Utleie-ekspert avlyser nedgang i utleieprisene.
Skal øke i mai 2024.

"– Det blir kanskje en «liten dipp» i leieprisene fremover, men etter påske blir det prispress igjen.
Regiondirektør i Utleiemegleren Oslo, Siri Anne Bernum Halck, kaller den voldsomme tilbudsøkningen for en midlertidig smertestillende"

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/10/29/8048361/flom-av-boliger-til-leie-i-oslo

Flom av boliger til leie i Oslo
Det flommer over av boliger for leie i Oslo etter at folk ikke får solgt. – Økningen er på 50 til 70 prosent sammenlignet med i fjor, sier utleiesjef.
Publisert 29. okt. 2023 kl. 21.00
Lesetid: 5 minutter

OPP NED: Både bolig- og leiemarkedet i Oslo har de seneste årene vært under sterkt press. Nå er derimot situasjonen snudd på hodet. FOTO: MAGNUS RØRVIK SKJØLBERG
Bolig
Øivind Ekås

Konsensus blant ekspertene rundt leiemarkedet i hovedstaden har den seneste tiden vært at det både er og vil bli et svært stort press som en følge av at mange, både private og selskaper selger utleieboligene sine.

At mange utleieboliger blir solgt tilsier riktignok at presset blir desto større i fremtiden – men akkurat nå flommer det faktisk over av ledige leieboliger i Oslo.

– Økningen i antallet utleieannonser er på mellom 50 og 70 prosent de siste seks ukene sammenlignet med de samme ukene i fjor, sier adm. direktør Christian Rasmussen hos utleieplattformen Hybel.

Til sammen har det vært 1.767 boliger annonsert på Hybel i perioden, mot 1.143 i samme periode i fjor. Det gir en snittvekst på 55 prosent.

Stort prissprik

Markedet for kjøp og salg av boliger har den seneste tiden båret preg av lange liggetider, og av boligene i Oslo som hadde visning forrige helg, ble kun 38 prosent solgt – hvilket er rekordlavt.

Flere selgere har med det valgt å leie ut boligene sine for en periode, i håp om bedre tider. Det fører til en midlertidig opphopning på tilbudssiden i leiemarkedet.

Onsdag kveld var det hele 2.140 boliger annonsert for leie på Finn i Oslo, ikke medregnet garasjeplasser og lignende.

Det er en oppgang på solide 41 prosent mot samme dag i fjor, ifølge tall fra markedsplassen. Også på landsbasis er tilbudssiden økende, med en oppgang på 20 prosent.

– Selv om leietager møter et krevende leiemarked, er dette likevel tegn på noe positivt for dem, poengterer leder i Finn Eiendom, Jørgen Hellestveit.

Men avstanden mellom ønsket leiepris og hva leietagere er villige til å betale er pr. i dag svært stor:

Tar man en titt på markedsplassen Finn, er medianprisen blant de annonserte leieboligene i Oslo på hele 17.000 kroner. Median maks månedsleie for de som ønsker å leie er til sammenligning på kun 12.000. Det er et solid sprik på hele 5.000 kroner.


VOLDSOM VEKST: Daglig leder i Hybel, Christian Rasmussen forteller om en økning i annonser i Oslo på mellom 50 og 70 prosent fra i fjor.
Mindre press enn i fjor

En gjennomsnittsleilighet i Oslo annonseres nå til 18.600 kroner, ifølge Hellestveit. Gjennomsnittsstørrelsen for samme boligtype er på 55 kvadratmeter.

– I Oslo ser vi at de annonserte prisene har flatet ut og vi er nå på samme nivå som i juni og juli.

Tar man utgangspunkt i gjennomsnittsprisen, er avstanden mellom ønsket utleiepris og maks månedsleie med det enda større.

– Det tyder derfor på at leieannonsene blir liggende lenger ute og at det ikke er like hardt press som på høsten i fjor, forklarer Hellestveit videre.

Den samme tendensen ser vi ifølge Hellestveit i resten av landet, foruten i Stavanger og Sandnes, som for første gang har passert Trondheim og Bergen hva gjelder leiepriser.

– En gjennomsnittsleilighet i oktober i dette området er annonsert til 14.000 kroner, mens det i Bergen og Trondheim ligger på henholdsvis 13.700 og 13.900 kroner.


LENGRE LIGGETIDER: Leder i Finn Eiendom, Jørgen Hellestveit forteller om flere utleieannonser enn i fjor, og med det lengre liggetider på markedsplassen før man får leid ut.
Forholdstall gir indikasjon

Også forholdstallet mellom antallet boliger for leie og antallet boliger ønskes leid i Oslo på Finn er økende, hvilket tilsier at presset blir mindre:

I midten mai i år, da både utleiere og leietagere begynte å gjøre seg klare for det sedvanlige presset om sommeren, var det kun 1.776 boliger til leie og hele 372 annonser for «bolig ønskes leid». Det gir et forholdstall på 4,77, som impliserer et utleiers marked.

Nå er antallet annonser med bolig ønskes leid mer enn halvert siden mai, mens tilbudssiden har økt:

I midten av oktober var det hele 2.192 boliger for leie i hovedstaden, men kun 164 annonser for ønskes leid. Forholdstallet har med det steget markant, til voldsomme 13,37. Dette tallet impliserer dermed leietagers marked.

At det er mindre trykk om høsten enn om sommeren er dog ikke særlig oppsiktsvekkende.

Sammenligner man derimot med forholdstallene fra tidligere år, ser en at trykket er usedvanlig lavt, selv til sesongen å være (se tabell):

I fjor var for eksempel forholdstallet på 7, som etter alle solemerker tilsier et flatt og normalt press i leiemarkedet. Endringen er med det stor fra i fjor til i år.

Riktignok var forholdstallene i 2020 og 2021 i midten av oktober relativt høye, men dette kan sannsynligvis forklares med en pandemi som førte til mye færre studenter og utenlandske arbeidere i hovedstaden.

Utleiemarkedet i Oslo i oktober


Årstall (medio oktober) Antall til leie Ønskes leid
Forholdstall

2016 1.858 199 9,34
2017 1.865 211 8,84
2018 2.081 208 10
2019 2.088 221 9,45
2020 2.677 155 17,27
2021 2.209 182 12,14
2022 1.522 217 7,01
2023 2.192 164 13,37
Snitt hele perioden: 2.062 197 10,9
Snitt før pandemien: 1.973 210 9,4
Differanse 2022 - 2023: 670 −53 6,34

Kilde: Finn
Ser man på tallene fra årene før pandemien, ligger derimot snittet på 9,4 i oktober. Dagens 13,37 tilsier dermed at presset har avtatt, om enn midlertidig.

Også endringen fra september til oktober er stor, da det er blitt nesten 200 flere utleieannonser, og rundt 50 færre «ønskes leid»-annonser. Forholdstallet i september lå på cirka 9,5.

– Smertestillende

Hos Utleiemegleren er det også et roligere leiemarked om dagen.

– Mange som ikke får solgt leier nå ut midlertidig, typisk frem til neste sommer, forteller regiondirektør i Oslo, Siri Anne Bernum Halck.

Ifølge Halck må de forventningsstyre utleierne, som en følge av euforiske priser i sommer og mange saker i media om en voldsom leieprisvekst.


MIDLERTIDIG: Regiondirektør i Utleiemegleren Oslo, Siri Anne Bernum Halck, kaller den voldsomme tilbudsøkningen for en midlertidig smertestillende.
– Vi kan ikke gå ut nå med de samme prisene man kunne i sommer. I og med at vi jobber med dette hver dag, er vi nok litt flinkere til å treffe realistisk prisnivå sammenlignet med private. Derfor trenger vi ikke inngå leieavtaler under annonsert pris.

Halck kaller dagens situasjon «som å gi leiemarkedet en smertestillende», da det ifølge henne kun vil hjelpe midlertidig.

– Vi sitter nok i samme båt neste sommer som vi gjorde i år, tror hun.

Prisutviklingen fra august til september var hos Utleiemegleren relativt flat.

– Det blir kanskje en «liten dipp» i leieprisene fremover, men etter påske blir det prispress igjen

Eiendomsekspert garanterer prisvekst for Oslo, Tromsø, Stavanger og Kristiansand i 2024.


https://e24.no/privatoekonomi/i/WRz14G/boligekspert-om-naar-markedet-snur-da-kan-jeg-nesten-garantere-prisvekst


"Boligekspert om når markedet snur: – Da kan jeg nesten garantere prisvekst
Boligprisene vil falle i månedene fremover. Men når kommer rekylen? – Vi tror prisene snur lenge før Norges Bank kutter styringsrenten, sier ekspert.

RENTESENSITIV: Oslo har landets høyeste boligpriser, og endringer i renten har derfor stor betydning for utviklingen i boligprisene.
Andreas Wolden Fredriksen
Publisert:
Publisert:
I dag 06:00
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis

Saken er først publisert hos Dine Penger.

– Første lysglimt kommer i januar 2024. Da kan jeg nesten garantere boligprisvekst. Det er basert på historiske tall. De siste fem årene har vi hatt snitt nominell prisvekst fra desember til januar på hele 3,4 prosent. Det etterfølges som oftest av en viss vekst i hele første kvartal.

Det sier administrerende direktør Hedda Ulvness i eiendomsmegleren Eie.

Men før pilene peker oppover igjen, skal prisene ytterligere ned mener boligtoppen.

– Det blir fortsatt verre en god stund til før det blir bedre for folk flest. At det er mørkt skal ikke tolkes som at selger ikke får solgt bolig, men de får ikke den prisen de ønsker eller som naboen fikk tidligere i år, sier hun.

Kjølig bolighøst
Alle renteøkningene til Norges Bank merkes nå for alvor i boligmarkedet. Septembertallene fra Eiendom Norge viste den nest svakeste september-måneden i boligprisstatistikkens historie. Ekspertene tror nå på svak utvikling i boligprisene fremover.

I klartekst betyr dette prisfall.

BOLIGTOPP: Hedda Ulvness, adm. direktør i Eie.
BOLIGTOPP: Hedda Ulvness, adm. direktør i Eie. Foto: EIE
Men når kommer oppturen?


– Rekyl i boligmarkedet i form av prisvekst får vi først når renten har stabilisert seg og markedet tilføres likviditet. Dersom renten holdes uendret i desember, vil det påvirke boligmarkedet positivt, fordi rammebetingelsene fremstår mer forutsigbare. Slike signaler gjør at bankene senker skuldrene og bidrar til at folk får mellomfinansiering og lån, sier Ulvness.

Ved forrige rentemøte varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank trolig setter opp renten én gang til – mest sannsynlig i desember. Blant makroøkonomene er det usikkert om denne renteøkningen blir noe av. Alt avhenger av utviklingen i inflasjonen fremover.

Snur før rentekutt
Ulvness tror det står dårligere til med norsk økonomi enn makrotallene det styres etter.

– Min oppfatning er at folk har brukt opp sparepengene nå, blant annet for å dekke rekordhøye bokostnader. Hvis mine betraktninger er korrekte, skal renten ned raskere og brattere enn først antatt. Da kan rekylen i boligmarkedet komme allerede i løpet av 2024. Renteendringer vil imidlertid uansett ha etterslep ved nedadgående trend, så starten av 2025 kan være tidspunkt for en rekyl.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken tror også at rekylen kommer i 2025. Men de første tegn til bedring, tror hun at kommer lenge før det.

– Vi tror boligprisene snur lenge før Norges Bank kutter styringsrenten. Allerede neste vår tror vi at det kommer en sterkere boligprisvekst enn normalt.

Utover høsten og vinteren tror hun derimot på et større boligprisfall enn normalt.

BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken.
BOLIGEKSPERT: Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen
En ny vår
Etter høst og vinter, kommer våren. I tillegg til alt annet som er bra med våren, mener seniorøkonomen at vi også kan få prisvekst igjen.


Høy lønnsvekst og lav boligbygging vil bidra til å presse prisene opp, til tross for at første renteheving er forventet å komme helt mot slutten av neste år.

– Lønnsveksten kan komme opp mot 5,2 prosent neste år. Sammenhengen med lønnsvekst og boligprisvekst er én til én, som gjør at boligmarkedet stimuleres med 5,2 prosent neste år. I tillegg bygges det for lite boliger i Norge generelt, og Oslo spesielt. Bare i hovedstaden bygges det 3000 boliger for lite for å holde tritt med befolkningsveksten, sier Midtgaard.

Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret forventer at boligmarkedet vil utvikle seg relativt flatt neste år.

– Året vil fremdeles være preget av et høyt og innstrammende rentenivå for husholdningene. Mot slutten av året venter vi potensielt det første rentekuttet. Med utsikter til at rentetoppen er nådd og etter hvert rentekutt venter vi at salget av nye boliger igjen kan ta seg opp. Når salget igjen kommer opp vil også boligbyggingen tilta.

BOLIGEKSPERT: Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret.
BOLIGEKSPERT: Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret. Foto: Kilian Munch
Svak boligbygging
De siste tallene fra Boligprodusentens forening viste at igangsettingen av nye boliger i tredje kvartal var 50 prosent lavere enn samme periode i fjor, og det svakeste kvartalet siden målingen startet i 1999.

Boliger igangsatt i år vil normalt sett stått klare om et par år.


– I 2025 vil markedet være preget av en lav boligtilførsel som følge av årets svake boligbygging. I kombinasjon med lavere prisvekst, høyere lønnsvekst og en noe lavere rente venter vi at bruktboligprisene også kommer opp. Da ventes det en nokså kraftig vekst, ettersom tilbudet vil være lavt, sier Herje Strømme, før hun legger til:

– Likevel vil vi nok ha en høyere rente i fremtiden enn det vi har hatt de siste årene, så det vil virke dempende på en eventuell prisrekyl i 2025.

Ingen 2016-reprise
Midtgaard tror det kan komme en rekyl i 2025, men hun tror ikke på en ny versjon av 2016, et år hvor boligprisene steg rundt 15 prosent.

– Prisene skal opp i 2025, men det som begrenser omfanget er at realrenten vil stige de neste to årene. Det vil sette en demper på prisveksten.

Ulvness sier at Oslo-markedet spesielt vil merke et eventuelt rentekutt.

– Arbeidsmarkedet i hovedstaden er sterkt og med lavere rentekostnader vil konkurransen om boligene skjerpes betraktelig som vil gi prisvekst.

Hun trekker også frem Stavanger-regionen som et spennende boligmarkedet fremover. Sammen med Kristiansand har oljehovedstaden hatt den sterkeste prisutviklingen i landet.


– Her er tilfanget av boliger betydelig bedre enn i hovedstaden, noe som vil virke dempende på prisveksten, sier Ulvness.

NORDENS PARIS: Tromsø er byen med svakest boligprisutvikling hittil i år. Setter Norges Bank ned renten, kan det være duket for en prisrekyl her.
NORDENS PARIS: Tromsø er byen med svakest boligprisutvikling hittil i år. Setter Norges Bank ned renten, kan det være duket for en prisrekyl her. Foto: Mattis Sandblad / VG
Rekyl i nord
Dette er Midtgaard langt på vei enig i.

– Prognosene for veksten i oljeinvesteringene tilsier en vekst på 6 prosent i år og 6 prosent neste år. Det vil stimulere boligmarkedet i Stavanger-området. I 2025 vil oljeinvesteringene avta, og i 2026 kommer det et fall. Derfor kan man forvente at rekylen man får i Oslo og de andre store byene, ikke vil skje i Stavanger.

I tillegg til Oslo, tror også Midtgaard at Tromsø kan få en sterk prisvekst.

– Her har boligprisene falt en del, men dette er en rentesensitiv by. Når Norges Bank etter hvert ventes å kutte renten, kan det stimulere boligmarkedet i Tromsø.

To svarte svaner
Hva er det som kan inntreffe som gjør at dette ikke kommer en rekyl i boligmarkedet? Midtgaard trekker frem to svarte svaner.


– Det er fortsatt stor usikkerhet rundt renten, og vi kan få rentehevinger neste år. Det kan bremse boligmarkedet ytterligere. Det andre er hvis bankene blir veldig tilbakeholdne med å gi utlån. Dette er ikke noe vi forventer, men hvis bankene strammer inn betydelig i utlånspraksisen, kan det forhindre en rekyl i boligmarkedet."

Antall inkassosaker øker, det selges lite nybiler, folk leverer inn den nye belånte bilen, rentene vil stige(unormalt lav kronekurs).Boligpriser er nede.7.5% siden mai og i tillegg konsumprisindeksen.
Dette gir nettonedgang allerede for boligpriser i år. Mindre forbruk. Det blir ALDRI oppgang i 2024. Jeg tviler på særlig opp i 2025. Kanskje flatt(damedregnes konsumprisindeksen). Idioter som tar feil hele tiden disse ekspertene.langvarig økonomisk nedgang er mitt tips. Smeller gjeldsproblemer i usa, følger vi også etter, selv om vi ikke vil. Jeg vil vært svært konservativ med boliginvesteringer de neste årene og økonomiske veddemål.til slutt, noen som tror på mindre kriger fremover ? Vi er ikke engang startet i Taiwan.

"Jeg kan garantere prisvekts fordi prisene steg tidligere".

En Koala bjørn utstyrt med microsoft Sam vil kunne tilføre mer kunnskap enn hva disse "økonomene" gjør. Det er helt absurd.

Sara Midtgård kjøpte en Oslo leilighet for over 10M på topp, og det er ikke veldig vanskelig å forstå hva insentivet hennes er. Det handler ikke om å legge frem riktige modeller, men å fremme en personlig agenda. Totalt verdiløst.

Så hissige dere er to siste er da.
Å kalle økonomer for idioter fordi du mener noe annet er urimelig. De er ikke økonomer uten grunn.

Midtgård sier ikke hun kan garantere, hun sier hun NESTEN kan garantere. Og når du hiver ut påstander om personlige motiver er de tfintnom du kan dokumentere.

Jeg kan nesten garatntere nedgang i to år fra 01.06.23. Da kan jeg nesten garantere minst et prisfall på 15 %.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wAzQVo/venter-boligprisfall-hoper-seg-opp-med-usolgte-boliger?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

En jeg studerte med tok eksamen i økonomi-fag utelukkende på allmenkunnskap uten å lese noe pensum eller delta i noen forelesninger, og bestod med god margin, så noen er nok økonomer uten grunn.

Boligekspert fra Trøndelag spår at eiendomsmarkedet ender opp i en priseksplosjon i 2025 pga boligmangel.

" Jeg tror vi får en flat utvikling i boligsalget fram mot sommeren 2024. Så vil det bli en rekyl i boligmarkedet i løpet av 2025 når man ser på den lave igangsettelsen som er i boligmarkedet akkurat nå, sier daglig leder Christoffer Johnsen i boligutbyggeren Varmbobygg"

https://www.nrk.no/trondelag/krise-i-byggebransjen-_-flere-gar-konkurs-og-mange-ma-permittere-1.16612170

Uansett må en sette tæring etter næring. Mange faktorer må bedre seg sterkt før noe slikt kan skje. Rentene vil vare lengre enn "økonomene" tror. Folk vil måtte flytte ut av de største byene om de vil ha bolig. Det er sunt mener jeg. By er stort sett dritt uansett. Gale politikere som skal MDG frelse byene. Så jeg antar flere faktisk vil ut av de største byene etterhvert. Jeg kjenner flere slike kandidater.

Ekspertene Marte Herje Strømme og Trygve Hegnar avlyser krakk i boligmarkedet.
Derimot hytte og bilsalget går dårlig.

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/11/05/8054555/tror-ikke-pa-krakk-i-boligprisene

Boligtopp avlyser boligkrakk i Norge.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/varsler-stup/80476029

"Noe boligkrakk har boligtoppen ingen tro på.
- Det er ikke noe som sier at vi har en stor overprising av boliger i markedet. Bobleindeksen fra august viser at boligprisene ligger litt høyere enn fundamentale forhold skulle tilsi, men det er ikke noe som tilsier generell overprising, sier Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen."

Da er det ok å vite at disse "ekspertene" nesten konsekvent bommer. Renten bommes på så mye på at de burde snart få forbud mot å uttale seg.
Hvorfor tror ekspertene at svenske tilstander aldri vil komme hit ? Det har vært boligkrakk i nabolandet allerede. Voldsomt så forskånet vi er for omverdenen ?
Hadde vi ikke hatt olje hadde dette molbolandet fanken ikke engang hatt grunnskole for elevene.

I dobbel betydning for å si det mildt, "svenske tilstander".

Boligekspert spår at Norges Bank skal ofre arbeidsplasser for å redde uføretrygdede som har blitt boligeiere.

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/ragnhild-_55_-er-ufor_-_-jeg-har-11-kroner-igjen-pa-konto-1.16632130

"Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen sier hun tror de er villige til å ofre arbeidsplasser for å være sikre på å få prisveksten ned."

Spesialbankene redder boligmarkedet, da kan flere sitte med både ny og gammel bolig.

"FLERE TRENGER HJELP: Evelina Olssons selskap Okida vokser med 30 prosent i år. FOTO: OKIDA
– I løpet av det siste året har vi sett at flere personer med stabil og god inntekt søker hjelp hos oss. Vi blir kontaktet av mange som har kjøpt ny bolig før de har solgt den gamle, og som mangler kjøpere til eksisterende bolig."

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/11/10/8057159/i-ko-for-boliglan-med-10-prosent-rente

I kø for boliglån med 10 prosent rente
Dyrtidens ironi: De aller dyreste boliglånene blir stadig mer populære.
Publisert 10. nov. 2023 kl. 20.07
Lesetid: 6 minutter

TØFT I BOLIG: Bilen var litt for dyr og hytta kom på 1 million kroner mer enn planlagt. Nå trenger også vanlige folk såkalte omstartslån.

Mens nordmenn flest forsøker å reforhandle renten for å få den lavere ned på fem-tallet, er det andre som nå må sikte seg inn mot en boligrente på 10 prosent. Flere låneagenter melder om kø av kunder som nå forsøker å få de aller dyreste boliglånene.

Omstartslån er en voksende lånekategori som er blitt stadig mer vanlig. Lånekunder som har misligholdt andre lån søker gjerne om denne typen lån.

Bluestep, Bank2, Kraft Bank, Instabank, Nordax, Ressurs Bank og Mybank er noen av bankene som tilbyr slike lån. Mange av disse vokser kraftig. Instabank har tredoblet omsetningen siden 2017. Kraft Bank har tredoblet siden 2019. Mybank har nesten doblet fra 2020 til 2022.

I tillegg er det en underskog av agenter som formidler denne typen lån. Til sammen er dette blitt en betydelig vekstnæring.

Flere spesialbanker annonserer på sine hjemmesider med 8 prosent rente. Men ikke alle kundene kvalifiserer til dette rentenivået. I noen tilfeller kan renten bli både 10 og 11 prosent. Kunder som drukner i inkassosaker og der det ordinære boliglånet er misligholdt, vil oppleve en rente i den øvre delen.



En av dem som vokser i dette markedet er Mehran Zareie, som er gründer og arbeidende styreleder i Zen Finans. Selskapet opererer som agent for bankene som tilbyr omstartslån.

– Vi har hatt en enorm vekst i kundehenvendelser. Det er snakk om nesten en dobling sammenlignet med samme tid i fjor, sier Zareie.

Veksten skyldes at det er en ny type kunder som tar kontakt.

– Tidligere var det folk med en rotete privatøkonomi som tok kontakt. Nå er det mange gjennomsnittsfamilier med normal lønn og boliglån som kommer til oss, sier Zareie.

Kollega og medgründer Stian Hexeberg utdyper:

– Folk som ikke har misligholdt lånene sine tidligere har nå havnet i luksusfella. Vi mistenker at det er folk som ikke har vært i denne situasjonen før og derfor utsetter problemet. Det er mange med ok inntekt og som bor i gode områder. En klassisk situasjon er at de har kjøpt en litt for dyr bil og at hytta de kjøpte ble 1 million dyrere enn planlagt. Samtidig spiser inflasjon og renteøkninger opp lønnen.

– Billån, masse billån, legger Zareie til.

Mange har hatt en viss buffer og har spedd på fra bufferkontoen. Men bufferen brenner godt i disse dager.

– La oss si at en vanlig familie har hatt 200.000 kroner på en bufferkonto. Hvis de har 4 millioner kroner i boliglån, har de fått 10.000 kroner mer i månedlige utgifter de seneste årene. Da forsvinner bufferkontoen i løpet av halvannet år, sier Zareie.

Han forklarer at det er to type saker. På den ene siden har folk ofte usikret gjeld som er gått til inkasso. Da prøver agentene å komme opp med en løsning med annenprioritetslån, der de beholder det ordinære boliglånet og refinansierer den dyre gjelden med sikkerhet i bolig.

I den andre kategorien er både forbruksgjelden og boliglånet misligholdt. Da må det sterkere lut til. Da kan løsningen være et omstartslån.

Dette kan ha 8 prosent rente og 20 års nedbetalingstid, noe som øker totalkostnaden dramatisk for den enkelte.

– Vi må understreke at dette ikke er gjeld som en husholdning skal ha i 20 år. Vi anbefaler kundene å beholde lånet hos en spesialbank i to til tre år. Det er gjeld de har til de har kommet seg på bena igjen, sier Zareie.


KRAFTIG VEKST: Kundene står i kø for å få omstartslån, forteller Stian Hexeberg i Zen Finans.
Han innrømmer at enkelte kunder, de som har de største utfordringene, av og til kan måtte ta opp omstartslån på boligen med 11 prosent rente.

Zen Finans er et fem år gammelt selskap som omsatte for 16 millioner kroner i fjor. I år ligger selskapet an til en omsetning på 25 millioner kroner. De siste tre månedene har Zareie og kollegene refinansiert et beløp på 300 millioner kroner.

– Nå sliter vi med å få tak i nok ansatte, sier han.

Zen Finans får sine inntekter fra bankene. Et omstartslån er langt fra gratis. Et vanlig etableringsgebyr er 20.000 kroner, men det kan også utgjøre en prosentsats av boliglånet, helt opp mot 4 prosent av lånebeløpet.

Den samlede forbruksgjelden i Norge gjorde et kraftig byks i oktober. Gjeldsregisteret karakteriserte det som en eksplosiv vekst. Den samlede usikrede forbruksgjelden økte med 3 milliarder kroner, fra 156,5 i september til 159,5 milliarder i oktober. Sammenlignet med oktober 2022 var veksten i usikret forbruksgjeld på 9,4 milliarder.

I forrige uke kunne Instabank melde om rekordresultat for tredje kvartal. Veksten i netto utlån var rekordsterk med en økning på 466 millioner kroner. Så langt i 2023 økt netto utlån med drøyt en milliard kroner.

Instabank er en av bankene som tilbyr omstartslån. Adm. direktør Robert Berg opplyser at det mest vanlige er en rente på 8 prosent.

– Avstanden mellom vilkår på et vanlig boliglån i en sparebank eller standardbank og det som tilbys i Instabank er nå mindre enn tidligere. Det er et resultat av konkurransen mellom tilbyderne av denne typen lån, hevder Berg.

Han kjenner seg ikke igjen i at det ramler inn med søknader. Søknadsbunken er relativt stabil, hevder Berg. Nytt av året er at det blir stadig vanskeligere å hjelpe husholdninger som har havnet i et økonomisk uføre, fordi boligen ikke lenger fungerer som en minibank.

– Den viktigste årsaken er lavere betjeningsevne grunnet økte levekostnader og rentekostnader. I tillegg er det ikke lenger sånn at friverdien i boligen øker som resultat av prisstigning i boligmarkedet. Det er fallende boligpriser i områder som normalt har relativt få boligomsetninger, såkalte mindre velfungerende markeder. Men også i områder med normalt høy omsetning - omtalt som velfungerende markeder - er det ingen eller liten økning i friverdi for de som ønsker å refinansiere. I sum gjør det at mange ikke kan få denne typen lån, forklarer Berg.

– Hva slags livssituasjon og økonomi har de som kommer til dere?

– Inntrykket er at trangere husholdningsbudsjett ennå ikke har medført tilstrekkelige endringer i forbruksvaner. Derfor har mange forfalte regninger og usikret gjeld som de ønsker å få refinansiert inn i boliglånet for å komme ajour og senke de månedlige kostnadene. Det kan være en fornuftig løsning, i kombinasjon med at de tar grep i hverdagsøkonomien for å få ned den løpende pengebruken. Dessverre er det en økende andel som da ikke lenger kan gjøre en slik refinansiering fordi misforholdet (overforbruket) i familieøkonomien har pågått for lenge, sier Berg.

Vekstbedrift

Evelina Olsson startet Finanstipset i 2018 som en agent til spesialbankene. Et par år senere byttet selskapet navn til Okida. Veksten er betydelig; fra null til 50 millioner kroner i fjor. Så langt i år er omsetningveksten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, melder selskapet. Antall innkomne søknader er opp med 17 prosent så langt i år, men på høsten er veksten betydelig større. Låneagentene ser altså et annet bilde enn Instabank.

Olsson ser særlig store utfordringer for folk som er i prosess med å bytte bolig.


FLERE TRENGER HJELP: Evelina Olssons selskap Okida vokser med 30 prosent i år. FOTO: OKIDA
– I løpet av det siste året har vi sett at flere personer med stabil og god inntekt søker hjelp hos oss. Vi blir kontaktet av mange som har kjøpt ny bolig før de har solgt den gamle, og som mangler kjøpere til eksisterende bolig. Dette gjelder særlig de som tok opp mellomfinansiering basert på egen økonomi høsten 2022, før situasjonen forverret seg. Nå sitter de med to boliger samtidig som levekostnader som strøm, mat og renter har økt betydelig. Dette har ført til at ordinære banker gir avslag på forespørsler om midlertidige finansielle løsninger, forklarer Olsson.

Hun forteller at Okida i flere tilfeller har funnet løsninger som har gjort at lånekunden har unngått tvangssalg av begge boliger og gitt dem mer tid til å selge den eksisterende boligen.

Pilene peker ikke bare oppover for denne bransjen. Olsson forteller at de i første halvår opplevde at det ble vanskeligere enn tidligere å få godkjent økonomiske redningspakker. Samtidig ble produktene restruktureringslån og lån med frarådning fjernet i 1. januar i år, noe som førte til at tilbudet til de som satt i de vanskeligste situasjonene forsvant.

– På grunn av inflasjon og strammere bankmodeller, i tillegg til flere renteøkninger, var vi forhindret fra å hjelpe så mange som vi ønsket. Vi opplever at denne trenden snudde i løpet av andre halvår, og at tilbudssiden nå er mer forutsigbar og stabil igjen.

Olsson mener en gjeninnføring av produktene restruktureringslån og lån med frarådning i tillegg til midlertidig lettelser rundt avdragsfrihet, også for de med høyere belåningsgrad, er tiltak som umiddelbart vil kunne hjelpe langt flere.

Boligekspert spår boligmangel i Europas minst befolkede land.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/VP7K2d/nyboligsalget-raste-28-prosent-i-oktober-under-finanskrisenivaa

"– Krisen i nyboligmarkedet rammer alle som trenger bolig. Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonene opp på et nivå som dekker boligbehovet, sier administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim."

Utroskap og boligmangel i Oslo driver opp prisene ifølge meglertopp, Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen.

"Meglertoppen viser til at det stadig er boligmangel i Oslo, og at folk kjøper og selger av andre grunner enn makroøkonomi – dét er bare en rammebetingelse.
– Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, de får lyst på terrasse, mer eller mindre trafikk utenfor.
– Den driveren dunker og går hele tiden, helt uavhengig av verdensøkonomien."

https://e24.no/naeringsliv/i/BWaV6l/meglertopp-om-boligmarkedet-liten-bump-in-the-road


"Meglertopp om bolig­markedet: – Liten «bump in the road»
Økonomien er bare en rammebetingelse, mener meglertopp Christoffer Askjer. – Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, eller fått lyst på terrasse.

Boligmarkedet er seigt, men langt fra så mørkt som økonomene sier, mener meglertoppene. Her fra påbegynte leiligheter på Lade i Trondheim.
Boligmarkedet er seigt, men langt fra så mørkt som økonomene sier, mener meglertoppene. Her fra påbegynte leiligheter på Lade i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB
David Bach
Publisert:
Publisert:
I dag 09:00
Som abonnent på E24+ kan du dele denne saken med den du vil, helt gratis


13 rentehevinger og dyrtid er bakteppet når meglersjefer og sjeføkonomer skal karakterisere boligmarkedet mot tampen av året.

Men der økonomene varsler at et større prisfall er på trappene, mener meglerne at boligmarkedet er sunt – om enn trått – slik det er i dag.

Så også Sem og Johnsen-sjef Christoffer Askjer, som nylig var ute i Finansavisen og tok til motmæle mot enkelte aktørers pessimistiske syn på markedet.

– Boliger har lengre omsetningshastighet nå enn tidligere. Prisene går nedover. Men hvis du ser på hvor mange boliger som faktisk blir solgt, så er det flere i år enn i fjor. Både relativt sett og faktisk sett, sier Askjer til E24.

Les på E24+
361 eiendomsmeglere tjente over to millioner kroner i 2021
– Poenget er at når vi er i et lite taktskifte som gjør at det tar lengre tid og det er vanskeligere å selge, så gjør det noe med selgernes psykologi å stå i en salgsprosess som man opplever ikke å få uttelling for.

Askjer påpeker at forskjellen på 20 eller 40 dager å få solgt spiller liten rolle i det store bildet.

Men opplevelsen av å få lite interesse for det viktigste i ens egen økonomi – noe man i tillegg har en følelsesmessig sterk tilknytning til – kan være frustrerende, forklarer Askjer.

Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen.
Administrerende direktør Christoffer Askjer i Sem og Johnsen. Foto: Thomas Ekstrom
Denne opplevelsen smitter ifølge Askjer over på markedet, som igjen smitter over på meglerne, som må jobbe mer og holde flere visninger med mindre interesse. Men det er interesse, sier han.

Utro eller lyst på terrasse?
Meglertoppen viser til at det stadig er boligmangel i Oslo, og at folk kjøper og selger av andre grunner enn makroøkonomi – dét er bare en rammebetingelse.


– Grunnen til at folk skal kjøpe er fordi de har blitt gift, eller skilt, vært utro eller fått barn, de får lyst på terrasse, mer eller mindre trafikk utenfor.

– Den driveren dunker og går hele tiden, helt uavhengig av verdensøkonomien.

Likevel er Sem og Johnsen-sjefen klar på at ikke alt er fryd og gammen.

– Jeg sier ikke at markedet er fantastisk. Det er utfordrende, og det anerkjenner jeg. Men dette ser vi i bakspeilet som en liten «bump in the road», det er ikke mer enn det, sier Askjer.

30 prosent flere på Finn
Onsdag denne uken lå det 19.363 boliger til salgs i Norge på markedsplassen Finn. Dette er på samme nivå som før pandemien i 2018 og 2019, opplyser leder Jørgen Hellestveit i Finn Eiendom.

Målt mot samme dag i fjor er det nå 30 prosent flere boliger liggende ute på landsbasis, opplyser Hellestveit.

I Oslo, med sine 1.814 Finn-annonser, er det kun 7 prosent flere annonser enn på samme dag i fjor.


– Det ligger 1.300 boliger ute med prisantydning over 10 millioner kroner. På samme dag i fjor var dette tallet 917, og 476 i 2021. Det er altså i det dyreste segmentet boligkjøper har størst endring i valgmuligheter akkurat nå, sier han.

Samtidig er det ikke noe galt med interessen.

– Vi ser sterke besøkstall på nivå med foregående år og det er ingen tegn til en lavere boliginteresse målt i trafikk til annonsene våre, sier Hellestveit.

Leder for Finn eiendom, Jørgen Hellestveit.
Leder for Finn eiendom, Jørgen Hellestveit. Foto: Finn.no
Erstatter nybyggene
Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen mener imidlertid at antallet boliger til salgs ikke nødvendigvis er noe høyere i år.

– Folk snakker om at det er så mange boliger til salgs. Det er heller ikke riktig, for man må ta med hvor mange nye som er borte. Det er ikke flere boliger til salgs nå enn i fjor når du korrigerer for mangelen på nybygg, sier han.

Kløfta påpeker også at omsetningshastighet og -tid har ligget på det jevne i forhold til snittet for tidligere år. Boligene som ikke blir solgt nå, vil neppe føre til noe prisdropp når de først går, tror Kløfta.


– De som ikke får solgt trekker den fra markedet og selger til riktig pris senere. Det er ingen som selger på billigsalg med mindre de blir tvunget.

– Selv om man må jobbe litt mer for hvert enkelt salg nå, så er det sånn vi skal jobbe, vi er jo mellommenn. Jeg har veldig tro på at 2024 blir et bra år.

Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen.
Administrerende direktør Stian Kløfta i Krogsveen. Foto: Krogsveen
Heller ikke Kløfta lar seg skremme av økonomenes spådommer:

– Enten er de veldig negative eller veldig positive og snur litt etter oljeprisen. Hvis du tar boligmarkedet generelt i år, altså i Norge med bruktboligmarkedet, er det solgt akkurat like mange i oktober i år som i fjor. Og det er også ganske normalt hvis du ser på årene før pandemien.

– Men vi blir ofte historieløse og husker det som var best og glemmer det som har vært før. Jeg føler vi er på et normalnivå, både på volum og omsetningshastighet.

Nytt forhandlingskort
Eie-sjef Hedda Ulvness beskriver en stille tid for meglerne.


– Du kan si at desembermarkedet kom tidlig i år. Det er stille nå. Unntaket er Stavanger, der er det ganske bra aktivitet, sier hun.

Men:

– De ligger ikke i sovepose foran salgskontorene der heller, men det er fortsatt mulig for utbyggerne å nå kravet til forhåndssalg.

– Min «gut feeling» er at vi begynner å nærme oss bunnen og at muligheten for å gjøre gode kjøp dersom man ser bolig som et finansielt instrument er de neste seks ukene.

Ulvness har tidligere garantert prisvekst over nyttår, og står fortsatt for det, sier hun. Samtidig kan meglertoppen melde om en slags ny utvikling i dynamikken når det handles bolig:

Administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling.
Administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie Eiendomsmegling. Foto: Cicilie S. Andersen
– Vi som har fingrene dypt nede i puddingen, ser at de som vinner budrunden nå er de som også er fleksible på overtagelsestidspunkt. Det er plutselig blitt et forhandlingskort, sier Ulvness.

– I noen tilfeller har selger behov for litt lengre overtagelsestidspunkter, fordi banken har anbefalt å selge først. Samtidig er det mange som ønsker å overta raskt og ønsker å slippe lange perioder med overtagelse.

Mindre usikkerhet etter jul
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom sier de opplever et sterkt boligmarked, og at hun hadde ventet et større fall i oktober.


– Samtidig ser vi at det tar lengre tid, og det kan oppleves krevende for meglerne, som bruker mer tid på prosessen. Men vi ser at boligene blir solgt.

Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom. Foto: Stig B. Fiksdal
Samtidig vil det roe seg ned frem mot jul, mener hun.

– Det er normalt for sesongen, men også naturlig etter disse 13 rentehevingene som man begynner å merke. Men vi er mer positive til neste år fordi rentetoppen forhåpentlig vil være nådd i desember, og folk vet hva rentenivået og utgiftene vil være fremover i tid.

– Da vet de også at neste rentejustering vil være ned."

I følge ekspertene skal boligmarkedet snu i januar 2024

"Meglertopp: – Tror boligmarkedet har nådd bunnen
Nå selges boliger med årets største rabatter, ifølge Eie-sjef Hedda Ulvness. DNB Eiendom frykter galopperende boligpriser når markedet snur."

https://www.dn.no/eiendom/boligpriser/boligkjop/boligsalg/meglertopp-tror-boligmarkedet-har-nadd-bunnen/2-1-1558194

"Jeg tenker vi vil oppleve at boligmarkedet vil gå andre veien fra og med januar, sier administrerende direktør Hedda Ulvness i EIE eiendomsmegling.Foto: Hanna Kristin Hjardar
Bjørn-Egil Mikalsen

Journalist

Oppdatert 24. november 2023, kl. 10.20
I høst har antall usolgte bruktboliger til salgs ligget på rekordnivåer både i i Oslo og på landsplan.

Utbudet har krympet litt den siste tiden, slik det alltid gjør mot slutten av året, men er fortsatt høyt og faller fra svært høye nivåer, ifølge meglertopper DN har snakket med.

– Selgerne aksepterer i større grad å selge under prisantydning. Det er en mørnet selgergruppe der ute som må ta noen valg for å komme videre, sier administrerende direktør Hedda Ulvness i Eie eiendomsmegling.

Går under prisantydning
Tall Ulvness har hentet fra eiendomstjenesten Eiendomsverdi viser at boligene solgt hittil i november i gjennomsnitt har gått 2,2 prosent under prisantydning på landsbasis. Det er det største prisavviket hittil i år, ifølge Ulvness. Bruktboligene solgt i Oslo i november har i gjennomsnitt gått 1,2 prosent under prisantydning.

– Jeg tror boligmarkedet har nådd bunnen nå, og man kan gjøre noen gode kjøp. Markedet vil fortsette slik i desember før vi får den vanlige boligprisveksten i januar, sier Ulvness.

Så fort man får signaler fra Norges Bank om at rentetoppen er nådd, venter Ulvness at forutsigbarheten dette gir for både banker og boligkjøpere vil bidra til å snu markedet.

Neste rentemøte er 14. desember. Flere økonomer sier til DN torsdag at de tror på nok en renteøkning i desember slik at styringsrenten blir på 4,50 prosent.

Yaras fabrikk på Herøya.
Les også
Marginal vekst for norsk økonomi: – Hindrer ikke en ny renteheving
– Presse prisene raskt oppover
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom understreker at boliger som har ligget ute i markedet får kjøpere, hvis de prises riktig.

Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.
Administrerende direktør Renate Sørestrand-Hansen i DNB Eiendom.Foto: Øyvind Elvsborg
Hun venter at prisene vil fortsette å gå nedover enda en tid fremover før markedet snur i løpet av 2024.


– Det er flere forhold som sammen kan presse boligprisene raskt oppover slik at vi kan få en kraftig rekyl og galopperende boligprisoppgang når markedet først snur, sier Sørestrand-Hansen.

Hun peker på at en rentebane som går nedover og mer stabil inflasjon vil stimulere boligmarkedet.

– Dette vil sannsynligvis skje i andre halvdel av 2024, sier Sørestrand-Hansen.

Hun venter også at boligkjøpernes kjøpekraft vil være noe styrket som følge av en periode med høy inflasjon og gode lønnsoppgjør. I tillegg kan husstandene se for seg et lavere rentenivå i en periode fremover, påpeker hun.

– Boligbyttebehovet vil være sterkt etter en periode med nedkjøling og lavere aktivitet. Mange har sittet på gjerdet, vært innelåst i boligmarkedet eller ikke har hatt mulighet til å kjøpe bolig, sier Sørestrand-Hansen.

Venter økt etterspørsel
I oktober var 12 måneders salget av nye boliger lavere enn bunnpunktet under finanskrisen, og Boligprodusentene frykter at en renteheving til fører til at markedet for salg og igangsetting av nye boliger skal falle ytterligere.
Administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.
Administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.Foto: David Engmo
– Det er mange årsaker til at nyboligmarkedet nå er svakt. Det viktigste for å få snudd markedet er at rentetoppen nås og at det blir kontroll og forutsigbarhet på inflasjon, sier administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene.


Når boligmarkedet tar seg opp igjen, venter DNB Eiendom økt etterspørsel etter nybygg.

– Denne bransjen er veldig syklisk, og det blir fort en boom av igangsettinger når det først skjer, sier leder for nybygg Harald Hansen i DNB Eiendom.

Han peker på at nybyggkrisen har ført til at mange ansatte i bygg og anlegg har byttet jobb.

– Mange av disse er utenlandske arbeidstagere som har flyttet fra Norge. Vi ser allerede at det er en mangel på kompetanse og kapasitet innenfor bygg og anlegg, sier Hansen.

En rentenedsettelse på ett prosentpoeng driver isolert sett boligprisene opp med ti prosent, og 16 prosent i Oslo, skriver Sara Midtgaard.
Les også
Boligprisene skulle ha vært ti prosent lavere
Hiim sier den lave boligproduksjonen nå legger grunnlaget for en mulig kraftig økning i pris når markedet snur.

– I tillegg er jeg enig med DNB om at mange virksomheter har bygget ned kapasiteten sin med oppsigelser og permitteringer. Det vil også kunne gi press i markedet hvis alle skal i gang igjen samtidig, sier Hiim.

DNB Eiendom frykter også at EUs bygningsenergidirektiv vil slå inn for fullt omtrent i samme periode. Dette kan i så fall medføre at mange boliger må gjennom energieffektiviseringstiltak som etterisolering for å oppfylle krav til rett energiklasse for å redusere energiforbruket og klimagassutslippene.

– Hvis både nybygg og boliger som skal oppgraderes skal konkurrere om de samme ressursene og folkene vil det presse prisene, sier Hansen.

Hiim sier det er høyst usikkert når EUs bygningsenergidirektiv kommer og hvilke nasjonale krav det vil gi.

– Her er det stor usikkerhet og de politiske prosessene er ikke landet. Det er derfor for tidlig å konkludere med hvordan det vil påvirke markedet, sier Hiim.
"

Boligekspert tror at boligprisbunnen er nær i Europas minst befolkede land, Norge. .


https://e24.no/norsk-oekonomi/i/2BWora/handelsbanken-boligprisene-vil-stige-mer-enn-normalt-til-vaaren

"Handelsbanken venter at boligprisene kommer til å stige fire prosent i 2024, når man måler desember mot desember. I 2025 anslås boligprisveksten til hele 7,7 prosent
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken, tror det blir sterk boligprisvekst i Oslo de neste årene."

Ny ekspert lover prisvekst i boligprisene i Norge i 2024.

https://www.nettavisen.no/okonomi/forventer-boligprisokning-pa-fire-prosent-i-2024/s/5-95-1530884

"Eiendom Norges prognose for boligmarkedet i 2024 er en oppgang på fire prosent.

Eiendom Norge venter en oppgang i boligprisene i Norge neste år. Enkelte byer vil få en sterkere utvikling enn den nasjonale, og vi tror særlig Oslo og Stavanger vil skille seg ut. Her venter vi at boligprisene vil stige med henholdsvis 6 og 7 prosent, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen."

Eksperter spår prisvekst i januar 2024

https://www.dn.no/eiendom/stort-nyttarsslipp-av-boliger-tror-prisveksten-blir-svakere-enn-normalt/2-1-1576893

"– Tidligere har jeg lagt hodet på blokken og sagt man nærmest kan garantere at prisene stiger i januar. Snittet de siste fem årene viser nominell vekst på 3,4 prosent, så det å spå prisvekst er lite risikofylt. Men det er klart volumet vil påvirke boligprisveksten, og den vil nok av den grunn bli svakere enn normalt, sier Hedda Ulvness, adm. direktør i EIE eiendomsmegling

Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren
– Til tross for den høyeste renten på 15–16 år?
– Ja, og vi så egentlig en reaksjon etter den siste rentehevingen fra Norges Bank. Vi hadde ventet at den ville slå negativt ut i form av mindre aktivitet, men vi har sett det motsatte. Folk har sittet på gjerdet lenge, men etter rentebeskjeden merket vi tegn til at folk kommer ned fra gjerdet – fordi vi nå vet at renten trolig ikke skal høyere"

Ekspertene spår prisvekst i 2024. så løp og kjøp.

https://www.finansavisen.no/bolig/2023/12/30/8073659/dette-tror-ekspertene-om-boligmarkedet-i-2024
"
Dette tror ekspertene om boligmarkedet i 2024
Finansavisen har spurt 18 eksperter om deres spådommer for boligmarkedet til neste år. I hovedstaden spriker prognosene med hele 19 prosentpoeng.
Publisert 30. des. 2023 kl. 16.01
Lesetid: 15 minutter

OPP ELLER NED: Skal boligprisene i henholdsvis Norge og Oslo opp eller ned? Ekspertene er ikke helt enige i hvor mye, men majoriteten tror prisene skal litt opp i 2024. Nesten alle ekspertene spår for øvrig at Oslo får en sterkere prisvekst enn resten av landet.

Hvordan blir boligprisutviklingen i henholdsvis Norge og Oslo i 2023, spurte vi ekspertene om i fjor. Da varierte svarene rekordmye, med 16 prosentpoengs differanse på landsbasis - og hele 20,5 i hovedstaden.

Fasiten for inneværende år får vi 4. januar, når Eiendom Norge legger frem tallene for desember.

I mellomtiden har vi bedt ekspertene spå boligprisutviklingen for neste år.

På landsbasis tros det på alt fra 11,5 prosent oppgang, til 4 prosent nedgang. I hovedstaden er spriket enda større; her spår en ekspert at prisene vil øke med hele 13 prosent, mens det i motsatt ende av skalaen blir spådd en nedgang på 6 prosent.

Her kan du se ekspertenes forsøk på å se inn i spåkula for boligmarkedet 2024:

(Se tabell nederst i saken for full oversikt)

Martine Røisland, daglig leder i Røisland&Co:

NORGE: 3,5 prosent

OSLO: 6,5 prosent

Hvorfor: Markedet vil gå noe ned i starten, med bedring mot slutten av året etter flere rentenedsettelser. Det vil fortsatt være en avventende holdning i markedet frem til signalene om rentenedsettelsene kommer.

I Oslo vil presset i markedet øke utover året som følge av at sekundærboliger er solgt ut og overliggere blir solgt eller trukket fra markedet. En kombinasjon av rentenedsettelser, samt konsekvensene ved en så lav tilførsel av ferdigstilte nye boliger i hovedstaden vil sette fart på utviklingen i markedet siste halvår.


SEKUNDÆRBOLIGER: Martine Røisland i Røisland & Co trekker frem salget av sekundærboliger i Oslo som en viktig faktor for prisene i 2024.
Martin Kiligitto, adm. direktør i Nordvik:

NORGE: 2 prosent

OSLO: 5 prosent

Hvorfor: 2024 blir et år uten de store overraskelsene. Renten begynner å bite og legger en demper på høy vekst i boligprisene. Volumene blir som i 2023 - normale. Selv om renten skulle komme ned i 2024, tror jeg ikke det vil føre til noe «take off» på prisene, fordi folk generelt har et høyt kostnadsnivå nå.

I Oslo tror jeg på en fem prosents økning på grunn av høy etterspørsel og lavt tilbud.


KJEDELIG: Adm. direktør i Nordvik, Martin Kiligitto tror 2024 byr på få overraskelser i boligmarkedet.
Mari O. Mamre, boligforsker hos OsloMet:

NORGE: 2,5 prosent

OSLO: 3 prosent

Hvorfor: Jeg tror boligmarkedet vil utvikle seg svakt deler av 2024, men at flere områder vil snu i løpet av året i takt med at utsiktene til rentelettelser rykker nærmere. Først er det en stor beholdning av usolgte boliger mange steder som må reprises eller trekkes fra markedet, noe som vil bidra til ytterligere prisfall. Selv om utviklingen i befolkningens økonomi og kjøpskapasitet tilsier en svakere utvikling, vil tilbudssiden bidra til press.

Jeg tror også boligkjøperne blir stadig mer selektive og vil trekke mot boliger med attraktiv beliggenhet og nærhet til viktige funksjoner som tog/bane og tilbudet i området. Utviklingen i lokalt arbeidsliv og befolkningsveksten i et område blir avgjørende og prisen på sentralitet høyere.


SELEKTIVE: Boligforsker Mari O. Mamre tror boligkjøperne blir enda mer selektive, og at prisen på sentrale boliger vil stige mest.
Marte Herje Strømme, analytiker i Prognosesenteret:

NORGE: 0 prosent

OSLO: 2 prosent

Hvorfor: Vi anslår en utvikling i boligprisene på 0 prosent. Det innebærer likevel slett ikke en flat utvikling. Bruktboligmarkedet vil være preget av et høyt rentenivå gjennom første halvår, men med et potensielt første rentekutt, avtakende inflasjon og høy lønnsvekst tror vi markedet tar seg opp i andre halvår og dermed havner på null.

I Oslo anslår vi en vekst på 2 prosent. En noe sterkere utvikling her som følge av et veldig lavt boligtilbud vil prege markedet gjennom andre halvår. Det høye rentenivået vil fremdeles dempe utviklingen i første halvår, men den svake tilbudssiden vil prege markedet i større grad. Vi vurderer prognosen som at det er noe større oppside- enn nedsiderisiko.


REGN, MEN..: Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret tror første halvår vil være svakt, men at boligprisene stiger utover året slik at året ender rundt null.
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken:

NORGE: 4 prosent

OSLO: 5,9 prosent

Hvorfor: Vi tror boligprisene i desember neste år er fire prosent høyere enn desember i år. Fortsatt høy lønnsvekst vil trolig bidra til å presse boligprisene opp allerede før Norges Bank begynner å kutte renten – hvor vi tror første rentekutt kommer august neste år, etterfulgt av kutt i september og desember. Deretter får vi en cocktail av lavt tilbud av nye boliger, rentekutt fra Norges Bank, og stadig høy lønnsvekst. Som vi tror vil resultere i en relativt sterk boligprisvekst allerede i 2024, og ikke minst utover i 2025.

Vi tror på en usedvanlig sterk boligprisvekst allerede neste år i hovedstaden. Det kommer av flere forhold, blant annet lav tilførsel av nye boliger. Vi har estimert et boligunderskudd på 3.000 boliger i Oslo neste år. I tillegg kommer inntekts- og renteeffekten. Renteeffekten er sterkest i Oslo, og vi kan dermed forvente at rentekuttene fra Norges Bank vil stimulere boligprisene mest her.


COCKTAIL: Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken spår at lavt tilbud av nye boliger, rentekutt fra Norges Bank og stadig høy lønnsvekst vil resultere i sterk boligprisvekst allerede i 2024, og ikke minst utover i 2025.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets:

NORGE: -4 prosent

OSLO: -6 prosent

Hvorfor: Effekten av renteøkningene er ikke uttømt, selv om realprisene på bolig har falt. Oppgangen i norsk økonomi er nå bak oss og ledigheten vil stige noe – fordi Norges Bank ønsker det for å dempe lønns- og prispresset.

Blir renten satt betydelig ned, er det fordi noe har gått galt i norsk økonomi/boligmarkedet – og da er det langt fra sikkert at det setter fyr på boligmarkedet igjen.

Lav rente og høy gjeld har vært en viktigere driver for Oslo enn for landet samlet. Det blir utrolig mye dyrere å kjøpe «tomt» i Oslo etter at boligrenten har steget fra under to til 6 prosent.


MEST NEGATIV: Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets er den mest negative av ekspertene, og sier effekten av rentehevingene ikke er ferdig uttømt.
Mathis Grimstad, adm. direktør i Stor-Oslo Eiendom:

NORGE: 3 prosent

OSLO: 5 prosent

Hvorfor: I 2024 tror vi vi vil se en oppgang i boligprisene så fort renta begynner å falle, en gang mot slutten av året. Boligmarkedet vil i starten av året fortsette å falle en del som følge av den siste renteoppgangen, og en pågående usikkerhet i markedet. Dette snur i andre halvår slik at vi får en boligprisvekst i 2024 på årsbasis.

Den store veksten i boligpriser skjer først i 2025.


TROR PÅ 2025: Mathis Grimstad, adm. direktør i Stor-Oslo Eiendom tror vi får en prisvekst på tre prosent i 2024, men spår at 2025 blir enda sterkere.
Carl Erik Krefting, eier av Carucel Eiendom og eiendomsinvestor:

NORGE: 3 prosent

OSLO: 4,5 prosent

Hvorfor: Jeg tror boligprisene vil gå ned i Norge frem til sommeren på grunn av høye renter. Vi får trolig første rentekutt i juni. Deretter tror jeg boligprisene vil øke forsiktig, men mindre enn inflasjonen.

I Oslo er underskuddet på nye boliger så stort etter åtte år med manglende boligbygging. Prisene vil derfor stige mer enn i resten av Norge i andre halvår.


FØRST NED, SÅ OPP: Eiendomsinvestor Carl Erik Krefting tror boligprisene vil begynne å stige fra andre halvår.
Baard Schumann, partner i Unions boligutviklingsfond:

NORGE: 1,1 prosent

OSLO: 2 prosent

Hvorfor: Jeg tror de første månedene av 2024 vil se prisfall, men at dette snur når vi har fått rentenedsettelse i løpet av sommeren/tidlig høst som bidrar til økte priser i tredje kvartal. Tilbudssiden vil være for lav til å kunne dempe den prisveksten som kommer.

Oslo er motoren i boligmarkedet og får som oftest de største utslag begge veier. Oslo vil se en kraftig prisvekst de neste årene hvis renta stabiliserer seg på et litt lavere nivå enn i dag.


KONSERVATIV, MEN: Baard Schumann i Unions boligutviklingsfond har tro på sterk prisvekst i boligmarkedet, men ikke helt ennå.
Sverre Molvik, adm. direktør i Selvaag Bolig:

NORGE: 3 prosent

OSLO: 7 prosent

Hvorfor: Høy byggekostnad har bidratt til at det igangsettes bygging av for få boliger. Det er derfor mer sannsynlig at prisen skal opp enn at den skal ned.

Rentebanen viser rentekutt i andre halvår, og i de to påfølgende årene. Dette vil gi folk økt kjøpekraft og bedre tro på egen økonomi, og boligprisen vil øke i takt med etterspørselen.

Spesielt Oslo vil kunne få kraftig prisvekst mot slutten av året fordi det er bygget for lite over tid, det er veldig få salgsstarter det neste året, og fordi varelageret av brukte boliger er lavt.


TRO PÅ OSLO: Sverre Molvik, adm. direktør i Selvaag Bolig tror hovedstaden vil ende med en prisvekst som er fire prosentpoeng sterkere enn landet som helhet.

Are Oust, boligforsker ved NTNU:

NORGE: 2 prosent

OSLO: 2 prosent

Hvorfor: Ulike effekter står mot hverandre: Rentene har kommet opp på et nivå som gjør at boligkjøp oppleves dyrere og vi vil oppleve noe høyere arbeidsledighet. Samtidig er den underliggende etterspørselsveksten sterk, og vi har høy nominell lønnsvekst.

Det avgjørende blir de psykologiske elementene, forventningene til fremtidig prisutvikling og frykten for å tape penger. Totalt sett tror jeg at dette vil medføre at vi vil få et nytt år med relativt flat prisutvikling.

Oslo har en sterkere underliggende etterspørselsvekst etter boliger enn landet som helhet, og byen evner ikke å skaffe til veie tilstrekkelig med boliger. Likevel gjør de høye boligprisene i Oslo at rentene biter ekstra, noe som virker dempende på prisveksten.


PSYKOLOGI: Professor Are Oust ved NTNU tror psykologien blir viktig i boligmarkedet i 2024. FOTO: NTNU
Camilla Sem, partner i Sem&Johnsen:

NORGE: 1 prosent

OSLO: 3 prosent

Hvorfor: Jeg tror at for Norges vedkommende vil vi få en økning på rundt ett prosent i 2024 - renten vil være utslagsgivende her. Høyere utlånsrenter reduserer temperaturen i markedet, men mulig rentenedsettelse i andre halvår er positivt.

For Oslos vedkommende har jeg tro på en økning rundt tre prosent, men jeg tror både på prisvekst og nedgang gjennom året som kommer.

Det er flere faktorer utover den høyere utlånsrenten som vil påvirke boligmarkedet, boligbygging, arbeidsledighet og lønn. Byggebransjen er imidlertid avhengig av at renten skal gå nedover for å få i gang nybygg. Norges Bank kan ikke ensidig bekjempe inflasjonen så rått at byggebransjen «forsvinner».


VARIERENDE: Eiendomsmegler og partner i Sem & Johnsen, Camilla Sem tror Oslo-prisene vil variere gjennom året, men at de ender med en oppgang på tre prosent.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen:

NORGE: 11,5 prosent

OSLO: 13 prosent

Hvorfor: Under forutsetning om en kronekurs som vender tilbake til samme nivå som i 2022, og et par rentekutt, vil også boligprisfallet reverseres. Manglende tilgang til nye boliger som følge av lite igangsetting nå i vinter vil styrke prisoppgangen. Jeg tror prisveksten, desember mot desember vil være på 11,5 prosent i Norge, og 13 prosent i Oslo.


EKSTREMT POSITIV: Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen spår en voldsom prisvekst i 2024, og peker på både kronekursen og rentekutt som forklaring på hvorfor han spår boligprisene til himmels.
Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank:

NORGE: 1 prosent

OSLO: 1 prosent

Hvorfor: Det mest påfallende med boligmarkedet akkurat nå, er at vi har gått fra å ha svært få til å ha svært mange boliger i markedet.

Vanlig markedslogikk skulle tilsi at vi derfor vil få et like bratt boligprisfall. Men vi har heldigvis en veldig lav arbeidsledighet. Det gjør at de fleste innbyggerne ønsker og klarer å eie stedet der de bor. Den lave ledigheten er nok den beste forsikringen vi har mot et bratt boligprisfall.

Akkurat nå er det faktisk ikke sikkert at boligprisene er en god indikator på hvordan det står til i boligmarkedet. Årsaken er at det er mange flere enn normalt som prøver å selge. Det kan føre til at selgerne etter hvert tar boligen av markedet, fordi de ikke får den prisen de ønsker.

Oslo påvirkes av hovedstads-fordeler med befolkningsvekst og boligetterspørsel. Byggingen i Oslo har også vært lavere enn etterspørselen gjennom mange år, som har ført til ganske raskt stigende priser siste 10 år.


DENNE FAKTOREN ER VIKTIG: Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank peker på den lave arbeidsledigheten som ekstremt viktig for boligprisene. FOTO: SPAREBANK 1 SR BANK
Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge:

NORGE: 4 prosent

OSLO: 6 prosent

Hvorfor: Etter to år med svak utvikling tror vi at vi får god vekst i boligprisene i Norge 2024. Et godt lønnsoppgjør som gir reallønnsvekst neste år vil virke positivt på prisutviklingen. Det samme gjør ventede rentenedsettelser.

Enkelte byer vil få en sterkere utvikling enn den nasjonale, og vi tror særlig Oslo og Stavanger vil skille seg ut. Det er mindre usikkerhet rundt prisvekst, renter og bokostnader nå enn for et år siden.

Selv om renten er betydelig høyere nå venter vi at rentenedsettelser vil ha større effekt på prisutviklingen her enn ellers i landet og utviklingen kan bli sterk særlig utover høsten.


OPTIMIST: Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen er relativt optimistisk til boligprisutviklingen til neste år, og spår prisene opp henholdsvis fire og seks prosent i Norge og i Oslo.
Daniel K. Siraj, adm. direktør i Obos:

NORGE: 1 prosent

OSLO: 3 prosent

Hvorfor: Norges Banks siste renteøkning gir økte boliglånsrenter i starten av 2024. Sammen med et fortsatt stort lager av usolgte boliger, trekker det ned prisveksten.

Vi forventer et sesongjustert prisfall gjennom vinteren og våren. Arbeidsmarkedet er ventet å holde seg sterkt, selv om det er utsikter til noe økt ledighet. Det demper prisfallet.

I andre halvår forventer vi at rentekutt, noe nedgang i lageret av usolgte boliger og gradvis bedre reallønnsvekst, trekker prisene opp igjen.

Vi tror på noe sterkere boligprisvekst i Oslo. Rekordlav igangsetting gir svært få ferdigstilte boliger fra slutten av 2024, samtidig som befolkningsveksten er høy. I tillegg har lønnsvekst og rentekutt en ekstra sterk effekt på prisene i Oslo.


FORSIKTIG: Daniel Kjørberg Siraj, adm. direktør i Obos spår en svak oppgang i boligprisene. FOTO: JØRGEN HYVANG
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets:

NORGE: 2,5 prosent

OSLO: 2,5 prosent

Hvorfor: Boligprisene vil trolig utvikle seg svakt i vinter, med en noe lavere prisvekst enn det som er normalt for sesongen, ettersom det fortsatt er mange usolgte boliger og Norges Bank nettopp serverte nok en renteheving.

Fra vårparten venter vi at den sesongjusterte boligprisveksten vil komme tilbake, og tilta gjennom året. Stigende disponible realinntekter blant husholdninger, som følge av lavere prisvekst og fortsatt høy lønnsvekst, og forventninger om rentekutt til høsten, vil bidra til det, sammen med stramheten på tilbudssiden som følge av svært lav nyboligbygging.

Oslos boligeiere har høyere gjeld enn landsgjennomsnittet, noe som taler for at rentehevingene biter mer. På den annen side er det også i Oslo og omegn at stramheten på tilbudssiden er størst. Derfor tror vi ikke at Oslos prisutvikling vil være særlig annerledes enn den nasjonale.


LIKT: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets spår at boligprisutviklingen blir lik i hovedstaden og på landsbasis. FOTO: NTB
Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren:

NORGE: 3 prosent

OSLO: 5 prosent

Hvorfor: Rentetoppen er nådd, og vi forventer 2-3 rentenedsettelser i 2024. Dette vil påvirke lommeboken og psykologien. Det vil være betydelig befolkningsvekst og et godt lønnsoppgjør for de fleste som påvirker kjøpekraften.

Tilbudssiden vil bli lav på grunn av lav byggeaktivitet, og et stort underliggende boligbyttebehov sammen med økt kjøpekraft vil påvirke etterspørselen. Dette vil dra prisene opp. Og vi er som en saueflokk i boligmarkedet. Går prisene opp vil vi «alle» inn i markedet eller kjøpe noe dyrere.

Det særegne for Oslo i tillegg er at tilbudssiden vil bli enda lavere på grunn av svært lav bygging. I tillegg vet vi at svært mange vil bo i Oslo. Ved økt kjøpekraft vil etterspørselen øke ytterligere, og dette sammen med den svake tilbudssiden vil dra prisene opp enda mer enn for landet for øvrig. De små leilighetene vil dra opp prisene mest.


DENNE BOLIGTYPEN TREKKER OPP: Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren tror de små leilighetene vil trekke opp prisene i Oslo. FOTO: IVÁN KVERME
Boligtempen 2024:



Navn (tall i prosent) Selskap Norge Oslo
Jan Ludvig Andreassen Eika Gruppen 11,5 13
Henning Lauridsen Eiendom Norge 4 6
Sara Midtgaard Handelsbanken 4 5,9
Martine Røiseland Røisland&Co 3,5 6,5
Sverre Molvik Selvaag Bolig 3 7
Grethe Meier Privatmegleren 3 5
Mathis Grimstad Stor-Oslo Eiendom 3 5
Carl Erik Krefting Carucel Eiendom 3 4,5
Mari O. Mamre OsloMet 2,5 3
Kjersti Haugland DNB Markets 2,5 2,5
Martin Kiligitto Nordvik 2 5
Are Oust NTNU 2 2
Baard Schumann Union 1,1 2
Camilla Sem Sem&Johnsen 1 3
Daniel K. Siraj Obos 1 3
Kyrre M. Knudsen Sparebank 1 SR-Bank 1 1
Marte Herje Strømme Prognosesenteret 0 2
Harald Magnus Andreassen Sparebank 1 Markets −4 −6


Finansavisen

Folk og eksperter tror på det er fortsatt boligmangel i 2026 i Europas minst befolkede land, Norge

"– Når ting normaliserer seg vil boligmangelen være stor fordi det bygges lite nå. Samtidig seigpines boligbyggerne. Sentralbanken vil stramme inn, og boligbransjen betaler prisen for alle, mener Anders Johansen, forvalter av norske aksjer i Danske Bank."

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/01/16/8083481/ekstremt-lave-tall-folk-tror-det-ikke


"Ekstremt lave tall: – Folk tror det ikke
Ett prosjekt reddet nyboligmarkedet i Oslo i høst. Svake salgstall vil gi minimalt med nye boliger fremover, mener Røisland & Co.
Publisert 16. jan. 2024 kl. 18.55
Lesetid: 4 minutter

GRÅVÆR: Det har vært langt mellom lyspunktene i nyboligmarkedet den seneste tiden. FOTO: IVÁN KVERME
Bolig
Martine Røiseland
Jørgen Hyvang

– Folk tror det ikke. Selv de som satt i salen her nå stusset, sier partner Mikkel Røisland.

Røisland & co har nettopp holdt sin halvårlige oppdatering over nyboligmarkedet og prognosene fremover. Salg og igangsetting var på rekordlave nivåer gjennom hele fjoråret. Tallene som ble presentert, burde derfor ikke komme som noen overraskelse. Like fullt var det mange av de 160 deltakerne som fikk seg en støkk.

– Alle har skjønt at det blir færre boliger, men hvor få det faktisk blir, tror jeg få har sett for seg.

Var for optimistiske

Røisland & Co følger nyboligmarkedet i Oslo og omegn, og registrerer alle prosjekter med ti enheter eller mer.

Selskapets anslag for hovedstaden viser at bare 363 enheter vil være ferdigstilt i 2026.

Tallet baserer seg på hva som ble solgt i 2023. Totalen kan bli noe høyere, fordi det blant annet kan komme noen studentboliger. Men at det blir under 500, er daglig leder Martine Røisland ganske sikker på.

Både utbyggerne og Røisland & Co var for optimistiske da de i fjor sommer la frem sine prognoser for høsten 2023. Fasiten viser at begge bommet.

238 enheter fordelt på seks salgsstarter ble lansert.
312 nye boliger ble solgt.
– På et halvt år ble det solgt like mange som i januar 2021 og i mars 2022, sier Martine Røisland.


FÅ SALGSSTARTER: Tilførselen av nye enheter i fjor høst ble lavere enn daglig leder Martine Røisland i Røisland & Co hadde forventet. FOTO: JØRGEN HYVANG
Drømmesalg i Bjørvika

Av de seks salgsstartene, sto Mariakvartalet for to av dem. Boligprosjektet i Bjørvika var det eneste prosjektet som solgte godt i 2023. Investorer kjøpte nesten halvparten av boligene.

Sjokksalg i tidenes svakeste nyboligmarked

Fra Oslo S Utvikling lanserte første salgsstart i oktober, og ut året, er det solgt 88 av 119 leiligheter. Det er en salgsgrad konkurrentene bare kan drømme om.

Luksusprosjektet til Bonum i Hyllveien på Madserud ble lansert før sommeren. Der er det solgt to av 20 enheter. Obos har startet byggingen av 264 leiligheter på Ulven uten at en eneste en av dem er solgt.

På Røa har Skanska møtt et nølende marked med sitt prosjekt Røa X som henvender seg til alle villaeierne i området. På et snaut år er det solgt 18 av 56 boliger, men like fullt har de bestemt seg for å sette i gang byggingen.

Eiendomsdirektør i Skanska, Pål Aglen, forteller at de tar sjansen på å starte byggingen etter å ha solgt leiligheter tilsvarende 30 prosent av totalverdien i prosjektet. Han tror et lavt tilbud av boliger i 2026, en rente som er spådd ned og en bedre økonomi for forbrukerne, vil slå positivt ut.

– Det er lang horisont på ferdigstillelse, og vi har sett salg på alle typer av leiligheter. Vi tror det vil være en underdekning i 2026, og da er det fint å ha noen usolgte enheter. Vi har også andre prosjekter som vi vil legge ut snart, sier Aglen.

Prisvekst

Henning Lauridsen i Eiendom Norge deltok på seminaret hos Røisland & Co. Han møtte en bransje som har hatt det tungt siden våren 2022.

– Hele bolig- og byggebransjen er sterkt preget av dette. Mange av utbyggerne vil være svekket når vi kommer ut av denne krisen, mener Lauridsen.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det bygges nå så få nye boliger at det i seg selv gir muligheter.

– Røiselands tall viser at vi får rundt 600 ferdigstilte boliger i 2027, men behovet er minst på 3.000. Vi mener det er enda høyere, sier Lauridsen.

Med så få boliger ut i markedet vil det bidra til sterkere prisvekst for brukte boliger, og det vil gi sterke impulser på nyboligmarkedet. Lauridsen mener også å spore et lite håp hos aktørene.

– Det er forventninger om en noe tidligere rentenedsettelse enn det Norges Bank varsler. Får vi et rentekutt før sommeren, sammen med reallønnsvekst, er det grunn til å tro at noe vil skje, sier Lauridsen.


FORHÅPNINGER: – Det er et ørlite håp om at man skimter enden på dette, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. FOTO: EIVIND YGGESETH
– Seigpines

Anders Johansen er forvalter av norske aksjer i Danske Bank. Han tror boligbransjen må belage seg på at det fortsatt vil drøye før proppen løsner.

– For ett år siden var resesjonsfrykten stor, og alle spådde renten mye opp. Renten økte mer enn vi trodde, men boligprisene har ikke falt. Økonomien har klart seg bedre enn vi trodde, sier Johansen.

Det faktum at mange nå ser for seg en myk landing i økonomien kan være dårlig nytt for boligbransjen. En myk landing gjør at rentekuttene lar vente på seg.

– Desto bedre økonomien klarer seg, jo færre kutt blir det. Da får nyboligmarkedet en utfordring, for de venter på kutt, sier Johansen.

Han mener det slår positivt ut for bransjen at boligbyggingen har ligget på et relativt lavt nivå lenge. Det er ingen store lagre som må tømme som det var i Spania og USA etter finanskrisen. Samtidig mener han det nå bygges bekymringsverdig få boliger.

– Når ting normaliserer seg vil boligmangelen være stor fordi det bygges lite nå. Samtidig seigpines boligbyggerne. Sentralbanken vil stramme inn, og boligbransjen betaler prisen for alle, mener Johansen."

Hvis du tror på dette forventer jeg at du investerer i kontraktsposisjoner omgående.
Dette er penger på gaten.

Hvis du ikke tror på dette forventer jeg at du investerer i shortposisjoner omgående.

Yess derfor bør en laste opp I for eksempel Recreate aksjen med en gang nå før det snur. Der kan det ligge en 5-10 gang. Den går under radaren

Det haster for førstegangskjøpere før boligtoget går og man sitter igjen på kjellerhybelen.

"Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren har en klar oppfordring til dem som planlegger å etablere seg på boligmarkedet.

- Til de som har sjans: Fort dere. Det haster, dessverre. Jeg tror vi vil se en prisvekst på 6-7 prosent i Oslo 2024 og at prisene vil dra seg enda mer opp i 2025. Nå er det en liten luke i markedet, forklarer Meier."


https://borsen.dagbladet.no/nyheter/boligbombe-skjedde-noe-rart/80877969

Eiendomsmegler friskmelder boligmarkedet og ekspert mener at det er fortsatt boligmangel.

"Han har jobbet som melger i Oslo siden 2017, og har opplevd både nedturer og oppturer i markedet. Etter en treigere høst, sier eiendomsmegler Jens Myhrstad i Nordvik at markedet i Oslo er friskmeldt."

" I år venter vi en vekst på seks prosent, og i 2025 venter vi en vekst på ni prosent. Det er betinget at Norges Bank kutter styringsrenten, sier hun.

"Samtidig er det ventet boligmangel i Oslo, fordi det har vært lav igangsetting av nye boliger det siste året. Midtgaard og kollegene i Handelsbanken venter at ved utgangen av året vil det mangle 3000 boliger i Oslo – og dette vil være den største faktoren som prisene opp, ifølge Økonom Sara Midtgaard i Handelsbanken."



https://www.ao.no/boligeiere-i-dette-omradet-kan-sitte-pa-en-gullgruve-pa-fem-ar-har-prisen-eksplodert/s/5-128-734580



Boligeiere i dette området kan sitte på en gullgruve. På fem år har prisen eksplodert


Torsdag kveld var Jens Myhrstad klar for å holde nok en visning på Grunerløkka. Foto: Malin Noem/Avisa Oslo
Åpne deleknapper for artikkelen
26.02.24 04:00

Malin Noem
To bydeler troner øverst blant bydelene i Oslo med høyest prisvekst de siste fem årene.

For abonnenter
– Jeg selger veldig mye på Grünerløkka.

Det sier eiendomsmegler Jens Myhrstad i Nordvik. Han forbereder seg på å ta imot 30 påmeldte til en visning i bydelen Grünerløkka. Leiligheten på 47 kvadratmeter, med ett soverom, har en prisantydning på 4,59 millioner kroner – i et strøk prisene har steget 26,6 prosent de siste fem årene.


Over 30 personer har meldt seg på visningen. Andelsleiligheten har en kvadratmeterpris på 97.900 kroner. Foto: Malin Noem/Avisa Oslo
Myhrstad sier området tikker av flere bokser hos potensielle kjøpere. Han peker på den sentrale beliggenheten, at området har et godt kollektivtilbud og tilgang til parker og kafeer.

– Mange vil bo i denne bydelen, med mange og ulike tilbud, og god bokvalitet, sier Myhrstad.

Sjekk listen over hvilke bydeler som har steget mest i pris lenger ned i saken.


Leiligheten ligger rett ved Sofienbergparken. Foto: Nordvik
Friskmelder markedet
At prisene har steget sier Myhrstad også henger sammen med at det er flere mindre leiligheter i bydelen.

– I områder med mindre leiligheter er det flere som har mulighet til å kjøpe. Det er mer populært fordi det er en prisklasse flere har råd, og det blir også mer konkurranse i segmentet. Slik er det også på St.hanshaugen og Torshov, sier han.



Leiligheten ligger i tredje etasje. Foto: Malin Noem/Avisa Oslo
Han har jobbet som melger i Oslo siden 2017, og har opplevd både nedturer og oppturer i markedet. Etter en treigere høst, sier Myrhstad at markedet i Oslo er friskmeldt.

– Rentenivået har stabilisert seg, og fordi det er veldig få igangsetting av boliger så er det færre boliger på markedet, og da forstår folk at man må trykke til på det som er i markedet nå. Det at det er få boliger til salgs generelt, er med på å dra opp prisene, legger han til.


Bygger mindre enn behovet
Økonom Sara Midtgaard i Handelsbanken sier boligprisveksten de siste fem årene har vært sterk, og da spesielt under pandemien.

Starten på 2024 har også vært preget av oppgang i boligmarkedet. Boligprisene i Oslo steg tre prosent i januar, viser oversikten utarbeidet av Eiendomsverdi for Eiendom Norge.

– Det har blitt bygget mindre enn det boligbehovet har vært. Etterspørselen er dermed høy, også er det mange utfordringer i Oslo-markedet, sier Midtgaard.

Hun peker på at det ikke skal bygges i høyden, og at det blant annet ikke skal bygges nært marka. Dermed vil prisene stige mest i de sentrale bydelene.

– Folk har høy kjøpekapasitet og villighet til å by på boliger i sentrum. Når det er såpass stor begrensning på antall boliger, blir veksten høy.

Hun regner med at når styringsrenten settes ned, og boligkostnadene faller, vil prisene i Oslo være de som stiger mest. Hun tror på en frisk vekst i årene fremover også.

– I år venter vi en vekst på seks prosent, og i 2025 venter vi en vekst på ni prosent. Det er betinget at Norges Bank kutter styringsrenten, sier hun.

Her tror økonomen prisene vil stige mest fremover
Midtgaard venter at det de sentrumsnære bydelene som stiger mest, slik som Frogner, Grünerløkka og Sagene.

– Jeg tror at det vil være en sterk vekst, men ikke slik det har vært de forrige fem årene. Det som kan være med på å drive prisene opp er demografiske forhold, sier Midtgaard.

Hun peker på at det er flere i aldersgruppen 50–70 år, som kan ønske å nedgradere fra enebolig til leilighet – og denne gruppen kan være pengesterke.

– Denne gruppen kan bidra til å presse opp prisene. Og de konkurrerer med førstegangskjøpere og unge som vil bo i sentrum, som da vil kanskje får hjelp av foreldrene, sier Midtgaard.

Samtidig er det ventet boligmangel i Oslo, fordi det har vært lav igangsetting av nye boliger det siste året. Midtgaard og kollegene i Handelsbanken venter at ved utgangen av året vil det mangle 3000 boliger i Oslo – og dette vil være den største faktoren som prisene opp, ifølge Midtgaard.

Ekspertene lover 33 prosent avkastning på Osloboliger.

"Ifølge deres prognoser er Oslo det området som kommer til å vokse mest de neste fire årene. Der er det ventet en prisvekst på 33 prosent."

https://e24.no/privatoekonomi/i/mPr35O/eksperter-slik-ville-vi-investert-fem-millioner-kroner-i-eiendom


"Eksperter: Slik ville vi investert fem millioner kroner i eiendom
Én ville holdt seg unna Oslo, mens en annen ville satset knallhardt. Slik ville tre eksperter investert fem millioner i boligmarkedet nå.

Administrerende direktør Grethe Meier i Privatmegleren, eiendomsinvestor Morten Mosvold Jørgensen og sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret deler tips til hvordan du kan navigere i dagens boligmarkedet.

– Generelt er det mange ting som taler for at boligprisene skal øke en god del.

Det sier sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse om de nasjonale boligprisene.

Ifølge deres prognoser er Oslo det området som kommer til å vokse mest de neste fire årene. Der er det ventet en prisvekst på 33 prosent.

Men selv om det er ventet sterk vekst i Oslo fremover, er ikke alle ekspertene enige i at hovedstaden er området en eiendomsinvestor bør investere i.

SJEFØKONOM: Benedictow mener de viktigste driverne for prisveksten er økt befolkningsvekst, lav boligutbygging, høy lønnsvekst og forventninger om lavere renter.
SJEFØKONOM: Benedictow mener de viktigste driverne for prisveksten er økt befolkningsvekst, lav boligutbygging, høy lønnsvekst og forventninger om lavere renter. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix
– Mer å hente utenfor hovedstaden
Morten Mosvold Jørgensen er kjent for å dele tips og triks til hvordan man skal navigere eiendomsinvesteringer i sosiale medier. Han driver utleie gjennom selskapet sitt MMJ Eiendom.

Med fem millioner til overs mener han at utleie er veien å gå.

– Jeg ville eksponert meg for omtrent ti millioner kroner og gått inn med så lite som mulig i egenkapital, altså rundt to millioner i egenkapital.

De resterende tre millionene ville han lagt i et globalt indeksfond eller på en høyrentekonto.

– Jeg ville ikke plassert alle pengene og låst dem i boligene fra start. Jeg ville gått inn med så lite som mulig og heller hatt en stor krigskasse, sier han.

De siste årene har det vært flere medieoppslag om hvor vanskelig det har blitt å få inn nok leieinntekter på grunn av høyere rentekostnader.

Jørgensen mener at mediene ofte overser det store bildet, da det er mange andre faktorer som påvirker verdiskapingen, ikke bare leieinntektene.

– Det er viktig at man løfter frem dette, fordi mange utleiere bekymrer seg over formuesskatt og høye renter. Og det kan stemme om man har for mye lån på dårlige objekter, men for smarte utleiere med gode leieinntekter kan utleiemarkedet fremdeles være helt vilt lønnsomt, sier Jørgensen.

SOSIALE MEDIER: Jørgensen har over 17 000 abonnenter på videodelingsappen Tiktok.
SOSIALE MEDIER: Jørgensen har over 17 000 abonnenter på videodelingsappen Tiktok. Foto: Hanna Johre / VG
Til tross for sterk prisvekst i Oslo, mener han at man burde styre unna dette boligmarkedet.

ANNONSØRINNHOLD|

Skulle bli fotballproff: Nå leder han 300 ansatte i milliardbedrift
Skulle bli fotballproff: Nå leder han 300 ansatte i milliardbedrift
– Det gir ikke mening å bygge en portefølje i Oslo i dag. Det kan være mulig å tjene penger på flipping, men det er ikke så mye å hente som ved god utleie utenfor hovedstaden. Skal du flippe deg rik, skaper du bare en ny jobb, og må fortsette flippingen for å holde hjulene i gang.

Jørgensen forklarer at de markedene som er mest attraktive, er de hvor det er mange som skal bo midlertidig, og som ikke ønsker å kjøpe bolig.

– Da er det tre viktige grupper jeg ser etter: Turister, studenter og arbeidere. Disse tre er de man som utleier kan tjene mest penger på i Norge.

Han nevner Bergen og Lofoten som gode turistområder å investere i, og Volda og Ålesund som attraktive studentbyer. Han drar særlig frem Stavanger som et godt marked for å nå ut til arbeidere, og legger til at byen har opplevd en sterk prisvekst de siste årene.

Knallhardt på Oslo sentrum
Grethe Meier er administrerende direktør i eiendomsmeglerselskapet Privatmegleren. Hun deler ikke Jørgensens syn på boligmarkedet i hovedstaden.

– Med fem millioner til overs ville jeg kjøpt en liten leilighet sentralt beliggende i Oslo. Det er fordi jeg tror at markedet i Oslo kommer til å være det som stiger mest de neste årene, sier Meier til E24.

OPPSIDE: Meier ser store investeringsmuligheter i sentralt i Oslo.
OPPSIDE: Meier ser store investeringsmuligheter i sentralt i Oslo. Foto: E24
Hun mener at Oslo-markedet kommer til å gå minst 25 prosent fra 2025 til 2027. Hun ser mest oppside på boliger som er tett knyttet til sentrum.


– Da snakker jeg om alt fra eksempelvis Grünerløkka, Kampen, Tøyen til St. Hanshaugen. Det er områder med kort vei til sentrum og nær T-baner.

Meier mener at leiligheter er investeringen som kan gi best avkastning.

– Hvis man tørr å ta større risiko for å få høyest mulig avkastning, vil leiligheter være den beste investeringen. Det er spesielt attraktivt når vi er i et marked hvor vi forventer at prisene skal gå oppover.

Hvis man ser på investeringsobjekter utenfor Oslo, burde man lete etter steder hvor det utvikles nye næringer, forklarer hun.

– Disse stedene får ofte bedret det generelle tilbud av varer og tjenester og vil ha behov for nye boliger. Områdene kan være med på å dra opp prisene ganske mye fordi det kan være mangel på boliger i forhold til økt arbeidskraft, sier Meier.

Dyr inngangsbillett
– Med fem millioner til overs ville jeg kjøpt meg en dyrere primærbolig med utleieenhet. Eventuelt to utleieenheter, så lenge andelen av arealet er innenfor reglene for skattefri utleie, sier Nejra Macic til E24.

Hun er sjeføkonom i Prognosesenteret, og mener at dagens mest attraktive områder for boliginvestering er i og rundt storbyer.


– Oslo vil trolig oppleve spesielt sterk prisvekst de kommende årene på grunn av en lav tilbudsside. Men her er også inngangsbilletten dyrere.

LEIEPRISER: Macic har vært sjeføkonom for Prognosesenteret siden 2018.
LEIEPRISER: Macic har vært sjeføkonom for Prognosesenteret siden 2018. Foto: E24
Macic forklarer at leieprisene i mange andre norske storbyer bare er litt lavere enn i Oslo, mens kjøpsprisen per kvadratmeter er betydelig lavere i de andre storbyene.

– Yielden er ikke spesielt gunstig i Oslo sammenlignet med resten av landet, men fremtidig verdistigning på objektet kan gjøre det gunstig, sier hun.

Hvis man ønsker å investere i en sekundærbolig, vil de minste leilighetene i Oslos mest sentrumsnære strøk være en relativt trygg og sikker investering, forklarer sjeføkonomen videre.

– Det virker lite sannsynlig med et boligprisfall for disse boligene, men det er ikke slik at prisene kan stige til himmels for disse enhetene heller, så lenge utlånsforskriften er som i dag, avslutter hun."

Selv eksperter og analyseteamer bommer på boligprisene.

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/07/11/8152905/spadde-stort-toarig-boligprisfall-i-oslo-slik-gikk-det



Spådde stort boligprisfall i Oslo – slik gikk det
«Boligprisene skal ned 10–15 prosent i Oslo de neste par årene,» spådde analyseteamet i Union for nøyaktig to år siden. Og nå er fasiten klar.
Publisert 17:54
Lesetid: 3 minutter

BOMMET: Analyseteamet i Union, her ved analysesjef Robert Nystad, bommet på boligprisutviklingen fra 2022 frem til i dag. FOTO: IVAN KVERME
Bolig
Øivind Ekås
ADVERTISEMENT



Den 21. juli 2022 skrev Finansavisen en artikkel på bakgrunn av en rapport fra selskapet, som tok for seg fremtidsutsiktene i boligmarkedet i hovedstaden.

Der kom det frem at de trodde den lave tilbudssiden i bruktboligmarkedet ville bli overskygget av de fremtidige rentenivåene, som var på vei opp, og at dette ville føre til en prisnedgang på mellom 10 og 15 prosent i løpet av en toårsperiode.

Nå, to år senere viser fasiten noe helt annet.

Endret boliglånsforskriften

For hvis vi tar utgangspunkt i Eiendom Norges såkalte boligprisindeks, lå den på 381,875 ved utgangen av juni 2022 – etter at prisene hadde steget hele 8,1 prosent i løpet av de seks første månedene det året – mens den lå på 395,386 ved utgangen av juni i år.

Det tilsvarer en vekst på 3,5 prosent.

Det er altså 13,5 til 18,5 prosentpoeng sterkere enn hva analytikerteamet så for seg.

Les også
– Boligprisene skal ned 10–15 prosent i Oslo

– Både økonomien og boligmarkedet har tålt renteoppgangen mye bedre enn hva vi og mange andre antok, er analysesjef Robert Nystads første reaksjon på hvorfor boligprisene har holdt seg såpass mye bedre enn antatt.

– Det var betydelig risiko for hard landing på det tidspunktet, men økonomien har klart seg overraskende bra når vi ser tilbake på det. Ikke bare i Norge, men også globalt, legger han til.

Han har også flere andre mulige forklaringer på den relativt sterke prisutviklingen – i lys av 14 rentehevinger siden nullnivået høsten 2021:

– Boligprisene i Oslo falt markant høsten 2022. Så kom de litt overraskende, men fornuftige, endringene i boliglånsforskriften ved årsskiftet 2022/23, med en lettelse i den såkalte stresstesten fra fem til tre prosentpoeng. Det bidro til stabilisering og en klar bedring av markedet.

Da skjøt prisene i hovedstaden igjen fart, og fra januar 2023 frem til utgangen av juli i fjor var den nominelle prisveksten i Oslo på hele 6,8 prosent.

– Endringen i forskriften spilte en viktig rolle, men markedet har selvfølgelig også vært overraskende robust uavhengig av denne.

Nyboligmarkedet tok støyten

– Nyboligmarkedet har trolig også tatt en del av støyten i den forstand at etterspørselen har vridd seg mot bruktmarkedet i en usikker periode. De høye byggekostnadene har dessuten bidratt til at boligutviklerne har holdt tilbake tilbudet av nye boliger.

Også den høye lønnsveksten og inflasjonen får sin del av «skylden» for at de nominelle bruktboligprisene har klart seg såpass godt.

Riktignok falt prisene i Oslo hver måned fra august i fjor og ut året, men i inneværende år har prisene igjen steget solide 6,7 prosent, etter oppgang hver måned frem til mai, før prisene falt så vidt med 0,2 prosent i juni.

Dermed er den totale prisveksten i løpet av de siste to årene på 3,54 prosent. Dette er dog under inflasjonen i perioden, men den nominelle utviklingen er likevel altså i pluss, i motsetning til hva som ble spådd.

Les også
Voldsomt tilbudsrush i Oslo: Rekordmange boliger for salg

– Hva tror dere om kommende høst?

– Vi har ingen sterke meninger om månedsendringene på kort sikt, men en utflating virker ikke urimelig.

Ser ingen større korreksjon

Innen utgangen av 2027 kan boligprisene i Oslo ha steget med hele 33 prosent, viser tall fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Det begrunnes med en lavere boliglånsrente de neste årene, få ferdigstilte boliger, utsikter til høy nominell lønnsvekst samt befolkningsvekst.

– Hvis alle disse faktorene slår til, er det klart at prisene kan stige mye. Den største usikkerhetsfaktoren er sannsynligvis renten. Dersom boligprisene stiger mye uten at renten kommer nok ned, får vi i så fall en ny markedslikevekt der folk bruker mye mer på å bo. De forventede rentekuttene er så langt blitt skjøvet ut i tid, så får vi se hva fremtiden bringer.

Boligmangel i Europas minst befolkede land, Norge.
Godt at boligprisene er høyere i London og New York enn Oslo.

https://e24.no/naeringsliv/i/KMzPjy/disse-tallene-bekymrer-boligforskeren



Disse tallene bekymrer boligforskeren
– Vil presse opp prisene, mener Are Oust ved NTNU.

Det er ingen grunn til å tro på et snarlig prisfall i ny- eller bruktboligmarkedet de neste årene, mener økonomiprofessor Are Oust.
Det er ingen grunn til å tro på et snarlig prisfall i ny- eller bruktboligmarkedet de neste årene, mener økonomiprofessor Are Oust. Publisert:
Oppdatert 25. juni

Siden 2014 har kvadratmeterprisen på boliger i Oslo nesten doblet seg. Ifølge tall fra Eiendom Norge har prisene steget med 88 prosent de siste ti årene.

Utenfor hovedstaden har prisene vokst mindre, men er likevel nær 60 prosent opp det siste tiåret.

Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig kvadratmeterpris i første kvartal 2024 var på nær 100.000 kroner for blokkleiligheter i Oslo.

– Boliger er blitt dyrere relativt sett, sier Per Medby i SSB, som er ansvarlig for statistikken.

– Boligprisene har økt langt mer enn både inflasjonen målt ved konsumprisindeksen og veksten i lønninger og andre inntekter hos husholdningene.


Prisene gjelder gjennomsnittlig kvadratmeterpris for bruktboligene som er solgt i perioden. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).


Venter få nye boliger
Det blir nå gitt færre igangsettingstillatelser til bygging av boliger, og fullført færre boliger enn tidligere.

Etter en topp i igangsettingstillatelser i 2017, har trenden vært fallende. Den er nå på sitt laveste nivå siden 2011. Antall boliger som blir fullført, er også fallende, og har ikke vært lavere siden 2012.


Are Oust, boligforsker og professor i økonomi ved NTNU, mener grafene er dyster lesning for dem som krysser fingrene for et snarlig boligprisfall.

Oust peker blant annet på at det bratte fallet i antall igangsettelser viser at det vil være veldig få ferdigstilte boliger et til to år frem i tid.

– Lav tilførsel av boliger, samt en fortsatt sterk vekst i etterspørselen, vil presse opp prisene ytterligere, sier han.

– Det er heller ikke noe en-til-en-forhold mellom igangsettelsestillatelser og faktisk fullførte boliger, sier Oust og peker på at mange boligprosjekter ikke blir fullført.


Are Oust
Professor i økonomi ved NTNU og boligforsker

Den lave aktiviteten, kombinert med høye byggekostnader, fører videre til at mange selskaper i bygg- og anleggsbransjen blir nødt til å gi seg.

– Marginene i bygg- og anleggsbransjen er så lave at selskapene går konkurs i stedet for å senke prisene. Det er svært bekymringsfullt med tanke på hva som vil skje fremover, sier Oust.

– Konsekvensen av dette er at prisene i nybolig- og bruktboligmarkedet nødvendigvis må presses opp for å få fart i boligbyggingen, legger økonomiprofessoren til.

– Tok hele støyten
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, forklarer at grunnen til at det var mange igangsettingstillatelser i 2016 og 2017 kan ha sammenheng med at det ble satt i gang få nybygg i 2014 og at det dermed var få nye boliger på markedet i 2016.

Fra slutten av 2014 til våren 2016 kom det fire rentekutt, noe som også førte til en kraftig boligprisvekst.

– Deretter var det fire år med ganske stabil igangsetting – det ble gitt rundt 30.000 igangsettingstillatelser hvert år, som var omtrent på linje med behovet, sier hun.

Deretter kom pandemien, og rentene ble kuttet til null.

– Det får boligprisene til å stige en del. Men for boligbyggingen øker prisene på materialer svært mye. Det gjør at det blir veldig mye dyrere å bygge, fra rundt sommeren 2021. Det blir verre og verre det neste året, og så kommer renteøkningene og man strammer til pengepolitikken. Økte finansieringskostnader og byggekostnader fører til at salget av nye boliger falt dramatisk, sier Macic.

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, sier at nyboligmarkedet tar nesten hele støyten for renteøkningene.
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, sier at nyboligmarkedet tar nesten hele støyten for renteøkningene. Foto: E24
Usikkerheten gjorde at flere foretrakk å kjøpe bruktbolig, heller enn å forplikte seg til et nybygg som de må vente på et par år, sier hun.


– Vi så at nyboligmarkedet tok hele rentestøyten mens bruktboligmarkedet utviklet seg relativt stabilt.

Prognosesenteret forventer at antallet ferdigstilte boliger vil fortsette å falle, og nå bunnen i 2026.

Publisert:
Publisert: 25. juni 2024 06:10
Oppdatert: 25. juni 2024 16:12
Her kan du lese mer om

Kommentarfeltet er stengt
Kommentarfeltet er åpent mandag til fredag kl. 07–22, lørdag kl. 08–18, og søndag kl. 08–22.
Olaf Syse
for tre timer siden
70-80000 ukrainere som har blitt eller skal bosettes fremover er vel en minst like viktig forklaring på at prisene kommer til å holde seg høye fremover. Kanskje på tide at regjeringen setter i gang massiv utbygging av studentboliger i de store byene nå som utleie av sekundærbolig er blitt langt mindre attraktivt. Bedre at håndverkerne bygger noe enn at de går på NAV.

"Til tross for dårlige tider tror stjernemegler Nils O.M. Nordvik at vi snart vil se boliger i Norge gå for milliarden."
Oslo er fortsatt billig sammenlignet med London og New York!

https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/zEalBw/jeg-er-ingen-discount-broker

– Jeg er ingen «discount broker»
Til tross for dårlige tider tror stjernemegler Nils O.M. Nordvik at vi snart vil se boliger gå for milliarden.
Finnes det ingen øvre grense for hva en bolig kan selges for i dag?

Det var dette spørsmålet som sto øverst på listen da vi dro til Bygdøy, hjem til Nils Nordvik, en av landets mest erfarne eiendomsmeglere. I 2020 satte han rekord med å selge en bolig til 225 millioner – en rekord som sto til i fjor, da Ferd-arving Katharina Andresen bladde opp 585 millioner for å få tak over hodet.

– Det er forresten rett nedi gata her, sier Nordvik, som er kledd i sjokkoransje shorts og en romslig, svart hettegenser.

– Jeg går helst sånn når jeg har hjemmekontor. I dag har jeg i tillegg hatt rørlegger på besøk, forklarer han, og byr på et solid håndtrykk og fører an inn til spisestuen, i hjertet av den elegante 370 kvadratmeter store funkisvillaen. Kjøkkenet er til venstre, dagligstuen fem-seks trappetrinn ned til høyre, og rett fram en trapp opp til soverommet, der han har utsikt til både Lille og Store Herbern – samt, hvis han strekker seg litt ut og fram, til noen av landets dyreste boliger.

– Det finnes selvfølgelig grenser for hva en bolig kan gå for i 2024, men jeg ser ikke bort fra at noen eiendommer kan bli solgt for mellom femhundre millioner og en milliard.

– En milliard? I gamle Norge? Er ikke det nesten … absurd?

Nordvik legger hodet på skakke, tenker seg om et øyeblikk.

– Nei.

IKKE SPREKKEFERDIG: -Mange har snakket om boligmarkedet som en boble som snart vil sprekke. Jeg tror ikke noe på det. Til det er det for lite utvikling innen eiendom og for mange mennesker med god råd – til tross for renteheving, sier Nils Nordvik. Foto: Fredrik Solstad / E24
Det er en helt vanlig dag for sjefen for Norges «raskest voksende eiendomsmeglerkjede», som det heter på hjemmesiden deres. Det vil si, det er en nesten helt vanlig dag. Han har ikke rørlegger på besøk hver dag, og han har heller ikke for vane å åpne hjemmet sitt for pressen, men at han selger eiendommer med en prislapp på et tosifret tall fulgt av en pen, lang rekke nuller, er helt vanlig. Akkurat nå pågår en budrunde på en bolig i Bærum. Gjeldene bud: 30 millioner. Han ser på mobiltelefonen som allerede har plinget lystig et par-tre ganger – «The Sound of Money», som det heter i bransjen – sender en kjapp SMS, og så er han tilbake.

– Beklager, men det gjelder noen kontrakter den ene budgiveren vil se på, sier han og heller mineralvann av typen San Pellegrino i glassene på bordet, mens han forteller at han ikke er så glad i springvann, siden han mener det inneholder for mye klor.

NILS OLE MARTIN NORDVIK
Født: 18. februar 1956

Familie: Samboer og fire barn fra tidligere forhold: Francesca (40), Adrian (38), Nils Andreas (35) og Victoria (21).

Karriere: Startet som selger, satset i en periode på medisinstudier i Frankrike, men hoppet av og begynte i stedet med eiendomsmegling. I 2002 var med på å opprette selskapet Nordvik & Partners. I 2018 skilte Nordvik og partnerne lag. Selskapet heter i dag Nordvik Bolig AS, og er den eneste av de store eiendomsmeglerkjedene som ikke er eid av en eller flere banker. I størrelse er den nummer fire.

Ifølge Nils Nordvik økte selskapet volumet på transaksjoner med ca. 18 prosent i fjor, mens resten av bransjen bare opplevde en økning på ca. 1 prosent.

– Hvor stor er provisjonen?

– De fleste meglere ligger på en prosent, pluss moms. Men nå er det veldig mange meglere som selger seg mye lavere. Ja, som selger seg ned hele tiden, og med det skyter seg selv i foten, dessverre.

– Det gjør ikke du?

– Nei. Jeg er ingen «discount broker». Jeg selger en solid og ordentlig vare, og da kan jeg ta meg betalt deretter.

– Så de dårlige tidene har du ennå ikke merket så mye til?

Han rister på hodet.


– I det sjiktet jeg vanligvis opererer, har folk penger på bok. Så de er ikke så utsatt for rentehevinger, prisøkning og sånt.

STJERNEMEGLER: Nils Nordvik tronet lenge på eiendomsmeglernes inntektstopp. I dag har en ny generasjon kommet til, men ifølge ligningen fra 2022 er han fremdeles høyt oppe på listen.
STJERNEMEGLER: Nils Nordvik tronet lenge på eiendomsmeglernes inntektstopp. I dag har en ny generasjon kommet til, men ifølge ligningen fra 2022 er han fremdeles høyt oppe på listen. Foto: Fredrik Solstad / E24
Rekordeiendommen Nordvik solgte i 2020 for 225 millioner, ligger også på Bygdøy, og tilhørte eiendoms- og fondsforvalter Thor Johan Furuholmen. Han tenkte det var like greit å kvitte seg med den, siden han allerede hadde flyttet til i Sveits. Skatteflyktningen har imidlertid siden investert mye tid og penger i å rehabilitere en hytte i Nordmarka. Så båndene til hjemlandet er stadig sterke.

Han er ikke alene om det.

– Jeg har flere boliger nå for folk som skal flytte utenlands. Tre som skal flytte til London, én som skal flytte til Italia – og jeg vet om flere andre som vurderer å selge og flytte. Mange kommer nok til å gjøre det, men hvor lenge de blir ute, er et annet spørsmål.

– Mange lengter hjem?

– Noen kjøper seg i hvert fall landsteder her nå.

– Landsteder? Til hvilken pris?


– Vel, folk kjøper ikke et landsted til en milliard, hvis det er det du tenker. Men de kan godt kjøpe et for 50-100 millioner. At kronekursen stadig er lav, gjør nok også dette mer attraktivt.

Nordvik tilføyer at han slett ikke har sluttet å selge såkalte vanlige boliger. For selv om gevinsten åpenbart er større på de astronomisk prisede objektene, så selges de sjeldnere.

– Uansett er det ikke pengene som styrer meg. Som megler tjener man nok likevel - hvis man er villig til å jobbe. Så jeg selger også en-, to- og treromsleiligheter, rekkehus, eneboliger, ja, alt mulig. Det er disse som er meglerkjedenes melk og brød. Det er dette vi lever av. Og hemmeligheten er å hele tiden ha omløpshastighet på den riktige typen boliger, slike som selges hele tiden og som til enhver tid dekker behovet til kjøperne.

Telefonen plinger igjen.

– Men, dårlige tider? Jeg er ikke så sikker på at tidene er så dårlige som mange påstår. Folk bruker i hvert fall penger som aldri før. Ta deg en tur i Bogstadveien en lørdag, og det er kø for å komme inn i butikkene. Og bare prøv å få deg et bord på en restaurant i Oslo på en fredag eller lørdag. Selv på de stedene der maten er dyr og dårlig, er det nesten umulig å få bord.

Han sukker, en tanke oppgitt.

– Og folk betaler 150 kroner for en halvliter uten betenkelighet. For noen er nok tidene dårligere enn de var, men for mange er de åpenbart ikke det.


– Men det må da være tørrere tider i din bransje nå?

– Det tar nok litt lengre tid å bli kvitt eiendommene enn det gjorde. Så tiden er nok inne for å brette opp skjorteermene, ja, være litt den gammeldagse megleren igjen og sette foten i døren, sier han, blunker lurt og stikker opp i etasjen over.

HJEMLENGSEL: Nils Nordvik har fått merke at skatteflyktninger fremdeles har sterke bånd til hjemlandet de forlot. -Noen kjøper nå landsteder de kan komme tilbake til. Så de investerer fortsatt i Norge. Da er det ofte steder i nærheten av Oslo, i Blindleia eller på Sørlandet, sier han.
Mens Nordvik ifører seg noe mer passende, han skal jo også fotograferes, kan vi se litt nærmere på hvordan karrieren hans startet. Faren hans, som var kommuneingeniør på Gjøvik, døde tidlig – så allerede 16 år gammel måtte «Junior» ut for å tjene penger til egne klær. Og for å bidra til husholdningsbudsjettet til sin mor, som skulle forsørge seg selv, sin sønn - samt betjene et stort huslån - på en helt ordinær sykepleierlønn. Han viste tidlig tegn til å være en god selger, og det store gjennombruddet kom da han jobbet som dørselger. Av støvsugere, intet mindre. Så han vet litt om å sette foten i døren, men på en litt mer elegant måte.

– Jeg brukte telefonkatalogen, sier Nordvik, som har trukket i elegant, kongeblå dress og rosa skjorte, som står i fin kontrast til den solbrune huden han fikk med seg hjem etter en liten skiferie i Kitzbühel nettopp.

– Jeg begynte på A og ringte til alle numrene som begynte med 14, altså de som tilhørte sentralen på Slemdal.

– Pengene satt løsere på vestkanten?

– Jeg vet ikke om de satt løsere, men mens folk på østkanten vanligvis kjøpte på avbetaling, betalte folk på Oslo vest som regel cash.

Da han ringte mulige kunder, forteller han, spurte han dem ikke om de var interessert i å kjøpe ny støvsuger. Nei, han sa at han representerte Electrolux rengjøringskompani og at de akkurat nå var i området for å demonstrere selskapets nyeste rengjøringsutstyr, blant annet støvsugere. Og så avtalte han et hjemmebesøk som veldig ofte resulterte i salg. Han suste oppover i støvsugerselgerbransjen, fikk tilbud om mer attraktive jobber, men takket nei. Han ville i en annen retning. For å gjøre en lang historie kort: Etter å ha vært innom leksikonsalg og forsikring, endte han i eiendomsmeglerbransjen, hvor han i 2002 startet det som i dag er Nordvik Bolig.

– Hvor viktig er det for en selger å tro på produktet man selger?
– Helt avgjørende. Du må tro. Og du må være ærlig. Kunden avslører fort hvis du ikke er det.

– Og hvis du selger noe som ikke er veldig bra, må du manipulere deg sjøl til å tro at det likevel er bra?

Nordvik smiler.

– Det er nok riktig, ja. Men – heldigvis har jeg sluppet det. Jeg har solgt kvalitet hele veien. Og da er det ikke så vanskelig. Men tro må til.

LIVSVISDOM: Nils Nordvik er ikke gjerrig på å dele livsvisdom, råd han mener kan være avgjørende, både når det gjelder suksess og lykke. -Ikke følg flokken, slik mange av oss er blitt opplært til. Lev heller livet på egne premisser og optimaliser ditt spesifikke talent, sier han

La oss være ærlige. Eiendomsmeglere er en yrkesgruppe som ikke troner på toppen av troverdighetspyramiden. Opp gjennom åra har noen fra yrkesgruppen framstått som representanter for plutselig og lettvint rikdom, noe som igjen har fått kritiske røster til å bruke ord som «vulgær», «nyrik», for ikke å si «slesk, sleip og slu» for å beskrive dem. Hvordan er det i dag?

– Jeg mener dette er noe som i høy grad tilhører fortiden. Da jeg begynte i yrket, kunne man nærmest bli megler over natta. Bransjen har gjennomgått en profesjonalisering, nå det er nok lenger mellom dem som tror at de øyeblikkelig skal tjene masse penger.

– Men de finnes fremdeles?

– Noen finnes nok. I stedet for å bygge stein på stein, og over tid få råd til alt sånt, forventer noen å få masse statussymboler øyeblikkelig. Damene vil ha Louis Vuitton- vesker, mennene dyre klokker, og alle vil ha Porsche i garasjen.

– Apropos klokker. Du er jo…

Nordvik reiser seg plutselig. Skritter raskt over til vinduet.

– Vent litt, for nå kommer disse gutta som tømmer søppel, sier han entusiastisk.

–Ja, jeg holder litt øye med dem, skjønner du, for de gidder ikke alltid å tømme begge dunkene…

– En hobby du utviklet da du hadde hjemmekontor under pandemien?

Nordvik ler.

– Ja, det kan nok hende. Det handler om yrkesstolthet. Jobben de gjør er minst like viktig som den jeg gjør. Men, å…

Nordvik kommer tilbake. Trekker på skuldrene.

DU SLETTE TID! Nordvik har en svakhet for eksklusive armbåndsur, som denne Sky-Dwelleren fra Rolex i roségull til en halv million – som etter sigende ikke faller nevneverdig i verdi. Foto: Fredrik Solstad / E24
– Denne gangen tømte de begge, konstaterer han nesten skuffet, og setter seg.

– Hvor var vi?

– Statussymboler. Dyre biler, vesker og klokker. Du er vel også litt over snittet glad i eksklusive og pene armbåndsur?

–Jo, det er riktig. Jeg har noen av dem. Jeg synes klokker er spennende.

– Hva er det du har på deg nå?

– Det er en Rolex Sky-Dweller i roségull.

– Til en verdi av?

Nordvik stusser et øyeblikk. Så bestemmer han seg.

– Omtrent 500. Jeg har også bestilt en Patek Philippe, en Nautilus av noe slag. Men - dette er jo investeringer. Det er kvalitet som varer i generasjoner. Og som faktisk ikke faller i verdi.

Det er tre ting Nils Nordvik alltid har med seg, uansett hvor han er: Lommebok, av åpenbare årsaker. Telefon, for å holde kontakten med jobben og omverdenen ellers. Og en rosenkrans, for å holde kontakten med Gud. Et sånt kjede med perler på og et krusifiks i den ene enden som for mange katolikker er helt nødvendig for å kunne be og meditere. Hvorfor valgte Nordvik, som kommer fra et tradisjonelt, protestantisk hjem på Gjøvik, for femten år siden, i godt voksen alder, å konvertere?

VIDEREUTVIKLET BARNETRO: Som troende katolikk ber Nils Nordvik aftenbønn hver kveld – eller til andre tider. -Jeg ber at det skal gå bra for familie og venner, naturligvis, men også for Nordvik-kjeden og alle våre kunder, sier han. Rosenkransen har han alltid i lommen. Foto: Fredrik Solstad / E24
– Jeg hadde jo troen med meg hjemmefra, som så mange andre. Men jeg gjorde ikke noe særlig med den. Da jeg leste Kjell Arild Pollestads bok «Veien til Rom», ble nysgjerrigheten min vekket. Jeg meldte meg på et konverteringskurs i den katolske kirken, og opplevde at jeg lærte enormt mye. Hvor stor dybde det er i katolisismen. Og så har jeg stor sans for at dette med himmel og helvete er skissert på en helt annen måte enn i den protestantiske kirken.

– Hvor viktig er troen for deg i dag?

–Jeg går til høymesse så ofte jeg kan. Den roen jeg opplever der, er enormt viktig for meg.

– Hvor viktig har det vært for din suksess som megler?

– Troen og roen den medfører, har vært helt avgjørende. Hvis man ikke har noen tro, hvis man ikke føler det er noen mening med livet, hva gjør vi her da?

Det er hevet over all tvil: Å være eiendomsmegler er et krevende yrke. Det hører med til stillingsinstruksen at man er tilgjengelig. Også på kveldstid, i helger og ferier. Mange jobber som eiendomsmeglere i en periode, for så å finne seg noe mindre stressende å gjøre. Derfor er Nordvik, med sine mer enn 35 år i bransjen, en av veteranene. Og han har betalt prisen for det. Han har fire barn med tre forskjellige kvinner – og har undertegnet på skilsmissedokumenter to ganger.

– Jeg vet ikke om skilsmisseprosenten er høyere i min yrkesgruppe enn andre, men…

Nordvik tar en liten pause. Tenker.

– Du føler ikke at prisen du har betalt er for høy?

– Jeg har nok til tider lurt på om jeg skulle gjort noe annet, men nei. Det er dette jeg har valgt. Dette som har vært lidenskapen min. Og jeg er fornøyd med situasjonen, slik den er i dag. Å ha bygget opp et selskap som Nordvik, å ha vært med på å skape arbeidsplasser, vi nærmer oss nå 450 ansatte fordelt på 34 kontorer, har vært svært tilfredsstillende. Jeg har alltid trivdes på jobben. Jeg er glad i å møte folk. Så, nei, jeg angrer ikke.

Han reiser seg, henter påfyll av mineralvann på kjøkkenet.

– Jeg har kjøpt en benk i Frognerparken, du vet en sånn man setter en plakett på. På min står det: «Se framover, for bakover skjer det ingen ting».

– Vanskelig å argumentere mot det livsmottoet…

– Ja, det er det. Men nå har jeg endret det til noe som lyder bedre: «Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal».

– Så disse enkle og sunnfornuft-visdomsordene er hemmeligheten bak din suksess?

– Selvfølgelig ikke bare dem. I tillegg må du ha engasjement, disiplin, tålmodighet og ikke være redd for å jobbe hardt, sier han.

Fra telefonen på bordet lyder nok et pling.

INGEN FRAMTIDSFRYKT: Nordvik er overbevist om at AI-teknologi vil bli veldig viktig for eiendomsmeglerbransjen. Men han frykter likevel ikke for yrkesgruppens framtid. -Ingen ting kan erstatte den personlige relasjonen mennesker imellom. Foto: Fredrik Solstad / E24


Andreas Møller
for seks måneder siden
Tror det snek seg inn en inkurie i årstallet her:

"...hvor han i 2002 startet det som i dag er Nordvik Bolig."

Ellers fin artikkel. Nils er en bra fyr! :)


ole theil bergum
for ni timer siden
Det er tydelig at e24.no er opptatt av mammon, eksklusive klokker og biler ispedd Gud, tro og bønn. For å få litt balansert framstilling burde man også spurt Nordvik hvor mye han gir til veldedighet. Tross alt har han en klokke til 500'. Nå framstår hele artikkelen kun som et kvalmt oppgulp som setter seg i halsen.

Eksperter sier at det er selgers marked.

"På tross av at det er svært mange boliger på markedet, beskrev administrerende direktør Grethe Meier situasjonen som «selgers marked», fordi det er veldig mange kjøpere."

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/yE5joa/boligprisene-falt-13-prosent-i-juli

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=363432670 Gikk for 5.200.000. Krakk ?? 950’ over prisantydning i Bygdøy Alle !

Boligmangel pga 1 mill innvandrere?

https://www.finansavisen.no/samfunn/2024/08/07/8161370/boligprisene-vil-falle-50-prosent

– Boligprisene vil falle 50 prosent
– Bil i byer er for oss steinrike, sier investor Nicolay Grove. Han drømmer om jobb i staten og spår boligkrakk. Med 1 million i gave ville han satset på en børstaper.
Publisert 10:00

RÅD TIL TANGEN: – Når det gjelder Oljefondets disponeringer bør alt selges og investeres i jernbane i India. Da hadde vi kuttet utslipp tusen ganger Norges totale utslipp, og virkelig gjort noe for klimaet, sier investor Nicolay Grove.

1. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre sier at alt går så mye bedre nå. Hva er din vurdering av situasjonen?

– Mange er nok mer presset økonomisk enn de for uttrykk for. Mange gikk jo helt bananas under covid, og kan skylde seg selv. Jeg solgte hytta, og det var kø langt ute på tunet. Folk møtte opp på visning ferdig pakket med svigermor i baksete, klare for påske. Rentene er høyere nå, og mange har nok urealistiske forventninger til hvor fort de skal ned. Jeg fikk overraskende nok solgt båten i vår, og sitter lastet i cash, og venter på august når bunnen faller ut av båtmarkedet.

Nicolay Grove

Navn: Nicolay Grove
Alder: 51
Rolle: Investor
2. Hvor raskt og hvor mye håper du Norges Bank kutter rentene? Eller bør de økes?

– Inflasjonsmål, inflasjonsmål, inflasjonsmål. Den eneste grunnen til at USA enn så lenge slipper unna med å ødelegge verdien av dollaren med pengetrykking er at dollaren er en verdensvaluta. Norges Bank er ikke i samme båt, og kan ikke kutte renten like raskt som signalene fra Fed og ECB.

3. Oljefondsjefen Nicolai Tangen er blitt uvenner med Elon Musk fordi Oljefondet stemte imot Musks lønnspakke på 500 milliarder kroner. Bør han selge Tesla-aksjene eller bør han ikke bry seg?

– Jeg hørte podcasten mellom Tangen og Musk. Den var akkurat like kjedelig og intetsigende som de øvrige podcastene til Tangen. Musk på sin side virker stadig mindre empatisk, men for all del, hvis en haug med bønder vil gi ham 500 milliarder, så hvorfor ikke?

– Når det gjelder Oljefondets disponeringer bør alt selges. Og investeres i jernbane i India. Da hadde vi kuttet utslipp tusen ganger Norges totale utslipp, og virkelig gjort noe for klimaet.

4. Hvordan vil det påvirke investorer, gründere og andre aktører i næringslivet hvis Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum får fire nye år?

– Jeg har nylig investert i en startup som heter Rewear. Morsomt konsept med salg av brukte klær.

– Det er når man sitter som investor og skal kapitalisere opp nye butikker, ansette unge mennesker og bygge organisasjon samtidig som man må ut med millioner i skatt at man drømmer seg bort til jobb i det offentlige. Garantert jobb livet ut og lønn som kommer uansett hva man utfører eller om man møter opp.

– Med den nåværende gjengen på tinget vil stadig flere realisere drømmen om offentlig tilværelse.

5. Bør Høyre skifte ut Erna Solberg? Hvem mener du kan bli Høyres neste statsminister - eller er det bedre å satse på Sylvi Listhaug?

– Høyre må helt klart skjerpe seg, og dra frem noen bra kandidater, ellers ender de opp som demokratene i USA.

6. Boligprisene bare stiger og stiger. Skal vi bare glede oss over boligformuene som stiger eller hva mener du gjøres feil?

– Når de store barnekullene etter andre verdenskrig dør, vil norske boligpriser falle med 50 prosent. Vi har 1 million innvandrere i Norge nå, og fellesnevner er at de ikke kan betale 20 millioner for et rekkehus på Vinderen.

7. Hvilke skatter ville du endret hvis du ble finansminister for en dag, og hvordan?

– Fjern formueskatten og finansiér det ved å si opp 20 prosent av dem som jobber i staten.

8. Styreleder Eivind Reiten i Kongsberg Gruppen sier han gir blaffen i tidligere næringsminister Jan Chr. Vestres ønske om at toppledere i statskontrollerte selskaper ikke skal ha høyere lønnsvekst i kroner enn ansatte, og at bonusrammen skal kuttes fra 50 til 25 prosent av fastlønn. Hva mener du om det?

– Helt fint. Såkalte toppledere i staten står i kø og forteller at penger ikke er motivasjon.

9. Johan H. Andresens datter har arvet nær halvparten av aksjene i Ferd, og kjøpte en villa på Bygdøy for 585 millioner kroner. Hvordan ville du ha reagert hvis du var Andresen?

– Jeg ville gratulert Hans Øivind Nordvik med et godt salg. På grunn av en rekke feilslutninger på Stortinget, som verdsetter passive investeringer, kan Nordvik putte 400 millioner i lommen skattefritt.

10. Hvis du hadde fått aksjer for 1 million i et hvilket som helst selskap på Oslo Børs. Hvilket selskap ville du ha valgt og hvorfor?

– Atlantic Sapphire.

– Vi beveger oss bort fra miljøfiendtlig oppdrett i åpne merder og over mot mer landbasert oppdrett. Canada er først ute med forbud. Det er modig, selv om de bare har 5 prosent av Norges produksjon. I Norge drar vi nisselua ned over øynene enn så lenge.

11. Myndighetene i Oslo, sammen med Statens Vegvesen, lager kaos i Oslo-trafikken. Er det dårlig håndtert eller må vi finne oss i at vi ikke lenger skal kjøre bil?

– Bil i storbyer og hovedsteder tilhører fortiden og oss som er steinrike.

12. Märtha Louise og Durek Verrett gifter seg i august. Hvordan påvirker de synet på kongehuset?

– Jeg har en flaske prinsesse-gin i skapet og tar en pinne for kongehuset.

13. Hva er det meste du har betalt for en flaske vin til konsum eller sparing? Hvilken vin var dette, og var den verdt det?

– Vi er i skrivende stund på ferie på Sardinia. Fantastisk å farte rundt her. Besøkte akkurat en gård, og kjøpte en flaske Mannoi til 25 euro. Den blir nok ikke så gammel, og er garantert verdt det.

Ekspert sier at boligmangelen blir den største siden etter krigen.

"Tror det går mot kraftig prisøkning på bolig: – Må tilbake til 1946
Krisen vil treffe boligmarkedet om knapt to år, sier administrerende direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret "


https://www.nettavisen.no/okonomi/rekordlav-boligbygging-kan-fore-til-kraftig-prisokning/s/5-95-1967038


"Tror det går mot kraftig prisøkning på bolig: – Må tilbake til 1946


I løpet av det siste året er det bare satt i gang halvparten så mange nyboliger som det er behov for, ifølge Prognosesenteret. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB)
Det må bygges 30.000 boliger årlig i Norge, men det siste året har kun halvparten påbegynt.
Dette er ifølge Prognosesenteret. De venter dramatisk prisøkning i markedet.

Krisen vil treffe boligmarkedet om knapt to år, sier administrerende direktør Bjørn Mangor Birkeland i Prognosesenteret til Aftenposten.

Birkeland mener vi må tilbake til 1946 for å finne en tilsvarende situasjon.

– Det er vanskelig å sammenligne nøyaktig, fordi vi har bedre metoder for å måle og høyere kvalitet på dataen nå. Men dette er det laveste antallet påbegynte boligprosjekter vi har på bok, sier han.

Les også:Belarus sender store styrker til Ukraina-grensen

Krigen påvirker Norge
Han påpeker at prisene vokser kraftig, samt at det er høyere botetthet – særlig i pressområder.

– Det er høy nettoinnvandring i Norge, særlig drevet fram av krigen i Ukraina. Flere på markedet og færre nye bygg skaper en drastisk ubalanse, sier han.

Også Boligprodusentenes Forening mener folk for alvor vil merke prisstigningen om et par år.

– Boliger som blir påbegynt i dag står først ferdig om to år. Boligene som blir påbegynt i år, dekker halvparten av behovet i markedet, sier daglig leder Lars Jacob Hiim.

Annonse

De to mener det er viktig å redusere kostnader og søknadstid i byggeprosesser. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse deler synspunktet, men peker i tillegg på mangel på tomter, særlig i Oslo.

Les også: Fant halshugd hagegnom utenfor hytta og føler seg trua etter tyveri: – Direkte sjikane

Ønsker hjelp fra det offentlige
Han mener det offentlige kan ta seg av utsatte deler av boligmarkedet, som studentboliger. Få studenter ønsker å bo utenfor sentrum alene, men dette kunne løses om det ble bygd studentbyer i utkanten slik at det ble mer attraktivt for studentene, tror han.

De tre ekspertene peker også på at større tilgang på Husbanken vil være et viktig virkemiddel

Anders Nilsen error for en time sidenthumb_up (2)
Bare tull. Boligoppgangen er drevet av opphaussing i mediene. Det er mange som står usolgt etter visning. Utleieboliger klargjøres for salg i stort monn fremover.

Kan heller ikke se grunner til at innvandringen skal øke/holde i samme tempo som de siste årene.

Kurt Hardy check_circle reply Anders Nilsen for en time sidenthumb_up (1)
Så lenge stortingspartier bestemmer , blir det årlig flere tusen innvandrere til landet


Jay Abedini error reply Anders Nilsen for en time sidenthumb_up (1)
Helt enig. Bare tull. Folk hakke råd til å bo i sine egne boliger om dagen. Også skal liksom prisene opp.

ketil hansen error for en time sidenthumb_up (2)
Akkurat det med student boliger har han helt rett i. Ved større studie plasser burde det ligge tilhørende bolig blokker. Det heter sentralisering, pluss at ting blir enklere.
".

Ekspertene i DNB lover kraftig økning i boligprisene.
LØP OG KJØP - prisene stiger så fort at du ikke lengre har råd til drømmeboligen.

2024 opp 2,8 prosent.
2025 opp 5,7 prosent.
2026 opp 7,5 prosent.
2027 opp 7,5 prosent.

https://www.dn.no/makrookonomi/makrookonomi/rente/inflasjon/dnb-markets-spar-kraftig-okning-i-boligprisene-og-fortsatt-hoye-renter/2-1-1695514

"DNB Markets spår kraftig økning i boligprisene og fortsatt høye renter
Økonomene i DNB Markets har sett inn i glasskulen og der ser de kraftig boligprisvekst, men ingen rentefest.


Oppdatert 21. august 2024, kl. 09.06
For den globale økonomien mener økonomene i DNB Markets vi er på vei tilbake til en ny normal, med lavere inflasjon og lavere renter. De mener faren for en global resesjon, en økonomisk tilbakegang, er overdreven, men at den økonomiske veksten i lokomotivene USA og Kina vil bli lavere i årene fremover.

DNB Markets peker på høstens presidentvalg i USA som kanskje den største risikofaktoren, med fare for ødeleggende handelskriger hvis Donald Trump skulle vinne.

Økonomene tror amerikansk økonomi vil utvikle seg annerledes dersom Trump vinner valget, enn dersom Kamala Harris vinner. Hvis Trump blir USAs neste president, tror DNB-økonomene at amerikansk inflasjon blir høyere, og at den økonomiske veksten blir lavere.

De påpeker at Trump trolig vil innføre økt toll mot Kina og Europa, og at dette vil løfte inflasjonen i 2025 og 2026.

Dersom Harris vinner, venter DNB-økonomene ingen vesentlige endringer i amerikansk handelspolitikk, og dermed mer moderat inflasjon.

Høyere boligpriser i Norge
For norsk økonomi er det et par ting som peker seg ut, deriblant boligprisene, selv om rentene fortsatt er høye. DNB påpeker at prisene har holdt seg overraskende høye de siste par årene, og mener prisene skal videre opp.


Dette er DNB Markets' prognose for boligprisvekst i nominelle priser, altså hvis man ser bort fra den generelle prisstigningen:

2024 opp 2,8 prosent.
2025 opp 5,7 prosent.
2026 opp 7,5 prosent.
2027 opp 7,5 prosent.
DNB mener lønnsveksten i samme periode vil ende på nesten 20 prosent. De minner også om at boligprisene fra 2016 til nå har ligget nokså flatt, når man kompenserer for prisveksten i denne perioden.

Hovedårsakene til forventningene om økte boligprisene er ifølge DNB-rapporten utbud av få boliger og innbyggervekst drevet av innvandring til Norge, og godt hjulpet av lavere renter og forventninger om lavere renter. Det er også meget lav arbeidsledighet i Norge, og dette vil fortsette fremover.

Rentene biter seg fast
DNB holder fast ved tidligere prognoser om at første rentekutt fra Norges Bank først kommer i mars neste år. Økonomene i banken tror nøkkelrentene skal gradvis ned fra dagens nivå på 4,50 prosent til 3,25 prosent høsten 2026, og at den blir liggende uendret der i hele 2027.

Hovedårsakene til at Norges Bank ikke vil kutte tidligere eller raskere er ifølge DNB den lave arbeidsledigheten som gir press i arbeidsmarkedet og bidrar til å holde prisstigningen oppe, samt den svake kronekursen.


DNB mener dagens kronekurs mot ledende valutaer er den nye normalen i lang tid fremover, men påpeker at kronen er risikosensitiv og svært utsatt for svingninger. Banken påpeker samtidig at en stadig svakere krone det siste tiåret ikke har ført til særlig merkbar ubalanse i norsk økonomi, og fremholder at kronekursen har vært helt avgjørende for å opprettholde norsk konkurranseevne etter oljekrisen i 2014–15.

Norge ligger etter de fleste andre økonomiene med rentekutt. Den europeiske sentralbanken startet å kutte nå i sommer, og neste måned er det ventet at amerikanske Fed starter å kutte. Andre sentralbanker har også satt ned rentene, og Sverige var blant de første til å kutte, noe som har fått mange norske lånekunder til å bli utålmodige.

'DNB økonomene minner om situasjonen i Norge og Sverige er svært ulik. Svensk økonomi er mye svakere enn den norske, med lavere økonomisk vekst og svært moderate lønnsoppgjør og relativt høy arbeidsledighet. I Norge er arbeidsledigheten lav, samtidig som vi i år får det beste lønnsoppgjøret på 15 år med reell økning i kjøpekraften. Denne styrken i økonomien bidrar til høyere prispress i Norge enn i Sverige, og DNB tror Norges Bank må ta hensyn til dette og ikke fyre opp inflasjonen igjen ved å sette ned rentene for tidlig og for raskt."

Nå må man bare kjøpe bolig(er) i 2025 siden dette blir den verste boligkrisen siden andre verdenskrig.

"Ekspertene advarer: – Boligprisene vil «smelle» etter nyttår"
"De som er så heldige å eie bolig nå vil få minst tre gode år, og de som er utenfor boligmarkedet får minst tre tøffe år."
"VIL SMELLE: Grethe Meier, administerende direktør i Privatmegleren"

"Boligbyggingen i Norge har nådd sitt laveste nivå siden andre verdenskrig. "
"Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge."


https://www.nettavisen.no/okonomi/desember-kan-bli-siste-sjanse-ekspertene-varsler-boligprishopp-fra-januar/s/5-95-2162513

Vi kjenner jo til at de fleste boligeksperter som uttaler seg i media bommer ofte på sine prognoser. Boligprisene pleier å øke vesentlig mer enn det prognosene tilsier. Spår de 30 % oppgang så vil fasiten ligge nærmere 60 %. Skål for alle boligeiere🥂