https://www.dn.no/makrookonomi/federal-reserve/usa/jerome-powell/fed-venter-mindre-renteokninger-fremover/2-1-1360333
FED har rentemøte dagen før oss i desember. Dvs. 14 des. Norges Bank 15 des.
Gitt at FED øker med 0.50 den 14. des, er det vel mest sannsynlig i øyeblikket at Norges Bank øker med 0.25 dagen etter.
Dette sett hen til at vi påvirkes av FED.
Men vi får se. Det er dataene pr. 15 des. som teller for Norges Bank.

I Sverige nå meldes det at obligasjonsfinansiering som tidligere kostet 1 % rente, nå koster 7 %. Dette særlig i forbindelse med fastigheter (fast eiendom).

Rettelse : Rentemøtekalenderen for 2023 er som følger : 19 jan, 23 mars, 4 mai, 22 juni, 17 aug, 21 sep, 2 nov og 14 des.

https://www.di.se/live/kronan-starks-efter-rantebeskedet-1/

https://www.dn.no/naringseiendom/naringseiendom/peter-hermanrud/thomas-eitzen/investor-peter-hermanrud-frykter-systemkrise-i-sverige-dette-blir-ikke-vakkert/2-1-1358768

Sveriges Riksbank økte i dag med 0.75 til 2.50. De har ligget etter oss med renten. Og lå lavere på det laveste.
Dette understreker kanskje noe at NB trolig vil øke med 0.25 den 15. desember. (Det bør sees på om vi har
muligheten for å holde uendret i desember. Det kan ligge fordeler i å få til det). Vi har nok nå en del lavere
inflasjon enn andre land.

Det kan tenkes at energibiten utleder seg frem som mer hovedfaktoren for inflasjonen. Her burde energilandet
Norge kunne håndtere sin energipris situasjon bedre enn andre. Og dette kan lede til, om vi får dette til, at renten
ikke behøver forhøyes så aggresivt som i andre land. Norge burde prøve å høste inn denne fordel nå.
Det virker som bensin og diesel har kommet ned. Strøm blir det viktig at vi håndterer bra. Norsk rente kan ha mye
med norsk strømpris å gjøre. Bedriftene må tilgodesees med rimelig strøm. De gjør det i andre land. Det virker ikke
å være noen fremtredende ESA aggresivitet her. Det er det norske folk som eier norskprodusert strøm. Og folket vil
ha rimelig strøm som et konkurransefortrinn. Det er en sterk folkevilje på dette.

Hei! Jeg har aldri sagt at desembermøte vil ende uendret. Prognosen vår har (veldig lenge) vært at desember vil gi oss en siste renteøkning på 0,25 pp og at toppen blir nådd på 2,75 %. Dette er en prognose og uttalelse fra før de siste BNP-tallene kom i forrige uke, som viste overraskende positiv utvikling i august og september. Prognosen var også laget før KPI kom for oktober. Denne utviklingen samlet har gjort oss litt mer usikre. Men uendret i desember har vi aldri uttalt.

Hva ligger til grunn for vurdering av rentetoppen? Inflasjonen er fremdeles skyhøy og mange land rundt signaliserer en mye høyere rente, hvilket heller signaliserer videre renteoppgang. Synes også dere nevner svekkelse av valuta i for liten grad, og hvordan den blir påvirket av tilbakeholdenhet fra Norges Bank.
2,75% som en topp i dagens marked høres ikke særlig sannsynlig ut, da er isåfall beslutningene tatt utfra en tanke om å skjerme boligmarkedet mest mulig, med alle de negative faktorene det innebærer.

Ok, da kan jeg ha misoppfattet. Det er jo bare for noen å spille av intervjuet en gang til. Der det måtte finnes. NRK tror jeg.
Jeg fasineres av tanken på uendret. Noterte i går bensinpris på 17,12 pr. liter. Diesel 18,69. Dette er langt langt lavere enn 25 og deromkring.
Drivstoffprisene har kommet godt ned i en rekke dager nå. En rekke matvarer er nedsatt med bortimot 20 %.
FED varsler brems i renteøkningene.
Inflasjonen vil komme ned. Hvorfor må vi opp til 2,75 % rente ?
Kronen er litt styrket nå.
Maks opp 0.25 i alle fall 15. desember. Jeg begynner å helle mot uendret. Om det skulle
være feil, kan NB justere 19. januar. Det vil være demonstrasjon av styrke for norsk økonomi
å kunne holde uendret. Næringslivet kan få noe billigere finansiering enn i andre land.
Nå er det vår tur. Kronen vil antagelig få et lite boost på uendret beslutning.
Fordi vi med det kan demonstrere solid økonomi ved å tillate oss uendret, og bli premiert med kronestyrkelse på dette.

Vi krediteres også litt tillitsmessig at vi nå er et svært viktig energiland for Europa. Og norske olje-, gass- og strøminnstallsjoner
voktes, også av andre land enn Norge. Hvilket burde understreke viktigheten av disse installasjonene. Norske energileveranser
er nå kritisk infrastruktur i Europa. Vi kan tillate oss å ta litt "betalt" for dette ved setting av en moderat rente.

Og norskeide bedrifter i Norge må få billigere strøm ! Det er et folkekrav i Norge.

$ 9,83
€ 10,24
£ 11,87
SEK 93,75
DKK 137,64
YUAN 138,07
YEN 7,13
CHF 1040,86
RUBLER 16,06

OLJE 86,85 $/FAT
OSEBX 1220

Alle disse har kommet ned mot kronen. Yuan og rubler ganske mye.
30. sept sto Yuan i 152,44 (ned 9,43 %). Og 29. sept Rubler i 18,55 (ned 13,42 %).

SEK og DKK ned hhv. 4,36 og 4,02 % siden 30. sept. (Dog var 30 sept. en kurstopp).

Lavere lånerente bidrar til å moderere inflasjonen. Gir lavere kostnader.
Vi er ikke i det trøbbelet mange andre land er i.

Sverige står foran både økte lånerenter og fallende eiendomspriser. Og tydeligvis en svensk krone under press.
Norge har muligheten til å ta litt innersvingen på Sverige nå.
Men Norge kan lære av Sverige mht. företag. Svenskene er ofte dyktigere på tilvirkningsindustri og handelsvirksomhet enn oss.
Og vi har et mer maritimt rettet næringsliv enn Sverige.

Kjøres drivstoffprisene og matvareprisene nå kraftig ned, for å gi rom for sky high strømpriser ?
6 kr. kilowatten inkl. mva. Så kommer nettleie i tillegg.
Hvem skal ha de inntektene ? Nå må næringslivet få strømpriser til å leve med. Strøminntektene
må fordeles riktig. Og EU må vi i vinter blåse i. EU har bare å svelge det norske folks kamel her.

Har VG plutselig slengt seg på en globalistisk krisemaksimering her nå ?
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wA3VqL/noedhjelp-i-eget-land

I november har en del priser sunket. Og sunket mye.
Er det et Agenda 2030 spill vi ser her nå ?

Det er mulig Norges Banks rentetopp blir 2,75 %.
Men spørsmålet er om NB bør komme til 2,75 den 15 des, 19 jan eller 23 mars ?
Så en mulighet er å holde uendret 15 des, og se en evt. 0.25 økning an til 19 jan.
Det tar litt tid før renteøkninger begynner å virke. Det er forsinkelser i systemet pga.
varslingsfrister osv. Hvorfor ikke la virkelighetens verden i Norge få litt tid på seg til å
absorbere de renteøknings beslutninger som allerede er gjort. Og la ting bli sett litt an
til 19. januar ?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8JGyKA/tanako-83-kastes-ut-av-norge-handler-ikke-om-fri-vurdering-av-rettferdighet?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row2_pos1&utm_medium=df-86-ydd64b75

Jeg reiser spørsmålet om det vil være klokt å øke med 0.25 den 15. desember, kontra å se det an til 19. januar.
FED øker antagelig med 0.50 eller 0.25 den 14 desember. Men vi har en annen underliggende struktur enn
USA mht. relevans for renten. Vi kan tillate oss å øke med mindre enn FED.

Klarer Norge å få ned drivstoff-, mat- og strømprisene kan vi unngå videre renteøkning.
Det vil være en styrke for norsk økonomi om vi nå klarer å dempe drivstoff-, strøm-, mat- og lånerente kostnader.
Norges Banks rentesetting er en funksjon av disse tingene.
Her er det viktigere å gjøre noe med tingene enn å bare lese av hva renten er etter NBs rentemøte 15 desember.
Og derfor : Hva med å kjøpe oss litt tid ved å utsette økning nå, og prøve å gjøre noe resultatvirkende frem til 19 januar ?

STØRES 7 PRIORITERINGER : (Gjengitt på VG.NO)
1. Holde folk i jobb og inkludere flere i arbeidslivet.
2. Gjennomføre ungdomsgarantien som sikrer barn og unge trygg oppvekst, utdanning og trygge jobber.
3. Demme opp for raske og kraftige rentehopp og prisvekst gjennom et stramt budsjett.
4. Styrke velferdsstaten og de universelle velferdsordningene.
5. Redusere belastningen av høye strømkostnader, være en stabil gassleverandør til et Europa i krig og utvikle nye energiløsninger.
6. Stille opp for de som har minst, slik som enslige forsørgere, uføretrygdede, helt eller delvis arbeidsledige, minstepensjonister og andre.
7. Gi militær og humanitær hjelp gjennom å støtte Ukraina og nabolandene, ta imot flyktninger og styrke NATO-samarbeidet.

Støre sier det vil bety prioriteringer.
– Det viktigste blir å holde arbeidsledigheten lav og sikre Europas laveste arbeidsledighet, få et tryggere og bedre organisert arbeidsliv, redusere sosiale og geografiske forskjeller – og; ha grønn industrivekst og utslippskutt i tråd med internasjonale forpliktelser.

Han legger til:
– Dette er prioritetene, og alle følges opp og får konsekvenser allerede fra 1. januar 2023. Det betyr at andre ting kan måtte vente.
– Det er ikke veldig overraskende og nytt at dere vil prioritere de syv områdene?
– Tiden vi står i kommer til å kreve mye av oss over tid. Da må vi sette klare politiske prioriteringer.
– Må kommunisere bredere
– Å prioritere betyr at noe annet må nedprioriteres?
– Vi må ta de viktigste sakene først. Det viktige er å signalisere at dette er vår hovedkurs.
– Det er vanskelig å se for seg at dere kan bruke mer penger på disse prioriterte områdene, uten å risikere å bli anklaget for å bidra til at renten presses oppover?
– De områdene er saker vi har funnet plass til i budsjettet. Dette skal gi trygg styring og en tryggere hverdag for alle som trenger det i en vanskelig tid.

Regjeringspartiene Ap og Sp har nylig blitt enige i forhandlingene med SV om neste års statsbudsjett.
– Det er statsbudsjettet som vil legge de sentrale føringene for pengebruken i 2023, ikke dine prioriteringer?
– Ja, men dette er en politisk vektlegging av statsbudsjettet.
– Er dette forsøk på en mer offensiv Støre?
– Jeg opplever meg som offensiv og lytter til ønsket om klare meldinger. Vi må kommunisere bredere og godt med partiorganisasjonen.
_________________________________________________________________________________________
Merker meg dette :
3. Demme opp for raske og kraftige rentehopp og prisvekst gjennom et stramt budsjett.

Det snakkes om at rentetoppen vil bli 2,75. Vi er nå på 2,50.
Da forstår jeg ikke utformingen av dette tredje prioriteringspunktet.
Utsikten er jo 0,25 opp, ikke raske og kraftige rentehopp. Støres prioreteringsliste passerte APs
sentralstyre i dag.

Så sier han :
5. Redusere belastningen av høye strømkostnader,

Denne første tredjedelen av punkt 5 er bra. Men et veldig lite spesifikt prioritetsmål. Hvordan næringslivet vil bli kompensert etterlyser vi.
Jeg mener vi må trosse ESA her, og la de sette i gang sak mot oss hvis de vil. Det virker å være anarki på dette området i Europa.
Norsk næringsliv må kompenseres, det er det som er saken. Og det blir en midlertidig kompensasjon. Mye lengre frem får vi nok ned
strømprisene til norges næringsliv.

https://www.dn.no/makrookonomi/norges-bank/regionalt-nettverk/norges-bank-undersokelse-bedriftene-venter-kraftig-pris-og-kostnadsvekst/2-1-1367201
Dette burde tilsi at Norges Bank nå er forsiktig med å øke renten. Drivstoffprisene har kommet ned, det samme med en del av matvareprisene.
Økes rentes så bare forverres ting i norsk økonomi.
Vi må nå jobbe med å få ned strømprisene til bedriftene.
Norge kan nå avansere i VM i BNP om vi gjør ting riktig.

Det er en ting som er betenkelig med norsk økonomi, og det er at kronekursen svinger for mye med oljeprisen.
Dette må det gjøres noe med. Vi kan ikke ha dette blinkende noenskiltet på oss med at kronen svinger så til de
grader med oljeprisen.
Vi må få frem andre næringer.

https://www.dn.no/makrookonomi/norges-bank/regionalt-nettverk/sjefokonom-om-rentehevinger-neste-ar-sannsynligheten-er-dramatisk-redusert/2-1-1367201
Her er andre som tar til orde for en nedjustert rentebane.

Altså vi burde kunne holde uendret 15. desember, for så å vurdere en økning med 0.25 i januar.
Dette selv om FED skulle øke med 0.50 den 14. desember.

Det er ikke så fryktelig mange vestlige land som setter selvstendige renter. Så om Norge kjører
ned rentebanen (bremser opp sine renteøkninger), så påvirker nok dette litt i vestlige land, selv
om vi er en liten økonomi. Ikke mye, men litt. Man registrerer det. Norge kommer også fra et
rentenivå som har vært høyere enn andre vestlige lands. Derfor tåler vi nå lettere enn andre
land å moderere renteøkningene. Vi kan lettere tillate oss en slakere rentebane.

Norge må først og fremst få ned strømprisene til bedriftene, drivstoffprisene og matprisene.
Og få i gang mer næringsutvikling uavhengig av oljenæringen.

https://www.dn.no/makrookonomi/inflasjon/makrookonomi/ssb/prisveksten-i-norge-endte-pa-65-prosent-i-november/2-1-1370507
Det sannsynlige er vel en NB renteøkning på 0.25 i neste uke. Men det kommer nye tall helt frem til på kvelden 14. desember.
Bl.a. drivstoff- og endel matvarepriser virker å ha kommet ned. Og ganske mye faktisk.
Det tar litt tid innen renteøkninger begynner å virke ordentlig. Dette bør man ha i mente.
Spørsmålet reises om det vil være klokt å holde uendret nå, for å se an og gjøre tiltak i mens, og heller eventuelt øke i januar ?

Kronekursen svinger etter min mening for mye med oljeprisen. Her trengs tiltak for å redusere dette fenomenet.

"Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår nå en rentetoppen på 3 prosent i starten av 2023, skriver de i sin ferske konjunkturrapport, Økonomiske analyser 4/2022.
Det betyr at den skal opp med til sammen 0,50 prosentpoeng fra dagens nivå på 2,5 prosent. Deretter viser beregningene at renta skal senkes igjen allerede mot slutten av 2023», påpeker SSB."

https://www.finansavisen.no/nyheter/makro/2022/12/09/7967791/spar-rentetopp-pa-3-prosent?internal_source=sistenytt

"Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår nå en rentetoppen på 3 prosent i starten av 2023, skriver de i sin ferske konjunkturrapport, Økonomiske analyser 4/2022.
Det betyr at den skal opp med til sammen 0,50 prosentpoeng fra dagens nivå på 2,5 prosent. Deretter viser beregningene at renta skal senkes igjen allerede mot slutten av 2023», påpeker SSB."

https://www.finansavisen.no/nyheter/makro/2022/12/09/7967791/spar-rentetopp-pa-3-prosent?internal_source=sistenytt

Det varsles nå om at prisstigningen forventes å komme ned raskere enn tidligere antatt.
Hvorfor da øke renten nå 15 desember ? Hvorfor ikke se dette litt an til januar ?
Bl.a. containerfrakter fra Østen har blitt mye billigere. Oljen er på 76 $. Da vil mange priser
komme ned pga. dette.

Og det blir viktig å skille mer mellom de ulike sentralbankene. Nå gjelder landsspesifikke
forhold mer enn tradisjonelt. Det er store forskjeller i de ulike lands underliggende forhold nå.

Norge kan avansere litt økonomisk nå, men næringslivet vårt må få billigere strøm altså.

https://www.dn.no/makrookonomi/norsk-okonomi/bnp/norges-bank/-husholdningene-spiser-unna-pa-oppsparing-de-har-fra-pandemien/2-1-1372293
En som er enig med meg.

Men selv begynner jeg å lure på om uendret er fornuftig. Det er all infomasjon tilgjengelig pluss utsikten på rentebeslutningstidspunktet som teller.
Selve rentebeslutningen er en funksjon av tilgjengelig informasjon pluss utsiktsbildene.
Her har Norges Bank tilgang på all aktuell informasjon, og har kompetente personer til å beslutte dette.
Norges Bank begrunner også rentebeslutningen.

Det er sunt med litt debatt underveis mellom rentebeslutningene.
Vi burde imidlertid forsøke å vri debatten dithen at vi diskuterer hva som kan styrke norsk økonomi.
Istedenfor å diskutere hvilken rentesats det er sannsynlig at vi påføres.
Rentesatsen som vi ender på ved rentebeslutningen, er som sagt en funksjon av all informasjon som omgir rentebeslutningen.
Norge kan i en viss grad påvirke ting selv. Ytre omstendigheter utenfor landet bestemmer ikke norsk rentenivå fullt og helt.
Det bør bli mer fokus på hva Norge kan gjøre for å styrke sin situasjon.

Jeg vil bare understreke igjen at strømpriser, drivstoffpriser, matpriser, andre priser har sitt å si her. Vi må jobbe med å få
disse vår vei.
Oljepris og kronekurs teller også ved settingen av norsk styringsrente.

Vi har den muligheten å holde uendret nå, og heller se ting an til januar. Og evt. øke litt da hvis forholdene da tilsier det.
Hva som er lurt å gjøre blir en avveining. Og som sagt basert på alle opplysninger på beslutningstidspunktet.

Det virker som et vesentlig forhold i norsk økonomi er hva norskeide bedrifter strengt tatt må belastes med for strømleveranser.
Blir disse preget av vilkårlighet og likegyldighet, vil dette ubønnhørlig føre til konkurser og arbeidsledighet.
Konkurser og arbeidsledighet vil svekke norsk økonomi.
Det burde være helt unødvendig i Norge med vår selveide strømproduksjon og vårt selveide strømnett.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/JQnylP/sentralbanken-varsler-ny-heving-i-foerste-kvartal-neste-aar?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

0,25 opp var som ventet.
Helt greit det Norges Bank gjør, og det de sier rundt dette.
En liten nyanse her er at boligprisene kan falle mer enn de relativt beskjedne 4,3 % Norges Bank snakker om.
Dette bl.a. fordi svenske, britiske og tyske eiendomspriser kan komme til å falle en del. Og vi kan få litt smitte av dette. Bl.a. fra svenske eiendomspriser.
Dansk eiendomsmarked er anderledes med sin store obligasjonsbasering på fiansieringssiden preget av liten egenkapital.

Norge må frikoble vannkraften. Der ligger en viktig nøkkel til bedre norsk økonomi. Og dette kan vi få til ved å bruke forhandlingskortet gass.
Vi eksporterer gass tilsvarende 2500 TWh i året. Mens norsk strømeksport var bare 16 - 17 TWh i 2021. Dvs. en knøttliten del av norsk
energieksport. Derfor helt uten betydning for EU i totalen. Og burde således være mulig å frikoble.
Energiprisene i Norge til næringslivet og husholdningene må ned. Likeens matvareprisene og andre priser.

https://www.dn.no/makrookonomi/ida-wolden-bache/norges-bank/styringsrenten/sentralbanksjefen-etter-nok-en-prognosebom-spesielt-krevende-a-ansla-utviklingen/2-1-1374053
Norges Banks BNP og inflasjonsprognose avviker fra den The Economist (EIU) har satt opp.
Den er ikke for bare fastlands-Norge, men hele Norge : BNP vekst 2,8 %. Inflasjon 5,9 %.

Norge må jobbe med å få energi-, matpriser og andre priser ned innenlands i Norge.
Det vil dempe lønnskrav og virke dempende på rentebane.

-Sannheten- har prediket rett i forkant av hver eneste av NBs rentebeslutninger siden våren i fjor.

NB guidet ved siste rentebeslutning i mai, en økning på 0,25 den 22.juni. Jeg tror det er det det blir.
Jeg håper på kronesalgsstans og uendret rente. Men guiding og prestisje tilter det antagelig i 0,25 hakket.
Om de går for full kronesalgsstans og uendret rente, får NB trampeklapp fra -sannheten-.
0,50 vil være galt. Da vil NB få kjeft av -sannheten-. Det er banker med stor egeninteresse som prater
om 0,50. De vil profitere ekstra på det, vis a vis innskuddspenger de ikke gir renter. Innskytere i svenske
banker, får ikke renter for en gigantisk sum av hele 2,2 billioner kroner. Disse pengene settes i Riksbanken
over natten, hver natt. Når styringsrenten i Sverige har gått fra negativ til betydelig positiv, blir dette veldig
mye ny profitt for svenske banker. Det svenske folket bråker nå om i det minste profitt deling på dette.

Om NB stanser de store daglige kronesalgene, og legger en fot oppå gasspedalen men uten å trykke på
den for mulige kjøp av undervurderte kroner, så burde NB ha muligheten til å holde renten uendret nå 22. juni.
Og se an til neste rentemøte 17. august. Med foten i posisjon oppå gasspedalen, er det fort gjort å trykke, om
det trengs. Og kjøp av undervurderte kroner, kan fort i seg selv innbringe gevinst. Og løfte kronen høyere og
raskere enn ellers. Å ha foten oppå gasspedalen men uten å trykke, betyr å ha utenlandsk valuta parat til å
kunne kjøpe undervurderte kroner med.

Det kommer en dobbel heving fra NB og fordi rentene i EU og i usa er mye høyere enn her, den lave kronekursen er nå blitt et problem for mange. Mye av inflasjonen er importert fra utlandet disse hendelsene har satt igang debatten om å gå over til euro pga krona er for oljeavhengig. Svekkelsen skyldes og en alt for aggressiv skatte og avgifts politikk fra regjeringen som har fått risiko kapital en plass mellom 30-40 mrd NKR å forlate landet særlig etter den såkalte lakse skatten som heldigvis ble halvert. I England er det ennå værre der skal myndighetene skattelegge oljenæringen opptil 75% og Labour partiet vil forby oljenæringen. Man må nesten lure på hva som skjer

Alt det grønne hysteriet har gjort at produksjonen har stupt på norsk sokkel. Det er nesten ufattelig hva AP SV SP tenkte på da de stoppet utbyggingen av Wisting feltet som er det største offshore feltet eve. Dette er også en faktor for en svak krone

Det er ingen banker som profitterer på 0,5%. Det slår tilbake i full dur. Det kommer en haug med permitteringer fremover i flere bransjer enn byggebransjen og det misligholdes allerede lån over en lav sko blandt de yngste låntagerne. Nå kjører man full pakke med avdragsfrihet inntil likviditeten er spist opp. Dette blir veldig stygt og nå må folk som har kjøpt bolig siste par år regne med å selge med tap desverre. Vedum og AP har gjort katastrofale feil som de nå gradvis og panisk må rette opp. Det eneste riktige å gjøre nå er å fjerne innført formueskatt, få Norge ut av Nordpool umiddelbart og ta livet av den jævla Brustad-bua som symbolikk på at sosialismen er steindød. En gang for alle, det virker ikke, det gjør bare enorm skade, selv på verdens rikeste land.

Dette er bare kvedede unnskyldninger for at det er shorthandel som har foregått og bragt kronen så mye ned de siste 14 måneder.
Kronesalgene startet 1. mars 2022. Det er de som grunnlaget for shorthandelen, og gjort NOK til den mest shortede i verden.

Jo de profiterer som de svenske bankene nå gjør. De betaler liten eller ingen rente på mye av innskuddene.
Med høyere styringsrente blir det mer gevinst på dette. Vi er lei av å høre om verdens rikeste. Det stemmer ikke.
Dessuten har vi selv bidratt med en god del av dette, selv om dette ikke er kjent. Ved innsatser rundt tusenårsskiftet
og i 2016. Og nå snakker Tangen om mulig 40 % ned. For noe tull. De må selge for fullt om det begynner å falle.
Har ikke sett maken til falsksnakk.

Nå ser det ut til at midlertidig stengning av Kjevik og et sannsynlig falskt sverd fra en
sannsynlig oppdiktet bronsealder, bragt inn i kronekurs- og rente saken. Just saying.
Det er åpenbart ikke vanlige makroøkonomiske parametere som råder her nå.