Edgar A
Olav2
17.10.2023 kl 08:20
204337
Gratulerer Edgar A med en debatt for deg. Her kan du legge ut så mange boligsalg du bare vil uten at jeg sier noe som helst om det til deg - eller til admin. Lykke til med debatten.
Redigert 16.04.2024 kl 23:20
Du må logge inn for å svare
finno
25.02.2024 kl 11:55
5694
Utvilsomt dagen konspiratoriske høydepunkt, men det er tidlig på dagen enda.
Det med kpi kan alltids diskuteres, og det blir den.
Her er noen tanker:
Noen tar seg veldig godt betalt for basisvarer, pengebingen flyter over og de plasserer pengene som «produsent» for egne merkevarer. Det er ikke bøndene som nyter godt av dette, men de får alt hatet, blant annet fra Hegnar. Personlig mener jeg staten har mislyktes, mens noen har lyktes svært godt på grunn av elendig konkurranse. Grossistene og deres eiere tjener gress. Se hvem eierne til grossistene er, blant annet hvem som eier bakeri og en av Norges største kyllingoppdrettere er minister. Dog uten jegerlisens og med Jean Paul jakke på «villsvinjakt.»
«Bolig, lys og brensel:» strømstøtte, eller hva de kaller den blir gradvis regulert for å venne oss til europeiske strømpriser. Ledere i Statkraft har 5+ mill i lønn. Tjener de fellesskapet, slik hensikten var med nasjonalisering av arvesølvet? Det selges, spekuleres og investeres i utlandet. Boutgifter som spiser stadig større andel av disponibel inntekt inkluderes ikke på en slik måte som den burde.
Tenk hvordan det er med 60% belåningsgrad på en dårlig isolert bolig på 200 kvm uten strømstøtte. Det er realiteten om noen år. Om ikke du blir tvunget av Eu til å etterisolere. Det er nærliggende å tro sistnevnte, bare Google litt.
Kultur og fritid vil muligens få seg en knekk, sammen med restaurant og hotell for innenlands brukere. Det er begrenset hvor mange kinesere, tyskere og dansker som kan opprettholde alle drittredturantene og utestedene. Jeg er fra Bergen, byen flommer over av puber og restauranter, samt. Frisører som ikke er frisører. Da er vi inne på tjenester hvor konkurransen er høy og dermed drar ned kpi.
Videre er transport, fylkeskommuner bestemmer priser, og post/posttjenester med staten som eier. Det drar markant ned, men hvor ofte benytter du disse tjenestene kontra matvarebutikken?
Har bil, men tar bussen. Se hvordan de holder på med bompenger. Fuck dem!
Skal jeg reise lenger vil jeg ta tog, men «privat-offentlig samarbeid» og inflasjon av selskaper og direktører gjør togreisen vesentlig dyrere enn flyturen. Ca. 120% på neste reise vi skal ha.
Poenget med innlegget er at myndighetene kan rigge kpi, men de gjør ikke noe med det fundamentale problemet.
Jeg synes det er fint at myndighetene sørger for billigere kollektiv, jeg betaler samme i bilforsikring etc som for månedskort, men hadde jeg hatt barn måtte jeg kjøre gjennom bompenger.
I likhet med alle typer statistikk kan en trekke ut tall og trikse det til for å selge en historie.
Litt som «smake-oil,» som WB trekker frem i årsbrevet sitt til aksjonærene. Han bruker også godt med plass til søsteren som bestandig stiller kritiske spørsmål og ikke kjøper alt som god fisk. Det er forskjell på en med gode intensjoner og en selger.
Norsk media selger historien om økende boligpriser og gode tek-fond. Ingen trekker frem det Warren sier om Betty, det tjener ikke deres interesse.
Grønne fond gjorde det bra i et tiår også, så knakk det fullstendig sammen.
Inntil videre er folk overbevist om at å bo seg i hjel vil sørge for god verdiutvikling i fremtiden. Lykke til. Å tro alt blir som 2021 med fine renter, god verdiøkning på bolig og synkende mat- og strømpriser er for meg utopi.
Det skjer ikke, så får vi se hva LO svelger av kameler på hyttetur med NHO eller industrilederne. Jeg tror på negativ lønnsvekst nok et år.
https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen
Her er noen tanker:
Noen tar seg veldig godt betalt for basisvarer, pengebingen flyter over og de plasserer pengene som «produsent» for egne merkevarer. Det er ikke bøndene som nyter godt av dette, men de får alt hatet, blant annet fra Hegnar. Personlig mener jeg staten har mislyktes, mens noen har lyktes svært godt på grunn av elendig konkurranse. Grossistene og deres eiere tjener gress. Se hvem eierne til grossistene er, blant annet hvem som eier bakeri og en av Norges største kyllingoppdrettere er minister. Dog uten jegerlisens og med Jean Paul jakke på «villsvinjakt.»
«Bolig, lys og brensel:» strømstøtte, eller hva de kaller den blir gradvis regulert for å venne oss til europeiske strømpriser. Ledere i Statkraft har 5+ mill i lønn. Tjener de fellesskapet, slik hensikten var med nasjonalisering av arvesølvet? Det selges, spekuleres og investeres i utlandet. Boutgifter som spiser stadig større andel av disponibel inntekt inkluderes ikke på en slik måte som den burde.
Tenk hvordan det er med 60% belåningsgrad på en dårlig isolert bolig på 200 kvm uten strømstøtte. Det er realiteten om noen år. Om ikke du blir tvunget av Eu til å etterisolere. Det er nærliggende å tro sistnevnte, bare Google litt.
Kultur og fritid vil muligens få seg en knekk, sammen med restaurant og hotell for innenlands brukere. Det er begrenset hvor mange kinesere, tyskere og dansker som kan opprettholde alle drittredturantene og utestedene. Jeg er fra Bergen, byen flommer over av puber og restauranter, samt. Frisører som ikke er frisører. Da er vi inne på tjenester hvor konkurransen er høy og dermed drar ned kpi.
Videre er transport, fylkeskommuner bestemmer priser, og post/posttjenester med staten som eier. Det drar markant ned, men hvor ofte benytter du disse tjenestene kontra matvarebutikken?
Har bil, men tar bussen. Se hvordan de holder på med bompenger. Fuck dem!
Skal jeg reise lenger vil jeg ta tog, men «privat-offentlig samarbeid» og inflasjon av selskaper og direktører gjør togreisen vesentlig dyrere enn flyturen. Ca. 120% på neste reise vi skal ha.
Poenget med innlegget er at myndighetene kan rigge kpi, men de gjør ikke noe med det fundamentale problemet.
Jeg synes det er fint at myndighetene sørger for billigere kollektiv, jeg betaler samme i bilforsikring etc som for månedskort, men hadde jeg hatt barn måtte jeg kjøre gjennom bompenger.
I likhet med alle typer statistikk kan en trekke ut tall og trikse det til for å selge en historie.
Litt som «smake-oil,» som WB trekker frem i årsbrevet sitt til aksjonærene. Han bruker også godt med plass til søsteren som bestandig stiller kritiske spørsmål og ikke kjøper alt som god fisk. Det er forskjell på en med gode intensjoner og en selger.
Norsk media selger historien om økende boligpriser og gode tek-fond. Ingen trekker frem det Warren sier om Betty, det tjener ikke deres interesse.
Grønne fond gjorde det bra i et tiår også, så knakk det fullstendig sammen.
Inntil videre er folk overbevist om at å bo seg i hjel vil sørge for god verdiutvikling i fremtiden. Lykke til. Å tro alt blir som 2021 med fine renter, god verdiøkning på bolig og synkende mat- og strømpriser er for meg utopi.
Det skjer ikke, så får vi se hva LO svelger av kameler på hyttetur med NHO eller industrilederne. Jeg tror på negativ lønnsvekst nok et år.
https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen
finno skrevInnlegget er slettet
Mulig noen rike dansker eller tyskere kjøper den. Kjøpekraften deres er styrket en del i Norge. Fin teoretisk verdistigning.
Du må være veldig rik. Muligens ikke på kulturell kapital, men den viktigste for dem med redusert kognitiv kapasitet.
Du må være veldig rik. Muligens ikke på kulturell kapital, men den viktigste for dem med redusert kognitiv kapasitet.
Vil egentlig ikke tenke slik, hadde vært mye enklere med fin oppgang i både lønn, aksjer- og boligpris, men deler av verdenssamfunnet vil ikke det. Ser med gru på demokratiet i USA også. Det vi ser i USA kommer hit også, det tar bare litt lenger tid.
Takk for gode innlegg til deg, Sjoa! God lørdag videre. Madammen vil ha meg tilbake til serien vi ser på 😂
Takk for gode innlegg til deg, Sjoa! God lørdag videre. Madammen vil ha meg tilbake til serien vi ser på 😂
Det der er ingen negativ tankegang, det er en beskrivelse av hverdagen og en ganske god beskrivelse av tilstanden. Jeg deler 100 % ditt syn, så da er det flere negative. Vi er ikke de eneste som tenker i de baner. Vil heller kalle en realistisk tilnærming til tingenes tilstand.
Redigert 24.02.2024 kl 21:54
Du må logge inn for å svare
Var barn på 90-tallet og ungdom tidlig i 2000. Syklene vi kjøpte koster det samme i dag, mens elektronikk har sunket i pris. Ikke uvanlig med 10 lapper for en ok kassatv på 28 tommer. TV-en jeg har i stuen fikk min stefar gratis. Lcd på 40 tommer.
Jeg jobber i det offentlige, nærmere bestemt skoleverket. En over forteller om konke kommuner, kommuner kan ikke gå konkurs, men de kan gå veldig dårlig. Ukrainske barn plasseres rett i klasserom uten norskopplæring, elever med IOP og spes.ped får ikke timene de skal ha og assistenter flyttes til å ha klasser når det er fravær. Bøker og materiell, eksempelvis sløyd, kan du glemme. I gymsalen er det minimalt med utstyr. Dere som har barn, se hva de driver med i kroppsøving og kunst & håndverk. Bøker i basisfag har ikke kommunene råd til. Skolehelsetjenesten er bra, men dekker ikke behovet.
Min yrkesgruppe har negative lønnsoppgjør, og vi fortsetter å ha det grunnet kommuneøkonomi og «statens kamp mot inflasjonen.»
Når du leser status for barn med særskilte behov og vår evne til å følge dem opp forstår en kanskje bedre hvorfor 10% av befolkningen mellom 18-30 år verken jobber eller studerer. Når vi ser på Nav sine stønader forstår en hvorfor enkelte grupper får barn annethvert år og aldri lærer seg verken språk eller kommer i arbeid. Trygd går i arv.
20% i yrkesfør alder står utenfor arbeidslivet og eldrebølgen slår inn over oss. Selvsagt kommer skatter og avgifter til å gå opp.
Samtidig er det geopolitiske vanskelig om dagen. Russland, Kina og Iran er alle aktiv, Kina mest subtil med Taiwan. Alle driver på i Midtøsten, mens spesielt Kina og Russland er aktiv i Afrika og sør-Amerika. Mange håper på India som den nye verdensfabrikken, men vi konkurrerer med både Russland og Kina her inne også. Jeg tror Suez er et h. Alt dette driver inflasjonen.
Samtidig må Europa investere betydelig i forsvarsindustrien før Trump vinner det hvite hus. Se nyhetsdekningen de siste dagene, det går dårlig i Ukraina. Den norske regjering har utsatt ny ammo-fabrikk for Nammo hvor lenge? Vi ser et spill for å opprettholde krigføringen, om ikke hadde Europa og usa gikk alt de kunne slik at Ukrainerne hadde vunnet for lenge siden. Vi selger våpen, vi selger olje/gass og vi tjener rått på det. I andre land sitter lobby som representerer foretak som gjør det samme.
Jeg tror ikke vi der rentekutt før tidligst i september, så går både matpris, ingen reell konkurranse i det norske matmarkedet, og strømprisen opp igjen når kulden setter inn.
Det blir nedgangstid og dyrtiden varer lenger enn vi tror grunnet geopolitiske spenninger, økte forsvarsbevilgninger, ræva norsk strøm- og matpolitikk, samt. Transportkostnader knyttet til Suez. Foresten spesielt at vi som nasjon skal beskytte skip med eiere som har flagget dem ut til «lavkostland.»
Beklager negative tanker, men det er noen som tjener mye penger om dagen. Jeg er foresten negativ til mag 7 og jeg forstår ikke prisingen på børsen når beskatningen og avkastningen på rentefond tilsynelatende ser bedre ut risikomessig.
Poenget over er at inflasjonen holder seg, rentene det samme og muligens vil arbeidsløsheten få bein å gå på. Det er vanskelig å spå, vanskelig å si om det kommer et stort skifte, men inflasjonsjustert har boligprisene gått ned. Tungsolgte boliger blir trukket og er ikke en del av statistikken.
Vi får vente å se. Jeg tror ikke på «krakk,» men en langvarig nedadgående trend slik de opplevde når ting smalt med bankkrise på 80-tallet. Dog ikke like brutal eller hard, for nå trykker myndighetene penger til bedriftene med en gang de har behov.
Eller gir gratis, slik som covid-midlene til noen få store som fikk majoriteten. Det er jo fint med lobbyisme.
DnB overtok staten gratis. Aksjonærene satt igjen med nada.
Det er greit å ha i mente, selv for oss som liker statseide selskaper på børsen.
Vi får se hva som skjer, men jeg tror ikke vi ser den samme entusiasmen i boligmarkedet de neste ti årene som fra 11-21
Jeg jobber i det offentlige, nærmere bestemt skoleverket. En over forteller om konke kommuner, kommuner kan ikke gå konkurs, men de kan gå veldig dårlig. Ukrainske barn plasseres rett i klasserom uten norskopplæring, elever med IOP og spes.ped får ikke timene de skal ha og assistenter flyttes til å ha klasser når det er fravær. Bøker og materiell, eksempelvis sløyd, kan du glemme. I gymsalen er det minimalt med utstyr. Dere som har barn, se hva de driver med i kroppsøving og kunst & håndverk. Bøker i basisfag har ikke kommunene råd til. Skolehelsetjenesten er bra, men dekker ikke behovet.
Min yrkesgruppe har negative lønnsoppgjør, og vi fortsetter å ha det grunnet kommuneøkonomi og «statens kamp mot inflasjonen.»
Når du leser status for barn med særskilte behov og vår evne til å følge dem opp forstår en kanskje bedre hvorfor 10% av befolkningen mellom 18-30 år verken jobber eller studerer. Når vi ser på Nav sine stønader forstår en hvorfor enkelte grupper får barn annethvert år og aldri lærer seg verken språk eller kommer i arbeid. Trygd går i arv.
20% i yrkesfør alder står utenfor arbeidslivet og eldrebølgen slår inn over oss. Selvsagt kommer skatter og avgifter til å gå opp.
Samtidig er det geopolitiske vanskelig om dagen. Russland, Kina og Iran er alle aktiv, Kina mest subtil med Taiwan. Alle driver på i Midtøsten, mens spesielt Kina og Russland er aktiv i Afrika og sør-Amerika. Mange håper på India som den nye verdensfabrikken, men vi konkurrerer med både Russland og Kina her inne også. Jeg tror Suez er et h. Alt dette driver inflasjonen.
Samtidig må Europa investere betydelig i forsvarsindustrien før Trump vinner det hvite hus. Se nyhetsdekningen de siste dagene, det går dårlig i Ukraina. Den norske regjering har utsatt ny ammo-fabrikk for Nammo hvor lenge? Vi ser et spill for å opprettholde krigføringen, om ikke hadde Europa og usa gikk alt de kunne slik at Ukrainerne hadde vunnet for lenge siden. Vi selger våpen, vi selger olje/gass og vi tjener rått på det. I andre land sitter lobby som representerer foretak som gjør det samme.
Jeg tror ikke vi der rentekutt før tidligst i september, så går både matpris, ingen reell konkurranse i det norske matmarkedet, og strømprisen opp igjen når kulden setter inn.
Det blir nedgangstid og dyrtiden varer lenger enn vi tror grunnet geopolitiske spenninger, økte forsvarsbevilgninger, ræva norsk strøm- og matpolitikk, samt. Transportkostnader knyttet til Suez. Foresten spesielt at vi som nasjon skal beskytte skip med eiere som har flagget dem ut til «lavkostland.»
Beklager negative tanker, men det er noen som tjener mye penger om dagen. Jeg er foresten negativ til mag 7 og jeg forstår ikke prisingen på børsen når beskatningen og avkastningen på rentefond tilsynelatende ser bedre ut risikomessig.
Poenget over er at inflasjonen holder seg, rentene det samme og muligens vil arbeidsløsheten få bein å gå på. Det er vanskelig å spå, vanskelig å si om det kommer et stort skifte, men inflasjonsjustert har boligprisene gått ned. Tungsolgte boliger blir trukket og er ikke en del av statistikken.
Vi får vente å se. Jeg tror ikke på «krakk,» men en langvarig nedadgående trend slik de opplevde når ting smalt med bankkrise på 80-tallet. Dog ikke like brutal eller hard, for nå trykker myndighetene penger til bedriftene med en gang de har behov.
Eller gir gratis, slik som covid-midlene til noen få store som fikk majoriteten. Det er jo fint med lobbyisme.
DnB overtok staten gratis. Aksjonærene satt igjen med nada.
Det er greit å ha i mente, selv for oss som liker statseide selskaper på børsen.
Vi får se hva som skjer, men jeg tror ikke vi ser den samme entusiasmen i boligmarkedet de neste ti årene som fra 11-21
Redigert 24.02.2024 kl 21:54
Du må logge inn for å svare
Du er mindre utviklet når du påstår folk har sagt noe som de ikke har. Mer er det ikke si om deg. Burde kanskje bli politiker ? De lyver og så mye at de synes det er helt i orden. Du er den eneste på tråden som klarer det.
Redigert 24.02.2024 kl 20:31
Du må logge inn for å svare
EiendoUtviklej
24.02.2024 kl 20:11
5895
Du glemte visst beleielig å nevne rentefradraget dere hadde på 80-tallet :))
ohorsberg
24.02.2024 kl 18:07
3245
Vel. Kanskje er ikke rentenivået nominelt så høyt nå. Men rentenivå nominelt er ikke alltid en hel sannhet, når man skal sammenligne. Rentebelastningen er nå betydelig høyere enn hva man skulle tro, om man kun ser på den nominelle prosent-satsen….
Hvor stor andel av månedlig median-inntekt går nå med til løpende betjening av lån, relativt til historisk tidslinje?? Inflaterte boligpriser har ført til at folk er fanget i historisk høye lån relativt til utvikling i median årsinntekt.
Hvor skal driverne komme fra til å blåse mer luft i såpeboble nå?
Hvor stor andel av månedlig median-inntekt går nå med til løpende betjening av lån, relativt til historisk tidslinje?? Inflaterte boligpriser har ført til at folk er fanget i historisk høye lån relativt til utvikling i median årsinntekt.
Hvor skal driverne komme fra til å blåse mer luft i såpeboble nå?
Redigert 24.02.2024 kl 18:11
Du må logge inn for å svare
ohorsberg
24.02.2024 kl 17:58
3139
Vel. Du ‘glemmer’ å nevne noe om hvor mange år forut for disse, hvor boligpriser har steget langt utover KPI 🤔🤔??
Redigert 24.02.2024 kl 17:58
Du må logge inn for å svare
A-Spekulant1
24.02.2024 kl 16:18
3225
Tror du er inne på noe med for høyt konsum, mange sliter med å opprettholde levestandard nå, derfor er tallet med 0,7 eller 2% overaskende lavt ift betalingsproblemer.
Men levestanstardenden til de som klager er fortsatt skyhøyt over det vi som er over 30 er vant med (i snitt selvsagt) som jeg som er 50 år måtte en jobbe 3 ganger så mye for en dårligere matkurv en det som er vanlig i dag, en familiefar måtte jobbe et par uker for å kjøpe en sykkel til poden etc
Ikke det at jeg tror at folk skal leve som tidligere å bruke alt på bolig men det er sentralt i nordmends mindsett å skaffe seg egen bolig.
Høy er renten egentlig ikke da den er noe lavere en snittet fra 1984(Kilde Norges banks rentebeslutninger)
Inflasjonen spiser opp det høye boligprisene vi hadde i 2021/2022 alene (Nesten 10% lønnstigning i 23 men antagelsene fra 24)
Får vi nedgang har vi pris bonanza igjen desverre !!!
Men levestanstardenden til de som klager er fortsatt skyhøyt over det vi som er over 30 er vant med (i snitt selvsagt) som jeg som er 50 år måtte en jobbe 3 ganger så mye for en dårligere matkurv en det som er vanlig i dag, en familiefar måtte jobbe et par uker for å kjøpe en sykkel til poden etc
Ikke det at jeg tror at folk skal leve som tidligere å bruke alt på bolig men det er sentralt i nordmends mindsett å skaffe seg egen bolig.
Høy er renten egentlig ikke da den er noe lavere en snittet fra 1984(Kilde Norges banks rentebeslutninger)
Inflasjonen spiser opp det høye boligprisene vi hadde i 2021/2022 alene (Nesten 10% lønnstigning i 23 men antagelsene fra 24)
Får vi nedgang har vi pris bonanza igjen desverre !!!
Redigert 24.02.2024 kl 16:21
Du må logge inn for å svare
Mr Karma
24.02.2024 kl 15:44
3219
Dessverre tror at om noen år kommer vi til å oppleve en helt vill oppgang i eiendom når all gjeld skal inflateres bort av det offentlige. De sørger bare for at noe annet går ned, så ser ikke den offisielle inflasjonen så ille ut. Ja, jeg har mistet det meste av tilliten til myndighetene. Jeg tilhører en voksende gruppe dessverre.
Særlig i områder der det er jobber vil det stige. NAV er også mye hardere til å tilby jobb langt fra bostedet med trussel om å stoppe dagpengene. Det tror jeg blir bare hardere med tiden. Mye av denne jobbe hjemmefra - trenden tror jeg ikke på. Hvem er det til syvende og sist bestemmer hvor du skal jobbe? Jo, arbeidsgiveren. Over tid er det endringer/utskiftinger på hovedbasen og den som sitter i periferien blir stadig mer marginalisert. Men jeg har tro på mye mer av det amerikanerne kaller "gig-økonomi" . Eller et slags mangesysleri som innhenter inntekten der hjemmet blir basen. Å ha eget firma kommer til å bli helt vanlig, fordi det kommer til å bli nødvendig for en stor prosent av befolkningen. Altså ser jeg for meg et behov for mer plass, eller leilighetshotell. HVIS systemet velger å gå i retning av mer hjemmejobb, bl.a. miljø, bedre tilgang på arbeidskraft, sosiale trender o.l.
For hvis arbeidsgiverne begynner å presse på hjemmejobb, bl.a. også med offentlig press (mijø)så vil flere våkne opp til spørsmålet om "hvorfor skal jeg betale renter og avdrag på kvadratmeter som jobben legger beslag på?". altså press på boligmarkedet. Kanskje kontor går ned og bolig opp?
Uansett så viser boligmarkedet styrke i denne renteoppgangen (p.g.a. underliggende styrke), eller så venter vi bare på en eller annen oppvåkning som legger til rette for kraftig fall. i mitt lille marked har det kviknet veldig til siste 2-3 uker. plutselig blir mye solgt. Unntatt næringseindom.
Særlig i områder der det er jobber vil det stige. NAV er også mye hardere til å tilby jobb langt fra bostedet med trussel om å stoppe dagpengene. Det tror jeg blir bare hardere med tiden. Mye av denne jobbe hjemmefra - trenden tror jeg ikke på. Hvem er det til syvende og sist bestemmer hvor du skal jobbe? Jo, arbeidsgiveren. Over tid er det endringer/utskiftinger på hovedbasen og den som sitter i periferien blir stadig mer marginalisert. Men jeg har tro på mye mer av det amerikanerne kaller "gig-økonomi" . Eller et slags mangesysleri som innhenter inntekten der hjemmet blir basen. Å ha eget firma kommer til å bli helt vanlig, fordi det kommer til å bli nødvendig for en stor prosent av befolkningen. Altså ser jeg for meg et behov for mer plass, eller leilighetshotell. HVIS systemet velger å gå i retning av mer hjemmejobb, bl.a. miljø, bedre tilgang på arbeidskraft, sosiale trender o.l.
For hvis arbeidsgiverne begynner å presse på hjemmejobb, bl.a. også med offentlig press (mijø)så vil flere våkne opp til spørsmålet om "hvorfor skal jeg betale renter og avdrag på kvadratmeter som jobben legger beslag på?". altså press på boligmarkedet. Kanskje kontor går ned og bolig opp?
Uansett så viser boligmarkedet styrke i denne renteoppgangen (p.g.a. underliggende styrke), eller så venter vi bare på en eller annen oppvåkning som legger til rette for kraftig fall. i mitt lille marked har det kviknet veldig til siste 2-3 uker. plutselig blir mye solgt. Unntatt næringseindom.
finno
24.02.2024 kl 14:37
3287
Du er forumets beste på personkarakteristikker og utskjelling, Sjoa - det skal du ha!
På vegne av "dere andre" vil jeg takke for gode råd fra en som "har hjerne til å se en sak fra flere sider".
På vegne av "dere andre" vil jeg takke for gode råd fra en som "har hjerne til å se en sak fra flere sider".
finno
24.02.2024 kl 13:55
3319
Mange av oss, (du også Olav2 på Åssiden i Drammen) har gjort eiendomsinvesteringer både på 70-80 og 90-tallet, og har dermed opplevd og overlevd svært varierte rentenivåer. De smarte har gjort det stikk motsatte av det du sier i ditt pkt. 1 - de har ikke solgt, men sittet gjennom rentenivåer på det dobbelte av dagens.
Å kalle dagens lånerentenivå for høyt, er jo totalt historieløst. Det er en betingelse for en sunn makroøkonomi at det koster å låne penger, det bør riksbankene ha lært nå, slik at vi forhåpentligvis får beholde dagens nivå som normalen i mange år fremover.
Å kalle dagens lånerentenivå for høyt, er jo totalt historieløst. Det er en betingelse for en sunn makroøkonomi at det koster å låne penger, det bør riksbankene ha lært nå, slik at vi forhåpentligvis får beholde dagens nivå som normalen i mange år fremover.
Du er så dum at du påstår jeg har sagt det også, du er potte tet og ufyselig i hele ditt vesen. Jeg har hjerne til å se en sak fra flere sider. Det gjelder ikke bare boligmarkedet. Og siden du sier at jeg har sagt det kan jeg fortelle deg at jeg skjønner hva Olav2 mener. Til en viss grad kan det stemme, men en skal være heldig med å leie da. Og da aksepterer du neppe beste standard. Å leie var også alternativ for meg, men jeg fant noe billig. Selv der har jeg tapt på å kjøpe en billig bolig, men i forhold til å leie så vil jeg si det er stort sett det samme. Ikke tror jeg på krakk heller, jeg har sagt det vil gå sakte nedover. Jeg tror på oppgang en gang i 2025. Så får tiden vise om det blir feil eller riktig. Bommer jeg med noen prosenter er det også greit. Men oppgangen i januar tar jeg med en stor klype salt. Det gjelder allefall ikke i mitt område. Jeg følger med på boligmarkedet og er på kjøpern (i teorien). Men har fryktelig god tid.
Til dere andre. Det vil lønne seg trolig å eie bolig over tid, det viser historien og det vil nok fortsette, men den økningen vi har vært vitne til på boligmarkedet tror jeg og håper er over. 2 - 5 % opp er nok i massevis, jeg tror også det er mer sunt for systemet og samfunnet.
Til dere andre. Det vil lønne seg trolig å eie bolig over tid, det viser historien og det vil nok fortsette, men den økningen vi har vært vitne til på boligmarkedet tror jeg og håper er over. 2 - 5 % opp er nok i massevis, jeg tror også det er mer sunt for systemet og samfunnet.
Redigert 24.02.2024 kl 13:49
Du må logge inn for å svare
Edgar A
24.02.2024 kl 13:11
3296
😅😅
Olav her overgår du deg selv😂
Du mener alle skal skal selge for å bli leieboere som deg og Landis?fordi renten har gått litt opp.
I Oslo finnes det 2 typer mennesker,dem som eier og dem som leier,leieboerne har null status i samfunnet.
Dem som eier blir anerkjent men samtidig offer for misunnelse fra sånne typer som dere to.
Olav her overgår du deg selv😂
Du mener alle skal skal selge for å bli leieboere som deg og Landis?fordi renten har gått litt opp.
I Oslo finnes det 2 typer mennesker,dem som eier og dem som leier,leieboerne har null status i samfunnet.
Dem som eier blir anerkjent men samtidig offer for misunnelse fra sånne typer som dere to.
landis
24.02.2024 kl 12:37
3297
Godt å høre at du har gjort deg gode penger på gode investeringer innenfor eiendom for en del år tilbake.
Særlig innenfor fritidsbolig!
Med over til nuet.
Hvordan har formuen deres utviklet seg de siste 2-3 årene.
Har verdien økt videre?
Det er muligens frekt, men jeg er ganske sikker på at formen din har tapt seg minst 10% i forhold til inflasjonen. Meget sannsynlig en del mer om du har båt og fritidsbolig/hytte.
Men det er en trøst for de fleste i din situasjon (tungt lastet i eiendom) at lønnsøkningen gjør det minste smertefullt å betale avdrag.
Apropos. De fleste kommuner i Norge er blakke, regn med at beskatningen øker fremover.
Investering i bolig og eiendom, utenom eget hjem, har ikke vært spesielt vellykket i den senere tid.
Men det snur kanskje opp igjen, og da sitter du jo fint i det.
Særlig innenfor fritidsbolig!
Med over til nuet.
Hvordan har formuen deres utviklet seg de siste 2-3 årene.
Har verdien økt videre?
Det er muligens frekt, men jeg er ganske sikker på at formen din har tapt seg minst 10% i forhold til inflasjonen. Meget sannsynlig en del mer om du har båt og fritidsbolig/hytte.
Men det er en trøst for de fleste i din situasjon (tungt lastet i eiendom) at lønnsøkningen gjør det minste smertefullt å betale avdrag.
Apropos. De fleste kommuner i Norge er blakke, regn med at beskatningen øker fremover.
Investering i bolig og eiendom, utenom eget hjem, har ikke vært spesielt vellykket i den senere tid.
Men det snur kanskje opp igjen, og da sitter du jo fint i det.
Redigert 24.02.2024 kl 12:38
Du må logge inn for å svare
Olav2
24.02.2024 kl 12:12
3321
Det var suksessrikt å være boligeier da lånerenten var lav. Det er en økonomisk katastrofe å være boligeier i dag når lånerenten er høy.
Det er i hovedsak to typer i dag av de som var med på suksessen frem til renteoppgangen:
1. De smarte: de som har forstått at renteoppgangen har snudd på suksessoppskriften og derfor har solgt
2. De som taper egenkapitalen i rekordfart: de som ikke har forstått at renteoppgangen har snudd på suksessoppskriften og forblir med den katastrofalt dårlige investeringen det er å eie bolig i dag.
Kategori 2 virker å være størst både her og i samfunnet forøvrig.
Det er i hovedsak to typer i dag av de som var med på suksessen frem til renteoppgangen:
1. De smarte: de som har forstått at renteoppgangen har snudd på suksessoppskriften og derfor har solgt
2. De som taper egenkapitalen i rekordfart: de som ikke har forstått at renteoppgangen har snudd på suksessoppskriften og forblir med den katastrofalt dårlige investeringen det er å eie bolig i dag.
Kategori 2 virker å være størst både her og i samfunnet forøvrig.
finno
24.02.2024 kl 11:02
3382
Veldig mange av oss i min generasjon har bodd oss både gjeldfrie og rike ved å være aktive gjerne i både bolig- og fritidsboligmarkedet Sjoa, så det er sikkert mye sannhet i det gamle ordtaket som sier at "De dummeste bøndene får de største potetene". At dere i krakk-intelligentsiaen kjemper febrilsk for å bevise at det å være leietaker er veien til økonomisk lykke, får stå for deres del.
Olav2
24.02.2024 kl 10:00
3436
Et boligkjøp til 6 millioner kroner medfører fremtidige rentekostnader på lånet og at man mister fremtidige inntekter fra egenkapitalen. Forutsetter man 6,72 % i veid gjennomsnitt mellom lånerentesats og egenkapitalavkastning i prosent så medfører boligkjøpet:
6.000.000 kroner x 6,72 % = 403.200 kroner i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning.
Forutsetter man 1,72 % i veid gjennomsnitt mellom lånerentesats og egenkapitalavkastning i prosent da styringsrenten var null så medførte et 6 millionerkjøp dengang:
6.000.000 kroner x 1,72 % = 103.200 kroner i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning.
Forskjellen mellom i dag og da styringsrenten var null i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning blir da:
403.000 kroner - 103.000 kroner = 300.000 kroner
Med 22 % skattesats på nettoinntekt blir nettoeffekten etter skatt:
300.000 kroner - 0,22 x 300.000 kroner = 234.000 kroner
Med 45 % marginalskattesats må man tjene følgende ekstra per år for å dekke den økte årlige sum lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning som renteoppgangen har dratt med seg:
234.000 kroner / (1 - 0,45) = 425.455 kroner
...
Selger man en bolig for 6 millioner kroner så skjer nøyaktig det omvendte hvis man legger inn samme rentesatser. Dvs at man får en fremtidig årlig sum redusert lånekostnad og økt egenkapitalavkastning på 403 tusen kroner som er 300 tusen kroner mer enn man fikk da styringsrenten var null. Som er 234 tusen kroner etter skatt og som tilsvarer 425.455 lønnskroner med 45 % marginalskatt.
...
Dette er ingen svartmaling av situasjonen, men kun en beregning av de økonomiske effektene av en boligomsetning til 6 millioner kroner i dag kontra da styringsrenten var null.
...
For de store utleierne med Heimstaden i spissen er forskjellen mellom før og nå enda mer dramatisk så lenge deres rentesats har steget langt mer enn hva boliglånsrenten har steget. Det medfører at Heimstaden har stoppet alt kjøp og har rigget seg for å selge. Slik stort sett alle store utleiere har gjort.
6.000.000 kroner x 6,72 % = 403.200 kroner i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning.
Forutsetter man 1,72 % i veid gjennomsnitt mellom lånerentesats og egenkapitalavkastning i prosent da styringsrenten var null så medførte et 6 millionerkjøp dengang:
6.000.000 kroner x 1,72 % = 103.200 kroner i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning.
Forskjellen mellom i dag og da styringsrenten var null i sum årlige lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning blir da:
403.000 kroner - 103.000 kroner = 300.000 kroner
Med 22 % skattesats på nettoinntekt blir nettoeffekten etter skatt:
300.000 kroner - 0,22 x 300.000 kroner = 234.000 kroner
Med 45 % marginalskattesats må man tjene følgende ekstra per år for å dekke den økte årlige sum lånekostnader og tapt egenkapitalavkastning som renteoppgangen har dratt med seg:
234.000 kroner / (1 - 0,45) = 425.455 kroner
...
Selger man en bolig for 6 millioner kroner så skjer nøyaktig det omvendte hvis man legger inn samme rentesatser. Dvs at man får en fremtidig årlig sum redusert lånekostnad og økt egenkapitalavkastning på 403 tusen kroner som er 300 tusen kroner mer enn man fikk da styringsrenten var null. Som er 234 tusen kroner etter skatt og som tilsvarer 425.455 lønnskroner med 45 % marginalskatt.
...
Dette er ingen svartmaling av situasjonen, men kun en beregning av de økonomiske effektene av en boligomsetning til 6 millioner kroner i dag kontra da styringsrenten var null.
...
For de store utleierne med Heimstaden i spissen er forskjellen mellom før og nå enda mer dramatisk så lenge deres rentesats har steget langt mer enn hva boliglånsrenten har steget. Det medfører at Heimstaden har stoppet alt kjøp og har rigget seg for å selge. Slik stort sett alle store utleiere har gjort.
Redigert 24.02.2024 kl 10:10
Du må logge inn for å svare
LOL :)
Ja, det høres ut som at dette er normalen. Enkelte er så tette i hodet at det er flaut.
Bo seg rik, da er da bare gi gode råd til oslo øst med flere. De lave rentene som har vært vil trolig aldri komme tilbake for så lange tidsperioder.
Det er ikke sunt for økonomien, det skaper bobletendenser som kan sprekke altfor stygt. Enkelt å avskaffe fattigdom med den oppskriften!
Ja, det høres ut som at dette er normalen. Enkelte er så tette i hodet at det er flaut.
Bo seg rik, da er da bare gi gode råd til oslo øst med flere. De lave rentene som har vært vil trolig aldri komme tilbake for så lange tidsperioder.
Det er ikke sunt for økonomien, det skaper bobletendenser som kan sprekke altfor stygt. Enkelt å avskaffe fattigdom med den oppskriften!
Bullmarked
24.02.2024 kl 08:26
3458
Gjeeesp. Mulig det var noen enestående år i markedet, som kom fordi penger var billige, virker som du tror det er en normal. På tross av dette er likevel bolig den dårligste investeringen de siste ti år, og er fremdeles den dårligste investeringen det er mulig å gjøre. Det du ikke nevner er at dere stort sett er blakke og må ty til gearing av egenkapital for å tjene noen kr, litt som belånte pengespill. Er derfor det er eneste mulighet for litt enkle investorer : )
landis
24.02.2024 kl 00:05
3567
Er dette noe du ser for deg kan forekomme i fremtiden med dagens økonomi og rente.? At man kan bo seg rik og ekstremt deilig for skattemyndighetene altså.
I så fall, på hvilken måte.. ?
I så fall, på hvilken måte.. ?
landis
24.02.2024 kl 00:03
3426
finno skrev Skjønner landis - Olav2 til jeg dør!
Du kan med fordel diskutere sak fremfor person hvis du har ønske om å bli tatt noe mer setiøst.
Så langt fremstår du definitivt som en bortskjemt dritonge med fersk ladning i bleien.
Så langt fremstår du definitivt som en bortskjemt dritonge med fersk ladning i bleien.
Tror også innskuddsrenten skal opp, spesielt i «nisjebankene» og mindre sparebanker. Har en del egenkapitalbevis, vurderer nedsalg. Spesielt synes jeg ulik beskatning på aksjegevinst og rentefond favoriserer rentefond. Mange indeksfond har for høy aksjeandel i mag 7. det har gått strålende hittil, men har litt høydesyke. Mer tro på India, mer om det geopolitiske nederst.
Statsrenter og kostnaden for obligasjonslån blir stadig mindre hyggelig for bedrifter. Dem som har høyrentefond eller sjekker utviklingen på disse siste året ser en hyggelig tendens. Hvorfor ha aksjefond med høyere beskatning?
Vet ikke med inflasjonen, kostnadene for elektrisitet gikk ned i fjor på vår og sommer? Selv om prisene var historisk høy. Matprisene går ikke ned, samme med drivstoff på tross av volatil oljepris.
Tror på «moderasjon» i lønnsoppgjøret og negativt oppgjør når årsregnskapet legges frem i starten av 25. alt stiger unntatt lønna til vanlige folk.
Vi får se hva som skjer med boligprisene. En ting som i hvert fall er sikkert er at verdenssamfunnet fryser, Ukraina, Palestina og Taiwan, Iran ++, og da blir periferiøkonomier som Norge ikke tiltrekkende for verdens investeringseuro og dollar. Kronen forblir svak. På grunn av det geopolitiske tror jeg inflasjonen vil spise stadig mer sv folk sin økonomi, på tross av eventuell rentenedsettelse i september. Tror ikke vi ser noe før det
Statsrenter og kostnaden for obligasjonslån blir stadig mindre hyggelig for bedrifter. Dem som har høyrentefond eller sjekker utviklingen på disse siste året ser en hyggelig tendens. Hvorfor ha aksjefond med høyere beskatning?
Vet ikke med inflasjonen, kostnadene for elektrisitet gikk ned i fjor på vår og sommer? Selv om prisene var historisk høy. Matprisene går ikke ned, samme med drivstoff på tross av volatil oljepris.
Tror på «moderasjon» i lønnsoppgjøret og negativt oppgjør når årsregnskapet legges frem i starten av 25. alt stiger unntatt lønna til vanlige folk.
Vi får se hva som skjer med boligprisene. En ting som i hvert fall er sikkert er at verdenssamfunnet fryser, Ukraina, Palestina og Taiwan, Iran ++, og da blir periferiøkonomier som Norge ikke tiltrekkende for verdens investeringseuro og dollar. Kronen forblir svak. På grunn av det geopolitiske tror jeg inflasjonen vil spise stadig mer sv folk sin økonomi, på tross av eventuell rentenedsettelse i september. Tror ikke vi ser noe før det
Redigert 23.02.2024 kl 20:13
Du må logge inn for å svare
landis
23.02.2024 kl 18:55
3604
Hvis rentenivået vedvarer. Og lønnsveksten blir laber, om så negativ reallønnsvekst, så vil Olav2 sitt regnestykke bli stadig mer og mer aktuelt hva gjelder husholdningenes økonomi.
Nå bør det også påpekes at rentene ut til låntaker ikke har nådd toppen og neppe gir full effekt før til sommeren.
Husholdningenes økonomi i år avhenger veldig mye av årets lønnsoppgjør.
Og kronen. Som fortsatt er veldig svak.
Innskuddsrentene skal betydelig opp fremover, dette må dekkes av låntakerne.
Nå bør det også påpekes at rentene ut til låntaker ikke har nådd toppen og neppe gir full effekt før til sommeren.
Husholdningenes økonomi i år avhenger veldig mye av årets lønnsoppgjør.
Og kronen. Som fortsatt er veldig svak.
Innskuddsrentene skal betydelig opp fremover, dette må dekkes av låntakerne.
Utleier
23.02.2024 kl 17:13
3680
Vil bare si at jeg har sans for Olav2 og Landis engasjement og innlegg. Uten litt forskjellig syn/vinklinger blir det ikke noe «utvikling». Jeg er her innemellom for å lære litt / ikke for å overbevise noen om noe eller vinne en diskusjon. / og personlig oppnår jeg læring ved å tenke gjennom mine «vedtatte sannheter» noen ganger til. Det er ikke så dumt. God helg fra sør.
finno
23.02.2024 kl 16:57
3636
Den "gamle" bankmannen skriver: "Andelen som tar serielån i det norske boliglånsmarkedet er tilnærmet 0." Synes du at regnestykket Olav2 presenterer er relevant, eller at det trygt kan betegnes som krisemaksimering, landis?
Redigert 23.02.2024 kl 17:33
Du må logge inn for å svare
Utleier
23.02.2024 kl 16:19
3680
Andelen som tar serielån i det norske boliglånsmarkedet er tilnærmet 0. Det som er litt interessant er sånne "dyr" som meg som har boligkreditt. De utgjør mellom 5-10% av markedet. Har man feks en boligkreditt på 4.000.000 og renten går fra 2 til 7% øker rentene fra 80.000 til 280.000 / altså en ØKNING på 16.667 i måneden / 13.000 etter skatt. Som er nesten 5.000 mer enn økningen for annuitetslånet. De fleste som har boligkreditt har en ryddig økonomi og belåning skal være innenfor 50-60%, men dog. Har man lagt til seg dyre vaner må man kanskje legge om litt..
landis
23.02.2024 kl 15:39
3698
Begge påstander er riktige. Den ene basert på serielån og den andre på annuitetslån.
Sistnevnte forskyver i større grad utgiften til senere.
Sistnevnte forskyver i større grad utgiften til senere.
finno
23.02.2024 kl 15:28
3665
Du overser at hundretusenvis av oss "gamblere" har opparbeidet oss tosifrede millionverdier bare ved å bo, Bullmarked. Forstår at det er bittert å ha gått glipp av dette.
Utleier
23.02.2024 kl 14:16
3701
Veldig sunt å bli vant til å nedbetale på gjeld - tidlig - det er jeg helt enig i !
Og min lille erfaring med de førstegangkjøperne jeg kjenner er at de gjør det / mest gjennom annuitetslån.....om enn mindre nå med høyere rente. Om vi skal over på synsing - tror jeg vel på noe rentedegang de neste 1-2 år, men kanskje ikke mer enn tilsammen 3-4 x 0,25 ? Så rentene vil forbli "høye - men ganske normale egentlig. Boligprisvekst vet jeg ikke noe om - men kanskje KPI (+) i Oslo gitt at det bygges lite, rentene skal litt ned og at vi omsider får litt reallønnsvekst - muligens? De har jo bommet på det med reallønnsvekst i flere år nå.
Blir det mer overføring av verdier til neste generasjon de neste årene ? / har en følelse at mange vil sikre seg i forhold til mulig gjeninnføring arveavgift. Vet ikke om det blir stort nok i omfang til å ha markedseffekt i boligmarkedet. Men kanskje ?
Jeg er egentlig ikke så veldig sikker på noe jeg da.....som du skjønner. Nå blir det en liten treningsøkt. Det er jeg sikker på.
Og min lille erfaring med de førstegangkjøperne jeg kjenner er at de gjør det / mest gjennom annuitetslån.....om enn mindre nå med høyere rente. Om vi skal over på synsing - tror jeg vel på noe rentedegang de neste 1-2 år, men kanskje ikke mer enn tilsammen 3-4 x 0,25 ? Så rentene vil forbli "høye - men ganske normale egentlig. Boligprisvekst vet jeg ikke noe om - men kanskje KPI (+) i Oslo gitt at det bygges lite, rentene skal litt ned og at vi omsider får litt reallønnsvekst - muligens? De har jo bommet på det med reallønnsvekst i flere år nå.
Blir det mer overføring av verdier til neste generasjon de neste årene ? / har en følelse at mange vil sikre seg i forhold til mulig gjeninnføring arveavgift. Vet ikke om det blir stort nok i omfang til å ha markedseffekt i boligmarkedet. Men kanskje ?
Jeg er egentlig ikke så veldig sikker på noe jeg da.....som du skjønner. Nå blir det en liten treningsøkt. Det er jeg sikker på.
finno
23.02.2024 kl 14:07
3719
Ja Sjoa, mindre enn 1,0% av norske husholdninger har betalingsproblemer. Trolig er Norge i verdenstoppen når det gjelder å ha få husholdninger med betalingsproblemer. Er det ikke fantastisk, Sjoa?
landis
23.02.2024 kl 13:49
3737
Du har helt rett.
Men det blir et litt skjevt bilde å slå alle under en kam.
For førstegangskjøpere er ikke regnestykket like rosenrødt. Her er belåningsgraden høyere og renten likeså. I tillegg treffer stresstesten disse enda hardere siden renten er høyere.
Det er vel greit å anta at førstegangskjøperne er en vesentlig del av prisdriverne i Oslo. Og denne delen av markedet får det tøffest rent økonomisk.
I praksis vil neppe husholdningene i Oslo kunne bygge noe særlig egenkapital bare ved å bo i boligen de neste årene, gitt at renten forblir høy. De må faktisk betale ned på gjelden for å øke EK, noe som for de aller fleste vil være et nytt fenomen.
Hva vil dette gjøre med omsetningen og prisveksten
?
Men det blir et litt skjevt bilde å slå alle under en kam.
For førstegangskjøpere er ikke regnestykket like rosenrødt. Her er belåningsgraden høyere og renten likeså. I tillegg treffer stresstesten disse enda hardere siden renten er høyere.
Det er vel greit å anta at førstegangskjøperne er en vesentlig del av prisdriverne i Oslo. Og denne delen av markedet får det tøffest rent økonomisk.
I praksis vil neppe husholdningene i Oslo kunne bygge noe særlig egenkapital bare ved å bo i boligen de neste årene, gitt at renten forblir høy. De må faktisk betale ned på gjelden for å øke EK, noe som for de aller fleste vil være et nytt fenomen.
Hva vil dette gjøre med omsetningen og prisveksten
?
Olav2
23.02.2024 kl 13:48
3712
Finanskostnaden er på prisen/verdien utleier, dvs både på lånt kapital og egenkapital. Du har regnet på likviditetsbelastningen for en med drøyt 60 % lånekapital og gratis egenkapital.
Bullmarked
23.02.2024 kl 12:46
3749
Nordmenn er en nasjon av gamblere og skiller seg kraftig ut fra resten av verden. Nordmenn er kjent for sin tro på å være best, og har så stor tro på seg selv at det å binde både strømpris og boligrente blir sett på noe tullinger gjør. Nordmenn er nemlig bedre enn systemet. Resultatet er klodens mest forgjeldede folkeslag.
Spør du vanlige folk vil svært mange mene at å hive 100.000 inn i aksjer er gambling, spør du de samme om bolig er det ikke gambling å spekulere med alt man eier og har i rentespørsmålet. Mener det er rundt 95% som har flytende rente i landet, antakelig de samme som anser all annen plassering av penger som gambling.
Bare som nært som Danmark og Sverige er tallene nærmere 60%. Kanskje det er Nordmenns overtro på egne evner som også skaper problemer.
Spør du vanlige folk vil svært mange mene at å hive 100.000 inn i aksjer er gambling, spør du de samme om bolig er det ikke gambling å spekulere med alt man eier og har i rentespørsmålet. Mener det er rundt 95% som har flytende rente i landet, antakelig de samme som anser all annen plassering av penger som gambling.
Bare som nært som Danmark og Sverige er tallene nærmere 60%. Kanskje det er Nordmenns overtro på egne evner som også skaper problemer.
Redigert 23.02.2024 kl 12:46
Du må logge inn for å svare
Utleier
23.02.2024 kl 12:02
3800
Som utgått og gammel bankmann klarer jeg ikke helt å la være å kommentere.
Gjennomsnittlig belåningsgrad for NYE nedbetalingslån ligger rundt 63% og for boligkreditter på 46% i følge Finanstilsynets siste årsrapport. Gjennomsnittlig belåningsgrad for alle løpende lån ligger vesentlig under dette fordi mange lån er godt nedbetalt og man har fått være med på boligprisoppgang - det siste jeg så fra for noen år tilbake var gjennomsnittlig belåningsgrad mellom 40 og 45%.
Bruker man snittpris i Oslo rundt 6.400.000 og benytter gjennomsnittlig belåningsgrad på 63% for NYE nedbetalingslån får man et lån på 4.000.000. Over 90% av lån i Norge er annuitetslån. Ser man på et annuitetslån over 30 år på 4.000.000 vil en renteøkning fra feks 2% til 7% gi økt månedlig betaling fra 14.800 til 26.800 / på årsbasis blir det 144.000 i økning. Skatten reduseres med 43.500 / netto 100.500. Eller 8.375 i måneden.
Selv har jeg lån i en av de nevnte banker og har sett renten min gå fra 1,5% til 5,44%. Altså snaut 4%. Måtte prute for å få "bankens beste rentte". Ser at det er mulig å få 5,25% enkelte steder - gitt medlemsfordel. Men bankene skal ha testet alle lånekunder for 5% renteoppgang så bruk gjerne det.
Om det hadde vært slik for gjennomsnittbeboeren i Oslo som det som beskrives over med økning i lånekostnader på 300.000 er jeg helt enig i at det ville bli en kraftig prisjustering og høyst sannsynlig "krakk". Men slik er det ikke - annuitetslån er både en velsignelse og forbannelse litt avhengig av hvor man "står.".Både renteoppganger og rentenedganger glattes ut ved at avdragsdelen justeres. I dette eksempelet reduseres månedlig avdrag fra litt over 8.000 til 3.500 . Rentedelen øker fra 6.700 til 23.300. Så om man ser på avdrag som sparing reduseres sparingen kraftig.
At livreimen strammes inn for mange med bolig og lån med den renteoppgangen vi har vært igjennom er helt sikkert. At enda flere stenges ute fra å bli boligeiere i Oslo er enda sikrere - spesielt for 1 lønns husholdninger.
Gjennomsnittlig belåningsgrad for NYE nedbetalingslån ligger rundt 63% og for boligkreditter på 46% i følge Finanstilsynets siste årsrapport. Gjennomsnittlig belåningsgrad for alle løpende lån ligger vesentlig under dette fordi mange lån er godt nedbetalt og man har fått være med på boligprisoppgang - det siste jeg så fra for noen år tilbake var gjennomsnittlig belåningsgrad mellom 40 og 45%.
Bruker man snittpris i Oslo rundt 6.400.000 og benytter gjennomsnittlig belåningsgrad på 63% for NYE nedbetalingslån får man et lån på 4.000.000. Over 90% av lån i Norge er annuitetslån. Ser man på et annuitetslån over 30 år på 4.000.000 vil en renteøkning fra feks 2% til 7% gi økt månedlig betaling fra 14.800 til 26.800 / på årsbasis blir det 144.000 i økning. Skatten reduseres med 43.500 / netto 100.500. Eller 8.375 i måneden.
Selv har jeg lån i en av de nevnte banker og har sett renten min gå fra 1,5% til 5,44%. Altså snaut 4%. Måtte prute for å få "bankens beste rentte". Ser at det er mulig å få 5,25% enkelte steder - gitt medlemsfordel. Men bankene skal ha testet alle lånekunder for 5% renteoppgang så bruk gjerne det.
Om det hadde vært slik for gjennomsnittbeboeren i Oslo som det som beskrives over med økning i lånekostnader på 300.000 er jeg helt enig i at det ville bli en kraftig prisjustering og høyst sannsynlig "krakk". Men slik er det ikke - annuitetslån er både en velsignelse og forbannelse litt avhengig av hvor man "står.".Både renteoppganger og rentenedganger glattes ut ved at avdragsdelen justeres. I dette eksempelet reduseres månedlig avdrag fra litt over 8.000 til 3.500 . Rentedelen øker fra 6.700 til 23.300. Så om man ser på avdrag som sparing reduseres sparingen kraftig.
At livreimen strammes inn for mange med bolig og lån med den renteoppgangen vi har vært igjennom er helt sikkert. At enda flere stenges ute fra å bli boligeiere i Oslo er enda sikrere - spesielt for 1 lønns husholdninger.
Redigert 23.02.2024 kl 12:29
Du må logge inn for å svare
Olav2
23.02.2024 kl 09:00
3916
Øvrige kunder
Veiledende priser. Vi vurderer hver lånesøknad individuelt.
Lån over kroner 4.000.000
Nominell rente 6,09 %, effektiv rente 6,30 %
Lån kroner 2.000.000 - 4.000.000
Nominell rente 6,15 %, effektiv rente 6,40 %
Lån under kroner 2.000.000
Nominell rente 6,34 %, effektiv rente 6,62 %
Alle priser inntil 75 % av markedsverdi.
Ved over 75 % av markedsverdi er prisen 0,10 prosentpoeng høyere
https://www.dnb.no/lan/priser
Øvrige priser
Normalt må du ha minimum 15 % egenkapital. Mulig å låne over 85% av boligverdi med tilleggssikkerhet.
Priseksempel for boliglån med flytende rente
Nominell rente Effektiv rente
Innenfor 75% av markedsverdi
Over kr 4.000.000 6,09 % p.a. 6,30 % p.a.1)
Mellom kr 2.000.000 og kr 4.000.000 6,15 % p.a. 6,40 % p.a2)
Under kr 2.000.000 6,34 % p.a. 6,60 % p.a.3)
For lånebeløp over 75 % av boligverdien er prisen 0,10 prosentpoeng høyere.
https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/lan-og-kreditt/boliglan/boliglansrente.html
De 2 største bankene i Norge, med samlet markedsandel på 40 % av boliglånsmarkedet, har nå identiske annonserte boliglånsbetingelser for normale kunder.
Billigste boliglån for normale kunder oppnås hvis man låner over 4 millioner kroner og innenfor 75 % av boligens markedsverdi:
- nominell rente: 6,09
- effektiv rente: 6,30
Dyreste boliglån for normale kunder oppnås hvis man låner under 2 millioner kroner og over 75 % av boligens markedsverdi:
- nominell rente: 6,44
- effektiv rente: 6,72
I september 2021 var, i følge SSB, gjennomsnittsrenten på nye boliglån 1,72 % som medfører følgende:
De to største bankene i Norge, som dekker 40 % av boliglånsmarkedet, har nå en effektiv rente på små lån over 75 % av markedsverdi på nøyaktig 5 prosentpoeng høyere rente enn hva gjennomsnittlig lånerente var for 2 år og 5 måneder siden.
Bruker man den 5 % høyere boliglånsrenten i beregningen av en boligeiers økte finanskostnader så har de siste drøyt 2 årenes renteøkning økt finanskostnaden for en gjennomsnittlig boligeier i Oslo (6 millioners bolig):
300 tusen kroner per år før skattefradrag, eller 25 tusen kroner per måned
234 tusen kroner per år etter skattefradrag, eller 19,5 tusen kroner per måned
Legger man til grunn en gjennomsnittlig marginalskatt på 45 % må man tjene 425 tusen kroner mer per år for å kompensere for de økte finanskostnadene renteoppgangen har dratt med seg i Oslo. Dvs drøyt 35 tusen kroner per måned.
Man må ha økt lønnen med en sykepleierlønn siste 2 år og 5 måneder for å dekke de økte finanskostnadene renteoppgangen har dratt med seg for en gjennomsnittlig oslobolig.
På toppen kommer verdifallet som de økte finanskostnadene drar med seg.
Et verdifall eiendomsmeglerne skjuler i sine boligstatistikker, ujustert for endringen i det som omsettes, og som de sier heller ikke vil dukke opp nå når styringsrenten har toppet ut. Tvert imot vil boligprisene stige i eiendomsmeglerverden så lenge det igangsettes så få nye boliger og det importeres så mange fra Ukraina. Stige bekymringsmessig mye i et land hvor man i eiendomsmeglernes verden etterspør nøyaktig like mye bolig som før etter at finanskostnadene for en gjennomsnittlig hovedstadsbolig har økt med en sykepleierlønn.
Veiledende priser. Vi vurderer hver lånesøknad individuelt.
Lån over kroner 4.000.000
Nominell rente 6,09 %, effektiv rente 6,30 %
Lån kroner 2.000.000 - 4.000.000
Nominell rente 6,15 %, effektiv rente 6,40 %
Lån under kroner 2.000.000
Nominell rente 6,34 %, effektiv rente 6,62 %
Alle priser inntil 75 % av markedsverdi.
Ved over 75 % av markedsverdi er prisen 0,10 prosentpoeng høyere
https://www.dnb.no/lan/priser
Øvrige priser
Normalt må du ha minimum 15 % egenkapital. Mulig å låne over 85% av boligverdi med tilleggssikkerhet.
Priseksempel for boliglån med flytende rente
Nominell rente Effektiv rente
Innenfor 75% av markedsverdi
Over kr 4.000.000 6,09 % p.a. 6,30 % p.a.1)
Mellom kr 2.000.000 og kr 4.000.000 6,15 % p.a. 6,40 % p.a2)
Under kr 2.000.000 6,34 % p.a. 6,60 % p.a.3)
For lånebeløp over 75 % av boligverdien er prisen 0,10 prosentpoeng høyere.
https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/lan-og-kreditt/boliglan/boliglansrente.html
De 2 største bankene i Norge, med samlet markedsandel på 40 % av boliglånsmarkedet, har nå identiske annonserte boliglånsbetingelser for normale kunder.
Billigste boliglån for normale kunder oppnås hvis man låner over 4 millioner kroner og innenfor 75 % av boligens markedsverdi:
- nominell rente: 6,09
- effektiv rente: 6,30
Dyreste boliglån for normale kunder oppnås hvis man låner under 2 millioner kroner og over 75 % av boligens markedsverdi:
- nominell rente: 6,44
- effektiv rente: 6,72
I september 2021 var, i følge SSB, gjennomsnittsrenten på nye boliglån 1,72 % som medfører følgende:
De to største bankene i Norge, som dekker 40 % av boliglånsmarkedet, har nå en effektiv rente på små lån over 75 % av markedsverdi på nøyaktig 5 prosentpoeng høyere rente enn hva gjennomsnittlig lånerente var for 2 år og 5 måneder siden.
Bruker man den 5 % høyere boliglånsrenten i beregningen av en boligeiers økte finanskostnader så har de siste drøyt 2 årenes renteøkning økt finanskostnaden for en gjennomsnittlig boligeier i Oslo (6 millioners bolig):
300 tusen kroner per år før skattefradrag, eller 25 tusen kroner per måned
234 tusen kroner per år etter skattefradrag, eller 19,5 tusen kroner per måned
Legger man til grunn en gjennomsnittlig marginalskatt på 45 % må man tjene 425 tusen kroner mer per år for å kompensere for de økte finanskostnadene renteoppgangen har dratt med seg i Oslo. Dvs drøyt 35 tusen kroner per måned.
Man må ha økt lønnen med en sykepleierlønn siste 2 år og 5 måneder for å dekke de økte finanskostnadene renteoppgangen har dratt med seg for en gjennomsnittlig oslobolig.
På toppen kommer verdifallet som de økte finanskostnadene drar med seg.
Et verdifall eiendomsmeglerne skjuler i sine boligstatistikker, ujustert for endringen i det som omsettes, og som de sier heller ikke vil dukke opp nå når styringsrenten har toppet ut. Tvert imot vil boligprisene stige i eiendomsmeglerverden så lenge det igangsettes så få nye boliger og det importeres så mange fra Ukraina. Stige bekymringsmessig mye i et land hvor man i eiendomsmeglernes verden etterspør nøyaktig like mye bolig som før etter at finanskostnadene for en gjennomsnittlig hovedstadsbolig har økt med en sykepleierlønn.
Redigert 23.02.2024 kl 09:10
Du må logge inn for å svare
Ca. 2% er NB tall, rapportert på nrk. Lo økonom i harnisk over renteutvikling, gidder ikke finne link, så det sier jo noe om hvordan årets lønnsoppgjør ligger ann. Jeg tror på fremdeles lønnsnedgang og høy inflasjon. Noen må betale for å få den ned, og da er den enklest å angripe middelklassen. Flest av oss, og ikke snakker dem med oss utenom hvert fjerde år.
Tror ikke politikere tørr å begynne på det virkelige problemet, altså for høy gjeldsgrad og konsum, da vår økonomi i høy grad er basert på gjeld og konsum. Som med boligprisvekst som fører til «økt psykologisk rikdom,» kan prisnedgang på bolig ha en psykologisk snøballeffekt i sakte motbakke. Folk sparer, da går mange bedrifter konkurs.
https://www.nrk.no/nyheter/norges-bank_-rundt-35.000-kan-ha-betalingsproblemer-1.16773454
https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/antallet-konkurser-fortsetter-a-%C3%B8ke
Tror ikke politikere tørr å begynne på det virkelige problemet, altså for høy gjeldsgrad og konsum, da vår økonomi i høy grad er basert på gjeld og konsum. Som med boligprisvekst som fører til «økt psykologisk rikdom,» kan prisnedgang på bolig ha en psykologisk snøballeffekt i sakte motbakke. Folk sparer, da går mange bedrifter konkurs.
https://www.nrk.no/nyheter/norges-bank_-rundt-35.000-kan-ha-betalingsproblemer-1.16773454
https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/antallet-konkurser-fortsetter-a-%C3%B8ke
A-Spekulant1
22.02.2024 kl 08:22
4412
Det er 2,5 millioner husholdninger det vil si at bare 0,714 % har betalingsproblemer, høres litt lavt ut ?
Olav2
22.02.2024 kl 06:52
4480
De lange rentene i Norge stiger også igjen Sjoa. Nå er 10-års statsrenten i Norge 3,85 % etter at den var helt nede på 3,21 % 3. januar. Dagens 10-års rente må man tilbake til januar 2010 for å finne høyere hvis man ser bort fra at den var høyere enn i dag ca 3 måneder i august til oktober i fjor.
Meglerne har fortsatt suksess med å lure stort sett alle med de spinnville prisstatistikkene som ikke er justert for at det som selges i dag ikke er likt bl.a. med hensyn på størrelse, kvalitet og alder som det som ble solgt før renten gikk i himmelferd. Det kan godt tenkes at meglerne fortsetter å ha suksess mange måneder til. For den saks skyld kan de ha suksess for alltid med sin statistikkløgn hvis f.eks. det dukker opp en finanskrise i år som vil skjule det som har skjedd frem til nå.
Meglerne har fortsatt suksess med å lure stort sett alle med de spinnville prisstatistikkene som ikke er justert for at det som selges i dag ikke er likt bl.a. med hensyn på størrelse, kvalitet og alder som det som ble solgt før renten gikk i himmelferd. Det kan godt tenkes at meglerne fortsetter å ha suksess mange måneder til. For den saks skyld kan de ha suksess for alltid med sin statistikkløgn hvis f.eks. det dukker opp en finanskrise i år som vil skjule det som har skjedd frem til nå.
Redigert 02.03.2024 kl 16:08
Du må logge inn for å svare
"Norges Bank: Rundt 35.000 husholdninger kan ha betalingsproblemer med dagens rentenivå"
Renten vil ikke gå fort ned, de lange rentene i USA stiger igjen. Ligger nå på 4.27% 10 år. Hvordan i svarte skal meglere få til prisstigning av denne mixen ?
https://www.vg.no/nyheter/i/ve0plp/norges-bank-rundt-35-000-husholdninger-kan-ha-betalingsproblemer-med-dagens-rentenivaa
Renten vil ikke gå fort ned, de lange rentene i USA stiger igjen. Ligger nå på 4.27% 10 år. Hvordan i svarte skal meglere få til prisstigning av denne mixen ?
https://www.vg.no/nyheter/i/ve0plp/norges-bank-rundt-35-000-husholdninger-kan-ha-betalingsproblemer-med-dagens-rentenivaa
Redigert 22.02.2024 kl 06:23
Du må logge inn for å svare