Barents Blue/Hammerfest: Gass fra Melkøya skal brukes for fremstilling av ammoniakk og CO2 skal lagres i Polaris. Resultatet er «grønn» ammoniakk (som omtales som blå pga. fremstilling fra gass og CO2 lagringen) Samarbeid med Fertiberia - Spanias svar på Yara. Kapasitet Polaris: 100 mill tonn.

E.on gikk inn med kr 370 mill for et drøyt år siden. Kurs kr 65. The E.ON Group is one of Europe's largest operators of energy networks and energy infrastructure and a provider of innovative customer solutions for approx. 48 million customers. Thus, we are decisively driving forward the energy transition in Europe and are committed to sustainability, climate protection, and the future of our planet. https://www.eon.com/en.html

Min påstand: Selskapet er kraftig underpriset. Mcap er under 50% av kontantbeholdning og prosjekter, kompetanse, samarbeidsavtaler prises til kr. 0. Dersom de bruker kr 100 mill i året og oppnår absolutt ingen verdens ting i løpet de 2 neste årene, vil dagens kurs tilsvare kontantbeholdning 2 år frem i tid.

480 mill er allerede tildelt selskapet i Enova støtte og de må kun bringe Barents Blue fra prosjekt til realitet.

40 høyst kompetente ansatte og mange med lang fartstid fra olje- og gassnæringen bør ha evnen til å dra dette i land. Kan umulig være komplett umulig å etablere ny industri i Norge.

ammoniakk (energibærer)
Energi og ressurs
Ammoniakk (NH₃) er en fargeløs gass som har et høyt innhold av hydrogen og derfor er egnet som energibærer. Foreløpig er ammoniakk brukt som energibærer lite utbredt, men i den senere tid er det, som en del av «det grønne skiftet», lagt planer om å ta i bruk ammoniakk som drivstoff, særlig for fremdrift av skip.

Bakgrunn
Fossile energikilder som petroleum og naturgass vil etter hvert fases ut og må da erstattes med andre energikilder og energibærere. I den forbindelse er hydrogen foreslått som ny, miljøvennlig energibærer. Hydrogen har et høyt energiinnhold og ved forbrenning dannes kun vann, uten utslipp av klimagassen CO₂. Det gjenstår imidlertid mange teknisk/økonomiske problemer før hydrogen kan tas i bruk noen stor utstrekning. Et alternativ til hydrogen i ren form er å bruke ammoniakk som er hydrogen i kjemisk bundet form.


Ammoniakk består av tre hydrogenatomer og ett nitrogenatom (NH₃). Det betyr at den til forskjell fra fossile brensler er karbonfri slik at det ikke dannes CO₂ når den forbrenner.

Både hydrogen og ammoniakk opptrer som gass under normale temperaturer og trykkforhold, men ammoniakk kan enkelt gjøres flytende ved hjelp av kondensasjon, og fylles på tanker. Ved romtemperatur vil ammoniakk kunne oppbevares under trykk som er under ti atmosfærer, og kan da transporteres med moderat trykksatte tanker. Når det gjelder transport og lagring, kan ammoniakk sammenlignes med LPG (propan). For at hydrogen i ren form skal gjøres flytende, må den kjøles ned til under 20 kelvin (–253 °C), noe som er en svært teknisk vanskelig og kostbar oppgave. Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske data for sammenlignbare energibærere.

Flytende:Sorter EnergitetthetSorter Spes. energiSorter Kokepkt.Sorter
Ammoniakk 12,7 MJ/liter 18,6 MJ/kg -33,4 °C
Hydrogen 8,5 MJ/liter 119,9 MJ/kg -252,87 °C
Propan 26 MJ/liter 46 MJ/kg -42 °C
Dieselolje 36,2 MJ/liter 43,1 MJ/kg 180–380 °C
Som det fremgår av tabellen har ammoniakk en høyere energitetthet enn hydrogen, som er en konsekvens av at én liter ammoniakk inneholder mer hydrogen enn én liter rent, flytende hydrogen. Den spesifikke energien er imidlertid større for hydrogen enn for ammoniakk. Lagring av ammoniakk vil likevel kreve tre ganger så mye plass som lagring av dieselolje.

Bruk av ammoniakk
Mulighetene for å omdanne ammoniakk til nyttbar energi er mange. Et alternativ er å bruke ammoniakk som hydrogenkilde. Hydrogen, som under transport og lagring er kjemisk bundet til ammoniakk, kan utvinnes lokalt for bruk i utstyr som er tilpasset hydrogen.

Ammoniakk kan også brukes direkte, for eksempel i en ombygd forbrenningsmotor, gassturbin eller i brenselceller, enten direkte eller indirekte. Det betyr at den kan fungere som drivstoff i biler, tog, båter og i industrielle prosesser.

I første omgang er det mest aktuelt å bruke ammoniakk i tilknytning til skipsfart. Over lange avstander er det behov for et drivstoff som kan lagres med høy energitetthet, noe som gjør batteridrift og trykksatt hydrogen uaktuelt. Løsning med flytende hydrogen anses å være for kostbar.

Produksjon av ammoniakk
Selv om ammoniakk ikke inneholder karbon, er den nødvendigvis ikke karbonfri. Hvordan ammoniakk produseres bestemmer hvor mye karbon som går med i hele livsløpet til ammoniakken. I dag er det vanlig å skille mellom tre kategorier ammoniakk, som angis med hver sin fargebetegnelse.

Grå ammoniakk: produsert fra naturgass.
Blå ammoniakk: produsert fra naturgass, men med CO₂-håndtering.
Grønn ammoniakk: produsert fra grønn hydrogen.
Dagens ammoniakkproduksjon er i hovedsak grå. Produksjonen skjer med Haber-Bosch-metoden der hydrogenet utvinnes fra naturgass ved hjelp av dampreforming. Karbonet i naturgassen blir da frigjort som CO₂. Hvis CO₂ blir tatt hånd om gjennom karbonfangst og lagring, kan ammoniakken karakteriseres som «blå». For at ammoniakken skal oppfylle kravene til å bli grønn, må hydrogenet som inngår utvinnes ved hjelp av fornybar energi. Det kan for eksempel gjøres ved elektrolyse av vann der medgått elektrisitet er produsert med fornybar energi som vind- og vannkraft.

Miljøproblemer
Bruk av ammoniakk medfører noen miljøulemper. Selv om ammoniakk er karbonfri, er det flere miljøproblemer knyttet til bruken av den. Den har en svært høy antennelsestemperatur, og kombinert med dets innhold av nitrogen leder det til utslipp av NOx. Dette er en giftig gass som er underlagt strenge restriksjoner. Teknologi for å løse dette problemet med katalytisk forbrenning er under utvikling. Utslipp av NOx kan også unngås ved å anvende ammoniakk direkte i en brenselcelle, noe som skal være mulig i en fast oksid brenselcelle (SOFC — Solid-oxide fuel cell).

Et annet problem med ammoniakk er at den er giftig og svært korrosiv. Dette krever at stoffet må håndteres etter særskilte prosedyrer, men rent teknisk er dette allerede løst ved dagens industrielle bruk av ammoniakk. https://snl.no/ammoniakk

Bruk
Det meste av ammoniakken som produseres, brukes til fremstilling av mineralgjødsel (ammoniumsalter og nitrater).

Ikke rart IMP spår lav økonomisk vekst når kapitalen benyttes til all slags ulønnsomme prosjekter for å tilfredsstille en klimamobb.

Mulig Horisont Energi går mot en ny fase, ny strategi, litt nedjustering i estimatene Barents Blue prosjektet, men kan komme andre prosjekter som de kartlegger, ting som kan overraske oss. Blir en tålmodighets prosess

Hva er hovedforklaringen på kursfallet på ca. 80% siden 1. februar. Svaret er etter min oppfatning enkelt. Spetalen/Saga med venner har oversvømt lite likvid børs med aksjer non stop i 2 mnd. og presset kursen langt under den verdi som en rasjonell vurdering tilsier. Min oppfatning er at der ikke foreligger forhold i HRGI som begrunner dette, men Spetalens endrede holdning til det grønne skiftet og Sagas endring fra å være grønt fond til nå mulig avvikling/utdeling av kontanter til Spetalen (42%) og øvrige aksjonærer (kontantbeholdning ca. 700 mill). Avvikling er ren spekulasjon fra min side, men Saga Pure består nå stort sett av kontanter (+liten post her og i Heimdall Power - unotert)

Det eneste som er «grønt» i produksjon av blå ammoniakk er CO2 fangst/lagring. Produksjon av ammoniakk er ordinær industri uten CO2 utslip. Her litt fra Yara: Ammoniakk (NH₃) har spilt en sentral rolle i Yaras aktiviteter i over 100 år. Ammoniakk er et viktig molekyl i produksjonen av derivater (nitrogenkjemi). I dag produseres ammoniakk hovedsaklig fra nitrogen i atmosfæren, vanndamp og naturgass. Yara har lang og anerkjent erfaring med produksjon og håndtering av både ammoniakk og ammoniakkløsning.

Ja og forventer fullt fokus og fremdrift i Barents Blue. Ser fram i mot mer detaljer om avtale/prosess med Fertiberia og håper på snarlig avklaring vedrørende strøm. Tror også det kan komme noen andre positive overraskelser.

Des. 22: Horisont Energi and Koole Terminals signs a collaboration agreement to develop a logistic value chain for clean ammonia https://horisontenergi.no/news/horisont-energi-and-koole-terminals-signs-a-collaboration-agreement-to-develop-a-logistic-value-chain-for-clean-ammonia/

Poenget er at CCS benyttes, som lokkemiddel for offentlige midler.

Poenget er vel mer at offentlige midler/Enova tilskudd på 480 mill skal stimuler til valg av produksjonsmetode som ikke påvirker miljøet negativt. Fertiberia og en rekke andre store produsenter/konsumenter etterspør produkter som er rene og tar sin del av ansvaret og kostnadene for dette.

Equinor ønsker å elektrifisere Melkøya med kraft fra nettet for å redusere årlig CO2 utslipp på 850.000 tonn. De vet at de ikke kan forsette med utslipp i denne størrelsesorden. Alternativt må de fange og lagre. https://e24.no/boers-og-finans/i/q1kk4z/equinor-forsvarer-melkoeya-prosjektet-mye-mer-enn-en-stor-kraftforbruker

Ved utløpet av q3 hadde selskapet 443 mill i kontanter. Legger vi til grunn cash burn på 30 mill i kvartaler tilsier dette at kontantbeholdning nå er ca. 383 mill. som igjen er ca. kr 17 pr. aksje. Noe som kjenner andre selskap med lignende «status» - dvs. aksjen omsettes ca. 50% under selskapets kontantbeholdning?

Eller et selskap hvor alle prosjekter, aktiviteter, planer, avtaler, lisens, kompetanse og arbeid prises til kr 0? Uforståelig for meg og tror ikke man finner tilsvarende eksempel på ose.

Finner ikke tilsvarende på ose, blir spennende å se cashburn i q4 nå og om de bokfører støtten på en halv milliard? Lav cashburn og saga ut av aksjen er 2 elementer for at interessen for aksjen tar seg opp, tenker jeg:)

E.on, et av Europas største energiselskap kunne i dag kjøpt alle aksjene 2 ganger for samme beløp de betalte for sine 25%.

Det har du rett i og tenker vel at øvrige aksjonærer i Saga har all grunn til å være mer enn forbannet på selskapets forvaltning. For nye lesere: 5 uker lempet Ferncliff/Spetalen privat ut aksjer og presset kursen fra 38 til 10-11 før Saga fikk lov til å starte nedsalg. Mange som stikker fra Saga om dagen.

https://wattsupwiththat.com/2023/04/07/germans-overwhelmingly-fed-up-with-move-to-green-energies-as-massive-costs-loom/
Her er litt om følgene av grønn filosofi.
Det er også mulig å lese om problemene de store off-shore vindprosjektene møter utenfor USA østkyst. Der er vel også norsk industri innvolvert.

Hovedpoenget med Barens Blue prosjektet er å etablere ny norsk fastlandsindustri nær gassen fra Snøhvit/Melkøya og i et område som normalt har lav pris på kraft fra nett. Ser ikke helt sammenhengen med sol-og vindkraft.

Kontinentet/England trenger mer (billig) energi og da er det mest naturlig å sende gassen til kontinentet fremfor å benytte den til ammoniakkproduksjon i nord, som i tillegg må subsidieres. Den billige energien i nord burde benyttes til produksjon som har naturlige fordeler fremfor liknende produksjon på kontinentet eller lenger sør i Norge, men klimahypokonderne flest er vel redde for at det skulle øke utslippene....
https://wattsupwiththat.com/2023/04/07/claim-the-svb-collapse-is-hurting-climate-tech-startups/

Virker ikke som om HRGI er et selskap som appellerer til deg😊

Barents blir får alt for mye fokus, bør endre fokus til polaris. Er co2 lagring som gjør denne til en vinner. Pluss alt for mye cash i forhold til prising selvfølgelig.

For å si det sånn, har ”velkjent” rett, så er det ikke noe vits å satse på barents blue, hva skal de gjøre med casha da? Selge polaris, skrive av støtten på kostnader allerede brukt på barents blue og legge ned selskapet. Vipps så har vi en 3 bagger.

Nei, det er typen selskap, som aldri burde blitt børsnotert, i hvertfall ikke før de hadde bekreftet å ha livets rett etter å ha kommet i drift.

Så da bør de gå for min løsning? isåfall 100-300% oppside herfra.

Fertiberia og E.on er nok ikke enig i din vurdering. https://www.fertiberia.com/en/home/

Og Yara har ting på gang: https://www.finansavisen.no/industri/2023/03/31/7998529/yara-clean-ammonia-skal-sammen-med-enbridge-bygge-ammoniakkfabrikk-i-usa

Polaris har total kapasitet på 100 mill tonn. Vet ikke om prosjektet lever sitt eget liv uavhengig av BB eller om det f. eks. kan overta planene som ble lagt for Errai prosjektet? E.on hadde reservert 1000 tonn i Errei. HRGI jobber med å få inn operatør og har fram til sommeren. Pris for lagring av 1 tonn er pt. ca. 100 Euro.

Jeg antar at Neptune Energy, som HRGI søkte lisens Errai sammen med, vil være høyaktuell kandidat. https://www.neptuneenergy.com/media/press-releases/year/2022/horisont-energi-og-neptune-energy-gar-sammen-om-utvikle-et-nytt-ccs

Neptune har er rettighetshaver på Snøhvit feltet: 12% https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/snohvit/

Selvfølgelig har polaris sitt eget liv, er jo nettopp dette equinor og VÅR vil, ha polaris som selvstendig lager. Det er bare Barents blue som trenger gass, lageret polaris trenger bare CO2. Selv om barents blue feiler vil polaris overleve som et viktig CO2 lager i nord. Og her feiler mange retails og her feiler spetalen også. De tror, virker det på meg, som at det kostbare barents blue er hele hrgi caset her. VÅR må dekarbonisere Goliat feltet og da er polaris eneste alternativ. Equinor må ha avlastningsreservoar for Snøhvit og for dekarbonisering av wisting, da er polaris eneste alternativ.

Merkelig at lageret prises til kr. 0 når kapasiteten er 100 mill tonn og prisen for 1 tonn er 100 euro.

Lageret kan altså totalt generere inntekter på milliarder av euro og ingen har fått dette med seg? CO2 er jo den nye oljen. The carbon market is the new emerging trillion dollar-market. To develop a commercial value chain of CCS is essential to the decarbonization of European industry.

legge ned selskapet. Vipps så har vi en 3 bagger.

Det kommer jo aldri til å skje for da mister ledelsen sine godt betalte jobber. Bedre å bruke penger og skaffe ny kapital i nye emisjoner så lenge en kan der aksjonærene betaler.
(Next, ensu, idex, plt med flere er gode eksempler på selskaper som har drevet for aksjonærenes rekning i en årrekke uten å skape resultater og verdier)

Det kommer nok ikke til å skje. Regner med at ledelsen primært har ambisjoner om å skape verdier for aksjonærene og seg selv - de sitter med relativt store aksjeposter.

Forskjellen er at Eon er største aksjonær, har investert mye kapital på langt høyere kurser og at det er de som sitter på pengesekken. De vill jo selvfølgelig aldri i verden la ledelsen vanstyre selskapet.

Europeisk industri ser etterhvert "kroken på døren" om energikostnadene ikke kommer drastisk ned igjen og hvem skal da betale for CCS-hypen? Kineserne vi lneppe subsidiere europeisk industri og når det gjelder FN og klimapanelet, vil det gå som med den romerske keiser; "Der intet er vil selv keiseren miste sin rett".

Men da er jo hrgi et kjempekjøp, om dine standpunkter er rett, ingen vil gå inn som partner så er neste steg legge ned og dele ut cash.

Det er en grunn til at mange selskapet nå konkurrerer om lisensene. Siste tildeling gikk til denne gjengen: De to letetillatelsene som er tilbudt ligger i sørlige del av Nordsjøen. Den østlige tillatelsen tilbys til en gruppe bestående av Aker BP ASA og OMV (Norge) AS. Den nordvestlige tillatelsen tilbys til en gruppe bestående av Wintershall Dea Norge AS og Altera Infrastructure Group gjennom sitt datterselskap Stella Maris CCS AS.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dc/id2970248/

Topp 20 har 79% av selskapets aksjer. Ledelsen/nøkkelpersoner har samlet ca. 32/33%.

Sikkert flere som kan ta ut posten til Sags hvis de skal helt ut og en av dem er Apollo/Fredly som på siste oppdatering hadde 300.000. https://www.kapital.no/kapital-index/profile/7560252/arne-helge-fredly?zephr_sso_ott=0AtnCl

Neptune, E.on og HRGI’s intensjoner blir nok videreført til tross for at «first» lisens i Nordsjøen glapp. 20/02/2023
Horisont Energi and Neptune Energy have signed a Memorandum of Understanding (MoU) with the international energy major E.ON with the aim to develop a European carbon capture and storage (CCS) value chain.



The MoU covers several areas such as project financing, funding, and the development of a complete value chain for CO2 handling. If Horisont Energi´s and Neptune Energy´s application for CO2 storage for the Errai project is awarded, the intention is that this will be the first joint project.



Neptune Energy’s managing director in UK & Norway, Odin Estensen said: “A partnership with energy major E.ON will strengthen our ambition to establish Norway's first commercial carbon storage project. This could be a key contributor to Neptune's 2030 goal of storing more carbon than is emitted from our operations and from use of the oil and gas products we sell.”



Errai is the first commercial CO2 storage project in Norway and could have a major impact on the development of the carbon market in Europe. Errai could store 4-8 million tonnes of CO2 annually, with the potential to store more in later phases. https://www.neptuneenergy.com/media/press-releases/year/2023/horisont-neptune-og-eon-signerer-intensjonsavtale-europeisk-ccs

Neptune har søknad inne om ny lisens i Nordsjøen: Selskaper som har søkt:
Equinor ASA
Neptune Energy Norge AS
Storegga Norge AS
Sval Energi AS
Wintershall Dea Norge ASA https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/soknader-om-tillatelse-til-lagring-av-co2-i-nordsjoen2/id2965445/

Innside kjøp: 9. 10. og 16. mars: 10.500, 12.000, 30.000, hhv kr 10.5, 9.90 og 9.88. Styreleder, CLO, Chief HSSE Officer

CEO er nest største eier med 22.96%: 5.127’ via Føniks Innovasjon. Topp 2 har rett under 50% av totalen. Øvrig ledelse har ca. 10%.

Topp 10 oppdatert 10. april: Number of shares
E.ON ENERGY PROJECTS GMBH 5 706 495,00 32,38 25,56 PRIV
FØNIKS INNOVASJON AS 5 126 538,00 29,09 22,96 PRIV
SAGA PURE ASA 1 775 638,00 10,08 7,95 PRIV
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 669 216,00 3,80 3,00 PRIV
DJ ADVISORS AS 552 515,00 3,14 2,47 PRIV
EITOR AS 550 000,00 3,12 2,46 PRIV
SPESIALFONDET KLP ALFA GLOBAL ENER 413 798,00 2,35 1,85 PRIV
H CAP AS 329 568,00 1,87 1,48 PRIV
APOLLO ASSET LIMITED 300 000,00 1,70 1,34 PRIV
ZEVS HOLDING AS 280 875,00 1,59 1,26