Kryptotrading
Gøte
08.04.2023 kl 17:34
1195
Driver man med trading som levebrød er det ikke alltid så lett å gi fra seg info. Man er redd for at det kan forstyrre sin egen inntjening. Derfor blir det gjerne veldig generelle tips man kan komme med og ikke alltid så nyttige praktisk sett. Her kommer noen betraktninger som vedrører hvordan jeg drifter min trading i krypto. Bare fint det hvis flere unge starter med trading og investeringer tidlig og får en forståelse av viktigheten av å forvalte sine egne penger. Aksjer er min favoritt, men krypto kan være ålreit det også. Kryptotradingen min har mange likhetstrekk med aksjetradingen min. Særlig de som er litt forsiktige av seg og vil unngå de mest riski måtene å drive kapitalplasseringer på, kan kanskje hente ut noe her som de vil bruke i sine egne planer. Mange har for frie planer etter min smak. Kanskje ikke en gang gjort noe skriftlig. De gir seg selv for stor frihet i hva de skal gjøre. Noen få takler det bra antakeligvis, men de fleste er nok tjent med å sette det hele i mer faste rammer. Min erfaring er at det er mye å tjene på å stramme inn sin egen frihet. Få mer struktur og orden inn i sitt valgte system. Valg av system avhenger veldig av hvor viktig det er å få høyest mulig avkastning i forhold av hvor tungt det vil være å tape penger. Ordnung muss sein.
Min kryptoportefølje greier ikke å holde tritt med BTC prisutviklingen i år. BTC har steget omtrent 67 % i år, mens min traderportefølje i krypto derimot kun har steget omtrent 38 % ,selv om over 80 % av den gjelder kjøp og salg av BTC mot stablecoin USD. Det er en konsekvens av de interne reglene som jeg har fastsatt for hvordan porteføljen skal forvaltes. Jeg holder meg selv litt i tøyler for å si det sånn. Styrende for valg av regler er at porteføljen skal være drivverdig selv under meget dårlige markedskår. Således akspeterer jeg ikke mye risiko. Dette forhindrer meg likevel ikke fra å kunne ha perioder med meget god avkastning på investert kapital.
Ifjor hadde min kryptovirksomhet en avkastning på omtrent 11 %, mens BTC gikk ned omtrent 65 %, og det illustrerer godt forskjellen mellom å drifte en traderportefølje kontra en investeringsporteføje, når det tross alt er mer fokus på å unngå å tape stort enn å vinne stort. I oppgangsfaser har jeg problemer med å følge markedet, men unngår at markedet drar meg ned i minussumpa, eller mye i minus, i nedgangsperioder. Hovedtyngden av resultatet i min traderportefølje bestemmes av prisbevegelsene i tradingobjektene mens jeg trader, og er jeg dyktig nok skal jeg flere ganger enn det motsatte greie å få fortjeneste selv når totalbevegelsen i den perioden er ned. En annen sak er at også mitt system greier betydelig bedre avkastning i perioder hvor markedet gjør det bra enn når markedet gjør det dårlig. Når markedet gjør det dårlig er jeg mentalt forberedt på å unngå tap, ikke på å tjene penger. Jeg har aldri syntes det er lett å drive trading med overskudd når markedene faller mye. For jeg liker ikke å shorte, da jeg synes betingelsene for det ofte er for dårlige. I dårlige tider greier jeg sjelden å holde samme aktivitetsnivå som i gode tider. Jeg er nok noe defensiv av meg i både gode og dårlige tider. Jeg er flink til å ta tap kjapt og glemme dem, så utrolig sjelden jeg går på en stor smell, men har en tendens til å forlate surfen i oppgangsbølgen for tidlig. I investering sammenheng er derfor jevnt over for lav del av kapitalen blitt satt i arbeid i gode tider.
Her er noen av de mest utslagsgivende reglene som min trading portefølje i krypto følger:
- Porteføljen er delt inn i 3 kapitalklasser: Arbeidskapital, Rekapitaliseringsbuffer og Overskytendekapital. Det er kun arbeidskapitalen som er den kapitalklassen som jeg driver aktiv trading med. Ved start av virksomheten var all kapital å regne som arbeidskapital.
- I hver 2 ukers periode tilfaller avkastningen slik: 10 % til arbeidskapitalen, 20 % til bufferkapitalen og 70 % regnes som overskytende. Rekapitaliseringsbuffer og Overskytende kapital oppbevares i euro, dollar eller likvide stablecoin på disse. Overskytende kapital oppbevares på kontoen inntil beløpet utgjør en totalstørrelse på X kr, da trekkes det ut av kontoen. Buffer kapital kan benyttes til å dekke underskudd og til å fylle på arbeidskapitalen etter egne regler i forbindelse med store markedsfall. Her er det også åpnet for å skyte inn igjen noe av kapitalen som er tatt ut som overskytende kapital. Altså en viss mulighet til å reinvestere deler av disse.
- I den perioden jeg ikke aktivt trader tillates kun maks 15 % av arbeidskapitalen å være i annet enn euro, dollar eller likvide stablecoin på disse. Dette fordi dette er en traderportefølje og ikke en investeringsportefølje. Aktiv trading innebærer i denne sammenheng at jeg er pålogget konti og følger markedet.
- Trading med BTC mot stabelcoin skal minst ugjøre 70 % av den aktive tradingen.
- Det tillates ikke at porteføljen faller under 15 % av porteføljeverdiens all time high, korrigert for uttak. Allerede ved 10 % fall fra ATH vil egne selvpålagte mekanismer slå inn som begrenser tradermulighetene i en bestemt periode frem. Litt enkelt kan man si at jeg selv har satt meg under administrasjon hvis dette skjer. Trader i selvpålagt karantene, hehe. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg har operert med slike regler innenfor aksjetrading og de har hjulpet meg å unngå store tap. I trading er slike regler mindre nødvendig enn som investor, men de er greie å ha også her.
- Normalt skal ikke mer enn 60 % av arbeidskapitalen være i markedet på samme tid. I den sammenheng regnes ikke plasseringer i euro, dollar eller likvide stablecoin på disse å være omfattet av dette kravet. Unntak fra dette finnes. Unntakene er knyttet til markedsklima, og det er et styrende prinsipp i bånn om å ta ned risikoen etter gode perioder i markedsutviklingen, men at risikoen kan økes etter store fall. Dette skal være en portefølje for en risikoavers person. Den bærer egentlig bud på å være mer forsiktig enn de fleste av de andre porteføljene jeg er vant til å operere. Mye på grunn av at jeg foreløpig ønsker å holde virksomheten på nogenlunde samme nivå med henblikk på investert beløp og at virksomheten skal vedvare uavhengig av markedsklima. Hovedtyngden av eventeuelle overskudd skal ut av virksomheten.
-Tradervirksomheten skal belastes skatten på overskudd i følgende rekkefølge, overskytendekapital, bufferkapital, arbeidskapital.
For meg dreier kapitalforvaltning seg først og fremst om å skaffe seg ferdigheter. Utad fremstår avkastning som målestokken i kapitalforvaltning, men tar man ikke hensyn til hvor risikofullt det var å oppnå avkastningen, blir sammenlikningene veldig så mangelfulle. Man må se nærmere på hvordan man fikk avkastningen.
Selv om min traderportefølje i krypto hittil i har hatt 29 prosentpoeng dårligere avkastning enn om jeg ved årskiftet hadde plassert hele porteføljekapitalen i BTC og latt det stå til, så er jeg godt fornøyd når jeg ser på måten avkastningen har skjedd på. Jeg har vært aktiv i kun ca en tredjedel av tiden. Det vil si at i 2/3 av tiden har porteføljen vært eksponert i kryptovalutaer med i snitt kun omtrent 8 % av arbeidskapitalen. Og i resterende del av tiden, den aktive tradingperioden, har tradingporteføljen i snitt hatt en eksponering mot kryptovalutaer på 41 % av arbeidskapitalen. Det vil si at jeg har hatt en avkastning på i nærheten av 100 % på det beløpet som har blitt investert i trading, selv om hovedtyngden av investert beløp kun har vært investert i 1/3 av perioden siden 1. januar i år. Ikke dårlig det. Men det har vært veldig gode betingelser for kryptotrading i denne perioden, og spesielt hvis man velger å gjøre det med fokus på å holde transaksjonskostnadene på et minimum.
Har man ambisjoner innenfor trading så lønner det seg å betrakte det som et fag hvor det å opparbeide seg ferdigheter er det sentrale middelet for å lykkes. Ikke ta lett på det og jakte etter det mer ekstreme. Kryptotrading har ingenting med kryptogambling å gjøre. Dette dreier seg om risikostyring, og ikke risiko forakt. Med en liten del av avkastningen min, det vil si noe av avkastningen som går til arbeidskapitalen, driver jeg mer eller mindre kryptogambling med, men det er fordi jeg synes det er gøy. Jeg har ingen forventning om at den forholdsvis lille kapitalen jeg bruker på det skal gi noe tilbake. Det er nesten som et lodd i et lotteri å regne. Det aller meste av kryptovalutaer klassifiserer jeg i denne kategorien, men noen av dem har likevel potensial til på et eller annet tidspunkt i deres levetid å være en midlertidig vinner, et skikkelig stjerneskudd, og det kan jeg heller ikke se helt bort ifra. Og hvis man først treffer på en slik gambling en eller annen gang, så kan jo avkastningen være eventyrlig og overskygge all avkastning det har tatt masser av år å få tak i på den mere fornuftige måten. Krypto har jo historisk sett hatt noen fine stjerneskudd. Jeg vil jo ikke stenge den døren helt. Blir som å ha en hestesko over døra. Det kan vel ikke skade.
Min kryptoportefølje greier ikke å holde tritt med BTC prisutviklingen i år. BTC har steget omtrent 67 % i år, mens min traderportefølje i krypto derimot kun har steget omtrent 38 % ,selv om over 80 % av den gjelder kjøp og salg av BTC mot stablecoin USD. Det er en konsekvens av de interne reglene som jeg har fastsatt for hvordan porteføljen skal forvaltes. Jeg holder meg selv litt i tøyler for å si det sånn. Styrende for valg av regler er at porteføljen skal være drivverdig selv under meget dårlige markedskår. Således akspeterer jeg ikke mye risiko. Dette forhindrer meg likevel ikke fra å kunne ha perioder med meget god avkastning på investert kapital.
Ifjor hadde min kryptovirksomhet en avkastning på omtrent 11 %, mens BTC gikk ned omtrent 65 %, og det illustrerer godt forskjellen mellom å drifte en traderportefølje kontra en investeringsporteføje, når det tross alt er mer fokus på å unngå å tape stort enn å vinne stort. I oppgangsfaser har jeg problemer med å følge markedet, men unngår at markedet drar meg ned i minussumpa, eller mye i minus, i nedgangsperioder. Hovedtyngden av resultatet i min traderportefølje bestemmes av prisbevegelsene i tradingobjektene mens jeg trader, og er jeg dyktig nok skal jeg flere ganger enn det motsatte greie å få fortjeneste selv når totalbevegelsen i den perioden er ned. En annen sak er at også mitt system greier betydelig bedre avkastning i perioder hvor markedet gjør det bra enn når markedet gjør det dårlig. Når markedet gjør det dårlig er jeg mentalt forberedt på å unngå tap, ikke på å tjene penger. Jeg har aldri syntes det er lett å drive trading med overskudd når markedene faller mye. For jeg liker ikke å shorte, da jeg synes betingelsene for det ofte er for dårlige. I dårlige tider greier jeg sjelden å holde samme aktivitetsnivå som i gode tider. Jeg er nok noe defensiv av meg i både gode og dårlige tider. Jeg er flink til å ta tap kjapt og glemme dem, så utrolig sjelden jeg går på en stor smell, men har en tendens til å forlate surfen i oppgangsbølgen for tidlig. I investering sammenheng er derfor jevnt over for lav del av kapitalen blitt satt i arbeid i gode tider.
Her er noen av de mest utslagsgivende reglene som min trading portefølje i krypto følger:
- Porteføljen er delt inn i 3 kapitalklasser: Arbeidskapital, Rekapitaliseringsbuffer og Overskytendekapital. Det er kun arbeidskapitalen som er den kapitalklassen som jeg driver aktiv trading med. Ved start av virksomheten var all kapital å regne som arbeidskapital.
- I hver 2 ukers periode tilfaller avkastningen slik: 10 % til arbeidskapitalen, 20 % til bufferkapitalen og 70 % regnes som overskytende. Rekapitaliseringsbuffer og Overskytende kapital oppbevares i euro, dollar eller likvide stablecoin på disse. Overskytende kapital oppbevares på kontoen inntil beløpet utgjør en totalstørrelse på X kr, da trekkes det ut av kontoen. Buffer kapital kan benyttes til å dekke underskudd og til å fylle på arbeidskapitalen etter egne regler i forbindelse med store markedsfall. Her er det også åpnet for å skyte inn igjen noe av kapitalen som er tatt ut som overskytende kapital. Altså en viss mulighet til å reinvestere deler av disse.
- I den perioden jeg ikke aktivt trader tillates kun maks 15 % av arbeidskapitalen å være i annet enn euro, dollar eller likvide stablecoin på disse. Dette fordi dette er en traderportefølje og ikke en investeringsportefølje. Aktiv trading innebærer i denne sammenheng at jeg er pålogget konti og følger markedet.
- Trading med BTC mot stabelcoin skal minst ugjøre 70 % av den aktive tradingen.
- Det tillates ikke at porteføljen faller under 15 % av porteføljeverdiens all time high, korrigert for uttak. Allerede ved 10 % fall fra ATH vil egne selvpålagte mekanismer slå inn som begrenser tradermulighetene i en bestemt periode frem. Litt enkelt kan man si at jeg selv har satt meg under administrasjon hvis dette skjer. Trader i selvpålagt karantene, hehe. Høres kanskje litt merkelig ut, men jeg har operert med slike regler innenfor aksjetrading og de har hjulpet meg å unngå store tap. I trading er slike regler mindre nødvendig enn som investor, men de er greie å ha også her.
- Normalt skal ikke mer enn 60 % av arbeidskapitalen være i markedet på samme tid. I den sammenheng regnes ikke plasseringer i euro, dollar eller likvide stablecoin på disse å være omfattet av dette kravet. Unntak fra dette finnes. Unntakene er knyttet til markedsklima, og det er et styrende prinsipp i bånn om å ta ned risikoen etter gode perioder i markedsutviklingen, men at risikoen kan økes etter store fall. Dette skal være en portefølje for en risikoavers person. Den bærer egentlig bud på å være mer forsiktig enn de fleste av de andre porteføljene jeg er vant til å operere. Mye på grunn av at jeg foreløpig ønsker å holde virksomheten på nogenlunde samme nivå med henblikk på investert beløp og at virksomheten skal vedvare uavhengig av markedsklima. Hovedtyngden av eventeuelle overskudd skal ut av virksomheten.
-Tradervirksomheten skal belastes skatten på overskudd i følgende rekkefølge, overskytendekapital, bufferkapital, arbeidskapital.
For meg dreier kapitalforvaltning seg først og fremst om å skaffe seg ferdigheter. Utad fremstår avkastning som målestokken i kapitalforvaltning, men tar man ikke hensyn til hvor risikofullt det var å oppnå avkastningen, blir sammenlikningene veldig så mangelfulle. Man må se nærmere på hvordan man fikk avkastningen.
Selv om min traderportefølje i krypto hittil i har hatt 29 prosentpoeng dårligere avkastning enn om jeg ved årskiftet hadde plassert hele porteføljekapitalen i BTC og latt det stå til, så er jeg godt fornøyd når jeg ser på måten avkastningen har skjedd på. Jeg har vært aktiv i kun ca en tredjedel av tiden. Det vil si at i 2/3 av tiden har porteføljen vært eksponert i kryptovalutaer med i snitt kun omtrent 8 % av arbeidskapitalen. Og i resterende del av tiden, den aktive tradingperioden, har tradingporteføljen i snitt hatt en eksponering mot kryptovalutaer på 41 % av arbeidskapitalen. Det vil si at jeg har hatt en avkastning på i nærheten av 100 % på det beløpet som har blitt investert i trading, selv om hovedtyngden av investert beløp kun har vært investert i 1/3 av perioden siden 1. januar i år. Ikke dårlig det. Men det har vært veldig gode betingelser for kryptotrading i denne perioden, og spesielt hvis man velger å gjøre det med fokus på å holde transaksjonskostnadene på et minimum.
Har man ambisjoner innenfor trading så lønner det seg å betrakte det som et fag hvor det å opparbeide seg ferdigheter er det sentrale middelet for å lykkes. Ikke ta lett på det og jakte etter det mer ekstreme. Kryptotrading har ingenting med kryptogambling å gjøre. Dette dreier seg om risikostyring, og ikke risiko forakt. Med en liten del av avkastningen min, det vil si noe av avkastningen som går til arbeidskapitalen, driver jeg mer eller mindre kryptogambling med, men det er fordi jeg synes det er gøy. Jeg har ingen forventning om at den forholdsvis lille kapitalen jeg bruker på det skal gi noe tilbake. Det er nesten som et lodd i et lotteri å regne. Det aller meste av kryptovalutaer klassifiserer jeg i denne kategorien, men noen av dem har likevel potensial til på et eller annet tidspunkt i deres levetid å være en midlertidig vinner, et skikkelig stjerneskudd, og det kan jeg heller ikke se helt bort ifra. Og hvis man først treffer på en slik gambling en eller annen gang, så kan jo avkastningen være eventyrlig og overskygge all avkastning det har tatt masser av år å få tak i på den mere fornuftige måten. Krypto har jo historisk sett hatt noen fine stjerneskudd. Jeg vil jo ikke stenge den døren helt. Blir som å ha en hestesko over døra. Det kan vel ikke skade.
Gøte
12.04.2023 kl 10:57
1052
Det er tid for skatt, og mange som driver med trading lurer på om det lønner seg å gjøre det som privatperson eller via et selskap. Det er jo en tematikk som det er greit å dvele litt ved.
Det er ikke gitt særregler for kryptovaluta i norsk skattelovgivning. Skattelovens alminnelige regler gjelder. Drives tradingaktiviteten som privatperson er man en personlig skattyter. Skattesubjektet er den fysiske personen, og det blir et spørsmål om de skattepliktige inntektene og kostnadene skal klassifiseres som om de er innvunnet ved kapital eller som virksomhet. Normalt sett er det regnet som en skattemessig fordel at inntektene ved tradingen anses som passive og blir underlagt kapitalbeskatningsreglene og ikke reglene for virksomhetsbeskatning.
Dette siden skatt på kapitalgevinst ofte beskattes lavere enn overskudd ved næring. Overskudd innvunnet som kapital vil kun inngå i grunnlaget for alminnelig inntekt som beskattes med en skattesats på 22% for inntekstsårene 2022 og 2023, og ikke beskattes som personinntekt. Mens virksomhetsinntekter på person i tillegg kan inngå i personinntekts grunnlaget og bli beskattet ytterligere med en trygdeavgift på 11,2 % i 2022, 11,1% i 2023, og en 6 trinns trinnskatt som er maks 17,4% i 2022 og maks 17,5 % i 2023. Samlet kan man da kunne komme opp i en marginal skattesats på 50,6 % i 2022 og 2023. Litt lavere satser for de som bor lengst i nord.
Skatteloven har ingen definisjon om hva som skal anses som virksomhet, og skattemessig har begrepet virksomhet derfor utviklet seg gjennom retts- og ligningspraksis. Ved vurderingen av om traderaktiviteten kan anses å være virksomhet eller ikke, vil det legges vekt på om aktiviteten drives for skatteyters egen regning og risiko. Er aktiviteten ikke egnet til å gå med overskudd på sikt vil den ikke anses som virksomhet. Ved vurderingen vil antall transaksjoner og omsetningens størrelse være særlig viktig. Det vil også kunne legges vekt på om tradingen har vært systematisk og vedvarende.
De fleste som driver aktiv kryptotrading vil nok i skattteretslig forstand bli klassifisert som å drive virksomhet. Det er greit å vite, men har ikke nødvendigivs så stor betydning for skatteeffekten. For ifølge skattteloven § 12-11 (3) skal faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende ikke inngå i personinntekts grunnlaget. Det samme med gevinst ved realisasjon av slike formuesobjekter. Det har vært usikkerhet om krypotvalutaer anses å være lignende de formueobjektene som spesifikt er nevnt her og angitt i bestemmelsen, men i en bindende forhåndsuttalelse fra skattekontoret (BFU 16/2021) har de lagt til grunn at virtuell valuta og derivater av slike er omfattet av bestemmelsen. Jeg vil tro at denne uttalelsen fra skattekontoret er dekkende for rettstilstanden, siden lovforarbeider og lovens formål støtter et slikt syn. Det vil si at dersom man trader krypto privat vil overskuddet eller underskuddet bare inngå i beregningsgrunnlaget for alminnelig inntekt, uavhengig av om det klassifiseres som næringsaktivitet eller ikke. Det vil si at det er en maks skattesats på 22 % av overskuddet. Hva den faktiske skatteatsen vil bli vil avhenge av om man er i skatteposisjon eller ikke. Det er jo et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt på kr 79 600 for 2022 og 2023. For langt de fleste vil nok hele bunnfradraget være brukt opp av andre lønns- eller kapitalinntekter.
Velger man derimot å drifte sin kryptotrading via et aksjeselskap vil selskapet være skattesubjektet for selskapets gevinster og tap. Det er ingen fritaksmetode som gjelder her så man har ikke den samme fleksibiliteten som for aksjer til å i større grad påvirke når beskatningen av gevinster skal periodiseres. Skattesatsen for innteksåret 2022 er 22 % for aksjeselskaper. Når selskapet deler ut utbytte fra selskapet så vil personlige aksjonærer for den del av utbyttet som overstiger det såkalte skjermingsfradraget beskattes med 22 % mulitiplisert med en oppjusteringsfaktor på 1,6 for inntektsåret 2022, dvs. 35,2 % og en faktor på 1,72 i 2023, dvs. 37,84 %. Skjermingsfradraget skal i teorien gi uttrykk for at den del av utbyttet som tilsvarer avkastningen på en risikofri plassering ikke skal komme til beskatning, og skjermingsfradrag gis til de som var eier over nyttår og inn i året etter inntektsåret.
Det løper gjerne noen flere kostnader til å drifte et aksjeselskap enn om man drifter sin tradingvirksomhet som personlig næringsvirksomhet. I et aksjeselskap har man derimot muligheten til å lønne seg selv. Da gjelder det å tenke på arbeidsgiveravgiften knyttet til dette. Det er mye mer styr med regnskapsføringen i et selskap enn om man driver dette i personlig regi. Men det er også lettere å kunne kostnadsføre utgifter vedrørende virksomheten når den driftes i et AS.
Tenk deg lenge om før du drifter din tradervirksomhet i et selskap. Det er vanskelig å finne gode argumenter for å drifte tradingen via et AS. De aller fleste vil komme dårlig økonomisk ut slik skattereglene er i dag. Dette gjelder også for de som driver med aksjetrading. Det er det mange som ikke er klar over. Mange overvurderer nok hva fritaksmetoden betyr. Den dagen man trenger pengene som er i aksjeselskapet så koster det mye i form av skatt å ta dem ut. Enten det tas ut som lønn eller utbytte.
Det er ikke gitt særregler for kryptovaluta i norsk skattelovgivning. Skattelovens alminnelige regler gjelder. Drives tradingaktiviteten som privatperson er man en personlig skattyter. Skattesubjektet er den fysiske personen, og det blir et spørsmål om de skattepliktige inntektene og kostnadene skal klassifiseres som om de er innvunnet ved kapital eller som virksomhet. Normalt sett er det regnet som en skattemessig fordel at inntektene ved tradingen anses som passive og blir underlagt kapitalbeskatningsreglene og ikke reglene for virksomhetsbeskatning.
Dette siden skatt på kapitalgevinst ofte beskattes lavere enn overskudd ved næring. Overskudd innvunnet som kapital vil kun inngå i grunnlaget for alminnelig inntekt som beskattes med en skattesats på 22% for inntekstsårene 2022 og 2023, og ikke beskattes som personinntekt. Mens virksomhetsinntekter på person i tillegg kan inngå i personinntekts grunnlaget og bli beskattet ytterligere med en trygdeavgift på 11,2 % i 2022, 11,1% i 2023, og en 6 trinns trinnskatt som er maks 17,4% i 2022 og maks 17,5 % i 2023. Samlet kan man da kunne komme opp i en marginal skattesats på 50,6 % i 2022 og 2023. Litt lavere satser for de som bor lengst i nord.
Skatteloven har ingen definisjon om hva som skal anses som virksomhet, og skattemessig har begrepet virksomhet derfor utviklet seg gjennom retts- og ligningspraksis. Ved vurderingen av om traderaktiviteten kan anses å være virksomhet eller ikke, vil det legges vekt på om aktiviteten drives for skatteyters egen regning og risiko. Er aktiviteten ikke egnet til å gå med overskudd på sikt vil den ikke anses som virksomhet. Ved vurderingen vil antall transaksjoner og omsetningens størrelse være særlig viktig. Det vil også kunne legges vekt på om tradingen har vært systematisk og vedvarende.
De fleste som driver aktiv kryptotrading vil nok i skattteretslig forstand bli klassifisert som å drive virksomhet. Det er greit å vite, men har ikke nødvendigivs så stor betydning for skatteeffekten. For ifølge skattteloven § 12-11 (3) skal faktiske kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende ikke inngå i personinntekts grunnlaget. Det samme med gevinst ved realisasjon av slike formuesobjekter. Det har vært usikkerhet om krypotvalutaer anses å være lignende de formueobjektene som spesifikt er nevnt her og angitt i bestemmelsen, men i en bindende forhåndsuttalelse fra skattekontoret (BFU 16/2021) har de lagt til grunn at virtuell valuta og derivater av slike er omfattet av bestemmelsen. Jeg vil tro at denne uttalelsen fra skattekontoret er dekkende for rettstilstanden, siden lovforarbeider og lovens formål støtter et slikt syn. Det vil si at dersom man trader krypto privat vil overskuddet eller underskuddet bare inngå i beregningsgrunnlaget for alminnelig inntekt, uavhengig av om det klassifiseres som næringsaktivitet eller ikke. Det vil si at det er en maks skattesats på 22 % av overskuddet. Hva den faktiske skatteatsen vil bli vil avhenge av om man er i skatteposisjon eller ikke. Det er jo et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt på kr 79 600 for 2022 og 2023. For langt de fleste vil nok hele bunnfradraget være brukt opp av andre lønns- eller kapitalinntekter.
Velger man derimot å drifte sin kryptotrading via et aksjeselskap vil selskapet være skattesubjektet for selskapets gevinster og tap. Det er ingen fritaksmetode som gjelder her så man har ikke den samme fleksibiliteten som for aksjer til å i større grad påvirke når beskatningen av gevinster skal periodiseres. Skattesatsen for innteksåret 2022 er 22 % for aksjeselskaper. Når selskapet deler ut utbytte fra selskapet så vil personlige aksjonærer for den del av utbyttet som overstiger det såkalte skjermingsfradraget beskattes med 22 % mulitiplisert med en oppjusteringsfaktor på 1,6 for inntektsåret 2022, dvs. 35,2 % og en faktor på 1,72 i 2023, dvs. 37,84 %. Skjermingsfradraget skal i teorien gi uttrykk for at den del av utbyttet som tilsvarer avkastningen på en risikofri plassering ikke skal komme til beskatning, og skjermingsfradrag gis til de som var eier over nyttår og inn i året etter inntektsåret.
Det løper gjerne noen flere kostnader til å drifte et aksjeselskap enn om man drifter sin tradingvirksomhet som personlig næringsvirksomhet. I et aksjeselskap har man derimot muligheten til å lønne seg selv. Da gjelder det å tenke på arbeidsgiveravgiften knyttet til dette. Det er mye mer styr med regnskapsføringen i et selskap enn om man driver dette i personlig regi. Men det er også lettere å kunne kostnadsføre utgifter vedrørende virksomheten når den driftes i et AS.
Tenk deg lenge om før du drifter din tradervirksomhet i et selskap. Det er vanskelig å finne gode argumenter for å drifte tradingen via et AS. De aller fleste vil komme dårlig økonomisk ut slik skattereglene er i dag. Dette gjelder også for de som driver med aksjetrading. Det er det mange som ikke er klar over. Mange overvurderer nok hva fritaksmetoden betyr. Den dagen man trenger pengene som er i aksjeselskapet så koster det mye i form av skatt å ta dem ut. Enten det tas ut som lønn eller utbytte.