Pensjon - og dens virkning i høyinflasjonstider.
keisam
11.06.2023 kl 14:11
1068
Pensjon er noe som angår oss alle og forhåpentligvis vil de aller fleste motta sin pensjon fra en relativt stor beholdning.
Ansatte i stat og kommuner mottar sin pensjon som er opptjent i folketrygden og som tjenestepensjon.
Ansatte i privat sektor mottar sin pensjon som er opptjent i folketrygden og privat ytelse- og/eller innskuddspensjon.
Alle kan i tillegg spare selv til fri benyttelse senere i livet.
Opp gjennom årene har jeg snakket med en del folk om pensjon, beholdning, vekst og avkastning og det generelle inntrykket er at kunnskapen om dette er begrenset. De fleste regner med staten eller bedriften har alt under kontroll og man får en tilstrekkelig sum med penger ved tiltredelse inn i pensjonistenes rekker.
Pensjonssystemet vi har i Norge er relativt bra sammenlignet med mange andre land og de som har jobbet i offentlige kommer veldig godt ut av dette.
Spetalen hevdet på podden til Stavrum og Eikeland for en god stund siden at Erna Solberg har opparbeidet seg en pensjonsbeholdning på 20 millioner, såkalt skjult formue som hun ikke betaler noe formueskatt av. Jeg har på en annen tråd her inne nevnt Jan Kampenhøy, lensmann på Løten som går av med pensjon som 57-åring 1. juli. Han begynner i ny jobb i august hos Wang Ung på Hamar. Ettersom han begynner i privat sektor vil han motta full tjenestepensjon samtidig med vanlig lønn fra arbeidsgiver. Er usikker på om det blir noe avkortning eller utsettelse på den delen som omhandler folketrygden, men det kan sikkert andre svare på.
Det som er interessant er om fremtidens pensjonsutbetalinger kan kvalifiseres til nasjonens sorte svane? Om dagens system er bærekraftig, spesielt i høyinflasjonstider med stadig flere offentlige ansatte og høyere gjennomsnittlig levealder. Alderspensjonen øker med 8,54% fra 1. mai -23. Hvilken økning må det være på avkastningen til pensjonsbeholdningen for å holde tritt med den økte alderspensjonen? Hvis man ikke får tilstrekkelig avkastning - hvor skal pengene hentes fra for at pensjonistene skal få sin rettmessige pensjon? Fødselstallene i etterkrigsårene var store og påfyllet av nye pensjonister hvert år er betydelige, offentliges pensjonsutbetalinger økes. Ut fra mine enkle regnestykker kan jeg ikke begripe hvordan dette skal løses uten betydelige reduksjoner i offentliges velferdsproduksjoner utenom pensjon.
Det er sikkert mange her inne som innehar større kompetanse enn meg på dette feltet og har regnet på dette hvilken virkning det vil ha for kommuner, fylker og nasjonen på lengre sikt. Hadde vært interessant med å få belyst ulike vinklinger og faktiske tall med tanke på fremtidens nasjonalregnskap. Kan en langvarig høyinflasjon gi store ringvirkninger for hele nasjonens økonomi, sort svane?
Ansatte i stat og kommuner mottar sin pensjon som er opptjent i folketrygden og som tjenestepensjon.
Ansatte i privat sektor mottar sin pensjon som er opptjent i folketrygden og privat ytelse- og/eller innskuddspensjon.
Alle kan i tillegg spare selv til fri benyttelse senere i livet.
Opp gjennom årene har jeg snakket med en del folk om pensjon, beholdning, vekst og avkastning og det generelle inntrykket er at kunnskapen om dette er begrenset. De fleste regner med staten eller bedriften har alt under kontroll og man får en tilstrekkelig sum med penger ved tiltredelse inn i pensjonistenes rekker.
Pensjonssystemet vi har i Norge er relativt bra sammenlignet med mange andre land og de som har jobbet i offentlige kommer veldig godt ut av dette.
Spetalen hevdet på podden til Stavrum og Eikeland for en god stund siden at Erna Solberg har opparbeidet seg en pensjonsbeholdning på 20 millioner, såkalt skjult formue som hun ikke betaler noe formueskatt av. Jeg har på en annen tråd her inne nevnt Jan Kampenhøy, lensmann på Løten som går av med pensjon som 57-åring 1. juli. Han begynner i ny jobb i august hos Wang Ung på Hamar. Ettersom han begynner i privat sektor vil han motta full tjenestepensjon samtidig med vanlig lønn fra arbeidsgiver. Er usikker på om det blir noe avkortning eller utsettelse på den delen som omhandler folketrygden, men det kan sikkert andre svare på.
Det som er interessant er om fremtidens pensjonsutbetalinger kan kvalifiseres til nasjonens sorte svane? Om dagens system er bærekraftig, spesielt i høyinflasjonstider med stadig flere offentlige ansatte og høyere gjennomsnittlig levealder. Alderspensjonen øker med 8,54% fra 1. mai -23. Hvilken økning må det være på avkastningen til pensjonsbeholdningen for å holde tritt med den økte alderspensjonen? Hvis man ikke får tilstrekkelig avkastning - hvor skal pengene hentes fra for at pensjonistene skal få sin rettmessige pensjon? Fødselstallene i etterkrigsårene var store og påfyllet av nye pensjonister hvert år er betydelige, offentliges pensjonsutbetalinger økes. Ut fra mine enkle regnestykker kan jeg ikke begripe hvordan dette skal løses uten betydelige reduksjoner i offentliges velferdsproduksjoner utenom pensjon.
Det er sikkert mange her inne som innehar større kompetanse enn meg på dette feltet og har regnet på dette hvilken virkning det vil ha for kommuner, fylker og nasjonen på lengre sikt. Hadde vært interessant med å få belyst ulike vinklinger og faktiske tall med tanke på fremtidens nasjonalregnskap. Kan en langvarig høyinflasjon gi store ringvirkninger for hele nasjonens økonomi, sort svane?
I teorien ja. SPU er ment for å være den å bufferen mot de økte pensjonsutgiftene som kommer. Men i en situasjon med høy inflasjon og lav vekst så kan man komme i en negativ situasjon.
Man kan sette opp flere scenarioer her, og derav var konklusjonen for noen år siden at vi må ha opp fødseltallene. Dette var fordi det ble påpekt som en risiko iforhold til fremtidige pensjoniste fra babyboom årene kan skape problemer. Dog ble pensjonssystemet også reformert med en leveraldersjustering.
Dog mener jeg at levealderjusteringen er ett problem allerede, og spesielt hvis levealderen øker med noen år til. Hvem vil vente til de er 80 med å pensjonere seg liksom? Det blir lite populært når folk innser hvor lite de vil få for å pensjonere seg som 75åring liksom. Og hvor mye livskvalitet har man igjen da også på de siste årene sine?
Nei, så det er grunnen til at jeg sparer privat og ikke minst prøver å komme meg i en situasjon der jeg kan leve godt av investeringene mine.
Man kan sette opp flere scenarioer her, og derav var konklusjonen for noen år siden at vi må ha opp fødseltallene. Dette var fordi det ble påpekt som en risiko iforhold til fremtidige pensjoniste fra babyboom årene kan skape problemer. Dog ble pensjonssystemet også reformert med en leveraldersjustering.
Dog mener jeg at levealderjusteringen er ett problem allerede, og spesielt hvis levealderen øker med noen år til. Hvem vil vente til de er 80 med å pensjonere seg liksom? Det blir lite populært når folk innser hvor lite de vil få for å pensjonere seg som 75åring liksom. Og hvor mye livskvalitet har man igjen da også på de siste årene sine?
Nei, så det er grunnen til at jeg sparer privat og ikke minst prøver å komme meg i en situasjon der jeg kan leve godt av investeringene mine.
keisam
14.06.2023 kl 23:25
865
SPU er livsviktig for befolkninga i Norge for opprettholdelse av dagens pensjonssystem. Hvis vi kun ser på folketrygden/alderspensjonen, blir det avsatt 18,1 % av inntekten opptil 7,1 G. Disse pengene blir satt på egen pensjonskonto hos NAV. Deretter vil staten gi en avkastning på pensjonsbeholdningen tilsvarende inflasjon. Hvis man har 3 millioner i pensjonsbeholdning vil 6% avkastning gi 180 000,-. Hvis avkastningen har vært lik inflasjonsmålet til NB ville det gitt 60 000,- Økningen er formidable 120 000,-
I følge SSB har hvert medlem av folketrygden en pensjonsformue på 3 mill. (2020)
Hvor mange medlemmer av folketrygden med pensjonsbeholdning vet jeg ikke, men kan anslå 4 mill.
Med dagens inflasjon vil økningen totalt utgjøre 720 mrd. (180000*4mill) mot økning tilvarende inflasjonsmålet til NB gir 240 mrd.(60000*4mill)
Total pensjonsformue for oss alle utgjør ca. 12000 mrd. Jeg tror tjenestepensjonen for offentlige ansatt kommer utenom.
Pensjonsformue og dens avkastning er store tall, likeledes SPUs positive og negative avkastning og statens overskudd/underskudd. Statens pensjonsforpliktelser betinger betydelige pengemengder i fremtiden. Hvis høy inflasjon vil vedvare i noen år fremover og staten skal fylle på vår pensjonsbeholdning med ekstra 120 000,- vil dette utgjøre overføringer av norske kroner til SPU med underkant av 2 mrd. pr dag (antar at de kan veksle 250 dager/år). De første 60 000,- som tilsvarer inflasjonsmålet til NB vil utlignes opp mot handlingsregelen. De norske kronene som selges hver bidige dag er vår pensjonsavkastning, og vår totale pensjonsbeholdning ivaretas med svekket krone. Ved sparing av privat pensjon i f.eks. Storebrand vil du få en avkastning tilsvarende rente/aksjemarkedet.
Hva skjer om vi kommer til en periode med negativ inflasjon, la oss si minus 5%. Istedenfor at staten fyller på vår pensjonsbeholdning vil de da kunne trekke 5% fra vår beholdning?
Laget en enkel formel for utregning av pensjonsbeholdning for noen år siden.
Årsinntekt*LønnsvekstProsent^ÅrTilPensjonsalder*0,67*ForventetDelingstall=Pensjonsbeholdning inkl. folketrygdfondets beholdning.
650000*1,03^20*0,67*15=11,7 millioner.
0,67 tilsvarer 2/3 lønn du avslutter med som 67 åring.
Delingstallet varierer noe, avhengig av forventet levealder.
Lønnsvekst og avkastning etter man går av med pensjon er vesentlig og kan gi betydelige utslag.
I følge SSB har hvert medlem av folketrygden en pensjonsformue på 3 mill. (2020)
Hvor mange medlemmer av folketrygden med pensjonsbeholdning vet jeg ikke, men kan anslå 4 mill.
Med dagens inflasjon vil økningen totalt utgjøre 720 mrd. (180000*4mill) mot økning tilvarende inflasjonsmålet til NB gir 240 mrd.(60000*4mill)
Total pensjonsformue for oss alle utgjør ca. 12000 mrd. Jeg tror tjenestepensjonen for offentlige ansatt kommer utenom.
Pensjonsformue og dens avkastning er store tall, likeledes SPUs positive og negative avkastning og statens overskudd/underskudd. Statens pensjonsforpliktelser betinger betydelige pengemengder i fremtiden. Hvis høy inflasjon vil vedvare i noen år fremover og staten skal fylle på vår pensjonsbeholdning med ekstra 120 000,- vil dette utgjøre overføringer av norske kroner til SPU med underkant av 2 mrd. pr dag (antar at de kan veksle 250 dager/år). De første 60 000,- som tilsvarer inflasjonsmålet til NB vil utlignes opp mot handlingsregelen. De norske kronene som selges hver bidige dag er vår pensjonsavkastning, og vår totale pensjonsbeholdning ivaretas med svekket krone. Ved sparing av privat pensjon i f.eks. Storebrand vil du få en avkastning tilsvarende rente/aksjemarkedet.
Hva skjer om vi kommer til en periode med negativ inflasjon, la oss si minus 5%. Istedenfor at staten fyller på vår pensjonsbeholdning vil de da kunne trekke 5% fra vår beholdning?
Laget en enkel formel for utregning av pensjonsbeholdning for noen år siden.
Årsinntekt*LønnsvekstProsent^ÅrTilPensjonsalder*0,67*ForventetDelingstall=Pensjonsbeholdning inkl. folketrygdfondets beholdning.
650000*1,03^20*0,67*15=11,7 millioner.
0,67 tilsvarer 2/3 lønn du avslutter med som 67 åring.
Delingstallet varierer noe, avhengig av forventet levealder.
Lønnsvekst og avkastning etter man går av med pensjon er vesentlig og kan gi betydelige utslag.
keisam
26.10.2023 kl 18:50
497
Daglige overføringer til SPU/oljefondet for å dekke opp årlig regulering i folketrygda bidrar til svekket krone. Spiralen med mye kronesalg som gir en svakere krone og dermed medføre høyere inflasjon vil antakeligvis gå noen runder til. Staten bør stoppe den årlige reguleringen i folketrygda, settes til null. Renta kan ikke lengre brukes til å stagge inflasjon.