I 2008 og 2023 steg boligprisene i eiendomsmeglernes statistikk fra forrige måned i alle månedene januar til april etter at boligprisene hadde falt fra forrige måned i alle månedene fra august til desember i 2007 og 2022. Historien fra 15 år tilbake gjentar seg i dag, dog med større utslag så lenge både fallet i fjor høst og stigningen i vinter var større enn for 15 år siden.

Norges Banks Pengepolitiske rapport 2/2023 Juni, side 25:
"Boligprisene ventes likevel å være nesten 18 prosent høyere ved utgangen av 2023 enn før pandemien."

Eiendom Norges sesongjusterte boligpriser (indeks):
mai 2023: 321,49
februar 2020: 272,89
Endring fra før covid til årets mai: +17,81 %

...

Norges Banks boligprediksjon i den pengepolitiske rapporten som ble fremlagt i går predikterer nesten 18 % høyere boligpriser ved årets utgang enn boligprisene var før covid som må være i februar 2020. I mai 2023 var boligprisene ifølge Eiendom Norge 17,81 % høyere enn i februar 2020. Norges Bank sier også i den pengepolitiske rapporten "Vi venter at boligprisene vil falle noe i andre halvår."

Konklusjonen må da bli at Norges Bank mener at fallet i boligprisene i årets 2. halvår blir like stort som økningen i boligprisene fra mai til juni i år så lenge deres prediksjon på slutten av året i form av nesten 18 % høyere boligpriser på slutten av året enn i februar 2020 nesten må være de 17,81 % Eiendom Norge har rapportert at boligprisene økte med fra februar 2020 til mai 2023.

...

Norges Banks prediksjon om flate boligpriser fra mai til desember 2023 bør ikke glemmes i historiefortellingen om hvor boliganalytisk hjernedød en sentralbank kan være.

Vår histories verste bolighøst blir presentert av Norges Bank med historiens dummeste prediksjon.

Kilder:
https://www.norges-bank.no/contentassets/afd298a18fc04b3a984b12993c9610dc/ppr-2-23.pdf?v=06/22/2023164759
https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/statistikkbank/rapporter/manedsrapporter/#filesDownloadElement__
(eiendom norge: xls prisindeks)

I et land hvor majoriteten av befolkningen eier egen bolig er 10% verdiøkning i vår felles interesse. Det har i vært fall virket slik siden det i vanskelige tider tas politiske grep for å fortsette festen.
I 08/09 ble renten skjøvet nedover, samme under covid og boligforskriften endret i vinter. Staten sørget for at pengene fløt til bedriftene, noen få fikk riktig nok veldig mye mer enn alle andre, men nå kommer bakrusen.

Se hva som skjedde i går når styringsrenten ble kneppet opp 0,5 %.renten er ikke spesielt historisk høy og norskekrona langt lavere enn hva den historisk har vært. renta har vært unormalt lav lenge, og utlandet vet vi er nedsyltet i gjeld. Er det en grunn til hvorfor folk ikke vil investere i Norge? Selv om de får mye for dollaren og euroen her nå.

Peggy, med styreverv i sparebankgruppen, var tydelig kritisk. Lo er minoritetssksjonær.
Staten har en stor eierandel i DnB.
De sitter selv i styreverv eller gir dem til venner for å høste goder selv senere. Det gjøres ikke noe for å øke studentskipsnaders dekningsgrad av leiligheter nær studiesteder. Ingen sosial boligbygging og fattigfolk og middelklasse i matposekø.
Så lurer de på hvorfor det er politikerforakt?

«Spillet,» mele sin egen kake, har gått for langt. Mange har strukket strikken for langt for å oppnå boligdrømmen. For andre har det vært en norsk drøm. Med stigende rente blir boligkjøpet flere sitt mareritt.
Det er dårlig politisk håndverk over flere år som er årsaken. Ikke sentralbanksjefen. Jeg er glad det er henne og ikke Jens som sitter i den rollen nå.

Husholdningenes gjeldsvekst er igjen begynt å dabbe av etter finansministerens gladpakke i vinter. Gjeldsveksten er nå nede i hele 3.9% - et sjeldent lavt tall til Norge å være.
Rett nok er dette for avtaler som ble inngått for 2-4-6 mnd siden, men trenden er tydelig nedadgående.

https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansielle-indikatorer/statistikk/kredittindikator/artikler/redusert-vekst-i-husholdningenes-gjeldsopptak

Hva kan skje med boligprisveksten hvis ikke Husholdningene får fortsette å øke gjelden betydelig for hvert år. ?

Greit å reflektere over at det er gjort 3-5 renteøkninger på 0.25% siden finansieringsbevisene ble utstedt... og mer kommer.

NORSK STYRINGSRENTE * styringsrente etter skatt

22.06.23 - 17.08.23: 3,75 * 2,93
07.05.20 - 23.09.21: 0,00 * 0,00
I dag: Styringsrenten etter skatt har økt med 2,93 % på 1,75 år.

25.06.08 - 15.10.08: 5,75 * 4,14
11.03.04 - 30.06.05: 1,75 * 1,26
For 15 år siden: Styringsrenten etter skatt økte med 2,88 % på 3 år.

Realpris Obos 2. halvår 2022 x styringsrente etter skatt 23.06.2023: 34.661 x 2,93 % = 1.016
Realpris Obos 2. halvår 2007 x styringsrente etter skatt 25.06.2008: 19.690 x 4,14 % = 815

Styringsrenten etter skatt har nå steget 0,05 % mer fra bunnen for knapt 2 år siden enn styringsrenten etter skatt steg på 3 år fra bunnen i 2005 til slutten av juni 2008.

Reell finanskostnad per år per kvm beregnet ut fra styringsrenten etter skatt er i dag 25 % høyere enn i slutten av juni 2008 da styringsrenten toppet før finanskrisen.

Styringsrenten etter skatt har nå steget mer enn den totalt steg for 15 år siden og skal fortsette oppover etter sommeren. Reell finanskostnad per kvm er i dag 25 % høyere enn toppen for 15 år siden, og er på vei oppover som følge av ytterligere økning i styringsrenten etter sommeren.

For 15 år siden ble styringsrenten satt ned med 0,5 % 15. oktober, 0,5 % 29. oktober og 1,75 % 17. desember 2008. Høsten 2008 ble boligprisfallet stoppet av at styringsrenten nesten ble halvert fra 5,75 til 3,00 %.

Finanskrisen reddet boligmarkedet høsten 2008 så lenge styringsrenten nesten ble halvert. Høsten 2023 starter med 25 % høyere reell finanskostnad enn i 2008 og med en styringsrente som høyst sannsynlig vil settes videre oppover. Før året 2023 er omme vil høyst sannsynlig reell finanskostnad være mer enn dobbelt så høy som på tilsvarende tidspunkt for 15 år siden.

Årets bolighøst blir den verste i vår tid.

At inflasjonen holder seg høy i Norge og Europa har mest med grådighet å gjøre og ikke så mye med høye energikostnader, overforbruk, flaskehalser, eller krigen i Ukraina lenger. Inflasjonen vil komme ned naturlig når grådige bedrifter ikke lenger kan øke prisene sine pga. av konkurannse eller at folk ikke har råd til å kjøpe produktene deres lenger.

Jeg har tidligere tippet nedgang i boligprisene for Oslo i 2023 og tror fremdelse at vi ender i minus når året er omme, samtidig trodde jeg ikke renten ville gå så høyt og den kommer sikkert til å bli høyere.

Men sentralbanken(e) kan ikke sette renten til himmels uten at økonomien krakker så dette kan ikke vare for lenge. Hele verden er nedsyltet i gjeld så dette gjelder ikke bare norske husholdninger men land og bedrifter i hele den vestlige verden. Rentetoppen er ikke langt unna før verdensøkonomien begynner å krakke, tipper sentralbanken(e) begynner å kutte igjen om 1 års tid

Du tar grådig feil Baltazaris i din grådighetsforklaring for dagens inflasjon. Det er tvert imot mangel på grådighet i prisingen som er en av hovedårsakene til dagens inflasjon. Mer enn 10 år med hysterisk lav rente har provosert frem vekstselskaper som har vært så lite grådige prismessig at salgsinntektene ikke har dekket løpende kostnader. Normalisert rente tvinger vekstselskapene til å sette opp prisene for å overleve i en verden uten stadig tilflyt av investormidler for å dekke underskuddene. Vekstselskapene og deres konkurrenter har begynt på prisoppgangen mot priser de kan leve med i en verden uten stadig tilflyt av investormidler og med krav om avkastning på selskapenes kapital. Prisene er på vei oppover dit de må være med normalisert rente og kommer ikke tilbake til der de kom fra.

https://www.dn.no/bors/renter/norges-bank/gjeld/sjefokonom-ser-ny-renteara-etter-15-ar-har-vi-kommet-til-veis-ende/2-1-1472071?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr

Absolutt interessant artikkel som tar for seg husholdningenes gjeldsvekst og renter de siste årene.
Hva konklusjonen er skal jeg ikke begi meg ut på, men det er en del tall og statistikk å reflektere over. Særlig i forhold til våre naboland.

Samlet husholdningsgjeld i denne artikkelen er verken justert for inflasjon, lønnsøkning, eller befolkningsvekst, greit å vite.

For øvrig nevner han at norske boligpriser vil kunne falle 20 prosent over de neste fem, seks årene. Derimot er det ikke nevnt et ord om at IG er halvert. Tilførsel av boliger i Oslo vil være nærmest ikke-eksisterende fra neste år og utover hvis ikke utbyggere setter spaden i jorden.

Det er et poeng. Men poenget med artikkelen er vel at gjelden har vokst betydelig mer i forhold til sammenlignbare land. Særlig under pandemien.
Og ikke minst det faktum at rentebelastningen er på god vei mot nye rekorder.
Det kan ikke underkommuniseres.

Målt mot usd eller eur er norske husholdninger i god skikk. Men det er vi ikke.

Hva gjelder igangsettingen forutsetter du (og alle andre) at norske husholdninger har kapital til å kjøpe disse boligene som du insisterer på at må bygges.
Det har de åpenbart ikke, for boligprisene er ath igjen, og ingen kjøper nybygg....
Forøvrig har man hørt byggebransjen gråte for sin syke mor før, og glem ikke at statistikk kan være verdens største løgn. Det ordner seg nok skal du se. !

"Årets bolighøst blir den verste i vår tid", hva tror du totalt fall blir fra nå til desember Olav2? Jeg er for øvrig enig med deg at prisene etter alt å dømme er lavere i desember enn i dag, uten at det er spesielt overraskende (om det blir verre enn vanlig sesongvariasjon har jeg ikke like sterke meninger om, men mer enn 50% sjanse for det er det vel i alle fall). Morsomt å få tallfestet, så vi kan gjøre opp status ved nyttår.

Videre, hva ville du gjøre som mikroinvestor i bolig for utleie? Ikke retorisk spørsmål, egentlig. Er jo notorisk vanskelig å time topp og bunn, og jeg ser få andre gratis lunch-tilbud der ute. Selv holder jeg på det jeg har og vurderer en enhet til om det skulle falle 20-25% som du vel spår.

Om det skal bygges mer eller mindre har jeg ikke en formening om pt. Det eneste jeg påpeker er at i nesten samtlige artikler snakkes det kun om renter, men det overses en annen elefant i rommet og det er tilgangen på boliger. Betalingsvillighet har ikke et tall, men handler om psykologi. Hvorfor det er dreining fra nytt til brukt henger sannsynligvis sammen med at nytt er uforholdsmessig dyrt og at folk prioriterer billigere boliger, enten de er mindre og/eller brukt.

Hva folk har råd til er også spekulasjon, og er dessuten ofte et spørsmål om prioriteringer. Boligprisene de siste månedene taler for at mange er mer betalingsvillige for egen bolig enn tidligere antatt. Forbruket har fortsatt ikke falt nevneverdig, mao. er det fortsatt noe å gå på når det gjelder folks personlige økonomi og hva man er interessert i å bruke penger på. Det er fortsatt mye hytte, båt, bil og siste mote fra Apple som kan selges før boligprisene krakker helt, tror jeg da.

Dagens shoppetall viser f.eks at Nordmenn fremdeles har store problemer med å stramme inn, selv det er akkurat det som trengs i dagens situasjon, hvis det er mulighet til å kjøpe en vare eller tjeneste blir den åpenbart brukt selv om alle signaler sier nei. Man ser det nesten over hele linja. Når det ikke finnes et eneste signal til at folk slakker ned forbruk o.l er det helt utopisk å snakke om rentenedgang på lange tider, rentebanen vil bare ende høyere enn den burde gjort.
Individets grådighet er for stor idag og fører til store problemer for fellesskapet.
Det som skremmer mest er nylige uttalelser fra økonomer om at løsningen nå er faktisk å bare lempe mer på utlåns-kravene. Da blir nok alt så bra.

Der er jeg uenig med deg.
Det er svært god tilgang på boliger. Særlig nybygg.
Prisnivået er derimot for høyt til at disse blir solgt.

Betalingsvillighet har 2 tall som er ekstremt aktuelle.
Max lån 5x inntekt.
6% rente.
En kan ikke bruke penger en ikke har eller ikke kan låne.

Alle tall fra finanstilsynet viser at dette er svært aktuellt. Især det faktum at skal husholdninger med lån over 4 og 4.5x inntekt er ekstremt høyt og stigende.
Se gjerne på båtmarkedet..

Har ikke lån og eier nå en leilighet. Har solgt et fint hus og kjøpt meg kraftig ned. Skal kjøpe enebolig igjen når nedturen er ferdig. Tviler på kjempesmell men heller sakte nedgang. Dette kan ikke fortsette.

Tegnet akkurat fastrente i 3 år til 4,45% rente. Kan egentlig ikke skjønne hvordan dette skal kunne bli feil. Noen synspunkter?

Jeg sier ikke noe om boligmarkedet nå, men om 2-6 år frem i tid, som er det Harald Magnus Andreassen snakker om. Om ikke IG øker igjen vil det eventuelle lille overskuddet som vi har nå bli spist opp ganske raskt.

Belåningsgrad og rente sier bare noe om prisen på en bolig, ikke noe om _betalingingsvillighet_. Ferrari er dyrere enn Ford, men det finnes også noen som er villig til å betale for det.

Pengene finnes, men er villigheten der?

Pengene finnes ikke.
Husholdningene FÅR ikke mer lån. Det er på maks for hva som kan betjenes ref. utlånsforskriften.
Åpenbart når en ser på rushet i nye lån og prisoppgangen i januar når vedum lempet ut valgflesket og slapp kreditten fri. - den oppmykingen er nå nesten helt spist opp av renten, og tilgangen på kreditt kommer til å bli enda verre utover høsten hvis renteoppgangen fortsetter.

Hva gjelder nybyggingen så har vi hatt en akutt total mangel på nye boliger de siste 19 årene, minst. I alle fall hvis man hører på byggebransjen.
Det går seg nok til skal du se. Spørsmålet er bare om utvikletne skal tjene 1 eller 2 mill pr bolig og tomt. Blir det fred i ukraina så har vi plutselig overflod av ledige boliger.

Jeg vil tro det finnes nok kjøpere til boligene, men de ønsker ikke å betale dyrt for boligen, derav lav _betalingsvillighet_. Det er sannsynligvis derfor mange nedgraderer bolig _selv_ om de kunne fått finansiering til tilsvarende eller dyrere bolig. Det er mange som ikke ønsker å kutte i eget forbruk. Gjennomsnittlig belåningsgrad er ikke makset og er et godt stykke unna 5x i forskriften.

https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2022/boliglansundersokelsen-2022/

Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger brutto årsinntekt.
med samlet gjeld over fire ganger inntekten.

Årets undersøkelse viser at nesten halvparten av innvilget lånebeløp ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 4, mens litt over en fjerdedel av lånene ble gitt til låntakere med gjeldsgrad over 4,5

Hvilken del av. -får ikke mer lån - er det du ikke skjønner. ?

Hvor stor andel av låntakerne i avsnittene over tror du har truffet rentetaket siden i fjor på denne tiden.. ? Det er tross alt 1 år siden, og renten har økt betydelig.
Nevnte jeg at førstegangskjøperne ligger i snitt på nesten 4x - og at disse garantert går på en smell når renten stiger så mye som nå.

Det er i ferd med å gå tomt for (gratis) penger.
Bra for de med høye lån som skal bo i boligen- og klarer med rentene, inflasjonen spiser godt unna.

Og da kontrer jeg med; hvilken del av -belåningsgrad er ikke makset- er det du ikke skjønner?
Hvis førstegangskjøperne ligger i snitt på nesten 4x så har de fortsatt 1x mer å gå på i lån, rent teoretisk. Vi snakker om to forskjellige ting, hva som er teoretisk mulig, og hva som er praktisk mulig.

Nå vet jeg ikke helt hvilken økonomisk planet du lever på. Men jeg garanterer uten å ha lest et eneste tall, at di som ikke fikk lov å låne 5x inntekt i fjor er sterkt begrenset av renten i år. Og verre blir det. En skal tross alt klare å betale utgiftene og ha 3% rentemargin, noe som vitterlig begynner å bli utfordrende.
Lettelsen fra 5% til 3% som kom i vinter er nå straks spist opp. De store bankene har veiledende rente på 5.3 til 5.8% og det er flere økninger i vente.
Mao like før vi treffer 9% på stresstesten, som var helt katastrofe gir utlånene før jul.

På tross av dette mener du at betalingsevnen fortsatt er på topp. ?
La oss ikke glemme den heftige pristigningen på ALT det siste året som overgår lønnsveksten med god margin.
Det strammer seg nå ganske hardt til spør du meg. Så jeg tror utbyggerne må redusere prisene for å holde omsetningen oppe.
Uten omsetning går det ganske fort til skifteretten.
Verre med de små lokale foretakene, det kan bli litt kjedelig der.

Du tar for gitt at alle som kan makse sitt lån, vil makse sitt lån. Det er ikke alle som kan ta opp mer lån, som vil det. Jeg har 2x inntekt og har ikke planer om å øke min belåningsgrad pt.

Du snakker om prisstigning og lønnsvekst, men nevner ikke at gjeld blir spist opp av inflasjon.

SOM FØLGE AV RENTEOPPGANGEN

- flytter man oftere sammen i den enes bolig istedenfor å skaffe seg en ny og større bolig
- flytter begge oftere ut av felles bolig når man går fra hverandre enn at den ene beholder felles bolig
- flytter man i mindre grad oppover i størrelse
- flytter flere nedover i størrelse
- utsetter man førstegangsetableringen
- leier man oftere ut en del av boligen
- etablerer man seg oftere i kollektiv
- hemmes urbaniseringen
- er det færre som bruker flere enn 1 bolig

=)

- det bor flere i snitt per bolig
- hver person forbruker i snitt færre kvm bolig

=)

- boligbehovet faller uten at det blir færre boliger

=)

- antall ledige kvm bolig øker
- boligprisene faller

Med 3 års swaprente på 4,5 % har du lånt til null i margin. Du er smart og långiveren din er det stikk motsatte.

Antall til leie / ønskes leid : endring fra forrige måned

19.05.23: 1.776 / 372 = 4,77
16.06.23: 1.920 / 379 = 5,07 : +144 / +7 = +0,30
02.07.23: 1.759 / 345 = 5,10 : -161 / -34 = +0,03

16.05.22: 1.865 / 377 = 4,96
15.06.22: 1.945 / 449 = 4,33 : +80 / +72 = -0,63
15.07.22: 1.303 / 467 = 2,79 : -642 / +18 = -1,54

I midten av mai var leiemarkedet hakket mer hett i år enn i fjor i form av 89 færre annonser for boliger til leie og 5 færre annonser for bolig ønskes leid som ga 0,18 lavere forholdstall i år enn i fjor. Fra midten av mai til midten av juni endret leiemarkedet seg helt annerledes i år enn i fjor. I år økte antall annonser for boliger til leie med 144 mot 80 i fjor, samtidig som antall annonser for bolig ønskes til leid bare økte med 7 i år mot 72 i fjor. Det medførte at forholdstallet økte med 0,30 i år mot at forholdstallet falt med 0,63 i fjor.

I midten av juni var det 25 færre annonser for bolig til leie enn i fjor, samtidig som det var 70 færre annonser for bolig ønskes leid. Som ga et forholdstall 0,74 høyere i år enn i fjor. Skoleferien startet med et hetere leiemarked i fjor enn i år.

Nå i begynnelsen av juli er forholdstallet 0,03 høyere enn i midten av juni som følge av at prosentfallet har vært større for bolig ønskes leid enn for bolig til leie. Dvs at leiemarkedet er hårfint mindre hett nå enn i midten av juni. I fjor krakket antall annonser for boliger til leie fra juni til juli, samtidig som antall annonser for bolig ønskes leid økte med 18. Det medførte at forholdstallet også krakket ned til et nivå man ikke har sett maken til de siste 10 årene. Antall annonser for bolig ønskes leid satte historisk rekord uansett måned i juli i fjor.

Sesongarbeidernes og studentenes tilbakekomst etter covid var årsaken til det ekstremt hete leiemarkedet i juli i fjor. Et ekstremt hett leiemarked som sendte leieprisene i himmelferd. I det året som har gått siden juli i fjor har leiemarkedet normalisert seg antallsmessig samtidig som leieprisene har falt noe tilbake i forhold til toppen i juli i fjor. Leieprisene er fortsatt langt høyere enn hva de ville ha vært uten det som skjedde i fjor, og dermed også langt høyere enn det som vil gi en normal antallsutvikling kommende høst.

Fjorårets høst startet med langt høyere leiepriser enn det som gir en normal antallsutvikling frem mot nyttår som medførte at leiemarkedet antallsmessig nesten normaliserte seg fra sommerens superhete nivå til sesongjustert hett light ved nyttår.

Årets høst starter som i fjor med langt høyere leiepriser enn det som gir en normal antallsutvikling frem mot nyttår som vil medføre at leiemarkedet antallsmessig vil gå fra sesongjustert normalt i august til sesongjustert kaldt ved nyttår. Det blir så kaldt utover høsten frem mot nyttår i år at leieprisene også kommer til å falle langt mer enn normalt for årstiden.

De høye leieprisene og det antallsmessig hete leiemarkedet har isolert sett stimulert utleiere til å kjøpe kontra å selge leieboliger, og har stimulert boligetterspørrere til å kjøpe bolig kontra å leie. Det antallsmessig hete leiemarkedet og de unormalt høye leieprisene har det siste året gitt stimulans til kjøpemarkedet i form av færre selgere og flere kjøpere. Dvs at leiemarkedet har holdt kjøpemarkedet oppe i det året som har gått. Og da særlig den delen av kjøpemarkedet som utleierne mest engasjerer seg i, og som er mest etterspurt fra de som ønsker å leie. I Oslo i form av små leiligheter der leietakere helst ønsker å bo. Dvs nær sentrum, nær universiteter og høyskoler og nær kommunikasjonsknutepunkter. Det fortsatt hete kjøpermarkedet for slike boliger har sin hovedårsak i leiemarkedets utvikling det siste året.

Kommende høst snur leiemarkedets påvirkning på kjøpemarkedet den omvendte veien av hva man har opplevd det siste året. De attraktive leieboligene blir i kjøpemarkedet ikke lenger stimulert av leiemarkedet som da vil medføre at renteoppgangen ikke bare blir den dominerende effekten, men også får hjelp av det stadig kaldere leiemarkedet. Renteoppgangen og det stadig kaldere leiemarkedet vil medføre kollaps i etterspørselen og sterk økning i tilbudet av slike boliger utover kommende høst. Med konsekvens det kraftigste priskrakket per tidsenhet som vi i vår tid har opplevd i noen del av boligmarkedet.

Typiske leieboliger i Oslo vil så ettertrykkelig priskrakke kommende høst at man må selge så fort som mulig hvis man har en slik bolig og ønsker å unngå et verditap på minst 1 million kroner.

Verditapet for alle leieboliger i Oslo vil minst være 1 million kroner fra dagens prisnivå til prisnivået kommende nyttår.

!!!!! LØP OG SELG !!!!!

Best å sitte stille nå å kose seg, kanskje gå over fra pol øl til butikk øl, ikke noe mer forringelse av enn maks det
Fin tid å investere i rimelige håndtverktjenester, øke verdien på eneboligen til neste prisgalopp om 2-3 år.

Du kommer ikke til å sitte stille alene BlackFrog så lenge de aller fleste sitter stille nærmest uansett hva som er iferd med å skje. Selv de mest profesjonelle utleierne sitter stille inntil de blir tvunget til å gjøre noe annet.

Ekstremkrakket høsten 2023 i verdien av typiske utleieboliger i Oslo trenger ikke en eneste spekulativ tilpasning for å skje. Selv om ikke en eneste kjøper lar være å kjøpe eller en eneste eier selger pga frykt for et priskrakk så ekstremkrakker verdiene. Renteoppgangen gjør dagens oppblåste verdier av typiske utleieboliger så ekstremt dyre å eie at det hemmer de fleste potensielle kjøperne fra å kjøpe og tvinger mange av dagens eiere til å selge. Hvis noen i tillegg lar være å kjøpe eller selger som følge av frykt for det som kommer så ekstremkrakker det enda mer.

Antall til leie / ønskes leid : endring fra forrige måned

2023:
19.05.23: 1.776 / 372 = 4,77
16.06.23: 1.920 / 379 = 5,07 : +144 / +7 = +0,30

02.07.23: 1.759 / 345 = 5,10 : -161 / -34 = +0,03
03.07.23: 1.760 / 334 = 5,27 : -160 / -45 = +0,20


2022:
16.05.22: 1.865 / 377 = 4,96
15.06.22: 1.945 / 449 = 4,33 : +80 / +72 = -0,63
15.07.22: 1.303 / 467 = 2,79 : -642 / +18 = -1,54

Siste døgn har det kommet 109 nye annonser for bolig til leie og 5 nye annonser for bolig ønskes leid. 22 ganger så mange annonser til leie som ønskes leid siste døgn har medført at forholdstallet på 1 døgn har økt fra 5,10 til 5,27. Forholdstallet fortsetter å stige som indikerer mindre hett leiemarked.

Det er nå 1.248 annonser for osloboliger til salgs som er 561 flere annonser enn på tilsvarende tidspunkt i fjor da det var 687 annonser for osloboliger til salgs mandag 4. juli 2022. 82 % flere annonser for osloboliger til salgs i år enn i fjor medfører bedre tilsig av osloboliger annonsert til leie fremover enn i fjor så lenge noen av de som ikke får solgt før sommerferien forsøker å leie ut i sommerferien.

Hva legger du i ekstremkrakker? Krakk er vanligvis minus 25%.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GMJG79/obos-prisene-for-bruktboliger-steg-09-prosent-paa-landsbasis-i-juni

Nei. Svært få har mulighet for avdragsfrihet.
Ref utlånsforskriften og belåningsgraden i finanstilsynets utlånsundersøkelse.

Tja det kan diskuteres. Personlig så har jeg lån på 5 x inntekt men betaler ikke avdrag. Er godt innenfor 60% grensen som de fleste banker operer med for å få avdragsfrihet og det er sikkert mange som meg.

https://www.nrk.no/norge/nybilsalget-ned-med-20-prosent-i-ar_-mener-bransjen-1.16468497

Bare for å holde denne i live. - det skjer litt i bilmarkedet for tiden. Muuulig at dette blir en blåkopi av sirkuset som var sist på 80 med rekord på rekord før luften gikk totalt ut av ballongen. - med boligmarkedet halsende etter.
Bare en digresjon her altså.

Norges Bank hevet prognosen på styringsrenten til 4,25% ved siste rentemøte. Men det er vel ikke særlig mange som tror det blir toppen? Krona er like svak, og inflasjonen kommer til å stige videre i andre halvår. Her er det duket for ytterlige rentehevinger utover høsten...

Antall til leie / ønskes leid : endring fra forrige måned

2023:
19.05.23: 1.776 / 372 = 4,77
16.06.23: 1.920 / 379 = 5,07 : +144 / +7 = +0,30

02.07.23: 1.759 / 345 = 5,10 : -161 / -34 = +0,03
03.07.23: 1.760 / 334 = 5,27 : -160 / -45 = +0,20
04.07.23: 1.777 / 331 = 5,37 : -143 / -48 = +0,30


2022:
16.05.22: 1.865 / 377 = 4,96
15.06.22: 1.945 / 449 = 4,33 : +80 / +72 = -0,63
15.07.22: 1.303 / 467 = 2,79 : -642 / +18 = -1,54

Siste døgn har det kommet 152 nye annonser for bolig til leie og 11 nye annonser for bolig ønskes leid. 14 ganger så mange annonser til leie som ønskes leid siste døgn har medført at forholdstallet på 1 døgn har økt fra 5,27 til 5,37. Forholdstallet fortsetter å stige som indikerer mindre hett leiemarked.

https://www.dn.no/eiendom/rekordstort-sprik-mellom-oppdrag-og-solgte-boliger-det-sier-jo-litt-om-hvordan-hosten-blir/2-1-1479365?fbclid=IwAR2E0ZLmW3550EmMR4_VXTl6pHAN910ehn0VEl5lqtHs9PXxu-1gdQXnB4s_aem_AU0Ktej2fNlff1_McdeXYmv98vpcYaTjInhQ1RxMNYHWPwtnzDeW9YWUS3Y8OqfASC8

Et raskt søk på finn.no på brukt leilighet i Oslo 50-60kvm
Median prisantydning 4 780 000
Median leie 19000 kr/måned
Nettoyield 9*19k/4,78 mill = 3,6%

Beste femårs fastrente 4,5%

Totalvurdering boligmarkedet er 20% for høyt priset i fht leie og langerenter (med forbehold for søk gjort på telefon i område med halvtreigt nett)

Dette er nærmere likevekt enn rundt nyttår hvor ubalansen målt på samme vis var 30%.

Samtidig er de korte renter økt mye og det må forventes at prisen vil falle over høsten. Det er dermed ikke store rente- eller leilending ger som må til før markedet kommer nær balanse omkring årsskiftet 23/24.

Leieprisene er på full fart oppover og det skyldes sannsynligvis politikken som føres, i tillegg til lav boligbygging i Oslo.

"I Oslo er prisen opp hele 8,4 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Nå er snittprisen for å leie i hovedstaden 15.990 kroner.
På ett kvartal har månedsprisene i Oslo steget 1.133 kroner.
Trondheim har landets sterkeste vekst, med et hopp på 8,6 prosent siden i fjor.

Olsen mener derimot ikke at dette er eneste grunn til de høye leieprisene. Han mener også at økt skattetrykk gjør at utleiere setter opp prisene. I tillegg peker han på boligmangelen, som stadig blir mer akutt."

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/BW4rWe/utleieprisene-stiger-kraftig-blir-toeft-fremover