Fornebu er et grelt dårlig eksempel.
Det er for det første en ny bydel som er utviklet og tilrettelagt av det offentlige. I tillegg er utbyggingen av fornebu ubeskrivelig tungt subsidiert av det offentlige og på ingen måte reelt priset.
Skulle en ha utviklet dette området privat ville det ommentrent ikke blitt solgt en eneste leilighet, men derimot blitt spredt eneboligbebyggelse.
Fornebu sin attraktivitet er et resultat av at norske innbyggere har sponset utbyggingen.
Kjipe leilighetskompleks godt utenfor sentrum er betydelig mindre attraktive enn sentrum.
Man vil ikke bo utenfor sentrum og langt unna alt.

På hvilken måte er Fornebu mer subsidert per kvm enn feks Hasle, Ensjø og Løren?

Glem ikke at Telenor, Aker og flere andre er der ute, med mange tusen godt betalte jobber.

Etter Fornebu flyplass var det knapt en vei inn.
Absolutt all infrastruktur måtte opparbeides. Utbyggere har ommentrent ikke betalt ei krone og fikk i tillegg billige tomter.
Det siste hullet /pengesluket i bakken er jaggu eksempel nok på at det offentlige har tatt regningen, IKKE utbyggerne.
Jeg tror ikke det finnes maken til subsidiering av utbyggere i Norge noen steder, hverken i moderne eller forhistorisk tid.

Jeg prøvde å finne ut hvor mye utbyggerne har bidratt med på Fornebu ettersom jeg mente det sto litt om det ifjor. Det siste jeg fant var et beløp på 2,5 mrd / tilsvarende ca 10% av totalkostnaden for Fornebubanen - og 90% på stat/kommune men mulig dette tallet ikke er oppdatert - utbyggernes bidrag tilsvarer i så fall ca 420.000 pr bolig dersom man tar utgangspunkt i 6000 boliger.. Men om man tar utgangspunkt i en snittpris på 10-12 millioner er det ikke mye / men litt mer enn "ikke en krone" må det vel sies å være. Om andre har mer oppdaterte tall vil jeg gjerne høre og lære...Men uansett liten tvil om at utbyggerne har kommet billig til det her. Og regnestykket i forhold til om Fornebubanen ikke hadde blitt noe av er nok eventyrlig gunstig for utbyggerne .. Som et helt malplassert apropos husker jeg at min tante G tok meg med på tur med Lambertseterbanen som veldig liten gutt etter at den var åpnet som T-bane i 1966. Verden var jo veldig annerledes da - men bidro OBOS med noe mon tro. OBOS var noe ganske annet da forøvrig. Bare et minne som dukket opp. Bær over med meg...Husker det godt faktisk. Det meste av Lambertseter var vel også utbygd da...Så ikke så relevant kanskje. (leste meg opp litt i etterrkant av at jeg skrev dette og Lambertseterbanen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957 - for de som måtte være interessert så man hadde et bra kommunikasjonstilbud før T-banen kom)

Er vel mellom 5 og 7% - men ikke rare greiene uansett.
Statoil måtte rett nok bygge veier selv, men utover det har Ola nordmann lagt ut for utbygginga på Fornebu i veldig stor grad.
Og misforstå meg rett, staten er her av den grunn, vi betaler skatt for å få tjenester og infrastruktur bygget, men det er ubehagelig å sponse styrtrike utbyggere. De hadde fint kunne bladd opp betydelig mer og kun måtte utsatt flyttingen til sveits noen måneder. Byggingen av fornebubanen bidrar i alle fall ikke til å senke boligprisene...

Ring 3 tror jeg ikke har så stor betydning for Lille Løren Park-prosjektet. Trafikken fra ring 3 går i tunnelen og forårsaker dermed ingen støy. Jeg tok en titt på støykartet til Oslo kommune som viser litt støy fra Dag Hammarskjolds vei på den ene siden ellers ikke noe spesielt mtp. støy. Jeg vet ikke hvor mange år siden du har vært på Løren? Mulig du blander område med Økern og/eller Sinsen.

Etter at Lørentunnelen ble bygd ut og tok med seg trafikken fra ring 3, og det ble ble åpnet Løren t-banestasjon, så anser jeg område som relativ stille/rolig. Beveger man seg derimot til Sinsen og Økern er det en annen sak.

Av de nyutviklede områdene på Oslo øst, sett bort fra Bjørvika-område, så synes jeg faktisk at Løren er koseligst. Om ikke Bjørvika-område så er det her jeg ville tatt gjestene på en kafe. Det er en ren subjektiv mening etter å ha besøkt alle de nye områdene på Oslo øst. Kværnerbyen er nok verst, ligger i dumpa og har lite sol, har også kvikkleire i nærheten. Ensjø er foreløpig ikle noe fint heller, selve torget er en vits, håper Nrk vil løfte område. Osv.

Det er 200 meter fra inngangen til Lørentunnelen til Lille Løren Park. Er man god til å kaste så er det 2 stenkast til Ring 3 utenfor tunnelen og ikke 1. Lørentunnelen hjelper noe støymessig 500 meter fra Sinsenkrysset hvor Trondheimsveien (Riksvei 4) går over Ring 3. Trafikkerte Sinsenveien går forbi Lille Løren Park. Veien oppå Lørentunnelen er også trafikkert. Beliggenheten til Lille Løren Park er dårlig støymessig og dårlig avstandsmessig til sentrum og til det meste annet.

"SAK 41/14 SINSENVEIEN 45-49 – LØREN - PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING

Det aksepteres at boliger plasseres i rød og gul støysone mot Sinsenveien, men det forutsettes at det iverksettes avbøtende tiltak for å sikre tilfredsstillende støyforhold og luftkvalitet og at disse er ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse. Videre forutsettes at Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T – 1520) innarbeides som en del av reguleringsbestemmelsene, for å sikre tilfredsstillende støyforhold og luftkvalitet for den nye bebyggelsen, samt for å ivareta berørte beboere i forbindelse med aktuelle bygge- og anleggsarbeider på eiendommene."

http://www.pangstart.oslo.kommune.no/getfile.php/131848739/bydel%20grünerløkka%20%28BGA%29/Internett%20%28BGA%29/Dokumenter/Politikk%202014/BUK/forslag%2041%2014.pdf

HEIMSTADENS LEIEBOLIGER I OSLO - TIRSDAG 7. MARS 2023

Adresse: leiepris i kr / antall kvm = leiepris i kr per kvm

Sannergata 23, Grunerløkka: 34.500/94 = 367
Dælenenggata 40, Grunerløkka: 31.300/110 = 285
Waldemar Thranes gate 73, Grunerløkka: 29.700/83 = 358

Ullevålsalleen 2, Nedre Ullevål: 28.900/95 = 304
Thulstrups gate 7, Nedre Ullevål: 25.000/80 = 313
Holmestrandgata 4, Bjølsen: 24.200/86 = 281

Stovner Senter 19, Stovner: 23.100/113 = 204
Stovner Senter 11, Stovner: 22.000/97 = 227
Maridalsveien 9, Grunerløkka: 21.400/97 = 221

Thulstrups gate 5, Nedre Ullevål: 21.100/56 = 377
Københavngata 3, Grunerløkka: 19.700/57 = 346 (merket utleid)
Oppsalveien 24, Oppsal: 18.800/68 = 276

Dælenenggata 40, Grunerløkka: 17.600/57 = 309
Dælenenggata 40, Grunerløkka: 17.000/49 = 347
Christies gate 19, Grunerløkka: 16.900/44 = 384

Sarpsborggata 2, Bjølsen: 15.800/45 = 351 (merket utleid)
Darresgate 3, Grunerløkka: 15.600/47 = 332
Christies gate 19, Grunerløkka: 15.500/47 = 330

Nedre gate 8, Grunerløkka: 15.200/53 = 287
Gunnar Schjelderups vei (Bygg D) 33, Nydalen: 14.900/42 = 355
Urtegata 20-22, Tøyen: 14.800/41 = 361

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 14.600/35 = 417
Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 14.500/34 = 426
Mølleveien 4, Grunerløkka: 14.400/26 = 554

Kirkeveien (Bygg B) 166, Nedre Ullevål: 14.400/36 = 400
Kirkeveien (Bygg C) 166, Nedre Ullevål: 14.100/34 = 415
Ammerudveien 19, Ammerud: 14.000/40 = 350

Thulstrups gate 7, Nedre Ullevål: 14.000/32 = 438
Mølleveien 4, Grunerløkka: 13.900/32 = 434
Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.900/34 = 409

Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 13.900/34 = 409
Fredensborgveien 22A, Fredensborg: 13.800/41 = 337
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål:13.800/34 = 406

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.300/35 = 380
Iduns gate 4, Grunerløkka: 12.900/25 = 516
Huitfeldts gate 51, Vika: 12.700/24 = 529

Økernveien 149, Økern: 12.100/26 = 465 (merket utleid)
Nedre Ullevål 2, Nedre Ullevål: 12.100/27= 448
Stovner Senter 1, Stovner: 12.000/27 = 444

Pilestredet 103, Fagerborg: 11.300/29 = 390
Stovner Senter 1, Stovner: 10.900/21 = 519 (merket utleid)
Gunnar Schjelderups vei (Bygg D) 33, Nydalen: 10.500/16 = 656

Dronning Astrids gate 2: 10.400/17 = 612
Oppsalveien 24, Oppsal: 10.200/23 = 443
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.200/13 = 785

Dronning Astrids gate 2: 10.100/15 = 673
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777

Kirkeveien (Bygg C) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.900/26 = 381
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.800/23 = 426

Gjerdrums vei 12, Nydalen:9.800/20 = 490 (merket utleid)
Dronning Astrids gate 2: 9.700/15 = 647
Kirkeveien (Bygg B) 166, Nedre Ullevål: 9.600/13 = 738 (merket utleid)

Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 9.500/13 = 731 (merket utleid)
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.500/20 = 475
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.400/19 = 495

Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 9.300/13 = 715

...

Olav2
08.11.2022 kl 10:01
2887
HEIMSTADENS LEIEBOLIGER I OSLO - TIRSDAG 8. NOVEMBER 2022

Adresse: leiepris i kr / antall kvm = leiepris i kr per kvm

Københavngata 3, Grunerløkka: 27.500 / 69 = 399
Thulstrups gate 5, Nedre Ullevål: 25.000 / 80 = 313
Københavngata 3, Grunerløkka: 19.700 / 57 = 346

Københavngata 3, Grunerløkka: 15.500 / 33 = 470
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 15.400 / 45 = 342
Møllerveien 4, Grunerløkka: 15.200 / 32 = 475

Nedre gate 8, Grunerløkka: 15.000 / 58 = 259
Darres gate 3, Alex.Kiel.Plass: 14.900 / 43 = 347
Maridalsveien 128, Sagene: 14.700 / 33 = 445

Waldemar Thranes gate 3, St.haugen: 14.600 / 43 = 340
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 13.700 / 34 = 403 (merket utleid)
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 13.400 / 32 = 419

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.100 / 35 = 374 (merket utleid)
Teisenveien 5E, Teisen: 13.000 / 55 = 236
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 13.000 / 36 = 361

Trondheimsveien 10, Grunerløkka: 12.700 / 34 = 374 (merket utleid)
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 12.600 / 35 = 360
Huitfeldts gate 51, Vika: 12.400 / 20 = 620

Teisenveien 5E, Teisen: 11.600 / 31 = 374
Maridalsveien 122, Sagene: 11.100 / 25 = 444 (merket utleid)
Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 10.900 / 30 = 363

Stovner Senter 1, Stovner: 10.800 / 24 = 450
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.700 / 19 = 511
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.500 / 13 = 731

Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.200 / 13 = 708
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.200 / 13 = 708
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.100 / 18 = 506

I dag, tirsdag 7. mars 2023, har Heimstanden 58 annonser for bolig til leie i Oslo på finn.no, hvorav 7 er merket som utleid.

For 4 måneder siden, tirsdag 8. november 2022, hadde Heimstaden 27 annonser for bolig til leie i Oslo på finn.no, hvorav 4 var merket som utleid.

Heimstadens annonser på finn.no for bolig til leie i Oslo som ikke er merket som utleid:

07.03.23: 51
08.11.22: 23
Endring på 4 måneder: +28 (+122 %)

På samme ukedag (tirsdag) har Heimstaden nå 122 % flere boliger annonsert for utleie enn for 4 måneder siden. Nordeuropas største boligutleier, eid av eieren av norges største utleiemegler, opplever ekstremøkning i osloboliger som ikke er utleid.

Og om 4 måneder er det full fres med store overskrifter om studenter som ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

Det er noe som skurrer med analysen din.

Tjuvholmen og Sørenga du viser til ligger bare 220 meter unna E18 som er enda mer trafikkert og støyete enn ring 3. For ikke å snakke om Bjørvika som er verst i klassen. Så støymessig kommer ikke Lille Løren Park noe dårligere ut. Sinsenveien du henviser til er ikke del av ring 3 og er langt ifra like støyende som ring 3. Ønsker man å ha minst mulig støy så bør man heller sette søkelys på intern beliggenhet, det er alltid noen leiligheter som er mer utsatte enn andre.

Videre så sier du at Lille Løren Park har dårlig beliggenhet, men det ligger mellom Løren og Sinsen T-banestasjon. Benytter man seg av bil, som mange småbarnsfamilier gjør, så er beliggenhet blant Oslos beste. Selv om de beste områdene på Løren med tanke på beliggenhet ligger mellom Løren og Økern T-banestasjon. For da kommer man seg raskt til sentrum (Økern T-banestasjon) og BI / Universitet i Oslo (Løren T-banestasjon).

Til slutt så vil jeg bare si at å sammenligne Aker Brygge og Sørenga med Løren er som å sammenligne epler og pærer. Kundegruppen til Aker Brygge og Sørenga er nok kapitalsterke personer. Kundegruppen til Løren er nok i retning akademikerne.

Jeg har i 8 år drevet med telling av leiligheter for utleie i bydel Grünerløkka med 2 soverom eller mer ettersom jeg har 4 av den typen selv og prøver å følge med ....Dette tallet har vært mellom 40 og 150 - idag er det 64 (korrigerer alltid for utleid og for rom i bofellesskap som ikke hører med i min statistikk). Det er ganske normalt - eller litt i den lave enden - om man ser på årstiden. Men kan være annerledes i andre bydeler. Eller for mindre leiligheter

For moro skyld måtte jeg sammenligne meg med den oversikten du har lagd på Heimstaden og ser jeg ligger lavt i forhold til Heimstaden. Mine leiligheter er ferdigstilt i 2012-2016 i toppetasjer med heis, balkong og parkering og ligger på 315 pr. m2. Har alltid prioritert stabile leietagere fremfor siste krona og har flere som har leid i 5-9 år. Takk for jobben du gjorde der.

Om det er interessant hadde jeg akkurat kontakt med en megler i forbindelse med en mindre leilighet på Grünerløkka som ble solgt denne uken. Den gikk for 4.850.000 / 8% over prisantydning på 4.490.000 tilsvarende ca 130.000 pr. m2 (37 m2 i 4. etasje med ok balkong). Men den har parkeringsplass. 34 på visning og 5 budgivere. Gøteborggata 20.

10% fall i leieprisene i Bergen siste måned og 2% fall i leieprisene i Oslo siste måned. Men allikevel mener utleiemegleren at leieprisene er på vei opp! Iaf YoY. Lurer på hva de skal gjøre om et halvt års tid når selv leie YoY faller...

Amerikanske renter forventes nå å stige til 5.75%

Klarer den norske renten å stoppe på 3.75% ?

Det er grenser for hvor langt ned man kan tillate kronen å falle mot dollar. I alle fall hvis man skal temme inflasjonen.

Norge trenger ikke øke rentene pga de sterke olje inntektene og sterk vekst i etterspørsel.
Det er ikke inflasjon at alle utenlandske aktører etterspør sjømat og gjødsel eller fisk.
Problemet er den importerte eksporten på grunn av svak krone noe sluttsalg av NKR fra Norges Bank kunne stoppe og størrekjøpe istedet.
Men grunnrenteskatt og en regjering som skattlegger i hytt og pine gjør aksjer i Norge mindre attraktive og vi må vente på dollar fra andre hold.
Norge kan som Sveits og Japan styre kronekursen kraftig med oppkjøp av Nkr og investerre her hjemme istedet i Norske aksjer for og øke utenlandsk interesse i Nkr.
Staten burde investere i alt annet enn dollar men svensk og danske markeder,eller valutaer som ikke gir dollarsvekkelse.
Staten kan fjerne alle avgifter og skatt reduseres,staten må investere andre plasser enn i avgifter mot folket.

Heimstadens 122 % økning siste 4 måneder er knapt 100 prosentpoeng høyere økning enn 25 % økningen i markedet totalt. Heimstadens utvikling er dramatisk mye dårligere enn markedet totalt. Et marked totalt som også kat på Grünerløkka har registrert har utviklet seg langt bedre enn hos Heimstaden.

Heimstaden hadde 7 annonser registrert som utleid i går mot 4 annonser for 4 måneder siden som indikerer at det ikke er vanskeligere å leie ut som er årsaken til den kraftige økningen i annonserte boliger. Det er trolig frafall av leietakere som er hovedårsaken til Heimstadens dårlige utvikling. Større andel av leietakerne har avsluttet leieforholdet hos Heimstaden enn i markedet totalt de siste 4 månedene. Og da skyldes det trolig inflasjonsjusteringen av leiene rundt årsskiftet.

Heimstaden har trolig kpi-justert eksisterende leiekontrakter maksimalt med leietakerflukt som resultat. Heimstadens allerede høye leier ble alt for høye av inflasjonsjusteringen for større andel av Heimstadens leietakere enn i markedet totalt.

Blir interessant å følge med når Norges Bank kommer med ny rentebane som er langt høyere enn det som før var forventet. Det kommer til å gi alle krakknisser blod på tann og med god grunn! Styringsrenta kommer til å ende langt opp på 4-tallet, kanskje også 5-tallet, og dette kommer etter hvert til å slå ned som en bombe på boligeiere med store boliglån rundt om i landet...

For å få ned inflasjonen må man stramme inn pengepolitikken og/eller finanspolitikken.

I pengepolitikken vil en realrente under normalrenten ikke ha innstrammende effekt, tvert imot. Normalrenten har tidligere vært anslått av Norges Bank til å være et sted mellom 2,5-3,5%. Nå er realrenten negativ.

I finanspolitikken sier budsjettimpulsen noe om den innstrammende effekten. Budsjettimpulsen i Statsbudsjettet for 2022 (Solberg) var minus 2,6, minus 0,5 i revidert 2022 (Støre) og minus 0,6 i Statsbudsjettet for 2023 (Støre).

FED kommer til å sette opp rentene mer enn tidligere ventet jmf Powell i dag. Det fører til økt importert inflasjon her hjemme, med tilhørende lenger avstand til en nøytral realrente.

De neste to årene kommer vi også til å ha en regjering som ikke evner å stramme inn tilstrekkelig i finanspolitikken på grunn av grunnleggende ideologi godt hjulpet av katastrofal oppslutning.

Vedder på at beste boliglånsrente ved neste Stortingsvalg i 2025 forstsatt er stigende og over 6%.

Hvis du er sikker er det bare å binde renta i 5 år til 4,05% i Sparebanken Midtnorge.

Jeg har ikke sagt jeg er sikker.

Dersom det viser seg at jeg har rett, og man har flytende rente i dag, vil det vise seg at det var fornuftig å binde rentene på disse nivåene.

For bare to år siden synest de fleste at 10-års fastrente på rett over 2,0% var dyrt

60 % visningssuksess i går som er den laveste visningssuksessen registrert på denne tiden av året.

Sjekker man detaljene på finn.no siste uke finner man bl.a. følgende:

-Alle utlyste små leiligheter i bydelen Sagene og Torshov har blitt solgt.
-Ingen leiligheter i Oslo over 180 kvm har blitt solgt.
-35 % av små leiligheter har blitt solgt.
-10 % av leiligheter over 100 kvm har blitt solgt.
-annonsert pris på solgte leiligheter er 20 % lavere enn ikke solgte leiligheter.
-størrelsen på solgte leiligheter er 10 % mindre enn ikke solgte leiligheter.
-annonsert kvm-pris på solgte leiligheter er 10 % lavere enn ikke solgte leiligheter.

Det har neppe noen gang tidligere i historien vært så skjevt utvalg av det som selges som i dag. Som medfører at alle statistikker som tar utgangspunkt i salgsprisene viser feil prisutvikling.

MItt snitt på mine boliglån fast rente er 2,7, 10 år. Dagens tilbud kommer nok til å gå litt over 4,05, men ikke så mye. Så for dere som kom for sent til festen er det bare å bite i det sure eple og fortsette som før.....

Hva tenker folk om fastrente nå? Vurderer å binde 5 år til 4,05%. Jeg klarer helt fint høyere rente, begynner å slite ved rundt 15-20%, men tror virkelig folk på lavere rente enn 4% de neste 5 årene? Ønsker også å låne opp mer for å kjøpe utleiebolig om ett par år. Dersom renta da er 6-7%, vil jeg tror det blir lettere å låne mer dersom man har bundet lånet man allerede har til 4,05?

1. Ettersom du ikke har noen tall å sammenligne med, er det umulig å si om dette er helt normalt, helt unormalt eller noe i mellom.

2. "Utvalgsfeilen" du skriver om for solgte boliger - dvs. at det er bare de lavt prisede boligene som selges, skulle vel tilsi at boligprisene skulle gått kraftig ned allerede?

3. Ettersom bare de lavt prisede boligene blir solgt, og prisene har vært stigende, tyder vel det kun på at de høyt prisede boligene simpelthen er for høyt priset, ikke nødvendigvis at det er markedet det er noe galt med?

Jeg ser ikke bort fra at et skift i markedet. D.v.s. at renteoppgangen justerer ned folks budsjett, men ikke folks interesse for eie. Så større dyre objekter faller, men små eller laver prisede holder stand. Eller t.o.m. stiger. For det blir relativt større rift om de plassene.

Husker tilbake til finanskrisen på 90-tallet. Nybilsalget stupte helt, men ok bruktbiler solgte brukbart og lavpris ok biler til 20-30 000 var det veldig rift om. Gikk meg en gang. Det var før internett, så man måtte være veldig på hugget. "Alle" skulle ha de p.g.a. mange var uten jobb, og mange var bare delvis i jobb og rentene var høye så det var egentlig flere kjøpere enn tilbydere i den prisklassen. Bilene i den prisklassen var også lettere å småfikse selv.

Så noe lignende tror jeg kan skje i boligmarkedet. Kurante, mindre, og vanlige objekter holder stand, mens det spesielle faller.

Jeg er mer redd for hyttemarkedet. Det er tross alt noe man greier seg uten, er mer følelsesbasert, og ikke minst ser det ikke ut til å være av interesse for våre nye landsmenn.... Nå som babyboom generasjonen begynner å falle fra.......hvem skal de selge til?

Det har du helt rett i. Bare å holde ut et halvt år til. Men jeg tror ikke på 0,5% oppgang. maks 0,25. Så går det veldig fort nedover igjen. Når tall for februar/mars kommer og konkursene og ledigheten stiger i mai, så får vi andre boller.

Jeg ville ikke bundet renten. Så lenge nordmenn er så forgjeldet så tviler jeg vi ser boligrenter på 4-5% eller høyere over lengre tid, da vil etterhvert forbruk gå ned og arbeidsledighet opp. Svak kronekurs har vi hatt i årevis selv om vi har hatt mye høyere renter enn våre handelspartnere så kronesvekkelsen er ikke noe nytt, her må Norges Bank gjøre andre grep for å styrke den enn å sette opp renten, det hjelper jo ikke noe uansett. Tipper vi har en boligrente lavere enn idag i 2025.

Jeg har jo drevet litt med rente-anbefalinger i et tidligere bankliv - husker rundt 1990 hvor du kunne binde renten i 10 år på 13,9% istedet for å betale en flytende rente på 16,2% der jeg jobbet - med finansiering mot næringslivet. Anbefalte en god del å binde fast i 10 år - både på grunn av renten men også fordi du da fikk 5 års avdragsfrihet på lånet med den fastrenten. Det var ikke et veldig godt råd.....viste det seg i ettertid. Så hør ikke på meg !! Men ser at SSB venter økende arbeidsledighet iløpet av 2024 og at NB vil stte ned renten fra toppen på 3,25% (juni 2023) til 2% (sent 2024). Om det slår til vil trolig de beste boliglånsrentene stige først til rundt 4,5% før de faller til 3,25% - sånn cirka. Det Norges Bank kaller "normrenten" / normalrenten er vel et sted rundt 1,75% til 2%. Så ved utgangen av 2024 er vi sånn cirka der basert på denne prognosen. Jeg vil faktisk vinkle det litt annerledes og være mer opptatt av jobbsikkerhet - tenk mye på å finne en jobb med god jobbstabilitet og gode utsikter. Om renten er 3,25% eller 4% betyr veldig lite egentlig da. Selv har jeg alltid hatt alt på flytende - bortsett fra rundt 1990 (som jeg skrev om) - da jobbet jeg et sted som hadde 5% funksjonærlånsrente uten at det innebar fordelsbeskatning - reglene om det kom senere - det var et solid frynsegode ja !!

1. I dag selges tilnærmet alle små leiligheter på første forsøk uansett hvor de ligger i Oslo slik at den delen av markedet ikke kan være noe dårligere enn normalt salgsmessig. Dvs at små leiligheter har tilnærmet 100 % visningssuksess i dag som tidligere. Visningssuksessen totalt er den dårligst registrerte slik at det som ikke er små leiligheter selges dårlig i snitt. Min subjektive observasjon støttet av lite utvalg forteller meg at det legges ut større antall små leiligheter i dag enn normalt, samtidig som det legges ut mindre antall større leiligheter i dag enn normalt.

Andelen små leiligheter på markedet er høyere enn normalt og små leiligheter selges lettere enn normalt relatert til det dårlige totalmarkedet. Ergo kommer det langt flere små leiligheter inn i prisstatistikken i dag enn normalt som trekker statistikkprisen oppover. Små osloleiligheter har i dag en utlyst kvm-pris på ca 130 tusen kroner. Osloleiligheter har i dag en utlyst kvm-pris på ca 95 tusen kroner. Tomannsboliger, eneboliger og rekkehus i Oslo har i dag utlyste kvm-priser på ca 80 tusen kroner, 75 tusen kroner og 60 tusen kroner.

Utvalgsendringen i dag kan sammenfattes som:

-Omsetningen trekkes mer mot leiligheter i dag enn normalt som øker gjennomsnittlig omsatt kvm-pris.
-Omsetningen trekkes mer mot små boliger i dag enn normalt som øker gjennomsnittlig omsatt kvm-pris.
-Omsetningen trekkes mer mot attraktive boliger i dag enn normalt som følge av at alt ikke selges som øker gjennomsnittlig omsatt kvm-pris.

I februar steg alderen på usolgte boliger i Norge med 2 uker i forhold til hva som er normalt. Det sier at utvalget har endret seg radikalt som følge av langt mindre andel solgte hyllevarmere enn normalt. Det skjer så ekstreme endringer i markedet som følge av renteoppgangen at det som selges er veldig langt unna hva som normalt selges på denne tiden av året.

2./3. Det selges stort sett bare boliger i Oslo i dag som er priset lavt som medfører at gjennomsnittlig utlyst pris for det som selges er langt under gjennomsnittlig utlyst pris for det som ikke selges. Prisen man kan oppnå i dagens marked er høyest for de boligene som selges som følge av at de boligene som selges er mer attraktive enn de som ikke selges. Det selges lavt prisede boliger i dag og ikke boliger som oppnår lavere priser ved salg. Prisantydningene på de boligene som ikke selges er satt for høyt.

Nok min enkleste pg letteste spådom.

https://www.finansavisen.no/makro/2023/03/10/7992383/norsk-inflasjon-kommer-ned

Takk for utfyllende svar! Har trygg jobb og takler opp mot 20% rente, men da blir det veldig trangt. Så da dropper jeg nok fastrente.

Husk - jeg ga dårlige råd for 30 år siden ! Kanskje jeg har fortsatt med det......Men med den marginen du har ville jeg selv også beholdt flytende - noe helt annet hvis man er litt mer presset. Da kunne jo et alternativ være å dele 50/50 feks. Og feks betalt ned på den flytende delen og hatt den faste avdragsfritt..

Helt enig, det rare er at mange av økonomene er overrasket over dette? Jeg tror rentetoppen ikke er så langt unna og inflasjonen vil synke fremover men så er ikke jeg økonom:)

Men kanskje du er statistiker? ( https://www.finansavisen.no/makro/2023/03/10/7992409/ssb-hever-alle-anslag )

Dette er vel litt som forvententet da det var først nå samme tid 2022 inflasjonen skjøt fart og holdt et høyt nivå frem til august. Kpi år til år vil derfor fremdeles være høy, men være fallende frem mot sommeren, akkuart som SSB forventer. Kpi mnd til mnd siden sep/okt har vært helt på snittet siden 2019. Bankene som skrek om rentetopp på 3,75 ville nok bare skremme folk til å binde renta på 4,5%.

Nei jeg er ikke statistiker, jobber ikke med noe som er relevant til økonomi eller eiendom.
Men jeg er interessert i eiendom og følger derfor med på inflasjon, renter osv. Men med kun 9 årig skolegang så skjønte t.o.m. jeg at inflasjonen ville gå ned i februar når man måler mot "krigsmånedene" i fjor da inflasjonen for alvor begynte å stige, den vil også falle videre de neste månedene er min spådom.


Som Wire også skriver så er dette som forventet så man kan jo lure på hvilken agenda bankene som er overrasket har.

Bankene har ingen agenda, annet enn å tjene penger. Det er ikke lenge siden en kunne binde renta på relativt lave nivåer.
De tjener rått om dagen, fordi rentene de får inn er langt høyere enn rentene de selv må betale. Selv om betalingsanmerkninger har gått opp er vi langt fra rivende rusk gale tvangssalg.

Det største problemet nå er den geopolitiske usikkerheten. Både knyttet til energi, men også handel. USA markerer veien, så hvorfor tror vi rentene skal være så mye lavere her. En forskjell har det bestandig vært, men jeg tror inflasjonen fremdeles ligger på sekstallet i Norge om fire måneder og renteanslagene til økonomer er høyere enn i dag.

Tyskland, med sin industri, produserer nesten ikke energi.
Europa må få i gang våpenindustri igjen.
Slutter vi å handle billig dritt med Kina?

Den som lever får se, men akkurat nå lever likt som før med ganske redusert kjøpekraft og en tro på 1/3 styringsrente av inflasjonen.
Alt blir mye bedre i morgen!

hehe, regnet ikke med at du var statistiker heller (selv er jeg kun ca 24,8% statistiker).
Disse betraktningene (og de øvrige) fra Økonomiprofessor Marcus Hagedorn i hans kommentar på DN.no i dag har jeg meget vanskelig med å være uenig i::

"Mange nordmenn kan bare drømme om å ha en så enkel jobb som sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun kan bare lene seg tilbake og se på at inflasjonen avtar – økt rente vil ha liten effekt."
(...)

"Hvis den årlige inflasjonen allerede faller betydelig i løpet av sommeren 2023, kanskje til under fire prosent, er det klart at dette fallet ikke er et resultat av Norges Banks beslutninger i år, men at inflasjonen helt enkelt går ned av seg selv".

KPI-JAE (I %)

Måned: månedsendring - normal månedsendring = unormal månedsendring : sum unormal månedsendring siste 6 mnd

02.23: 0,7 - 0,8 = - 0,1 : +1,7
01.23: 0,2 - (-0,3) = +0,5 : +1,9
12.22: 0,4 - (-0,1) = +0,5 : +2,2

11.22: -0,1 - (-0,1) = +0,0 : +1,8
10.22: 0,3 - 0,1 = +0,2 : +2,0
09.22: 1,0 - 0,4 = +0,6 : +2,2

08.22: -0,5 - (-0,6) = +0,1 : +1,7
07.22: 1,5 - 0,6 = +0,9 : +2,0
06.22: 0,5 - 0,4 = +0,1 : +1,1

-Normal månedsendring er snittet av tilsvarende måned i årene 2016 - 2020.
-Sum normal månedsending januar - desember: 2,3 %
https://www.ssb.no/statbank/table/05327

---

I februar i år var inflasjonen ex. avgifter og energi (KPI-JAE) +0,7 % som var 0,1 % lavere enn normalt. I de 6 månedene fra september 2022 til årets februar var inflasjonen 1,7 % høyere enn normalt. Multipliseres den unormale 6 månedsendringen med 2 får man 3,4 % unormal årsending i årets februar som tillagt normal årsendring på 2,3 % gir årsendring på 5,7 %. Dvs at siste 6 måneder har KPI-JAE økt med en årstakt på 5,7 %.

Årets februarinflasjon var 0,1 % lavere enn normalt etter 2 måneder med 0,5 % høyere inflasjon enn normalt. Siste 3 måneder var inflasjonen 0,9 % høyere enn normalt som gir 3,6 % unormal årsendring som tillagt normal årsendring på 2,3 % gir årsendring på 5,9 %. Dvs at siste 3 måneder har KPI-JAE økt med en årstakt på 5,9 %

Er man både økonom og statistiker så blir man sjokkert over hvor lett de som ikke er økonomer og/eller ikke er statistikere lar seg lure til å tro at inflasjonen er iferd med å gå over av seg selv.

Det er en vesentlig forskjell på å "gå over av seg selv" og "gå ned av seg selv".
Gå over vil for inflasjonen være å komme ned rundt 2,0%. Gå ned er å være mindre enn nå.
Nedgangen i februar er like opplagt som den 'overraskende' oppgangen i januar. Dette speiler et lokalt minimum i januar 22 og lokalt maksimum i februar 22.
Det er ikke heller vanskelig å spå at inflasjonen kommer å gå ned mot sommeren all den tid det særlig var mars-juli at inflasjonenen steg siste år.
Det er lite som tyder på at endringen måned for måned blir like sterk iår som siste år.

Med den svake kronekursen vi har nå, så vil importert inflasjon bli høy framover. Dvs at byggevarer vil bli dyrere, og det vil øke nybolig-prisene. Hvor mye av kostnadene på et nyboligprosjekt utgjør byggevarer? Hvor mye er lønnskostnader og hvor mye er tomtekostnad?

KPI-JAE (I %)

Måned: månedsendring - normal månedsendring = unormal månedsendring ..... sum unormal månedsendring siste 3 mnd

02.23: 0,7 - 0,8 = - 0,1 ..... +0,9
01.23: 0,2 - (-0,3) = +0,5

12.22: 0,4 - (-0,1) = +0,5 ..... +0,7
11.22: -0,1 - (-0,1) = +0,0
10.22: 0,3 - 0,1 = +0,2

09.22: 1,0 - 0,4 = +0,6 ..... +1,5
08.22: -0,5 - (-0,6) = +0,1
07.22: 1,5 - 0,6 = +0,9

06.22: 0,5 - 0,4 = +0,1 ..... +0,7
05.22: 0,4 - 0,2 = +0,2
04.22: 0,9 - 0,5 = +0,4

03.22: 0,3 - 0,3 = 0,0 ..... +0,4
02.22: 1,2 - 0,8 = 0,4
01.22: -0,3 - (-0,3) = 0,0

...

Onkel_S:

I de 5 månedene fra mars til juli i fjor steg KPI-JAE 1,6 % mer enn normalt. I de 5 siste månedene fra oktober i fjor til februar i år steg KPI-JAE 1,6 % mer enn normalt. Fortsetter inflasjonen å stige like mye over normalt de neste 5 månedene som i de siste 5 månedene så er årsinflasjonen like stor i juli som i februar. Det er kun hvis inflasjonstakten faller at inflasjonen kommer ned mot sommeren. Det er intet som sier at inflasjonen er på vei ned når man ser på sesongjustert månedsinflasjon.

I de siste 14 månedene steg månedsinflasjonen mest i juli i fjor med 0,9 % over normalt, fulgt av september i fjor med 0,6 %, og april i fjor, desember i fjor og januar i år med 0,5 %. 2 av de 3 månedene som deler 3. plassen inflasjonsmessig siste 14 måneder har kommet i de 3 siste månedene.

Siste 3 måneder steg inflasjonen 0,9 % mer enn normalt som er mer stigning enn i 3 av de 4 kvartalene i fjor. Det var bare i 3. kvartal i fjor at inflasjonen steg mer over normalt enn i de siste 3 månedene.

I februar i år steg inflasjonen 0,1 % mindre enn normalt som har provosert dette åpenbare tullet om at inflasjonen er på vei ned av seg selv. Tvert imot viser de sesongjusterte tallene at inflasjonen er på vei opp når man tar inn i analysen hva som har holdt inflasjonen nede i februar i år. Matvareprisene steg langt mindre i februar i år som følge av priskonkurransen KIWI igangsatte i form av å ikke sette opp prisene. Matvareprisøkningen ble hemmet av den priskonkurransen KIWI igangsatte. En priskonkurranse som erfaringsmessig ikke vil fortsette særlig mye lenger. Matvareprisøkning kommer til å dra inflasjonen mer enn normalt oppover de kommende månedene som følge av den igangsatte priskonkurransen i februar i år.

Krona har svekket seg mer enn hva som foreløpig er reflektert i inflasjonen som vil trekke inflasjonen ekstra sterkt oppover fremover. Kommende lønnsoppgjør vil høyst sannsynlig være det høyeste lønnsoppgjøret i dette århundret og som vil trekke inflasjonen ekstra sterkt oppover fremover.

Rentenivået i utlandet er på opptur som vil trekke inflasjonen ekstra sterk oppover via importert inflasjon hvis ikke norsk rentenivå følger etter det utenlandske.

Inflasjonen og rentenivået er på vei videre oppover Onkel_S og ikke på vei nedover enten man vil det eller ikke.

Jeg tippet som skrevet 3,9% for juli 23 for en måned siden og det er het fair å tippe i mot.

Om USAs privateide sentralbank Federal Reserve den 22 mars setter opp styringsrenten med 0.50 prosentpoeng,
har Norges Bank i realiteten denne gangen ikke annet valg enn å sette opp 0.50 de også dagen etter.
Norge må nå vektlegge omsorgen for kronekursen i en annen grad enn hittil i den senere tid.
Og sannsynligheten for opp 0.50 i USA ansees som 75 % sikkert.

Hva er renta i Sveits?

KPI-JAE indeksen må stige mindre enn normalt frem til juli for at ditt tips skal treffe. Jeg tipper da 4,0 % som medfører at jeg høyst sannsynlig vil komme nærmest og dermed vinne. Mindre inflasjon enn normalt frem til juli fremstår som meget lite sannsynlig.

Når marstallene offentliggjøres 11. april vil høyst sannsynlig årsveksten i KPI-JAE være høyere enn februar på 5,9 % så lenge månedsveksten i mars 2022 var 0,3 % som var som normalt. Mer enn normal månedsvekst i mars vil gi høyere årsvekst i mars enn i februar. KPI-JAE kommer høyst sannsynlig opp igjen på 6-tallet i mars 2023.

Hehe, et såkalte Marximat-tipp er alltid lurt. Særlig når man har hatt en måneds ekstra tid på seg 😉. Men samtidig vil det være mulig at det kommer en inn nå med tipp 4,1%...
Jeg er ikke så opptatt av å få rett, så den er grei.
Poenger er mest at det var fra og med mars siste år at inflasjonen økte og at det var to samtidige "sjokk" bak dette, slutt på pandemi (=etterhengende inflasjon) og krig i Europas matfat.
Over korte tidshorisonter er kpi delvis et speilbilde av året før, når man sammenligner med lave tall fås høye og omvendt.
Samtidig ser jeg at jeg ikke hadde sjekket datagrunnlaget helt godt, jeg burde skrevet inflasjonen ikke kjerneinfladjonen (som siste år lagget noe, men det er min feil).

I mars i fjor var månedsinflasjonen normal i form av nøyaktig samme økning (+0,3 %) som gjennomsnittet i mars i årene 2016 til 2020. I april i fjor steg månedsinflasjonen 0,4 % mer enn normalt etterfulgt av mai med 0,2 % og juni med 0,1 % mer enn normalt. Det var først i juli i fjor at inflasjonen virkelig tok fart med 0,9 % høyere månedsinflasjon enn normalt.

I de 4 månedene fra mars til juni i fjor steg inflasjonen 0,7 % mer enn normalt. I de 4 siste månedene steg inflasjonen 0,9 % mer enn normalt. Fortsetter månedsinflasjonen å stige like mye over normalt de neste 4 månedene som de steg mer enn normalt de siste 4 månedene så havner årsinflasjonen i juni i år 0,2 % høyere enn februars 5,9 %. Dvs at årsinflasjonen i juni isåfall blir 6,1 %.

Det viktige her er ikke om du eller jeg vinner veddemålet så lenge det vet vi allerede. Det viktige her er å ta inn over seg at inflasjonen ikke har begynt å dabbe av i Norge. Tvert imot trekkes man mot konklusjonen at inflasjonen er på ytterligere vei oppover når man justerer for hva som skjedde med matprisene i februar.

Månedsendring i matvarer i februar (i %):

2023: +1,7
2022: +4,5
2021: +2,0

2020: +2,5
2019: +2,8
2018: +1,8

Snitt 2018 - 2022: 2,7 %

Matprisene steg minst i årets februar av de siste 6 årene, steg 2,8 % mindre enn i fjor og steg 1,0 % mindre enn snittet i de 5 foregående årene. Hadde ikke KIWI igangsatt priskonkurransen i form av unnlatt prisøkning så hadde matprisene steget mer i årets februar enn i februar i fjor så lenge importerte priser og hjemlig prisøkning var kraftigere i årets februar enn i fjorårets februar. Uten KIWIs igangsatte priskonkurranse ville månedsinflasjonen i KPI-JAE havnet opp mot 0,5 % høyere enn normalt i februar i år. Dvs på samme nivå som i de to foregående månedene desember i fjor og januar i år.

Hadde månedsinflasjonen i februar i år vært 0,5 % over normalt så ville siste 3 månedersvekst havnet på 1,5 % over normalt som ville vært like høy vekst over normalt som den høyeste 3-månedersveksten i fjor i form av veksten i månedene juli, august og september. Årsveksten ville uten KIWI trolig blitt 6,5 % i februar i år som ville slått januarrekorden på 6,4 %. Uten KIWI ville trolig konklusjonen blitt at inflasjonen er på vei oppover i år fra fjorårets rekordhøye nivå.

I de neste månedene vil priskonkurransen KIWI igangsatte ebbe ut med konsekvens at matprisene tar igjen det tapte. Og da kommer høyst sannsynlig inflasjonsrekorden som ikke kom i årets februar. Sannsynligheten for at årsveksten i KPI-JAE havner over 6,4 % i en eller flere av de neste månedene er så høy at du ikke bør vedde imot at det vil skje Onkel_S.