Gjeldstak ? Det er kunstig drama som skapes nesten hvert år, det er noe som skjer før gjeldstaket heves.

Gjeldstakat ble hvet hele 78 ganger, og de siste 10-15 årene skjedde det med kunstig drama. Gjeldstakat blir hevet med noen betingelser, men de fleste betingelsene ble aldri innfridd..

Situasjonen i Kongressen er en helt annen idag enn det vi noen gang tidligere har opplevd.
Husk at til og med i 2011 så endte det med at amerikansk kredittverdighet ble nedgradert.

2 aug 2011
https://www.nettavisen.no/nyheter/kan-likevel-bli-nedgradert/s/12-95-3200468
6 aug 2011
https://e24.no/boers-og-finans/i/zLom5w/usas-kredittverdighet-nedgradert

Den politiske situasjonen i USA har aldri før vært så polarisert og hatsk som det vi ser i dag.
Forvent derfor ikke at ting nødvendigvis vil utspille seg som det vi har opplevd ved tilsvarende anledninger i fortiden.

Du tror ikke på at gjeldstakket blir hevet og at opplåningen fortsatter videre samt som renten skal gradvis reduseres ?


Hva med Oljefondet, har de tatt en aksjon ?

Gjeldstaket blir sansynligvis hevet, men det kan bli svært mye turbulens.

Husk at i 2011, sist frontene var steile, så fikk vi til slutt en økning av gjeldstaket, men USAs kredittverdighet ble likevel nedgradert.

Allerede nå ser vi at mindre kredittbyråer tenker tanken:
https://www.finansavisen.no/finans/2023/05/05/8006491/vurderer-a-nedgradere-usas-kredittverdighet?internal_source=sistenytt

Hva oljefondet gjør er det ingen utenforstående som har kjennskap til i nuet. De tar sikkert de omdisponeringene som de kan for å være best mulig rigget for en nedtur, men problemet deres er at de nå er så store at det er begrenset hva de kan få til av posisjoneringer.

Bør oljefondet se på å vekte seg ned i amerikanske rentepapirer ?
https://www.dn.no/kommentar/finans/usa/oljefondet/vi-nordmenn-bor-vare-livredde-for-det-som-skjer-i-usa/2-1-1449630

Spørsmålet er da:
- Tørr de.
Et slikt salg med store volumer som oljefondet disponerer vil sende kursene ned og den effektive renten opp + at de sender et farlig signal sett fra amerikanske myndigheter til resten av markedet.
- Så stort som oljefondet er, hvor kan de eventuelt reposisjonere seg.

Ja, de kan kanskje ta ned risikoen noe.
USA sitter jo uansett avklaring av gjeldstak eller ei nå rundt 1.juni i en gjeldsuppe som bare baller på seg eksponensiellt. Spørsmålet er da "Er US-bonds" så sikkert som man hittil har trodd i et lengre perspektiv?

Børsene holder seg i dag oppe på håpet om en avtale mellom demokratene og republikkanerne i dag mtp gjeldstaket.

Det kommer ikke til å skje.
Frontene er like steile som det man så mtp forhandlingene mellom EU/Vesten/Nato og Russland forut for 24 februar i fjor.
Ingen trodde at det kunne bryte ut storkrig i Ukraina, og ingen tror nå heller at demokratene og republikanerne er villige til å sende USA inn i kaos for å ri sine egne kjepphester.

Markedet tar sansynligvis feil.
Om det betyr børsturbulens allerede etter negativt utfall av møte i dag, er en annen sak.
Kanskje må vi enda nærmere 1 juni før aksjemarkedet begynner å forstå halerisikoen.

###########
PS!
Skulle markedet nå ha rett i at det blir en avtale før 1 juni som avverger gjeldstakskrisen, så er oppsiden uansett liten.
Da vil USA komme til å støvsuge markedet for likviditet i forbindelse med at de skal utstede enorme mengder med obligasjoner der de skal ta igjen for at de nå ikke har utvidet gjeldsnivået i hele 4 måneder. En slik effekt vil legge en demper på aksjemarkedet.


I sum tilsier det at risk/reward forholdet med dagens optimistiske kurser er lav og at det er liten grunn til ta posisjoner p.t

Kunstig drama går nå mot slutten, jeg tror den ble hevet ca 78 ganger og skal sikkert heves 78 ganger til. Dvs mer kunstig drama i vente.


"McCarthy says debt ceiling deal possible by end of week as Biden cuts short upcoming foreign trip"

https://www.timesleaderonline.com/news/national-news/2023/05/mccarthy-says-debt-ceiling-deal-possible-by-end-of-week-as-biden-cuts-short-upcoming-foreign-trip-2/

Hvis du ligger inden med shortpositioner, så er det nu du skal dække ind. Gældsloftet bliver hævet, ellers er USA færdig som stormagt og vil ende som et u-land, som de på mange områder allerede er.

Oljefondet har kjøpt amerikanske statsobligasjoner og rentepapirer så lenge fondet har eksistert. Dette er en av grunnene til at de kan holde på med pengetrykkingen. Disse obligasonene og rentepapirene blir senere solgt av Oljefondet slik holder de hjulet igang i usa. Det eneste Biden trenger er grønt lys av senatet for å heve gjeldstaket noe de får med mye spetakkel hvert år. Og grunnen er at hele offentlig sektor i usa stopper opp og det tar ingen politiker i usa seg skylden på over tid

Denne casen ser mer og mer ut som en slags pyrapidespill.

Risk/Reward er liten.
For dersom gjeldtaket heves så skal US-myndighetene ut å hente inn en masse penger fra kapitalmarkedene i forbindelse med masse-emittering av nye statsobligasjoner. De skal nå ta igjen for 4 måneder. Det vil ramme likviditeten til aksjemarkedet.

https://www.finansavisen.no/makro/2023/05/14/8008573/christian-lie-hvorfor-er-det-amerikanske-gjeldstaket-sa-viktig

"En amerikansk gjeldselefant i rommet

De siste 50 årene har det amerikanske budsjettunderskuddet i gjennomsnitt vært 3,5 prosent av BNP pr. år. Kongressens budsjettkomite, et partiuavhengig organ, anslår at dette vil øke til i gjennomsnitt 6,1 prosent pr. år det kommende tiåret. The Economist peker på at selv dette kan være ønsketenkning. Prognosen tar nemlig ikke høyde for eventuelle resesjoner, der skatteinntektene faller og trygdeytelsene øker. Samtidig kan utgiftene knyttet til regjeringens klima- og teknologisatsing, samt en videreføring av Trumps skattekutt fra 2017, føre til at underskuddene når 7 eller 8 prosent av BNP innen begynnelsen av 2030-tallet. På dette tidspunktet vil statsgjelden ha oversteget 100.000 milliarder dollar og 250 prosent av BNP. Flere eksperter peker på at situasjonen ikke er bærekraftig, og at det heller ikke finnes enkle løsninger. Kraftige budsjettkutt kan isolert sett utløse resesjoner og ytterligere politisk ustabilitet."

USA gjeld har økt eksepsjonellt siden Obama inntok President-embetet og er forventet og stige ekstremt frem til 2030.

Spørsmålet er om dollaren innen den tid vil ha endt sine dager som Verdens reservevaluta.

Så hvis folk er klare over situasjonen, hvorfor blir ikke denne situasjonen fikset ? Hvorfor skal man komplisere allerede en vanskelig situasjon ? Så mange smarte mennesker som ikke tørr å gjøre noe.

Her er Powell som sier at gjelden ikke er bærekraftig at ting må fikses, men politikere må ta ansvaret for å gjøre dette.

https://www.youtube.com/watch?v=zEtO8-Q0hIc&pp=ygUQUG93ZWxsIGFib3kgZGVidA%3D%3D

Utsetter fristen for å heve gjeldstaket USAs finansminister Janet Yellen sier at USA har penger nok til å betjene gjelden sin frem til 5. juni, skriver Reuters.
Tidligere har hun anslått at USA trolig vil gå tom for penger rundt 1. juni dersom ikke republikanere og demokrater i Kongressen kommer til enighet om å løfte gjeldstaket.
______________________________________________________________________________________
Dette virker mindre tillitvekkende. Nå burde oljefondet seriøst vurdere å vekte seg ned for en kortere periode.
Dette for sikkerhetens skyld. Rett og slett bringe en del av verdiene over i cash. Å stå klar til evt. nye muligheter
dukker opp. Anstrengtheten i seg selv kan få en kostnad her.
Og USA må gjøre noe. De kan ikke bare fortsette og forsette å øke gjelden. Den må betjenes med renter og avdrag.
Resten av verden går surere og surere på dette opplegget.

Er de 4500 gastene ombord på USS Gerald R. Ford ment å søke asyl i Norge ? Og søke om ytelser her ?
Man kan nesten begynne å lure på det.
De risikerer jo at Janet Yellen ikke har noe mer å kunne sende ut gjennom utbetalingskranen. Da rammes visstnok slike lønnstagere først.

Det amerikanske kredittvurderingsselskapet Fitch Ratings, sendte ifølge Dagens Næringsliv torsdag morgen ut en advarsel om at de har plassert USAs kredittverdighet på overvåkning med negative utsikter.

Fitch mener det fortsatt er mest sannsynlig at det vil komme en løsning før «X-datoen», men er samtidig klare på at risikoen for at det ikke blir en avtale har økt.

I et brev til republikanernes leder Kevin McCarthy advarte Yellen fredag ettermiddag lokal tid om at USA kan komme til misligholde sine låneforpliktelser dersom det ikke blir enighet mellom Representantenes hus og regjeringen om det såkalte gjeldstaket og forslag til kutt i budsjettet.
__________________________________________________________________________________________
Regjeringen må rett og slett kutte i budsjettet. Republikanerne står beinhardt på det denne gangen.

Har ikke en sjangse til aa bli godkjent.

After President Biden and House Speaker Kevin McCarthy (R-CA) struck a Saturday night deal to raise the debt ceiling, several Republicans outright rejected it before it could even be codified into a bill.

Mye er usikkert og rentene er kraftig opp mere i vente. Å børsene går opp ganske utrulig. Kommer det melding at gjeldstaket blir hevet så dundrer børsene videre opp, dette skaper jo bare større bobler og mange hiver seg på. Ca 15 år siden finanskrisa 2008. OSEbx ligger på 1215. Cash som gjelder nå.

Avtale om gjeldsavtale – det kommer til å bli så turbulent nå
I striden om USAs gjeldstak er det en avtale. Men bare den amerikanske kongressen kan forhindre en nasjonal konkurs - der truer en blokade i flere dager.


USAs president og presidenten i Representantenes hus har kommet til enighet i gjeldstvisten.



Washington Den amerikanske kongressen har bare noen få dager på seg til å forhindre en nasjonal konkurs i USA. Før 5. juni må kongressen heve det amerikanske gjeldstaket ellers, advarer USAs finansminister Janet Yellen, vil nasjonen ikke være i stand til å betale regningene sine. Resultatet ville være en alvorlig økonomisk nedgang med globale konsekvenser . 
Søndag kveld fikk president  Joe Biden  og  republikaneren  Kevin McCarthy et gjennombrudd og ble etter uker med forhandlinger enige om en gjeldsgrenseavtale. Biden og den republikanske formannen i Representantenes hus sa i Washington at de hadde oppnådd en foreløpig avtale.
Et tilsvarende lovutkast skal ferdigstilles søndag. En avstemning i Representantenes hus, ett av to kamre i den amerikanske kongressen, er planlagt til onsdag. 
Biden snakket om et "viktig skritt fremover" og McCarthy om "historiske utgiftskutt". Den amerikanske presidenten understreket at avtalen vil redusere USAs utgifter samtidig som den beskytter viktige programmer for arbeidsfolk og velferdssystemet. Samtidig innrømmet han: «Avtalen representerer et kompromiss, som gjør at ikke alle får det som de vil».

McCarthy prøvde også å overbevise republikanerne sine om at han ikke kunne presse gjennom alle kravene: «Jeg tror ikke alle vil være lykkelige på slutten av dagen», sa han. Men grunnleggende sett er avtalen «det amerikanske folket verdig». 


Uttalelsene fra de to forhandlerne indikerer en tøff prosess i den amerikanske kongressen. Både Biden og McCarthy ser ut til å forutse at det vil være motstand mot avtalen blant både demokrater og republikanere. Begge politikerne oppfordret kongressens kamre til å «vedta avtalen umiddelbart». 
På disse punktene er det fare for motstand
Realistisk sett må utkastet gå gjennom begge kamre i den amerikanske kongressen og signeres av presidenten senere denne uken for at det forestående misligholdet faktisk skal kunne avverges. De fleste lovgivere er bortreist i helgen for en ferie og vil ikke returnere til Washington før mandag kveld eller tirsdag morgen. 
I  USA  setter parlamentet et gjeldstak med ujevne mellomrom og bestemmer hvor mye penger staten kan låne. I mellomtiden er dette gjeldstaket på rundt 31,4 billioner amerikanske dollar nådd, og statskassen må utnytte kapitalreservene. Biden og hans demokrater trenger republikanere  i kongressen, som er delt mellom de to partiene,  for å heve gjeldstaket  .

Dette er hovedtrekkene i avtalen – og det er fare for motstand på disse områdene:  
Drastiske spareplaner :  Ifølge TV-kanalen CNN  ble Biden og McCarthy enige om et nytt gjeldstak for de neste to årene. Begge partier ville derfor ikke lenger måtte forholde seg til gjeldsgrensen før presidentvalget i 2024. Utgiftene det kommende året bør derfor begrenses til nivået for inneværende budsjettår og kan bare øke med rundt 1 prosent i budsjettåret 2025. Dette ekskluderer forsvarsutgifter.
Høyre flankeprotest : Kutt kan ikke gå langt nok for noen ultrakonservative. Den republikanske representanten Ralph Norman fra South Carolina kalte den foreløpige avtalen "sinnsyk", og representanten Dan Bishop of North Carolina svarte på Twitter med en oppkast-emoji. Ekspresident Donald Trump ba nylig om å blokkere en økning i gjeldsgrensen. En standard er mer håndterlig enn «en dårlig avtale», sa Trump.
Hett tema for sosiale saker : Republikanerne klarte å seire delvis med kutt i sosialsektoren. For eksempel krevde McCarthy at folk som mottar visse sosiale ytelser som matkuponger skulle ha en jobb i retur. Nå er det visstnok faktisk vedtatt strengere krav. Midler til nye skatteetterforskere skal også kuttes og milliarder av ubrukte koronamidler skal omdirigeres. Venstredemokrater har kalt ethvert kutt i velferd og helsevesenet «uakseptabelt». Lederen for det såkalte "Congressional Progressive Caucus", Pramila Jayapal, kunngjorde gateprotester.
Turbo for energiprosjekter?  Det er uklart om begge sider har lansert en såkalt «tillatelsesreform» for å få fart på nye energiprosjekter. Dette vil være til fordel for Bidens klimavernagenda – men det vil også gjøre det lettere å godkjenne nye oljerørledninger og gassbrønner. 
Tvist om bistand til Ukraina : Siste ord om milliardbistanden i USA til Ukraina er ennå ikke sagt. Forsvarsbudsjettet ble ekskludert fra gjeldsrammesamtalene. Men temaet bør bli akutt igjen senest til høsten, når budsjettet skal forhandles. Noen republikanere ønsker å blokkere bistand til Ukraina. Det ukelange dramaet rundt gjeldsgrensen viste hvor sterk innflytelsen deres er. 
Og slik fortsetter det nå: Hvis Representantenes hus skulle vedta lovforslaget ved første forsøk, ville det bli sendt til Senatet kort tid etter. Dager med debatt er å forvente der. Dette ville trekke avstemningen til helgen, og datoen for den beregnede standarden ville være farlig nær. I Senatet kan hver enkelt representant blokkere lovgivning og tvinge frem prosedyrestemmer. 


Situasjonen er spesielt rotete i Representantenes hus fordi republikanerne bare har et veldig knapt flertall. Det er flere parlamentsmedlemmer i gruppen – mange av dem støttet av Trump – som ikke viser interesse for et kompromiss. I begynnelsen av året ble McCarthy først valgt til leder av parlamentskammeret etter mange kjøp av gruppen hans. Dette hadde svekket hans stilling sterkt. 

Striden om gjeldsgrensen er nå en stor test for McCarthy, der han må levere resultater for partiet sitt. Han må også lykkes med å samle noen få hardlinere bak en eventuell avtale for å få et bredest mulig flertall i sitt parti. Hvis han måtte stole på et spesielt stort antall stemmer fra demokratene fordi partifellene var imot ham, ville det svekke ham ytterligere.

Biden: Nådde "prinsippavtale" i USAs budsjett





Tvisten hadde også kastet en skygge over Bidens tur til G7-toppmøtet i Japan, med Biden som fortsatte å forhandle under reisen. Den 80 år gamle Biden stiller for en annen periode, han vil for enhver pris forhindre en økonomisk nedtur i USA. 
Den måneder lange striden truer allerede USAs kredittverdighet. Ratingbyrået Fitch beholdt toppvurderingen «AAA» for verdens største økonomi, men senket utsiktene for kredittverdighet til «negative», slik at en nedgradering fortsatt kan være en trussel.

Den såkalte "X-date" - punktet hvor den amerikanske regjeringen vil gå tom for kontanter - er tvetydig fordi den avhenger av stadig skiftende føderale skatteinntekter. USAs finansminister Yellen hadde først anslått at "Dato X" ville nås allerede 1. juni, hun antar for tiden 5. juni. Andre estimater gir en buffer på inntil 15. juni. 

https://www.finansavisen.no/finans/2023/05/29/8011804/analytikere-optimistiske-etter-avtale-en-markedsmulighet?internal_source=sistenytt

Analytikere er for det meste optimistiske etter at USAs president Joe Biden og kongressleder Kevin McCarthy ble enige om en avtale om å heve gjeldstaket, ifølge CNBC. Nå venter avstemning i Kongressen.

Midt i denne uroen kan investorer finne «en markedsmulighet», ifølge Stephen Pavlick, partner og leder for policy ved Renaissance Macro Research.

De to partene skal ha kommet frem til et kompromiss, som blant annet innebærer at gjeldstaket utsettes til 1. januar 2025, og det skyves dermed forbi det amerikanske presidentvalget i 2024, ifølge CNBC. Utgiftene vil også bli holdt i stor grad uendret for 2024, med unntak av forsvar og veteraner, mens 2025 vil se en økning på 1 prosent i utgiftene.

Ett av punktene som republikanerne anser som en seier, er at det innføres krav om arbeidsdeltakelse for personer som mottar offentlige ytelser som matkuponger eller trygd.

– God avgjørelse

«Jeg tror det nesten er sikkert at det vil bli vedtatt,» sa Jeremy Siegel, professor i finans ved Wharton School ved University of Pennsylvania, som videre sa at han hadde «veldig liten tvil» om at de ikke skulle nå en avtale, ifølge CNBC.

Han kalte utsettelsen av gjeldstaket til 2025 for en «god avgjørelse» og sa at han forventet at den bare skulle bli utsatt i ett år.

https://www.finansavisen.no/finans/2023/05/29/8011908/lite-jubel-over-usas-gjeldsavtale

https://www.dn.no/marked/makrookonomi/usa/olav-chen/gjeldsdrama-og-flere-nokkeltall-i-usa-jeg-har-null-tro-pa-soft-landing/2-1-1457916

Avtale om gjeldstaket stemt videre
05:40
Jonas Hagmansen

I natt ble republikanere og demokrater enige, og stemte gjennom avtalen om heving av gjeldstaket i representantenes hus.

Nå gjenstår det at avtalen stemmes gjennom i senatet. Ledere i begge partier sier de ønsker å få avtalen gjennom innen 48 timer, skriver CNBC.

Avtale om gjeldstaksheving ser ut til å gli gjennom uten større turbulens.
Det er forsåvidt litt overraskende gitt den enorme polariseringen i amerikansk politikk.

Det sagt så har markedene heller aldri priset inn noen slik risiko.
Derfor bør man heller ikke forvente særlig drahjelp på børsene når det endelig konkluderes med at gjeldstaket heves.

Da vil neste hovedfokus fort bli de enorme summene som føderale myndigheter skal støvsuge markedene for når de skal utstede massivt med nye obligasjoner for å kompensere for alt de ikke har fått utstedt de siste 4 månedene.
Mener jeg leste/hørte på en av de amerikanske finanskanalene at USA nå skal utstede 1 trillion dollar ( 11.000 milliarder NOK eller noe under et norsk oljefond) i ny gjeld. ( i dag er totalgjelden 32,4 trillioner dollar). Det er enorme summer som garantert kommer til å påvirke likviditeten også i aksjemarkedene.

"Sell in may and stay away" vil uansett være en grei strategi til vi får en større børsnedtur pga resesjonen som slår inn. Dette kan ta inntil 6 mnd.
Da må man regne med at man kan gå glipp av kortsiktige positive blaff undervies.
Da er det viktig å være tro mot tilnærmingen sin og ikke la seg rive med at FOMO effekten.

Da gikk det som forventet:

– En stor seier for økonomien
Lovforslaget som vil heve USAs gjeldstak, har gått gjennom i Senatet. – En stor seier for økonomien og amerikanere, sier president Joe Biden.

I Kina kollapser bolig markedet, noe som har ledet til at mer enn 70 kinesiske skyggebanker allerede har gaatt overrende i aar. Og mange fler staar i koe for aa gjoere det samme. Det vil koste Kina mer enn 10 trillion dollars for Kina og rydde opp i dette, noe som er umulig. Det store spoersmaalet naa, er hvor lenge klarer verden aa unngaa en ny finanskrise naa som verdens oekonomier styres uten fiatpenger, og med ett normalt rentenivaa? Thats the big question? For det begynner og merkes godt allerede, med ett konkurs ras verden over, som antakeligvis kommer til aa ende med at altfor mange banker vil gaa overrende.. Men det er klart at hvis rentene igjen settes ned til 0, og seddelpressene startes for fullt igjen, kan de sikkert holde bullmarkedet gaaende litt til, for gjeldskaoset tar over, men vi er ikke der enda. Det positive, er at det har aldri vaert saa spennende og foelge med paa verdens oekonomiens hopp og sprett ever. Klarer de og starte ett stort bullmarkedet til med dagens gjeldsnivaaer paa plass? For Jeg tror ikke vedtaket om aa utvide gjeldstaket vil vaere nok, fordi faren for at rentene paa statslaan vil stige enda mer, er rimelig overhengende. Slik at vi kan vaere paa vei mot verdens bullmarked ende i loepet av kort tid!