Har brukt en del tid den siste tiden til å se nærmere på mulighetene til Norse og tenkte å dele noen tanker rundt det jeg ser. Jeg har vært skeptisk etter informasjonen om den rettede emisjon, da jeg ikke var særlig tilfreds med ledelsen/styret sin måte å gjennomføre dette på, samt at jeg satt med følelse av at all informasjon ikke ble delt. Videre var prisfastsettelsen lite tillitsvekkende. Jeg er nå mye mer positiv til det jeg ser og mener dette er et riktig trekk.

Det volum selskapet har i dag er ikke livskraftig på sikt. Volumet må opp. Ruten London – New York er en av de mest attraktive rutene globalt, men må kombineres med flere ruter/øket kapasitet for å få driftskostnadene ned. Den kommende Paris – New York er også blant topp 10 longhault legs, og vil sammen med øket satsning ut fra UK være strategisk viktige for å nå volum.

Internasjonalt er flyselskapene i en helt annen situasjon enn i Norge og Scandinavia. Flere store aktører har nå volum over 2019 nivå og prisene er i bedring. Selskaper som Lufthansa har ikke kapasitet nok og er nå tvunget til reaktivere A380 som har stått på bakken siden 2019/2020. Dette er lite attraktive maskiner som har en altfor høy driftskostnad, men for at Lufthansa skal klare å beholde markedsandel og levere på sine forpliktelser, så må A380 inn i flåten. Den første A380 (Navn: Dusseldorf) kommer i drift igjen om noen uker. Flere A380 maskiner klargjøres. (Totalt har Lufthansa 8 A380, 4 er planlagt reaktivert).

En A380 har et fuelforbruk på 11-12 000 liter i timen, mens Norse sin 787 flåte har et forbruk på ca 4800 – 4900 liter i timen. En 787 har noe mindre kapasitet, men Norse sine 787 har en meget høy kapasitets-layout. Omregnet i forbruk per sete så bruker en Dreamliner 14,3 liter fuel per sete pr time og en A380 (Lufthansa sin konfigurasjon) forbruker ca 23,6 liter fuel per sete per time.

787 Dreamliner er den mest økonomisk maskin på langdistanser, men det som er mest interessant med dette, er å se på bakgrunnen for reaktiveringen av A380. Grunnen er forsinkelser på leveranser av nye maskiner pga komponentmangel. Flere A350 langdistanse maskiner er forsinket med opp til 12 måneder. Når jeg ser nærmere på dette så ser jeg at flere selskap sliter med kapasitet på langdistanse – på grunn av forsinkelser. Flere maskiner som står for levering i 2023 blir ikke levert for et stykke inn i 2024. Dette gir gode muligheter, og driftskostnadene på eldre maskiner gjør at billettprisene (inntektene) går opp.

Videre er det slik at snitt billettpriser er på full vei oppover internasjonal uavhengig av den kommende knapphet på maskiner (som først fremover gjør seg gjeldende i 2023). Selskap som Delta, AA og andre leverer nå gode resultater. Billettprisene i USA er høye, men det virker ikke inn på volum.
Jeg har også sett litt på Norse sine billettpriser for Desember (høysesong på vinter) samt et par sommermåneder. I desember er snittprisen på en økonomibillett fra London til New York ca kr 4150 (før bagasje, setevalg osv) mot kr 2800 for noen uker tilbake. En premium billett koster i snitt kr 7500 før valgene. Disse prisene er justert opp ca 50% de sist uker (selvsagt også fordi vi nå er i desember), men den samme trend ser jeg til neste år (selv om økningen ikke er like stor).

Andre selskap har vært ute med informasjon om booking-graden for neste år. Den er meget god og kapasiteten påvirker prisene lengre frem i tid.

Basert på dette bilde så mener jeg dette kan bli meget bra fremover, men det fordrer at enn virkelig satser på å ta markedsandeler nå.
For to-tre uker tilbake vurderte jeg å selge meg ut, men har nå valgt å kjøpe meg opp. Har de siste dagene kjøpt en del til kr2,50 og tenker at dette vil være en spennende aksje å sitte med frem til April/Mai. Selskapet er i dag priset til 170Mnok, noe som gir et betydelig potensial.

Dette kan bli meget spennende, men flere maskiner må i luften raskt! Da er det riktig å hente inn mer penger og satse.