Jeg skulle personlig tro at enkelte renseprosesser ikke har så mye med ny teknologi å gjøre, men heller at BCS må klare å ta det i bruk og kombinere det med eget oppsett. Googlet litt for å bli klokere på hva BCS må jobbe med, og kom over innlegg fra en som har jobbet av og på med CNT i nesten 20 år. Nå vet ikke jeg hvor mye av dette som er aktuelt for BCS, men... oversatt, med forbehold om feil:

Renhet og defekter definerer CNT-kvaliteten. I de fleste tilfeller vil det, uavhengig av produksjonsteknikk, følge sorteringsprosesser. Den første prosessen er å skille buntene med nanorør fra aske og amorft karbon. Neste steg er å fjerne metallkatalysatoren. Etter det, hvis det jobbes med med enkeltveggede karbonnanorør (SWCNTs, Single-walled Carbon Nanotubes, ikke BCS sitt område), så finnes det prosesser for å sortere gjennom isolerende, halvledende og ledende rør, for ikke å nevne den møysommelige (samme ord som Odd Strømsnes har brukt) separasjonen av flerveggede karbonnanorør (MWCNTs, Multi-walled Carbon Nanotubes, produktet som BCS nå satser på).

Kvalitetene som man vanligvis ser blir da gruppert i ulike grupper: "Som Produsert", "Industristandard", "Labstandard", "Høy Renhet" og "Ultra-Høy Renhet". Førstnevnte kan være så mye som 60 % aske og noen ganger mindre enn 20 % nanorør. Industristandard et sted mellom 60-70 % nanorør (og dette er hvor de fleste tilbud starter for både SWCNT og MWCNT), hvor MWCNT kan koste så lite som $1/g i dette segmentet (tall fra før 2018).

Ved høyere renheter ser man 90–95 %. Noen ganger er dette mer enn nok for visse applikasjoner innen materialvitenskap, men for elektronikk (batterier?) og medisinske applikasjoner anbefales det 98 % eller bedre. Det finnes teknikker for å oppnå opptil 99,9999 % rene rør, men de globale markedene har enda ikke sett dette (per 2018). Et kjapt Google-søk viser at >99.99% renhet koster over 50 € per gram, opptil 90 €, avhengig av diameter (lavere = dyrere).

Når det gjelder defekter, så vil ofte ulike produksjonsmetoder etterlate rør med lukket ende, vridd akse, nanobudvekst, sammenfiltring, forviklinger, og andre problemer. Mens noen sluttbrukere faktisk foretrekker defekter, så trenger mer avanserte applikasjoner en mer uberørt struktur og kvalitet.

BCS satser i hvert fall ikke lavt, det skal de ha!