Boligkrakket 2022/2023
Denne tråden er stengt for nye innlegg.
17.10.2023 kl 07:54
Automatisk lukket grunnet trådens størrelse. (Beklager.)
Olav2
17.10.2022 kl 20:26
545722
BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149 . 13.03.23: 1.445
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212 . 20.03.23: 1.531
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296 . 27.03.23: 1.269
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140 . 03.04.23: 697
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 . 11.04.22: 586 .... 11.04.23: 1.259
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081 . 17.04.23: 1.486
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210 . 24.04.23: 1.564
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203 . 02.05.23: 1.572
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228 . 08.05.23: 1.644
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238 . 15.05.23: 1.542
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412 . 22.05.23: 1.559
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197 . 30.05.23: 1.796
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329 . 05.06.23: 1.934
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491 . 12.06.23: 2.108
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490 . 19.06.23: 2.065
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157 . 26.06.23: 1.787
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687 …. 03.07.23: 1.245
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403 .... 10.07.23: 849
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343 .... 17.07.23: 687
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454 .... 24.07.23: 801
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726 …. 31.07.23: 1.200
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254 . 07.08.23: 1.794
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581 . 14.08.23: 2.229
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648 . 21.08.23: 2.335
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615 . 28.08.23: 2.317
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562 . 04.09.23: 2.242
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668 . 11.09.23: 2.291
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769 . 18.09.23: 2.365
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768 . 25.09.23: 2.282
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480 . 02.10.23: 1.971
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739 . 09.10.23: 2.199
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912 . 16.10.23: 2.291
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 16.10.2023 kl 09:51
Du må logge inn for å svare
sondresb
13.03.2023 kl 12:03
4444
Skal bli spennende å se hva SVB-ringvirkningene får å si for boligmarkedet i Norge. Kan fort bli en spagat for NB (og andre sentralbanker, for den del) med renta, og inflasjon langt over målet. Er ikke trivielt å spå nå, verken renta isolert sett eller virkning på norsk boligmarked. Redningspakken der man garanterer innskudd måtte nesten komme, hvis ikke hadde man de-facto endt med 3-4 innskuddsbanker i USA og fullt bank run mot alle andre denne uka... Lange renter er vel i alle fall tydelig ned og forventninger til neste rentemøte (i USA, primært) i samme retning.
Onkel_S
13.03.2023 kl 12:50
4361
Inngår ikke veddemål på noe, men gjerne uhøytidelige tippekonkurranser.
Matvareprisjusteringene i februar var spesielt høye i 2022, hvilket er medvirkende til at det var nemt å tippe 12-måneders inflasjonen ned i februar 23 mot januar 23. Og dette kom av at januar justeringene var spesielt lave i 2022 noe som atter gjorde at vi ikke burde vært overraskede over inflasjonshopp i januar 2023.
Jeg ser at jeg for en måned siden husket noen måneder galt på når toppen / største stigning kom i 2022, det er min feil og hadde jeg skullet inngå et veddemål hadde jeg sjekket bedre på forhånd. Om jeg er noen måneder galt i min tipping lever jeg fint med det, poenget er uansett det samme.
Jeg ergrer meg fortsatt litt over at jeg i 2014 klarte å treffe med en liknende spådom "Renter på 2-tallet innen årets utgang", fremsatt i september 2014. Dette holdt med et nødskrik da første landsdekkende bank tilbød 2,85% som 3 års fastrente fra og med 22. desember. Det jeg ergrer meg over er at jeg ikke spesifiserte "flytende" foran "rente". For da hadde jeg bommet med een bankdag. Dette skjedde på årets første bankdag 2. januar 2015...
(...minnst een av de større bankene i Norge vil tilbyde boliglån med rente på 2-tallet før vi runder 31/12 2014)
(https://www.finansavisen.no/forum/archive/thread/2246411/view/20498537)
Matvareprisjusteringene i februar var spesielt høye i 2022, hvilket er medvirkende til at det var nemt å tippe 12-måneders inflasjonen ned i februar 23 mot januar 23. Og dette kom av at januar justeringene var spesielt lave i 2022 noe som atter gjorde at vi ikke burde vært overraskede over inflasjonshopp i januar 2023.
Jeg ser at jeg for en måned siden husket noen måneder galt på når toppen / største stigning kom i 2022, det er min feil og hadde jeg skullet inngå et veddemål hadde jeg sjekket bedre på forhånd. Om jeg er noen måneder galt i min tipping lever jeg fint med det, poenget er uansett det samme.
Jeg ergrer meg fortsatt litt over at jeg i 2014 klarte å treffe med en liknende spådom "Renter på 2-tallet innen årets utgang", fremsatt i september 2014. Dette holdt med et nødskrik da første landsdekkende bank tilbød 2,85% som 3 års fastrente fra og med 22. desember. Det jeg ergrer meg over er at jeg ikke spesifiserte "flytende" foran "rente". For da hadde jeg bommet med een bankdag. Dette skjedde på årets første bankdag 2. januar 2015...
(...minnst een av de større bankene i Norge vil tilbyde boliglån med rente på 2-tallet før vi runder 31/12 2014)
(https://www.finansavisen.no/forum/archive/thread/2246411/view/20498537)
wire1
14.03.2023 kl 14:22
3830
"I februar i år steg inflasjonen 0,1 % mindre enn normalt som har provosert dette åpenbare tullet om at inflasjonen er på vei ned av seg selv."
Det er ikke bare i februar at inflasjonen har vært lav.
KPI siden oktober, som var da inflasjonen begynte å roe seg ned, er 0,10pp lavere enn snittet de siste 10 årene. Forutsatt at inflasjon holder seg på samme nivå vil det være en utflating i årlig inflasjon i mars mtp. lav KPI på 0,60% for mars 2022 før inflasjon faller litt igjen i april da inflasjonen gikk en del opp igjen med 1,20%.
Det er ikke bare i februar at inflasjonen har vært lav.
KPI siden oktober, som var da inflasjonen begynte å roe seg ned, er 0,10pp lavere enn snittet de siste 10 årene. Forutsatt at inflasjon holder seg på samme nivå vil det være en utflating i årlig inflasjon i mars mtp. lav KPI på 0,60% for mars 2022 før inflasjon faller litt igjen i april da inflasjonen gikk en del opp igjen med 1,20%.
Redigert 14.03.2023 kl 14:23
Du må logge inn for å svare
Maxx
14.03.2023 kl 14:31
3816
Har ikke skrivd noe her på 2 - 3 mnd :O)
Nei , jeg er ikke skadefro ovenfor de som dessverre vil oppleve et boligprisfall.............
Men sist jeg skrev her hadde rentene for fol flest steget fra ca 1,90 - 2,15 til ca 3,2 og nå ender nok rentetoppen ut til kundene i sommer/høst med at de fleste vil ha ca 4 - 4,20% nominell rente
Dersom ikke dette sammen med økte strømregninger, økte matvarepriser, økte drivstoffpriser med mer skal slå ut negativt på boligprisene så skjønner ikke jeg noe som helst
Nei , jeg er ikke skadefro ovenfor de som dessverre vil oppleve et boligprisfall.............
Men sist jeg skrev her hadde rentene for fol flest steget fra ca 1,90 - 2,15 til ca 3,2 og nå ender nok rentetoppen ut til kundene i sommer/høst med at de fleste vil ha ca 4 - 4,20% nominell rente
Dersom ikke dette sammen med økte strømregninger, økte matvarepriser, økte drivstoffpriser med mer skal slå ut negativt på boligprisene så skjønner ikke jeg noe som helst
Olav2
14.03.2023 kl 15:40
3750
Om 2 dager er det 1 år siden FED startet renteoppgangen i USA i form av å sette opp styringsrenten fra 0,25 til 0,50 %. Styringsrenten har vært 4,75 % de siste 41 dagene og om 8 dager settes trolig styringsrenten videre opp med 0,25 eller 0,50 % til 5,00 eller 5,25 %.
3 elendig risikostyrte banker, tillatt av hjernedød regnskapsregel, gikk på ryggen i forrige uke. At bankenes rett til å bokføre obligasjoner til pålydende selv når markedsprisen krakker ikke ble avskaffet etter finanskrisen er så dumt at det bør gå inn på listen over vår tids største økonomiske dumskap. Selvfølgelig er det noen banker som har så elendig risikostyring, eventuelt er så grådige, at de plasserer flytende innskudd i lange papirer med fast rente. Det har gitt gevinst i årevis og da er det selvfølgelig noen som har latt seg friste til å ta risikoen.
Det kommer ikke som et sjokk at noen banker har gått på ryggen, med en slik regnskapsregel, etter at styringsrenten er satt opp med 4,5 % til 19 ganger nivået for 1 år siden. Sjokket er heller at at det ikke har skjedd tidligere og at ikke flere banker har gått på ryggen.
Det er selvfølgelig mange flere banker som sliter med enorme reelle tap i lange papirer som de ikke har bokført. Både i USA og i Europa som har den samme hjernedøde regnskapsregelen. Hvis ikke bankene strammes opp og hjelpes ut av uføret både i USA og Europa så er forrige uke starten på en langvarig periode med banker som går på ryggen. Så mange og så alvorlig at det isåfall blir en ny finanskrise hjulpet av alt det andre som bankene sliter med. Som f.eks. tap på utlån til selskaper som ikke er liv laga etter at nullrenteperioden er over og tap på alt som smaker av krypto. I tillegg kommer de enorme tapene som oppstår når alt av eiendomsverdier krakker.
Trolig reddet forrige ukes 3 banker verden fra en snarlig finanskrise så lenge deres fall fikk myndighetene opp av dvalen. Nå finkjemmes trolig hele banknæringen på jakt etter det som fikk de 3 til å falle og da blir det trolig også ryddet opp både i USA og i Europa. Da er isåfall første store finanskriseprovokasjon stoppet og da må man anta at også noe annet som kan fremprovosere en finanskrise blir sett på. Sannsynligheten for en ny finanskrise provosert av den enorme renteoppgangen har falt betydelig etter forrige ukes fall av 3 banker i USA.
Innen 8 dager har gått er trolig bankenes fall såpass historie at renteoppgangen fortsetter foret av en inflasjon som fortsatt ikke har bremset opp. Slik renteoppgangen trolig vil fortsette i Europa, inkludert i Norge.
3 elendig risikostyrte banker, tillatt av hjernedød regnskapsregel, gikk på ryggen i forrige uke. At bankenes rett til å bokføre obligasjoner til pålydende selv når markedsprisen krakker ikke ble avskaffet etter finanskrisen er så dumt at det bør gå inn på listen over vår tids største økonomiske dumskap. Selvfølgelig er det noen banker som har så elendig risikostyring, eventuelt er så grådige, at de plasserer flytende innskudd i lange papirer med fast rente. Det har gitt gevinst i årevis og da er det selvfølgelig noen som har latt seg friste til å ta risikoen.
Det kommer ikke som et sjokk at noen banker har gått på ryggen, med en slik regnskapsregel, etter at styringsrenten er satt opp med 4,5 % til 19 ganger nivået for 1 år siden. Sjokket er heller at at det ikke har skjedd tidligere og at ikke flere banker har gått på ryggen.
Det er selvfølgelig mange flere banker som sliter med enorme reelle tap i lange papirer som de ikke har bokført. Både i USA og i Europa som har den samme hjernedøde regnskapsregelen. Hvis ikke bankene strammes opp og hjelpes ut av uføret både i USA og Europa så er forrige uke starten på en langvarig periode med banker som går på ryggen. Så mange og så alvorlig at det isåfall blir en ny finanskrise hjulpet av alt det andre som bankene sliter med. Som f.eks. tap på utlån til selskaper som ikke er liv laga etter at nullrenteperioden er over og tap på alt som smaker av krypto. I tillegg kommer de enorme tapene som oppstår når alt av eiendomsverdier krakker.
Trolig reddet forrige ukes 3 banker verden fra en snarlig finanskrise så lenge deres fall fikk myndighetene opp av dvalen. Nå finkjemmes trolig hele banknæringen på jakt etter det som fikk de 3 til å falle og da blir det trolig også ryddet opp både i USA og i Europa. Da er isåfall første store finanskriseprovokasjon stoppet og da må man anta at også noe annet som kan fremprovosere en finanskrise blir sett på. Sannsynligheten for en ny finanskrise provosert av den enorme renteoppgangen har falt betydelig etter forrige ukes fall av 3 banker i USA.
Innen 8 dager har gått er trolig bankenes fall såpass historie at renteoppgangen fortsetter foret av en inflasjon som fortsatt ikke har bremset opp. Slik renteoppgangen trolig vil fortsette i Europa, inkludert i Norge.
Redigert 14.03.2023 kl 17:43
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
14.03.2023 kl 20:21
3589
Vi får se hva som skjer ut over året.
Hva mener du presis med at inflasjonen "fortsatt ikke har bremset opp"? Om du mener at den fortsatt er langt over inflasjonsmålene er det vanskelig å være uenig, men "bremset opp" betyr vel vanligvis at styrken avtar, noe som bestemt har skjedd på flere områder (internasjonale mat- og energipriser f. eks.).
https://www.statista.com/statistics/1328128/eu-energy-inflation-rate-by-commodity/
https://tradingeconomics.com/world/food-price-index
https://tradingeconomics.com/norway/inflation-cpi?embed/forecast
Hva mener du presis med at inflasjonen "fortsatt ikke har bremset opp"? Om du mener at den fortsatt er langt over inflasjonsmålene er det vanskelig å være uenig, men "bremset opp" betyr vel vanligvis at styrken avtar, noe som bestemt har skjedd på flere områder (internasjonale mat- og energipriser f. eks.).
https://www.statista.com/statistics/1328128/eu-energy-inflation-rate-by-commodity/
https://tradingeconomics.com/world/food-price-index
https://tradingeconomics.com/norway/inflation-cpi?embed/forecast
Redigert 14.03.2023 kl 20:24
Du må logge inn for å svare
Mønny
14.03.2023 kl 22:08
3492
Når man analyserer boligpriser på ukesbasis bør man også se på andre relevante tall for boligmarkedet med like fin granulering, men det er klart at hvis det svekker synspunktet man fremmer er det fristende å se på inflasjon år til år.
Redigert 14.03.2023 kl 22:09
Du må logge inn for å svare
china
14.03.2023 kl 22:59
3550
Hva tenker folket om dette??? Folk har knapt råd til strømmen. Kostnad på 1 million pr. bolig:
Sjokkregning
til boligeiere. Klimamål fra EU innen 2033
Sjokkregning
til boligeiere. Klimamål fra EU innen 2033
Olav2
15.03.2023 kl 01:17
3469
Sesongjustert kjerneinflasjon i USA hadde en månedsvekst i februar på 0,5 % som gir en årstakt på 6,0 %, og var i januar + februar 0,9 % som gir en årstakt på 5,4 %. Fra februar i fjor til februar i år steg kjerneinflasjonen i USA med 5,5 %.
Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,5 % mer siste måned enn siste års stigning. Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,1 % mindre siste 2 måneder enn siste års stigning. Ut fra kjerneinflasjonstallene siste 2 måneder og siste år kan man konkludere med at inflasjonen heller ikke har bremset opp i USA.
https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,5 % mer siste måned enn siste års stigning. Årstakten i kjerneinflasjonen i USA steg 0,1 % mindre siste 2 måneder enn siste års stigning. Ut fra kjerneinflasjonstallene siste 2 måneder og siste år kan man konkludere med at inflasjonen heller ikke har bremset opp i USA.
https://www.bls.gov/news.release/cpi.t01.htm
Redigert 15.03.2023 kl 09:07
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 08:22
3319
... og hvis man kun ser på jan-feb får man en årstakt på 4,8%, og skulle man ta med nov-dec får man en årstakt på 4%...
Og hvis man ser på de tunge vektene i indeksene er det vel bare boligkost hvor ikke de siste tre månedene sesongjusterte tall lagt sammen er vesentlig lavere enn inflasjonen/4
Og hvis man ser på de tunge vektene i indeksene er det vel bare boligkost hvor ikke de siste tre månedene sesongjusterte tall lagt sammen er vesentlig lavere enn inflasjonen/4
Redigert 15.03.2023 kl 08:42
Du må logge inn for å svare
Olav2
15.03.2023 kl 09:04
3269
Nå må du ha sett feil Onkel_S. Januar til februar er 0,5 % som gir 6,0 % i årstakt. Januar + februar er 0,9 % som gir 5,4 % i årstakt. Desember til januar er 0,4 % som gir 4,8 % i årstakt.
Husleie steg 1,5 % i januar + februar som gir årstakt på 9,0 % mot siste årsvekst på 8,1 %. Husleie har trekt inflasjonen oppover siste 2 måneder og siste år.
Mener du at inflasjonen i USA har bremset ut fra disse tallene?
Husleie steg 1,5 % i januar + februar som gir årstakt på 9,0 % mot siste årsvekst på 8,1 %. Husleie har trekt inflasjonen oppover siste 2 måneder og siste år.
Mener du at inflasjonen i USA har bremset ut fra disse tallene?
Redigert 15.03.2023 kl 09:05
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 09:52
3230
Første linje siste kollonner "Seasonally adjusted percentage change"
nov-dec; dec-jan; jan-feb
+0,1.....; +0,5......;+0,4
Det er fullstendig irellevant hva jeg mener, jeg forholder meg til tallene slik de er og er rapportert og til andres fremskrivinger (se lenker ovenfor).
Matvareprisene internasjonalt har falt de siste 11 måneder
Energi er vesentlig rimeligere nå enn for 10 måneder siden.
Det vil si at med mindre vi får nye sjokk så vil vi om 1-2 måneder ha en "automatisk" vesentlig lavere 12-måneders inflasjon enn nå på de områdene, noe som allerede er en realitet og vises i tallene, også i tabellen du lanker til.
Se eksempelvis på energi i tabellen
12-måneders veksten er +5,2% men de siste tre månedene er sesongjustert i snitt -0,6%. At energi fortsatt drar inflasjonen opp vil være et overstått kapitel om 1-2 måneder med mindre vi får et nytt sjokk a la invasjon av Ukraine.
Energy
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+5.2 .... -0.6... -3.1.... +2.0... -0.6
Tilsvarende for mat. 12månedersveksten er+9,5% svarende til ca +0,8% per måned alt imens sesongjustert vekst siste tre måneder er rundt halvparten
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+9.%... +0.4... +0.4.. +0.5.. +0.4
Den eneste tunge vekten hvor siste tre måneder ligger over 12-månedersveksten er "Shelter" altså boligen. Årsveksten er +8,1% noe som svarer til litt 0,68 per måned, hvor de siste tre månedene ligger på 0,77 i snitt
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+8.1%.. 0.8%... 0.8%.. 0.7%.. 0.8%
nov-dec; dec-jan; jan-feb
+0,1.....; +0,5......;+0,4
Det er fullstendig irellevant hva jeg mener, jeg forholder meg til tallene slik de er og er rapportert og til andres fremskrivinger (se lenker ovenfor).
Matvareprisene internasjonalt har falt de siste 11 måneder
Energi er vesentlig rimeligere nå enn for 10 måneder siden.
Det vil si at med mindre vi får nye sjokk så vil vi om 1-2 måneder ha en "automatisk" vesentlig lavere 12-måneders inflasjon enn nå på de områdene, noe som allerede er en realitet og vises i tallene, også i tabellen du lanker til.
Se eksempelvis på energi i tabellen
12-måneders veksten er +5,2% men de siste tre månedene er sesongjustert i snitt -0,6%. At energi fortsatt drar inflasjonen opp vil være et overstått kapitel om 1-2 måneder med mindre vi får et nytt sjokk a la invasjon av Ukraine.
Energy
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+5.2 .... -0.6... -3.1.... +2.0... -0.6
Tilsvarende for mat. 12månedersveksten er+9,5% svarende til ca +0,8% per måned alt imens sesongjustert vekst siste tre måneder er rundt halvparten
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+9.%... +0.4... +0.4.. +0.5.. +0.4
Den eneste tunge vekten hvor siste tre måneder ligger over 12-månedersveksten er "Shelter" altså boligen. Årsveksten er +8,1% noe som svarer til litt 0,68 per måned, hvor de siste tre månedene ligger på 0,77 i snitt
12 mnd siste nov-des des-jan jan-feb (seasonally adjusted)
+8.1%.. 0.8%... 0.8%.. 0.7%.. 0.8%
Redigert 15.03.2023 kl 10:09
Du må logge inn for å svare
Olav2
15.03.2023 kl 10:04
3202
SALGSREGISTRERING AV LEILIGHETER I OSLO FORETATT I DAG ONSDAG FØR KL 09.00
- Ingen av de 44 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 142-348 kvm: 0,0 %.
- 21 av de 200 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 96-348 kvm: 10,5 %.
- 51 av de 400 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 79-348 kvm: 12,8 %.
- 25 av de 83 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-36 kvm: 30,1 %.
- 48 av de 183 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-44 kvm: 26,2 %.
- 98 av de 383 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-55 kvm: 25,6 %.
Små leiligheter i Oslo selges fortsatt som iskrem på 17. mai. Store leiligheter selges det knapt noen av. Utvalget som går inn i prisstatistikkene er fortsatt meget størrelsesskjeft som gir høyere statistikkpris så lenge små leiligheter har langt høyere kvm-pris enn store.
- Ingen av de 44 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 142-348 kvm: 0,0 %.
- 21 av de 200 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 96-348 kvm: 10,5 %.
- 51 av de 400 største leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 79-348 kvm: 12,8 %.
- 25 av de 83 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-36 kvm: 30,1 %.
- 48 av de 183 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-44 kvm: 26,2 %.
- 98 av de 383 minste leilighetene er merket som solgt som gir salgsprosent i størrelsen 15-55 kvm: 25,6 %.
Små leiligheter i Oslo selges fortsatt som iskrem på 17. mai. Store leiligheter selges det knapt noen av. Utvalget som går inn i prisstatistikkene er fortsatt meget størrelsesskjeft som gir høyere statistikkpris så lenge små leiligheter har langt høyere kvm-pris enn store.
Olav2
15.03.2023 kl 10:18
3186
Kjerneinflasjonen er inflasjonstallet for FEDs rentesetting. Kjerneinflasjonen i USA er uten energi og mat pga den sterke fluktuasjonen i disse prisene. Pga strukturen i matproduksjonen følger matprisene mer andre priser i Norge enn i USA slik at mat er med i vår kjerneinflasjon.
Kjerneinflasjonen i USA har ikke bremset opp og da har ikke FED oppnådd noe foreløpig med sin oppgang i styringsrenten fra 0,25 % til 4,75 % ispedd massivt salg av statsobligasjoner for å presse lange renter oppover. Selv ikke med hjelp av fallende energipriser har kjerneinflasjonen bremset opp det siste året. Årstakten i kjerneinflasjonen var litt lavere i forrige måned og noen måneder før det enn i siste måned som sier at kjerneinflasjonen har økt i siste måned. Bremsing ser man ingen ting til i februartallet.
Kjerneinflasjonen i USA har ikke bremset opp og da har ikke FED oppnådd noe foreløpig med sin oppgang i styringsrenten fra 0,25 % til 4,75 % ispedd massivt salg av statsobligasjoner for å presse lange renter oppover. Selv ikke med hjelp av fallende energipriser har kjerneinflasjonen bremset opp det siste året. Årstakten i kjerneinflasjonen var litt lavere i forrige måned og noen måneder før det enn i siste måned som sier at kjerneinflasjonen har økt i siste måned. Bremsing ser man ingen ting til i februartallet.
Redigert 15.03.2023 kl 10:20
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 10:36
3166
Energi utgjør 7,07% av den samlede indeksen, men transportkostnader slår ut på flere områder, ikke minst på varehandelen.
Nøyer vi oss med "All items less food and energy" (samlet vekt 79,4%) gir det ikke noe andreledes bilde det heller.
12 måneder: +5,5% mot +1,3% siste tre måneder >=årsvekst 5,2%, og her er det fortsatt bare "shelter" som drar opp:
Commodities less food and energy commodities (vekt 21,3%): 12 måneder:+1,0 mot +-0,0 samlet siste tre måneder => årstakt 0%
Shelter (vekt 34,4%): 12 måneder + 8,1% mot +2,3% siste tre måneder => årstakt +9,2%
Medical care (vekt 6%): 12 måneder: +2,1% mot -1,4% siste tre måneder =>årsvekst -5,2%
Transportation (vekt 5,7%) 12 måneder: +14,6% mot +2,6% siste tre måneder => årsvekst 10,4%
Samtidig har jeg ikke argumentert noe i forhold til FED's rentefastsettelse, bare at inflasjonen "automatisk" vil gå ned de neste månedene. Legg gjerne til "stort sett uavhengig av rentefastsettelsen".
Nøyer vi oss med "All items less food and energy" (samlet vekt 79,4%) gir det ikke noe andreledes bilde det heller.
12 måneder: +5,5% mot +1,3% siste tre måneder >=årsvekst 5,2%, og her er det fortsatt bare "shelter" som drar opp:
Commodities less food and energy commodities (vekt 21,3%): 12 måneder:+1,0 mot +-0,0 samlet siste tre måneder => årstakt 0%
Shelter (vekt 34,4%): 12 måneder + 8,1% mot +2,3% siste tre måneder => årstakt +9,2%
Medical care (vekt 6%): 12 måneder: +2,1% mot -1,4% siste tre måneder =>årsvekst -5,2%
Transportation (vekt 5,7%) 12 måneder: +14,6% mot +2,6% siste tre måneder => årsvekst 10,4%
Samtidig har jeg ikke argumentert noe i forhold til FED's rentefastsettelse, bare at inflasjonen "automatisk" vil gå ned de neste månedene. Legg gjerne til "stort sett uavhengig av rentefastsettelsen".
Redigert 15.03.2023 kl 10:38
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 15:48
2898
Samme undersøkelse på pris kl 15.45
priskl. solgt ..total .. Andel
0-3 mill... 21 79 ..27 %
3-4 mill... 72 252 ..29 %
4-5 mill... 74 284 ..26 %
5-6 mill... 38 180 ..21 %
6-7 mill... 17 137 ..12 %
7-8 mill... 18 99 ..18 %
8-9 mill... 14 81 ..17 %
9-10mill... 11 47 ..23 %
>10 mill... 12 136 ...9 %
Og størrelse samme tid
Størrel. solgt total Andel
0 - 30 13 42 31 %
31 -40 31 105 30 %
41 -50 35 132 27 %
51 -60 56 203 28 %
61 -70 54 240 23 %
71 -80 36 193 19 %
81 -90 25 133 19 %
91-100 12 84 14 %
>100 18 159 11 %
priskl. solgt ..total .. Andel
0-3 mill... 21 79 ..27 %
3-4 mill... 72 252 ..29 %
4-5 mill... 74 284 ..26 %
5-6 mill... 38 180 ..21 %
6-7 mill... 17 137 ..12 %
7-8 mill... 18 99 ..18 %
8-9 mill... 14 81 ..17 %
9-10mill... 11 47 ..23 %
>10 mill... 12 136 ...9 %
Og størrelse samme tid
Størrel. solgt total Andel
0 - 30 13 42 31 %
31 -40 31 105 30 %
41 -50 35 132 27 %
51 -60 56 203 28 %
61 -70 54 240 23 %
71 -80 36 193 19 %
81 -90 25 133 19 %
91-100 12 84 14 %
>100 18 159 11 %
Redigert 15.03.2023 kl 15:49
Du må logge inn for å svare
Mathias2
15.03.2023 kl 20:37
2667
At de største og dyreste bostedene tar lengre tid å selge har jo en veldig naturlig forklaring. I lavere prisklasser er det mange potensielle kjøpere og mulighet for budrunder og prisene settes for å få raskt salg med trykk. En bolig på 40 MNOK prises ikke på samme måte. Der er det kanskje kun en potensiell kjøper som tar tid å finne. Til slutt kan det ble en forhandling. Boligene ligger lenge til man treffer en kjøper som er betalingsvillig. Det er ikke unikt for 2023.
landis
15.03.2023 kl 22:27
2539
Beste 5 års fastrente øker kraftig denne uken og er ca 4.45% og oppover.
Onkel_S
15.03.2023 kl 22:36
2512
4,05% i følge finansportalen. (og 3,98% på 10-års forresten)
Redigert 15.03.2023 kl 22:36
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
15.03.2023 kl 23:17
4219
Medianstørrelse solgte leiligheter er 62 kvm, medianstørrelse usolgte leiligheter er 69 kvm
Takk for alle tall og betraktninger. Tror for egen del ikke at det er noe spesielt nytt at de mindre leilighetene er enklest å selge og har kortest " liggetid"- I et annet liv var jeg litt involvert i boligbygging i Oslo og ved salg var det nesten alltid de billigste og minste som ble solgt raskest. Pluss de dyreste og fineste på "toppen". Og så lenge mangelen på små leiligheter er så stor som den er vil det være slik .....om noe tror jeg det vil forsterke seg ytterligere.
Redigert 15.03.2023 kl 23:34
Du må logge inn for å svare
landis
15.03.2023 kl 23:35
4278
Spørs hva du legger til grunn i kalkulatoren. Tydeligvis helt andre parametre enn 3.5m og 75/25% lån og EKmed inntekt til å betjene.
Redigert 16.03.2023 kl 05:43
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.03.2023 kl 07:40
4167
En del banker gir sine beste renter til lån på over 4 millioner, derfor bruker jeg 4 som lån.
Beste tilbud innenfor 85% er 4,25%.
Beste tilbud innenfor 85% er 4,25%.
Redigert 16.03.2023 kl 07:47
Du må logge inn for å svare
e.hansen
16.03.2023 kl 07:52
4157
>om noe tror jeg det vil forsterke seg ytterligere
Hvis det er slik at det i enda større grad selges mindre boliger pga økt etterspørsel (f.eks. demografi eller ved oppmykning av låneforskrifter overfor de som kjøper mindre boliger) og/eller at salg av større boliger faller i forhold (f.eks. gitt at nyboligsalget har stoppet opp) så vil dette typisk resultere i økte boligpriser fordi kvadratmeterprisene for de små boligene er mye høyere enn for de større boligene. Selvsagt så vil prisendingene være avhengig om og hvordan slike endringer korrigeres i en gitt statistikk.
Hvis det er slik at det i enda større grad selges mindre boliger pga økt etterspørsel (f.eks. demografi eller ved oppmykning av låneforskrifter overfor de som kjøper mindre boliger) og/eller at salg av større boliger faller i forhold (f.eks. gitt at nyboligsalget har stoppet opp) så vil dette typisk resultere i økte boligpriser fordi kvadratmeterprisene for de små boligene er mye høyere enn for de større boligene. Selvsagt så vil prisendingene være avhengig om og hvordan slike endringer korrigeres i en gitt statistikk.
Ganske omfattende glatting og korrigeringer i Eiendom Norge sin statistikk for å kunne fange opp spesielle endringer som du nevner..... I OBOS sin statistikk tror jeg det er mer uvektede tall (?). Jeg følger mye med på omsetninger i Oslo - spesielt bydel Grünerløkka og Helsfyr/Ensjø. For meg fremstår markedet som bemerkelsesverdig normalt om dagen.
Redigert 16.03.2023 kl 08:42
Du må logge inn for å svare
e.hansen
16.03.2023 kl 10:18
4059
Etter hva jeg har forstått så gjør ikke OBOS noe glatting eller sesongkorrigering i deres statistikk. Derav forbehold om slik korrigerin i min kommentar.
Olav2
16.03.2023 kl 13:45
3954
VISNINGSSUKSESS I MIDTEN AV MARS
15.03.23: 59 %, ned 7 % siste 2 uker
16.03.22: 78 %, ned 2 % siste 2 uker
17.03.21: 76 %, ned 3 % siste 2 uker
18.03.20: 49 %, ned 20 % siste 2 uker .... første helg med Covid-restriksjoner
13.03.19: 66 %, uforandret siste 2 uker
14.03.18: 69 %, uforandret siste 2 uker
15.03.17: 70 %, ned 7 % siste 2 uker
...
Visningssuksessen i går var den laveste registrerte i midten av mars med unntak av første helgen i covid, var 17 prosentpoeng lavere enn den laveste de to siste årene og 7 prosentpoeng lavere enn den laveste de 3 siste årene før covid. Visningssuksessen i går var ned 7 prosentpoeng siste 2 uker som var den største nedgangen sammen med nedgangen i 2017 hvis man ser bort fra første helgen i covid.
Visningssuksessen i går var langt lavere enn i tidligere år etter et stort fall. Bruker man fallet i visningssuksesen som input til å finne et tidligere år å sammenlikne med så havner man i 2017. I 2017 falt det like mye som i 2023. I 2017 falt både visningssuksessen og boligprisene som følge av strengere utlånsregler. I 2023 faller både visningssuksessen og boligprisene som følge av økt rentenivå.
I 2017 falt visningssuksessen videre fra 15. mars til 21. juni (onsdagen etter til siste helgen før skoleferien) med 29 prosentpoeng til 41 %. Faller visningssuksessen like mye i prosentpoeng i år de neste 3,2 månedene så havner visningssuksessen 21. juni i år på 30 %. Om visningssuksessen blir så lav før sommerferien begynner er langt fra sikkert. At den havner under 40 % er nesten sikkert.
15.03.23: 59 %, ned 7 % siste 2 uker
16.03.22: 78 %, ned 2 % siste 2 uker
17.03.21: 76 %, ned 3 % siste 2 uker
18.03.20: 49 %, ned 20 % siste 2 uker .... første helg med Covid-restriksjoner
13.03.19: 66 %, uforandret siste 2 uker
14.03.18: 69 %, uforandret siste 2 uker
15.03.17: 70 %, ned 7 % siste 2 uker
...
Visningssuksessen i går var den laveste registrerte i midten av mars med unntak av første helgen i covid, var 17 prosentpoeng lavere enn den laveste de to siste årene og 7 prosentpoeng lavere enn den laveste de 3 siste årene før covid. Visningssuksessen i går var ned 7 prosentpoeng siste 2 uker som var den største nedgangen sammen med nedgangen i 2017 hvis man ser bort fra første helgen i covid.
Visningssuksessen i går var langt lavere enn i tidligere år etter et stort fall. Bruker man fallet i visningssuksesen som input til å finne et tidligere år å sammenlikne med så havner man i 2017. I 2017 falt det like mye som i 2023. I 2017 falt både visningssuksessen og boligprisene som følge av strengere utlånsregler. I 2023 faller både visningssuksessen og boligprisene som følge av økt rentenivå.
I 2017 falt visningssuksessen videre fra 15. mars til 21. juni (onsdagen etter til siste helgen før skoleferien) med 29 prosentpoeng til 41 %. Faller visningssuksessen like mye i prosentpoeng i år de neste 3,2 månedene så havner visningssuksessen 21. juni i år på 30 %. Om visningssuksessen blir så lav før sommerferien begynner er langt fra sikkert. At den havner under 40 % er nesten sikkert.
Redigert 16.03.2023 kl 14:16
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.03.2023 kl 14:38
3918
Man må være litt varsom med sammenligninger uke for uke for årene, men trender og tendenser er naturligvis helt innafor å sammenligne. F. eks. er det et 9%% fall over to uker også i 2021 hvis man tar 10. mars i stedet for 17, uten at det gjør at man kan fremskrive at 2023 frem mot sommer blir som da. Toppen i februar er mye sesongbasert og de 67% som ble oppnådd der ser ut til å være det som avspeilert et februarmarked med sesongjustert null-vekst. Som jeg skrev på visningssuksesstråden igår er vi nå hhv 3 og 6%-poeng lavere enn samme uke i 2019 og 2018, men ettersom mars disse årene ga +0,8% og (ca.) +0,5% sesongjustert økning så er det ikke i seg selv svakt. Men det er heller ikke sterkt. Utviklingen de siste par-tre ukene tyder på at markedet fortsatt har sesongjustert omtrent nullvekst, noe som tatt det lave tilbudet i betraktning vel er halvsvakt. Noe som blir interessant rem mot sommeren er i hvor høy grad vi får en vårflom av boliger til salgs som ikke absorberes.
Olav2
16.03.2023 kl 16:09
3852
Utgangspunktet for å sammenlikne årets utvikling med et tidligere års utvikling bør være at begge de to årene har noe som påvirker markedet i samme retning. At tallene uke til uke utvikler seg likt er et dårlig utgangspunkt hvis det ikke er noe underliggende som påvirker i samme retning.
I årene 2017 til 2023 er det bare det første og det siste året som har hatt noe betydelig som har påvirket markedet i negativ retning. Det er bare 2017 som har noe underliggende negativt som gjør det årets videre utvikling etter midten av mars interessant som indikasjon på hvordan 2023 vil utvikle seg fremover. Årene 2018 til 2022 har ikke i nærheten av noe underliggende som likner det man har i år. Å bruke en av disse årenes utvikling etter midten av mars som indikasjon på hvordan 2023 vil utvikle seg fremover er analysetull som ikke gir noe som helst.
Renteoppgangen i år vil også dra med seg utlånsvegring i bankene som i stor grad vil virke like hemmende på utviklingen i 2023 som innstramningen i utlånsreglene virket i 2017. I år vil man derfor både ha ekstremt mye høyere lånerente som brems og ha større problemer med å få lån som brems, mot i 2017 hvor man bare hadde større problemer med å få lån. Utviklingen fremover i 2023 ligger derfor an til å bli enda dårligere enn i 2017.
I årene 2017 til 2023 er det bare det første og det siste året som har hatt noe betydelig som har påvirket markedet i negativ retning. Det er bare 2017 som har noe underliggende negativt som gjør det årets videre utvikling etter midten av mars interessant som indikasjon på hvordan 2023 vil utvikle seg fremover. Årene 2018 til 2022 har ikke i nærheten av noe underliggende som likner det man har i år. Å bruke en av disse årenes utvikling etter midten av mars som indikasjon på hvordan 2023 vil utvikle seg fremover er analysetull som ikke gir noe som helst.
Renteoppgangen i år vil også dra med seg utlånsvegring i bankene som i stor grad vil virke like hemmende på utviklingen i 2023 som innstramningen i utlånsreglene virket i 2017. I år vil man derfor både ha ekstremt mye høyere lånerente som brems og ha større problemer med å få lån som brems, mot i 2017 hvor man bare hadde større problemer med å få lån. Utviklingen fremover i 2023 ligger derfor an til å bli enda dårligere enn i 2017.
wire1
16.03.2023 kl 16:24
3843
Det blir en for uvitenskapelig sammenligning. Det er nærmest umulig å måle hvilken forskjellig effekt de to sitausjonene hadde på boligmarkedet. Rent subjektivt vil jeg mene jeg at boliglånsforskiften hadde mer merkbar effekt på boligpriser enn boliglånsrenten har idag. Det er _sannsynligvis_ derfor boligprisene falt mye mer (oppmot 15% på 6mnd umiddelbart etter innstramminger), mens prisene knapt er ned selv flere måneder etter forrige renteheving.
Boliglånsforskiften påvirker direkte hvor mye man kan låne, renta har en mer flyktig effekt. En del blir rammet av stresstesten, men for de fleste tester renta smertegrensen på hva folk er villig til å betale for å eie egen bolig.
Boliglånsforskiften påvirker direkte hvor mye man kan låne, renta har en mer flyktig effekt. En del blir rammet av stresstesten, men for de fleste tester renta smertegrensen på hva folk er villig til å betale for å eie egen bolig.
Redigert 16.03.2023 kl 16:28
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.03.2023 kl 17:25
3806
I 2017 skjedde det som dro markedet ned kort før månedsskiftet februar-mars.
I 2023 skjedde det gjennom våren og sommeren 2022.
Det er en vesentlig forskjell, i tillegg var markedet høst 2016 fosskokende mot nær frysepunktet høst 2022.
Vi har ikke hatt en svak marsmåned i tellingens levetid unntatt covid-19-mars i 2020. Dermed vet vi ikke hvordan en svak marsmåned skal se ut eller hvordan overgang fra februar til en svak marsmåned vil se ut.
Det nærmeste vi har er +0,5% i 2019. Det vil da være sannsynlig at ca 5%-poeng lavere en 2019 vil være et neutralt nivå. Det er ca der vi ligger denne uken. Vi lå også på neutrale nivå for to uker siden så i så måte hat det ikke skjedd noen vesentlig endring på tellingen.
I 2023 skjedde det gjennom våren og sommeren 2022.
Det er en vesentlig forskjell, i tillegg var markedet høst 2016 fosskokende mot nær frysepunktet høst 2022.
Vi har ikke hatt en svak marsmåned i tellingens levetid unntatt covid-19-mars i 2020. Dermed vet vi ikke hvordan en svak marsmåned skal se ut eller hvordan overgang fra februar til en svak marsmåned vil se ut.
Det nærmeste vi har er +0,5% i 2019. Det vil da være sannsynlig at ca 5%-poeng lavere en 2019 vil være et neutralt nivå. Det er ca der vi ligger denne uken. Vi lå også på neutrale nivå for to uker siden så i så måte hat det ikke skjedd noen vesentlig endring på tellingen.
Redigert 16.03.2023 kl 17:42
Du må logge inn for å svare
Olav2
16.03.2023 kl 18:27
3764
Forut for mars 2017 ekskluderte myndighetene de med liten egenkapital fra å kjøpe bolig. Det medførte et umiddelbart krakk i antall potensielle boligkjøpere som man umiddelbart fant igjen i din visningssuksess i form av et kraftig fall i suksessprosenten. Forut for, og etter, mars 2023 har man en ekstrem økning i lånerenten som medfører at noen flere enn normalt må selge, noen flere enn normalt velger å selge, noen færre enn normalt velger å kjøpe og noen flere enn normalt er ekskludert fra å kjøpe pga de høye lånekostnadene. I tillegg antar jeg at bankene strammer inn på utlånene mer og mer. Alt dette finner man igjen i din visningssuksess i form av et kraftig fall i suksessprosenten.
Utviklingen fremover i din visningssuksess vil derfor trolig bli forholdsvis lik med utviklingen for 6 år siden til tross for alt som er ulikt.
Utviklingen fremover i din visningssuksess vil derfor trolig bli forholdsvis lik med utviklingen for 6 år siden til tross for alt som er ulikt.
Redigert 16.03.2023 kl 18:38
Du må logge inn for å svare
Olav2
16.03.2023 kl 19:07
3745
VISNINGSSUKSESSFALL FRA MIDTEN AV MARS TIL SOMMERFERIEN
15.03.23 - 21.06.23 : 59 - (51 - 30) = (8 - 29)
16.03.22 - 22.06.22: 78 - 66 = 12
17.03.21 - 23.06.21: 76 - 61 = 15
2020: Covid
13.03.19 - 19.06.19: 66 - 58 = 8
14.03.18 - 20.06.18: 69 - 56 = 13
15.03.17 - 21.06.17: 70 - 41 = 29
Visningssuksessen har i alle år falt fra midten av mars til sommerferien. Faller visningssuksessen i år like mye som i de tidligere årene faller den med fra 8 til 29 % som gir en visningssuksess til sommerferien i år på fra 30 til 51 %.
Visningssuksessen faller fra mars til juni pga forskjellen mellom hva som selges i de to månedene. Forskjellen skyldes i stor grad større andel leiligheter lagt ut for salg i mars enn i juni, og mindre andel eneboliger, tomannsboliger og rekkehus i mars enn i juni. Leiligheter selges langt raskere enn eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som gir høyere visningssuksess i mars enn i juni.
15.03.23 - 21.06.23 : 59 - (51 - 30) = (8 - 29)
16.03.22 - 22.06.22: 78 - 66 = 12
17.03.21 - 23.06.21: 76 - 61 = 15
2020: Covid
13.03.19 - 19.06.19: 66 - 58 = 8
14.03.18 - 20.06.18: 69 - 56 = 13
15.03.17 - 21.06.17: 70 - 41 = 29
Visningssuksessen har i alle år falt fra midten av mars til sommerferien. Faller visningssuksessen i år like mye som i de tidligere årene faller den med fra 8 til 29 % som gir en visningssuksess til sommerferien i år på fra 30 til 51 %.
Visningssuksessen faller fra mars til juni pga forskjellen mellom hva som selges i de to månedene. Forskjellen skyldes i stor grad større andel leiligheter lagt ut for salg i mars enn i juni, og mindre andel eneboliger, tomannsboliger og rekkehus i mars enn i juni. Leiligheter selges langt raskere enn eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som gir høyere visningssuksess i mars enn i juni.
Redigert 17.03.2023 kl 00:38
Du må logge inn for å svare
Olav2
16.03.2023 kl 19:57
3704
STYRINGSRENTER ETTER DAGENS ENDRINGER
Danmark: 2,60 % ... +0,5 % i dag
Norge: 2,75 %
Sverige: 3,00 %
Euro-land: 3,00 % (innskuddsrenten) ... +0,5 % i dag
Storbritannia: 4,00 %
USA: 4,75 %
...
I Europa har bare Sveits, Bulgaria og Danmark lavere styringsrente enn Norge. I verden har bare 16 land lavere styringsrente enn Norge. Euro-landene har fra i dag en høyere innskuddsrente enn den norske styringsrenten for første gang i historien.
Med 0,5 % opp i dag i Euro-landene og Danmark har neppe Norges Bank noe annet valg enn å sette opp styringsrenten om en uke. Det blir nesten helt sikkert en styringsrente på 3,00 % i Norge fra 23. mars 2023.
Danmark: 2,60 % ... +0,5 % i dag
Norge: 2,75 %
Sverige: 3,00 %
Euro-land: 3,00 % (innskuddsrenten) ... +0,5 % i dag
Storbritannia: 4,00 %
USA: 4,75 %
...
I Europa har bare Sveits, Bulgaria og Danmark lavere styringsrente enn Norge. I verden har bare 16 land lavere styringsrente enn Norge. Euro-landene har fra i dag en høyere innskuddsrente enn den norske styringsrenten for første gang i historien.
Med 0,5 % opp i dag i Euro-landene og Danmark har neppe Norges Bank noe annet valg enn å sette opp styringsrenten om en uke. Det blir nesten helt sikkert en styringsrente på 3,00 % i Norge fra 23. mars 2023.
Onkel_S
16.03.2023 kl 21:51
3622
En kvarting opp neste uke er meget sannsynlig, ja. (95% eller noe i den dur)
Jeg undrer meg over hvordan dagens dobbeltheving fra den europeiske sentralbanken ble møtt her med at 10 års statsrente justerte seg ned, men det er heldigvis ikke noe jeg trenger skjønne. Markedet skulle ha prist inn +0,25 som sikkert og 50/50 for 0,25 til, så overaskelsen burde peke oppad, men korte og lange renter er to forskjellige størrleser, jeg er klar over det, og bevegelsene i lange renter har vært helt spesielle.
Jeg undrer meg over hvordan dagens dobbeltheving fra den europeiske sentralbanken ble møtt her med at 10 års statsrente justerte seg ned, men det er heldigvis ikke noe jeg trenger skjønne. Markedet skulle ha prist inn +0,25 som sikkert og 50/50 for 0,25 til, så overaskelsen burde peke oppad, men korte og lange renter er to forskjellige størrleser, jeg er klar over det, og bevegelsene i lange renter har vært helt spesielle.
Redigert 16.03.2023 kl 21:53
Du må logge inn for å svare
Onkel_S
16.03.2023 kl 21:58
3626
Fallende visningssuksess ut over våren er nok så sikkert, ja. Jeg har data fra 2015 også og sporadisk fra 2016 som er de eneste årene hvor dette mønsteret ikke ses og det var bonanza+ år:
04.03.2015 81
11.03.2015 74
18.03.2015 74
25.03.2015 80
15.04.2015 79
22.04.2015 81
28.04.2015 79
13.05.2015 83
10.06.2015 84
25.06.2015 85
09.03.2016 81
26.05.2016 83
01.06.2016 82
29.06.2016 77
04.03.2015 81
11.03.2015 74
18.03.2015 74
25.03.2015 80
15.04.2015 79
22.04.2015 81
28.04.2015 79
13.05.2015 83
10.06.2015 84
25.06.2015 85
09.03.2016 81
26.05.2016 83
01.06.2016 82
29.06.2016 77
Olav2
17.03.2023 kl 00:00
3536
Styringsrenten:
11.12.14: ned fra 1,50 til 1,25 %
18.06.15: ned fra 1,25 til 1,00 %
24.09.15: ned fra 1,00 til 0,75 %
17.03.16: ned fra 0,75 til 0,50 %
Antall omsatte obosboliger i juni:
2013: 791
2014: 828
2015: 1.013
2016: 1.015
2017: 875
2018: 906
2019: 867
2020: 973
2021: 1.049
2022: 961
Rentenedgang ga rekordomsetning og visningssuksess på samme nivå i mars og i juni både i 2015 og i 2016.
Den tidens voldsomme rentenedgang medførte at etterspørselen etter bolig gikk opp i størrelse og opp i pris. De stadig billigere boliglånene som rentenedgangen dro med seg fikk omsetningen av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus opp på leilighetsnivå og slettet det meste av omsetningsforskjellen mellom store og små boliger. Alt ble solgt som iskrem på 17. mai i 2015 og 2016 som medførte at den normale sesongvariasjonen i visningssuksessen fra mars til juni ble slettet ut.
I 2023 har man den nøyaktig omvendte effekten av hva man hadde i 2015/16. I 2023 medfører den voldsomme renteoppgangen at etterspørselen etter bolig går ned i størrelse og pris. Som medfører at det kun er de minste og billigste boligene som omsettes som iskrem på 17. mai. Når juni kommer med langt mindre andel små boliger enn i mars så vil sesongvariasjonen i visningssuksessen være langt større enn normalt. I år vil visningssuksessen bl.a. derfor falle langt mer enn normalt fra mars til juni.
11.12.14: ned fra 1,50 til 1,25 %
18.06.15: ned fra 1,25 til 1,00 %
24.09.15: ned fra 1,00 til 0,75 %
17.03.16: ned fra 0,75 til 0,50 %
Antall omsatte obosboliger i juni:
2013: 791
2014: 828
2015: 1.013
2016: 1.015
2017: 875
2018: 906
2019: 867
2020: 973
2021: 1.049
2022: 961
Rentenedgang ga rekordomsetning og visningssuksess på samme nivå i mars og i juni både i 2015 og i 2016.
Den tidens voldsomme rentenedgang medførte at etterspørselen etter bolig gikk opp i størrelse og opp i pris. De stadig billigere boliglånene som rentenedgangen dro med seg fikk omsetningen av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus opp på leilighetsnivå og slettet det meste av omsetningsforskjellen mellom store og små boliger. Alt ble solgt som iskrem på 17. mai i 2015 og 2016 som medførte at den normale sesongvariasjonen i visningssuksessen fra mars til juni ble slettet ut.
I 2023 har man den nøyaktig omvendte effekten av hva man hadde i 2015/16. I 2023 medfører den voldsomme renteoppgangen at etterspørselen etter bolig går ned i størrelse og pris. Som medfører at det kun er de minste og billigste boligene som omsettes som iskrem på 17. mai. Når juni kommer med langt mindre andel små boliger enn i mars så vil sesongvariasjonen i visningssuksessen være langt større enn normalt. I år vil visningssuksessen bl.a. derfor falle langt mer enn normalt fra mars til juni.
keisam
17.03.2023 kl 08:37
3396
2015 og 2016 var spesielle år med tanke på boligmarkedet i Oslo. Årsakene var kraftig økning av fødselstallene fra midten av åttitallet og syriaflyktningene. Oslo kommune kjøpte boliger til ihvertfall 25% over prisantydning. Selv om renta bidro til økte priser ble dette forsterket med demografi, flyktninger og begrenset nybygg. Hvis jeg ikke husker feil steg obosprisene med 29% i Oslo i 2016.
Olav2
17.03.2023 kl 09:29
3377
Du husker veldig lite feil. OBOS-prisene steg med 29,5 % fra desember 2015 til desember 2016.
"I desember var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for brukte OBOS-tilknyttede boliger i Oslo- området 63 525 kroner. Kvadratmeterprisen er 2,3 prosent høyere enn i november, og 29,5 prosent høyere enn i desember 2015."
https://res.cloudinary.com/obosit-prd-ch-clry/image/upload/v1582017107/Dette%20er%20OBOS/Dokumenter/Boligstatistikk/2016/Prisstatistikk_desember_2016.pdf
"I desember var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for brukte OBOS-tilknyttede boliger i Oslo- området 63 525 kroner. Kvadratmeterprisen er 2,3 prosent høyere enn i november, og 29,5 prosent høyere enn i desember 2015."
https://res.cloudinary.com/obosit-prd-ch-clry/image/upload/v1582017107/Dette%20er%20OBOS/Dokumenter/Boligstatistikk/2016/Prisstatistikk_desember_2016.pdf
Olav2
17.03.2023 kl 10:07
3367
SSB: Antall igangsettelsestillatelser for bygging av boliger falt med 9,2 % fra februar 2022 til februar 2023.
https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bygg-og-anlegg/statistikk/byggeareal
Boligprodusentene: Igangsettingen av nye boliger i februar 2023 er 48 prosent under februar 2022.
https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/pressemelding-15.3/
SSB: -9,2 %
Boligprodusentene: -48 %
...
SSB kom med den glade boligbyggenyheten i dag som bl.a. har gitt følgende overskrift:
"Nye tall lover bedring for boligbyggingen"
https://www.finansavisen.no/bolig/2023/03/17/7994523/nye-tall-lover-bedring-for-boligbyggingen
...
Boligprodusentene kom med den triste boligbyggenyheten for 2 dager siden med følgende overskrift:
"Nyboligmarkedet er fortsatt i fritt fall"
https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/pressemelding-15.3/
...
Det enorme avviket mellom rapporteringen til SSB og Boligprodusentene av igangsettelsene av boliger i februar 2023 skyldes ikke at SSB eller Boligprodusentene rapporterer feil. Det skyldes at de ikke rapporter helt det samme.
- SSB rapporterer hva som har blitt godkjent av myndighetene for bygging.
- Boligprodusentene rapporterer hva boligprodusentene har igangsatt for bygging.
Hovedårsaken til det enorme rapporteringsavviket er at boligprodusentene ikke igangsetter store deler av det de har fått godkjent. Nå godkjenner myndighetene langt flere boliger for bygging enn hva boligprodusentene igangsetter for bygging og det skyldes selvfølgelig kollapsen i salget av nye boliger.
Boligprodusentene har tidligere kritisert myndighetene for sen godkjenning som årsak til lav boligbygging. Nå bør kritikken gå den andre veien i form av at myndighetene kan kritisere boligprodusentene for å ikke bygge de boligene de godkjenner.
https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bygg-og-anlegg/statistikk/byggeareal
Boligprodusentene: Igangsettingen av nye boliger i februar 2023 er 48 prosent under februar 2022.
https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/pressemelding-15.3/
SSB: -9,2 %
Boligprodusentene: -48 %
...
SSB kom med den glade boligbyggenyheten i dag som bl.a. har gitt følgende overskrift:
"Nye tall lover bedring for boligbyggingen"
https://www.finansavisen.no/bolig/2023/03/17/7994523/nye-tall-lover-bedring-for-boligbyggingen
...
Boligprodusentene kom med den triste boligbyggenyheten for 2 dager siden med følgende overskrift:
"Nyboligmarkedet er fortsatt i fritt fall"
https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/pressemelding-15.3/
...
Det enorme avviket mellom rapporteringen til SSB og Boligprodusentene av igangsettelsene av boliger i februar 2023 skyldes ikke at SSB eller Boligprodusentene rapporterer feil. Det skyldes at de ikke rapporter helt det samme.
- SSB rapporterer hva som har blitt godkjent av myndighetene for bygging.
- Boligprodusentene rapporterer hva boligprodusentene har igangsatt for bygging.
Hovedårsaken til det enorme rapporteringsavviket er at boligprodusentene ikke igangsetter store deler av det de har fått godkjent. Nå godkjenner myndighetene langt flere boliger for bygging enn hva boligprodusentene igangsetter for bygging og det skyldes selvfølgelig kollapsen i salget av nye boliger.
Boligprodusentene har tidligere kritisert myndighetene for sen godkjenning som årsak til lav boligbygging. Nå bør kritikken gå den andre veien i form av at myndighetene kan kritisere boligprodusentene for å ikke bygge de boligene de godkjenner.
keisam
17.03.2023 kl 10:20
3380
Mine spådommer er at vi kommer i den samme situasjon med skyhøye boligpriser i 25/26, tiårsjubileum. Kom 30tusen fra Ukraina i fjor, kanskje det samme i år, krigens varighet vil ha stor betydning for boligmarkedet. Flyttestrømmen fra distriktene til sentrum vil neppe avta. Kraftige lønnsøkninger i år og neste år bidrar også. Mye av boligmassene må fornyes, antakeligvis rives og bygges på nytt for å oppfylle fremtidige krav. Mange faktorer som bidrar til høye boligpriser, spesielt for nyere boliger med mindre utslipp.
Olav2
17.03.2023 kl 10:52
3353
Du står foran stupet i tåka keisam og lurer på om det finnes noe å klatre opp på langt der borte i tåka.
Vi er i et boligkrakk som trolig vil medføre at prisbunnen nås før 2025. Og da sannsynlig en prisbunning stimulert av boligrenter på vei nedover fra et betydelig høyere nivå enn dagens. Din spådom om en oppgang i 2025/26 fremstår som sannsynlig. Dog ikke en oppgang fra dagens prisnivå, men fra et prisnivå langt under dagens. Dagens skyhøye boligpriser, provosert av de ekstremt lave boligrentene vi har bak oss, kommer neppe tilbake noen gang.
Vi er i et boligkrakk som trolig vil medføre at prisbunnen nås før 2025. Og da sannsynlig en prisbunning stimulert av boligrenter på vei nedover fra et betydelig høyere nivå enn dagens. Din spådom om en oppgang i 2025/26 fremstår som sannsynlig. Dog ikke en oppgang fra dagens prisnivå, men fra et prisnivå langt under dagens. Dagens skyhøye boligpriser, provosert av de ekstremt lave boligrentene vi har bak oss, kommer neppe tilbake noen gang.
keisam
17.03.2023 kl 11:26
3326
Hverken du eller jeg vet hvordan verden ser ut noen år frem i tid. Fødselskullene på nittitallet og utover totusentallet er betydelige og langt over dødstallene. Mange innvandrere ønsker seg til Norge. Før krigen trodde jeg befolkningsmengde toppet seg rundt 2025, tror dette er forskyvd noen år frem i tid, Putin avgjør dette. Du vil få kjøpt billig bolig i Koppang og Hattfjelldal men ikke i Oslo. Over halvparten av folket i norge har hovedinntekten sin fra staten og staten vil være en stor kjøpegruppe med dype lommer. Politikkerne uansett side blir ikke valgt hvis de ikke er villig til å tilby boliger til de som trenger det mest. Demografien og samfunnsutviklingen vil knuse kosmetiske endringer av renten og derfor vil vi ikke få et krakk i boligmarkedet(-30%). Lykke til for de som venter et krakk.
Oi - ny rekord i tungsinn fra deg tror jeg - og det på en flott fredag !. I nominelle priser tar jeg svært gjerne et veddemål på det ! Feks om boligprisene er høyere om 3 år enn idag i bydel Grünerløkka i nominelle termer. Vi kan ta utgangspunkt i en snitt pris på ca. 94.000 (?) pr. m2 i dag og sammenligne med prisene i februar 2026 - 1 kasse med 24 stk Ringnes 0,33 pilsner - (glassflasker for oss som er + 60 ! - oddsene på at de finnes om 3 år er kanskje dårligere enn oddsene på et godt boligmarked)...Jeg har vært i boligmarkedet siden 1986 og i sekundær-boligmarkedet siden 2010 og ser ganske optimistisk på boligprisutviklingen fremover faktisk. Selv om vi ganske sikkert skal ned en del i 2023 - men tipper ikke mer enn 3-4% i denne bydelen...Synes ikke bolig i Norge og Oslo er spesielt dyrt relativt sett - jeg da. Og det vil bli bygget veldig lite fremover sentralt i Oslo og det som bygges blir grisedyrt. Snitt Grünerløkka er godt over 100.000 pr m2 om 3 år. Onkel_S henstilles om å være dommer !
Redigert 17.03.2023 kl 11:34
Du må logge inn for å svare
Bullmarked
17.03.2023 kl 11:55
3301
Spenstig påstand kan man trygt si. Har du et regnestykke på median bolig i Oslo, med gjennomsnittslønn og dagens rentnivå? Er regnestykket billig i dine øyne? : )
Ja litt spenst er fint - har ikke det du etterspørr. Men jeg har sett flere undersøkelser som viser at Oslo kommer langt ned på kostnads-listen over steder å bo i Europa - både eie og leie. Og det i (et av) Europas rikeste land. I tillegg har jeg sett undersøkelser som viser at 15% av Oslos husstander har kjøpskapasitet til bolig i prisklassen 17-18 millioner - men at det er alt for lite tilbud i denne prisklassen som gjør at denne kjøpergruppen ender opp i konkurransen med de som har råd til 12-13 millioner og dytter opp prisene der. Så jeg skal moderere jeg meg litt - Oslo blir en mer og mer delt by - hvor overraskende mange har god råd / men hvor også mange blir værende som leietagere hele livet / eller i hverfall mye lengre enn hva vi er vant til. Om noen år tror jeg ikke spørsmålet for MANGE blir om man har råd til å kjøpe sentralt i Oslo, men om man har råd til å leie der. Det er ikke ønskelig - selv ikke for meg som isolert sett tjener på høyere husleier - men tror det blir slik. Skillene øker dramatisk. Og sentralt i Oslo blir dyrere - både å eie og leie.... Trøsten kan være at jeg tror stedvis overbygging i randsonen vil gjøre det (litt) billigere der. Har selv kjøpt ganske dyr leilighet i randsonen nylig som jeg ikke tror blir noen strålende investering - men som gir meg god livskvalitet !!
Redigert 17.03.2023 kl 23:14
Du må logge inn for å svare
Olav2
18.03.2023 kl 11:02
2938
Tungsinn er nok langt mer korrelert med alkoholkonsum enn med erkjennelsen av at boligprisene krakker kat. Som annet negativt er korrelert med alkoholkonsum som f.eks. lavt testosteronnivå og lite attraktivt utseende. Overdrevent inntak av pils for menn over 60 medfører ofte at vedkommende både mister potensen og blir seende ut som en overmoden mango.
Jeg sluttet å innta alkohol for så mange år siden at jeg knapt husker hvordan det smakte, og kan vel ikke annet enn å anbefale deg å gjøre det samme kat. Å inngå et veddemål med deg for at du eller jeg skal vinne 24 glassflasker av denne tungsinnsprovokatøren som ødelegger både potensen og kroppsformen er som du sikkert forstår helt uaktuelt.
Jeg sluttet å innta alkohol for så mange år siden at jeg knapt husker hvordan det smakte, og kan vel ikke annet enn å anbefale deg å gjøre det samme kat. Å inngå et veddemål med deg for at du eller jeg skal vinne 24 glassflasker av denne tungsinnsprovokatøren som ødelegger både potensen og kroppsformen er som du sikkert forstår helt uaktuelt.
Bullmarked
18.03.2023 kl 11:23
2932
Vel, spørsmålet blir isåfall enkelt. Hva er dagens yield i et marked der leieprisene fremstår billgere enn å eie samme leilighet? Lett om man har muskler til å cashe ut enheter og så leie ut, men for majoriteten er ikke virkeligheten sånn. Yielden virker menigsløs i dagens marked. Folk med peiling investerer i andre segmenter som gir avkastning, som utbytteaksjer og obligasjonlån. Boligspekulering/sekundærspekulering er, ikke for å være frekk, for de enkle som satser på at historisk utvikling fortsetter. Det finnes alltid bedre alternativer for å forvalte penger. Modellen står for fall.
Lykke til med det - jeg kan gjerne være enkel ! Jeg har selv valgt en investerings-filososfi med 4 store/halvstore leiligheter på Grünerløkka og utbytte aksjer som største andel. De 2,8 millionene jeg puttet inn i kjøp av sekundærboliger (kjøpt 2 år før ferdigstillelse i perioden 2010-14) har blitt til ca 17 millioner og de 3 millionene jeg satt i utbytteaksjer i 2016-18 er idag ca 6 millioner. Synes jeg har vært ok flink selv. Selv om mange andre har vært mye flinkere selvfølgelig. Strategien nå er å beholde det jeg har og satse på å være gjeldfri på primærboligen og leiligheten i Spania ila 4,5 år. ....Da er jeg forhåpentligvis 67.Jeg er litt REMA - med at det enkle ofte er det beste. Ganske god til å kjøpe, mye dårligere til å selge/trade. Noe av min lille livserfaring er at man bør investere etter egen risikoprofil og ikke late som man er noe man ikke er..... Derfor tenker jeg sikkert feil, men de 2,8 millionene i EK som ble satt inn i sekundærboliger yielder idag ca 15% før skatt...Ikke fantastisk, men OK. Utbytteaksjeinnsatsen på 3 millioner yielder ca 14% i direkteavkastning/utbytte. Oppfatter min modell som rimelig solid med belåning rundt 40-45% på eiendom i Norge og ubelånt leilighet i Spania og ubelånte aksjer. Hører gjerne nærmere om din investeringsmodell / er det 100% utbytteaksjer - helt uten eiendom ? Jeg har gjort det samme lenge og fortsetter med det...
Redigert 18.03.2023 kl 12:12
Du må logge inn for å svare