Skal knuse konkurrenten på kapitalkostnader
På sin første dag som sjef for TGS 2.0 lover konsernsjef Kristian Johansen at kostnadene på gjelden som arves fra PGS skal betydelig ned.
Logo
TGS
·
132,20
+2,01%
Publisert 14:17
Lesetid: 4 minutter

VENTER OPPSVING: Etter en periode med et stort fokus på oljeproduksjon, tror TGS-sjef Kristian Johansen at oljeselskapene vil begynne å tenke på leteaktivitet. FOTO: IVÁN KVERME
Energi
Frank Helge Njøsen
Journalist
Marius Lorentzen

Etter ni måneders intenst arbeid og diskusjoner med konkurransemyndighetene, kunne den nye konsernledelsen i TGS atter en gang ringe i børsbjellen etter sammenslåingen med PGS.

Den gamle nykommeren er foreløpig blitt tatt godt imot av aksjemarkedet, som sender aksjen opp 3 prosent til 133,60 kroner tirsdag ettermiddag. Det verdsetter nye TGS til over 26 milliarder kroner, og selskapet er dermed blant de 30 største på Oslo Børs.

Selskapet blir også en kjempe i seismikkmålestokk.

– Ingen av selskapene hadde hele verdikjeden som det nye selskapet har i dag. (..) Når man slår sammen alt, er det komplett og det ticker av alle bokser for et «one-shop-stop» når det gjelder energidata. Det er helt unikt innen vår industri, sier Kristian Johansen.

TGS-sjefen var tirsdag gjest i Finansavisens podcast «Økonominyhetene». Episoden finner du i Apple eller Spotify!

Johansen fortsetter som toppsjef for det sammenslåtte selskapet, og presenterte mandag kveld den nye ledergruppen der nøkkelpersoner er håndplukket fra de to selskapene. Med på kjøpet får Johansen ikke bare mange kloke hoder, men også syv seismikkskip. Det er ikke planlagt å selge unna hverken skip eller andre deler av virksomheten nå som ekteskapet er fullbyrdet:

– Nei, det er ikke planen, og vi har hatt en lang prosess med konkurransemyndighetene, sier han.

TGS logo
TGS
132,20
+2,66 (+2,01%)
Vis profil

15 min. forsinket

2. Jul

14:56

Oslo Børs - NOK

135,00

133,67

132,33

131,00


1D

2,01%


5D

7,74%


1M

-3,5%


3M

9,17%


6M

-1,34%


YTD

-


1Y

-17,22%


5Y

-45,01%

Rentenivået skal kraftig ned

Mens TGS går inn i ekteskapet med PGS med negativ nettogjeld på drøye 100 millioner dollar, kommer sistnevnte inn med en netto rentebærende gjeld på rundt 500 millioner dollar.

I podcasten hinter Johansen om at gjelden skal ned, og lover flere detaljer om selskapets strategi og finansielle planer på kapitalmarkedsdagen 29. august.

Det han gjør tindrende klart er at konsernets rentenivå skal kraftig ned og at lånebetingelsene skal bedres, sammenlignet med PGS’ vilkår.

– Innen utgangen av første kvartal 2025 skal veldig mye av den gjelden være refinansiert til betydelig lavere rente, sier konsernsjefen til Finansavisen.

– Det betales i dag et sted mellom 13,5 og 14,5 prosent på gjelden. Her kommer vi til å se betydelig synergier allerede fra dag én, legger han til.

– Har dere en idé om hvilket rentenivå dere kan legge dere på?

– Det får vi komme tilbake til på kapitalmarkedsdagen, for det er en diskusjon vi må ha med tanke på hvor mye utbytte vi skal betale, om vi skal kjøpe tilbake aksjer eller redusere gjeld.

– Konkurrenten din Shearwater og oljeservicekonsernet Paratus havnet begge like under den magiske grensen på 10 prosent i sine refinansieringer i år. Er dette også målet for dere?

– Målet er betydelig lavere enn det. Nå kjenner jeg tallene og balansen til den ene mye bedre enn den andre, men vi legger listen mer aggressivt enn det, sier Johansen med referanse til seismikkselskapet Shearwater.

Han går også langt i å love at det fortsatt skal dryppe utbyttekroner på aksjonærene

– Vi betalte vårt første utbytte i 2010, og har betalt utbytte i hvert eneste kvartal både under finanskrisen og covid, så jeg tror det ligger mye stolthet hos oss i å alltid betale utbytte. Så behøver ikke det å være et et utbytte som gir en yield på 8, 10, 12 prosent, men det å betale utbytte vil være en viktig del av vår strategi fremover, forklarer TGS-sjefen.

Venter oppsving

Mens riggselskaper og service offshorerederier nyter godt av høy olje- og gassaktivitet, har dette foreløpig ikke truffet seismikksektoren, som ligger litt lenger bak i syklusen, med samme styrke.

Johansen har på ingen måte endret syn, og tror en oppsving i den globale leteaktiviteten vil tvinge seg frem. I podcasten peker han på at regioner som i det sørlige Atlanterhavet bidrar særlig til det, inkludert Guyana, Namibia, Brasil og Nigeria.

– Jeg er den første til å innrømme at markedet kanskje ikke er blitt så bra som jeg trodde for et år eller to siden, men det kommer nærmere og nærmere, og det vil bli en form for krise om man ikke finner mer olje og ikke leter mer. Det vil komme, det er vi ganske trygge på. Mens man venter på det, må man gjøre det man kan påvirke selv, og det er tilbudssiden og bygge den riktige strukturen, sier han.

– Hvorfor er du så sikker på at markedet kommer?

– Så langt har alt fokus i oljeselskapenes investeringer vært på produksjon. Så markedet for PSV-er, OSV-er, subseafartøyer og lignende har vært fantastisk. Man kan imidlertid ikke bare produsere, men må etter hvert begynne å lete. Hvis ikke, så har man ikke produksjon om fem eller ti år. Equinor har syv år til med reserver, sier TGS-sjefen, og legger til:

– Jeg tror at det allerede i 2025 og 2026 vil være på topp på oljeselskapenes radarer at vi må lete. Da finner man ikke noen som er bedre posisjonert enn det selskapet her.

Johansen ser også en gradvis vekst i etterspørselen etter seismiske undersøkelser innen både havvind, karbonfangst og -lagring, samt mineralutvinning. Særlig de store amerikanske oljeselskapene har satset tungt på karbonfangst for å sikre sin «license to operate» for fremtiden, påpeker han. Samtidig ventes olje og gass ventes likevel å være dominerende i overskuelig fremtid.

– 50 prosent av verdens energibehov kommer til å måtte bli dekket av olje og gass i 20–30 år fremover. Vitenskapelig er det ingen tvil om dette.