Som en av Norges største og viktigste nyhetsformidlere innenfor finans, så etterlyser jeg en dypere og mer helthetlig analyse fra Finansavisen, hvor man i særdeleshet setter siste års politiske prosesser, i eksempelvis USA og Europa, inn i en større kontekst relatert til både miljø og forsyningssikkerhet. - En kontekst som både har fokus på de globale målsettingene definert i Parisavtalen fram mot 2030 og 2050, hvor nytt regelverk i stadig større grad vil legge begrensninger på produksjon og transport av kritiske innsatsfaktorer som undergraver prosessen mot det grønne skiftet. .... Jeg etterlyser en kontekst og et analytisk fokus som evner å se disse overordnede globale prosessene i sammenheng - og i kombinasjon med de store utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet i en tid hvor makteliten i autoritære- og udemokratiske regimer bruker energi som våpen for å holde på egen makt og privilegier (eksempelvis landene i OPEC-kartellet generelt og Russland spesielt).

Det er et stort paradoks - og i strid med intensjonen til det som har ligget til grunn for siste års beslutninger for å imøtekomme målene i Parisavtalen, at eksempelvis den store majoritet av verdens solpanel har et urovekkende høyt karbonavtrykk, da de i stor grad er et resultat av statssubsidiert kinesisk kullkraft. At denne subsidieringen vil møte økende press, både i form av verbal fordømmelse og konkret skattelegging - er opplagt og helt nødvendig - og den moralske fordømmelsen vil i økende grad komme fra både statlige og ikke statlige aktører, samtidig som standarden for skatteleggingen vil bli gjort av mektige aktører som eksempelvis EU og USA.

USA har nå kommet langt i å bygge en alternativ verdikjede for solpanel, hvor Hanwha og REC Silicon vil spille en sentral rolle i årene som kommer. REC Silicon sin patenterte FBR teknologi bruker omtrent 80% mindre energi for å produsere 1 kilo polisilikon, sammenliknet med den tradisjonelle siemens-teknologien som i dag dominerer den globale produksjonen. Produksjonsintervallene for nødvendig vedlikehold av reaktorene er også mye lengre, samtidig som anlegget ved Moses Lake er basert på miljøvennlig vannkraft. REC Silicon sin produksjon ved Moses Lake har dermed verdens laveste karbonavtrykk (og produksjonskostnad) innenfor denne delen av solindustrien. Dette vil være et SVÆRT VIKTIG MOMENT i årene som kommer - og dette er etter mitt skjønn også grunnen til at REC Silicon vil bli en global vinner i årene som kommer.

Når det gjelder REC Silicon sine konkurrenter i Kina, så er min spådom at den statssubsidierte kullkraften gradvis vil bli faset ut. Dette vil skje etterhvert som det moralske presset på regimet øker frem mot 2030 og 2050. ... Dette vil i kombinasjon med høyere kinesiske lønninger, generell inflasjon og økt vestlig skattelegging av produkter med høyt karbonavtrykk i eksempelvis EU og USA, resultere i at marginene til de kinesiske produsentene reduseres betydelig. Dette vil igjen ha som konsekvens at solindustrien vris i en mer miljøvennlig retning. Slik det er i dag, hvor statssubsidiert kinesisk kullkraft holder den kinesiske solindustrien i gang, er uakseptabelt. Dagens solindustri er med sin lite miljøvennlige produksjon i Kina alt annet enn miljøvennlig. Dagens solindustri er med andre ord kontraproduktiv og undergraver målene i Parisavtalen, etter min mening.

Pussig at det er så lite fokus på dette i norske medier - I Norge så applauderer jo politikerne installering av solpanel som i stor grad er produsert ved hjelp av statssubsidiert kinesisk kullkraft. Dette må nå ta slutt. Vi trenger nå et betydelig større fokus på karbonavtrykk - og her bør Finansavisen og andre norske medier komme på banen, mener jeg.

Noen som har kommentarer til denne problemstillingen?


https://www.finansavisen.no/industri/2023/01/11/7976063/rec-silicon-eier-planlegger-gigantisk-solinvestering