Er LINK interessant for større telekom-selskaper?
Jeg får ofte spørsmål om hva mine vurderinger betyr for det korte kursbildet, hvorfor kursen ikke går mer på dette etc. Jeg har ikke noe spesiell kunnskap å bidra med på slike spørsmål, og den daglige kursutviklingen er avhengig av aktørenes markedsaktiviteter.
Det jeg har lyst til å bidra med er å gi mine tanker om et interessant strategisk bilde bak den daglige kursstøyen.
Vi har over de siste årene sett flere eksempler på at store telekom-operatører, gjerne med verdensomspennende mobilnettverk, gjøre oppkjøp av CPaaS-aktører.
En interessant artikkel fra ultimo august 2024 som beskriver og belyser dette temaet, finner man her:
https://www.cxtoday.com/contact-centre/telcos-are-buying-up-cpaas-platform-providers-why-horisen/?utm_campaign=HORISEN&utm_content=193106386&utm_medium=social&utm_source=twitter&hss_channel=tw-1286047472440270849
Vær klar over at denne artikkelen er fra CX Today, som i praksis fokuserer på problemstillinger og vinklinger sine betalende sponsorer/medlemmer ønsker, og de er ikke noe uavhengig massemedium. Artikler bør leses med en viss varsomhet. Denne artikkelens innhold er etter mitt syn strategisk interessant og gir finansiell mening.
Hvorfor skulle CPaaS-aktører være interessante for store telekom-selskaper?
Sagt enkelt - telekom-operatørene har mobilnettverkene, men mangler CPaaS-produktene. Sett fra CPaaS-selskapene er det motsatt - de higer etter å kunne få sine produkter innarbeidet som "white label"-produkter hos nettopp telekom-operatørene. Med "white label"-produkter menes at telekom-selskapene presenterer CPaaS-produktet til sine kunder som et eget produkt, eventuelt under en egenvalgt varemerke/logo. På den måten får CPaaS-selskapet tilgang til en enorm distribusjonskraft, for et eller flere av sine høymargins-SaaS-produkter. Her snakker vi om marginer som LINK opplyser er opptil 100 %.
Det som er interessant for CPaaS-aktørene er at de får tilgang til en enorm distribusjonskanal som i prinsippet når world-wide, avhengig av mobilnettverket. Alle større og seriøse telekom-aktører har world-wide-dekning.
Vi har eksempler på flere CPaaS-aktører som i en viss grad har har nådd frem med en slik strategi (å få white label'et sine CPaaS-produkter) uten at de har blitt kjøpt opp av telekom-leverandøren. For LINK er Soprano Design det beste eksempelet. De har "white label"-SaaS-produkter som distribueres via telekom-leverandører med skyhøy margin.
Så hvorfor bygger ikke bare telekom-selskapene egne CPaaS-avdelinger med produkter?
Historien har vist at den strategien ikke har vært vellykket. Artikkelen nevner flere eksempler på hvorfor dette har gått galt - Telfonica’s Bluevia, Deutsche Telekom’s Developer Garden, og GSMA’s OneAPI initiativ.
Har vi noen eksempler på at telekom-selskapene har gjort noen slike fremstøt? Ja, vi har flere. Ett eksempel jeg selv har beskrevet gjentatte ganger er Ericssons kjøp av Vonage, hvor Ericsson betalte en ekstrem overpris. Men vi har også flere nyere oppkjøp fra fjoråret som viser samme trend. I februar/mars 2023 kjøpte for eksempel Skyvera/TelcoDR (USA) opp AVC Technologies (Kandy Communications) (USA) og i juli 2023 kjøpte Proximus Group (BEL) 57,56 % av Route Mobile (IND). Vi så også at Cisco kjøpte Splunk i september 2023. For øvrig er en rekke CPaaS-aktører/aktører med noe CPaaS-virksomhet kjøpt opp i løpet av 2023 uten at det har fått så stort fokus, for eksempel Dimoco Messaging (LIE), Contactlab/Acumbamail (ITA), HelloTech (SGP), Webtext (IRL), Lifesize (USA), ValueFirst (IND), Kaleyra (ITA), Commify UK (UK), TelXira (SUI), 2600HZ (USA), Whispir (AUS), Aceyus (USA) og LiveVOX (USA). Så det er langt fra stille på oppkjøpsfronten, selv om oppkjøp av børsnoterte aktører "står stille".
Overført på LINK-situasjonen er mitt råd til utålmodige LINK-aksjonærer å ta det med ro. LINK bygger sten på sten i et meget lukrativt marked, og øker nå lønnsomheten betydelig. LINK viser meget sterke resultater, har liten netto gjeldsbelastning, og en enorm lokal tilstedeværelse i Europa og inngående lokal kjennskap til alle viktige markeder i Europa. LINK blir mer og mer attraktiv for eventuelle telekom-leverandører som måtte være interessert. Og her kan et bud komme snarest.
Legg så til at LINK er kontrollert av ABRY Partners og Rugseth & Co, som etter en såpass lang tid antakelig har et ønske om en behagelig exit. Jeg har spesielt merket meg at de nå gjør "alt" for å støtte kursen, blant annet tilbakekjøpsprogram (noe LINK ikke gjort tidligere). Ennå viktigere i min bok er at LINK har som strategi å gjøre mindre oppkjøp uten å betale noen andel av aksjer, noe som har vært en del av finansieringsstrategien tidligere. Her har LINK snudd helt, noe som forteller meg at de ønsker en sterkere valuta (høyere kurs). Som beskrevet på andre tråder, tror jeg heller ikke ABRY selv ønsker å ta LINK av børs, da jeg antar at de i så fall hadde gjort det tidligere. Denne aksjonærsitsen betyr at en aktør må bli enige med disse om hva som er en fair pris.
DNB, Handelsbanken og flere andre verdipapirfond har også kjøpt seg opp til store poster i LINK, formentlig basert på en grundig analyse av kurspotensialet. Spesielt DNB er aggressive i LINK, og har en meget stor andel (+5,2 %).
Husk at ABRY ikke trenger å trykke på så mange knapper (les: begynner å kjøpe noen småposter selv, med børsmeldinger), før de enkelt kan presse kursen opp betydelig. Etter at tilbakekjøpsprogrammet har tatt ut 17 millioner aksjer av markedet (ca 4,5 millioner gjenstår), kan ABRY (med venner) gjør noen små transaksjoner (kurspleie) fullt lovlig. I så fall gjelder det å være "inne", for da går det fort.
Det jeg har lyst til å bidra med er å gi mine tanker om et interessant strategisk bilde bak den daglige kursstøyen.
Vi har over de siste årene sett flere eksempler på at store telekom-operatører, gjerne med verdensomspennende mobilnettverk, gjøre oppkjøp av CPaaS-aktører.
En interessant artikkel fra ultimo august 2024 som beskriver og belyser dette temaet, finner man her:
https://www.cxtoday.com/contact-centre/telcos-are-buying-up-cpaas-platform-providers-why-horisen/?utm_campaign=HORISEN&utm_content=193106386&utm_medium=social&utm_source=twitter&hss_channel=tw-1286047472440270849
Vær klar over at denne artikkelen er fra CX Today, som i praksis fokuserer på problemstillinger og vinklinger sine betalende sponsorer/medlemmer ønsker, og de er ikke noe uavhengig massemedium. Artikler bør leses med en viss varsomhet. Denne artikkelens innhold er etter mitt syn strategisk interessant og gir finansiell mening.
Hvorfor skulle CPaaS-aktører være interessante for store telekom-selskaper?
Sagt enkelt - telekom-operatørene har mobilnettverkene, men mangler CPaaS-produktene. Sett fra CPaaS-selskapene er det motsatt - de higer etter å kunne få sine produkter innarbeidet som "white label"-produkter hos nettopp telekom-operatørene. Med "white label"-produkter menes at telekom-selskapene presenterer CPaaS-produktet til sine kunder som et eget produkt, eventuelt under en egenvalgt varemerke/logo. På den måten får CPaaS-selskapet tilgang til en enorm distribusjonskraft, for et eller flere av sine høymargins-SaaS-produkter. Her snakker vi om marginer som LINK opplyser er opptil 100 %.
Det som er interessant for CPaaS-aktørene er at de får tilgang til en enorm distribusjonskanal som i prinsippet når world-wide, avhengig av mobilnettverket. Alle større og seriøse telekom-aktører har world-wide-dekning.
Vi har eksempler på flere CPaaS-aktører som i en viss grad har har nådd frem med en slik strategi (å få white label'et sine CPaaS-produkter) uten at de har blitt kjøpt opp av telekom-leverandøren. For LINK er Soprano Design det beste eksempelet. De har "white label"-SaaS-produkter som distribueres via telekom-leverandører med skyhøy margin.
Så hvorfor bygger ikke bare telekom-selskapene egne CPaaS-avdelinger med produkter?
Historien har vist at den strategien ikke har vært vellykket. Artikkelen nevner flere eksempler på hvorfor dette har gått galt - Telfonica’s Bluevia, Deutsche Telekom’s Developer Garden, og GSMA’s OneAPI initiativ.
Har vi noen eksempler på at telekom-selskapene har gjort noen slike fremstøt? Ja, vi har flere. Ett eksempel jeg selv har beskrevet gjentatte ganger er Ericssons kjøp av Vonage, hvor Ericsson betalte en ekstrem overpris. Men vi har også flere nyere oppkjøp fra fjoråret som viser samme trend. I februar/mars 2023 kjøpte for eksempel Skyvera/TelcoDR (USA) opp AVC Technologies (Kandy Communications) (USA) og i juli 2023 kjøpte Proximus Group (BEL) 57,56 % av Route Mobile (IND). Vi så også at Cisco kjøpte Splunk i september 2023. For øvrig er en rekke CPaaS-aktører/aktører med noe CPaaS-virksomhet kjøpt opp i løpet av 2023 uten at det har fått så stort fokus, for eksempel Dimoco Messaging (LIE), Contactlab/Acumbamail (ITA), HelloTech (SGP), Webtext (IRL), Lifesize (USA), ValueFirst (IND), Kaleyra (ITA), Commify UK (UK), TelXira (SUI), 2600HZ (USA), Whispir (AUS), Aceyus (USA) og LiveVOX (USA). Så det er langt fra stille på oppkjøpsfronten, selv om oppkjøp av børsnoterte aktører "står stille".
Overført på LINK-situasjonen er mitt råd til utålmodige LINK-aksjonærer å ta det med ro. LINK bygger sten på sten i et meget lukrativt marked, og øker nå lønnsomheten betydelig. LINK viser meget sterke resultater, har liten netto gjeldsbelastning, og en enorm lokal tilstedeværelse i Europa og inngående lokal kjennskap til alle viktige markeder i Europa. LINK blir mer og mer attraktiv for eventuelle telekom-leverandører som måtte være interessert. Og her kan et bud komme snarest.
Legg så til at LINK er kontrollert av ABRY Partners og Rugseth & Co, som etter en såpass lang tid antakelig har et ønske om en behagelig exit. Jeg har spesielt merket meg at de nå gjør "alt" for å støtte kursen, blant annet tilbakekjøpsprogram (noe LINK ikke gjort tidligere). Ennå viktigere i min bok er at LINK har som strategi å gjøre mindre oppkjøp uten å betale noen andel av aksjer, noe som har vært en del av finansieringsstrategien tidligere. Her har LINK snudd helt, noe som forteller meg at de ønsker en sterkere valuta (høyere kurs). Som beskrevet på andre tråder, tror jeg heller ikke ABRY selv ønsker å ta LINK av børs, da jeg antar at de i så fall hadde gjort det tidligere. Denne aksjonærsitsen betyr at en aktør må bli enige med disse om hva som er en fair pris.
DNB, Handelsbanken og flere andre verdipapirfond har også kjøpt seg opp til store poster i LINK, formentlig basert på en grundig analyse av kurspotensialet. Spesielt DNB er aggressive i LINK, og har en meget stor andel (+5,2 %).
Husk at ABRY ikke trenger å trykke på så mange knapper (les: begynner å kjøpe noen småposter selv, med børsmeldinger), før de enkelt kan presse kursen opp betydelig. Etter at tilbakekjøpsprogrammet har tatt ut 17 millioner aksjer av markedet (ca 4,5 millioner gjenstår), kan ABRY (med venner) gjør noen små transaksjoner (kurspleie) fullt lovlig. I så fall gjelder det å være "inne", for da går det fort.
Redigert 29.08.2024 kl 08:22
Du må logge inn for å svare
hanzn
02.09.2024 kl 12:02
1226
Vedrørende dagens melding, vet du noe om TFG Asset Management UK LLP og er de helt nye i selskapet?
Garderobemannen
02.09.2024 kl 12:47
1141
hanzn,
Disse meldingene i dette formatet er ikke uten videre lett å forstå for menigmann. Her er mitt forsøk på å forklare hva som skjer.
Grunnen til at meldingen kom i dag er at TFG passert 5 %-flaggegrensen (med meget god margin, siden de nesten er på neste flaggegrense (10 %).
Det er ikke slik at TFG har kjøpt 9,79 % av aksjene i LINK. Det de har gjort er å kjøpe CFD'er tilsvarende nevnte prosentsats. Dette innebærer at de tar en økonomisk eksponering tilsvarende nevnte eierandel, uten at de er blitt eiere av aksjene. TFG har for eksempel ikke rett til å stemme på noen generalforsamling for disse aksjene.
Fordelen for TFG er at de får nevnte økonomiske eksponering uten å måtte betale for 9,79 % av aksjene. De må betale en premie, samt garantere for en margin (tapsrisiko), og må løpende finansiere posisjonen. Differansen fra dagens kurs (litt avhengig av hvordan de strukturerer avtalen - utgangskursen) og til den senere kursen hvor kontrakten realiseres, vil være en gevinst/tap. En annen kjent investor som flere ganger har benyttet CFD'er er John Fredriksen. TFG kan sannsynligvis lukke posisjonen når de vil til dagjeldende markedspris.
De spekulerer stort i kursoppgang, og vil tape hvis aksjene synker. På den andre siden av disse kontraktene sitter det faktiske eiere av aksjer (langsiktige), som gir fra seg denne rettigheten til kursøkning.
Når det gjelder TFG Asset Management UK LLP har jeg ikke noe konkret å bidra med.
Disse meldingene i dette formatet er ikke uten videre lett å forstå for menigmann. Her er mitt forsøk på å forklare hva som skjer.
Grunnen til at meldingen kom i dag er at TFG passert 5 %-flaggegrensen (med meget god margin, siden de nesten er på neste flaggegrense (10 %).
Det er ikke slik at TFG har kjøpt 9,79 % av aksjene i LINK. Det de har gjort er å kjøpe CFD'er tilsvarende nevnte prosentsats. Dette innebærer at de tar en økonomisk eksponering tilsvarende nevnte eierandel, uten at de er blitt eiere av aksjene. TFG har for eksempel ikke rett til å stemme på noen generalforsamling for disse aksjene.
Fordelen for TFG er at de får nevnte økonomiske eksponering uten å måtte betale for 9,79 % av aksjene. De må betale en premie, samt garantere for en margin (tapsrisiko), og må løpende finansiere posisjonen. Differansen fra dagens kurs (litt avhengig av hvordan de strukturerer avtalen - utgangskursen) og til den senere kursen hvor kontrakten realiseres, vil være en gevinst/tap. En annen kjent investor som flere ganger har benyttet CFD'er er John Fredriksen. TFG kan sannsynligvis lukke posisjonen når de vil til dagjeldende markedspris.
De spekulerer stort i kursoppgang, og vil tape hvis aksjene synker. På den andre siden av disse kontraktene sitter det faktiske eiere av aksjer (langsiktige), som gir fra seg denne rettigheten til kursøkning.
Når det gjelder TFG Asset Management UK LLP har jeg ikke noe konkret å bidra med.
Redigert 02.09.2024 kl 12:47
Du må logge inn for å svare
hanzn
02.09.2024 kl 13:28
1046
Takk for raskt svar, og det er absolutt interessant. Har vært litt mer aktivitet de siste dagene i aksjen så blir spennende å se om det har skjedd noen andre endringer på aksjonærlisten.