I Trædalens tåke

Slettet bruker
30.12.2018 kl 16:23 331


Av: Karine Haaland 30. desember 2018

De vil verne om miljøet. Men de evner ikke å verne om rettsstaten, velferdsstaten, kulturen, verdiene, samfunnet sitt – like møysommelig oppbygget og samspilt som ethvert annet økosystem.

Det er helt utrolig at så godt som alle trædøler, miljøvernere, økologer, fugletittere, venstrevelgere, vegetarianere, naturvern­aktivister, sommerfugl­larvebeskyttere, vassdrags­vernere og klimapanel­eksperter kan fortelle deg alt om hvor sårbar for forandring enhver naturens biotop er, med alle sine arter og insekter og fugler og dyr og sjeldne treklatrerolden­barkebiller og klimaforhold, temperaturer og havnivåer, som lever i hårfin balanse og sameksistens, avhengige av hverandre i et skjørt samspill, hvor bare en ørliten heving av temperaturen, en dråpe urent vann i havet, et ørlite utslipp av CO2, en ny art eller flytting av en annen vil føre til ubotelig skade på dette finstilte maskineriet.

Mens de betrakter all form for masseinnvandring til ethvert samfunn som en utelukkende positiv berikelse og forbedring.

https://www.document.no/2018/12/30/i-traedalens-take/
Slettet bruker
30.12.2018 kl 16:26 329


De kommer fra Kina i øst, fra vest, nord og sør. Fremmede krabber, kreps og hummer invaderer Norge om vi ønsker det eller ikke. Noen dukker opp i folks garasjer.

Ullhåndskrabbe er på plass i Glomma, importert fra Kina med ballastvann fra skip. Vi vet lite om den, men rapporter fra Tyskland forteller at selv elvebredden blir ødelagt der den kryper frem.

Fra nord kommer ikke bare kongekrabben. Snøkrabben er en ny art i norsk fauna, og den øker voldsomt.

Krepsepest.
Fra øst har signalkreps kommet over grensen fra Sverige. Med den kom krepsepesten til Østlandet, som utryddet lokal kreps fullstendig.

Og fra øst har den amerikanske hummeren kommet, stor og svart. Den er nå etablert i Oslofjorden, og er høyst sannsynlig satt ut ulovlig.

Og som om ikke dette skulle være nok: Vandremusling og vandresnegle er på full fart inn i Norge. De trives blant annet i vannrør, som de effektivt kan blokkere.

Iberiasneglen er i løpet av to somre blitt kjendis. Den er sterkt uønsket, men tar seg frekt tilrette selv i de vakreste hager.

Og fra før har vi taskekrabbe, trollkrabbe, europeisk ferskvannskreps og «norske» snegler, som alle føler seg presset av nye introduserte arter.

Vet lite.
Felles for alle de nye krabbende og krypende innvandrerne er at vi vet lite om dem. Forskerne prøver å være i forkant, men okkupasjonen av nytt land går raskt.

– Vi forbereder nå et stort forskningsarbeid rundt ullhåndskrabben, sier ferskvannsbiolog Markus Lindholm ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Til våren og sommeren skal han oppholde seg ved Glommas munning for å bli bedre kjent med denne inntrengeren.

Det han vet, er at ullhåndskrabben kom til Europa fra Kina i 1912, med ballastvann på en frakteskute. I 1976 ble den observert i Norge, for et par år siden fant man en hunnkrabbe full av rogn.

– Den er ikke en ressurs, snarere tvert imot, sier Lindholm.

Ullhåndskrabben kan sikkert spises. Men den kommer til å bli mest kjent for at den spiser hva som helst. Og den graver seg inn i elvebredden. Dette siste har forårsaket utglidninger og problemer i flere europeiske elver.

Ullhåndskrabben klekkes i saltvann langs kysten, men larvene tar seg opp i elvene og vokser opp der. I tyske elver er den observert opptil 800 kilometer fra havet.

– Den kan opptre i enorme mengder, og tar seg langt opp i vassdragene. Kanskje blir den vanlig langt inn i norsk natur. Fra Tyskland finnes dramatiske bilder der krabber inntar folks terrasser og garasjer, sier Markus Lindholm.

Han vil vite mer, og allierer seg gjerne med ålefiskere og andre ved Glommas munning for å utveksle erfaring.

Kongekrabben.
Nord for Finnmark er kongekrabben i ferd med å få en konkurrent. Snøkrabben kommer med stor fart fra øst, og har høyst sannsynlig fulgt Nordøstpassasjen nord for Sibir.

– Den er en fremmed art, sier forskningsgruppeleder Jan Sundet i Havforskningsinstituttet. Han har fulgt kongekrabben siden tidlig på 1990 tallet, nå må det læres mer om snøkrabben.

– I Canada og Alaska regnes den som en ressurs. Den blir rundt to kilo, og er etterspurt i markedet, sier Sundet. Men man vet lite om hva den spiser og hvilke skade den gjør på eksisterende fauna.

– Vi må bare venne oss til at ballastvann og klimaendring gjør at nye arter vil komme. Det har alltid vært en viss bevegelse, men nå skjer det raskere enn noensinne, og kan ha dramatiske utslag, sier Jan Sundet.

Må fjernes.
Både Bellona og WWF Norge er enig om at introduserte arter som ullhåndskrabbe og snøkrabbe må fjernes.

– For hver ny art som dukker opp, må myndighetene få på plass en utrydningsplan, sier Frederic Hauge i Bellona. Han mener norsk håndtering av kongekrabben er altfor defensiv.

– Ballastvann er skummelt, og vi er ikke fornøyd med måten regelverket håndteres på, sier han.

Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge etterlyser et strengere og klarere lovverk mot introduserte arter, og at det blir fulgt.


https://www.aftenposten.no/norge/i/Kpr3M/Krabbene-kommer
Slettet bruker
30.12.2018 kl 16:28 325

DET FINNES FOR FAEN FUGLETITTERE SOM IKKE ER MILJØFANATIKERE VENSTREVELGERE NATURVERNAKTIVISTER INNVANDRINGSTILHENGERE.

Dust.
Slettet bruker
30.12.2018 kl 16:38 322

Er du en slik fugletitter eller titter du på skjeggkre?
Slettet bruker
30.12.2018 kl 20:19 290

Titter på damene med teleskoplinse.
Slettet bruker
30.12.2018 kl 20:20 290

Dirken, jeg ser du hever nivået og deltar bidrar til seriøse debatter. Jeg lager mine egne nivåtråder for ikke trekke den høirehevete sosialistprikken ned.
Redigert 30.12.2018 kl 20:21 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
30.12.2018 kl 20:24 290

Å heve nivået tror jeg ingen av oss skal ha mål om du.
Slettet bruker
30.12.2018 kl 20:27 287

prikken & wet

vi bare seiler på havnivå.
#maldriverne får seile sin egen sjø
Slettet bruker
30.12.2018 kl 20:30 286

Ingen regel uten unntax.
SÅ jeg spyr dirkefeigen seriøst.
Prøver du å heve eller ligger du naturlig nede?

dirken
I dag kl 20:24 4
Å heve nivået tror jeg ingen av oss skal ha mål om du
Slettet bruker
31.12.2018 kl 00:16 262

De aller fleste spådommer om fremtiden blir det aldri noe av. Felles for dem er hva "vi" tror vil skje. In your head and minds - and thats it. I virkeligheten er dette subjektive automatiske katastrofetanker som formidles uten filter. Alle mennesker har trekk av dette. Det gjelder å ikke hoppe på dette tøyset som utvikler seg til hysterisk fokus, politikk, tiltak osv. Keep calm - think slow
Redigert 31.12.2018 kl 00:16 Du må logge inn for å svare