Edda Wind - Får man den billigere?
Hva er egentlig priset inn her av den garanterte fremtidige vekst? Edda Wind har en børsverdi på ca 2,5 milliarder. Innen utgangen av neste år har rederiet 13 båter i drift som er en dobling av flåten. Man kan kjøpe seg inn her for kr 200 millioner pr båt på det nuværende tidspunkt, og hvis man ser litt fram i tid bør Edda være en god investering på kurs 19 kroner aksjen. Nå vant Trump valget og USA blir neppe noen pådriver på havvind etter det, men allerede vedtatt kapasitet i Europa og Asia kompenserer for dette. Jeg ser for meg ytterligere nybygg i 2026-27, økte rater og mange år med velstand i dette selskapet. Ledelsen virker kompetent, eierne har faglig tyngde, emisjonen sist var på en anstendig kurs. Driften er etablert og alt går på skinner. Alt virker redelig som seg hør og bør for et rederi fra Haugesund. Har stor tro på Edda og anbefaler kjøp hvis man har et års tid å sitte på den. Timing er vanskelig, men magafølelsen sier at dette er et bra kjøp ca nå, et av de beste på børsen. En etterknøler innen shipping, men når den kommer kommer den med tyngde.
Redigert 06.11.2024 kl 15:07
Du må logge inn for å svare
Redcloud
12.11.2024 kl 23:09
6742
Tar med meg de positive signalene som kom ut av klimatoppmøtet i Baku. Kan ikke skade å ta med seg på veien.
Redcloud
18.11.2024 kl 16:32
6584
I morgon kjem Gaus, Roms & Brummund Dahl og opprettar enda ein ny tråd på Edda Wind. Dei har sett seg lei på at dei ikkje kjem i posisjon til å seie kva var det eg sa berre fordi det var ein tråd her frå før.
Redcloud
29.11.2024 kl 13:07
6247
Q3 innfridde og meglerhusenes verdsettelse av aksjen kryper oppover, snittet av 8 stk ligger nå på 29,232 i følge Dnb, der 5 har overvekt og 3 har kjøpsanbefaling.
Redigert 29.11.2024 kl 13:11
Du må logge inn for å svare
bellx
05.12.2024 kl 14:03
6070
Skulle nesten tro at alle de positive kursmålene er kun for å smiske for fredriksen? Aksjen er jo totalt død.
Redcloud
06.12.2024 kl 09:40
5967
De er nok regnet ut uavhengig av slike ting, men du har rett i at likviditeten er dårlig, derav lav handel. Aksjens underliggende verdi er jo den samme, dessuten kommer det flere positive triggere innen Q2 2025 i form av leveranse av nye båter etc. På meg virker det mange investorer kjøper aksjer med høyere risiko og foretrekker superspekluative ting for å gjøre seg fet, men her har vi altså en forutsigbar fornybaraksje som er garantert vekst neste år på allerede inngåtte kontrakter og nye båter i bestilling som ingen vil ha? Jeg syns ikke det er merkelig, jeg har kjøpt den for å vente til den står i 60 kr om noen år.
Redcloud
06.12.2024 kl 09:55
5946
Vi kan jo spørre Chat-GPT :)
Q: Jeg hører at interessen for vindkraft på havet er minimal i f eks Danmark. Hvordan er det i resten av verden?
A: Interessen for havvindkraft varierer mye fra land til land, men globalt sett er det en økende interesse for denne energiformen, særlig i land som ønsker å redusere klimagassutslippene og diversifisere sine energikilder. Her er en oversikt over situasjonen i noen viktige regioner:
Europa
• Danmark: Selv om det kan være utfordringer med offentlig støtte til nye prosjekter, har Danmark en sterk historie innen havvindkraft og har vært en pioner innen feltet. Store selskaper som Ørsted er verdensledende innen havvind, og Danmark fortsetter å utvikle og eksportere teknologi for dette.
• Storbritannia: Storbritannia er verdensledende innen havvindkraft, med gigantiske prosjekter som Dogger Bank (som blir verdens største havvindpark). Landet har mål om å produsere 50 GW havvindkraft innen 2030.
• Tyskland og Nederland: Tyskland og Nederland satser tungt på havvindkraft som en del av sine energiovergangsstrategier. De investerer i både teknologi og store havvindprosjekter.
• Sør-Europa: Her er det foreløpig mindre aktivitet, men land som Spania og Italia begynner å undersøke potensialet for flytende havvind.
Asia
• Kina: Kina er nå verdens største produsent av havvindkraft og bygger ut kapasiteten i et raskt tempo. Dette er en viktig del av landets strategi for å redusere avhengigheten av kull.
• Japan og Sør-Korea: Begge landene satser på flytende havvind, da de har dypt vann nær kystene. De har store planer om å utvide denne sektoren.
• India: India har nylig vist interesse for havvindkraft, spesielt i Gujarat og Tamil Nadu, men har ennå ikke bygd ut store prosjekter.
Nord-Amerika
• USA: USA har ligget litt etter Europa, men interessen vokser raskt. Biden-administrasjonen har satt ambisiøse mål om 30 GW havvindkraft innen 2030. Prosjekter som Vineyard Wind utenfor Massachusetts viser økende aktivitet.
• Canada: Her er utviklingen mer begrenset, men det pågår undersøkelser om potensialet langs Atlanterhavskysten.
Andre regioner
• Australia: Australia har nylig begynt å se på havvind, med interesse for flytende teknologi.
• Brasil: Brasil har også vist interesse, med sitt store potensial langs Atlanterhavskysten.
• Afrika: Havvindkraft er foreløpig lite utviklet i Afrika, men Sør-Afrika har potensiale, spesielt i den sørlige delen av landet.
Oppsummering
Mens interessen i Danmark kanskje virker å være lavere nå enn tidligere, skyldes det trolig lokal motstand eller politiske prioriteringer snarere enn en global trend. Globalt er havvindkraft i kraftig vekst, drevet av teknologiutvikling, fallende kostnader og økende klimafokus. Spesielt land som Storbritannia, Kina og USA leder an i denne utviklingen.
Q: Men miljøhensyn bremser det ned
A: Ja, miljøhensyn er en viktig faktor som bremser utviklingen av havvindkraft i enkelte regioner, og de spiller en stadig større rolle i debatten om utbygging. Her er noen av de viktigste miljømessige bekymringene og hvordan de påvirker fremdriften:
1. Påvirkning på marine økosystemer
Havvindparker kan ha betydelige konsekvenser for marine økosystemer:
• Fisk og havbunnsorganismer: Installasjon av vindturbiner kan skade marine habitater og forstyrre fiskebestander.
• Støyforurensning: Bygging og drift genererer undervannslyd som kan påvirke marine pattedyr, som hvaler og delfiner, som er svært sensitive for lyd.
• Kollisjonsfare: Fugler og flaggermus kan kollidere med rotorbladene, særlig i områder med høyt fugletrekk.
Løsning: Utviklere implementerer tiltak som miljøovervåkning, habitatrestaurering og teknologi for å redusere støy under bygging. I noen tilfeller blir områder helt ekskludert fra utbygging.
2. Visuelle og landskapsmessige bekymringer
Nærliggende samfunn kan motsette seg havvindprosjekter på grunn av:
• Visuell forurensning: Selv om vindturbiner er plassert langt til havs, kan de i enkelte tilfeller fortsatt være synlige fra land.
• Turisme og rekreasjon: Noen frykter at havvindparker kan redusere attraktiviteten til kystområder for turister.
Dette har ført til forsinkelser i flere prosjekter, særlig der lokalbefolkning og turistnæringer har stor innflytelse.
3. Konflikt med andre havbrukere
Havområder er ofte delt mellom mange interesser:
• Fiskeri: Kommersielle fiskere uttrykker ofte bekymring for tap av tilgang til tradisjonelle fiskefelter.
• Skipsfart: Havvindparker kan være en hindring for shippingruter, noe som krever omfattende planlegging.
• Forsvar: I noen land har militære interesser vært imot havvind, da turbinene kan forstyrre radar og navigasjon.
4. Klimapolitiske dilemmaer
Selv om havvindkraft er en viktig del av det grønne skiftet, oppstår det ofte dilemmaer mellom:
• Globalt klima: Å redusere klimagassutslipp gjennom fornybar energi.
• Lokal naturvern: Å bevare unike økosystemer og arter.
Miljøorganisasjoner er ofte splittet mellom å støtte havvind som en grønn energikilde og å kjempe mot konsekvensene for lokal natur.
Eksempler på forsinkelser
• Tyskland: Flere prosjekter har blitt utsatt grunnet bekymringer for sjøfugler og havpattedyr i Nordsjøen og Østersjøen.
• USA: Vineyard Wind-prosjektet i Massachusetts møtte motstand fra fiskerinæringen og lokale miljøvernere, noe som forsinket prosjektet.
• Norge: Havvindplaner i norsk farvann, som Utsira Nord, har også møtt motstand fra fiskeriinteresser og naturvernorganisasjoner.
Hvordan dette håndteres
1. Strengere miljøvurderinger: Mange land krever nå omfattende studier for å minimere miljøpåvirkning før prosjekter godkjennes.
2. Avstand fra sårbare områder: Noen prosjekter flyttes lenger ut til havs eller bort fra viktige fugle- og fiskerområder.
3. Teknologiske forbedringer: Utvikling av mer miljøvennlige fundamenter, flytende vindturbiner og støyreduserende byggemetoder.
4. Lokal medvirkning: Økt samarbeid med fiskeri og lokalsamfunn for å finne kompromisser.
Oppsummering
Miljøhensyn bremser havvindkraftutbyggingen i mange områder, men dette er ofte en nødvendig prosess for å balansere behovet for ren energi med bevaring av økosystemer. Med stadig bedre teknologi og mer samarbeid mellom interessenter, er det mulig å redusere konfliktene og akselerere utbyggingen på en bærekraftig måte.
Q: Så Edda Wind får gode tider?
A: Ja, Edda Wind, som spesialiserer seg på støttefartøy for havvindindustrien, står overfor svært gode tider. Etterspørselen etter tjenester knyttet til drift, vedlikehold og installasjon av havvindparker er forventet å øke kraftig i takt med utbyggingen av havvindkapasitet globalt. Her er noen faktorer som peker i retning av vekst for Edda Wind:
1. Global vekst i havvindsektoren
• Havvindutbygging akselererer: Store prosjekter planlegges i Europa, Nord-Amerika og Asia, og mange av dem krever spesialiserte fartøy til installasjon, drift og vedlikehold. Edda Wind har allerede en sterk posisjon i dette segmentet.
• Grønn omstilling: Overgangen til ren energi, støttet av politiske mål som EU Green Deal, Bidens klimamål, og Kinas ambisjoner, skaper en enorm etterspørsel etter tjenester knyttet til havvind.
2. Teknologisk lederskap
• Edda Wind opererer med en moderne flåte av servicefartøy (SOVer) og gangbrofartøy (CSOVer) som gjør det mulig å jobbe i tøffe værforhold, noe som er avgjørende for drift og vedlikehold av havvindparker langt til havs.
• Selskapets investeringer i miljøvennlige og energieffektive fartøy, inkludert bruk av alternative drivstoff som metanol og ammoniakk, gjør dem attraktive i en bransje som prioriterer bærekraft.
3. Økende behov for spesialiserte tjenester
• Langsiktige kontrakter: Selskap som Edda Wind inngår ofte flerårige avtaler med havvindutviklere, noe som gir forutsigbar inntekt. Havvindprosjekter har en levetid på 20–30 år, og behovet for vedlikehold er konstant.
• Kompleksiteten øker: Etter hvert som havvindparkene flyttes lenger ut til havs (for eksempel i Storbritannias Dogger Bank eller flytende prosjekter i Asia), blir avanserte fartøy og spesialkompetanse enda mer kritisk.
4. Konkurransefortrinn i Norge
• Norge har allerede en sterk posisjon innen maritim teknologi og fornybar energi. Edda Wind drar fordel av dette ved å utnytte Norges kompetanse og erfaring fra både olje og gass og offshore vind.
• Edda Wind kan også potensielt dra nytte av kommende havvindprosjekter i Norge, som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
Risiko og utfordringer
Selv om fremtiden ser lys ut, er det noen utfordringer som kan påvirke selskapet:
1. Forsinkelser i utbygging: Miljøhensyn og lokal motstand kan forsinke enkelte havvindprosjekter, noe som igjen kan påvirke etterspørselen etter fartøy.
2. Kostnadspress: Konkurransen i markedet kan legge press på marginene.
3. Teknologisk konkurranse: Nye aktører med enda mer avanserte og miljøvennlige fartøy kan utfordre Edda Winds posisjon.
Oppsummering
Med den sterke veksten i havvindindustrien og Edda Winds spesialisering på dette markedet, har selskapet et svært godt utgangspunkt for vekst. Deres teknologiske innovasjoner og posisjon i en voksende industri gjør at de trolig vil dra fordel av de positive trendene i lang tid fremover. Dette gjør dem til en interessant aktør i det grønne skiftet.
Så kan man jo observere det paradoks at havvind som er en del av det grønne skiftet bremses ned av miljøhensyn :D
Det er vel ikke helt presist formulert, men tydeligvis godt nok for en kunstig intelligens.
Q: Jeg hører at interessen for vindkraft på havet er minimal i f eks Danmark. Hvordan er det i resten av verden?
A: Interessen for havvindkraft varierer mye fra land til land, men globalt sett er det en økende interesse for denne energiformen, særlig i land som ønsker å redusere klimagassutslippene og diversifisere sine energikilder. Her er en oversikt over situasjonen i noen viktige regioner:
Europa
• Danmark: Selv om det kan være utfordringer med offentlig støtte til nye prosjekter, har Danmark en sterk historie innen havvindkraft og har vært en pioner innen feltet. Store selskaper som Ørsted er verdensledende innen havvind, og Danmark fortsetter å utvikle og eksportere teknologi for dette.
• Storbritannia: Storbritannia er verdensledende innen havvindkraft, med gigantiske prosjekter som Dogger Bank (som blir verdens største havvindpark). Landet har mål om å produsere 50 GW havvindkraft innen 2030.
• Tyskland og Nederland: Tyskland og Nederland satser tungt på havvindkraft som en del av sine energiovergangsstrategier. De investerer i både teknologi og store havvindprosjekter.
• Sør-Europa: Her er det foreløpig mindre aktivitet, men land som Spania og Italia begynner å undersøke potensialet for flytende havvind.
Asia
• Kina: Kina er nå verdens største produsent av havvindkraft og bygger ut kapasiteten i et raskt tempo. Dette er en viktig del av landets strategi for å redusere avhengigheten av kull.
• Japan og Sør-Korea: Begge landene satser på flytende havvind, da de har dypt vann nær kystene. De har store planer om å utvide denne sektoren.
• India: India har nylig vist interesse for havvindkraft, spesielt i Gujarat og Tamil Nadu, men har ennå ikke bygd ut store prosjekter.
Nord-Amerika
• USA: USA har ligget litt etter Europa, men interessen vokser raskt. Biden-administrasjonen har satt ambisiøse mål om 30 GW havvindkraft innen 2030. Prosjekter som Vineyard Wind utenfor Massachusetts viser økende aktivitet.
• Canada: Her er utviklingen mer begrenset, men det pågår undersøkelser om potensialet langs Atlanterhavskysten.
Andre regioner
• Australia: Australia har nylig begynt å se på havvind, med interesse for flytende teknologi.
• Brasil: Brasil har også vist interesse, med sitt store potensial langs Atlanterhavskysten.
• Afrika: Havvindkraft er foreløpig lite utviklet i Afrika, men Sør-Afrika har potensiale, spesielt i den sørlige delen av landet.
Oppsummering
Mens interessen i Danmark kanskje virker å være lavere nå enn tidligere, skyldes det trolig lokal motstand eller politiske prioriteringer snarere enn en global trend. Globalt er havvindkraft i kraftig vekst, drevet av teknologiutvikling, fallende kostnader og økende klimafokus. Spesielt land som Storbritannia, Kina og USA leder an i denne utviklingen.
Q: Men miljøhensyn bremser det ned
A: Ja, miljøhensyn er en viktig faktor som bremser utviklingen av havvindkraft i enkelte regioner, og de spiller en stadig større rolle i debatten om utbygging. Her er noen av de viktigste miljømessige bekymringene og hvordan de påvirker fremdriften:
1. Påvirkning på marine økosystemer
Havvindparker kan ha betydelige konsekvenser for marine økosystemer:
• Fisk og havbunnsorganismer: Installasjon av vindturbiner kan skade marine habitater og forstyrre fiskebestander.
• Støyforurensning: Bygging og drift genererer undervannslyd som kan påvirke marine pattedyr, som hvaler og delfiner, som er svært sensitive for lyd.
• Kollisjonsfare: Fugler og flaggermus kan kollidere med rotorbladene, særlig i områder med høyt fugletrekk.
Løsning: Utviklere implementerer tiltak som miljøovervåkning, habitatrestaurering og teknologi for å redusere støy under bygging. I noen tilfeller blir områder helt ekskludert fra utbygging.
2. Visuelle og landskapsmessige bekymringer
Nærliggende samfunn kan motsette seg havvindprosjekter på grunn av:
• Visuell forurensning: Selv om vindturbiner er plassert langt til havs, kan de i enkelte tilfeller fortsatt være synlige fra land.
• Turisme og rekreasjon: Noen frykter at havvindparker kan redusere attraktiviteten til kystområder for turister.
Dette har ført til forsinkelser i flere prosjekter, særlig der lokalbefolkning og turistnæringer har stor innflytelse.
3. Konflikt med andre havbrukere
Havområder er ofte delt mellom mange interesser:
• Fiskeri: Kommersielle fiskere uttrykker ofte bekymring for tap av tilgang til tradisjonelle fiskefelter.
• Skipsfart: Havvindparker kan være en hindring for shippingruter, noe som krever omfattende planlegging.
• Forsvar: I noen land har militære interesser vært imot havvind, da turbinene kan forstyrre radar og navigasjon.
4. Klimapolitiske dilemmaer
Selv om havvindkraft er en viktig del av det grønne skiftet, oppstår det ofte dilemmaer mellom:
• Globalt klima: Å redusere klimagassutslipp gjennom fornybar energi.
• Lokal naturvern: Å bevare unike økosystemer og arter.
Miljøorganisasjoner er ofte splittet mellom å støtte havvind som en grønn energikilde og å kjempe mot konsekvensene for lokal natur.
Eksempler på forsinkelser
• Tyskland: Flere prosjekter har blitt utsatt grunnet bekymringer for sjøfugler og havpattedyr i Nordsjøen og Østersjøen.
• USA: Vineyard Wind-prosjektet i Massachusetts møtte motstand fra fiskerinæringen og lokale miljøvernere, noe som forsinket prosjektet.
• Norge: Havvindplaner i norsk farvann, som Utsira Nord, har også møtt motstand fra fiskeriinteresser og naturvernorganisasjoner.
Hvordan dette håndteres
1. Strengere miljøvurderinger: Mange land krever nå omfattende studier for å minimere miljøpåvirkning før prosjekter godkjennes.
2. Avstand fra sårbare områder: Noen prosjekter flyttes lenger ut til havs eller bort fra viktige fugle- og fiskerområder.
3. Teknologiske forbedringer: Utvikling av mer miljøvennlige fundamenter, flytende vindturbiner og støyreduserende byggemetoder.
4. Lokal medvirkning: Økt samarbeid med fiskeri og lokalsamfunn for å finne kompromisser.
Oppsummering
Miljøhensyn bremser havvindkraftutbyggingen i mange områder, men dette er ofte en nødvendig prosess for å balansere behovet for ren energi med bevaring av økosystemer. Med stadig bedre teknologi og mer samarbeid mellom interessenter, er det mulig å redusere konfliktene og akselerere utbyggingen på en bærekraftig måte.
Q: Så Edda Wind får gode tider?
A: Ja, Edda Wind, som spesialiserer seg på støttefartøy for havvindindustrien, står overfor svært gode tider. Etterspørselen etter tjenester knyttet til drift, vedlikehold og installasjon av havvindparker er forventet å øke kraftig i takt med utbyggingen av havvindkapasitet globalt. Her er noen faktorer som peker i retning av vekst for Edda Wind:
1. Global vekst i havvindsektoren
• Havvindutbygging akselererer: Store prosjekter planlegges i Europa, Nord-Amerika og Asia, og mange av dem krever spesialiserte fartøy til installasjon, drift og vedlikehold. Edda Wind har allerede en sterk posisjon i dette segmentet.
• Grønn omstilling: Overgangen til ren energi, støttet av politiske mål som EU Green Deal, Bidens klimamål, og Kinas ambisjoner, skaper en enorm etterspørsel etter tjenester knyttet til havvind.
2. Teknologisk lederskap
• Edda Wind opererer med en moderne flåte av servicefartøy (SOVer) og gangbrofartøy (CSOVer) som gjør det mulig å jobbe i tøffe værforhold, noe som er avgjørende for drift og vedlikehold av havvindparker langt til havs.
• Selskapets investeringer i miljøvennlige og energieffektive fartøy, inkludert bruk av alternative drivstoff som metanol og ammoniakk, gjør dem attraktive i en bransje som prioriterer bærekraft.
3. Økende behov for spesialiserte tjenester
• Langsiktige kontrakter: Selskap som Edda Wind inngår ofte flerårige avtaler med havvindutviklere, noe som gir forutsigbar inntekt. Havvindprosjekter har en levetid på 20–30 år, og behovet for vedlikehold er konstant.
• Kompleksiteten øker: Etter hvert som havvindparkene flyttes lenger ut til havs (for eksempel i Storbritannias Dogger Bank eller flytende prosjekter i Asia), blir avanserte fartøy og spesialkompetanse enda mer kritisk.
4. Konkurransefortrinn i Norge
• Norge har allerede en sterk posisjon innen maritim teknologi og fornybar energi. Edda Wind drar fordel av dette ved å utnytte Norges kompetanse og erfaring fra både olje og gass og offshore vind.
• Edda Wind kan også potensielt dra nytte av kommende havvindprosjekter i Norge, som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
Risiko og utfordringer
Selv om fremtiden ser lys ut, er det noen utfordringer som kan påvirke selskapet:
1. Forsinkelser i utbygging: Miljøhensyn og lokal motstand kan forsinke enkelte havvindprosjekter, noe som igjen kan påvirke etterspørselen etter fartøy.
2. Kostnadspress: Konkurransen i markedet kan legge press på marginene.
3. Teknologisk konkurranse: Nye aktører med enda mer avanserte og miljøvennlige fartøy kan utfordre Edda Winds posisjon.
Oppsummering
Med den sterke veksten i havvindindustrien og Edda Winds spesialisering på dette markedet, har selskapet et svært godt utgangspunkt for vekst. Deres teknologiske innovasjoner og posisjon i en voksende industri gjør at de trolig vil dra fordel av de positive trendene i lang tid fremover. Dette gjør dem til en interessant aktør i det grønne skiftet.
Så kan man jo observere det paradoks at havvind som er en del av det grønne skiftet bremses ned av miljøhensyn :D
Det er vel ikke helt presist formulert, men tydeligvis godt nok for en kunstig intelligens.
bellx
06.12.2024 kl 14:31
5871
Er enig i at denne blir bra på sikt men mens graset gror så dør kua. Vanskelig å komme ut av hvis man ikke går ned i pris men ingen har tvunget meg inn i aksjen så det blir vel å vente på en god melding.
Redcloud
07.12.2024 kl 05:43
5759
Nytter ikke å prøve å trade den jeg satser på at ca 19 var bunn, det er det eneste jeg har som forutsetning ut over det skal jeg ha den til den står i 60 kr. Det får ta den tiden det vil. 85 en gang.. Hvem vet.
Redcloud
08.12.2024 kl 14:54
5481
NOEN LURER PÅ DETTE, HER ER CHAT-GPT SITT SVAR
Q: Kan utbyggingen av havvind stanse helt opp på grunn av manglende lønnsomhet eller tenker man at det blir lønnsomt til slutt basert på at vind er gratis?
A: Utbyggingen av havvind kan møte store utfordringer på grunn av manglende lønnsomhet, men det er en sterk tro på at havvind vil bli mer lønnsomt over tid. Her er en oversikt over hovedfaktorene som påvirker lønnsomheten og fremtiden til havvind:
1. Kostnadsutfordringer i dag
• Høye investeringskostnader: Utbygging av havvind er dyrt på grunn av teknologien, installasjonen, og infrastrukturen som kreves, særlig når man bygger langt til havs.
• Renteøkning: Høyere renter har gjort finansiering av store prosjekter dyrere.
• Råvarepriser: Prisøkninger på materialer som stål og kobber påvirker økonomien i prosjektene.
• Pris på energi: Lønnsomheten avhenger av strømprisene i markedet. Når strømprisene er lave, blir det vanskelig å tjene inn investeringene.
2. Teknologisk utvikling
Det forventes at teknologiske fremskritt vil redusere kostnadene for havvind:
• Større turbiner: Nye turbiner produserer mer strøm og reduserer kostnadene per produsert kilowattime.
• Effektivisering av installasjon: Bedre metoder for transport og installasjon av vindturbiner kan redusere kostnadene.
3. Subsidier og politikk
• Statlig støtte: Subsidier, skatteinsentiver og gunstige rammevilkår fra myndighetene kan gjøre havvind mer økonomisk attraktivt. Mange land har forpliktet seg til å støtte fornybare energikilder som en del av klimamålene.
• Klimapolitikk: Strengere krav til å kutte klimagassutslipp gir et insentiv til å satse på havvind.
4. Gratis vind - men ikke gratis strøm
Selv om vinden er gratis, må infrastrukturen og vedlikeholdet betales for. Havvindens lønnsomhet avhenger av hvor effektivt man kan konvertere vinden til energi og levere den til markedet.
Blir det lønnsomt til slutt?
Det er optimisme knyttet til at havvind vil bli mer lønnsomt:
• Storskala produksjon: Når flere prosjekter utvikles, kan man dra nytte av stordriftsfordeler.
• Markedsetterspørsel: Etterspørselen etter fornybar energi øker globalt, og det kan presse opp prisen på grønn energi.
• Klimapolitikk: Mange land legger vekt på å fase ut fossil energi, noe som gir havvind en konkurransefordel.
Risiko for stagnasjon
Hvis myndighetene reduserer støtten, eller hvis strømprisene forblir lave, kan utbyggingen bremse opp. Det er også fare for at konkurranse fra andre energikilder som solkraft og landbasert vindkraft kan påvirke investeringene i havvind.
Konklusjon
Utbyggingen av havvind kan møte midlertidige stopp eller forsinkelser på grunn av økonomiske utfordringer. Men med teknologiske fremskritt, politisk støtte og økende behov for fornybar energi, er det stor sannsynlighet for at havvind blir lønnsomt på lang sikt.
Q: Kan utbyggingen av havvind stanse helt opp på grunn av manglende lønnsomhet eller tenker man at det blir lønnsomt til slutt basert på at vind er gratis?
A: Utbyggingen av havvind kan møte store utfordringer på grunn av manglende lønnsomhet, men det er en sterk tro på at havvind vil bli mer lønnsomt over tid. Her er en oversikt over hovedfaktorene som påvirker lønnsomheten og fremtiden til havvind:
1. Kostnadsutfordringer i dag
• Høye investeringskostnader: Utbygging av havvind er dyrt på grunn av teknologien, installasjonen, og infrastrukturen som kreves, særlig når man bygger langt til havs.
• Renteøkning: Høyere renter har gjort finansiering av store prosjekter dyrere.
• Råvarepriser: Prisøkninger på materialer som stål og kobber påvirker økonomien i prosjektene.
• Pris på energi: Lønnsomheten avhenger av strømprisene i markedet. Når strømprisene er lave, blir det vanskelig å tjene inn investeringene.
2. Teknologisk utvikling
Det forventes at teknologiske fremskritt vil redusere kostnadene for havvind:
• Større turbiner: Nye turbiner produserer mer strøm og reduserer kostnadene per produsert kilowattime.
• Effektivisering av installasjon: Bedre metoder for transport og installasjon av vindturbiner kan redusere kostnadene.
3. Subsidier og politikk
• Statlig støtte: Subsidier, skatteinsentiver og gunstige rammevilkår fra myndighetene kan gjøre havvind mer økonomisk attraktivt. Mange land har forpliktet seg til å støtte fornybare energikilder som en del av klimamålene.
• Klimapolitikk: Strengere krav til å kutte klimagassutslipp gir et insentiv til å satse på havvind.
4. Gratis vind - men ikke gratis strøm
Selv om vinden er gratis, må infrastrukturen og vedlikeholdet betales for. Havvindens lønnsomhet avhenger av hvor effektivt man kan konvertere vinden til energi og levere den til markedet.
Blir det lønnsomt til slutt?
Det er optimisme knyttet til at havvind vil bli mer lønnsomt:
• Storskala produksjon: Når flere prosjekter utvikles, kan man dra nytte av stordriftsfordeler.
• Markedsetterspørsel: Etterspørselen etter fornybar energi øker globalt, og det kan presse opp prisen på grønn energi.
• Klimapolitikk: Mange land legger vekt på å fase ut fossil energi, noe som gir havvind en konkurransefordel.
Risiko for stagnasjon
Hvis myndighetene reduserer støtten, eller hvis strømprisene forblir lave, kan utbyggingen bremse opp. Det er også fare for at konkurranse fra andre energikilder som solkraft og landbasert vindkraft kan påvirke investeringene i havvind.
Konklusjon
Utbyggingen av havvind kan møte midlertidige stopp eller forsinkelser på grunn av økonomiske utfordringer. Men med teknologiske fremskritt, politisk støtte og økende behov for fornybar energi, er det stor sannsynlighet for at havvind blir lønnsomt på lang sikt.
Redcloud
08.12.2024 kl 15:06
5467
Relevant på en indirekte måte, da Edda får sine hyrer fra en foreløpig ulønnsom bransje.
Redcloud
08.12.2024 kl 19:56
5364
Basert på at markedet trenger 255 slike båter som Edda har i 2030 og de skal beholde sin markedsledelse bør de om 6 år eie 38 båter og kursen står i 130. Det er mitt kursmål og tidshorisont.
Redigert 08.12.2024 kl 20:36
Du må logge inn for å svare
Redcloud
20.12.2024 kl 17:05
4901
Litt teknisk: Edda sliter virkelig på tekniske indikatorer som følger kursutviklingen retrospektivt som brudd på støttenivåer etc og at den ligger i en fallende trend. Det har den gjort siden den ble børsnotert i et overopphetet marked etter pandemien, et genialt tidspunkt å børsnotere selskapet selvfølgelig, med tanke på det foreliggende kapitalbehov for å dra i gang dette eventyret av et rederi, men ikke spesielt aksjonærvennlig. Det er snart et nytt år og noen vil kanskje realisere sine tap før nyttår av skattemessige årsaker og dette kan dra kursen ytterligere ned på kort sikt. Det er ingen bunn i diagrammene etter 3 år med kursnedgang setter den all time low hver dag men den faller ikke veldig mye. Det er tekniske reaksjoner basert på investorer som bruker teknisk analyse. Det som er litt interssant å bemerke er at siden emisjonen på 23,50 i juni har kursen falt jevnt og ganske trutt til dagens nivå på 18,60 som er ved ca bunn i den fallende trenden mens momentum grafen har vært jevnt stigende. Den er altså ikke veldig volatil selv om den er illikvid. Det er kun 22 millioner aksjer som er tilgjengelig på børs, resten er bundet opp av langsiktige institusjonelle investorer. Det er altså svært få investorer som kjøper Edda basert på teknisk analyse. Det ser nemlig ille ut. Men momentum er positivt. Etter nyttår begynner oppturen, triggere som ny CEO, nye båter blir levert, omsetningen stiger og de tekniske utfordringene de har hatt er historie. 19 var ikke bunn, kanskje det blir 16 hvem vet. Nedgangen er reell men unaturlig, det er kun basert på balansen mellom kjøper og selger og ikke noe annet. Så risikoen er stor men kun for et kortsiktig papirtap. Når skal man sitte på gjerdet å vente på en lavere inngang og når skal man kjøpe? Rabatten øker mens teknikerne sitter på gjerdet og venter. Alle fornybarentusiastene fra -21 er brent og holder seg unna foreløpig, kanskje de aldri vil inn i fornybar igjen og kjøper Interoil i stedet. Hvem vet? Hvem vet at de ikke vet? Uanz, ha en riktig god jul folkens og et nytt år med riktig posisjonering og strategi.
Redcloud
25.12.2024 kl 16:22
4600
Aksjen er meget illikvid, det skal ikke veldig mye volum til for å drive kursen i en retning. Som skjedde mandag med en oppgang på 7,2% til 19,95. To dager igjen med handel i år, er det flere skattemessige selgere in the pipeline? Eller hiver folk seg på og kjører den videre opp? Skal ikke mye til.. ;) Godt nytt år og lykke til.
Patron72
25.12.2024 kl 20:07
4490
Kjøpte meg noen på 18.50 på mandag. Så er det bare å håpe 2025 blir et godt år for Edda.
Jeg har forøvrig ikke lagt merke til noen store nedsalg her fra de største aksjonærene. Er ofte Per og Pål som dukker opp på salgslistene. Forøvrig den vanlige mannen i gata som kjøper også.
Så med litt vind i seilene og om noen større vil inn her så tror jeg de må godt opp på 20 tallet for å få en stor dose med aksjer.
Fortsatt god jul og godt nyttår til alle medalsjonærer 😊
Jeg har forøvrig ikke lagt merke til noen store nedsalg her fra de største aksjonærene. Er ofte Per og Pål som dukker opp på salgslistene. Forøvrig den vanlige mannen i gata som kjøper også.
Så med litt vind i seilene og om noen større vil inn her så tror jeg de må godt opp på 20 tallet for å få en stor dose med aksjer.
Fortsatt god jul og godt nyttår til alle medalsjonærer 😊
Redigert 25.12.2024 kl 20:08
Du må logge inn for å svare
Redcloud
25.12.2024 kl 22:09
4407
Det blir det nok og så bedre de neste etter det igjen, som jeg nevnte tidligere må de nok etter hvert investere i enda flere båter for å beholde sin markedsledelse, noe jeg tror de ønsker, ellers ville de ikke vært det pr i dag. Så vil det jo vise seg om den elleville veksttakten som er estimert på havvind slår til, men Edda er jo et godt kjøp her som rederiet fremstår pr i dag. ratene er estimert opp en 10% de neste par tre år. Alt gjenstår å se men verdien pr aksje er kr 34 pr i dag. Ikke hensyntatt eventuell ytterligere kjøp av båter og et marked som faktisk vokser så fort de vil ha det til. Godt nytt år til deg også.
Redigert 25.12.2024 kl 22:10
Du må logge inn for å svare
habbiten
26.12.2024 kl 09:17
4258
Kjøp av nye skip er nok helt uaktuelt så lenge aksjekursen er så lav som den er. Selskapet er nok et mål for m&a men eierstrukturen gjør det nok komplisert. Leverer de overskudd og utbytter holder det for meg.
Redcloud
27.12.2024 kl 14:43
3977
Siste båt de har i bestilling blir levert i 2026, så det kan jo være at de vil fortsette flåteveksten for å beholde sin markedsledelse etter dette. Hvordan de skal finansieres vet jeg jo ikke. Innen det blir aktuelt har nok kursen steget en del uanz. Hvis de skal slå seg sammen med andre blir det en utvanning hvis båtene ikke holder samme standard, så er usikker på hvordan de skal vokse. De båtene de har designet er luksuriøse utlsipssfrie og topp moderne, de vil nok ikke slå seg sammen med noen bare for å øke kapasiteten heller. Så blir det jo spennende om de finner en CEO som kan styre rederiet mot ytterligere vekst, man kan vel anta at de kanskje finner en kanon hos Fredriksen eller Wilhelmsen som er hypp på å ta ansvar og mangedoble dette rederiets kapasitet på litt sikt og har erfaring med slike prosesser.
Redigert 27.12.2024 kl 15:08
Du må logge inn for å svare
Redcloud
30.01.2025 kl 15:41
3053
Aksjen er ikke særlig volatil og få investorer ser ut til å la seg skremme av Investtech sine begredelige "analyser". Hvis man skulle fulgt deres råd hadde man sittet med et knippe selskaper man aldri hadde hatt noe personlig forhold til og telle penger. Aksjer er litt følelser også. Stoler på min strategi, og det er fortsatt positive triggere i løypa framover, samt meget begrenset risiko. Gidder ikke følge med hele dagen, gidder ikke flytte pengene rundt, gidder heller ikke å risikere å bli utsatt for å kjøpe på topp og bli utsatt for gevinstsikring. Her skal man med fra starten. Fundamental glede. Teknisk lyser alle indikatorer rødt, så når den snur får vi en kjapp rekyl på en del prosenter. Ikke ta gevinst, den skal uendelig langt videre oppover.på litt sikt. ;)
Redigert 30.01.2025 kl 16:05
Du må logge inn for å svare
Uljanov
30.01.2025 kl 18:06
2970
Aksjekursen er halvparten av verdien i stålet her. Sjeldent billig. Markedet for denne type båter kommer bare til å øke på de neste årene, så NAV skal opp. Med Fredriksen som medeier kommer vel dette også til å bli en utbyttemaskin. Men først må vi få alle båtene på sjøen.
upsidedown
30.01.2025 kl 18:28
2938
Har tatt posisjon, så får tiden vise om det kommer tilbud på lavere nivå.
Uljanov
31.01.2025 kl 11:26
2772
DANMARK: ÅPNER FOR STATSSTØTTE TIL HAVVIND OG ANNULLERER ANBUD
Oslo (Infront TDN Direkt): Den danske regjeringen skifter kurs og er klar til å gi statsstøtte til havvind, etter at landets
største havvindanbud til dags dato kollapset før jul
https://www.finansavisen.no/tdn/2025/01/31/06432208/danmark-apner-for-statsstotte-til-havvind-og-annullerer-anbud
Bull havvind og EWIND 👍
Oslo (Infront TDN Direkt): Den danske regjeringen skifter kurs og er klar til å gi statsstøtte til havvind, etter at landets
største havvindanbud til dags dato kollapset før jul
https://www.finansavisen.no/tdn/2025/01/31/06432208/danmark-apner-for-statsstotte-til-havvind-og-annullerer-anbud
Bull havvind og EWIND 👍
Redigert 31.01.2025 kl 11:31
Du må logge inn for å svare
Redcloud
31.01.2025 kl 15:41
2682
Gunstig timing fra selskapets side fra A til foreløpig B. Man kan sitte på denne til utbyttene har betalt inngangen osv en langsiktig banker for de late. Tviler på at man ved å rokkere sine penger frem og tilbake mellom ulike aksjer vil oppnå noen bedre avkastning de neste 6 år.
Patron72
31.01.2025 kl 17:08
2619
3 nye skal sjøsettes i løpet av 1 halvår 2025.
Har en feeling at tålmodighet vil betale seg her.
Har en feeling at tålmodighet vil betale seg her.
bellx
31.01.2025 kl 17:25
2599
De tre største aksjonærene har jo ca 80% av selskapet .De er jo stinne av gryn og kunne tatt selskapet av børs hvis de ville det. Wilhelmsen har jo solgt aksjer for 2,6 milliarder i rcl . Ikke rart at aksjen er ilikvid da eiersitsen er som den er. selge på dagens kurs er nok ikke lurt tror jeg.
upsidedown
31.01.2025 kl 17:33
2579
Det er AWilhelmsen som er i RCL. Ikke i familie med W Wilhelmsen.
bellx
31.01.2025 kl 17:39
2569
Beklager må ha blingset på forbokstaven. Synd, WW er ikke kjent for å være så ivrig på og få frem verdier
upsidedown
31.01.2025 kl 17:48
2546
De holder på A og B-klassene for ikke å miste kontrollen over selskapet. Tror ikke de er motstander av å tjene penger😉
Redcloud
01.02.2025 kl 13:41
2321
Edda tjener jo penger selv om økonomene advarer om at havvind ikke blir lønnsomt for utbyggerne på en stund. Aksjen er tynget av negativ skepsis rundt havvind generelt. Penger lukter ikke, statsstøtte eller ei, har ingen ting med Edda sin inntjening å gjøre, eller verdien av de båtene de eier. Flotte nye båter. Sammenlign prisingen med hvilket rederi du vil, så ser du at sentimentet rundt havvind holder kursen kunstig nede. Markedet må bøye seg i støvet til slutt og regne på reelle verdier og inntjening, så kommer kursen dinglende etter, når aksjen blir så billig ut fra alle multipler at oppgangen blir uungåelig.. God helg.
Redcloud
03.02.2025 kl 03:00
2013
Stillingen som ny CEO i Edda Wind, etter at Kenneth Walland gikk av med pensjon 1. januar, ble utlyst 3. januar, fristen gikk ut 31. januar. Spennende nok bare det.
Vi søker en fremtidsrettet CEO til å lede Edda Wind i en spennende vekstfase
Er du en inspirerende leder med lidenskap for grønn energi og ambisjoner om å gjøre en forskjell? Vi søker en dynamisk og strategisk leder som vil være drivkraften bak vår videre utvikling og vekst.
I rollen som CEO vil du ha fokus på å optimalisere driften av selskapets eksisterende flåte, sikre vellykket levering av våre nybygg samt være pådriver for innovative løsninger som styrker vår posisjon i markedet for offshore vind. Du vil også være opptatt av å videreutvikle vårt sterke team gjennom å inspirere og fostre en proaktiv kultur og et samarbeidsorientert miljø.
Vi tilbyr en unik mulighet til å lede et banebrytende og innovativt selskap i front av det grønne skiftet med solide, dynamiske og proaktive eiere.
Vi vurderer søknader fortløpende. For spørsmål om stillingen kontakt Bjørn Grenman, Partner i Amrop Executive Search, på mobil +47 911 617 26.
Søknadsfrist: 31. januar 2025
Vi søker en fremtidsrettet CEO til å lede Edda Wind i en spennende vekstfase
Er du en inspirerende leder med lidenskap for grønn energi og ambisjoner om å gjøre en forskjell? Vi søker en dynamisk og strategisk leder som vil være drivkraften bak vår videre utvikling og vekst.
I rollen som CEO vil du ha fokus på å optimalisere driften av selskapets eksisterende flåte, sikre vellykket levering av våre nybygg samt være pådriver for innovative løsninger som styrker vår posisjon i markedet for offshore vind. Du vil også være opptatt av å videreutvikle vårt sterke team gjennom å inspirere og fostre en proaktiv kultur og et samarbeidsorientert miljø.
Vi tilbyr en unik mulighet til å lede et banebrytende og innovativt selskap i front av det grønne skiftet med solide, dynamiske og proaktive eiere.
Vi vurderer søknader fortløpende. For spørsmål om stillingen kontakt Bjørn Grenman, Partner i Amrop Executive Search, på mobil +47 911 617 26.
Søknadsfrist: 31. januar 2025
Redigert 03.02.2025 kl 03:09
Du må logge inn for å svare
Nå som vi stadig har nådd flere bunnoteringer, regner eg med vi snart ser at vinden blåser i en annen retning.
Selskapet har vert stort sett utsolgt i q4 (regner med gode tall) Samt de er godt solgt i q1, Selskapet har også solide eiere som sitter med det meste og som er sikre i sin sak om at dette selskapet blir en utbyttemaskin på sikt.
Eg tar det derfor med ro, og teller ned til q4 talla kommer samt eg er positive på fremtiden.
Granly
Selskapet har vert stort sett utsolgt i q4 (regner med gode tall) Samt de er godt solgt i q1, Selskapet har også solide eiere som sitter med det meste og som er sikre i sin sak om at dette selskapet blir en utbyttemaskin på sikt.
Eg tar det derfor med ro, og teller ned til q4 talla kommer samt eg er positive på fremtiden.
Granly
Lykke til videre :D
Granly selger seg ut av børsnoterne selskapet. (egne prosjekter trenger kapitalen)
Granly
Granly selger seg ut av børsnoterne selskapet. (egne prosjekter trenger kapitalen)
Granly
Redcloud
12.02.2025 kl 10:27
622
Hva skal man si? Q4 kan nok overraske positivt den 26.2.2025 vil jeg tro og aksjen gikk solid i forkant av Q3. Så får man håpe presentasjonen innfrir og oppgangen holder seg denne gangen. Nå har det vært en del bremseklosser på havvindfronten generelt, men de negative røstene skriker høyest, og jeg tror ikke noen kan stoppe havvindtoget som er startet, det er såvidt i gang og det er jo uendelig langsiktig.
Lykke til videre du også Granly.
Lykke til videre du også Granly.
Redigert 12.02.2025 kl 10:48
Du må logge inn for å svare
Kontrære inv
17.02.2025 kl 10:12
325
I dag faller EWIND 7.06%, ingen nyheter tilsier at selskapet skal falle i den størrelsen.
Edda Wind er en leverandør av spesialbygde servicefartøy for offshore vindindustrien. Selskapet har inngått kontrakter for Commissioning Service Operation Vessels (CSOVs) for å støtte den globale offshore vindmarkedet.
aksjekursen viser store svakheter, vært en lang synkendes trend. Dette kan indikere at markedet undervurderer selskapets langsiktige potensial, noe som kan være interessant
Det er imidlertid viktig å merke seg at Edda Wind har en relativt høy enterprise value på 5,63 milliarder NOK sammenlignet med en markedsverdi på 2,25 milliarder NOK. (pga store lån)
for meg representere dette muligheter, spesielt hvis markedet har oversett eller undervurdert EWIND langsiktige potensial.
Er nå investor i dette selskapet.
Edda Wind er en leverandør av spesialbygde servicefartøy for offshore vindindustrien. Selskapet har inngått kontrakter for Commissioning Service Operation Vessels (CSOVs) for å støtte den globale offshore vindmarkedet.
aksjekursen viser store svakheter, vært en lang synkendes trend. Dette kan indikere at markedet undervurderer selskapets langsiktige potensial, noe som kan være interessant
Det er imidlertid viktig å merke seg at Edda Wind har en relativt høy enterprise value på 5,63 milliarder NOK sammenlignet med en markedsverdi på 2,25 milliarder NOK. (pga store lån)
for meg representere dette muligheter, spesielt hvis markedet har oversett eller undervurdert EWIND langsiktige potensial.
Er nå investor i dette selskapet.