Utleiemegleren - gjennomsnittlig leiepris i nye kontrakter i forhold til i eksisterende portefølje

Måned: nye kontrakter - eksisterende kontrakter = forskjell (i %)

1-roms leilighet i Oslo:
02.24: 12.480 - 11.704 = +776 (+6,6 %)
02.23: 12.113 - 10.741 = +1.372 (+12,8 %)

2-roms leilighet i Oslo:
02.24: 15.747 - 15.374 = +373 (+2,4 %)
02.23: 15.358 - 14.368 = +990 (+6,9 %)

...

Eksisterende leiekontrakter har det siste året fått oppjustert leien langt mer enn den eventuelle oppgangen i nye leiekontrakter.

Som for salgsmarkedet er det i leiemarkedet også statistikkutfordringer som følge av at det som leies ut i dag ikke er likt med det som ble leid ut tidligere. Leien i eksisterende kontrakter har steget langt mer enn inflasjonen siste år som trolig skyldes at det som er leid ut i dag er mer attraktive boliger enn det som var leid ut for 1 år siden. Som isåfall indikerer at de nye kontraktene i dag er for mer attraktive boliger enn for 1 år siden. Isåfall er både oppgangen i eksisterende kontakter og nye kontrakter delvis/helt forklart av at det som leies ut blir mer og mer attraktivt. Som er en naturlig konsekvens i et svekket marked slik man opplever på tilsvarende måte i salgsmarkedet.

Argumentasjonen bærer preg av at du har bestemt deg for at markedet er svekket og jeg lurer på om det kun er begrunnet i Boffs statistikk over forholdet mellom til leie/ønskes leid, eller om du har noe annet å vise til.

Hvis du løfter blikket og ser hva som skjer vil du kanskje se at det er mange faktorer som gjør at leieprisene stiger. Renta er høy og flere venter med å kjøpe, Oslo vokser, Ukrainere kommer i hopetall, skattetrykket øker, KPI øker og media skriver at leieprisene øker, noe som gjør at betalingsviljen øker. Flere har nevnt at Hybel.no tar over som den ledende markedsplassen for utleie og her er forholdet mellom til leie/ønskes leid enda hetere enn i fjor og slik har det vært en god stund. Jeg spår leiepriser på all time high ganske snart, selv om vi er i en dårlig årstid for utleiere. Til sommeren/tidlig høst kommer det til å ta helt av, hvis ikke renta senkes og folk begynner å kjøpe rått.

Økningen må i alle fall finansieres på andre måter enn ved økt låneopptak.
Gjeldsveksten til norske husholdninger har falt betydelig siste året og er nå nede på 3.1%.
Her er det verdt å merke seg at det er store forsinkelser ute å går . Siste renteheving har definitivt ikke fått full effekt på gjeldsveksten enda.
Økt gjeld virker å være utfordrende for tiden.

Det er heldigvis svært få som finansierer husleia med låneopptak.

Det er godt mulig, prisene i samfunnet stiger og mest sannsynlig følger leieprisene etter. Det er likevel ikke særlig mer enn helt normal prisstigning. Om lønnsoppgjøret kommer inn så skyhøyt som estimert er dette likevel nesten nullsumspill.

Det er likevel ikke til å komme bort fra at det i dagens økonomi neppe er mulig å plassere penger dårligere enn i akkurat bolig, all-time high leier eller ikke. Det som anses som spektakulært innen bolig er bare under gjennomsnittet for andre investeringer. Man venter altså på noe spektakulært som likevel er under pari.

Ser det spås 20% boligprisvekst neste to årene grunnet gisselsituasjonen fra boligbransjen. Legger man til to forrige år ender man på 5-6% årlig. Så spektakulært at det såvidt havner i null. Men sånn er det i boligbransjen, der hverken inflasjon eller valuta tillegges noe betydning.

I mitt lille marked her i sør så er det igrunnen bare en klar trend. Investorene er "borte". Bygårder og forretningsbygg sliter. Om det er fordi de er fullinvestert med masse rentetrøbbel eller at de ganske enkelt sitter på gjerdet, vet jeg ikke. Boliger og hytter omsettes relativt greit. Litt blandet, som jeg har beskrevet før. Noe svekket pris er det nok, men veldig selektivt. Leiligheter som egner seg for gruppen 70+, med priser i nærheten av det de kan selge huset sitt for går med en gang. Mener de t.o.m. har fortsatt prisoppgangen under rentehevingen. Og det er ikke uten videre ulogisk, da en del av disse menneskene har bankinnskudd, og nå har de høyere inntekt.

Når det gjelder Oslo så, ja hva skal man si..., det er og har vært ubalanser der og renteheving var nødvendigvis ikke løsningen for Oslo. Altså kan vi gått få en forflyttning av ubalansene over til leiemarkedet. Glem heller ikke at hvis jobbmarkedet i distriktene begynner å slite, så kommer det flere til Oslo for å finne jobb. Og fra min tid der inne så var etnisk norske fra distriktene ofte ganske populære hos arbeidsgiverne for de vet de får folk som det er litt tak i. Ellers hadde de ikke reist.

Vet forresten om et byggfirma her lokalt som vurderer og leie en leilighet i Oslo for å ha et team der som kan ta jobber. Jobbe i en slags nordsjø-turnus. Det er ikke snakk om en filial. De har gjort det før for noen år tilbake under byggeboomen for hytter i fjellet, og nå som oppdragene begynner å tørke inn her lokalt så snuser i altså på Oslo en periode. Foreløpig har de nok å gjøre, men de ser litt skriften på veggen.

Det evige boligkrakket må være i distrikts Norge,hus i Tønsberg/Sandefjord 3-4 mill.
300kvm SpydebergAskim 5mill
200kvm Kongsvinger 4-5mill
200kvm Halden/Sarpsborg 4-5mill.

Evigvarende krakk i disse småbyene hvor dem med penger trekker til Oslo,tusseladdene blir.

Byggekostnadsindeks for bustadblokk:
12.23: 137,8
12.11: 91,2
Kostnadsøkning siste 12 år: 51,1 %
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/08655


Prisindeks for nye boliger - flerboliger:
2023K4: 162,5
2011K4: 84,9
Prisøkning siste 12 år: 91,4 %
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/11386

Konsumprisindeks:
12.23: 131,9
12.11: 93,4
Økning siste 12 år: 41,2 %
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/03013


En leilighet som kostet 2 millioner kroner å bygge for 12 år siden koster 3 millioner kroner å bygge i dag. Hvis den samme leiligheten hadde en pris på 4 millioner kroner for 12 år siden har den en pris på 8 millioner kroner i dag. Dvs at tomtekostnaden (som inkluderer boligbyggerens gevinst) for denne leiligheten har økt fra 2 til 5 millioner kroner siste 12 år, dvs med 150 %. Tomtekostnadene har med andre ord økt 3 ganger så mye som byggekostnadene for denne leiligheten.

Boligbyggerne har krakket byggeaktiviteten fordi de ikke får solgt til de hysterisk høye prisene som det årevise hysterisk lave rentenivået har skapt. Hysterisk høye nyboligpriser pga hysterisk vekst i tomtekostnadene. Byggekostnadene har knapt steget mer enn konsumprisindeksen.

Det er boligbyggernes grådighet som har bråbremset boligbyggingen og intet annet. Grådighet i form av en hinsidig vekst i hva de tar seg betalt over byggekostnadene.

Boligbyggerne maksimerer lønnsomheten i form av å prise boligene til det de maksimalt klarer å selge boligene for. Det har i lavrenteperiden fra finanskrisen til for 2 år siden medført en voldsom prisoppgang i nye boliger tilsvarende den voldsomme prisoppgangen man har hatt i bruktboligmarkedet. Voldsom prisoppgang i nye boliger som i hovedsak boligbyggere har tatt ut i form av voldsom gevinst på det som bygges og en voldsom tomteverdiøkning.

Renteoppgangen de siste 2 årene reverserer den forutgående oppgangen de lave rentene dro med seg som skulle tilsi lavere boligpriser som boligbyggere skulle ta ut i form av voldsomt gevinstfall og voldsomt fall i tomteverdiene. Boligbyggerne har nektet å reversere den eventyrlige oppgangen lavrenteperioden dro med seg i form av å opprettholde de hysterisk høye nyboligprisene og bråstoppe byggingen så lenge salget kollapser med kombinasjonen dagens rentenivå og dagens nyboligpriser.

Boligbyggerne begrunner de hysterisk høye boligprisene med økte byggekostnader, sendrektighet i byggesaksbehandlingen, skatteregler o.l. uten å peke på den egentlige årsaken i form av at de ikke bygger fordi de ikke aksepterer lavere gevinster og at tomteverdiene reelt sett kollapser. Boligbyggerne skriker om hjelp fra myndighetene for å opprettholde det økonomiske eventyret de hadde da renten var hysterisk lav. De skremmer om en fremtid med enda høyere boligpriser enn i dag, om et boligbehov som ikke dekkes osv og får med seg alt som kan krype og gå av boligeksperter og statistikkonstruktører i å skjule det som faktisk skjer i boligmarkedet som følge av vår tids sterkeste renteoppgang.

I Spydeberg 45 km fra Oslo eller 35min gikk det nylig en enebolig 240/312kvm ii sentrum for 4,2 mill.
Tomt og byggekostnad i dag kanskje 8-9mill.

Fullkomment krakk.

Hadde denne boligen ligget på Nordstrand i Oslo hadde prisen vært 20mill.

Hva mener du med fullkomment krakk?

Å bygge nytt er jo de aller fleste steder litt som å vri nøkkelen om i en ny bil. Dette er jo ikke et nytt fenomen.

Kanskje feil å si krakk hvis ingen vil bo der,feil det også da prisene i småbyene rundt Oslo er like konkurspriset.
Faktum er vel at det kun er Oslo som er attraktivt i dette land.

Siviløkonom (MBA) Lars Botten, som til daglig fungerer som seksjonssjef i økonomiseksjonen på det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo, har i dag fått spalteplass i finansavisen.no som artikkelforfatter med overskriften:

"Boligutleie lønner seg ikke"

hvor han fortsetter med:

"Fra tid til annen undrer jeg på om politikerne forstår det samfunnet de styrer, eller om de bare har en teoretisk tilnærming til folkets hverdag, skriver Lars Botten."

Som representant for "folket" forteller han om de to gjeldsfrie utleieboligene han eier som skattemyndighetene verdsetter til 12,7 millioner kroner. Med sin økonomiske kompetanse har Siviløkonom (MBA) Lars Botten regnet ut følgende for de to gjeldsfrie utleieboligene samlet:

Netto leieinntekt: 248.250 kr
Skatt på leieinntekt: -54.615 kr
Formuesskatt: -126.683 kr
Inntekt etter skatt: 66.952 kr

Som da helt riktig medfører 0,53 % avkastning (inntekt etter skatt) av skattemyndighetenes verdsetting på 12,7 millioner kroner.

Siviløkonom (MBA) Lars Botten har videre regnet ut at han ville fått en inntekt etter skatt på 364.717 kroner hvis han istedenfor å ha 12,7 millioner kroner i gjeldsfrie utleieboliger hadde hatt 12,7 millioner kroner i bankinnskudd med 5 % årlig rente.

Så går Siviløkonom (MBA) Lars Botten videre i artikkelen med å fabulere om andre anvendelsesmåter av disse 12,7 millioner kronene av typen gi midlene til hans 4 barn, pusse opp egen bolig og en drømmereise til Alaska uten at det gjør så mye med konklusjonen han startet med i form av:

"Boligutleie lønner seg ikke"

etterfulgt av:

"politikernes manglende forståelse for "folkets" hverdag".

https://www.finansavisen.no/bolig/2024/03/24/8112074/boligutleie-lonner-seg-ikke

...

Siviløkonom (MBA) Lars Botten eier tydeligvis fortsatt disse 2 gjeldsfrie utleieboligene som skattemyndighetene har verdsatt til 12,7 millioner kroner og som gir drøyt 5 tusen kroner i månedlig inntekt etter skatt. Og da blir spørsmålet mitt til Siviløkonom (MBA) Lars Botten, til daglig seksjonssjef i økonomi, følgende:

HVORFOR HAR DU IKKE SOLGT BOLIGENE?

Istedenfor å skrive i Finansavisen om hvor ekstremt dårlig investor du er. Du fremstår som investeringsdusten av alle investeringsduster. At du er siviløkonom (MBA) hjelper deg så absolutt ikke.

Og nettopp derfor reduseres antall utleieboliger og det vil gradvis presse "sykepleierne" ut av Oslo ved et skyhøyt leienivå.

Hvis boligene er nedbetalt av leietakerne... så har han kanskje tjent noen kroner likevel.. ?

"Boligbyggerne maksimerer lønnsomheten i form av å prise boligene til det de maksimalt klarer å selge boligene for."

Aner vi en regulerende, kommunistisk holdning fra trådstarter Olav2 her? Selvfølgelig priser boligbyggerne boligene sine til det maksimale av hva de tenker de kan selge boligene for. Finnes det noen annen måte å kalkulere salgspris på, enten det er boliger eller andre produkter, innenfor det kapitalistiske system?

Paragrafen:

Leienivået endres ikke av at investeringsduster kommer til fornuft og selger utleieboligene. Er kjøperne investeringsduster så fortsetter boligene å være leieboliger. Bruker kjøperne boligene selv etterspør de ikke andre boliger slik at både etterspørsel og tilbud i leiemarkedet faller like mye.

Det blir verken færre eller flere boliger av at investeringsduster selger utleieboligene sine, og
det blir verken færre eller flere beboere av at investeringsduster selger utleieboligene sine.

ERGO:

At investeringsduster selger utleieboligene sine medfører kun eierskapsendring og ingen endring i leienivået.


Landis:

Investering i utleieboliger har i lavrenteårene fra finanskrisen til 2022 vært en fantastisk god investering for store og små investorer. Fra 2022 og frem til i dag har utleieboliger, med det økte rentenivået, blitt en dårligere og dårligere investering for store og små investorer. I dag så dårlig at man må være investeringsdust for å bli sittende med utleieboligene slik Siviløkonom (MBA) Lars Botten er eksempel på i dagens artikkel i finansavisen.no.

At hobbyanalytikere ikke skjønner sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel er jo kjent stoff for de som morer seg med hobbyanalysetråden:)

Har man en bolig med utleiebolig hvor man bor i hovedbolig selv er utleiedelen fritatt for skatt og Formueskatten er kun 0.25%
Hvorfor denne forskjellen mellom sekundærbolig og utleiebolig ,hvor sekundærbolig skattes med 22% og formueskatt på 1% av formue
Har aldri hørt en begrunnelse

Det er fra samfunnets side ingen fordel at boliger eies av andre enn de som bor i boligen selv. Det er bare ulemper med leieboliger f.eks. i form av dårlig vedlikehold og dårlig bomiljø. Fra samfunnets side er det en fordel at boliger eies av beboerne og det er det man i Norge har vært opptatte av å få til. De siste årene bl.a. i form av langt tøffere beskatning for sekundærboliger enn for primærboliger.

Utleie av del av egen bolig medfører økt boligtilbud og er derfor positivt fra samfunnets side. At eieren bor i hoveddelen av denne typen leieboliger medfører ikke ulemper som dårlig vedlikehold og dårlig bomiljø så lenge eieren er så nært tilstedeværende. Beskatningen er bl.a. derfor langt mer attraktiv for utleie av del av egen bolig enn for sekundærboliger.

Det er tilfeller hvor man arver bolig etter familie og ønsker å leie ut til barna er gamle nok til å overta.Man må kunne skille mellom 1 eller 2 boliger og de som leier ut 10-20 boliger eller flere

Det er ikke skattereglene for sekundærboliger som er dårlige glimt, så lenge de er på høyden med skattereglene for andre typer pengeplasseringer som bankinnskudd, obligasjoner, aksjer og andre typer selskapsandeler. Det er beskatningen for primærboliger som er meget attraktiv av årsaker som ikke sekundærboliger tilfredsstiller. Det er ingen grunn til å "subsidiere" eierne av sekundærboliger med spesielle skatteregler og da gjør man heldigvis ikke det. Ei heller når man har fått sekundærboligen gratis ved arv og har egne barn i tankene som fremtidige beboere.

Boligpristoget går nå. Og det midt i tidenes boligpriskrakk i Norge i følge trådstarter.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/O8LBkk/meglertopp-til-foerstegangskjoepere-fort-deg?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Olav er mer opptatt av leiepriser og Tollefsen en boligkrakk,greit å ha flere ben og stå på.

Det var under Arbeiderpartiet man innførte først 40% formueskatt på sekundærbolig,primærbolig 25%av markedsverdi.Tidligere var beskatningen veldig tilfeldig med hensyn til verdi satt av skatteetaten.Begrunnelsen var mer skatt på bolig og mindre på arbeid ,ikke begrunnelse forslumming av område med leiebolig.
Skatten skulle dreies fra arbeid til bolig som var vanlig ellers i Europa.Noen mente at med innmelding av areal på bolig til skattemyndighetene ville det være enkelt å øke beskatningen ytterligere fra 40% til dagens 100% ,noe de fikk rett i

Kjøpte tidlig høst 23. ligningsverdien er riktig nok 25%, men når den oppjusteres 35% mer enn takst, % høyere enn gjennomsnittlig salgspris på tilnærmet like kåker som er solgt i nærområdet.
Har selvsagt klaget.

Staten leter, så skattelegger de det som er umulig å gjemme unna eller vi ikke klarer oss uten, ref. Strøm og bompenger. Formuesskatt som ikke er inflasjonsjustert.
Det blir dyrere for et dårligere tilbud i helse og oppvekst. Bare se avviksmeldinger i Norges største kommuner.

Jeg tror folk fremdeles kommer til å kjøpe boliger i Norges største byer. Folk vil fremdeles leie der, men når boutgifter spiser for mye av disp. Inntekt vil «behovet» endre seg. Studenter bor mer rustikt og arbeider- og middelklasse trangere.
Såfremt. Ikke renten og inflasjonen faller, og lønnsoppgjørene fremover blir sprudlende. Holder ingen knapp på det.

Huspriser: 5* er den nye normen. Over 3* var fy for 15 år siden.
Tidene forandrer seg, bolig er den nye oljen.
Om en ser bort fra store investorer som selger ut sekundærboliger da.

Ingen fordeler?

Så ingen fordeler for studenten som bor i en annen by i studietiden, utvekslingsstudenten som ikke har interesse av å etablere seg i Norge, nyseparerte som er midt i et samlivsbrudd, fremmedarbeidere som oppholder seg i landet i kort tid, eller de som rett og slett ikke ønsker å ta opp et boliglån og kjøpe bolig med det ansvaret det medfører men vil leve et enkelt og fleksibelt liv?

Behovet for midlertidig bolig tas opp i «boligmarkedet for lavinntektsgrupper» som regjeringen gav ut i 2020? Tallene er i hvert fall frem til 2019, så er noen år gammelt. Gir dog et viktig innblikk:

Bygg-, anlegg og eiendomsmarkedet(BAE) er Norges nest største målt i verdiskapning.

BAE står for 25% av sysselsettingen i norsk næringsliv.

Stabilt på ca. 77% eierandel, oslo 66%, resten leide.
Lavinntekt: 2003: 39% eide, 2019: 29% eide.
Innvandrere: Asia/afrika: 49% , EØS: 56% i 2019. Trekker frem 10 nye medlemsland i EU 2004, Polen og Litauen som medvirkende årsak til nedgang i eierforhold for innvandrere fra EU. Mest Svensker og dansker fra EU i 2004.

Ca. 50% av utleie er fra småskalautleiere

Velfungerende leiemarked viktig for mobilitet i arbeidslivet. Eller endret livssituasjon, slik overnevnte beskriver.

56% av leietakere har høy boutgiftsbelastning, 25% etter skatt.

Leietakere bor trangere og sliter mer med dårlige boforhold enn boende i eid bolig.

En kan lese mer her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/c2d6de6c12d5484495d4ddeb7d103ad5/vedlegg-2-boligmarkedet-og-lavinntektsgrupper.pdf

Hvorvidt det tas hensyn til gjeldsgrad fra næringsliv eller myndigheter får blir opp til enhver, men jeg tror på økt stabilitet og mindre kriminalitet om folk har stabile bo- og arbeidsforhold. Enkelt og greit god mentalhygiene å slippe tanken på veldig variabel inntekt og muligens endret bosituasjon pga salg eller andre ting.

Det er kanskje bo, arbeid og fritid jeg verdsetter høyest. I tillegg til «samfunnskontrakten» om fremtidig pensjon.
5* gjeld hadde ikke gitt det for meg.

TABELL 1 i Eiendom Norges hovedrapport

Gjennomsnittspris i Oslo

02.24: 6.314.287 ... -4,2 % fra forrige måned
01.24: 6.593.594 ... -1,3 % fra forrige måned
12.23: 6.683.477

02.23: 6.194.407 ... -0,4 % fra forrige måned
01.23: 6.219.698 ... +8,1 % fra forrige måned
12.22: 5.752.224


FIGUR 5 i Eiendom Norges hovedrapport

Prisutvikling siste måned i Oslo

02.24: +1,3 %
01.24: +3,0 %

02.23: +1,9 %
01.23: +2,8 %

Kilde: https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/statistikkbank/


Fra desember 2023 til februar 2024:
- I følge Eiendom Norges hovedrapport TABELL 1 FALT gjennomsnittlig omsatt boligpris i Oslo med 5,5 %.
- I følge Eiendom Norges hovedrapport FIGUR 5 STEG boligprisene i Oslo med 4,3 %.

Fra desember 2022 til februar 2023:
- I følge Eiendom Norges hovedrapport TABELL 1 STEG gjennomsnittlig omsatt boligpris i Oslo med 7,7 %
- I følge Eiendom Norges hovedrapport FIGUR 5 STEG boligprisene i Oslo med 4,7 %.

...

Lurer man på hvorfor boligprisene har steget så overraskende mye i år så bør man ta en titt på Eiendom Norges TABELL 1 som sier at gjennomsnittlig boligpris i Oslo falt med 5,5 % fra desember i fjor til februar i år. Som sett opp mot året før er 13,2 prosentpoeng dårligere utvikling enn oppgangen på 7,7 % fra desember 2022 til februar 2023.

Det er ikke helt sikkert at Norges Bank har fått med seg boligmarkedets reelle utvikling forut for den hjernedøde beskrivelsen i siste pengepolitiske rapport:

"Boligprisene falt i fjor høst, men de har hatt en sterk utvikling hittil i år. Vi venter at denne utviklingen fortsetter den nærmeste tiden. På sikt venter vi at lav bolig- bygging og etter hvert lavere renter vil bidra til at boligprisene stiger videre. Våre anslag for boligprisene er høyere enn i desemberrapporten gjennom prognoseperioden."

Kilde: https://www.norges-bank.no/contentassets/1c8d6c55dbc84a749396db8f82b7be44/ppr_1-24.pdf?v=21032024092309
(side 24)

Mye av forklaringen til dette ligger nok i at det knapt omsettes nye boliger som har en betydelig høyere gjennomsnittlig boligpris enn brukte, noe som nettopp er grunnen til at det ikke omsettes nye boliger.

Andelen nye boliger i bruktomsetningen er langt høyere i dag enn for 1 år siden. Det ser man i form av at antall bruktboliger med byggeår 2023 er langt høyere i dag enn antall bruktboliger med byggeår 2022 for 1 år siden. Den økte andelen nye boliger i bruktomsetningen øker boligprisene som Eiendom Norge beregner.

Det er en voldsom endring alle veier i hva som selges i dag i forhold til for 1 år siden. Som det var en voldsom endring i hva som ble solgt for 1 år siden i forhold til hva som ble solgt for 2 år siden. Den ekstreme renteoppgangen har endret boligomsetningen ekstremt i alle retninger. Det har medført at prisstatistikken til Eiendom Norge bommer totalt på den reelle boligprisutviklingen slik alle slike statistikker som baserer seg på gjennomsnittlig omsatt kvm-pris bommer. De eneste statistikkene som fungerer i dagens marked er de som baserer seg på noe annet enn gjennomsnittlig kvm-pris. Som f.eks. visningssuksessen til Onkel_S eller Eiendom Norges "Gjennomsnittlig avvik pris/prisantydning" i FIGUR 16.

Trøkk idag også. 90 solgte i Oslo midt i påsken. Skal bli interessant å følge markedet de neste 2 årene med økt kjøpekraft og rentenedgang. Rett opp sentralt i Oslo er mitt tips.

Sandakerveien 10N 36kvm lagt ut for 3,65 mill

Gikk for 4,425 mill

Vanskelig å forstå krakket 23/24 ???

Uten FG? Sinnsyk pris for en i mine øyne ganske uattraktiv bolig. "Rolig beliggenhet" er så langt unna sannheten man kommer der man knapt kan bo tettere på Ring2 og Hjulafossen som er en av de større fossefallene i Akerselva.

Fellesgjeld kommer i tillegg,4etg uten heis.

Alt dette midt i ett krakk.

Men tross alt et eksempel på at små boliger både drar opp gjennomsnittet for kvm-priser og ned snittet for total-salgspriser