Forrige torsdag varslet det spanske multinasjonale energiselskapet Repsols toppsjef Josu Jon Imaz at den pågående dieselkrisen i Europa forverrer seg, og deler av Europa begynner å gå tom for diesel. «Vi går tom for mellomdestillater i noen europeiske land», forklarte Imaz til OilPrice.com og advarte mot risikoen for økende dieselpriser.

EU står ikke bare oppe i en strøm- og gasskrise. EU er en nettoimportør av diesel, flydrivstoff og fyringsolje, og sliter med å opprettholde tilstrekkelige varelagre, ettersom høye naturgasspriser har fått mange brukere til å bytte til diesel. Dette øker igjen etterspørselen etter diesel, samtidig som man forsøker å unngå import av russisk diesel – som har vært kilden av halvparten av Europas dieselimport.

Det er ikke bare Europas tungindustri som er helt avhengig av diesel. Også det meste av varetransport og hele verdikjeden for matvarer er bygget på diesel – fra traktorer på åkrene til lastebiler som leverer til butikkene. Selv såkalte «økologiske tomater» er i bunn og grunn produsert av diesel. Det vil i så tilfelle øke prisene på matvarer og transport enda mer.

Dieselmangel sprer seg også over hele USA, og minst ett energiselskap har utløst en nødprotokoll som ber kundene om et 72-timers forhåndsvarsel for dieselleveranser. Amerikanske diesellagre har vært på en jevn nedgang i flere måneder, og nådde det laveste nivået siden 2008 fra oktober. USA har mangel på raffineringskapasitet, og har for tiden bare 25 dager med diesel i reserve.

På grunn av det politiske prosjektet «grønt skifte» har det oppstått en langvarig underinvestering i ny kapasitet, kombinert med nedleggelse og vedlikehold av raffinerier. Det samme gjelder også for kullutvinning og kullkraftverk i Europa.

Dette er svært dårlige nyheter for innbyggerne i Longeyearbyen på Svalbard, som skal miste kullkraftverket og fjernvarmen dette gir, og heller gå over til dieselgeneratorer i påvente av at den grønne «energiomstillingen» skal fungere.