STOR TAKK TIL G14 OG DOE: USA forvandler ord til handling ved syvmilskritt.

G14 får økonomisk støtte av styringsmakten i Washington DC og styrker grunnlaget for en bærekraftig produksjon av silangass utenfor Kina - alt på nordamerikansk jord.

Statsstøtten til G14 er kronbeviset på at silangass importert fra omverdenen ikke på noe vis er velkommen i USA. USA akter å bli selvforsynt med silangass. Kinagassen skal strupes og utestenges fullstendig (slik som med deres kull-skitne elbiler og polysilisium/solpaneler).

Behovet for fremtidig amerikanskprodusert silangass i storskalaformat er allerede kommet, og som Levens uttrykker det, behovet vil øke kraftig i løpet av meget kort tid. Silanproduksjonen fra Moses Lake og Butte er langt ifra tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, det er derfor svært kjærkomment at det etableres flere produsenter i USA som er villig til å satse på å dekke et fremtidig skrikende behov for den viktige silangassen. Etableringen av G14s meget kostbare silanfabrikk i Moses Lake er bare et lite, men svært viktig markeringsskritt, på veien til amerikanske selvforsyning av silangass. G14s kostbare silananlegg speiler verdien av RECSIs to store silanfabrikkanlegg, og disse tre anleggene er første, avgjørende skritt på veien til å styrke amerikanske myndigheters videre satsing på å kunne bli selvforsynt med det ettertraktede produktet, og ikke minst sette bom for enhver risikabel import av silangass fra resten av verden.

Jeg ser Morgan Kane i dagens tidligere innlegg reflekterer over et par elementer vedrørende silanproduksjon fra ML vs G14. Det kan emm ikke utelukkes at det utvikles et rasjonelt samarbeid om silanproduksjon mellom begge selskaper, der DOE også vil kunne ha en finger med i spillet for størst mulig produksjon til det amerikanske innlandsmarkedet. Under enhver omstendighet vil den fysiske samlokalisering av fabrikkene åpne for third party accsess med felles og kostnadsbesparende distribusjonsanlegg for å håndtere den eksplosjonsfarlige silangassen.

RECSIs "monsterkunde" Sila Nanotechnologies har nettopp valgt RECSI som forsyningsleverandør av silangass fram til 2031, og jeg deler MKs betraktning om at G14 nærmest vil kjøpe resten av all silangass ML evner å produsere de nærmeste år (husk at G14 i dag er henvist til import av silanmaterialet fra Europa for sin SCC5, men bare så lenge slik import er regningssvarende og før amerikanerne innfører større importtariffer også mot Europa).

Når G14 med støtte av DOE nå etablerer seg i Moses Lake er dette ikke et "luksusproblem" for RECSI som i mange år vil få full avsetning på all polysilisium og silangass som fabrikken i ML produserer - denne prinsippstøtten fra statsmakten i Washington feier all tvil av banen og gjør Hanwha 100 % sikker i sin sak om at USA er et blivende sted med sin fullsatsing "all made in America" takket være take-or-pay-avtalen inngått med RECSI for 10 år.

Her er det - etter all sannsynlighet og innen få måneder - bare å glede seg til at både Moses Lake og Butte (med ventet kontraktsinngåelse med Cenate) fullproduserer ved begge fabrikker til meget gode overskudd til glede for sine eiere/aksjonærer.

Et konstruert emisjonsspøkelse, når vi nå straks mottar prepayment fra Hanwha og trolig Sila N - som også Pareto feier fullstendig av banen:
Shame on you mr. Molnes.

ET TEORETISK SCENARIO....

Det har vært uforståelig for innsiktsfulle aksjonærer hvordan de mange 2024-utsettelsene kunne skje i forholdet mellom RECSI som ekspertprodusent av poysilisium og HANWHA som ekspertutvikler av solarsystemer. Avtalen om totalleveranse fra Moses Lake ble inngått mellom disse to profesjonelle partene i 2023 og må ha inneholdt helt klare kvalifikasjonskrav, og hvor vi så har hørt at påstått kvalifikasjonssvikt er årsak til utsettelsene som vi forhåpentligvis nå har bak oss om 3 uker. Uforståelig for de fleste at en ultrarenhet på 99,99999 % ikke skulle holde mål, og at det fantes et par mikroskopiske partikler i polysilisiumet som medførte nærmere 1 års utsettelse men hvor urenhetene nå er fjernet.

Mange dro en teori om at Hanwha skulle ha fått kalde føtter og fryktet for sitt storstilte salg av solarpaneler i USA, noe som jo kan ha vært tilfelle, men som vi nå må kunne se bort ifra (se mitt forrige innlegg i går nettopp om dette).

For min del stilte jeg i stedet spørsmål ved om BÅDE RECSI og HANWHA, under "eksplosjonen" av silangassbehovet fra de uforutsett mange batteriprodusentene som popper opp og har etablert seg i USA nå gjennom 2024 takket være IRA og andre amerikanskvennlige lovforordninger, I FELLESSKAP kunne ha sett seg best tjent med ikke bare å skrinlegge polysilisiumproduksjonen i BUTTE som nå er erstattet av silangassproduksjon, men også vurdere å skrinlegge polysilisiumproduksjonen i Moses Lake og satse fullt ut på silangassproduksjonen også derfra.

Her må vi gjøre et tankestopp....

RECSI hadde ikke annet valg for overlevelse i årene 2022-2023 enn å inngå polysilisiumavtalen med Hanwha i 2023 (før silangassetterspørselen så i ettertid har eksplodert i USA fra 2024 og framover). I dag kunne nok RECSI like godt tenke seg å kjøre 100 % silangassproduksjon fra Moses Lake og som foreløpig gir langt høyere payback for RECSI enn polysilisiumsalget til HANWHA. (Man trenger ikke en gang ta på briller for å se at G14 satser stort på meget kostbart silangassanlegg i Moses lake).

HANWHA, hva de kan ha tenkt gjennom utsettelsesåret i 2024, er langt mindre sikkert. HANWHA må på den ene siden ha vært bekymret for om USA ville stanse importflommen fra Kina (nå effektuert med straffetoll fra sommeren, økt videre i september, og som igjen trolig vil øke på ytterligere). HANWHA kan for sin del ha vært i tenkeboksen og holdt det åpent om de, som eier med 1/3 av RECSI, var best tjent med å la både Butte og Moses Lake fullprodusere silangass hvor HANWHA gjennom andre kjøpskanaler innfridde sitt behov for kjøp av polysilisium til bruk i USA gjennom mindre tollbelagt import fra andre asiatiske land enn Kina og fra Europa. (Jeg ble kastet ut av Satori på Discord for slikt kjetteri).

Nå ser jeg bort fra all teori - og antar alle brikker har falt tilfredsstillende på plass for både RECSI og HANWHA - med oppstarten om 3 uker.....

Det er fortsatt det lille tankekors å bringe med seg videre her.

Silangasskapasiteten fra Moses Lake er pt oppgitt til 24.000 tonn pr år i siste produksjonsoppdatering på RECSIs hjemmeside våren 2024 der 16.400 tonn silangass skal dekke HANWHAs polysilisiumsbehov. Kapasiteten 24.000 tonn er før noen UTVIDELSE av produksjonskapasiteten i Moses Lake, men som ganske sikkert kommer ved voksende silangassbehov i USA. Her har RECSI vært fremsynt og allerede skaffet seg nødvendig nabogrunn til dagens fabrikk i Moses Lake.

Jeg har videre forstått det slik at opplysningene vi nå har mottatt for 1 uke siden (en informasjon som for øvrig har druknet fullstendig i de to fremragende nyhetene denne siste uken om totalleveransen til HANWHA fra midten av oktober, og silangassavtalen med SILA N ) ved at RECSIs SilanIV-installasjon i Moses Lake nå er ferdigstilt - og at denne ferdigstillelsen gir grunnlag for utvidet utnyttelse av fabrikkens eksisterende totalkapasitet på 24.000 tonn. Jeg minner samtidig om at Levens ved siste Q opplyste at silangassproduksjonen i Moses Lake tar seg stadig opp "as we speak".

Alt dette sagt..... RECSI og HANWHA spiller på lag (sistnevnte skal gjøre fortjeneste på sitt eierskap på 1/3 av RECSI gjennom lukrativ produksjon av americanmade-polysilisium og silangass fra de eneste to fabrikker i Butte og Moses Lake som i dag produserer silangass i den vestlige verden).

Det kan ikke utelukkes at RECSI, i tidens fylde og i samarbeid med HANWHA, vil se det opportunt at begge fabrikkene - i Butte men også Moses Lake (avvikler all polysilisiumproduksjon i Moses Lake) og vier seg til fullproduksjon av silangass som gir aksjonærene enda mer penger i kassen.

Håper at Molnes og SBM1 (som Satori forresten var helt "forelsket" i og ikke kunne sitere ofte nok) også får rett i at vi sikrer større kapitalinnhenting i RECSI ved emisjon. Emisjonen skal nok, når tiden finnes passende for Levens, ikke settes under kr 25.