Utdrag fra en Ytring i NRK.no:

"Vi har begge bodd i Oslo mesteparten av vårt voksne liv. I vår omgangskrets var ikke ulv et stort tema, men vi fikk med oss debatten i avisene. Vi syntes det var fint å tenke på at vi hadde ulv i norsk natur: den er vakker og har en rolle i det økologiske system. Ja, ulv var fint. Vi fikk også med oss at bønger og jegere klaget, men regnet med at de overdrev.

Vi flyttet ut av Oslo, til Hedmark og begynte med husdyrhold."....

Og da begynte de å våkne til en annen virkelighet:

"Virkeligheten banket hardt på døra. Vi så problemstillingene klarere, både når det gjaldt våre dyr, men også overfor beitedyra, som er folkets mat."

"Det er først når man står ansikt til ansikt med ulven, og man har noe å tape at man forstår kraften og det kompromissløse ved den."


Og nettop det siste forsto nok forfedrene våre også.....

Det er ikke uten grunn at de ikke ville ha den omkring seg.