Ny hydrogenteknologi kan løse Co₂-problemet
DEBATT: Hvordan få den problematiske naturgassen til å bli en verdifull ressurs uten co₂-utslipp som uheldig biprodukt? I Sandnes har vi funnet en god løsning.

Norge står ved et viktig veivalg med hensyn til norsk naturgass. I dag eksporter vi store mengder naturgass til Europa, som i all hovedsak brukes til å lage elektrisitet. Denne elektrisitetsproduksjonen innebærer veldig store utslipp av CO₂, hvor disse CO₂ utslippene i dag havner på Europas klimaregnskap, men ikke på Norges.

Ti kilo karbondioksid
Europa ønsker nå at vi hjelper dem med CO₂ -problemet, mye av det stammer som nevnt fra bruken av norsk naturgass. Norge og ikke minst Equinor har svart på denne utfordringen, og svaret fra Equinor er at de kan konvertere naturgassen til hydrogen for europeerne og lage nye rørledninger som kan frakte hydrogen til Europa. Dette gir da muligheten til å produsere elektrisitet av dette hydrogenet uten CO₂- utslipp i Europa. Det høres veldig bra ut, ikke sant? Bra for Norge og Equinor og enda bedre for Europa? Er det noe vi lært av å lese Aftenbladet i juni, er at dersom det høres for bra ut skal man være ekstra oppmerksom. Det Equinor foreslår er å bruke en teknikk, som ofte omtales som «reformering» for konvertere naturgassen til hydrogen.

Hovedingrediensen i naturgass er metan molekylet (CH 4). Når man reformerer CH4, blir H4- delen konvertert til hydrogen, så lang veldig bra. Men, nå må du følge godt med – for nå oppstår problemet, for C- delen av CH4 molekylet binder seg til oksygen (O2) og da produseres CO₂. Det betyr at for hver kilo hydrogen man produserer fra naturgass, vil man produsere nesten 10 kilo co₂.

Hjelper Europa, ikke oss
Dersom man foretar denne reformeringen i Norge overførere man «problemet med CO₂» til Norges klimaregnskap, mens Europa har ryddet vekk pluss-minus 300 millioner tonn CO₂ fra sitt klimaregnskap.

Men vi nordmenn er lure, kanskje de lureste i hele verden, ifølge Bakermester Harepus. Equinor foreslår: Hva om vi fanger alt CO₂ som vi kommer til å produsere gjennom reformeringen og putter alt ned i en gammel brønn i Nordsjøen? Kanskje vi til og med får Europa til å betale for dette. Slik ble forretningskonseptet karbonfangst og lagring (CCS) plutselig en mulig milliardindustri, skapt ut av ingenting. Teknologien Equinor ønsker å bruke er «eldgammel» – utviklet før andre verdenskrig, i en tid hvor CO₂- utslipp ikke betydde noen verdens ting. Det er også grunnen til at teknologien må kobles sammen med karbonfangst, som er dyrt/komplisert.
Heldigvis utvikler verden seg og teknologi forbedres stadig vekk. Dersom man skifter teknologi fra reformering til metan pyrolyse, en prosess som produserer hydrogen uten CO₂-utslipp, kan norsk naturgass transformeres fra et miljøproblem til en verdifull ressurs.

Fra dårlig til godt biprodukt
En av de fremste aktørene i denne teknologiske revolusjonen er SEID i Sandnes, som ble tildelt 30 millioner kroner av EU i 2022 for å skalere opp sin ColdSpark-teknologi. Ved å bruke ColdSpark, ikke-termisk plasma, for å skille metan i to deler, produserer ColdSpark hydrogen og fast karbon, helt uten CO₂-utslipp.


Dette er en betydelig forbedring sammenlignet med dagens reforming, som produserer nesten 10 kilo CO₂ per kilo hydrogen, men metoden utfordrer tydeligvis forretningsmodellen til en av Norges største industriaktører.

I motsetning til reformering, som skaper et problem i form av CO₂ som må fanges og lagres, produserer metan pyrolyse fast karbon som et verdifullt biprodukt. Dette karbonet har en rekke anvendelsesområder, inkludert batterier, stålproduksjon, solceller og varmelagring.
For en nasjon som Norge, åpner dette for muligheten til å produsere hydrogen og karbon i fast form, uten CO₂-utslipp, og dermed snu naturgass til en ressurs av stor verdi. Det sentrale spørsmålet til leseren. Dersom man kan bruke den norske naturgassen på en annen måte, som unngår CO₂- problemet helt og fullt – bør man vurdere denne muligheten?