løpet av livet. De aller fleste som klarer å erkjenne det som skjer i dag trekkes i retning av å gjøre noe fornuftig med erkjennelsen f.eks. i form av få tak i en eiendomsmegler allerede i morgen tidlig for et så raskt som mulig salg før prisene faller enda mer.
Redigert 26.10.2022 kl 13:22
Du må logge inn for å svare
mrpotato
26.10.2022 kl 09:56
6887
Olav jeg er helt enig i at det kan komme en korreksjon nå snart. Jeg håper faktisk at det gjør det sånn at jeg kan kjøpe ny leilighet. Men argumentene dine blir litt for enkle for meg. Jeg har kopiert og limt inn det du sier, og kommentert under.
1. Selger boligen for å kjøpe en billigere bolig.
=) mer bolig til resten av markedet
Nei, hvis man selger og kjøper så er det fortsatt like mange boliger på markedet.
2. Lar være å kjøpe dyrere bolig.
=) mer bolig til resten av markedet
Nei, hvis man allerede eier en bolig og man blir boende i den er det fortsatt like mange boliger til markedet
3. Selger boligen og leier billigere bolig
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, men for å leie en bolig må noen kjøpe denne boligen for så å leie den ut. Så da er det plutselig like mange boliger igjen til markedet.
4. Selger boligen og flytter hjem til foreldrene
=) mer bolig til resten av markedet
Helt riktig, hvis noen gjør dette vil det bli flere boliger til markedet. Men hvor mange tror du gjør det?
5. Selger en av boligene han/hun eier uten å kjøpe eller leie en ny
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, hvis man skal bo på gata så er jo dette en sannsynlig case
Økt rentesats medfører at noen boligkjøpere:
6. Kjøper billigere bolig enn planlagt
=) mer bolig til resten av markedet
Det blir flere dyre boliger til markedet og færre billige. Så da blir det kamp om de billige, som igjen gjør at de kanskje ikke blir så billige? Osv...
7. Blir værende i det dårlige ekteskapet eller blir boende hos foreldrene
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, det er selvsagt mulig at noen velger dette men ikke nok til at det endrer boligmarkedet. Uansett så endrer det ikke på antall boliger til markedet
Økt rentesats medfører spesielt for Oslo:
8. Lar være å kjøpe i Oslo og kjøper heller et billigere sted
=) mer bolig til resten av oslomarkedet
Absolutt mange som gjør dette, og det er ikke noe nytt. Så lenge det er dyrere i Oslo vil mange velge å kjøpe utenfor. Dette endrer uansett ikke på antall boliger på markedet i Oslo. Det blir som å si "siden barna i Afrika ikke kjøper bolig i Oslo vil det bli mer bolig til resten av Oslomarkedet". Det vil alltid være noen som ikke har råd til å bo i Oslo
9. Selger osloboligen og flytter ut av Oslo
=) mer bolig til resten av oslomarkedet
Igjen, dette er noe som har pågått i alle år. De som ikke har råd til å kjøpe det de ønsker i Oslo vil enten finne seg noe utenfor, eller godta at de ikke får akkurat det de vil ha men allikevel fortsette å bo i Oslo.
1. Selger boligen for å kjøpe en billigere bolig.
=) mer bolig til resten av markedet
Nei, hvis man selger og kjøper så er det fortsatt like mange boliger på markedet.
2. Lar være å kjøpe dyrere bolig.
=) mer bolig til resten av markedet
Nei, hvis man allerede eier en bolig og man blir boende i den er det fortsatt like mange boliger til markedet
3. Selger boligen og leier billigere bolig
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, men for å leie en bolig må noen kjøpe denne boligen for så å leie den ut. Så da er det plutselig like mange boliger igjen til markedet.
4. Selger boligen og flytter hjem til foreldrene
=) mer bolig til resten av markedet
Helt riktig, hvis noen gjør dette vil det bli flere boliger til markedet. Men hvor mange tror du gjør det?
5. Selger en av boligene han/hun eier uten å kjøpe eller leie en ny
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, hvis man skal bo på gata så er jo dette en sannsynlig case
Økt rentesats medfører at noen boligkjøpere:
6. Kjøper billigere bolig enn planlagt
=) mer bolig til resten av markedet
Det blir flere dyre boliger til markedet og færre billige. Så da blir det kamp om de billige, som igjen gjør at de kanskje ikke blir så billige? Osv...
7. Blir værende i det dårlige ekteskapet eller blir boende hos foreldrene
=) mer bolig til resten av markedet
Ja, det er selvsagt mulig at noen velger dette men ikke nok til at det endrer boligmarkedet. Uansett så endrer det ikke på antall boliger til markedet
Økt rentesats medfører spesielt for Oslo:
8. Lar være å kjøpe i Oslo og kjøper heller et billigere sted
=) mer bolig til resten av oslomarkedet
Absolutt mange som gjør dette, og det er ikke noe nytt. Så lenge det er dyrere i Oslo vil mange velge å kjøpe utenfor. Dette endrer uansett ikke på antall boliger på markedet i Oslo. Det blir som å si "siden barna i Afrika ikke kjøper bolig i Oslo vil det bli mer bolig til resten av Oslomarkedet". Det vil alltid være noen som ikke har råd til å bo i Oslo
9. Selger osloboligen og flytter ut av Oslo
=) mer bolig til resten av oslomarkedet
Igjen, dette er noe som har pågått i alle år. De som ikke har råd til å kjøpe det de ønsker i Oslo vil enten finne seg noe utenfor, eller godta at de ikke får akkurat det de vil ha men allikevel fortsette å bo i Oslo.
Redigert 26.10.2022 kl 10:00
Du må logge inn for å svare
Mønny
26.10.2022 kl 06:56
7022
"Flyktningestrømmen til Norge som følge av krigen i Ukraina medfører press på leieprisene i Norge både som følge av at boliger omgjøres til mottak og som følge av at noen sklir ut fra mottak og inn i det norske boligmarkedet. Effekten er dog ikke i nærheten av så stor som effekten av den voldsomme renteoppgangen vi opplever."
Hvordan kan du være så sikker på det? Det er fortsatt tilflytting til de store byene og ingenting som tyder på at det vil stoppe med det første. I tillegg, et godt poeng som tas frem av Mathias2, så har regjeringen anslag på 10.000 nye flyktninger fra Ukraina bare ut dette året og ytterligere 30.000 neste år som garantert påvirker leieprisene. Kanskje noen av de trives og blir boende her på sikt også.
Må huske at bankene har stresstestet sine lånetakere for rentepåslag på 5%-poeng, dvs minst 6,5% rente og lite tyder på at vi kommer over 4,6% boliglånsrente. Etter hvert vil renteøkningen og andre faktorer gjøre at prisstigningen avtar og for å stimulere vil renten sannsynligvis bli satt ned igjen allerede i 2024. Så har man de få som må selge i den perioden og usikkerheten når renta settes raskt opp som gjør at noen sitter på gjerdet og noen velger å selge før de kjøper ny bolig, som vil sette en demper på prisene fremover og sannsynligvis gi et moderat prisfall. Husk at prisene har steget med 20% på de tre siste årene, så et fall på 20% kan ikke kalles et krakk etter min mening. Dog er det lite som tyder på at fallet blir så høyt. Spennende å følge med på dette fremover.
Hvordan kan du være så sikker på det? Det er fortsatt tilflytting til de store byene og ingenting som tyder på at det vil stoppe med det første. I tillegg, et godt poeng som tas frem av Mathias2, så har regjeringen anslag på 10.000 nye flyktninger fra Ukraina bare ut dette året og ytterligere 30.000 neste år som garantert påvirker leieprisene. Kanskje noen av de trives og blir boende her på sikt også.
Må huske at bankene har stresstestet sine lånetakere for rentepåslag på 5%-poeng, dvs minst 6,5% rente og lite tyder på at vi kommer over 4,6% boliglånsrente. Etter hvert vil renteøkningen og andre faktorer gjøre at prisstigningen avtar og for å stimulere vil renten sannsynligvis bli satt ned igjen allerede i 2024. Så har man de få som må selge i den perioden og usikkerheten når renta settes raskt opp som gjør at noen sitter på gjerdet og noen velger å selge før de kjøper ny bolig, som vil sette en demper på prisene fremover og sannsynligvis gi et moderat prisfall. Husk at prisene har steget med 20% på de tre siste årene, så et fall på 20% kan ikke kalles et krakk etter min mening. Dog er det lite som tyder på at fallet blir så høyt. Spennende å følge med på dette fremover.