Vow-sjefens «tvangssalg» krever forklaring (og det får vi i kveld):::::::

Meldingen om at banken har tvunget frem et salg av toppsjefens Vow-aksjer er mest av alt pussig.
Konsernsjef Henrik Badin i Vow måtte mandag kveld sende børsmeldingen om at långiveren i hans investeringsselskap Badin Invest Limited hadde tvunget frem salg av noen av hans Vow-aksjer.

I børsmeldingen omtaler Badin dette som beklagelig. Men aksjesalget er fremfor alt pussig og nærmest roper etter en grundigere forklaring. Salget omfatter 106.122 aksjer og Badin-selskapets beholdning er med det redusert til 9,79 millioner Vow-aksjer.
Les også
Oslo Børs endte flatt etter dramatisk september-start

I forhold til totalen er aksjesalget så lite at man må spørre seg om hva i all verden som er vitsen. Ifølge Badin-regnskapet var gjelden 22 millioner kroner ved utgangen av 2023. Med dagens aksjekurs blir ikke gjeldsbyrden særlig endret.

Et spørsmål er om dette er det første av flere tvangssalg, og om også Badin-selskapets aksjepost i Vow Green Metals er i fare. På Oslo Børs stiger Vow-aksjen med drøyt tre prosent tirsdag, noe som kan være et uttrykk for at markedet ikke tror på flere tvangssalg.

Det vi vet er at Badin Invest Limited hadde 22 millioner i gjeld ved utgangen av 2023. Aksjeposten i Vow er verdt drøyt 25 millioner kroner, mens aksjeposten i Vow Green Metals er verdt nærmere 6 millioner kroner.

Basert på disse regnskapsmessige opplysningene, fremstår det ikke som om Badin vil kunne bidra noe særlig når Vow nå forsøker å reise 150 millioner kroner i ny egenkapital. På den annen side fremgår det av regnskapet for Badin Invest Limited at det ble tatt ut 8,4 millioner kroner i utbytte i fjor.

For minoritetsaksjonærene i Vow er situasjonen nå høyst uklar. Og toppsjefens tvangssalg gjør ikke situasjonen så mye klarere.

Det viktigste er imidlertid om Vow klarer å reise de 150 millioner kronene i ny egenkapital de jakter på. Og, ikke minst, i hvilken grad dagens aksjonærer blir vannet ut av nye investorer.

Mandagens «tvangssalg» understreker imidlertid at det er et sterkt skjebnefellesskap mellom konsernsjefen og småaksjonærene. Så får vi se om det er til hjelp.