Det er kanskje litt søkt å peke på boligmangel grunnet stor befolkningsvekst i Norge i disse dager. Den veksten startet 24.02.22 og det kan vi takke Russland for. Skulle mot formodning krigen i Ukraina ta slutt reduseres veksten i befolkningen mye, skulle flyktningene derfra returnere noe de med dagens oppholdstillatelse må så får vi en nedgang i befolkningen. Pr nå er det ca 60.000 ukrainere med midlertidig beskyttelse i Norge. Disse sørger for at det ble boligmangel. Om det er en sterkere faktor enn renteøkningene i prisbildet på bolig er jeg sannelig ikke sikker på. Når det gjelder rentenedgang kommer ikke det før det er behov for det. Et slikt behov utløses av økende ledighet eller annet som er giftig for et boligmarked som i sentrale deler av landet med unntak Agder og Rogaland er som en oppblåst ballong. Prisene har egentlig steget vanvittig mye i år for en ting er hva man må ut med for å vinne et bud, det kan være det samme som for 1 år siden. Allikevel har boligen blitt veldig mye dyrere for det er langt dyrere å finansiere den. Det er det få som snakker om som prisvekst men finansieringskostnadene styrer prisen på eiendommen og når den stiger uten at budprisen faller så er boligen dyrere.

Boligmangel i Europas minst befolkede land, Norge?

Nordmenn har ikke evne til å reprodusere seg selv eller bygge sine egne boliger,
Befolkningsveksten i Norge skyldes arbeidsinnvandrere.

Og vekstnæringen NAVere fra jallastan. Blir snart Norges største arbeidsplass og primus motor i AS Norge. Kanskje vi kan slå oss konkurs ? Og starte på nytt. Slik mange bolig utbyggere gjør når de må stå til ansvar for drittarbeidet de har gjort.

Boligflipperskolene melder om stor pågang av elever.

https://boligogfritid.no/okonomi/boligflipping/

https://www.tomteflipp.no/

9 Tips for å lykkes med boligflipping
1. Bli ekspert på markedet og bruk god tid
Bestem deg for hvilket område du skal fokusere på. Ofte er det best å spesialisere seg på området du allerede bor i og har tilhørighet i. Bruk god tid på å undersøke boligmarkedet. Følg med på annonser og se hva slags boliger som blir solgt til hvilke priser. Søk opp eierskifte opplysninger for å se hva boliger er solgt for nå og tidligere. Boliger med nærhet til offentlig kommunikasjon og andre servicetilbud er gjerne enklest å få solgt dagen det skal selges.

2. Start med enkle prosjekter
Har du ikke mye erfaring med oppussing fra tidligere, er det best å starte med enkle prosjekter. Det er mange boliger som bare trenger små oppgraderinger som maling, nytt gulv og kjøkkeninnredning før de kan selges videre.

3. Ikke betal for mye for boligen
Noe av det viktigste for å lykkes med boligflipping, er å ikke betale for mye for boligen du skal flippe i utgangspunktet. Det er differansen mellom hva du gir for boligen og hva du selger den for som avgjør hvor lønnsomt prosjektet vil være, så at innkjøpsprisen din er så lav som mulig er svært viktig.

Ofte er det så mange som ser potensialet i et typisk flippe-objekt, at budrunden gjør prisen blir for høy til det lønner seg å flippe det. Her gjelder det å holde hodet kaldt og ikke la seg rive med. Spesielt i pressede og sentrale markeder kan oppussingsobjekter gå langt over prisantydning.

4. Vurder boliger som andre har oversett
Kanskje kan du finne noen skjulte skatter som har ligget på markedet lenge og blitt oversett av andre kjøpere? Ring gjerne meglerkontorer og spør om de har noe aktuelt. Husk at det er lov å gi lavere bud enn prisantydningen!

5. Ha helst med en fagperson på visning.
Å ha med en person med byggteknisk kunnskap på visning kan være gull verdt om du ikke er håndverker selv, for å hjelpe deg vurdere om prosjekter vil være verdt å begi seg ut på. Det er fort gjort å undervurdere hvor mye arbeid og penger som kreves for å pusse opp en bolig.

6. Sett opp budsjett
Å ha kontroll på utgiftene er essensielt for å lykkes med prosjektet ditt. Sett opp et grundig budsjett og hold deg til det, så godt som mulig. Erfarne boligflippere anbefaler å doble budsjettet du først har laget, for sannsynligvis vil det ende opp på mye mer – spesielt første gangen du gjør det.

7. Planlegg alle innkjøp for å spare penger
Penger spart er penger tjent: Det er mye penger å spare ved å planlegge innkjøp etter når det er kampanjer hos byggevarehus, møbelbutikker og elektrokjeder.

8. Sett deg inn i interiørtrender ikke vær for gjerrig på materialer og inventar
Husk at målet med flippingen er å lage et ettertraktet hjem noen får lyst til å kjøpe og flytte inn i. Viktige punkter her er interiørtrender, valg av farger og materialer, samt styling av boligen før salg. Å kjøpe de billigste materialene er kanskje fristende, men mange kjøpere setter pris på eksklusive detaljer og er villig til å betale godt for eksempelvis litt finere kjøkkeninnredning og armatur enn hva alle andre har.

9. Ha en reserveplan og husk at ingenting er garantert
Siden du kjøper eiendommen med mål om å tjene penger på den, er det smart å ha en backup-plan dersom det eksempelvis skulle bli dårligere tider i eiendomsmarkedet. Får du ikke solgt boligen til høyere pris etter oppussing, bør du ha mulighet til å leie den ut eller bo i den selv frem til markedet blir bedre. Du er aldri garantert å tjene penger på å pusse opp og selge en bolig.

"Dette blir prisvinneren i år
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken sa til Dine Penger før sommeren at hun trodde Stavanger ville bli boligprisvinneren i år. Selv om boligprisene falt i august, har boligprisene i oljehovedstaden steget 9,7 prosent – klart best blant de største norske byene.

– Vi tror fortsatt at Stavanger vil ha den sterkeste boligprisveksten i år, og bli den eneste norske storbyen med vekst i boligprisene i år – kanskje Kristiansand også klarer det."

https://e24.no/privatoekonomi/i/pQjq71/eksperter-om-boligprisene-det-blir-en-kjoelig-og-kald-hoest

"Eksperter om boligprisene: – Det blir en kjølig og kald høst
Boligprisene vil trolig falle mer enn vanlig på kort sikt. Og det er spesielt én type boliger som sliter, mener ekspertene.


Foto: Matthew de Lange / Getty Images
Andreas Wolden Fredriksen
Publisert:
Publisert:
I dag 10:33
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis

https://e24.no/privatoekonomi/i/pQjq71/eksperter-om-boligprisene-det-blir-en-kjoelig-og-kald-hoest

Saken er først publisert hos Dine Penger.

Norges Bank satt som ventet opp styringsrenten til 4,25 prosent. De varslet samtidig at det mest sannsynlig kommer en ny renteheving på rentemøtet i desember.

For alle med boliglån betyr det høyere boliglånsrente.

Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke boligmarkedet fremover. Høsten er normalt en periode av året hvor boligprisene faller.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken, mener det ikke er rart hvis folk er bekymret.

– Det er rekordmange boliger på markedet. Spesielt eneboliger litt utenfor sentrum i 10-millionersklassen sliter. Kjøper du en bolig til ti millioner kroner og legger til en høy rentebelastning, må du ha en ganske høy årsinntekt for å klare det.

Fremover tror Midtgaard at leilighetsmarkedet også vil få et prisfall.

– Hittil i år er det leilighetsmarkedet som har drevet boligprisveksten. Nå vil rentehevingene treffe en større gruppe. Jeg tror vi vil se et større boligprisfall fremover, spesielt i Oslo – som egentlig har holdt seg ganske bra.

BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard i Handelsbanken.
BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen
Vinteren kommer
Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret tror også at boligmarkedet vil reagere negativt på den siste rentehevingen.

– Husholdningene vil få den høyeste rentebelastningen målt som andel av disponibel inntekt mot renteutgifter siden 90-tallet. Det er belastende, sier hun, og legger til:

– Det blir en kjølig og kald bolighøst.

Strømme trekker frem at det legges ut flere boliger til salgs enn det som selges unna.

– Det er ofte en indikator på hvordan det skal gå fremover. Generelt sett er det boligene i de dyrere segmentene som er vanskeligere å selge. Det er ikke rart, med tanke på rentebelastningen.Frem til nå har det spesielt vært større leiligheter og eneboliger som har fått kjenne på boligprisfallet. For Oslo spesielt, tror Midtgaard at dette kan smitte over på de mindre leilighetene.

– Kontantstrømmen fra en utleieleilighet har blitt negativ, som følge av renten. Flere ser at dette regnestykket går i minus, og man kan da forvente seg at flere vil selge unna. Da kommer det flere boliger inn på markedet, som kan forsterke prisfallet ytterligere.

Latent boligprisfall
André Kallåk Anundsen, affiliert forsker ved Housing Lab, OsloMet, tror vi har sett begynnelsen på fallet i boligprisene, og at prisene vil falle utover høsten og inn i vinteren.

Investeringsrådgiver:
– Jeg tror renteeffekten vil bli mer synlig utover høsten. Augusttallene var ikke spesielt gode, selv om man ikke skal svartmale alt – og jeg tror vi vil se mer av dette fremover. På den andre siden tror jeg ikke på en totalkollaps uten at vi får en kraftig økning i arbeidsledigheten.

Anundsen tror at det ligger et latent boligprisfall, som ikke er synlige i tallene. Boligeiere som i et mer positivt marked kanskje ville solgt boligen sin, velger å holde den tilbake for å ikke realisere tapet.

– Vi kommer til å se at noe av dette utløses i høst. Samtidig finnes det støtdempere, spesielt i Oslo på lengre sikt. Her er det udekket boligbehov som vil demme opp noe. Høy prisvekst og høy lønnsvekst er også med på å dempe fallet. Det er ikke overraskende hvis vi får en korreksjon. Jeg er nesten overrasket over at det ikke har skjedd tidligere.
Boligforskeren mener ikke at regjeringen bør endre i utlånsforskriften, for å dempe prisfallet. Fra nyttår ble kravet til at låntager skulle klare en renteendring på 5 prosentpoeng, endret til 3 prosentpoeng.

– Det var et viktig grep, men jeg er ikke enig i at man skal skrote utlånsforskriften. Formålet til forskriften er å sikre den finansielle stabiliteten. Det er ikke en god løsning å gi fullt frislipp på utlån, selv om det på kort sikt ville dempe et boligprisfall. På lengre sikt ville det medført enda større problemer.

Han fortsetter:

– Problemet i boligmarkedet er den svake tilbudssiden. Den må man gjøre noe med, det kommer vi ikke utenom.

Lurt å kjøpe bolig nå?
Med fallende boligpriser, er spørsmålet om det er et fornuftig tidspunkt for å kjøpe seg bolig. For spesielt én gruppe boligkjøpere kan det være et gunstig tidspunkt akkurat nå.


– Det kan være et gunstig tidspunkt å komme seg inn på boligmarkedet, selv om man får en høy rentebelastning. Skal du kjøpe og selge i samme marked, har det ikke så mye å. Skal du derimot kjøpe deg opp i markedet, kan det ha en betydning. Boligprisene faller ofte mer på de dyrere objektene, enn de rimeligere. Skal du kjøpe deg noe rimeligere enn det du bor, må du være klar over at prisene på de rimeligere boligene faller mindre enn de dyre.

Når snur det?
Strømme i Prognosesenteret tror 2024 vil preges av det høye rentenivået, og forventer ikke noe rentekutt før mot slutten av året.

– I 2025 kommer rekylen. Da vil vi muligens få flere rentekutt, og en lav tilførsel av nyboliger. Da får vi en kombinasjon av lavere boligtilbud og husholdninger med bedre kjøpekraft når inflasjonen og renten kommer ned, sier hun før hun legger til:

– Men renten vil neppe ned til det samme lave nivået vi har hatt tidligere. Det vil dempe rekylen.

Dette blir prisvinneren i år
Midtgaard sa til Dine Penger før sommeren at hun trodde Stavanger ville bli boligprisvinneren i år. Selv om boligprisene falt i august, har boligprisene i oljehovedstaden steget 9,7 prosent – klart best blant de største norske byene.

– Vi tror fortsatt at Stavanger vil ha den sterkeste boligprisveksten i år, og bli den eneste norske storbyen med vekst i boligprisene i år – kanskje Kristiansand også klarer det.


I andre enden av skalaen finner vi Nordens Paris – også kjent som Tromsø. Byen har hittil i år den svakeste boligprisutviklingen blant de større byene.

– Vi er mest negative til Tromsø, sier Midtgaard.

Vi stiller det samme spørsmålet til Strømme i Prognosesenteret.

– Områder som Kristiansand og Stavanger har tidligere hatt en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, så det kan være områder som i større grad klarer å stå imot. Klarer man å opprettholde denne balansen, kan man få et mer velfungerende marked i tiden fremover."

Ekspert avlyser rentehopp.

Løp og kjøp før boligprisene stiger så mye i 2024 at du ikke har råd lengre til drømmeboligen.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0QyWzg/tror-ikke-paa-nytt-rentehopp-norges-bank-bommer-ganske-klart

"Men Norges Bank bommer. Det mener økonomene i SpareBank1 SR-Bank, som har hovedkontor i Stavanger og røtter i flere lokale sparebanker i Rogaland.

– Det er som alltid usikkerhet om renteutsiktene, men vi tror rett og slett Norges Bank bommer ganske klart i sine prognoser, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank i en kommentar.

– Vi har derfor en lavere rentebane og tror i motsetning til Norges Bank at vi allerede er på rentetoppen og at det ikke kommer et nytt rentehopp i desember, sier han.

Men Norges Bank bommer. Det mener økonomene i SpareBank1 SR-Bank, som har hovedkontor i Stavanger og røtter i flere lokale sparebanker i Rogaland.

– Det er som alltid usikkerhet om renteutsiktene, men vi tror rett og slett Norges Bank bommer ganske klart i sine prognoser, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank i en kommentar.

– Vi har derfor en lavere rentebane og tror i motsetning til Norges Bank at vi allerede er på rentetoppen og at det ikke kommer et nytt rentehopp i desember, sier han."

Eiendom faller aldri i verdi over tid.
"Amanda (25) kjøpte rønne til 400.000 – kan få kjempegevinst
Før sommeren i 2023 fikk hun en ny verdivurdering på 1,5 millioner kroner. Byggelånet ble bakt inn i boliglånet.
Kjøpesum og oppussing på totalt én million har gitt henne 500.000 i fortjeneste på papiret. Dine Penger har sett dokumentasjon."

https://e24.no/privatoekonomi/i/GMLLvV/amanda-25-kjoepte-roenne-til-400000-kan-faa-kjempegevinst

"Amanda (25) kjøpte rønne til 400.000 – kan få kjempegevinst
Uten noen form for erfaring gikk Amanda Aune i gang med totalrenovering av en gammel bolig. Ekspert hyller grepet hun tok for å holde kostnadene nede. – De aller fleste klarer det, sier hun.

KJØPTE RØNNE: Amanda Aune jobber til daglig som helsearbeider og har en sønn på tre år. Mellom slagene pusset hun opp en enebolig og satser på å doble boligverdien når hun er ferdig.
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis

– Jeg gikk inn med blanke ark. Jeg hadde så vidt malt en vegg i mitt liv. Plutselig hadde jeg nøklene til et oppussingsobjekt i hånden. Det har blitt mye frustrasjon. Noen ganger kom tårene. Jeg har flere ganger vært nær med å gi opp.

Amanda Aune (25) forteller om de 12 månedene hun ene og alene totalrenoverte en gammel enebolig i hjembyen Grong i Nord-Trøndelag.

Det som holdt henne gående, var målet om å bygge et drømmehjem for seg og sønnen Sebastian, som nå er tre år gammel.

– Jeg har tenkt på ham hele tiden. Det er ikke bare et hjem for meg, men et sted hvor han kan vokse opp. Det har vært hovedmotivasjonen min hele veien og det som har fått meg gjennom tunge perioder.
SLO TIL: Aune dro på mange visninger, men alt var for dyrt. Så kom hun over et «grisebillig» hus. Foto: Privat
Aune jobber til daglig som helsefagarbeider. Hun forteller at lønnen er grei, men ikke noe å bli rik av. På et tidspunkt slet hun også med forbruksgjeld.

Lenge leide hun en liten leilighet i Grong. Det kom et tidspunkt hvor hun tenkte at det ikke gikk lenger.

– Nei, jeg måtte ta grep og kjøpe noe ordentlig. Samtidig er det begrenset hvor mye jeg kan låne til huskjøp som helsefagarbeider. Jeg dro på visninger og tittet rundt, men det virket håpløst. Det var ingenting som sa helt klikk. Det var også altfor dyrt.

Ved en tilfeldighet sommeren 2022 fant hun et hus fra 1991. Ingenting var gjort siden da. Det var i dårlig stand og lite moderne.

Det var derimot grisebillig: 400.000 kroner.

Aune slo til.

– Okay, det var litt spontant, men jeg så masse potensial og det var en god pris. Jeg snakket med banken og fikk innvilget et startlån på 400.000 pluss 600.000 til oppussing i et eget byggelån. Det kan virke som et bra budsjett, men oppussing er en øvelse i å bruke penger, så jeg visste at jeg måtte være smart for å få dette til.

Hun var bestemt på at dette skulle hun få til alene.
Hun hadde egentlig ikke noe valg. Budsjettet var begrenset og helt avhengig av en solid egeninnsats.

– Gjør du det selv, sparer du penger og kan få det akkurat som du vil. Jeg var på noen visninger hvor jeg kunne flytte rett inn, men jeg likte ideen om et oppussingsobjekt. Da kan man få det akkurat som man vil og det er mulig å få en hyggelig verdistigning med på kjøpet.

– Kjøper du noe relativt nytt – til en høyere pris – tror jeg ikke du får den raske verdistigning jeg har fått. Det er mye jobb knyttet til totalrenovering, men til syvende og sist er det absolutt verdt det, mener jeg.

UTEOMRÅDE: Eneboligen til Amanda Aune har en stor hage. Hun har enda ikke begynt å oppgradere den, men har planer om det så fort hun er helt ferdig med huset.
UTEOMRÅDE: Eneboligen til Amanda Aune har en stor hage. Hun har enda ikke begynt å oppgradere den, men har planer om det så fort hun er helt ferdig med huset. Foto: Privat
Ny verdivurdering
Før sommeren i 2023 fikk hun en ny verdivurdering på 1,5 millioner kroner. Byggelånet ble bakt inn i boliglånet.

Kjøpesum og oppussing på totalt én million har gitt henne 500.000 i fortjeneste på papiret. Dine Penger har sett dokumentasjon.

Enda er det ting som gjenstår.


– Når jeg er ferdig med gangen og uteområdene, håper jeg på nærmere to millioner. Vi får se. Jeg er uansett veldig fornøyd med at jeg gjorde dette.

Hele oppussingen og reisen har Aune delt flitting med sine følgere gjennom Instragram-kontoen @Nesmovegen20.

PUSSET OPP: Strieveggen er et populært grep for et moderne uttrykk i stuen. Amanda Aune tittet lenge for å finne en til en god pris. Prisene varierer stort. Foto: Privat
– Kan jeg, kan alle
Aune har totalrenovert hele boligen. Den er nesten ikke til å kjenne igjen. Hun har brukt fagfolk til alt det elektriske, badet og hun kostet også på seg en maler.

– Badet og det elektriske må gjøres av fagfolk, så det var ikke noe å tenke på. Når det kommer til maler, så tok jeg en vurdering på at det er gode penger brukt, selv om det blir dyrt, sier hun.

Alt annet har hun gjort helt selv, inkludert etterisolering av alle rom, riving av vegger, tette vinduer, bygge nye vinduer, legge gulv, nye overflater og bygge nytt kjøkken.

– Hvis jeg som 25-åring uten noen erfaring med oppussing får det til, så tror jeg de aller fleste klarer det, sier hun lattermildt.

FORVANDLING: Badet var det eneste rommet Amanda Aune leide inn hjelp for. Men hun gjorde likevel mye selv. Hun ville ha et mørk og eksklusivt uttrykk.
GAMMELT BAD: Lite moderne eksklusivitet å spore på badet før det ble pusset opp fra topp til bunn.
1 av 2Foto: Privat
Prisstigning på varer
At hun har gjort det meste selv, var helt avgjørende for at hun i det hele tatt hadde råd.


Den høye prisoppgangen i samfunnet, har også påvirket typiske innsatsvarer i forbindelse med oppussing.

– For eksempel induksjonstoppen: Den kjøpte jeg på Ikea. Da jeg kom tilbake til Ikea to måneder senere, hadde den steget med 10.000 kroner. Det slapp jeg billig unna, men andre steder har jeg måtte prioritere hardt.

Her rives hele det gamle badet fra hverandre. Foto: Privat
Alt kan googles
Marius Skålvik deler flittig om oppussing og lignende til sine nesten 50.000 følgere på Instagram gjennom kontoen @Snekkerpappaen.

Han synes det er flott og gledelig å høre om Amanda Aunes arbeid med eget hus. Han sier folk stort sett undervurderer hvor mye man kan gjøre på egen hånd når det kommer til oppussing.

– Stort sett er mange redd for å gjøre feil, men det er det ikke noen grunn til. Det er ofte kanskje nytt og ukjent, men det finnes så mange gode ressurser tilgjengelig. Alt kan googles frem til. Sosiale medier kryr også av tips og råd til hvordan du gjør det aller meste, sier han.

Han forteller at selv om han selv er en erfaren snekker, har han gått på mange smeller opp gjennom årene. Det er en del av det å pusse opp.

STEMNING I DUSJEN: Amanda Aune er spesielt fornøyd med stjernehimmelen i dusjen. Foto: Privat
– Feil gjør man hele tiden. Kanskje må man gjøre alt på nytt, men det er en del av reisen og man lærer underveis og blir stadig bedre. Det er bare å hoppe ut i det, sier han.


Skålvik sier at i den tiden vi er i nå, hvor kostnadene knyttet til oppussing har steget betraktelig, er det kanskje viktigere enn noen ganger å ta i et tak selv.

Det trenger ikke være vanskelig. Han trekker spesielt frem såkalt overflateoppussing: tak, vegger og gulv er ikke komplisert og kan gjøre underverker med en bolig.

Han er derimot tydelig på at det er noen ting du bør sette ut til fagfolk.

– For eksempel kjøkken, bad, drenering og elektrisitet må gjøres rett fra start. Her bør man bruke fagfolk. Det er også viktig med tanke på videresalg av boligen.

– Man må prioritere
Amanda Aune forteller at hun i starten ikke var så prisbevisst. Realitetene slo derimot hardt inn. Hun lærte seg etter hvert noen grep for å spare så mye som mulig.

– Man kan ikke få alt man vil ha. Det er fort gjort å bli revet med, men det er veldig mye man må prioritere.

Hun ringte først en rørlegger som ga et tilbud. Hun så at dette ville ta en stor slump av totalbudsjettet. Hun ringte en annen rørlegger og fikk et tilbud som var nesten 20.000 kroner rimeligere.

Hun innredet soverommene med Walls2paint, som er et rimeligere alternativ til gipsplater. Forskjellen er at liste der platene treffer hverandre. Aune mener det er vanskelig å se med det blotte øye, så det er et helt greit alternativ for å spare mye penger.

Hun kjøpte så mye brukt som mulig. Hun saumfarte også etter tilbud og kjøpte en del av de rimeligste alternativene, for eksempel dusjdør til 2000 kroner.

Hun ville ha en spilevegg i eik. Prisene varierte enormt og strakte seg til nærmere 50.000 kroner. Selv å lage den, ble dyrt. Etter mye research fant hun en til 20.000 kroner.

– Jeg la mye arbeid i å sjekke forskjellige forhandlere. Det er mye å spare på å ikke ta det første og beste og ta seg god tid. Det fristende å bare «bli ferdig», men da har man mye mindre kontroll på kostnadene, sier Aune.

– Men den største besparelsen er rett og slett å gjøre det meste selv. Hadde jeg ikke gjort det, ville drømmehuset aldri blitt realisert.

ET NYTT ROM: Kjøkkenet fikk en helt ny plassering etter at renoveringen kom i gang. Det lille vinduet har Aune skåret ut og satt inn selv.
GAMMELT: Ingenting var gjort i eneboligen siden den stod ferdig i 1991.
1 av 2Foto: Privat
Avgjørende med venner og familie
Aune er derimot åpen på at hun strengt talt ikke har gjort absolutt alt alene. Hun har hatt gode støttespillere blant venner og familie.

Familie har støtt og stadig passet sønnen mens hun pusset opp. Der jentegjengen tidligere kunne ta seg en tur på byen, har de nå heller kommet over med en flaske vin og i arbeidsklær.

– Jeg har masse tips og triks og erfaringer å dele, men det mest avgjørende er å ha folk rundt deg som er villig til å ta et tak med deg og som også forstår at man ikke kan være med på alt hele tiden. Jeg hadde også alltid noen å ringe underveis.

– Uten disse fantastiske menneskene, hadde jeg ikke klart dette, sier Aune."

Noen gode råd for boligflippere

"Ekspertene anbefaler disse grepene dersom du risikerer å sitte med flere boliglån".

https://e24.no/privatoekonomi/i/GML9K9/tregt-boligmarked-slik-unngaar-du-aa-gaa-paa-en-oekonomisk-smell

"
Kortversjonen
Økt inflasjon og høyere renter har bidratt til et roligere boligmarked i Norge, noe som gjør det vanskeligere for folk å selge boligene sine.
Bankene tilbyr mellomfinansiering, som er et midlertidig lån for å kjøpe en bolig før den gamle er solgt. Dette kan vare i opptil 12 måneder, og bankene kan også tilby avdragsfrihet.
En annen løsning kan være å redusere prisen på boligen, bo i din gamle bolig, eller leie ut den ene boligen hvis du sitter med to.
Økonomer forventer at boligmarkedet vil se en bedring etter at rentetoppen er nådd.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister


Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis


Saken er først publisert hos Dine Penger.

– Det tar litt lengre tid. Det går litt tungt og i øyeblikket treigere enn det har gjort på en stund.

Det sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Inflasjon og økte renter har ført til et mindre hett boligmarked enn det som har vært de siste årene. Boligprisene er ventet å falle og antall usolgte boliger har økt.

Er du blant dem som ikke får solgt boligen din? Og har du allerede kjøpt en ny bolig? Da kan det hende du kjenner på frykten for å ende opp med to lån, og hva som vil skje med økonomien din.

VG har spurt flere eksperter om hvilken hjelp det er å få.

Mellomfinansiering og avdragsfrihet
Odd Hultmann er direktør personmarked i Nordea. Han sier at Nordea har kunder som i skrivende stund sitter med to boliger, noe lenger enn forventet.

Han understreker likevel at de fleste boliger fortsatt selges innenfor normert tid, som er seks måneder. Ifølge Hultmann er det god hjelp å få hos banken om du finner deg i en situasjon hvor du ikke får solgt, og risikerer å bli sittende med to lån.

Den første løsningen, ifølge Hultmann, er å tilby en mellomfinansiering. En mellomfinansiering betyr at du får et midlertidig lån fra banken, for å kunne kjøpe en bolig før du har solgt den du bor i.

– Og en mellomfinansiering kan vare opp til 12 måneder, sier Hultmann.

– En mellomfinansiering vil ofte bety at de månedlige lånekostnadene blir høye, men da kan vi tilby avdragsfrihet.

Har du avdragsfrihet på lånet ditt, betaler du i en periode kun renter. Rentene på mellomfinansieringen vil være noe høyere enn for et ordinært boliglån. Hultmann understreker at mellomfinansieringen ikke heller er låst til 12 måneder.

– Hvis man har økonomi til å betjene lånet i noen måneder utover de tolv, kan vi strekke det litt, sier han.

FINNES LØSNINGER: Odd Hultmann er direktør personmarked i Nordea. Foto: Henrik Arneberg / Nordea
Tre alternativer
Det viktigste Hultmann mener du kan gjøre om boligen din ikke blir solgt, er å ta kontakt med banken din. Særlig når overtagelsesdatoen for din nye bolig nærmer seg.


– Da vil vi sammen se på hvilke alternativer du har.

Det første alternativet: Å sette ned prisen på den boligen du skal selge.

– Jeg har ganske mange ganger vært med på å si at selv om det smerter å gå ned 15 prosent, så tilsier økonomien at vedkommende klarer det, sier Hultmann.

En lavere pris for boligen du skal selge, vil bety at lånet du sitter igjen med blir tilsvarende høyere.

Hvis boligen likevel ikke blir solgt av å sette ned prisen – eller hvis selger ikke ønsker å sette ned prisen – finnes det et alternativ nummer to: Å bli boende i din gamle bolig.

– Har du ikke økonomi til å sitte med to boliger, kan det være aktuelt å se om markedet har større interesse for den nye boligen du har kjøpt. Det er kanskje ikke det du ønsker, men du eier likevel en bolig, og ender ikke på gaten, sier Hultmann.

Alternativ nummer tre: Å se på om man har økonomi til å drifte to boliger i en kortere eller lengre periode, eventuelt ved å leie ut den ene.

– Det kan være riktig for noen, sier han.

Ikke tjent med panikk
Han sier at flere nok må belage seg på å få en lavere pris for boligen sin enn det de kunne fått for noen år tilbake. Det er en alvorsprat de nå oftere tar med kunder som vurderer å selge.


– Og for kundenes del er det viktig å be meglerne om å være ærlige når de setter en prisantydning, sier Hultmann.

Han mener det skal svært mye til for å ende opp i et varig økonomisk uføre, så lenge man tar kontakt med banken sin.

– Ingen er tjent med panikk. Mange ville blitt overrasket over hvor fleksible bankene er sammen med kunden, sier Odd Hultmann, og understreker at praksisen stort sett er lik uansett hvilken bank du har.

– Jeg ville blitt veldig overrasket hvis du fikk ulike svar i andre banker.
LAVERE PRIS: Stian Lorentz Barli Colberg er kredittsjef i SpareBank 1 Østlandet. Foto: Kjell Erik Engmark / SpareBank 1 Østlandet
– Ikke like hett
Stian Lorentz Barli Colberg er kredittsjef i SpareBank 1 Østlandet. Han forteller at de fleste boliger i all hovedsak blir solgt, men at det i mange tilfeller nå tar lengre tid enn tidligere.

– Ikke alle budrunder er heller like hete som før, og av og til må selgeren akseptere en lavere pris enn først forventet, sier Barli Colberg.


I en situasjon der kunden blir sittende med to lån, forteller han at en vanlig løsning er å gi avdragsutsettelse i en midlertidig periode, slik at kostnadene ikke blir for store.

– Dette gjelder i utgangspunktet i en begrenset periode, men gjennom tett oppfølging og dialog med rådgiver underveis i prosessen, finner vi som oftest frem til gode løsninger, også i de tilfellene der salget tar lengre tid enn forventet, sier han, og legger til at også utleie kan være en mulighet, om kunden har anledning til å håndtere den samlede gjelden på sikt.

Barli Colberg understreker at det i de fleste situasjoner løser seg, men at det vil være tilfeller hvor en må redusere prisen på boligen man prøver å selge, eller forsøkte heller å selge den nye boligen man har kjøpt.

– Men dette opplever vi heldigvis svært sjelden, sier han.
IKKE RART: Hallgeir Kvadsheim er økonomiekspert for VGs Dine Penger. Foto: Janne Møller-Hansen / VG
– Is i magen
Hallgeir Kvadsheim er økonomiekspert for VGs Dine Penger og programleder for TV-programmet «Luksusfellen». Han understreker at det normale er å kjøpe før man selger, og at det derfor ikke er rart om flere befinner seg i en situasjon der de er redd for å bli sittende med to boliger.

– Du har fått markedet i fleisen, sier Kvadsheim.


Skal du flytte fra en toroms til en treroms sentralt i Oslo, er det mindre problematisk å selge før du kjøper, mener han, for da er du sikker på at du skal få kjøpt noe.

– Men er du i en familiesituasjon i et mindre boligmarked, da er det rasjonelt å kjøpe før du selger, så du er sikker på at du får noe som er riktig for din familie, og for ikke å risikere at du må på leiemarkedet.

At markedet sakker ned, er noe som skjer fra tid til annen, mener Kvadsheim, og rådet hans er følgende:

– Det er nok lettere sagt enn gjort, men ha is i magen. Det kommer til å bli enda tregere utover høsten, men man tror at rentene vil nå toppen mot slutten av 2023, og at man ut på tidlig vår i 2024 vil oppleve en rekyl i boligmarkedet.

Altså tror han at markedet vil ta seg opp igjen når rentetoppen er nådd. Fordi da ser folk at de faktisk klarer den renten som gjelder nå, og da vil de tørre å kjøpe.

– Det er usikkerheten som bremser markedet nå, sier han.

– Jeg skjønner veldig godt om folk ikke tør å vente med salget, for man kan selvsagt ikke gi en garanti for at ting bedrer seg etter nyttår.

TØFT: De nye og de dyre boligene er de som er vanskeligst å få solgt nå. Foto: Cornelius Poppe / NTB
For høye forventninger
Kvadsheim mener at det beste du kan gjøre mens du venter på å selge, er å snakke med banken din.

– En ting som er viktig her, er at bankene er på lag med kundene sine. At de mellomfinansierer utover den første seksmånedersperioden, og det vil jeg nesten forutsette at bankene gjør, sier Kvadsheim, som også driver selskapet «Inkassoregisteret».

Han advarer mot å ta opp lån andre steder for å håndtere utgiftene dine.

– Hvis du trikser og mikser med andre lån ved siden av, og et halvt år senere går til banken din og sier at det er krise, da kan det fort være at banken din sier nei. Så håper jeg ikke at bankene blir så vettskremte at de kutter eller gjør mellomfinansieringen veldig dyr.

Også Kvadsheim ser at mange har hatt altfor høye forventninger om prisen de skulle få for boligen sin. I en situasjon hvor et salg gikk tregt, ville han i første omgang forsøkt å sette ned prisen på boligen.

– Men om det er tomt på visning, og det er der mange er akkurat nå, ville jeg forsøkt å utsette salget. Husk også at det er et veldig godt leiemarked nå, så du vil kanskje få en ganske bra inntjening på å leie ut, sier Hallgeir Kvadsheim.

– Ikke nødvendigvis nok til å dekke alle kostnader, men til å holde ting flytende.

– Vil stige igjen
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, understreker også viktigheten av at boligene som legges ut for salg er riktig priset.

For brukte boliger selges fortsatt, om enn ikke like raskt som tidligere. Og det er de dyreste boligene som nå er vanskeligst å omsette, ifølge Lauridsen.

I likhet med Kvadsheim mener også Lauridsen at boligprisene vil synke utover året.

– Men så kommer de til å begynne å stige igjen. Det tidspunktet sentralbanksjefen annonserer at rentetoppen er nådd, vil det antagelig gjøre at bruktboligmarkedet blir litt sterkere igjen.

Under pandemien var markedet ekstraordinært, mener Lauridsen. Da var renten på null og mange benyttet seg av muligheten til å kjøpe seg oppover i markedet.

– Nå er vi tilbake til en normal. Ser vi på markedet som en helhet, er det likt det vi hadde i 2018 og 2019, sier han.

"– De som har en kjøpekraft på 18,9 millioner trenger kanskje ikke en bil på kjøpet?

– Jo, det gjør de. Alle gjør det. Ingen sier nei til en gratis bil, sier eiendomsutvikler Tor-Erik Kristiansen, daglig leder i Real Estate Holding AS.

– Det er mindre lønnsomt å bygge nå, skyter megler Anders Langtind inn, som også er med på visning."

https://www.nettavisen.no/okonomi/tar-drastisk-bolig-grep-tilbys-gratis-bil/s/5-95-1388123

Re: "Bil på kjøpet": Første impuls er jo at dette er virkelig desperat tullball. Men en noe mer gjennomtenkt respons er jo at dette faktisk er helt på kanten til banksvindel, slik jeg ser det. Bolig lar seg ikke selge til gitt pris, men banken godtar vel fortsatt stort sett kjøpesum som markedsverdi ifm. finanisering. Derfor legger man inn en bil (fint valg til "makes your house look bigger" anno '23 for øvrig!)...

Om ikke annet får de masse gratisreklame og omtale. Media biter på som vanlig.

Boligekspert spår økte husleier pga boligmangel.

https://e24.no/naeringsliv/i/3E0gv9/sats-grunderen-kvitter-seg-med-utleieboliger-doemt-til-aa-tape-penger

"– Det vil bli et enda større underskudd på utleieboliger i tiden fremover. Det vil først og fremst ramme dem som skal leie bolig i form av økte leiekostnader, sier Sats-gründer Vegard Liven (68)."

Hvorfor skal plutselig utleie av bolig få redusert formueskatt i forhold til andre typer aktiva i andre bedrifter og hvorfor skal akkurat disse ha støtte hvis driften er lånefinansiert? Det er andre næringer som bidrar mer til samfunnet og skaper flere jobber i forhold til utleie av bolig. Disse boligene blir ikke revet. De blir enten solgt til personer som ønsker å bli boligeiere eller andre med lavere kapitalutgifter eller mer effektiv drift, inklusive utlendinger. Men slik er det jo i alle næringer at eierene flytter utenlands eller kjøper opp bedriftene i Norge. De fleste andre næringer er mer utsatt enn utleie siden produksjonen ofte flyttes til utlandet også.

Er bare å gratulere dem med idiotprisen( feks. seniorøkonom Sara Midtgaard i handelsbanken). Det snur i mai, ja det var da det snudde NED og ikke opp.
Eneboliger her i området selges 700 K til 1 million lavere nå enn i mai 23. Hvor lenge kan folk vente før de må selge ?

Sara Midtgaard burde kanskje heller jobbet med hermetikk.

Alltid motto med litt økonomisk historie:). I våre dager med uro og eksperter (med egen agenda) uttaler seg, så kan det være greit å ha et blikk på tidligere tider.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/LA905Q/ingen-forutsaa-boligkrakket
——————————//////

Kun utflating i prisene, sa meglerne. Så stupte boligprisene til bunns. Les hva ekspertene sa før krakket i 1988.

Aftenposten 15. desember 1986: Statsautorisert eiendomsmegler Bård Bømark tror renteøkningen er midlertidig, og at det ikke blir noen dramatikk på markedet, men en utflating i prisene, særlig for dyre eneboliger.

Året etter har prisene toppet seg og boligmarkedet står foran et fem år langt boligkrakk. På fem år stuper den gjennomsnittlige boligprisen i landet med 36 prosent.

"Generalsekretær Jon Magnus Frosterød i Norges Eiendomsmeglerforbund mener at det er for lettvint å si at prisene vil falle. Det vil antagelig heller bli snakk om en utflating, etter den sterke stigningen i år, mener han." Skrev Aftenposten 15.12.1986

Under overskriften et forsiktigere boligmarkjed skriver Aftenposten 18. april i 1988: ” De mest dristige [av meglerne] spår en liten prisnedgang, men ikke krakk. De fleste tror på prisøkning i takt med inflasjonen.”

I 1989 har imidlertid prisene falt så mye at krakket er et faktum og ekspertene må innrømme at markedet har kollapset:

”- Bunnen har nærmest falt helt ut av dette markedet. I dag er det uhyre vanskelig å få solgt boligbyggelagsleiligheter uten å pådra seg til dels store tap. Prisene på nye og gamle leiligheter er omtrent de samme, og med husleier på mellom 2200 og 3000 kroner, blir disse leilighetene dyre for de som har lånt det meste av innskuddsbeløpet, sier banksjef Sidsel Meyer.” Nordlys Morgen 07.12.1989

"-Man skulle tro at det ville være automatikk i forholdetmellom renter og boligpriser, slik at prisene sank når renten steg. Men desiste tre,fire års utviklinghar vist at det ikke er slik lenger. Nå tror jeg likevel at markedet vil reagere-også fordi vi får bruttobeskatningen. Reaksjonenvil trolig komme på hele boligmarkedet, men det vil slå sterkest ut for dyreboliger. Jeg tror imidlertid ikke på noen dramatikk, sier direktør Arnt Sundli i Kredittkassens Eiendomsavdeling." Aftenposten 15.12.1986

"- Så lenge efterspørselen er så storsom i dag og mulighetene for finansiering like gode, tror jeg prisene fortsattvil stige jevnt i tiden fremover, fremholder hun." Formannen i Oslo Eiendomsmeglerforeing,Mona Gulbrandsen, Aftenposten 05.11.1985

"Eiendomsmeglere som Aften har vært i kontakt med, mener også atkredittiltakene ikke på noen måte har påvirket efterspørselenefter boliger. Boligmarkedet i Oslo er fremdelesaktivt, men ikke så stormende som det var ved årsskiftet. Eiendomsmeglerne ermeget forsiktige med å si noe om prisutviklingen, men flere regner med atprisstigningen vil flate ut og stagnere rundt årsskiftet." Aftenposten 24.04.1986

"-Jeg tror ikkesignalene om en innstramming vil påvirke folk som er på utkikk efter en bolig. Eventuelle strenge tiltak vil først få virikning når de faktisk blir innført, sier statsautoriserteiendomsmegler Bård Bømark i Bømark&Rygh A/S. Han får følge av Arnt Sundli, direktør for Kredittkassens eiendomsinvisteringer,som regner med at kredittiltakene vil ramme luksusforbruket og ikke boliginvisteringer." Aftenposten 24.04.1986

"-Markedet erurolig og temmelig uoversiktelig, men det er ingengrunn til å regne med en reell prisnedgang. Innstramminger kan føre til et endasterkere press på mindre leiligheter, som allerede har et kunstig høytprisnivå. Trangere økonomi og skjerpede kredittiltak kan kanskje presse noen utav markedet, men det vil først å fremst skape press på de mindre leilighetene,sier Fjeldheim." Statsautorisert eiendomsmegler Paul Henning Fjeldheimi Essar Frogner A/S, Aftenposten 24.04.1986

"Eiendomsmegler Gunnar Sørnes i Stavanger Sparekasse sier til Aftenposten at denlivlige aktiviteten på boligmarkedet i byen skyldes et lettere lånemarked og oppdemmet behov. Sørnes pekerimidlertid på at et strammere lånemarked, nye skatteregler og problemer for denoljeralaterte virksomheten vil kunne føre til etroligere marked og en utflating av prisene i tiden som kommer. Det er ingentingsom tyder på at prisene i Stavanger vil synke. Mangel på utbyggingsarealer oghøy pris på nye boliger vil holde prisene oppe. En mulig inflasjonsøkning vilogså virke pressende." Aftenposten,30.09.1986

"Nylig ble en tomannsbolig kjøpt for 300000 og solgt for 550 000 efter en uke. - Detteeksempelet overrasker ikke. Det er svært stor omsetning av småhus i Drammen fortiden, og prisene er presset sterkt oppover, sier statsautoriserteiendomsmegler Tore Dahl til avisen. Han mener prisene fortsatt vil stige sålenge produksjonsprisene på nye hus øker." Aftenposten, 02.09.1986

"Tilgang til penger er bedre enn noensinne, og de aller fleste kjøperne melder seg med både egenkapital og lån iorden" Aftenposten, 23.08.1985

Eiendomsekspert avlyser kontordøden i hovedstaden til europas minst befolkede land, Norge.
sammenligning: London, San Francisco, Los Angeles , Beijing og Shanghai

"I Oslo, som må regnes som en småby i amerikansk og europeisk målestokk, er reisetiden til jobb relativt kort, Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom"

https://www.dn.no/eiendom/eiendom/naringseiendom/kontorbygg/ingen-tegn-til-kontordod-i-norge/2-1-1536478

"– Boligprisen må ytterligere ned for at alle disse skal få solgt boligene sine, men så tror vi det vil snu allerede til våren neste år.

– Rentebelastningen har økt veldig mye de siste to årene og nærmer seg nå ti prosent, så de med mest gjeld i forhold til disponibel inntekt, merker selvsagt dette aller mest, sier Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken ."

https://www.nettavisen.no/okonomi/boligpriser-det-blir-en-skummel-host-og-vinter/s/5-95-1414947

Unik leilighet solgt over takst med kobrateknikken.

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=324988428



https://www.finansavisen.no/bolig/2023/10/27/8051051/ellevill-budkrig-hundrevis-pa-visning-og-tidenes-lokkepris-pa-majorstuen



Ellevill budkrig, hundrevis på visning og tidenes lokkepris
Da en svært sliten leilighet i Oslo ble lagt ut for salg med tidenes lokkepris, var det kø helt ut på gaten for å komme inn på visningen. Budrunden endte skyhøyt over.
Publisert 27. okt. 2023 kl. 15.50
Lesetid: 2 minutter

1. ETASJE: Den nederste leiligheten i denne blokken skulle vise seg å være svært ettertraktet, selv med et stort oppussingsbehov og et generelt svakt boligmarked. FOTO: GOOGLE STREET VIEW
Bolig
Øivind Ekås

Finansavisen var torsdag ettermiddag til stede på en visning i Ole Vigs gate på Majorstuen i Oslo. Der var det annonsert en 76 kvadratmeters selveiet leilighet i første etasje til en prisantydning på 4,5 millioner. Inkludert fellesgjeld og dokumentavgift, lå prisforlangende samlet på 4,75 millioner.

Kvadratmeterprisen lå på 63.100, mens gjennomsnittlig meterpris i området til sammenligning ligger på 114.120, ifølge Krogsveens boligprisstatistikk.

Differansen kan etter alle solemerker betegnes som en solid lokkepris, selv om boligen må betegnes som et totalrenoveringsobjekt. Sistnevnte skremte heller ikke interessentene, for å si det forsiktig:

Stappfullt

På visningen var det nemlig så trangt om plassen at det var kø ut av leiligheten, ned trappen, ut i bakgården og bortover gaten.

Flere hundre var innom i løpet av den snaue halvtimen Finansavisen selv var til stede, og inne i leiligheten var det så trangt om plassen at man kunne lukte om personen ved siden av hadde dusjet det siste døgnet eller ei.

Også budrunden ble en svært hektisk og kaotisk affære:

Allerede klokken ni fredag morgen tikket det første budet inn. Dette var riktignok på kun én million. Hvilken budtaktikk som ble benyttet her er for Finansavisen ukjent, men det er ikke utenkelig at det er en sped lillebrorversjon av den mer kjente «kobrataktikken».

Manøveren holdt uansett ikke lenge:

Kun ett minutt senere kom nemlig neste bud, som bykset prisen opp til fire millioner. Deretter gikk det slag i slag, med et tempo så høyt at flere av budgiverne endte opp med å by det samme som konkurrentene, attpåtil samtidig.

Totalt kom det hele 22 bud, fra et tosifret antall forskjellige budgivere.

Salgsprisen endte til slutt på 6,15 millioner, hvilket tilsvarer 1,65 millioner over opprinnelig utgangspris.

Det gir en differanse på spinnville 37 prosent.

Avviser lokkepris

Eiendomsmegler Rolf Olsen i Obos var ansvarlig megler for salget. Han er relativt ordknapp når Finansavisen ringer, men innrømmer at han er overrasket over sluttsummen.

– Var ikke dette en voldsom lokkepris?

– Gitt dagens marked og det faktum at boligen trenger oppussing, så var det vanskelig å prise den, svarer Olsen.

– Kvadratmeterprisen i området er på 114.000, mens her lå den på 63.000. Det koster da ikke 51.000 pr. meter i oppussing?

– Vi tok utgangspunkt i leiligheten som ble solgt i 2. etasje for 6,26 millioner for 2,5 år siden, beregnet markedsutviklingen, og trakk fra både oppussingskostnader og det faktum at denne boligen ligger i første etasje, forklarer megleren.

– Det er ulike måter å se det på, supplerer han.


SKIVEBOM: Eiendomsmegler Rolf Olsen i Obos bommet med 37 prosent da han satt prisen på leiligheten i Ole Vigs gate. FOTO: OBOS
Med en salgspris på 6,15 millioner ender boligen med en totalpris på cirka 6,43 millioner. Hvis man estimerer en konservativ oppussingskostnad på én million, ender prisen på rundt 7,43. Det tilsvarer rett i underkant av 100.000 kroner pr. kvadratmeter.

Det ble en dyr leilighet synes jeg. En trist 1. etasje og oppussing kommer sikkert til å koste mer en 1. million.
Merkelig at man gjør et så dårlig kjøp i dagens marked eller er markedet ikke så dårlig allikevel i attraktive strøk?

Utleie-ekspert avlyser nedgang i utleieprisene.
Skal øke i mai 2024.

"– Det blir kanskje en «liten dipp» i leieprisene fremover, men etter påske blir det prispress igjen.
Regiondirektør i Utleiemegleren Oslo, Siri Anne Bernum Halck, kaller den voldsomme tilbudsøkningen for en midlertidig smertestillende"

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/10/29/8048361/flom-av-boliger-til-leie-i-oslo

Flom av boliger til leie i Oslo
Det flommer over av boliger for leie i Oslo etter at folk ikke får solgt. – Økningen er på 50 til 70 prosent sammenlignet med i fjor, sier utleiesjef.
Publisert 29. okt. 2023 kl. 21.00
Lesetid: 5 minutter

OPP NED: Både bolig- og leiemarkedet i Oslo har de seneste årene vært under sterkt press. Nå er derimot situasjonen snudd på hodet. FOTO: MAGNUS RØRVIK SKJØLBERG
Bolig
Øivind Ekås

Konsensus blant ekspertene rundt leiemarkedet i hovedstaden har den seneste tiden vært at det både er og vil bli et svært stort press som en følge av at mange, både private og selskaper selger utleieboligene sine.

At mange utleieboliger blir solgt tilsier riktignok at presset blir desto større i fremtiden – men akkurat nå flommer det faktisk over av ledige leieboliger i Oslo.

– Økningen i antallet utleieannonser er på mellom 50 og 70 prosent de siste seks ukene sammenlignet med de samme ukene i fjor, sier adm. direktør Christian Rasmussen hos utleieplattformen Hybel.

Til sammen har det vært 1.767 boliger annonsert på Hybel i perioden, mot 1.143 i samme periode i fjor. Det gir en snittvekst på 55 prosent.

Stort prissprik

Markedet for kjøp og salg av boliger har den seneste tiden båret preg av lange liggetider, og av boligene i Oslo som hadde visning forrige helg, ble kun 38 prosent solgt – hvilket er rekordlavt.

Flere selgere har med det valgt å leie ut boligene sine for en periode, i håp om bedre tider. Det fører til en midlertidig opphopning på tilbudssiden i leiemarkedet.

Onsdag kveld var det hele 2.140 boliger annonsert for leie på Finn i Oslo, ikke medregnet garasjeplasser og lignende.

Det er en oppgang på solide 41 prosent mot samme dag i fjor, ifølge tall fra markedsplassen. Også på landsbasis er tilbudssiden økende, med en oppgang på 20 prosent.

– Selv om leietager møter et krevende leiemarked, er dette likevel tegn på noe positivt for dem, poengterer leder i Finn Eiendom, Jørgen Hellestveit.

Men avstanden mellom ønsket leiepris og hva leietagere er villige til å betale er pr. i dag svært stor:

Tar man en titt på markedsplassen Finn, er medianprisen blant de annonserte leieboligene i Oslo på hele 17.000 kroner. Median maks månedsleie for de som ønsker å leie er til sammenligning på kun 12.000. Det er et solid sprik på hele 5.000 kroner.


VOLDSOM VEKST: Daglig leder i Hybel, Christian Rasmussen forteller om en økning i annonser i Oslo på mellom 50 og 70 prosent fra i fjor.
Mindre press enn i fjor

En gjennomsnittsleilighet i Oslo annonseres nå til 18.600 kroner, ifølge Hellestveit. Gjennomsnittsstørrelsen for samme boligtype er på 55 kvadratmeter.

– I Oslo ser vi at de annonserte prisene har flatet ut og vi er nå på samme nivå som i juni og juli.

Tar man utgangspunkt i gjennomsnittsprisen, er avstanden mellom ønsket utleiepris og maks månedsleie med det enda større.

– Det tyder derfor på at leieannonsene blir liggende lenger ute og at det ikke er like hardt press som på høsten i fjor, forklarer Hellestveit videre.

Den samme tendensen ser vi ifølge Hellestveit i resten av landet, foruten i Stavanger og Sandnes, som for første gang har passert Trondheim og Bergen hva gjelder leiepriser.

– En gjennomsnittsleilighet i oktober i dette området er annonsert til 14.000 kroner, mens det i Bergen og Trondheim ligger på henholdsvis 13.700 og 13.900 kroner.


LENGRE LIGGETIDER: Leder i Finn Eiendom, Jørgen Hellestveit forteller om flere utleieannonser enn i fjor, og med det lengre liggetider på markedsplassen før man får leid ut.
Forholdstall gir indikasjon

Også forholdstallet mellom antallet boliger for leie og antallet boliger ønskes leid i Oslo på Finn er økende, hvilket tilsier at presset blir mindre:

I midten mai i år, da både utleiere og leietagere begynte å gjøre seg klare for det sedvanlige presset om sommeren, var det kun 1.776 boliger til leie og hele 372 annonser for «bolig ønskes leid». Det gir et forholdstall på 4,77, som impliserer et utleiers marked.

Nå er antallet annonser med bolig ønskes leid mer enn halvert siden mai, mens tilbudssiden har økt:

I midten av oktober var det hele 2.192 boliger for leie i hovedstaden, men kun 164 annonser for ønskes leid. Forholdstallet har med det steget markant, til voldsomme 13,37. Dette tallet impliserer dermed leietagers marked.

At det er mindre trykk om høsten enn om sommeren er dog ikke særlig oppsiktsvekkende.

Sammenligner man derimot med forholdstallene fra tidligere år, ser en at trykket er usedvanlig lavt, selv til sesongen å være (se tabell):

I fjor var for eksempel forholdstallet på 7, som etter alle solemerker tilsier et flatt og normalt press i leiemarkedet. Endringen er med det stor fra i fjor til i år.

Riktignok var forholdstallene i 2020 og 2021 i midten av oktober relativt høye, men dette kan sannsynligvis forklares med en pandemi som førte til mye færre studenter og utenlandske arbeidere i hovedstaden.

Utleiemarkedet i Oslo i oktober


Årstall (medio oktober) Antall til leie Ønskes leid
Forholdstall

2016 1.858 199 9,34
2017 1.865 211 8,84
2018 2.081 208 10
2019 2.088 221 9,45
2020 2.677 155 17,27
2021 2.209 182 12,14
2022 1.522 217 7,01
2023 2.192 164 13,37
Snitt hele perioden: 2.062 197 10,9
Snitt før pandemien: 1.973 210 9,4
Differanse 2022 - 2023: 670 −53 6,34

Kilde: Finn
Ser man på tallene fra årene før pandemien, ligger derimot snittet på 9,4 i oktober. Dagens 13,37 tilsier dermed at presset har avtatt, om enn midlertidig.

Også endringen fra september til oktober er stor, da det er blitt nesten 200 flere utleieannonser, og rundt 50 færre «ønskes leid»-annonser. Forholdstallet i september lå på cirka 9,5.

– Smertestillende

Hos Utleiemegleren er det også et roligere leiemarked om dagen.

– Mange som ikke får solgt leier nå ut midlertidig, typisk frem til neste sommer, forteller regiondirektør i Oslo, Siri Anne Bernum Halck.

Ifølge Halck må de forventningsstyre utleierne, som en følge av euforiske priser i sommer og mange saker i media om en voldsom leieprisvekst.


MIDLERTIDIG: Regiondirektør i Utleiemegleren Oslo, Siri Anne Bernum Halck, kaller den voldsomme tilbudsøkningen for en midlertidig smertestillende.
– Vi kan ikke gå ut nå med de samme prisene man kunne i sommer. I og med at vi jobber med dette hver dag, er vi nok litt flinkere til å treffe realistisk prisnivå sammenlignet med private. Derfor trenger vi ikke inngå leieavtaler under annonsert pris.

Halck kaller dagens situasjon «som å gi leiemarkedet en smertestillende», da det ifølge henne kun vil hjelpe midlertidig.

– Vi sitter nok i samme båt neste sommer som vi gjorde i år, tror hun.

Prisutviklingen fra august til september var hos Utleiemegleren relativt flat.

– Det blir kanskje en «liten dipp» i leieprisene fremover, men etter påske blir det prispress igjen

Eiendomsekspert garanterer prisvekst for Oslo, Tromsø, Stavanger og Kristiansand i 2024.


https://e24.no/privatoekonomi/i/WRz14G/boligekspert-om-naar-markedet-snur-da-kan-jeg-nesten-garantere-prisvekst


"Boligekspert om når markedet snur: – Da kan jeg nesten garantere prisvekst
Boligprisene vil falle i månedene fremover. Men når kommer rekylen? – Vi tror prisene snur lenge før Norges Bank kutter styringsrenten, sier ekspert.

RENTESENSITIV: Oslo har landets høyeste boligpriser, og endringer i renten har derfor stor betydning for utviklingen i boligprisene.
Andreas Wolden Fredriksen
Publisert:
Publisert:
I dag 06:00
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis

Saken er først publisert hos Dine Penger.

– Første lysglimt kommer i januar 2024. Da kan jeg nesten garantere boligprisvekst. Det er basert på historiske tall. De siste fem årene har vi hatt snitt nominell prisvekst fra desember til januar på hele 3,4 prosent. Det etterfølges som oftest av en viss vekst i hele første kvartal.

Det sier administrerende direktør Hedda Ulvness i eiendomsmegleren Eie.

Men før pilene peker oppover igjen, skal prisene ytterligere ned mener boligtoppen.

– Det blir fortsatt verre en god stund til før det blir bedre for folk flest. At det er mørkt skal ikke tolkes som at selger ikke får solgt bolig, men de får ikke den prisen de ønsker eller som naboen fikk tidligere i år, sier hun.

Kjølig bolighøst
Alle renteøkningene til Norges Bank merkes nå for alvor i boligmarkedet. Septembertallene fra Eiendom Norge viste den nest svakeste september-måneden i boligprisstatistikkens historie. Ekspertene tror nå på svak utvikling i boligprisene fremover.

I klartekst betyr dette prisfall.

BOLIGTOPP: Hedda Ulvness, adm. direktør i Eie.
BOLIGTOPP: Hedda Ulvness, adm. direktør i Eie. Foto: EIE
Men når kommer oppturen?


– Rekyl i boligmarkedet i form av prisvekst får vi først når renten har stabilisert seg og markedet tilføres likviditet. Dersom renten holdes uendret i desember, vil det påvirke boligmarkedet positivt, fordi rammebetingelsene fremstår mer forutsigbare. Slike signaler gjør at bankene senker skuldrene og bidrar til at folk får mellomfinansiering og lån, sier Ulvness.

Ved forrige rentemøte varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank trolig setter opp renten én gang til – mest sannsynlig i desember. Blant makroøkonomene er det usikkert om denne renteøkningen blir noe av. Alt avhenger av utviklingen i inflasjonen fremover.

Snur før rentekutt
Ulvness tror det står dårligere til med norsk økonomi enn makrotallene det styres etter.

– Min oppfatning er at folk har brukt opp sparepengene nå, blant annet for å dekke rekordhøye bokostnader. Hvis mine betraktninger er korrekte, skal renten ned raskere og brattere enn først antatt. Da kan rekylen i boligmarkedet komme allerede i løpet av 2024. Renteendringer vil imidlertid uansett ha etterslep ved nedadgående trend, så starten av 2025 kan være tidspunkt for en rekyl.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken tror også at rekylen kommer i 2025. Men de første tegn til bedring, tror hun at kommer lenge før det.

– Vi tror boligprisene snur lenge før Norges Bank kutter styringsrenten. Allerede neste vår tror vi at det kommer en sterkere boligprisvekst enn normalt.

Utover høsten og vinteren tror hun derimot på et større boligprisfall enn normalt.

BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken.
BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen
En ny vår
Etter høst og vinter, kommer våren. I tillegg til alt annet som er bra med våren, mener seniorøkonomen at vi også kan få prisvekst igjen.


Høy lønnsvekst og lav boligbygging vil bidra til å presse prisene opp, til tross for at første renteheving er forventet å komme helt mot slutten av neste år.

– Lønnsveksten kan komme opp mot 5,2 prosent neste år. Sammenhengen med lønnsvekst og boligprisvekst er én til én, som gjør at boligmarkedet stimuleres med 5,2 prosent neste år. I tillegg bygges det for lite boliger i Norge generelt, og Oslo spesielt. Bare i hovedstaden bygges det 3000 boliger for lite for å holde tritt med befolkningsveksten, sier Midtgaard.

Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret forventer at boligmarkedet vil utvikle seg relativt flatt neste år.

– Året vil fremdeles være preget av et høyt og innstrammende rentenivå for husholdningene. Mot slutten av året venter vi potensielt det første rentekuttet. Med utsikter til at rentetoppen er nådd og etter hvert rentekutt venter vi at salget av nye boliger igjen kan ta seg opp. Når salget igjen kommer opp vil også boligbyggingen tilta.

BOLIGEKSPERT: Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret.
BOLIGEKSPERT: Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret. Foto: Kilian Munch
Svak boligbygging
De siste tallene fra Boligprodusentens forening viste at igangsettingen av nye boliger i tredje kvartal var 50 prosent lavere enn samme periode i fjor, og det svakeste kvartalet siden målingen startet i 1999.

Boliger igangsatt i år vil normalt sett stått klare om et par år.


– I 2025 vil markedet være preget av en lav boligtilførsel som følge av årets svake boligbygging. I kombinasjon med lavere prisvekst, høyere lønnsvekst og en noe lavere rente venter vi at bruktboligprisene også kommer opp. Da ventes det en nokså kraftig vekst, ettersom tilbudet vil være lavt, sier Herje Strømme, før hun legger til:

– Likevel vil vi nok ha en høyere rente i fremtiden enn det vi har hatt de siste årene, så det vil virke dempende på en eventuell prisrekyl i 2025.

Ingen 2016-reprise
Midtgaard tror det kan komme en rekyl i 2025, men hun tror ikke på en ny versjon av 2016, et år hvor boligprisene steg rundt 15 prosent.

– Prisene skal opp i 2025, men det som begrenser omfanget er at realrenten vil stige de neste to årene. Det vil sette en demper på prisveksten.

Ulvness sier at Oslo-markedet spesielt vil merke et eventuelt rentekutt.

– Arbeidsmarkedet i hovedstaden er sterkt og med lavere rentekostnader vil konkurransen om boligene skjerpes betraktelig som vil gi prisvekst.

Hun trekker også frem Stavanger-regionen som et spennende boligmarkedet fremover. Sammen med Kristiansand har oljehovedstaden hatt den sterkeste prisutviklingen i landet.


– Her er tilfanget av boliger betydelig bedre enn i hovedstaden, noe som vil virke dempende på prisveksten, sier Ulvness.

NORDENS PARIS: Tromsø er byen med svakest boligprisutvikling hittil i år. Setter Norges Bank ned renten, kan det være duket for en prisrekyl her.
NORDENS PARIS: Tromsø er byen med svakest boligprisutvikling hittil i år. Setter Norges Bank ned renten, kan det være duket for en prisrekyl her. Foto: Mattis Sandblad / VG
Rekyl i nord
Dette er Midtgaard langt på vei enig i.

– Prognosene for veksten i oljeinvesteringene tilsier en vekst på 6 prosent i år og 6 prosent neste år. Det vil stimulere boligmarkedet i Stavanger-området. I 2025 vil oljeinvesteringene avta, og i 2026 kommer det et fall. Derfor kan man forvente at rekylen man får i Oslo og de andre store byene, ikke vil skje i Stavanger.

I tillegg til Oslo, tror også Midtgaard at Tromsø kan få en sterk prisvekst.

– Her har boligprisene falt en del, men dette er en rentesensitiv by. Når Norges Bank etter hvert ventes å kutte renten, kan det stimulere boligmarkedet i Tromsø.

To svarte svaner
Hva er det som kan inntreffe som gjør at dette ikke kommer en rekyl i boligmarkedet? Midtgaard trekker frem to svarte svaner.


– Det er fortsatt stor usikkerhet rundt renten, og vi kan få rentehevinger neste år. Det kan bremse boligmarkedet ytterligere. Det andre er hvis bankene blir veldig tilbakeholdne med å gi utlån. Dette er ikke noe vi forventer, men hvis bankene strammer inn betydelig i utlånspraksisen, kan det forhindre en rekyl i boligmarkedet."

Antall inkassosaker øker, det selges lite nybiler, folk leverer inn den nye belånte bilen, rentene vil stige(unormalt lav kronekurs).Boligpriser er nede.7.5% siden mai og i tillegg konsumprisindeksen.
Dette gir nettonedgang allerede for boligpriser i år. Mindre forbruk. Det blir ALDRI oppgang i 2024. Jeg tviler på særlig opp i 2025. Kanskje flatt(damedregnes konsumprisindeksen). Idioter som tar feil hele tiden disse ekspertene.langvarig økonomisk nedgang er mitt tips. Smeller gjeldsproblemer i usa, følger vi også etter, selv om vi ikke vil. Jeg vil vært svært konservativ med boliginvesteringer de neste årene og økonomiske veddemål.til slutt, noen som tror på mindre kriger fremover ? Vi er ikke engang startet i Taiwan.

"Jeg kan garantere prisvekts fordi prisene steg tidligere".

En Koala bjørn utstyrt med microsoft Sam vil kunne tilføre mer kunnskap enn hva disse "økonomene" gjør. Det er helt absurd.

Sara Midtgård kjøpte en Oslo leilighet for over 10M på topp, og det er ikke veldig vanskelig å forstå hva insentivet hennes er. Det handler ikke om å legge frem riktige modeller, men å fremme en personlig agenda. Totalt verdiløst.

Så hissige dere er to siste er da.
Å kalle økonomer for idioter fordi du mener noe annet er urimelig. De er ikke økonomer uten grunn.

Midtgård sier ikke hun kan garantere, hun sier hun NESTEN kan garantere. Og når du hiver ut påstander om personlige motiver er de tfintnom du kan dokumentere.

Jeg kan nesten garatntere nedgang i to år fra 01.06.23. Da kan jeg nesten garantere minst et prisfall på 15 %.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wAzQVo/venter-boligprisfall-hoper-seg-opp-med-usolgte-boliger?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

En jeg studerte med tok eksamen i økonomi-fag utelukkende på allmenkunnskap uten å lese noe pensum eller delta i noen forelesninger, og bestod med god margin, så noen er nok økonomer uten grunn.

Boligekspert fra Trøndelag spår at eiendomsmarkedet ender opp i en priseksplosjon i 2025 pga boligmangel.

" Jeg tror vi får en flat utvikling i boligsalget fram mot sommeren 2024. Så vil det bli en rekyl i boligmarkedet i løpet av 2025 når man ser på den lave igangsettelsen som er i boligmarkedet akkurat nå, sier daglig leder Christoffer Johnsen i boligutbyggeren Varmbobygg"

https://www.nrk.no/trondelag/krise-i-byggebransjen-_-flere-gar-konkurs-og-mange-ma-permittere-1.16612170

Uansett må en sette tæring etter næring. Mange faktorer må bedre seg sterkt før noe slikt kan skje. Rentene vil vare lengre enn "økonomene" tror. Folk vil måtte flytte ut av de største byene om de vil ha bolig. Det er sunt mener jeg. By er stort sett dritt uansett. Gale politikere som skal MDG frelse byene. Så jeg antar flere faktisk vil ut av de største byene etterhvert. Jeg kjenner flere slike kandidater.

Ekspertene Marte Herje Strømme og Trygve Hegnar avlyser krakk i boligmarkedet.
Derimot hytte og bilsalget går dårlig.

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/11/05/8054555/tror-ikke-pa-krakk-i-boligprisene

Boligtopp avlyser boligkrakk i Norge.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/varsler-stup/80476029

"Noe boligkrakk har boligtoppen ingen tro på.
- Det er ikke noe som sier at vi har en stor overprising av boliger i markedet. Bobleindeksen fra august viser at boligprisene ligger litt høyere enn fundamentale forhold skulle tilsi, men det er ikke noe som tilsier generell overprising, sier Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen."

Da er det ok å vite at disse "ekspertene" nesten konsekvent bommer. Renten bommes på så mye på at de burde snart få forbud mot å uttale seg.
Hvorfor tror ekspertene at svenske tilstander aldri vil komme hit ? Det har vært boligkrakk i nabolandet allerede. Voldsomt så forskånet vi er for omverdenen ?
Hadde vi ikke hatt olje hadde dette molbolandet fanken ikke engang hatt grunnskole for elevene.

I dobbel betydning for å si det mildt, "svenske tilstander".

Boligekspert spår at Norges Bank skal ofre arbeidsplasser for å redde uføretrygdede som har blitt boligeiere.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/ragnhild-_55_-er-ufor_-_-jeg-har-11-kroner-igjen-pa-konto-1.16632130

"Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen sier hun tror de er villige til å ofre arbeidsplasser for å være sikre på å få prisveksten ned."

Spesialbankene redder boligmarkedet, da kan flere sitte med både ny og gammel bolig.

"FLERE TRENGER HJELP: Evelina Olssons selskap Okida vokser med 30 prosent i år. FOTO: OKIDA
– I løpet av det siste året har vi sett at flere personer med stabil og god inntekt søker hjelp hos oss. Vi blir kontaktet av mange som har kjøpt ny bolig før de har solgt den gamle, og som mangler kjøpere til eksisterende bolig."

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/11/10/8057159/i-ko-for-boliglan-med-10-prosent-rente

I kø for boliglån med 10 prosent rente
Dyrtidens ironi: De aller dyreste boliglånene blir stadig mer populære.
Publisert 10. nov. 2023 kl. 20.07
Lesetid: 6 minutter

TØFT I BOLIG: Bilen var litt for dyr og hytta kom på 1 million kroner mer enn planlagt. Nå trenger også vanlige folk såkalte omstartslån.

Mens nordmenn flest forsøker å reforhandle renten for å få den lavere ned på fem-tallet, er det andre som nå må sikte seg inn mot en boligrente på 10 prosent. Flere låneagenter melder om kø av kunder som nå forsøker å få de aller dyreste boliglånene.

Omstartslån er en voksende lånekategori som er blitt stadig mer vanlig. Lånekunder som har misligholdt andre lån søker gjerne om denne typen lån.

Bluestep, Bank2, Kraft Bank, Instabank, Nordax, Ressurs Bank og Mybank er noen av bankene som tilbyr slike lån. Mange av disse vokser kraftig. Instabank har tredoblet omsetningen siden 2017. Kraft Bank har tredoblet siden 2019. Mybank har nesten doblet fra 2020 til 2022.

I tillegg er det en underskog av agenter som formidler denne typen lån. Til sammen er dette blitt en betydelig vekstnæring.

Flere spesialbanker annonserer på sine hjemmesider med 8 prosent rente. Men ikke alle kundene kvalifiserer til dette rentenivået. I noen tilfeller kan renten bli både 10 og 11 prosent. Kunder som drukner i inkassosaker og der det ordinære boliglånet er misligholdt, vil oppleve en rente i den øvre delen.



En av dem som vokser i dette markedet er Mehran Zareie, som er gründer og arbeidende styreleder i Zen Finans. Selskapet opererer som agent for bankene som tilbyr omstartslån.

– Vi har hatt en enorm vekst i kundehenvendelser. Det er snakk om nesten en dobling sammenlignet med samme tid i fjor, sier Zareie.

Veksten skyldes at det er en ny type kunder som tar kontakt.

– Tidligere var det folk med en rotete privatøkonomi som tok kontakt. Nå er det mange gjennomsnittsfamilier med normal lønn og boliglån som kommer til oss, sier Zareie.

Kollega og medgründer Stian Hexeberg utdyper:

– Folk som ikke har misligholdt lånene sine tidligere har nå havnet i luksusfella. Vi mistenker at det er folk som ikke har vært i denne situasjonen før og derfor utsetter problemet. Det er mange med ok inntekt og som bor i gode områder. En klassisk situasjon er at de har kjøpt en litt for dyr bil og at hytta de kjøpte ble 1 million dyrere enn planlagt. Samtidig spiser inflasjon og renteøkninger opp lønnen.

– Billån, masse billån, legger Zareie til.

Mange har hatt en viss buffer og har spedd på fra bufferkontoen. Men bufferen brenner godt i disse dager.

– La oss si at en vanlig familie har hatt 200.000 kroner på en bufferkonto. Hvis de har 4 millioner kroner i boliglån, har de fått 10.000 kroner mer i månedlige utgifter de seneste årene. Da forsvinner bufferkontoen i løpet av halvannet år, sier Zareie.

Han forklarer at det er to type saker. På den ene siden har folk ofte usikret gjeld som er gått til inkasso. Da prøver agentene å komme opp med en løsning med annenprioritetslån, der de beholder det ordinære boliglånet og refinansierer den dyre gjelden med sikkerhet i bolig.

I den andre kategorien er både forbruksgjelden og boliglånet misligholdt. Da må det sterkere lut til. Da kan løsningen være et omstartslån.

Dette kan ha 8 prosent rente og 20 års nedbetalingstid, noe som øker totalkostnaden dramatisk for den enkelte.

– Vi må understreke at dette ikke er gjeld som en husholdning skal ha i 20 år. Vi anbefaler kundene å beholde lånet hos en spesialbank i to til tre år. Det er gjeld de har til de har kommet seg på bena igjen, sier Zareie.


KRAFTIG VEKST: Kundene står i kø for å få omstartslån, forteller Stian Hexeberg i Zen Finans.
Han innrømmer at enkelte kunder, de som har de største utfordringene, av og til kan måtte ta opp omstartslån på boligen med 11 prosent rente.

Zen Finans er et fem år gammelt selskap som omsatte for 16 millioner kroner i fjor. I år ligger selskapet an til en omsetning på 25 millioner kroner. De siste tre månedene har Zareie og kollegene refinansiert et beløp på 300 millioner kroner.

– Nå sliter vi med å få tak i nok ansatte, sier han.

Zen Finans får sine inntekter fra bankene. Et omstartslån er langt fra gratis. Et vanlig etableringsgebyr er 20.000 kroner, men det kan også utgjøre en prosentsats av boliglånet, helt opp mot 4 prosent av lånebeløpet.

Den samlede forbruksgjelden i Norge gjorde et kraftig byks i oktober. Gjeldsregisteret karakteriserte det som en eksplosiv vekst. Den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 3 milliarder kroner, fra 156,5 i september til 159,5 milliarder i oktober. Sammenlignet med oktober 2022 var veksten i usikret forbruksgjeld på 9,4 milliarder.

I forrige uke kunne Instabank melde om rekordresultat for tredje kvartal. Veksten i netto utlån var rekordsterk med en økning på 466 millioner kroner. Så langt i 2023 økt netto utlån med drøyt en milliard kroner.

Instabank er en av bankene som tilbyr omstartslån. Adm. direktør Robert Berg opplyser at det mest vanlige er en rente på 8 prosent.

– Avstanden mellom vilkår på et vanlig boliglån i en sparebank eller standardbank og det som tilbys i Instabank er nå mindre enn tidligere. Det er et resultat av konkurransen mellom tilbyderne av denne typen lån, hevder Berg.

Han kjenner seg ikke igjen i at det ramler inn med søknader. Søknadsbunken er relativt stabil, hevder Berg. Nytt av året er at det blir stadig vanskeligere å hjelpe husholdninger som har havnet i et økonomisk uføre, fordi boligen ikke lenger fungerer som en minibank.

– Den viktigste årsaken er lavere betjeningsevne grunnet økte levekostnader og rentekostnader. I tillegg er det ikke lenger sånn at friverdien i boligen øker som resultat av prisstigning i boligmarkedet. Det er fallende boligpriser i områder som normalt har relativt få boligomsetninger, såkalte mindre velfungerende markeder. Men også i områder med normalt høy omsetning - omtalt som velfungerende markeder - er det ingen eller liten økning i friverdi for de som ønsker å refinansiere. I sum gjør det at mange ikke kan få denne typen lån, forklarer Berg.

– Hva slags livssituasjon og økonomi har de som kommer til dere?

– Inntrykket er at trangere husholdningsbudsjett ennå ikke har medført tilstrekkelige endringer i forbruksvaner. Derfor har mange forfalte regninger og usikret gjeld som de ønsker å få refinansiert inn i boliglånet for å komme ajour og senke de månedlige kostnadene. Det kan være en fornuftig løsning, i kombinasjon med at de tar grep i hverdagsøkonomien for å få ned den løpende pengebruken. Dessverre er det en økende andel som da ikke lenger kan gjøre en slik refinansiering fordi misforholdet (overforbruket) i familieøkonomien har pågått for lenge, sier Berg.

Vekstbedrift

Evelina Olsson startet Finanstipset i 2018 som en agent til spesialbankene. Et par år senere byttet selskapet navn til Okida. Veksten er betydelig; fra null til 50 millioner kroner i fjor. Så langt i år er omsetningveksten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, melder selskapet. Antall innkomne søknader er opp med 17 prosent så langt i år, men på høsten er veksten betydelig større. Låneagentene ser altså et annet bilde enn Instabank.

Olsson ser særlig store utfordringer for folk som er i prosess med å bytte bolig.


FLERE TRENGER HJELP: Evelina Olssons selskap Okida vokser med 30 prosent i år. FOTO: OKIDA
– I løpet av det siste året har vi sett at flere personer med stabil og god inntekt søker hjelp hos oss. Vi blir kontaktet av mange som har kjøpt ny bolig før de har solgt den gamle, og som mangler kjøpere til eksisterende bolig. Dette gjelder særlig de som tok opp mellomfinansiering basert på egen økonomi høsten 2022, før situasjonen forverret seg. Nå sitter de med to boliger samtidig som levekostnader som strøm, mat og renter har økt betydelig. Dette har ført til at ordinære banker gir avslag på forespørsler om midlertidige finansielle løsninger, forklarer Olsson.

Hun forteller at Okida i flere tilfeller har funnet løsninger som har gjort at lånekunden har unngått tvangssalg av begge boliger og gitt dem mer tid til å selge den eksisterende boligen.

Pilene peker ikke bare oppover for denne bransjen. Olsson forteller at de i første halvår opplevde at det ble vanskeligere enn tidligere å få godkjent økonomiske redningspakker. Samtidig ble produktene restruktureringslån og lån med frarådning fjernet i 1. januar i år, noe som førte til at tilbudet til de som satt i de vanskeligste situasjonene forsvant.

– På grunn av inflasjon og strammere bankmodeller, i tillegg til flere renteøkninger, var vi forhindret fra å hjelpe så mange som vi ønsket. Vi opplever at denne trenden snudde i løpet av andre halvår, og at tilbudssiden nå er mer forutsigbar og stabil igjen.

Olsson mener en gjeninnføring av produktene restruktureringslån og lån med frarådning i tillegg til midlertidig lettelser rundt avdragsfrihet, også for de med høyere belåningsgrad, er tiltak som umiddelbart vil kunne hjelpe langt flere.

Boligekspert spår boligmangel i Europas minst befolkede land.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/VP7K2d/nyboligsalget-raste-28-prosent-i-oktober-under-finanskrisenivaa

"– Krisen i nyboligmarkedet rammer alle som trenger bolig. Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonene opp på et nivå som dekker boligbehovet, sier administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim."

Utroskap og boligmangel i Oslo driver opp prisene ifølge meglertopp, Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen.

"Meglertoppen viser til at det stadig er boligmangel i Oslo, og at folk kjøper og selger av andre grunner enn makroøkonomi – dét er bare en rammebetingelse.
– Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, de får lyst på terrasse, mer eller mindre trafikk utenfor.
– Den driveren dunker og går hele tiden, helt uavhengig av verdensøkonomien."

https://e24.no/naeringsliv/i/BWaV6l/meglertopp-om-boligmarkedet-liten-bump-in-the-road


"Meglertopp om bolig­markedet: – Liten «bump in the road»
Økonomien er bare en rammebetingelse, mener meglertopp Christoffer Askjer. – Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, eller fått lyst på terrasse.

Boligmarkedet er seigt, men langt fra så mørkt som økonomene sier, mener meglertoppene. Her fra påbegynte leiligheter på Lade i Trondheim.
Boligmarkedet er seigt, men langt fra så mørkt som økonomene sier, mener meglertoppene. Her fra påbegynte leiligheter på Lade i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB
David Bach
Publisert:
Publisert:
I dag 09:00
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis


13 rentehevinger og dyrtid er bakteppet når meglersjefer og sjeføkonomer skal karakterisere boligmarkedet mot tampen av året.

Men der økonomene varsler at et større prisfall er på trappene, mener meglerne at boligmarkedet er sunt – om enn trått – slik det er i dag.

Så også Sem og Johnsen-sjef Christoffer Askjer, som nylig var ute i Finansavisen og tok til motmæle mot enkelte aktørers pessimistiske syn på markedet.

– Boliger har lengre omsetningshastighet nå enn tidligere. Prisene går nedover. Men hvis du ser på hvor mange boliger som faktisk blir solgt, så er det flere i år enn i fjor. Både relativt sett og faktisk sett, sier Askjer til E24.

Les på E24+
361 eiendomsmeglere tjente over to millioner kroner i 2021
– Poenget er at når vi er i et lite taktskifte som gjør at det tar lengre tid og det er vanskeligere å selge, så gjør det noe med selgernes psykologi å stå i en salgsprosess som man opplever ikke å få uttelling for.

Askjer påpeker at forskjellen på 20 eller 40 dager å få solgt spiller liten rolle i det store bildet.

Men opplevelsen av å få lite interesse for det viktigste i ens egen økonomi – noe man i tillegg har en følelsesmessig sterk tilknytning til – kan være frustrerende, forklarer Askjer.

Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen.
Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen. Foto: Thomas Ekstrom
Denne opplevelsen smitter ifølge Askjer over på markedet, som igjen smitter over på meglerne, som må jobbe mer og holde flere visninger med mindre interesse. Men det er interesse, sier han.

Utro eller lyst på terrasse?
Meglertoppen viser til at det stadig er boligmangel i Oslo, og at folk kjøper og selger av andre grunner enn makroøkonomi – dét er bare en rammebetingelse.


– Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, de får lyst på terrasse, mer eller mindre trafikk utenfor.

– Den driveren dunker og går hele tiden, helt uavhengig av verdensøkonomien.

Likevel er Sem og Johnsen-sjefen klar på at ikke alt er fryd og gammen.

– Jeg sier ikke at markedet er fantastisk. Det er utfordrende, og det anerkjenner jeg. Men dette ser vi i bakspeilet som en liten «bump in the road», det er ikke mer enn det, sier Askjer.

30 prosent flere på Finn
Onsdag denne uken lå det 19.363 boliger til salgs i Norge på markedsplassen Finn. Dette er på samme nivå som før pandemien i 2018 og 2019, opplyser leder Jørgen Hellestveit i Finn Eiendom.

Målt mot samme dag i fjor er det nå 30 prosent flere boliger liggende ute på landsbasis, opplyser Hellestveit.

I Oslo, med sine 1.814 Finn-annonser, er det kun 7 prosent flere annonser enn på samme dag i fjor.


– Det ligger 1.300 boliger ute med prisantydning over 10 millioner kroner. På samme dag i fjor var dette tallet 917, og 476 i 2021. Det er altså i det dyreste segmentet boligkjøper har størst endring i valgmuligheter akkurat nå, sier han.

Samtidig er det ikke noe galt med interessen.

– Vi ser sterke besøkstall på nivå med foregående år og det er ingen tegn til en lavere boliginteresse målt i trafikk til annonsene våre, sier Hellestveit.

Leder for Finn eiendom, Jørgen Hellestveit.
Leder for Finn eiendom, Jørgen Hellestveit. Foto: Finn.no
Erstatter nybyggene
Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen mener imidlertid at antallet boliger til salgs ikke nødvendigvis er noe høyere i år.

– Folk snakker om at det er så mange boliger til salgs. Det er heller ikke riktig, for man må ta med hvor mange nye som er borte. Det er ikke flere boliger til salgs nå enn i fjor når du korrigerer for mangelen på nybygg, sier han.

Kløfta påpeker også at omsetningshastighet og -tid har ligget på det jevne i forhold til snittet for tidligere år. Boligene som ikke blir solgt nå, vil neppe føre til noe prisdropp når de først går, tror Kløfta.


– De som ikke får solgt trekker den fra markedet og selger til riktig pris senere. Det er ingen som selger på billigsalg med mindre de blir tvunget.

– Selv om man må jobbe litt mer for hvert enkelt salg nå, så er det sånn vi skal jobbe, vi er jo mellommenn. Jeg har veldig tro på at 2024 blir et bra år.

Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen.
Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen. Foto: Krogsveen
Heller ikke Kløfta lar seg skremme av økonomenes spådommer:

– Enten er de veldig negative eller veldig positive og snur litt etter oljeprisen. Hvis du tar boligmarkedet generelt i år, altså i Norge med bruktboligmarkedet, er det solgt akkurat like mange i oktober i år som i fjor. Og det er også ganske normalt hvis du ser på årene før pandemien.

– Men vi blir ofte historieløse og husker det som var best og glemmer det som har vært før. Jeg føler vi er på et normalnivå, både på volum og omsetningshastighet.

Nytt forhandlingskort
Eie-sjef Hedda Ulvness beskriver en stille tid for meglerne.


– Du kan si at desembermarkedet kom tidlig i år. Det er stille nå. Unntaket er Stavanger, der er det ganske bra aktivitet, sier hun.

Men:

– De ligger ikke i sovepose foran salgskontorene der heller, men det er fortsatt mulig for utbyggerne å nå kravet til forhåndssalg.

– Min «gut feeling» er at vi begynner å nærme oss bunnen og at muligheten for å gjøre gode kjøp dersom man ser bolig som et finansielt instrument er de neste seks ukene.

Ulvness har tidligere garantert prisvekst over nyttår, og står fortsatt for det, sier hun. Samtidig kan meglertoppen melde om en slags ny utvikling i dynamikken når det handles bolig:

Administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling.
Administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling. Foto: Cicilie S. Andersen
– Vi som har fingrene dypt nede i puddingen, ser at de som vinner budrunden nå er de som også er fleksible på overtagelsestidspunkt. Det er plutselig blitt et forhandlingskort, sier Ulvness.

– I noen tilfeller har selger behov for litt lengre overtagelsestidspunkter, fordi banken har anbefalt å selge først. Samtidig er det mange som ønsker å overta raskt og ønsker å slippe lange perioder med overtagelse.

Mindre usikkerhet etter jul
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom sier de opplever et sterkt boligmarked, og at hun hadde ventet et større fall i oktober.


– Samtidig ser vi at det tar lengre tid, og det kan oppleves krevende for meglerne, som bruker mer tid på prosessen. Men vi ser at boligene blir solgt.

Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom. Foto: Stig B. Fiksdal
Samtidig vil det roe seg ned frem mot jul, mener hun.

– Det er normalt for sesongen, men også naturlig etter disse 13 rentehevingene som man begynner å merke. Men vi er mer positive til neste år fordi rentetoppen forhåpentlig vil være nådd i desember, og folk vet hva rentenivået og utgiftene vil være fremover i tid.

– Da vet de også at neste rentejustering vil være ned."

I følge ekspertene skal boligmarkedet snu i januar 2024

"Meglertopp: – Tror boligmarkedet har nådd bunnen
Nå selges boliger med årets største rabatter, ifølge Eie-sjef Hedda Ulvness. DNB Eiendom frykter galopperende boligpriser når markedet snur."

https://www.dn.no/eiendom/boligpriser/boligkjop/boligsalg/meglertopp-tror-boligmarkedet-har-nadd-bunnen/2-1-1558194

"Jeg tenker vi vil oppleve at boligmarkedet vil gå andre veien fra og med januar, sier administrerende direktør Hedda Ulvness i EIE eiendomsmegling.Foto: Hanna Kristin Hjardar
Bjørn-Egil Mikalsen

Journalist

Oppdatert 24. november 2023, kl. 10.20
I høst har antall usolgte bruktboliger til salgs ligget på rekordnivåer både i i Oslo og på landsplan.

Utbudet har krympet litt den siste tiden, slik det alltid gjør mot slutten av året, men er fortsatt høyt og faller fra svært høye nivåer, ifølge meglertopper DN har snakket med.

– Selgerne aksepterer i større grad å selge under prisantydning. Det er en mørnet selgergruppe der ute som må ta noen valg for å komme videre, sier administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie eiendomsmegling.

Går under prisantydning
Tall Ulvness har hentet fra eiendomstjenesten Eiendomsverdi viser at boligene solgt hittil i november i gjennomsnitt har gått 2,2 prosent under prisantydning på landsbasis. Det er det største prisavviket hittil i år, ifølge Ulvness. Bruktboligene solgt i Oslo i november har i gjennomsnitt gått 1,2 prosent under prisantydning.

– Jeg tror boligmarkedet har nådd bunnen nå, og man kan gjøre noen gode kjøp. Markedet vil fortsette slik i desember før vi får den vanlige boligprisveksten i januar, sier Ulvness.

Så fort man får signaler fra Norges Bank om at rentetoppen er nådd, venter Ulvness at forutsigbarheten dette gir for både banker og boligkjøpere vil bidra til å snu markedet.

Neste rentemøte er 14. desember. Flere økonomer sier til DN torsdag at de tror på nok en renteøkning i desember slik at styringsrenten blir på 4,50 prosent.

Yaras fabrikk på Herøya.
Les også
Marginal vekst for norsk økonomi: – Hindrer ikke en ny renteheving
– Presse prisene raskt oppover
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom understreker at boliger som har ligget ute i markedet får kjøpere, hvis de prises riktig.

Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.Foto: Øyvind Elvsborg
Hun venter at prisene vil fortsette å gå nedover enda en tid fremover før markedet snur i løpet av 2024.


– Det er flere forhold som sammen kan presse boligprisene raskt oppover slik at vi kan få en kraftig rekyl og galopperende boligprisoppgang når markedet først snur, sier Sørestrand-Hansen.

Hun peker på at en rentebane som går nedover og mer stabil inflasjon vil stimulere boligmarkedet.

– Dette vil sannsynligvis skje i andre halvdel av 2024, sier Sørestrand-Hansen.

Hun venter også at boligkjøpernes kjøpekraft vil være noe styrket som følge av en periode med høy inflasjon og gode lønnsoppgjør. I tillegg kan husstandene se for seg et lavere rentenivå i en periode fremover, påpeker hun.

– Boligbyttebehovet vil være sterkt etter en periode med nedkjøling og lavere aktivitet. Mange har sittet på gjerdet, vært innelåst i boligmarkedet eller ikke har hatt mulighet til å kjøpe bolig, sier Sørestrand-Hansen.

Venter økt etterspørsel
I oktober var 12 måneders salget av nye boliger lavere enn bunnpunktet under finanskrisen, og Boligprodusentene frykter at en renteheving til fører til at markedet for salg og igangsetting av nye boliger skal falle ytterligere.
Administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.
Administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.Foto: David Engmo
– Det er mange årsaker til at nyboligmarkedet nå er svakt. Det viktigste for å få snudd markedet er at rentetoppen nås og at det blir kontroll og forutsigbarhet på inflasjon, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.


Når boligmarkedet tar seg opp igjen, venter DNB Eiendom økt etterspørsel etter nybygg.

– Denne bransjen er veldig syklisk, og det blir fort en boom av igangsettinger når det først skjer, sier leder for nybygg Harald Hansen i DNB Eiendom.

Han peker på at nybyggkrisen har ført til at mange ansatte i bygg og anlegg har byttet jobb.

– Mange av disse er utenlandske arbeidstagere som har flyttet fra Norge. Vi ser allerede at det er en mangel på kompetanse og kapasitet innenfor bygg og anlegg, sier Hansen.

En rentenedsettelse på ett prosentpoeng driver isolert sett boligprisene opp med ti prosent, og 16 prosent i Oslo, skriver Sara Midtgaard.
Les også
Boligprisene skulle ha vært ti prosent lavere
Hiim sier den lave boligproduksjonen nå legger grunnlaget for en mulig kraftig økning i pris når markedet snur.

– I tillegg er jeg enig med DNB om at mange virksomheter har bygget ned kapasiteten sin med oppsigelser og permitteringer. Det vil også kunne gi press i markedet hvis alle skal i gang igjen samtidig, sier Hiim.

DNB Eiendom frykter også at EUs bygningsenergidirektiv vil slå inn for fullt omtrent i samme periode. Dette kan i så fall medføre at mange boliger må gjennom energieffektiviseringstiltak som etterisolering for å oppfylle krav til rett energiklasse for å redusere energiforbruket og klimagassutslippene.

– Hvis både nybygg og boliger som skal oppgraderes skal konkurrere om de samme ressursene og folkene vil det presse prisene, sier Hansen.

Hiim sier det er høyst usikkert når EUs bygningsenergidirektiv kommer og hvilke nasjonale krav det vil gi.

– Her er det stor usikkerhet og de politiske prosessene er ikke landet. Det er derfor for tidlig å konkludere med hvordan det vil påvirke markedet, sier Hiim.
"

Boligekspert tror at boligprisbunnen er nær i Europas minst befolkede land, Norge. .


https://e24.no/norsk-oekonomi/i/2BWora/handelsbanken-boligprisene-vil-stige-mer-enn-normalt-til-vaaren

"Handelsbanken venter at boligprisene kommer til å stige fire prosent i 2024, når man måler desember mot desember. I 2025 anslås boligprisveksten til hele 7,7 prosent
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken, tror det blir sterk boligprisvekst i Oslo de neste årene."

Ny ekspert lover prisvekst i boligprisene i Norge i 2024.

https://www.nettavisen.no/okonomi/forventer-boligprisokning-pa-fire-prosent-i-2024/s/5-95-1530884

"Eiendom Norges prognose for boligmarkedet i 2024 er en oppgang på fire prosent.

Eiendom Norge venter en oppgang i boligprisene i Norge neste år. Enkelte byer vil få en sterkere utvikling enn den nasjonale, og vi tror særlig Oslo og Stavanger vil skille seg ut. Her venter vi at boligprisene vil stige med henholdsvis 6 og 7 prosent, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen."