Boligkrakket 2022/2023
Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26
545824
BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51
Du må logge inn for å svare
landis
14.02.2023 kl 20:52
5298
Det er litt gøy å se på nybilsalget. Sammenlignet med 88 krakket så er bilsalget helt likt. Men med noen viktige unntak, tilsynelatende i alle fall.
Nye rekorder i bilsalget før luften gikk ut av ballongen og salget falt til bunns. Men ved nyttår ble det innført delvis mva på elbiler, noe som kan ha korrumpert statistikken. En må i alle fall se det an et par måneder til før man drar bastante konklusjoner, men inntil videre er det forstemmende likt -88
Nye rekorder i bilsalget før luften gikk ut av ballongen og salget falt til bunns. Men ved nyttår ble det innført delvis mva på elbiler, noe som kan ha korrumpert statistikken. En må i alle fall se det an et par måneder til før man drar bastante konklusjoner, men inntil videre er det forstemmende likt -88
Synes disse fra SSB er interessant: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b948.pdf
https://www.ssb.no/300692/gjennomsnittlig-utlans-og-innskuddsrente-i-bankene.per-31.desember.prosent-sa-454
Jeg synes det er interessant med bildiskusjonen, men økning i konsum, kredittkortbruk og feriereiser/fly er kanskje andre indikatorer en bør følge med på?
På tross av inflasjon og økte renter er det vist fremdeles full gass i næringslivet. Gode tall både i Europa, Usa og Norge.
Det synes jeg er rart.
https://www.ssb.no/300692/gjennomsnittlig-utlans-og-innskuddsrente-i-bankene.per-31.desember.prosent-sa-454
Jeg synes det er interessant med bildiskusjonen, men økning i konsum, kredittkortbruk og feriereiser/fly er kanskje andre indikatorer en bør følge med på?
På tross av inflasjon og økte renter er det vist fremdeles full gass i næringslivet. Gode tall både i Europa, Usa og Norge.
Det synes jeg er rart.
MtBlanc
15.02.2023 kl 09:38
4841
BNP-tallene i dag er nok en bekreftelse på hvor bakpå Norges Bank er i forhold til rentesetting! Hvor mange slike bekreftelser trenger de før de skjønner tegningen? Rentene er altfor lave, og boligprisfallet kommer til å fortsette også i andre halvdel av 2023 og inn i 2024, tror jeg...
Onkel_S
15.02.2023 kl 15:45
4571
Kan du forklare likhetene litt mer i detalj? Presis hvordan er bilsalget helt likt med 1988-krakket?
SSB gir oversikten over antall biler i Norge til og med inngangen av 2021. Jeg har supplert med utviklingen i
2021: https://snl.no/personbiler_i_Norge, og
2022: https://ofv.no/bilsalget/bilsalget-i-desember_2022
(Jeg antar samme antall avregistrerte biler i 2022 som i 2021 (74522 beregnet etter 2021-dataene), så totalen for inngangen til 2023 er +- ca 2-3000.
År antall Endring (antall) Endring %
1955 122143
1956 134111 011968 9,80 %
1957 153391 019280 14,38 %
1958 172630 019239 12,54 %
1959 192748 020118 11,65 %
1960 225439 032691 16,96 %
1961 276514 051075 22,66 %
1962 322214 045700 16,53 %
1963 364782 042568 13,21 %
1964 416170 051388 14,09 %
1965 465707 049537 11,90 %
1966 516368 050661 10,88 %
1967 569693 053325 10,33 %
1968 619592 049899 8,76 %
1969 700316 080724 13,03 %
1970 747966 047650 6,80 %
1971 806556 058590 7,83 %
1972 854237 047681 5,91 %
1973 838140 -16097 -1,88 %
1974 890361 052221 6,23 %
1975 953657 063296 7,11 %
1976 1022918 069261 7,26 %
1977 1106605 083687 8,18 %
1978 1146894 040289 3,64 %
1979 1189754 042860 3,74 %
1980 1233615 043861 3,69 %
1981 1278817 045202 3,66 %
1982 1337884 059067 4,62 %
1983 1383367 045483 3,40 %
1984 1429710 046343 3,35 %
1985 1513954 084244 5,89 %
1986 1592195 078241 5,17 %
1987 1623137 030942 1,94 %
1988 1621955 -01182 -0,07 %
1989 1612674 -09281 -0,57 %
1990 1613037 000363 0,02 %
1991 1614623 001586 0,10 %
1992 1619438 004815 0,30 %
1993 1633088 013650 0,84 %
1994 1653678 020590 1,26 %
1995 1684664 030986 1,87 %
1996 1661247 -23417 -1,39 %
1997 1758001 096754 5,82 %
1998 1786404 028403 1,62 %
1999 1813642 027238 1,52 %
2000 1851929 038287 2,11 %
2001 1872862 020933 1,13 %
2002 1899767 026905 1,44 %
2003 1933660 033893 1,78 %
2004 1977922 044262 2,29 %
2005 2028909 050987 2,58 %
2006 2084193 055284 2,72 %
2007 2154837 070644 3,39 %
2008 2197193 042356 1,97 %
2009 2244039 046846 2,13 %
2010 2308548 064509 2,87 %
2011 2376426 067878 2,94 %
2012 2442964 066538 2,80 %
2013 2500265 057301 2,35 %
2014 2555443 055178 2,21 %
2015 2610352 054909 2,15 %
2016 2662910 052558 2,01 %
2017 2719395 056485 2,12 %
2018 2751948 032553 1,20 %
2019 2801208 049260 1,79 %
2020 2810475 009267 0,33 %
2021 2882233 071758 2,55 %
2022 2983987 101754 3,53 %
2023 3083794 099807 3,34 %
SSB gir oversikten over antall biler i Norge til og med inngangen av 2021. Jeg har supplert med utviklingen i
2021: https://snl.no/personbiler_i_Norge, og
2022: https://ofv.no/bilsalget/bilsalget-i-desember_2022
(Jeg antar samme antall avregistrerte biler i 2022 som i 2021 (74522 beregnet etter 2021-dataene), så totalen for inngangen til 2023 er +- ca 2-3000.
År antall Endring (antall) Endring %
1955 122143
1956 134111 011968 9,80 %
1957 153391 019280 14,38 %
1958 172630 019239 12,54 %
1959 192748 020118 11,65 %
1960 225439 032691 16,96 %
1961 276514 051075 22,66 %
1962 322214 045700 16,53 %
1963 364782 042568 13,21 %
1964 416170 051388 14,09 %
1965 465707 049537 11,90 %
1966 516368 050661 10,88 %
1967 569693 053325 10,33 %
1968 619592 049899 8,76 %
1969 700316 080724 13,03 %
1970 747966 047650 6,80 %
1971 806556 058590 7,83 %
1972 854237 047681 5,91 %
1973 838140 -16097 -1,88 %
1974 890361 052221 6,23 %
1975 953657 063296 7,11 %
1976 1022918 069261 7,26 %
1977 1106605 083687 8,18 %
1978 1146894 040289 3,64 %
1979 1189754 042860 3,74 %
1980 1233615 043861 3,69 %
1981 1278817 045202 3,66 %
1982 1337884 059067 4,62 %
1983 1383367 045483 3,40 %
1984 1429710 046343 3,35 %
1985 1513954 084244 5,89 %
1986 1592195 078241 5,17 %
1987 1623137 030942 1,94 %
1988 1621955 -01182 -0,07 %
1989 1612674 -09281 -0,57 %
1990 1613037 000363 0,02 %
1991 1614623 001586 0,10 %
1992 1619438 004815 0,30 %
1993 1633088 013650 0,84 %
1994 1653678 020590 1,26 %
1995 1684664 030986 1,87 %
1996 1661247 -23417 -1,39 %
1997 1758001 096754 5,82 %
1998 1786404 028403 1,62 %
1999 1813642 027238 1,52 %
2000 1851929 038287 2,11 %
2001 1872862 020933 1,13 %
2002 1899767 026905 1,44 %
2003 1933660 033893 1,78 %
2004 1977922 044262 2,29 %
2005 2028909 050987 2,58 %
2006 2084193 055284 2,72 %
2007 2154837 070644 3,39 %
2008 2197193 042356 1,97 %
2009 2244039 046846 2,13 %
2010 2308548 064509 2,87 %
2011 2376426 067878 2,94 %
2012 2442964 066538 2,80 %
2013 2500265 057301 2,35 %
2014 2555443 055178 2,21 %
2015 2610352 054909 2,15 %
2016 2662910 052558 2,01 %
2017 2719395 056485 2,12 %
2018 2751948 032553 1,20 %
2019 2801208 049260 1,79 %
2020 2810475 009267 0,33 %
2021 2882233 071758 2,55 %
2022 2983987 101754 3,53 %
2023 3083794 099807 3,34 %
landis
15.02.2023 kl 16:05
4621
Antall solgte nye biler satte ny rekord i fjor, en rekord som ikke har blitt slått siden -86 når jappetiden var på sitt beste. Hvorpå salgstakten havarerte totalt like etterpå, ref januar tallene i år.
Som skrevet, elbilmoms gir mye støy rundt årsskiftet, så en kan ikke trekke konklusjoner.
https://ofv.no/aktuelt/2022/2021-ble-tidens-rekord%C3%A5r-for-nybilregistreringer
Likheten synes jeg er slående, i alle fall foreløpig.
Som skrevet, elbilmoms gir mye støy rundt årsskiftet, så en kan ikke trekke konklusjoner.
https://ofv.no/aktuelt/2022/2021-ble-tidens-rekord%C3%A5r-for-nybilregistreringer
Likheten synes jeg er slående, i alle fall foreløpig.
Onkel_S
15.02.2023 kl 16:15
4588
Det gjaldt 2021 som kom rett etter et år med veldig få nye biler (grunnet pandemien?), da skulle bilkrasjet vel vare kommet i 2022 vis det skulle vært likt? og i andel av biler er endringen vesentlig lavere enn for 35 år siden. Det samme gjelder i forhold til antall personer i landet.
Dølle
15.02.2023 kl 16:17
4590
Bare å legge ned alle tråder som inneholder krakk. Patetisk. Boligmarkedet er friskmeldt.
Jeg leste første linjen og jeg svarte på det. Litt usikker på om du leste svaret? Det ligger nå der..
Når det gjelder å sammenligne forskjeller og likheter er forøvrig mye av det du skriver subjektive meninger og ikke nødvendigvis riktig. Feks: "Vi har heller ikke hatt en forutgående 3-4årsperiode med storstilt boligbygging av lavinnskuddsborettslag med avdragsfri fellesgjeld på 85-95% av salgsprisen. Bankene og boligmarkedet er derfor vesentlig mer solide enn for 15 år siden"
Det hadde vi heller ikke i 2007/8. Det var en liten andel av nybyggsalget som media hauset veldig opp (les: Hvitsten). Her kan du lese mer om det hvis du ønsker (ser du, Google er bra!) : https://www.finansnorge.no/politikk/aktuelle-brev/Eldre/2008/Finansiering-av-borettslag-med-hoy-fellesgjeld-mv/
Det som derimot er en stor forskjell og det som nærmest ryddet opp i spekulasjonen i nybyggmarkedet slik at det er mye mindre av det i dag enn den gang, er at meglerene begynte å sjekke finansiering på kjøperene før de fikk kjøpe prosjekterte boliger. Det var ikke vanlig før 2008, og det resulterte i at du lett kunne kjøpe 10-20 leiligheter uten at noen visste eller spurte noe om finansieringen din. I tillegg sluttet utbyggerne med å lokke med 50.000 i innskudd istedenfor 10% av kjøpesum. Les: https://e24.no/privatoekonomi/i/4qrKL9/krystallen-saken-poppe-tapte-i-retten
Når det gjelder å sammenligne forskjeller og likheter er forøvrig mye av det du skriver subjektive meninger og ikke nødvendigvis riktig. Feks: "Vi har heller ikke hatt en forutgående 3-4årsperiode med storstilt boligbygging av lavinnskuddsborettslag med avdragsfri fellesgjeld på 85-95% av salgsprisen. Bankene og boligmarkedet er derfor vesentlig mer solide enn for 15 år siden"
Det hadde vi heller ikke i 2007/8. Det var en liten andel av nybyggsalget som media hauset veldig opp (les: Hvitsten). Her kan du lese mer om det hvis du ønsker (ser du, Google er bra!) : https://www.finansnorge.no/politikk/aktuelle-brev/Eldre/2008/Finansiering-av-borettslag-med-hoy-fellesgjeld-mv/
Det som derimot er en stor forskjell og det som nærmest ryddet opp i spekulasjonen i nybyggmarkedet slik at det er mye mindre av det i dag enn den gang, er at meglerene begynte å sjekke finansiering på kjøperene før de fikk kjøpe prosjekterte boliger. Det var ikke vanlig før 2008, og det resulterte i at du lett kunne kjøpe 10-20 leiligheter uten at noen visste eller spurte noe om finansieringen din. I tillegg sluttet utbyggerne med å lokke med 50.000 i innskudd istedenfor 10% av kjøpesum. Les: https://e24.no/privatoekonomi/i/4qrKL9/krystallen-saken-poppe-tapte-i-retten
Wibesen, penger er ikke problemet ditt. Kjøp den: https://cappelendamm.no/_glad-igjen-kristian-hall-9788202620523
Redigert 15.02.2023 kl 17:53
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.02.2023 kl 17:53
4452
Det var faktisk ikke uten grunn st modellen ble forbudt... (https://e24.no/privatoekonomi/i/b54wW5/nye-lavinnskudds-borettslag-forbys)
Og strengt tatt var det vel heller ikke 'mange' sub-prime lån i USA, men de hadde likevel en viss betydning.
Siste avsnitt er jeg enig i. Lavinnskuddsborettslagmodellen var den som mest inviterte til videresalgsspekulasjon, men ikke eneste. At bankene nå sjekker bedre opp på finansiering er også en forskjell som gjør både bankene og markedet mer stabilt.
Som nevnt mange ganger anser jeg også markedet for å være overpriset nå i fht leie og renter (ca 20% - skal begrunne det senere i kveld), og jeg forventer ikke at et nytt rentekrakk skal sende prisene voldsomt opp igjen foreløpig.
Og strengt tatt var det vel heller ikke 'mange' sub-prime lån i USA, men de hadde likevel en viss betydning.
Siste avsnitt er jeg enig i. Lavinnskuddsborettslagmodellen var den som mest inviterte til videresalgsspekulasjon, men ikke eneste. At bankene nå sjekker bedre opp på finansiering er også en forskjell som gjør både bankene og markedet mer stabilt.
Som nevnt mange ganger anser jeg også markedet for å være overpriset nå i fht leie og renter (ca 20% - skal begrunne det senere i kveld), og jeg forventer ikke at et nytt rentekrakk skal sende prisene voldsomt opp igjen foreløpig.
Redigert 15.02.2023 kl 18:02
Du må logge inn for å svare
PederLynsje
15.02.2023 kl 23:13
4218
Nei, det er jo ikke det.
Det eneste som er garantert i et finansmarked er at det ikke eksisterer noen garantier.
Avkastningen er jo i fremtiden.
Alle investorer med hjerneceller har bankinnskudd som en del av porteføljen sin.
Det eneste som er garantert i et finansmarked er at det ikke eksisterer noen garantier.
Avkastningen er jo i fremtiden.
Alle investorer med hjerneceller har bankinnskudd som en del av porteføljen sin.
Olav2
16.02.2023 kl 20:05
3914
Visningssuksess (i %) - gjennomsnitt av 3 første uker i februar
2023: 60
2022: 79
2021: 82
2020: 68
2019: 64
2018: 62
2017: 76
Visningssuksessen i årets februar på 60 % er den laveste registrerte visningssuksessen i februar. I de siste 7 årene er visningssuksessen lavest i 2023. Årets 60 % er 12 prosentpoeng lavere enn snittet i de foregående 6 årene. Omgjort til prisendring gir årets visningssuksess 1,2 % lavere prisendring i februar enn snittet av de foregående 6 årene. Med korrekt sesongjustering gir årets februartall sesongjustert prisfall så lenge årets tall er hele 1,2 % under snittet av de foregående årene. 1,2 % per mnd i prisvekst gir 15 % prisvekst i 1 år som er langt høyere årlig prisvekst enn årssnittet i de 6 foregående årene.
2023: 60
2022: 79
2021: 82
2020: 68
2019: 64
2018: 62
2017: 76
Visningssuksessen i årets februar på 60 % er den laveste registrerte visningssuksessen i februar. I de siste 7 årene er visningssuksessen lavest i 2023. Årets 60 % er 12 prosentpoeng lavere enn snittet i de foregående 6 årene. Omgjort til prisendring gir årets visningssuksess 1,2 % lavere prisendring i februar enn snittet av de foregående 6 årene. Med korrekt sesongjustering gir årets februartall sesongjustert prisfall så lenge årets tall er hele 1,2 % under snittet av de foregående årene. 1,2 % per mnd i prisvekst gir 15 % prisvekst i 1 år som er langt høyere årlig prisvekst enn årssnittet i de 6 foregående årene.
Redigert 16.02.2023 kl 20:06
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.02.2023 kl 20:32
3923
En liten detalj.
Det er for tidlig å sammenligne tre første ukene i februar. Tellingen onsdag 1. februar dekker teknisk sett siste visningshelg i januar.
Dette er ikke helt likegyldig. Vi er i 2023 1 dag foran 2018. Det vil si at vi samtidig er seks dager etter. Så en mer korrekt sammenligning med 2018 vil være onsdagene 31/1, 07/02 og 14/02 som ga 59% og dermed 1%-poeng lavere enn 2023 (får vi mellom 60 og 64% neste helg vil 2023 matche 2018 perfekt). Boligprisene steg i Oslo i 2018 med 1,4%, noe som i følge grafen må ha vært +0,2 eller 0,3% sesongjustert. ( https://e24.no/norsk-oekonomi/i/EWlXVa/boligprisene-i-norge-steg-med-11-prosent-i-februar-2018 )
Det er for tidlig å sammenligne tre første ukene i februar. Tellingen onsdag 1. februar dekker teknisk sett siste visningshelg i januar.
Dette er ikke helt likegyldig. Vi er i 2023 1 dag foran 2018. Det vil si at vi samtidig er seks dager etter. Så en mer korrekt sammenligning med 2018 vil være onsdagene 31/1, 07/02 og 14/02 som ga 59% og dermed 1%-poeng lavere enn 2023 (får vi mellom 60 og 64% neste helg vil 2023 matche 2018 perfekt). Boligprisene steg i Oslo i 2018 med 1,4%, noe som i følge grafen må ha vært +0,2 eller 0,3% sesongjustert. ( https://e24.no/norsk-oekonomi/i/EWlXVa/boligprisene-i-norge-steg-med-11-prosent-i-februar-2018 )
Redigert 16.02.2023 kl 20:34
Du må logge inn for å svare
Ring2
16.02.2023 kl 22:06
3807
Det summeres og adderes, side opp, side ned, dag ut, dag inn. Gleder meg til neste datasett som er valgt ut utelukkende for å bekrefte at vi befinner oss i et udefinert krakk.
Krakknisser vet selvsagt dette, men vil likevel bare informere om at vi nu i år vil passere et punkt der 1 av 100 borgere vil være en ukrainsk flyktning.
Krakknisser vet selvsagt dette, men vil likevel bare informere om at vi nu i år vil passere et punkt der 1 av 100 borgere vil være en ukrainsk flyktning.
Redigert 16.02.2023 kl 22:06
Du må logge inn for å svare
Olav2
17.02.2023 kl 10:16
3571
31.01.2018 - visningsprosenten er 56 mot 58 uken før og 60 uken etter. Erstatter du den tredje uken i februar med denne siste uken i januar så erstatter du med en unormalt lav uke som ut fra uken før og etter skulle vært 3 % høyere. 3 % høyere 31.01.2018 gir 60 i snitt som må justeres med 1 dag fremover for å bli likt med 2023.
Det er vel like greit å bruke de dataene man har for februar 2018 så lenge man uansett må konkludere med at visningssuksessen i februar 2023 har vært meget lav sett i forhold til i tidligere års februar som visningssuksessen i januar 2023 var meget lav i forhold til tidligere års januar.
Visningssuksessen din Onkel_S viser at man er i det samme krakket som man har vært i de siste 6 månedene. Det som ser positivt ut i dine tall når man ikke sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år blir negativt når man sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år.
Er man etter sesongjustering av dine tall fortsatt i tvil om man er i et krakk eller ei så bør man ta en titt på nyboligsalget i januar 2023 rapportert av Boligprodusentenes Forening. Salget av nye boliger var i januar 2023 57 % under salget i januar 2022. Salget av nye boliger i januar 2023 var såvidt høyere enn halvparten av salget i indeksmåneden januar 2010. Salget av nye boliger i januar 2023 var langt under halvparten av snittet i de siste 13 årenes januar.
De siste 3 måneder er det solgt 3.998 boliger samtidig som det er igangsatt 6.628 boliger. Dvs at det er igangsatt 2.630 flere boliger siste 3 måneder enn det er solgt. Siste 12 måneder er det per januar 2023 igangsatt 4.377 flere boliger i Norge enn det er solgt. Det hoper seg opp usolgte boliger under bygging i et antall man aldri tidligere har opplevd. Usolgte boliger som blir ferdigstilte fremover som vil øke boligtilbudet både i salgs- og leiemarkedet.
Det er vel like greit å bruke de dataene man har for februar 2018 så lenge man uansett må konkludere med at visningssuksessen i februar 2023 har vært meget lav sett i forhold til i tidligere års februar som visningssuksessen i januar 2023 var meget lav i forhold til tidligere års januar.
Visningssuksessen din Onkel_S viser at man er i det samme krakket som man har vært i de siste 6 månedene. Det som ser positivt ut i dine tall når man ikke sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år blir negativt når man sammenligner med tilsvarende tidspunkter i tidligere år.
Er man etter sesongjustering av dine tall fortsatt i tvil om man er i et krakk eller ei så bør man ta en titt på nyboligsalget i januar 2023 rapportert av Boligprodusentenes Forening. Salget av nye boliger var i januar 2023 57 % under salget i januar 2022. Salget av nye boliger i januar 2023 var såvidt høyere enn halvparten av salget i indeksmåneden januar 2010. Salget av nye boliger i januar 2023 var langt under halvparten av snittet i de siste 13 årenes januar.
De siste 3 måneder er det solgt 3.998 boliger samtidig som det er igangsatt 6.628 boliger. Dvs at det er igangsatt 2.630 flere boliger siste 3 måneder enn det er solgt. Siste 12 måneder er det per januar 2023 igangsatt 4.377 flere boliger i Norge enn det er solgt. Det hoper seg opp usolgte boliger under bygging i et antall man aldri tidligere har opplevd. Usolgte boliger som blir ferdigstilte fremover som vil øke boligtilbudet både i salgs- og leiemarkedet.
Onkel_S
17.02.2023 kl 11:03
3524
Poenget er mest at første tre februaruker først kan sammenlignes neste uke, og at det er svært sannsynlig at resultatet for 2023 blir samme eller innenfor +- 1%-poeng fra 2018.
2023 og 2018 har det til felles at høsten før var tydelig svak og at man i januar-februar ser en gradvis økning i visningssuksessen. Det gir da ganske god mening å sammenligne direkte med 2018.
Denne økningen er helt riktig mye sesongbasert, og jeg tror ikke vi får samme marsverdier i 2023 som vi hadde i 2018 hvor 3 ukers middel kom opp på 68%.
Det man også må ta med når man sammenligner februar 2023 med 2017-2022 er at februar i alle årene kommet i et positivt marked, selv i 2017 hvor fallet startet et par måneder etterpå. Gjennomsnittlig nominell prisvekst for februar har vært +1,8% og omtrent +0,8% sesongjustert. At noe er klart svakere enn noe som er veldig sterk gjør ikke i seg selv det klart svakere veldig svakt. Mer noe som er +-neutralt. Enda nærmere neutralt kommer man når man tar med at visningssukseen ikke har en helt lineær sammenheng med boligprisveksten. Særlig fanges ikke opp de halt ekstreme periodene. 2021 ga +3,5% mot +1,5% i 20 og 22, mens visningssuksessen bare er 3%-poeng over 2022. Uansett hvor sterkt markedet har vært har aldri visningssukseen kommet over 85%. Hadde tellemetoden ikke hatt dette 'kunstige' loftet og fortsatt oppover for å måle den helt ekstreme feb. 2021 kunne gjennomsnittlig visningssuksess for 17-22 fint ha vært ca 2% høyere.
Sammenlignet med 2018 som er det mest sammenlignelige enkeltåret ser markedet ut til å være neutralt+, sammenlignet med alle årene neutralt-. Så kanskje flatt er et godt bud?
Som nevnt tidligere og i dette innlegget tror jeg også at pilene vil peke ned igjen ut over våren, men tallene må brukes reelt.
år nominell (sesongjustert - ca er når jeg ikke finner en kilde for dette, da har jeg antydet ut fra de omkringliggende årene)
2017 +1,6% (ca +0,6%)
2018 +1,4% (ca +0,2 / 0,3%)
2019 +1,1% (+0,3%)
2020 +1,5% (ca +0,5%)
2021 +3,5% (+2,4%)
2022 +1,5% (+0,7%)
2023 og 2018 har det til felles at høsten før var tydelig svak og at man i januar-februar ser en gradvis økning i visningssuksessen. Det gir da ganske god mening å sammenligne direkte med 2018.
Denne økningen er helt riktig mye sesongbasert, og jeg tror ikke vi får samme marsverdier i 2023 som vi hadde i 2018 hvor 3 ukers middel kom opp på 68%.
Det man også må ta med når man sammenligner februar 2023 med 2017-2022 er at februar i alle årene kommet i et positivt marked, selv i 2017 hvor fallet startet et par måneder etterpå. Gjennomsnittlig nominell prisvekst for februar har vært +1,8% og omtrent +0,8% sesongjustert. At noe er klart svakere enn noe som er veldig sterk gjør ikke i seg selv det klart svakere veldig svakt. Mer noe som er +-neutralt. Enda nærmere neutralt kommer man når man tar med at visningssukseen ikke har en helt lineær sammenheng med boligprisveksten. Særlig fanges ikke opp de halt ekstreme periodene. 2021 ga +3,5% mot +1,5% i 20 og 22, mens visningssuksessen bare er 3%-poeng over 2022. Uansett hvor sterkt markedet har vært har aldri visningssukseen kommet over 85%. Hadde tellemetoden ikke hatt dette 'kunstige' loftet og fortsatt oppover for å måle den helt ekstreme feb. 2021 kunne gjennomsnittlig visningssuksess for 17-22 fint ha vært ca 2% høyere.
Sammenlignet med 2018 som er det mest sammenlignelige enkeltåret ser markedet ut til å være neutralt+, sammenlignet med alle årene neutralt-. Så kanskje flatt er et godt bud?
Som nevnt tidligere og i dette innlegget tror jeg også at pilene vil peke ned igjen ut over våren, men tallene må brukes reelt.
år nominell (sesongjustert - ca er når jeg ikke finner en kilde for dette, da har jeg antydet ut fra de omkringliggende årene)
2017 +1,6% (ca +0,6%)
2018 +1,4% (ca +0,2 / 0,3%)
2019 +1,1% (+0,3%)
2020 +1,5% (ca +0,5%)
2021 +3,5% (+2,4%)
2022 +1,5% (+0,7%)
Redigert 17.02.2023 kl 11:23
Du må logge inn for å svare
Olav2
18.02.2023 kl 10:29
3094
2018 MOT 2023
I februar 2018 var styringsrenten 0,50 % mot dagens 2,75 %.
I februar 2018 var renten på nye boliglån 2,4 % mot dagens 4,0 %.
I februar 2018 var 10 års renten 1,9 % mot dagens 3,3 %.
I januar 2018 var gjennomsnittlig kvm-pris i Obos 57.028 kroner mot 76.355 kroner i januar 2023.
I januar 2018 var det solgt 27 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 18 tusen nye boliger i januar 2023.
I januar 2018 var det igangsatt 31 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 23 tusen nye boliger i januar 2023.
18. og 19. februar 2018 var det 376 visninger i Oslo mot 309 19. og 20. februar 2023.
11. og 12. februar 2018 var det 576 visninger i Oslo mot 458 12. og 13. februar 2023.
Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023. Og visningssuksessen til Onkel_S har vist tilsvarende tall i februar 2018 og februar 2023. I tillegg til dette er det ikke så mye som er likt.
Rentenivået er ekstremt mye høyere enn for 5 år siden, boligprisene er langt høyere enn for 5 år siden, og salget av nye boliger og igangsettelsene har krakket i forhold til salget for 5 år siden. Om ikke det var nok så har også visningene som er grunnlaget for Onkel_S sin visningsstatistikk krakket i forhold til visningene for 5 år siden. Krakket enda mer hvis man tar inn i analysen at antall osloboliger og antall beboere i Oslo har økt siste 5 år.
I februar 2018 ble det solgt like mange nye boliger som i februar 2017 som markerte avslutningen av den tidens boligprisnedgang provosert av strengere krav for å få boliglån i en periode med ekstremt lavt rentenivå.
I februar 2023 blir det selvfølgelig ikke solgt like mange nye boliger som i februar 2022 som markering av avslutning av denne tidens boligprisnedgang provosert av ekstrem økning i boliglånsrenten i en periode hvor boliglånsrenten fortsetter å øke.
Man lurer seg selv hvis man bruker det som skjedde for 5 år siden som input til hva om vil skje i dag. Skal man finne input i historien for hva som vil skje i dag så må man gå 15 år tilbake. Dvs tilbake til en tid med tilsvarende endring i boliglånsrenten og ikke tilbake til noe helt annet i form av endringer som følge av strengere krav for å få boliglån i en periode med hysterisk lav boliglånsrente.
Boligkrakket 2022/23 er fortsatt kun i startfasen. Spørsmålet er ikke om boligprisfallet er over så lenge svaret er et rungende NEI. Spørsmålet er om boligprisfallet vil fortsette også i 2024 så lenge svaret dras i retning et rungende JA. Boliglånsrenten har langt fra toppet ut med dagens styringsrente. Boliglånsrenten skal opp ytterligere minst 1 % med dagens styringsrente og styringsrenten signaliseres ikke bare ytterligere 0,25 % opp med toppen til høsten, men mer i retning 0,5 til 0,75 % opp med toppen skjøvet ut i 2024. Inflasjonen er så absolutt ikke under kontroll og sentralbanken har soleklart signalisert at inflasjonen skal ned koste hva det koste vil.
I februar 2018 var styringsrenten 0,50 % mot dagens 2,75 %.
I februar 2018 var renten på nye boliglån 2,4 % mot dagens 4,0 %.
I februar 2018 var 10 års renten 1,9 % mot dagens 3,3 %.
I januar 2018 var gjennomsnittlig kvm-pris i Obos 57.028 kroner mot 76.355 kroner i januar 2023.
I januar 2018 var det solgt 27 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 18 tusen nye boliger i januar 2023.
I januar 2018 var det igangsatt 31 tusen nye boliger siste 12 måneder mot 23 tusen nye boliger i januar 2023.
18. og 19. februar 2018 var det 376 visninger i Oslo mot 309 19. og 20. februar 2023.
11. og 12. februar 2018 var det 576 visninger i Oslo mot 458 12. og 13. februar 2023.
Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023. Og visningssuksessen til Onkel_S har vist tilsvarende tall i februar 2018 og februar 2023. I tillegg til dette er det ikke så mye som er likt.
Rentenivået er ekstremt mye høyere enn for 5 år siden, boligprisene er langt høyere enn for 5 år siden, og salget av nye boliger og igangsettelsene har krakket i forhold til salget for 5 år siden. Om ikke det var nok så har også visningene som er grunnlaget for Onkel_S sin visningsstatistikk krakket i forhold til visningene for 5 år siden. Krakket enda mer hvis man tar inn i analysen at antall osloboliger og antall beboere i Oslo har økt siste 5 år.
I februar 2018 ble det solgt like mange nye boliger som i februar 2017 som markerte avslutningen av den tidens boligprisnedgang provosert av strengere krav for å få boliglån i en periode med ekstremt lavt rentenivå.
I februar 2023 blir det selvfølgelig ikke solgt like mange nye boliger som i februar 2022 som markering av avslutning av denne tidens boligprisnedgang provosert av ekstrem økning i boliglånsrenten i en periode hvor boliglånsrenten fortsetter å øke.
Man lurer seg selv hvis man bruker det som skjedde for 5 år siden som input til hva om vil skje i dag. Skal man finne input i historien for hva som vil skje i dag så må man gå 15 år tilbake. Dvs tilbake til en tid med tilsvarende endring i boliglånsrenten og ikke tilbake til noe helt annet i form av endringer som følge av strengere krav for å få boliglån i en periode med hysterisk lav boliglånsrente.
Boligkrakket 2022/23 er fortsatt kun i startfasen. Spørsmålet er ikke om boligprisfallet er over så lenge svaret er et rungende NEI. Spørsmålet er om boligprisfallet vil fortsette også i 2024 så lenge svaret dras i retning et rungende JA. Boliglånsrenten har langt fra toppet ut med dagens styringsrente. Boliglånsrenten skal opp ytterligere minst 1 % med dagens styringsrente og styringsrenten signaliseres ikke bare ytterligere 0,25 % opp med toppen til høsten, men mer i retning 0,5 til 0,75 % opp med toppen skjøvet ut i 2024. Inflasjonen er så absolutt ikke under kontroll og sentralbanken har soleklart signalisert at inflasjonen skal ned koste hva det koste vil.
Redigert 18.02.2023 kl 11:17
Du må logge inn for å svare
Olav2
18.02.2023 kl 11:06
3074
Hvem kjøper bolig i dag?
Renteoppgangen og de ekstremt høye boligprisene har gjort det så ekstremt dyrt å eie en lånefinansiert bolig at det er det knapt noen som går inn på i dag. I dag er den kjøpergruppen nesten radert vekk. Det kjøpes fortsatt mange boliger så spørsmålet blir hvem er disse kjøperne.
En typisk kjøper i dag har ikke behov for å låne for å kjøpe, eller må låne så lite at rentekostnaden ikke er avskrekkende. En annen typisk kjøper i dag, som man inntil nå trolig har glemt, er de som kjøper noe billigere enn det man har i dag. Renteoppgangen provoserer å investere seg ned i bolig og det har trolig allerede begynt å bli dominerende i dagens marked.
Onkel_S sin nye kreative statistikk hvor han ser på størrelsen og prisen på det som selges kontra det som ikke selges bør tolkes i retning at det å investere seg ned i bolig har blitt utbredt. Det hoper seg opp store og dyre usolgte boliger i dag og selges billige og små. Som det hoper seg opp store og dyre utleieboliger i dag som det leies ut billige og små.
Den typiske kjøperen av 1-roms leiligheter i Oslo i form av en ung førstegangskjøper med lite egenkapital har blitt borte og har blitt delvis erstattet av en eier av en 2-roms leilighet i Oslo som må ned i boliginvestering pga økte låne- og strømkostnader i en periode med historisk høy inflasjon uten full lønnskompensasjon.
Renteoppgangen og de ekstremt høye boligprisene har gjort det så ekstremt dyrt å eie en lånefinansiert bolig at det er det knapt noen som går inn på i dag. I dag er den kjøpergruppen nesten radert vekk. Det kjøpes fortsatt mange boliger så spørsmålet blir hvem er disse kjøperne.
En typisk kjøper i dag har ikke behov for å låne for å kjøpe, eller må låne så lite at rentekostnaden ikke er avskrekkende. En annen typisk kjøper i dag, som man inntil nå trolig har glemt, er de som kjøper noe billigere enn det man har i dag. Renteoppgangen provoserer å investere seg ned i bolig og det har trolig allerede begynt å bli dominerende i dagens marked.
Onkel_S sin nye kreative statistikk hvor han ser på størrelsen og prisen på det som selges kontra det som ikke selges bør tolkes i retning at det å investere seg ned i bolig har blitt utbredt. Det hoper seg opp store og dyre usolgte boliger i dag og selges billige og små. Som det hoper seg opp store og dyre utleieboliger i dag som det leies ut billige og små.
Den typiske kjøperen av 1-roms leiligheter i Oslo i form av en ung førstegangskjøper med lite egenkapital har blitt borte og har blitt delvis erstattet av en eier av en 2-roms leilighet i Oslo som må ned i boliginvestering pga økte låne- og strømkostnader i en periode med historisk høy inflasjon uten full lønnskompensasjon.
baltuz
18.02.2023 kl 11:14
5349
krakk og ekstreme renter er kanskje litt voldsomme begreper å bruke enn så lenge.?
Folk låner penger til bolig med 20-30 år nedbetaling/horisont og vet selfølgelig at det kommer renter på lånene.
vi har bare i en kort periode fra renten ble satt ned pga korona og frem til økningen begynte igjen i fjor sommer hatt EKSTREM LAV RENTE rente. dvs nesten 0.
VI HAR NÅ 4-5% boliglånsrente minus rentefradraget. Det er nok noe folk flest vil håndtere og svært mange av lånene ble tatt opp på samme nivå. DETTE ER IKKE EKSTREMT.
Folk låner penger til bolig med 20-30 år nedbetaling/horisont og vet selfølgelig at det kommer renter på lånene.
vi har bare i en kort periode fra renten ble satt ned pga korona og frem til økningen begynte igjen i fjor sommer hatt EKSTREM LAV RENTE rente. dvs nesten 0.
VI HAR NÅ 4-5% boliglånsrente minus rentefradraget. Det er nok noe folk flest vil håndtere og svært mange av lånene ble tatt opp på samme nivå. DETTE ER IKKE EKSTREMT.
wire1
18.02.2023 kl 11:29
5358
Du kommer med noen helt merkelige hypoteser. Tror ikke det er mange som selger sine 2R for å flytte inn i en 1R. Hadde det vært pga kostnader ville det vært mer fornuftig å leid ut sin egen 2R og leid noe rimeligere til kostnadene gikk ned.
For øvrig skriver du "Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023". Det har ikke vært prisnedgang til feb 23, men til des 22. Prisene har steget siden des, og vil sannsynligvis gjøre det i feb også.
For øvrig skriver du "Det var prisnedgang frem til februar 2018 som det har vært frem til februar 2023". Det har ikke vært prisnedgang til feb 23, men til des 22. Prisene har steget siden des, og vil sannsynligvis gjøre det i feb også.
Olav2
18.02.2023 kl 11:35
5370
4-5 % boliglånsrente med 22 % rentefradrag gir 3,12 - 3,90 boliglånsrente etter skatt. Forut for siste tidens renteoppgang har det kun en kort periode i 2019/20 vært høyere boliglånsrente etter skatt enn 2 % 8 år tilbake i tid. Det er ekstremt mye dyrere å lånefinansiere i dag enn tidligere med dobbelt så høy rente som det som har vært vanlig i mange år tilbake.
Du bagatelliserer hva som skjer baltuz når du ikke tar inn over deg at det allerede har blitt dobbelt så dyrt å låne hver kroner man investerer i bolig. Tar du inn over deg at boligprisene også har steget kraftig så blir det enda mer ekstremt dyrt å lånefinansiere boligkjøp og enda mer bagattelisering å påstå at dette ikke er ekstremt.
Det som skjer i dag er det mest ekstremt negative ved å eie bolig som har skjedd i historien. Det finnes ingen annen periode tidligere hvor kombinasjonen økte renter, lavere rentefradrag, økte boligpriser, økte strømkostnader og økt inflasjon uten full lønnskompensasjon har gjort det så ekstremt mye mindre attraktivt å kjøpe bolig som i dag.
Du bagatelliserer hva som skjer baltuz når du ikke tar inn over deg at det allerede har blitt dobbelt så dyrt å låne hver kroner man investerer i bolig. Tar du inn over deg at boligprisene også har steget kraftig så blir det enda mer ekstremt dyrt å lånefinansiere boligkjøp og enda mer bagattelisering å påstå at dette ikke er ekstremt.
Det som skjer i dag er det mest ekstremt negative ved å eie bolig som har skjedd i historien. Det finnes ingen annen periode tidligere hvor kombinasjonen økte renter, lavere rentefradrag, økte boligpriser, økte strømkostnader og økt inflasjon uten full lønnskompensasjon har gjort det så ekstremt mye mindre attraktivt å kjøpe bolig som i dag.
wire1
18.02.2023 kl 12:47
5348
Du greide å bruke "ekstremt" ikke mindre fem ganger i det korte innlegget ditt. Er det ikke på tide å utvide/nyansere vokabularet? Det eneste som er ekstremt her din bruk av ordet "ekstremt". Foreslår at du bruker dagen på å trekke litt luft i finværet enn å hamre på tastaturet om krakk, kanskje du ser at virkeligheten ikke stemmer med din teori. Hadde dine teorier stemt burde prisene allerede vært ned 40%, men det stemmer altså ikke..
Olav2
18.02.2023 kl 14:04
5305
Økt arbeidsløshet er en garantert konsekvens av det som skjer. Når byggebransjen setter på bremsene etter 1,5 års alt for høy igangsetting i forhold til salget så krakker både antall boliger i arbeid og antall bygningsarbeidere mer voldsomt enn noen gang tidligere i vår historie. Det selges færre nye boliger i dag enn noen gang tidligere i vår historie som garantert vil medføre færre bygningsarbeidere i boligbygging enn noen gang tidligere i vår historie når byggebransjen bremser igangsettelsene ned til og under salgsnivået.
Går man videre til fritidsboliger så er nedgangen enda mer voldsom som vil gi enda mer voldsomt sysselsettingsfall i bygging av fritidsboliger enn hva som skjer i bolig. Og så vil selvfølgelig alt innen bygging av næringsbygg oppleve det samme. Alt innen bygningsbygging vil garantert havne ned på et lavere nivå enn noen gang tidligere i vår historie som vil gi tilsvarende fall i sysselsettingen i alt som sysselsettes av bygningsbygging. Det er ikke bare håndverkere som vil miste jobben av det som skjer, men alt fra arkitekter til boligselgere via håndverkerne og de som lever av alt det som brukes til å bygge bygninger.
Det vil bli 50 til 100 tusen færre sysselsatte knyttet til bygningsbygging som følge av det som skjer provosert av den voldsomme renteøkningen vi har hatt og kommer til å få. Salgsnedgangen av nye boliger stopper ikke opp før renteoppgangen stopper opp. Salgsnedgangen av nye boliger tar seg ikke opp igjen før rente x nyboligpris krakker fra dagens nivå. Igangsettelsen følger salget med forsinkelse både opp og ned. Dvs at boligbyggingen tar seg ikke opp igjen før en god stund etter at rente x nyboligprie har krakket fra dagens nivå.
Går man videre til fritidsboliger så er nedgangen enda mer voldsom som vil gi enda mer voldsomt sysselsettingsfall i bygging av fritidsboliger enn hva som skjer i bolig. Og så vil selvfølgelig alt innen bygging av næringsbygg oppleve det samme. Alt innen bygningsbygging vil garantert havne ned på et lavere nivå enn noen gang tidligere i vår historie som vil gi tilsvarende fall i sysselsettingen i alt som sysselsettes av bygningsbygging. Det er ikke bare håndverkere som vil miste jobben av det som skjer, men alt fra arkitekter til boligselgere via håndverkerne og de som lever av alt det som brukes til å bygge bygninger.
Det vil bli 50 til 100 tusen færre sysselsatte knyttet til bygningsbygging som følge av det som skjer provosert av den voldsomme renteøkningen vi har hatt og kommer til å få. Salgsnedgangen av nye boliger stopper ikke opp før renteoppgangen stopper opp. Salgsnedgangen av nye boliger tar seg ikke opp igjen før rente x nyboligpris krakker fra dagens nivå. Igangsettelsen følger salget med forsinkelse både opp og ned. Dvs at boligbyggingen tar seg ikke opp igjen før en god stund etter at rente x nyboligprie har krakket fra dagens nivå.
"Hadde dine teorier stemt burde prisene allerede vært ned 40%, men det stemmer altså ikke.."
Nei ikke riktig. Sist sentralbanken satt opp renten med 2.75%poeng var fra 1,75% sommeren 2005 til 4,50% sommeren 2007. Da var ikke "prisene ned 40% allerede". Ikke før styringsrenten var satt opp til 5,75% sommeren 08 begynte det å skje ting. Januar til april 2008 var forresten gode boligmåneder hvor du også kunne sagt at teorien ikke stemte. Her februar 2008 (etter at sentralbanken hadde økt renten fra 1,75% til 5,25% på 32 måneder) https://www.nettavisen.no/na-stiger-boligprisene/s/12-95-1645188
Nei ikke riktig. Sist sentralbanken satt opp renten med 2.75%poeng var fra 1,75% sommeren 2005 til 4,50% sommeren 2007. Da var ikke "prisene ned 40% allerede". Ikke før styringsrenten var satt opp til 5,75% sommeren 08 begynte det å skje ting. Januar til april 2008 var forresten gode boligmåneder hvor du også kunne sagt at teorien ikke stemte. Her februar 2008 (etter at sentralbanken hadde økt renten fra 1,75% til 5,25% på 32 måneder) https://www.nettavisen.no/na-stiger-boligprisene/s/12-95-1645188
Redigert 18.02.2023 kl 15:19
Du må logge inn for å svare
Millennial
18.02.2023 kl 18:32
5131
«Prisene for fritidsboliger steg med 10,1 prosent i 2022»
« - Fritidsboligmarkedet er tilbake på nivået før pandemien, mens prisene vokste i rekordtakt, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.»
https://www.estatenyheter.no/prisene-for-fritidsboliger-steg-med-101-prosent-i-2022/365657
« - Fritidsboligmarkedet er tilbake på nivået før pandemien, mens prisene vokste i rekordtakt, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.»
https://www.estatenyheter.no/prisene-for-fritidsboliger-steg-med-101-prosent-i-2022/365657
Onkel_S
18.02.2023 kl 18:40
5123
Nei, boligprisene må naturligvis ikke ha fallet 40% allerede. Dertil tar boligprisendringer alt for lang tid. Boligprisene skulke ikke heller fordobles på et halvt år under pandemien pga halverte bankrenter. Overdrivelse fremmer ikke forståelsen...
Den helt store forskjellen mellom 2008 pg nå er likevel tilbudssiden. Antall biliger til salgs økte allerede i 2006 og økningen høst 2007 kom fra et normalt til normalt+ nivå. Økningen vi hadde høst 2022 kom fra et helt bunn skrapt nivå, men ble likevel nominelt lavere enn da.
Og som Olav2 påpeker er også antall visninger krakket nå. Denne gangen er - likesom alle andre ganger - anderledes enn tidligere.
Jeg forventer fortsatt nedadgående trend fra et tidspunkt på våren.
Fra lenken:
"
Den «stygge ulven» i boligmarkedet er ifølge Prognosesenteret det store lageret av usolgte resalgboliger; boliger som er kjøpt opp i nye prosjekter med tanke på videresalg, men som viste seg å ikke være så lette å kvitte seg med likevel.
Senneset indikerer at det på toppen kan vært så mange som 10.000 resalgboliger på markedet. Før sommeren tror han likevel de fleste vil være solgt. Derfor er det i Prognosesenterets analyser også lagt inn en svak prisvekst til høsten".
Den helt store forskjellen mellom 2008 pg nå er likevel tilbudssiden. Antall biliger til salgs økte allerede i 2006 og økningen høst 2007 kom fra et normalt til normalt+ nivå. Økningen vi hadde høst 2022 kom fra et helt bunn skrapt nivå, men ble likevel nominelt lavere enn da.
Og som Olav2 påpeker er også antall visninger krakket nå. Denne gangen er - likesom alle andre ganger - anderledes enn tidligere.
Jeg forventer fortsatt nedadgående trend fra et tidspunkt på våren.
Fra lenken:
"
Den «stygge ulven» i boligmarkedet er ifølge Prognosesenteret det store lageret av usolgte resalgboliger; boliger som er kjøpt opp i nye prosjekter med tanke på videresalg, men som viste seg å ikke være så lette å kvitte seg med likevel.
Senneset indikerer at det på toppen kan vært så mange som 10.000 resalgboliger på markedet. Før sommeren tror han likevel de fleste vil være solgt. Derfor er det i Prognosesenterets analyser også lagt inn en svak prisvekst til høsten".
Redigert 18.02.2023 kl 18:48
Du må logge inn for å svare
Mathias2
18.02.2023 kl 20:47
5069
Det nevnes boligpriser i 2018 vs 2023, som er fair. Lønnsveksten nevnes derimot ikke med et ord. Dere får tilgi omtrentlige tall, men gjennomsnittslønn i 2018 var ca 574k, mens vi i 2023 kanskje nærmer oss 700k. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det en del av regnestykket.
landis
18.02.2023 kl 22:55
4983
Median månedslønn i Norge har økt nesten nøyaktig 10.000 siden 2015. Hverken mer eller mindre.
Gjennomsnittlig inntekt som mål gir et dårlig bilde på norske husholdningers økonomi.
Gjennomsnittlig inntekt som mål gir et dårlig bilde på norske husholdningers økonomi.
pengex
18.02.2023 kl 23:20
4943
Median inntekt er umålbar da skille mellom rik og fattig i norge er blitt STOR. Når ca 50% av boligene i oslo er utleie enheter bør man se hvor dette går. Vi er vel rundt 30% utleie på landsbasis. Altså de som casher inn og de som sitter i saksa. Burde holde kjeft da jeg er en av utleierne.
Og som resten av utleierne selger man ikke i ett bear marked. Så boligkrakk avlyst.
Og som resten av utleierne selger man ikke i ett bear marked. Så boligkrakk avlyst.
noprofit
18.02.2023 kl 23:29
4939
Helt riktig 🤣
Og d r tydeligvis noen som ikke forstår at d r mye penger blant ganske mange her i landet.,,,,,
Kikk på bnp pr innbygger så skjønner du hvor d ligger an
Og d r tydeligvis noen som ikke forstår at d r mye penger blant ganske mange her i landet.,,,,,
Kikk på bnp pr innbygger så skjønner du hvor d ligger an
Redigert 18.02.2023 kl 23:29
Du må logge inn for å svare
landis
18.02.2023 kl 23:43
4918
Bedre med median enn gjennomsnittet. De rikeste øker inntekten betydelig mer enn medianen. Forskjellene blir som du påpeker stadig større.
Utleiere som ser boligpriser falle og har tilbud om gode renter på innskudd bør seriøst vurdere å realisere gevinst. Dagens leiepriser er nok noe kunstig høye grunnet krigen i Ukraina og flyktninger derfra, samtidig som vi ser på en løpsk inflasjon og en rentetopp som stadig øker og forflyttes frem i tid.
Oljen berger Norge atter en gang, men den stopper ikke renten eller inflasjonen.
Utleiere som ser boligpriser falle og har tilbud om gode renter på innskudd bør seriøst vurdere å realisere gevinst. Dagens leiepriser er nok noe kunstig høye grunnet krigen i Ukraina og flyktninger derfra, samtidig som vi ser på en løpsk inflasjon og en rentetopp som stadig øker og forflyttes frem i tid.
Oljen berger Norge atter en gang, men den stopper ikke renten eller inflasjonen.
Onkel_S
18.02.2023 kl 23:51
4929
Det er 15,7% sekundærboliger i Oslo og 14,6% i landet som helhet.
Av en total reduksjon på 9300 enheter i landet komner de 5000 fra Oslo:
https://nef.no/nyheter/ny-bunn-notering-for-sekundaerboliger-rammer-leiemarkedet/
Av en total reduksjon på 9300 enheter i landet komner de 5000 fra Oslo:
https://nef.no/nyheter/ny-bunn-notering-for-sekundaerboliger-rammer-leiemarkedet/
noprofit
19.02.2023 kl 00:15
4908
Hvordan mener du Oslo ligger an i forhold til andre større byer i Europa?
Onkel_S
19.02.2023 kl 00:41
5035
For lønnsutviklingen siden 2015 er det likegyldig om man ser på gjennomsnittslønn eller medianlønn. De har utviklet seg i takt og med samme forholdsmessige verdier.
"Forskjellen mellom medianinntekten og gjennomsnittsinntekten har ligget stabilt på 12-prosenttallet i alle disse årene". (https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling)
"Forskjellen mellom medianinntekten og gjennomsnittsinntekten har ligget stabilt på 12-prosenttallet i alle disse årene". (https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling)
Onkel_S
19.02.2023 kl 00:49
5056
Et lite sidespor:
En interessant detalj når det kommer til lønn er at det fylket i Norge hvor husholdningenes medianlønn er suverent laveste er .... Oslo(!).(https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner)
Når man går inn i de enkelte befolkningskategorier scorer Oslo likevel høyt i alle og høyst i noen. Litt av et paradoks eller 😉
En interessant detalj når det kommer til lønn er at det fylket i Norge hvor husholdningenes medianlønn er suverent laveste er .... Oslo(!).(https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner)
Når man går inn i de enkelte befolkningskategorier scorer Oslo likevel høyt i alle og høyst i noen. Litt av et paradoks eller 😉
Redigert 19.02.2023 kl 00:49
Du må logge inn for å svare
Marximat
19.02.2023 kl 03:26
5110
Det er vel ikke så overraskende, all den tid Oslo har landets suverent høyeste andel singelhusholdninger.
Onkel_S
19.02.2023 kl 09:51
5072
Nemlig. Og også landets suverent yngste befolkning.
Var ment som et lite varsko om tall og statistikk generelt. Bakgrunnen for tallene må tas med.
Var ment som et lite varsko om tall og statistikk generelt. Bakgrunnen for tallene må tas med.
Redigert 19.02.2023 kl 09:58
Du må logge inn for å svare
Olav2
19.02.2023 kl 10:44
5067
BOLIGYIELD VS BANKENES UTLÅNSRENTE
År: Boligyield - Utlånsrente = yieldgap : Boligyield / Utlånsrente = nettoleie i % av rentekostnader
2022: 2,91 - 4,90 = -1,99 : 59,4
2021: 2,86 - 2,85 = +0,01 : 100,4
2020: 3,13 - 2,72 = +0,41 : 115,1
2019: 3,29 - 4,01 = -0,72 : 82,0
2018: 3,36 - 3,51 = -0,15 : 95,7
2017: 3,31 - 3,41 = -0,10 : 97,1
2016: 3,44 - 3,49 = -0,05 : 98,6
2015: 3,84 - 3,55 = +0,29 : 108,2
2014: 4,10 - 4,36 = -0,26 : 94,0
2013: 4,15 - 4,74 = -0,59 : 87,6
2012: 4,20 - 4,72 = -0,52 : 89,0
2011: 4,40 - 5,03 = -0,63 : 87,5
2010: 4,65 - 4,61 = +0,04 : 100,9
2009: 4,74 - 4,28 = +0,46 : 110,7
2008: 4,94 - 7,28 = -2,36 : 67,9
2007: 4,30 - 6,65 = -3,35 : 64,7
2006: 4,03 - 4,70 = -0,67 : 85,7
2005: 4,50 - 4,02 = +0,48 : 111,9
2004: 4,69 - 3,99 = +0,70 : 117,5
2003: 5,52 - 4,66 = +0,86 : 118,5
https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/08175/
Forut for finanskrisen bunnet leie i prosent av rentekostnader i 2007 på 64,7 %. I starten på vår tids største boligkrakk var leie i prosent av rentekostnader 59,4 % i 2022. Boligkrakket i 2007/09 ble stoppet av rentekrakket finanskrisen dro med seg. Boligkrakket i 2022/24 blir foret av renteøkningen inflasjonen drar med seg.
Utgangspunktet for boligkrakk er langt bedre i 2022 enn i 2007 så lenge leien i prosent av rentekostnader er betydelig lavere i 2022 enn i 2007. Fortsettelsen av boligkrakket er høyst sannsynlig langt bedre i retning boligkrakk i 2023/24 enn i 2008/09 så lenge man i 2023/24 nesten sikkert vil oppleve økte utlånsrenter i bank mot finanskriseprovosert lånerentefall i 2008/09.
År: Boligyield - Utlånsrente = yieldgap : Boligyield / Utlånsrente = nettoleie i % av rentekostnader
2022: 2,91 - 4,90 = -1,99 : 59,4
2021: 2,86 - 2,85 = +0,01 : 100,4
2020: 3,13 - 2,72 = +0,41 : 115,1
2019: 3,29 - 4,01 = -0,72 : 82,0
2018: 3,36 - 3,51 = -0,15 : 95,7
2017: 3,31 - 3,41 = -0,10 : 97,1
2016: 3,44 - 3,49 = -0,05 : 98,6
2015: 3,84 - 3,55 = +0,29 : 108,2
2014: 4,10 - 4,36 = -0,26 : 94,0
2013: 4,15 - 4,74 = -0,59 : 87,6
2012: 4,20 - 4,72 = -0,52 : 89,0
2011: 4,40 - 5,03 = -0,63 : 87,5
2010: 4,65 - 4,61 = +0,04 : 100,9
2009: 4,74 - 4,28 = +0,46 : 110,7
2008: 4,94 - 7,28 = -2,36 : 67,9
2007: 4,30 - 6,65 = -3,35 : 64,7
2006: 4,03 - 4,70 = -0,67 : 85,7
2005: 4,50 - 4,02 = +0,48 : 111,9
2004: 4,69 - 3,99 = +0,70 : 117,5
2003: 5,52 - 4,66 = +0,86 : 118,5
https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/08175/
Forut for finanskrisen bunnet leie i prosent av rentekostnader i 2007 på 64,7 %. I starten på vår tids største boligkrakk var leie i prosent av rentekostnader 59,4 % i 2022. Boligkrakket i 2007/09 ble stoppet av rentekrakket finanskrisen dro med seg. Boligkrakket i 2022/24 blir foret av renteøkningen inflasjonen drar med seg.
Utgangspunktet for boligkrakk er langt bedre i 2022 enn i 2007 så lenge leien i prosent av rentekostnader er betydelig lavere i 2022 enn i 2007. Fortsettelsen av boligkrakket er høyst sannsynlig langt bedre i retning boligkrakk i 2023/24 enn i 2008/09 så lenge man i 2023/24 nesten sikkert vil oppleve økte utlånsrenter i bank mot finanskriseprovosert lånerentefall i 2008/09.
Redigert 19.02.2023 kl 10:50
Du må logge inn for å svare
Olav2
19.02.2023 kl 15:35
4900
BOLIGER UNDER ARBEID I DESEMBER
2022: 47.614
2021: 47.720
2020: 47.534
2019: 48.017
2018: 47.788
https://www.ssb.no/statbank/table/03723
Boligbyggingen var den samme i desember 2022 som den har vært i desember de siste 5 årene. Per desember 2022 hadde renteoppgangen fortsatt ikke nådd boligbyggingen.
Til tross for vår histories voldsomste krakk i salget av nye boliger var det fortsatt like mange boliger under bygging i Norge i desember i fjor som det har vært de siste 5 årene. Selv med langt mer enn halvering av salget av nye boliger bygges det like mange nye boliger som før.
Renteoppgang reduserer salget av nye boliger med en forsinkelse. Redusert salg av boliger reduserer igangsettelsene av boliger med en forsinkelse. Redusert igangsetting av boliger reduserer antall boliger under arbeid med en forsinkelse. Summen av forsinkelsene har medført at renteoppgangen fortsatt ikke synes i hvor mange boliger som er under arbeid og dermed heller ikke synes i sysselsettingen som er knyttet til boligbygging.
Norges Bank setter opp renten for å stagge økonomien for på den måten å presse prisoppgangen nedover. Stagge bl.a. boligbyggingen som har en meget klar sammenheng med rentenivået. Økt rentenivå reduserer boligbyggingen på sikt. Stor økning i rentenivået krakker boligbyggingen på sikt. Norges Banks renteoppgang har fortsatt ikke hatt merkbar effekt på det Norges Bank er satt til å endre.
Selvaag Bolig, OBOS og alle de andre boligbyggerne har først den siste tiden begynt å respondere på den voldsomme salgsnedgangen den ekstreme renteoppgangen har medført. Frem til desember i fjor fremstod stort sett alle boligbyggere i Norge som rentearrogante i troen på at dette går over av seg selv. Etter nyttår er bremsene påsatt hos de aller fleste boligbyggere i Norge. Boligbyggernedturen er først igangsatt i 2023 etter at styringsrenten er satt opp fra 0 % til 2,75 % i god tid før 2023 startet.
Null igangsetting medfører ca 5 % redusert boligbygging per måned. Dvs at det tar nesten 2 år å nullstille boligbyggingen hvis man slutter å igangsette bygging av boliger. Selv om man nå endelig har begynt å redusere igangsettelsene vil det ta lang tid før boligbyggingen, og dermed sysselsettingen i boligbygging, får slagside. Halveres igangsettingene så tar det nesten 2 år å halvere boligbyggingen.
I tillegg stoppes også allerede igangsatt boligbygging med så ekstrem renteoppgang som vi har opplevd. Det har begynt å skje i Norge, men fortsatt ikke på samme dramatiske måte som man f.eks. opplevde for 15 år siden sør i Europa. Fortsatt står det 15 års gamle ruiner av påbegynt boligbygging mange steder sør i Europa som påminnelse om hva stor renteoppgang provoserer. Og som påminnelse om det som kommer tilbake nå som renteoppgangen har enda mer voldsomme konsekvenser enn for 15 år siden.
2023 blir vår histories mest blodige for boligbyggingen i Norge. Det blir en nedtur i boligbyggingen i år som man vil huske i lang tid som året da alt gikk galt. Da både boligbyggingen og sysselsettingen knyttet til boligbygging krakket og da mange boligbyggere og andre engasjerte i boligbygging gikk på ryggen økonomisk.
Krakket i boligbygging med tilbehør blir et langt mer voldsomt krakk i 2023 enn boligpriskrakket. Hvis det er noen trøst for de som helst ikke vil at boligprisene skal falle.
2022: 47.614
2021: 47.720
2020: 47.534
2019: 48.017
2018: 47.788
https://www.ssb.no/statbank/table/03723
Boligbyggingen var den samme i desember 2022 som den har vært i desember de siste 5 årene. Per desember 2022 hadde renteoppgangen fortsatt ikke nådd boligbyggingen.
Til tross for vår histories voldsomste krakk i salget av nye boliger var det fortsatt like mange boliger under bygging i Norge i desember i fjor som det har vært de siste 5 årene. Selv med langt mer enn halvering av salget av nye boliger bygges det like mange nye boliger som før.
Renteoppgang reduserer salget av nye boliger med en forsinkelse. Redusert salg av boliger reduserer igangsettelsene av boliger med en forsinkelse. Redusert igangsetting av boliger reduserer antall boliger under arbeid med en forsinkelse. Summen av forsinkelsene har medført at renteoppgangen fortsatt ikke synes i hvor mange boliger som er under arbeid og dermed heller ikke synes i sysselsettingen som er knyttet til boligbygging.
Norges Bank setter opp renten for å stagge økonomien for på den måten å presse prisoppgangen nedover. Stagge bl.a. boligbyggingen som har en meget klar sammenheng med rentenivået. Økt rentenivå reduserer boligbyggingen på sikt. Stor økning i rentenivået krakker boligbyggingen på sikt. Norges Banks renteoppgang har fortsatt ikke hatt merkbar effekt på det Norges Bank er satt til å endre.
Selvaag Bolig, OBOS og alle de andre boligbyggerne har først den siste tiden begynt å respondere på den voldsomme salgsnedgangen den ekstreme renteoppgangen har medført. Frem til desember i fjor fremstod stort sett alle boligbyggere i Norge som rentearrogante i troen på at dette går over av seg selv. Etter nyttår er bremsene påsatt hos de aller fleste boligbyggere i Norge. Boligbyggernedturen er først igangsatt i 2023 etter at styringsrenten er satt opp fra 0 % til 2,75 % i god tid før 2023 startet.
Null igangsetting medfører ca 5 % redusert boligbygging per måned. Dvs at det tar nesten 2 år å nullstille boligbyggingen hvis man slutter å igangsette bygging av boliger. Selv om man nå endelig har begynt å redusere igangsettelsene vil det ta lang tid før boligbyggingen, og dermed sysselsettingen i boligbygging, får slagside. Halveres igangsettingene så tar det nesten 2 år å halvere boligbyggingen.
I tillegg stoppes også allerede igangsatt boligbygging med så ekstrem renteoppgang som vi har opplevd. Det har begynt å skje i Norge, men fortsatt ikke på samme dramatiske måte som man f.eks. opplevde for 15 år siden sør i Europa. Fortsatt står det 15 års gamle ruiner av påbegynt boligbygging mange steder sør i Europa som påminnelse om hva stor renteoppgang provoserer. Og som påminnelse om det som kommer tilbake nå som renteoppgangen har enda mer voldsomme konsekvenser enn for 15 år siden.
2023 blir vår histories mest blodige for boligbyggingen i Norge. Det blir en nedtur i boligbyggingen i år som man vil huske i lang tid som året da alt gikk galt. Da både boligbyggingen og sysselsettingen knyttet til boligbygging krakket og da mange boligbyggere og andre engasjerte i boligbygging gikk på ryggen økonomisk.
Krakket i boligbygging med tilbehør blir et langt mer voldsomt krakk i 2023 enn boligpriskrakket. Hvis det er noen trøst for de som helst ikke vil at boligprisene skal falle.
Redigert 19.02.2023 kl 15:43
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
19.02.2023 kl 16:41
4847
Takk for veldig gode lenker og data.
Jeg har forsøkt å sammenligne yieldgapet med års-veksten i boligpriser i Oslo samme årene. Både samme året og året etter (da det er utlånsrenten ved utgangen av året) og årsvekst i pris sammenlignet med gjennomsnittsrente for året. Beste korrelasjoner kommer faktisk med renten ved samme års utgang som boligprisen, og ved yieldgapet beregnet lineært heller enn som forhold / i %. Jeg viser kun beste korrelasjonene her.
Boligprisene her hentet fra Eiendom-norges (tidl. EFF) boligstatistikker dersom jeg har funnet dem eller referanser til dem, ellers har jeg brukt OBOS så boligprisserien er ikke 100% konsistent. Det er 12månedersvekstn for året som brukes.
r^2 for alle årene er 0,25 med en positiv korrelasjon. Den noe jevne forklaringsgrad styres i høy grad av enkelte år som er tydelige outliers. Mest tydelig er 2006 samt 2016 og 17. Tar man disse tre årene ut får man en r^2 på respektable 0,59 og en tydelig positiv korrelasjon med formelen. Modellen er helt bestemt vanskelig å forkaste...
y (endring i %) = 4,7x +6,8% hvor x er yieldgapet i %-poeng. Det betyr at utenfor bobleterreng (eller et negativt slikt) kan man forvente at en endring på 1 i yieldgap skal endre årsveksten med i underkant av 5% svarende til en endring i månedsvekst på 0,4%.
Det som likevel også må tas med i analysen er at skjæringspunktet ikke ligger i 0,0 men nært 0,7 (x=0; y=6,8). Et neutralt yieldgap har altså de siste 20 årene vært sammenfallende med en gjennomsnittlig månedsvekst prisvekst på mellom 0,5% og 0,6% totalt 6,8% på et år. Det yieldgap som i følge regresjonsanalysen gir 0-vekst vil være ca -1,5%. Det er noe overraskende. Det er tre potensielt gode grunner: 1. Bankenes utlånsrenter i snitt kan dekke over annet og mer enn deres boliglån / normale boliglån, 2: Rentefradraget gjør at selvboere (= langt langt de fleste boligkjøpere i Norge) kan akseptere et begrenset negativt yieldgap og likevel finne kjøpet attraktivt, og 3: Inflasjonen vil overtid gjøre et kjøp av bolig attraktivt til tross for et begrenset her-å-nå yieldgap (husleie vil stige over tid, mens man kjøper på et fixt tidspunkt).
Merk at 2006 var da den tydelig store outlier hvor en nedgang i yieldgap på 1,15 fra året og en prisvekst(!) på 15%(!!) fra året før er sammenfallende.
år yieldgap 12-mndvekst
2022 -1,99 +1,80 %
2021 +0,01 +2,20 %
2020 +0,41 +12,00 %
2019 -0,72 +5,50 %
2018 -0,15 +6,30 %
2017 -0,10 -6,20 %
2016 -0,05 +23,30 %
2015 +0,29 +9,50 %
2014 -0,26 +8,70 %
2013 -0,59 -3,90 % (obos, passer med mulige intervaller)
2012 -0,52 +8,00 %
2011 -0,63 +9,50 % (leiligheter +10,1%, eneboliger og delte boliger +8,x)
2010 +0,04 +7,50 % (obos)
2009 +0,46 +10,10 %
2008 -2,34 -12,50 % Obos
2007 -2,35 -2,70 % Obos
2006 -0,67 +22,40 % Obos
2005 +0,48 +7,80 % Obos
2004 +1,30 +8,40 % Obos
2003 +0,86 +11 % Obos
Jeg har forsøkt å sammenligne yieldgapet med års-veksten i boligpriser i Oslo samme årene. Både samme året og året etter (da det er utlånsrenten ved utgangen av året) og årsvekst i pris sammenlignet med gjennomsnittsrente for året. Beste korrelasjoner kommer faktisk med renten ved samme års utgang som boligprisen, og ved yieldgapet beregnet lineært heller enn som forhold / i %. Jeg viser kun beste korrelasjonene her.
Boligprisene her hentet fra Eiendom-norges (tidl. EFF) boligstatistikker dersom jeg har funnet dem eller referanser til dem, ellers har jeg brukt OBOS så boligprisserien er ikke 100% konsistent. Det er 12månedersvekstn for året som brukes.
r^2 for alle årene er 0,25 med en positiv korrelasjon. Den noe jevne forklaringsgrad styres i høy grad av enkelte år som er tydelige outliers. Mest tydelig er 2006 samt 2016 og 17. Tar man disse tre årene ut får man en r^2 på respektable 0,59 og en tydelig positiv korrelasjon med formelen. Modellen er helt bestemt vanskelig å forkaste...
y (endring i %) = 4,7x +6,8% hvor x er yieldgapet i %-poeng. Det betyr at utenfor bobleterreng (eller et negativt slikt) kan man forvente at en endring på 1 i yieldgap skal endre årsveksten med i underkant av 5% svarende til en endring i månedsvekst på 0,4%.
Det som likevel også må tas med i analysen er at skjæringspunktet ikke ligger i 0,0 men nært 0,7 (x=0; y=6,8). Et neutralt yieldgap har altså de siste 20 årene vært sammenfallende med en gjennomsnittlig månedsvekst prisvekst på mellom 0,5% og 0,6% totalt 6,8% på et år. Det yieldgap som i følge regresjonsanalysen gir 0-vekst vil være ca -1,5%. Det er noe overraskende. Det er tre potensielt gode grunner: 1. Bankenes utlånsrenter i snitt kan dekke over annet og mer enn deres boliglån / normale boliglån, 2: Rentefradraget gjør at selvboere (= langt langt de fleste boligkjøpere i Norge) kan akseptere et begrenset negativt yieldgap og likevel finne kjøpet attraktivt, og 3: Inflasjonen vil overtid gjøre et kjøp av bolig attraktivt til tross for et begrenset her-å-nå yieldgap (husleie vil stige over tid, mens man kjøper på et fixt tidspunkt).
Merk at 2006 var da den tydelig store outlier hvor en nedgang i yieldgap på 1,15 fra året og en prisvekst(!) på 15%(!!) fra året før er sammenfallende.
år yieldgap 12-mndvekst
2022 -1,99 +1,80 %
2021 +0,01 +2,20 %
2020 +0,41 +12,00 %
2019 -0,72 +5,50 %
2018 -0,15 +6,30 %
2017 -0,10 -6,20 %
2016 -0,05 +23,30 %
2015 +0,29 +9,50 %
2014 -0,26 +8,70 %
2013 -0,59 -3,90 % (obos, passer med mulige intervaller)
2012 -0,52 +8,00 %
2011 -0,63 +9,50 % (leiligheter +10,1%, eneboliger og delte boliger +8,x)
2010 +0,04 +7,50 % (obos)
2009 +0,46 +10,10 %
2008 -2,34 -12,50 % Obos
2007 -2,35 -2,70 % Obos
2006 -0,67 +22,40 % Obos
2005 +0,48 +7,80 % Obos
2004 +1,30 +8,40 % Obos
2003 +0,86 +11 % Obos
Redigert 19.02.2023 kl 16:43
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
19.02.2023 kl 17:38
4779
Vanskelig å være uenig i dette innlegget, og det er jeg heller ikke.
Bildet er likevel ikke helt det samme når man ser på hovedstaden separat.
For Oslo er det ikke høye tall for igangsatte bygg ved utgangen av 2022. Det var det ved utgangen av 2017 og fortsatt noe i ved utgangen av 2018, men fra 2019 og frem har det vært jevnt 5600 boliger under arbeid, med en nedgang til 5100 i 2022. opp til 2007/08-krakket var det mange boliger under arbeid i 04-05-06-07-08 med topp i 04. Om man normaliserer boligbyggingen i forhold til folketallet treder denne perioden enda tydeligere frem og det ses at vi for å ha matchet boligbyggingen i de åren mangler ca 2000 enheter de siste tre årene. Selv når man tar med byggeperioden 2017-18 er vi fortsatt 5000 enheter i minus i forhold til årene opptil 2007/08-krakket.
år.. und.arb år und.arb (per 575k innbyggere - folketallet for utg 2008)
2007 6277 2022 4183
2006 6635 2021 4603
2005 6413 2020 4419
2004 7142 2019 4664
2003 5431 2018 6720
2002 4349 2017 7789
år-des. i gangs. Normalisert etter folketall med 2008 som fix-punkt
2022M12 5124 4183
2021M12 5598 4603
2020M12 5352 4419
2019M12 5620 4664
2018M12 7953 6720
2017M12 9115 7789
2016M12 6312 5448
2015M12 3996 3493
2014M12 3854 3424
2013M12 5354 4856
2012M12 5045 4653
2011M12 5364 5033
2010M12 2543 2442
2009M12 4351 4267
2008M12 6074 6074
2007M12 6113 6277
2006M12 6635 6960
2005M12 6413 6854
2004M12 7142 7757
2003M12 4925 5431
2002M12 3910 4349
2001M12 3658 4107
2000M12 1676 1896
Bildet er likevel ikke helt det samme når man ser på hovedstaden separat.
For Oslo er det ikke høye tall for igangsatte bygg ved utgangen av 2022. Det var det ved utgangen av 2017 og fortsatt noe i ved utgangen av 2018, men fra 2019 og frem har det vært jevnt 5600 boliger under arbeid, med en nedgang til 5100 i 2022. opp til 2007/08-krakket var det mange boliger under arbeid i 04-05-06-07-08 med topp i 04. Om man normaliserer boligbyggingen i forhold til folketallet treder denne perioden enda tydeligere frem og det ses at vi for å ha matchet boligbyggingen i de åren mangler ca 2000 enheter de siste tre årene. Selv når man tar med byggeperioden 2017-18 er vi fortsatt 5000 enheter i minus i forhold til årene opptil 2007/08-krakket.
år.. und.arb år und.arb (per 575k innbyggere - folketallet for utg 2008)
2007 6277 2022 4183
2006 6635 2021 4603
2005 6413 2020 4419
2004 7142 2019 4664
2003 5431 2018 6720
2002 4349 2017 7789
år-des. i gangs. Normalisert etter folketall med 2008 som fix-punkt
2022M12 5124 4183
2021M12 5598 4603
2020M12 5352 4419
2019M12 5620 4664
2018M12 7953 6720
2017M12 9115 7789
2016M12 6312 5448
2015M12 3996 3493
2014M12 3854 3424
2013M12 5354 4856
2012M12 5045 4653
2011M12 5364 5033
2010M12 2543 2442
2009M12 4351 4267
2008M12 6074 6074
2007M12 6113 6277
2006M12 6635 6960
2005M12 6413 6854
2004M12 7142 7757
2003M12 4925 5431
2002M12 3910 4349
2001M12 3658 4107
2000M12 1676 1896
Redigert 19.02.2023 kl 17:44
Du må logge inn for å svare
landis
19.02.2023 kl 19:08
4679
https://e24.no/privatoekonomi/i/nQmz0B/betydelig-oekning-i-billaan-inkasso-det-foerste-sykdomstegnet
Yep. Bilsalget er mye likt krakket sist på 80 tallet.
Kan kanskje bli litt grumsete på bilfronten fremover.
Yep. Bilsalget er mye likt krakket sist på 80 tallet.
Kan kanskje bli litt grumsete på bilfronten fremover.
Olav2
20.02.2023 kl 10:22
4346
BOLIGYIELD / LÅNERENTE NYE BOLIGLÅN = LEIEINNTEKTER I % AV RENTEKOSTNADER
Q4-22: 2,91 / 3,99 = 72,9
Q3-22: 2,91 / 3,27 = 89,0
Q2-22: 2,91 / 2,38 = 122,3
Q1-22: 2,91 / 2,12 = 137,3
Q4-21: 2,86 / 1,92 = 149,0
Q3-21: 2,86 / 1,73 = 165,3
Q2-21: 2,86 / 1,74 = 164,4
Q1-21: 2,86 / 1,76 = 162,5
Q4-20: 3,13 / 1,77 = 176,8
Q3-20: 3,13 / 1,81 = 172,9
Q2-20: 3,13 / 1,80 = 173,9
Q1-20: 3,13 / 2,77 = 113,0
Q4-19: 3,29 / 3,04 = 108,2
Q3-19: 3,29 / 2,88 = 114,2
Q2-19: 3,29 / 2,72 = 121,0
Q1-19: 3,29 / 2,52 = 130,6
Q4-18: 3,36 / 2,54 = 132,3
Q3-18: 3,36 / 2,42 = 138,8
Q2-18: 3,36 / 2,41 = 139,4
Q1-18: 3,36 / 2,41 = 139,4
Q4-17: 3,31 / 2,42 = 136,8
Q3-17: 3,31 / 2,49 = 132,9
Q2-17: 3,31 / 2,51 = 131,9
Q1-17: 3,31 / 2,52 = 131,3
Q4-16: 3,44 / 2,44 = 141,0
Q3-16: 3,44 / 2,36 = 145,8
Q2-16: 3,44 / 2,38 = 144,5
Q1-16: 3,44 / 2,48 = 138,7
Q4-15: 3,84 / 2,54 = 151,2
Q3-15: 3,84 / 2,78 = 138,1
Q2-15: 3,84 / 3,00 = 128,0
Q1-15: 3,84 / 3,08 = 124,7
Q4-14: 4,10 / 3,49 = 117,5
Q3-14: 4,10 / 3,73 = 109,9
Q2-14: 4,10 / 3,78 = 108,5
Q1-14: 4,10 / 3,95 = 103,8
Q4-13: 4,15 / 3,97 = 104,5
https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/10748
---
nettoleie / boligverdi = boligyield, og
rentekostnader / boligverdi = boliglånsrente
=) boligyield / boliglånsrente = (nettleie / boligverdi) / (rentekostnader / boligverdi) = nettoleie / rentekostnader, dvs leieinntekter i % av rentekostnader
---
Med unntak av siste halvår i 2022 har leieinntekene alltid vært høyere enn rentekostnadene så langt tilbake som det finnes tall for lånerenten for nye boliglån. I de siste drøyt 9 årene har "fullfinansierte" utleiere kun gått med løpende underskudd siste halvår av 2022 hvis man bruker renten på nye boliglån som lånerente.
Renteoppgangen har gjort boligutleie ulønnsomt så lenge rentekostnadene ved "fullfinansiering" langt overstiger leieinntektene. Ulønnsomt før verdiendring. En verdiendring som er et boligpriskrakk.
Fremover vil både boligyielden og lånerenten stige videre. Forutsetter man 3,11 % yield i 2023, dvs en oppgang i yielden på 0,2 prosentpoeng fra 2022, og en boliglånsrente som stiger 0,25 % per kvartal i 2023 får man følgende utvikling i 2023:
Q4-23: 3,11 / 4,99 = 62,3
Q3-23: 3,11 / 4,74 = 65,6
Q2-23: 3,11 / 4,49 = 69,3
Q1-23: 3,11 / 4,24 = 73,3
Den ytterligere økningen i boliglånsrenten fremover vil, til tross for yieldøkning provosert av boligprisfall, presse leieinntekter i % av rentekostnader ytterligere nedover og gjøre det enda mindre attraktivt å være boligutleier. Enda mindre attraktivt å være boligutleier selv om man ikke tar hensyn til at boligverdiene krakker.
Q4-22: 2,91 / 3,99 = 72,9
Q3-22: 2,91 / 3,27 = 89,0
Q2-22: 2,91 / 2,38 = 122,3
Q1-22: 2,91 / 2,12 = 137,3
Q4-21: 2,86 / 1,92 = 149,0
Q3-21: 2,86 / 1,73 = 165,3
Q2-21: 2,86 / 1,74 = 164,4
Q1-21: 2,86 / 1,76 = 162,5
Q4-20: 3,13 / 1,77 = 176,8
Q3-20: 3,13 / 1,81 = 172,9
Q2-20: 3,13 / 1,80 = 173,9
Q1-20: 3,13 / 2,77 = 113,0
Q4-19: 3,29 / 3,04 = 108,2
Q3-19: 3,29 / 2,88 = 114,2
Q2-19: 3,29 / 2,72 = 121,0
Q1-19: 3,29 / 2,52 = 130,6
Q4-18: 3,36 / 2,54 = 132,3
Q3-18: 3,36 / 2,42 = 138,8
Q2-18: 3,36 / 2,41 = 139,4
Q1-18: 3,36 / 2,41 = 139,4
Q4-17: 3,31 / 2,42 = 136,8
Q3-17: 3,31 / 2,49 = 132,9
Q2-17: 3,31 / 2,51 = 131,9
Q1-17: 3,31 / 2,52 = 131,3
Q4-16: 3,44 / 2,44 = 141,0
Q3-16: 3,44 / 2,36 = 145,8
Q2-16: 3,44 / 2,38 = 144,5
Q1-16: 3,44 / 2,48 = 138,7
Q4-15: 3,84 / 2,54 = 151,2
Q3-15: 3,84 / 2,78 = 138,1
Q2-15: 3,84 / 3,00 = 128,0
Q1-15: 3,84 / 3,08 = 124,7
Q4-14: 4,10 / 3,49 = 117,5
Q3-14: 4,10 / 3,73 = 109,9
Q2-14: 4,10 / 3,78 = 108,5
Q1-14: 4,10 / 3,95 = 103,8
Q4-13: 4,15 / 3,97 = 104,5
https://m2.union.no/segmenter/bolig/det-negative-sentimentet-fortsetter
https://www.ssb.no/statbank/table/10748
---
nettoleie / boligverdi = boligyield, og
rentekostnader / boligverdi = boliglånsrente
=) boligyield / boliglånsrente = (nettleie / boligverdi) / (rentekostnader / boligverdi) = nettoleie / rentekostnader, dvs leieinntekter i % av rentekostnader
---
Med unntak av siste halvår i 2022 har leieinntekene alltid vært høyere enn rentekostnadene så langt tilbake som det finnes tall for lånerenten for nye boliglån. I de siste drøyt 9 årene har "fullfinansierte" utleiere kun gått med løpende underskudd siste halvår av 2022 hvis man bruker renten på nye boliglån som lånerente.
Renteoppgangen har gjort boligutleie ulønnsomt så lenge rentekostnadene ved "fullfinansiering" langt overstiger leieinntektene. Ulønnsomt før verdiendring. En verdiendring som er et boligpriskrakk.
Fremover vil både boligyielden og lånerenten stige videre. Forutsetter man 3,11 % yield i 2023, dvs en oppgang i yielden på 0,2 prosentpoeng fra 2022, og en boliglånsrente som stiger 0,25 % per kvartal i 2023 får man følgende utvikling i 2023:
Q4-23: 3,11 / 4,99 = 62,3
Q3-23: 3,11 / 4,74 = 65,6
Q2-23: 3,11 / 4,49 = 69,3
Q1-23: 3,11 / 4,24 = 73,3
Den ytterligere økningen i boliglånsrenten fremover vil, til tross for yieldøkning provosert av boligprisfall, presse leieinntekter i % av rentekostnader ytterligere nedover og gjøre det enda mindre attraktivt å være boligutleier. Enda mindre attraktivt å være boligutleier selv om man ikke tar hensyn til at boligverdiene krakker.
Redigert 20.02.2023 kl 12:01
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
20.02.2023 kl 10:53
4310
Det forklarer i hvert fall hovedårsaken til at skjæringspunktet var så langt fra 0,0. Rentene i første sammenligning er 1 - 1,5%-poeng over renten på nye boliglån. Synn at det ikke er statistikk tilgjengelig for denne størrelsen for siste store boligprisfallsperiode. Jeg kommer nok å teste i hvor høy grad om man kan estimere renten på nye boliglån ut fra renten på lån generelt.
Fortsettelse:
Det kunne man i meget høy og enkel grad. Nye boliglån Q4 som funksjon av utlånsrente ve utgangen av året er 1,06x-1,18 me en r^2 på 0,99.
Hvis man omregner dataene for 2012 og tilbake i tid etter denne formel fås tilnærmet samme bilde og samme stigningsgrad, men med den logiske forskjell at skjæringspunkt mellom x og y kasen rykker nærmere 0,0.
Ny formel er da boligprisvekst = 4,6% * yieldgap +2,6% med r^2 på 0,62.
Da er 2006. 2016-17 tatt ut.
Det betyr at vi basert på de siste 21 årene kan forvente nullvekst i boligmarked ved yieldgap på ca -0,6 og Ca inflasjonsjustert nullvekst ved yieldgap på 0 (inflasjonsmålet har det meste av perioden vært 2,5%).
Absolutt en brukbar og logisk modell.
I følge denne er forventet prisutvikling for 2023 gitt antydet renteutvikling
Yieldgap = -1,88 (3,11-4,99) -1,88*4,6%+2,6% = -6,05%
Det virker umiddelbart nok så konservativt all den tid 2008 ga dobbelt så sterk prisnedgang. Og resultatet er til dels styrt av at 2007 og 2008 begge hadde yieldgap på rundt -1,6 mens prisutviklingen er vidt forskjellig. Det siste grunnet at prisene bare falt halve 2007 med hele 2008. Så det tatt i betraktning er det nok mer sannsynlig at estimatet for 2023 er for konservativt enn for negativt. Samtidig er det faktorer som ikke er like negativt nå som i 2008, f. eks. har vi ikke hatt et boblet år som 2006 i umiddelbar nærhet og boligbyggingen har vært effektivt 5000 enheter færre over de siste fem årene og effektivt 6500 lavere de siste tre. Så kanskje noe ca midt mellom -6% og -12% er et brukbart estimat for 2023?
Fortsettelse:
Det kunne man i meget høy og enkel grad. Nye boliglån Q4 som funksjon av utlånsrente ve utgangen av året er 1,06x-1,18 me en r^2 på 0,99.
Hvis man omregner dataene for 2012 og tilbake i tid etter denne formel fås tilnærmet samme bilde og samme stigningsgrad, men med den logiske forskjell at skjæringspunkt mellom x og y kasen rykker nærmere 0,0.
Ny formel er da boligprisvekst = 4,6% * yieldgap +2,6% med r^2 på 0,62.
Da er 2006. 2016-17 tatt ut.
Det betyr at vi basert på de siste 21 årene kan forvente nullvekst i boligmarked ved yieldgap på ca -0,6 og Ca inflasjonsjustert nullvekst ved yieldgap på 0 (inflasjonsmålet har det meste av perioden vært 2,5%).
Absolutt en brukbar og logisk modell.
I følge denne er forventet prisutvikling for 2023 gitt antydet renteutvikling
Yieldgap = -1,88 (3,11-4,99) -1,88*4,6%+2,6% = -6,05%
Det virker umiddelbart nok så konservativt all den tid 2008 ga dobbelt så sterk prisnedgang. Og resultatet er til dels styrt av at 2007 og 2008 begge hadde yieldgap på rundt -1,6 mens prisutviklingen er vidt forskjellig. Det siste grunnet at prisene bare falt halve 2007 med hele 2008. Så det tatt i betraktning er det nok mer sannsynlig at estimatet for 2023 er for konservativt enn for negativt. Samtidig er det faktorer som ikke er like negativt nå som i 2008, f. eks. har vi ikke hatt et boblet år som 2006 i umiddelbar nærhet og boligbyggingen har vært effektivt 5000 enheter færre over de siste fem årene og effektivt 6500 lavere de siste tre. Så kanskje noe ca midt mellom -6% og -12% er et brukbart estimat for 2023?
Redigert 20.02.2023 kl 13:59
Du må logge inn for å svare
Olav2
20.02.2023 kl 11:13
4317
UTLEIEREGEL NR 1:
Hvis boligprisene må krakke for at man ikke skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.
UTLEIEREGEL NR 2:
Hvis boligprisene må stige kraftig for at man skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.
UTLEIEREGEL NR 3 (utledet av utleieregel nr 1):
Boligprisene stiger kraftig når man tjener mye på "fullfinansiert" utleie.
UTLEIEREGEL NR 4 (utledet av utleieregel nr 2):
Boligprisene krakker når man taper mye på "fullfinansiert" utleie.
....
De fleste engasjerte debattanter på Hegnars eiendomsforum leier ut en eller flere boliger som de eier. De fleste av disse er motstandere av UTLEIEREGEL NR 4, og oppfører seg deretter på dette forumet.
Hvis boligprisene må krakke for at man ikke skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.
UTLEIEREGEL NR 2:
Hvis boligprisene må stige kraftig for at man skal tjene på "fullfinansiert" utleie så gjør selvfølgelig ikke boligprisene det.
UTLEIEREGEL NR 3 (utledet av utleieregel nr 1):
Boligprisene stiger kraftig når man tjener mye på "fullfinansiert" utleie.
UTLEIEREGEL NR 4 (utledet av utleieregel nr 2):
Boligprisene krakker når man taper mye på "fullfinansiert" utleie.
....
De fleste engasjerte debattanter på Hegnars eiendomsforum leier ut en eller flere boliger som de eier. De fleste av disse er motstandere av UTLEIEREGEL NR 4, og oppfører seg deretter på dette forumet.
Olav2
20.02.2023 kl 11:50
4320
Jeg foretrekker "yield/rente" foran "yield - rente" som input Onkel_S så lenge "yield/rente" er justert for rentenivået i motsetning til "yield - rente".
baltuz
20.02.2023 kl 12:15
4288
En liten reminder når vi samenligner med 2008.
Den gang var det ikke bare høye renter som var årsak til at boligprisene falt. Det var vel knapt mulig å få lån pga manglende likviditet i bankmarkedet over hele verden.
Dette gjaldt både næringsliv og privatkunder.
Det er en del forskjeller vi må ta innover oss. jeg fornekter på ingen måte at ting kan gå riktig ille om systemet brekker sammen , men det er iverfall en del forskjeller og ikke bare likeheter når vi sammeligner med disse årene som en bør ha bak øret..
her er slik Norges Bank beskriver 2008:
Finanskrisen i 2008
Etter at den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008 forsvant mye av tilliten mellom bankene. Dermed tørket kredittlinjene opp.
Norges Bank var raskt ute og tilførte likviditet i pengemarkedet, blant annet ved utlån av amerikanske dollar til norske banker. Samtidig ble styringsrenten satt ned mye og raskere enn utsiktene for inflasjon og vekst alene tilsa. Norges Bank foreslo også en obligasjonsbytteordning og tilførsel av statlig likviditet til markedet, mens regjeringen opprettet Statens finansfond og Statens obligasjonsfond.
Bakgrunnen for utviklingen var en amerikansk lånekrise. Store tap på boliglån skapte tap i amerikanske banker, og også i internasjonale banker som hadde kjøpt deler av lånene. Internasjonale aksjemarkeder falt også kraftig. I Norge falt Oslo Børs med 64 prosent i løpet av seks måneder i 2008, det kraftigste fallet siden tidlig på 1920-tallet.
Med sterke statsfinanser grunnet høye oljeinntekter ble likevel Norge mindre rammet av krisen enn andre land.
Finanskrisen avdekket vesentlige mangler i systemet som skulle regulere og føre tilsyn med det finansielle systemet. Både i Norge og internasjonalt ble det i tiden etterpå satt i gang arbeid med sikte på forbedringer i dette systemet.
Den gang var det ikke bare høye renter som var årsak til at boligprisene falt. Det var vel knapt mulig å få lån pga manglende likviditet i bankmarkedet over hele verden.
Dette gjaldt både næringsliv og privatkunder.
Det er en del forskjeller vi må ta innover oss. jeg fornekter på ingen måte at ting kan gå riktig ille om systemet brekker sammen , men det er iverfall en del forskjeller og ikke bare likeheter når vi sammeligner med disse årene som en bør ha bak øret..
her er slik Norges Bank beskriver 2008:
Finanskrisen i 2008
Etter at den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008 forsvant mye av tilliten mellom bankene. Dermed tørket kredittlinjene opp.
Norges Bank var raskt ute og tilførte likviditet i pengemarkedet, blant annet ved utlån av amerikanske dollar til norske banker. Samtidig ble styringsrenten satt ned mye og raskere enn utsiktene for inflasjon og vekst alene tilsa. Norges Bank foreslo også en obligasjonsbytteordning og tilførsel av statlig likviditet til markedet, mens regjeringen opprettet Statens finansfond og Statens obligasjonsfond.
Bakgrunnen for utviklingen var en amerikansk lånekrise. Store tap på boliglån skapte tap i amerikanske banker, og også i internasjonale banker som hadde kjøpt deler av lånene. Internasjonale aksjemarkeder falt også kraftig. I Norge falt Oslo Børs med 64 prosent i løpet av seks måneder i 2008, det kraftigste fallet siden tidlig på 1920-tallet.
Med sterke statsfinanser grunnet høye oljeinntekter ble likevel Norge mindre rammet av krisen enn andre land.
Finanskrisen avdekket vesentlige mangler i systemet som skulle regulere og føre tilsyn med det finansielle systemet. Både i Norge og internasjonalt ble det i tiden etterpå satt i gang arbeid med sikte på forbedringer i dette systemet.