REC SILICON og FINANSAVISEN (25.09.2024)
REC Silicon og Finansavisen:
«MULIG STORKUNDE KAN BLI KONKURRENT» ... Dette er den tendensiøse og lite innsiktsfulle overskriften på den siste av mange negative artikler og vinklinger som Finansavisen til stadighet trykker om REC Silicon (se link). La meg prøve å kommentere artikkelen med utgangspunkt i dagens geopolitiske situasjon hvor særlig forhold relatert «vestens» opplevelse av den kinesiske trusselen står sentralt.
Som det fremgår av artikkelen så planlegger Group14 Technologies (G14) å bygge en silangassfabrikk ved siden av REC Silicon sitt anlegg i Moses Lake. Det planlegges for at den nye fabrikken vil ha en årlig kapasitet på 7.200 tonn silangass når den står ferdig om x-antall år. .... Om denne fremtidige fabrikken vil være en konkurrent eller en konstruktiv og nyttig medspiller i prosessen med å gjøre USA og andre vestlige demokratier mer uavhengig av silangass og annen energikrevende industri basert på statssubsidiert kinesisk kullkraft gjenstår å se. Personlig er jeg overbevist om at dette vil være en vinn-vinn-situasjon for denne delen av industrien i både USA og alle andre land utenfor Kina. Dette fordi behovet for silangass vil være enormt i prosessen mot det grønne skiftet og ikke minst i den teknologiske utviklingen som nå utspiller seg med svært høyt tempo innenfor semiconductorindustrien.
For å nå målene i Parisavtalen, så er det helt nødvendig at eksempelvis solpanel og annen industri som skal erstatte fossil energi, IKKE blir produsert ved hjelp av statssubsidiert kullkraft, da denne typen ekstremt skitne subsidier bidrar til å undergrave produksjon med lavt karbonavtrykk. Historien om REC Silicon sitt anlegg i Moses Lake er et svært godt eksempel på en virksomhet som i sin tid måtte stenge ned til tross for at anlegget hadde verdens laveste produksjonskost og karbonavtrykk pr produserte kilo polysilisium. Som mange vet, så ble anlegget i Moses Lake nedstengt grunnet svært høy straffetoll på amerikansk produsert polysilisium til Kina i kombinasjon med statssubsidiert kullkraft til kinesiske polysilisiumprodusenter. REC Silicon ble på denne måten effektivt utestengt fra det kinesiske markedet, hvor omtrent 95-98% av alle solpanel produseres.
At det nå bygges en robuste produksjonslinjer for kritisk industri i USA og andre steder utenfor Kina er også viktig utfra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Lærdommen fra Covid-19 og Russlands angrepskrig på Ukraina, bør ha lært oss alle hva som kan bli konsekvensene når vestlige liberale demokratier gjør seg avhengig av energi og kritiske komponenter fra autoritære diktaturer med globale ambisjoner økonomisk, teknologisk, militært og territorielt.
Silangass spiller en stadig større rolle innenfor TRE SVÆRT VIKTIGE MEGATRENDER relatert til kraftproduksjon (sol), energilagring (batteri) og semiconductor (avanserte chips og AI teknologi). Disse tre megatrendene utspiller seg ikke bare innenfor den økonomiske handelskrigen som nå pågår mellom fortrinnsvis Kina (på den ene siden) og USA og EU på den andre siden, men viktigst av alt så har disse tre megatrendene stor betydning for «morgendagens» geopolitiske dominans og sikkerhetspolitiske situasjon for oss alle. Ikke minst vil disse megatrendene ha stor betydning for prosessen mot et overordnet globalt mål - det grønne skiftet.
Så nok en gang: En robust og stabil tilførsel av silangass fra produsenter lokalisert i vestlige stabile demokratier vil være en vinn-vinn-situasjon for både REC Silicon og den frie verden.
HELT TIL SLUTT. Når det gjelder REC Silicon sin produksjon av silangass ved anlegget i Moses Lake, så synes den nå å være UTSOLGT i overskuelig framtid. Viser i denne forbindelse med avtalene som er inngått med Hanwha Solutions og Sila Nanotechnologies
https://www.finansavisen.no/finans/2024/09/24/8182970/rec-silicon-nabo-fikk-stotte-mulig-storkunde-kan-bli-konkurrent
«MULIG STORKUNDE KAN BLI KONKURRENT» ... Dette er den tendensiøse og lite innsiktsfulle overskriften på den siste av mange negative artikler og vinklinger som Finansavisen til stadighet trykker om REC Silicon (se link). La meg prøve å kommentere artikkelen med utgangspunkt i dagens geopolitiske situasjon hvor særlig forhold relatert «vestens» opplevelse av den kinesiske trusselen står sentralt.
Som det fremgår av artikkelen så planlegger Group14 Technologies (G14) å bygge en silangassfabrikk ved siden av REC Silicon sitt anlegg i Moses Lake. Det planlegges for at den nye fabrikken vil ha en årlig kapasitet på 7.200 tonn silangass når den står ferdig om x-antall år. .... Om denne fremtidige fabrikken vil være en konkurrent eller en konstruktiv og nyttig medspiller i prosessen med å gjøre USA og andre vestlige demokratier mer uavhengig av silangass og annen energikrevende industri basert på statssubsidiert kinesisk kullkraft gjenstår å se. Personlig er jeg overbevist om at dette vil være en vinn-vinn-situasjon for denne delen av industrien i både USA og alle andre land utenfor Kina. Dette fordi behovet for silangass vil være enormt i prosessen mot det grønne skiftet og ikke minst i den teknologiske utviklingen som nå utspiller seg med svært høyt tempo innenfor semiconductorindustrien.
For å nå målene i Parisavtalen, så er det helt nødvendig at eksempelvis solpanel og annen industri som skal erstatte fossil energi, IKKE blir produsert ved hjelp av statssubsidiert kullkraft, da denne typen ekstremt skitne subsidier bidrar til å undergrave produksjon med lavt karbonavtrykk. Historien om REC Silicon sitt anlegg i Moses Lake er et svært godt eksempel på en virksomhet som i sin tid måtte stenge ned til tross for at anlegget hadde verdens laveste produksjonskost og karbonavtrykk pr produserte kilo polysilisium. Som mange vet, så ble anlegget i Moses Lake nedstengt grunnet svært høy straffetoll på amerikansk produsert polysilisium til Kina i kombinasjon med statssubsidiert kullkraft til kinesiske polysilisiumprodusenter. REC Silicon ble på denne måten effektivt utestengt fra det kinesiske markedet, hvor omtrent 95-98% av alle solpanel produseres.
At det nå bygges en robuste produksjonslinjer for kritisk industri i USA og andre steder utenfor Kina er også viktig utfra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Lærdommen fra Covid-19 og Russlands angrepskrig på Ukraina, bør ha lært oss alle hva som kan bli konsekvensene når vestlige liberale demokratier gjør seg avhengig av energi og kritiske komponenter fra autoritære diktaturer med globale ambisjoner økonomisk, teknologisk, militært og territorielt.
Silangass spiller en stadig større rolle innenfor TRE SVÆRT VIKTIGE MEGATRENDER relatert til kraftproduksjon (sol), energilagring (batteri) og semiconductor (avanserte chips og AI teknologi). Disse tre megatrendene utspiller seg ikke bare innenfor den økonomiske handelskrigen som nå pågår mellom fortrinnsvis Kina (på den ene siden) og USA og EU på den andre siden, men viktigst av alt så har disse tre megatrendene stor betydning for «morgendagens» geopolitiske dominans og sikkerhetspolitiske situasjon for oss alle. Ikke minst vil disse megatrendene ha stor betydning for prosessen mot et overordnet globalt mål - det grønne skiftet.
Så nok en gang: En robust og stabil tilførsel av silangass fra produsenter lokalisert i vestlige stabile demokratier vil være en vinn-vinn-situasjon for både REC Silicon og den frie verden.
HELT TIL SLUTT. Når det gjelder REC Silicon sin produksjon av silangass ved anlegget i Moses Lake, så synes den nå å være UTSOLGT i overskuelig framtid. Viser i denne forbindelse med avtalene som er inngått med Hanwha Solutions og Sila Nanotechnologies
https://www.finansavisen.no/finans/2024/09/24/8182970/rec-silicon-nabo-fikk-stotte-mulig-storkunde-kan-bli-konkurrent
Redigert 25.09.2024 kl 12:17
Du må logge inn for å svare
tomsa
25.09.2024 kl 12:35
808
Bra! Og om dere hørerpå Levens Q&A etter siste q presentasjon svarer han konkret på spørsmål om REC også har søkt støttefartøy doa. Han bekrefter at det har rec ikke gjort, men, de har lagt inn en melding som åpner for søknad og kan være berettiget støtte på eg seneretidspunkt. (sånn jeg tolket det)