Slik kan brexit lamme sjømathandelen. – I verste fall blir det full stopp.
https://mail.google.com/mail/u/0/#all/FMfcgxwBVMhQtrJmvmBKzWFBWGJdQHQd

av Marie Misund Bringslid, Adrian Søgnen
Publisert 22.01.2019 07:04 / Oppdatert 22.01.2019 07:17
Ingen vet hvordan det britiske markedet vil se ut for norske eksportører etter 29. mars.

Da skal Storbritannia etter planen forlate EU.

– Nå er det først og fremst stor usikkerhet. Mange i sjømatnæringen er urolige, og bedriftene har veldig mange spørsmål, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, som er Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia.

Sjømat for 6 milliarder
Storbritannia er Norges fjerde største sjømatmarked, med en total eksportverdi på 6,2 milliarder kroner.

I tillegg kommer store mengder norsk torsk og hyse til Storbritannia via transittland, til en verdi på rundt én milliard kroner, ifølge Norges Sjømatråd.

Forrige uke sa de folkevalgte i det britiske Underhuset nei til statsminister Theresa May sin avtale med EU. Dermed øker risikoen for at Storbritannia vil forlate EU uten avtale, og få en såkalt «hard brexit» eller «no deal».

– En «hard brexit» vil være det verst mulige alternativet for norsk sjømatnæring, sier Asmyhr.


Risikerer full stopp
– Uten en avtale vet vi ingenting om hvilket regelverk bedriftene må forholde seg til, og vi risikerer at det blir betydelig flaskehalser inn i landet. I verste fall blir det full stopp, sier han.

En «hard brexit» kan også få store konsekvenser for britenes nasjonalrett fish and chips, da mer enn 30 prosent av torsk og hyse som selges i Storbritannia kommer fra norske fiskebåter.

Landet er også et viktig marked for norsk laks, som hadde en vekst i volum på 26 prosent i 2018.

– Norge er den ledende leverandøren av laks i Storbritannia. Selv om det også er oppdrett av laks i Skottland, er produksjonen der fortsatt relativt lav, sier Asmyhr.


Utmeldelsen av Storbritannia fra EU er ventet å skje 29. mars 2019 kl. 23.00 britisk tid.
Bakgrunnen for utmeldelsen folkeavstemningen om medlemskapet i EU som ble avholdt 23. juni 2016, hvor 51,89 prosent av velgerne stemte for å forlate EU, mens 48,11 prosent stemte for å bli i EU.
En såkalt «hard brexit» vil medføre at Storbritannia forlater EU uten en avtale.
Et av selskapene som har lakseproduksjon i Skottland er norske Mowi (tidligere Marine Harvest). Kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland mener det ikke skal være noe problem å forsyne det britiske markedet fra Skottland.

– Det skal være så bra dekket at vi ikke blir direkte rammet av brexit. Jeg kan ikke si så mye om tallene, men vi har betydelig volum med fisk i Skottland, sier Hjetland.

Brexit står også øverst på timeplanen til fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) denne uken. Han reiser til London for å delta på sjømatseminaret «Norwegian-Uk Seafood Summit», og for å møte den britiske miljøministeren Michael Gove.

Nesvik sier norske myndigheter nå forbereder seg på alle scenarier av brexit.

– Det er ingen som vet hva som kommer til å skje. Foreløpig er det helt åpent. Om det ender med «hard brexit», utsettelse eller ny folkeavstemning vet vi ikke, men vi er nødt til å ha planene klare for ulike utfall, sier han.

Vil ikke reforhandle kvoter
Fiskeriministeren mener begge landene vil være tjent med en avtale som er mest mulig lik den man har i dag.

– Vi er helt avhengige av å jobbe frem en god avtale mellom Norge og Storbritannia, og videreføre det markedet vi har i dag. Vi kan risikere å få økt toll på en del av våre produkter, men det er i begge lands interesse å få en glidende overgang, sier Nesvik.

Fiskeriministeren sier det er uaktuelt å reforhandle fiskerikvotene for 2019 med Storbritannia dersom de forlater EU uten en overgangsavtale.

– Vi har allerede gitt beskjed om at dersom det blir aktuelt med reforhandlinger, må det skje mellom Storbritannia og EU, sier han.