PCIB – fimaVACC kan bli meget stort - raskt

Garderobemannen
PCIB 28.01.2019 kl 13:03 48371

BAKGRUNN
Jeg har i lengre tid fulgt PCIB, dog uten å være noen bidragsyter på HO i dette selskapet. Årsaken er at jeg har hatt, og har en mindre post i selskapet. Selskapet har hatt en turbulent reise de siste årene, og omsettes nå på ca kr 27,-. Det er etter mitt skjønn ting på gang i selskapet som kan resultere i en kurseksplosjon. Her er mitt bidrag til å forklare hvordan jeg ser på selskapet. Jeg har forsøkt å kutte ut alt for mange av de medisinske fremmedordene som går ned på alle detaljer, og forhåpentligvis gjort dette lesbart også for ikke-medisinere som meg selv.

PCIB har en virksomhet fokusert rundt 3 forretningsområder:

- fimaCHEM
- fimaVACC
- firmaNAc

Forstavelsen fima viser til selskapets patenterte hovedprodukt «Fimaporfin», som er et fargestoff beregnet for å føres inn i kroppen. Teknologien til PCIB er at man fører fargestoffet inn i kroppen, enten sammen med medisiner, vaksiner eller medikamenter, eller separat kort tid etter medisinen/vaksinen/medikamentet.

PCIB har inngått til sammen 7 samarbeidsavtaler, hvorav kun 1 relaterer seg til fimaVACC-området. Dette er avtalen med det andre norske Radforsk-baserte norske selskapet Ultimovacs AS.

SELSKAPETS TEKNOLOGI - OG HOVEDPRODUKT
Selskapets er bygget rundt den patenterte teknologien som har sine røtter på Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning, Avdeling for biofysikk (nå Avdeling for strålingsbiologi) på midten av 1990-tallet. Her utviklet man en teknologi for lysindusert legemiddellevering som blant annet kan brukes til å forsterke og målrette effekten av cellegiftbehandling ved lokal behandling mot kreft. Ved en PCI-behandling bruker man et lyssensibiliserende stoff som gjør cellene i kroppen følsomme for lys på en slik måte at man ved belysning av cellene kan sette i gang en effektiv levering av legemidler inni cellene i belyste områder i kroppen.

Den mest effektive måten å behandle kreft på, er å aktivere kroppens eget immunsystem, slik at immunsystemet selv kan angripe kreftceller i kroppen. De viktigste angriperne er ulike typer T-celler (såkalte dreperceller med betegnelsene CD4 og CD8, eller cytotoksiske T-celler). Det er imidlertid kjent fra medisinen at kroppen har noen meget effektive forsvarsmekanismer for å unngå at stoffer som tilføres kroppen tas opp i cellene og får systemisk virkning (virkning i hele kroppens system) i for stort omfang. En av disse mekanismene er endosomering, hvor kroppens celler faktisk jobber aktivt for å kapsle inn slike tilførte stoffer i endosomer (i dyr har man også lysosomer som virker på samme måte) når de blir tatt opp i cellene. Slike endosomer kan sammenlignes med en ballong som omkapsler stoffet som tilføres med en membran (ballongvegger), og reduserer de tilførte stoffenes effekt på kroppen. Når endosomeringen skjer på stoffer som skal være din medisin eller vaksine, forstår man at medisinen/vaksinen kan få vesentlig dårligere effekt. Som kjent har vi ikke noen god «medisin» for kreft, da de fleste kreftformer er så sterke at de overvinner kroppens forsvar, selv om vi får medisiner. Sagt med andre ord – vi dør.

De foreløpige testene PCIB har utført i dyreforsøk og senere på mennesker, har vist at metoden kan gi en kraftig forbedring i effekten som vaksiner har på kreftceller. Det gjenstår å se hvor sterke effekter tilsvarende behandlinger kan gi i mennesker. Effektene blir helt sikkert ikke like sterke som i dyreforsøkene (hvor de var ekstreme), pga blant annet store forskjeller i metaboliseringshastigheten.

Kroppens reaksjon og angrep på slike tilførte stoffer er naturlig, siden kroppen er en biologisk skjønnhet som er lagd for å klare seg selv. Men både degenereringen som finner sted ved at vi eldes, og iboende svakheter i DNA’et, gjør at ikke alle mennesker lever til de dør av alminnelig degenerering (alder). Når kroppens eget biologiske apparat svikter, som for eksempel ved angrep av kreft (kraftig vekst av skadelige celler som følge av ukontrollert celledeling) eller alvorlige infeksjoner (hepatitt, HIV etc), skulle vi mennesker gjerne hjulpet kroppen litt ved å overstyre/regulere denne endosomerings-mekanismen.

Her kommer PCIBs teknologi inn, gjennom nettopp å klare å overstyre endosomerings-mekanismen (cellenes innkapsling av stoffer). Selskapet har utviklet og patentert en løsning som består av at man sørger for at fargestoffet fimaporfin tilføres kroppen celler sammen med vaksinen/behandlingen (eventuelt i forkant av behandlingen) som skal øke antallet T-celler som skal forsvare kroppen, og øke T-cellenes evne til å oppdage kreftceller. Dette fargestoffet – fimaporfin – blir da en del av vaksinen som tilføres kroppen, og som kroppen i første omgang kapsler inn inne i cellene. Omtrent 24 timer senere kan man aktivere dette stoffet (fimaporfinen) inne i endosomene, kun ved å belyse det med en spesifikk type lys som når inn til fimaporfinen i cellene. Og man trenger bare å lyse utenpå huden der men vil at teknologien skal virke med et lys som har en bestemt bølgelengde. Fimaporfinen er et fotosensitivt stoff (lysømfintlig stoff) som også går under betegnelsen TPCS2a. Når vaksinen frigjøres fra endosomene, økes mengden av virkestoffet som skal klargjøre T-cellene til å angripe kreften/infeksjonen.

Ganske snedig teknikk, hva? Og det er ikke snakk om noe radioaktivt eller farlig lys, men et alminnelig rødt lys med en bestemt bølgelengde som ikke er skadelig i seg selv. PCIB har også laget en hendig liten belysningsmekanisk enhet (lampe) som man kan belyse området lokalt. Denne dingsen er naturligvis også patentert av PCIB (band-aid-like device), og ser ut som en liten mus (til PC’er…).

Teknologien til PCIB er altså såpass enkel, og genial. Det er ikke kostbart å lage fimaporfinen, og det er ikke kostbart å lage utstyret som skal belyse cellene. PCIB har tatt patent på denne teknologien, gjennom et helt patentbibliotek utviklet siden 1999, som gjør at man er sikret eksklusivitet på teknologien frem til et stykke ut på 2030-tallet.

Man prøver altså ikke å bekjempe endosomeringen, noe som ville vært et relativt håpløst prosjekt med svært store og negative bivirkninger. I stedet prøver man å lage sprekke ballongen (ødelegge membranen) på endosomet når det er inne i cellene. Siden man har fått fimaporfinet inn i endosomet sammen med medisinen/vaksinen, evt levert den senere, vil det å lyse på cellene gjøre at fimaporfinet (virkestoffet til PCIB) lager flere sprekker i ballongen, som igjen gjør at virkestoffene i medisinen/vaksinen i større grad kan trenge ut av endosomet, og virke direkte i cellene. Her kjenner jeg at ballong-henvisningen er litt rar, siden de fleste tenker at en ballong sprekker og frigjør alt inne i ballongen. Men tenk altså her på ballongen som noe du kan lage rifter og hull i, uten at den sprekker helt...

PCIB har selv valgt å benytte følgende analogi fra bilverdenen for hvordan fimaVACC virker for terapeutiske vaksiner:
Tenk deg at immunsystemet er motoren i bilen, vaksinene er drivstoffet, CPIene frigjør håndbrekket, og fimaVACC er turboen. (“This potentially powerful combination could be summarised with a car analogy where the immune system is the engine, the vaccine is the fuel, the CPIs release the breaks, and fimaVACC is the turbocharger.”)

Og kjenner man først til dette – forstår man også hvorfor PCIB har delt opp sin virksomhet i tre forretningsområder.

DE TRE FORRETNINGSOMRÅDENE - FIMAVACC I FØRERSETET
Ett forretningsområde – fimaCHEM – innebærer å prøve å få mer effekt av medisiner som føres inn i personer som allerede er blitt syke. Her er formålet å drepe flest mulig av de skadelige cellene. Har noen fått en alvorlig infeksjon, vil man prøve å få best mulig effekt av medisinen man gir pasienten. Her ønsker man å gjøre medisinen/behandlingen mer effektiv, uten at man trenger å pøse på med ennå mer medisiner. Her har PCIB arbeidet i en årrekke allerede, og er nå i første halvår 2019 i ferd med å sette i gang en pivotal studie fase II knyttet til behandling av gallegangskreft. Her gjenstår det ennå flere år før fimaCHEM kan være medisin. Mer om dette ved en annen anledning.

Et annet forretningsområde – fimaVACC – innebærer å prøve å gjøre vaksiner satt på friske personer mer effektiv. Her er det altså ikke snakk om å behandle syke personer, men vaksinere friske personer slik at de ikke i fremtiden blir syke. Her er formålet å øke kroppens muligheter til å oppdage og bekjempe kreftceller/infeksjoner når de måtte oppstå. En våt drøm innen medisinen har i alle år vært å kunne vaksinere seg mot for eksempel kreft og andre alvorlige infeksjoner. Her pøser mange av verdens største bioteknologiske selskaper (ofte omtalt BP – Big Pharma) store summer hvert år for å finne opp effektive vaksiner. Vaksiner har vi jo mange av i dag allerede, hvor Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge er velkjent, hvor alle barn blir vaksinert mot en rekke alvorlige sykdommer. Dette har medført at en rekke alvorlige sykdommer holdes helt i sjakk, eller er tilnærmet utryddet. Og så må dere som er vaksinemotstandere klare å holde fred en stund, da jeg ikke ønsker å ta den diskusjonen her…

Kreft og alvorlige infeksjoner har – i hvert fall frem til nå – vært så aggressive og dødelige at vi ikke har funnet noen måte å vaksinere oss på. Men her jobbes det mye fra BP, og man er gradvis i ferd med å utvikle virkningsfulle vaksiner på noen kreftformer. Et godt eksempel er jo HPV-vaksinen som inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet, som har vist seg å ha en meget god effekt mot livmorhalskreft. Men nok om Barnevaksinasjonsprogrammet nå…
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 13:04 20476

PCIBs teknologi vil kunne være til avgjørende hjelp for BP som utvikler kreftvaksiner, ved at man kan få mye bedre effekt av vaksinene. Når virkestoffene i vaksinene føres inn i cellene, og de blir innkapslet i det du nå vet er endosomeringen, vil fimaporfinet kunne lage mange rifter og sprekker i ballongen, som gjør at vaksinen blir mye mer effektiv inne i cellene. Og jo mer av virkestoffene som kan «renne» ut i cellene, jo større sjanse er det for at vaksinen også vil virke mye mer effektivt. Og vi snakker effekter som kan rive skinnet av pølsa – dyreforsøk har vist opptil flere 100 ganger større effekt enn uten bruk av PCI-teknologien. PCIBs teknologi har potensiale til å både kunne gi effektive vaksiner mot krefttyper, men også mot andre alvorlige infeksjonssykdommer.

PCIB sin endosomreduserende leveringsteknologi er altså ikke kuren i seg selv, men leveringsteknologien. Fimaporfinen som belyses gjør altså at BPs utviklede medisiner (for syke personer) og vaksiner (på friske personer) virker bedre. Hvor kult er ikke det – at PCIB kan sitte på en teknologi som andre svært pengesterke aktører - BP – antakelig trenger for å få sine medisiner og vaksiner til å virke mye mer effektiv? Og omsetningen innenfor kreftvaksiner er estimert å være ca 63,8 milliarder kroner (USD 7,5 milliarder) i 2022. Her har PCIB gjennomført både dyreforsøk og kliniske menneskeforsøk, og det gjenstår kun å dokumentere og klargjøre effektene for markedet, samt å optimalisere den kommersielle anvendelsen.

Det siste forretningsområdet – fimaNAc - (ja c’en skal være liten ifølge PCIB og står for (Nucleic Acid therapeutics) skal benytte PCI-teknologien til å være med å dempe/redusere bestemte effekter som ellers oppstår i RNAet (RNAet er en kopi av DNAet som brukes til å lage proteiner av aminosyrer basert på oppskriften som ligger innkodet i DNAet). Denne delen av industrien er også gjenstand for enorm satsing fra BP. Her er formålet fra PCIB å benytte sin utviklede teknologi til å kunne øke effekten inne i cellene av samarbeidspartnernes nukleinsyre-behandlinger. PCIB har inngått til sammen fem partneravtaler med navngitte aktører som forsøker ut leveringsteknologien til PCIB, og en med en ikke navngitt BP-aktør (som trolig er den tyske legemiddelkjempen Roche Holding AG). Området er meget stort og PCIB viser til at antatt omsetning pr år i 2030 på RNAi-teknologien alene vil være på mer enn 153 milliarder kroner (USD 18 milliarder). Og her er det kun snakk om å anvende teknologien for PCIB i partneravtaler/samarbeid, uten store investeringer for PCIB.

HVILKET POTENSIALE HAR TEKNOLOGIEN?
Men hvor effektiv er så denne teknologien? Som nevnt over har dyreforsøk vist effekter som forbedrer virkningen av medisiner/vaksiner flere 100 ganger. Men siden vi mennesker ikke har som mål å kurere kreft i mus, men i mennesker, må vi også teste ut dette på mennesker. Det har PCIB gjort siden 3Q-2016, ved å la hittil nesten 100 friske personer i Storbritannia få behandling med fimaporfin og senere belysning i en klinisk studie. Denne undersøkelsen var ferdig i november 2018, og PCIB er nå i ferd med å oppsummere den registrerte behandlingseffekten.

Siden PCIB selv er såpass små, og er en kommersiell aktør, har de selv ikke tilstrekkelig troverdighet til å overbevise BP om at deres behandling er revolusjonerende. Kult at de har forstått denne store verdiøkende effekten selv… Derfor inngikk PCIB i oktober 2018 en avtale med Leiden University Medical Center, under ledelse av Professor Sjoerd van der Burg i Nederland, om å foreta en dybdeanalyse av resultatene fra studien. Han står bak en av verdens mest anerkjente ekspertgrupper innen kreftmedisin, klinisk immunologi og kreftstudier. Hans gruppe nyter stor anerkjennelse hos BP (og mye større anerkjennelse enn PCIB alene). Når (hvis) dette instituttet bekrefter de svært gode innledende resultatene, og foreløpig resultater som PCIB har gitt, får det høy troverdighet hos BP.

PCIB ble omsatt til mellom kr 50,- og kr 60,- frem til meldingen om emisjonen på kr 30,- kom i august 2018. Selskapet var på kurs 53,10 verdsatt til ca 1,33 milliarder. Så fikk de tilført mer enn 340 millioner kroner (nettoproveny) i ny aksjekapital, og er i dag verdsatt til ca 1,00 milliarder på kurs 27,-. TERP (Theoretical Ex Rights Price) som er den kursen man matematisk ville hatt alene på grunn av det høyere antall aksjer som ble trykket, er på kr 45,10 (basert på nettoprovenyet på 340,7 millioner PCIB fikk).

Den store emisjonen ble ikke fulltegnet, og garantistene måtte selv tegne ca 1,4 millioner aksjer av totalt 12 millioner aksjer. Uten å skulle påta meg å si hva som er årsaken, falt kursen gradvis til et bunnpunkt på kr 23,- i slutten av oktober. Senere har den steget noe, og har de seneste månedene variert mellom kr 25-28,-. Fortsatt omsettes altså PCIB til 10 % lavere enn emisjonskursen. Reellt sett var emisjonskursen høyere, siden det ar nødvendig å ha drøy 2 tegningsrettigheter for å få kjøpt 1 aksjer til kr 30,-. Tegningsrettene ble omsatt fra kr 5,- pr tegningsrett i den innledende perioden, til noen ører på slutten.

Det har vært tøft å være PCIB-aksjonær i perioden etter emisjonen ble varslet, hvor kursen falt fra kr 53,10,- til kr 27,- (dagens kurs), noe jeg selv skal underskrive på. Siden desember synes imidlertid aktørene som måtte selge å ha gjort sitt, og kursnivået har stabilisert seg. Den dagen PCIB kommer med melding om at fimaVACC er bekreftet av Sjoerd van der Burg og hans ekspertgruppe å være så effektiv som man kan forvente, vil kursen på PCIB kunne gjøre et betydelig hopp.

NOEN KVALIFISERTE GJETNINGER
De store pengene for PCIB sitt fimaVACC-prosjekt ligger i å kunne lisensiere ut sin leveringsteknologi til BP, og inngå omfattende samarbeidsavtaler. Etter mitt skjønn er potensialet til fimaVACC alene viktigere enn fimaCHEM og fimaNAc. Fordelen med fimaVACC er dessuten at de kliniske testene nå er ferdig, og man venter kun på resultatene av de kliniske testene på innpå 100 personer. PCIB har tidligere lovet disse resultatene innen utløpet av 2H-2018, en tidsfrist som har blitt litt skjøvet ut i tid, siden de når dette skrives ennå ikke er publisert.

Det er interessant at utsettelsen av presentasjonen har kommet, siden PCIB senest på presentasjonen av 3Q-2018-tallene den 13.11.2018 mente at man ville ha noe mer resultater som man kunne gå ut med før årsskiftet. Og da hadde man allerede inngått avtalen med Leiden University. Hvis jeg skal tillate meg å spekulere litt, synes jeg følgende resonnement kan være sannsynlig. Sjoerd van der Burg har ikke selv hatt noen rolle i gjennomføringen av dette studiet, men ble først koblet på mot slutten, da PCIB så at man ville tjene på å få et anerkjent institutt til å bekrefte oppsiktsvekkende gode resultater.

Man inngikk avtale med Leiden University ved Professor Sjoerd van der Burg, og måtte da akseptere at disse fikk inn alminnelige klausuler om «Publication». Dette er klausuler man kjenner fra avtaler man må inngå med aktørene som gjennomfører studiet på vegne av selskapet, og som gir forskere og vitenskapsfolk rett til først å kunne skrive en forskningsartikkel om funnene. Slike klausuler tilsier vanligvis at artiklene skal være ferdigskrevet innen 3 måneder, siden selskapet svært gjerne vil ønske å presentere de gode resultatene for markedet. Leiden University har inngått avtalen senest i oktober 2018, siden PCIB kunne fortelle om avtalen på presentasjonen den 13.11.2018.

Legger en da til grunn at studien i hovedsak var ferdig da avtalen ble inngått, har altså Sjoerd van der Burg & Co hatt de tre månedene november, desember og januar 2019 til å skrive sin(e) forskningsartikler. Dette er tungt vitenskapelig arbeid, som utføres av nitidige forskere, så tre måneder er ikke lang tid. Samtidig er det nok maksimaltiden som er avtalt, og noe som bør være tilstrekkelig. (Hvis funn i studien gjør at PCIB ser at de må sikre seg patentrettigheter, overstyrer dette forskernes anledning til å publisere forskningsartikler siden patenter må være nyvinninger og ikke noe som er kjent fra tidligere. PCIB har allerede sikret seg nødvendige patenter, slik at dette ikke blir noen issue ved bearbeidelsen av disse dataene).

Vi nærmer oss nå utløpet av januar måned, og da vil PCIB selv antakelig ha rett til å offentliggjøre dem. Det er også svært børssensitive data, slik at tallene bør frigjøres for samtlige markedsaktører via børsmelding, så snart de blir kjent for en stadig større gruppe.

Omsetningen i PCIB har vært meget lav de siste ukene ofte kun noen hundre tusen i samlet omsetningsverdi pr dag, og aksjonærene sitter og holder på sine aksjer. Straks en slik positiv melding blir publisert, som jeg forventer kan skje allerede de første dagene i februar måned, kan kursen gjøre et betydelig byks. Avhengig av hvor gode resultatene er, ser jeg ikke bort fra at aksjen svært raskt (kun på 2-3 dager) kan komme opp på minst TERP-verdien, dvs i området kr 45,00. Og er resultatene oppsiktsvekkende gode, snakker vi helt andre verdier.

Og det jeg her snakker om er kun relatert til forretningsområdet fimaVACC. Hvis teknologien i dette kliniske studiet på friske personer gir den forventede turboeffekten på vaksiners virkestoffer, uten store bivirkninger, vil dette også være en bekreftelse på at selve teknologien virker. BP vil i så fall være svært interessert i å sikre seg rettighetene til en slik teknologisk kvantesprang, og kan raskt komme med oppkjøpstilbud.

KONKLUSJON
Jeg tror det kan være veldig lurt å være inne i PCIB ved utløpet av januar måned 2019!

(Kildene til ovenstående er kun åpne kilder, og er PCIBs prospektet fra 17.9.2018, 3Q 2018-rapporten, 3Q 2018-presentasjonen, 2Q og 3Q- 018-webcasten, diverse publiserte forskningsartikler om PCI-teknologien, Annual Report 2017, børsmeldinger fra PCIB, og mine egne spekulasjoner.)
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
28.01.2019 kl 13:54 20304

Oh my God......du har gjort et omfattende stykke arbeid her......bøyer meg i hatten.

Skal jeg legge til noe her vil jeg bare påpeke at det er liten tvil (ingen) om at teknologien virker, og da virker den høyst sannsynlig for alle 3 områder (vacc, nac og Chem). Det vet vi bl.a fra gallengangkreft (FDA) men også fra tidligere arbeid med hode-nakke. Vi har også Per`s ord fra dyreforsøk med vacc.
Risiko for at teknologien virker er altså nesten ikke-eksisterende. Jeg vil påstå at bare PHO er tryggere, for de er allerede godkjennt og i markedet.
Merk også at PHO og PCIB sine teknologier er nært beslektet.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
28.01.2019 kl 13:56 20270

Når det gjelder : «en ikke navngitt BP-aktør (som trolig er den tyske legemiddelkjempen Roche)» har jeg grunn til å tro at det ikke er Roche, men Merck.
Jeg er rimelig sikker på at Merck benytter PCIB sin leveringsteknologi på lungekreft og at de innleder fase 3 nå.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 14:10 20176

Scoopfinder,

Helt enig i at det ikke er noen tvil om at teknologien virker - rent teknisk. Jeg mente her å viser til at teknologien virker på mennesker i praktiske vaksinetester, og gir en vesentlig dokumenterbar økt positiv effekt av virkestoffene i vaksinen.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 14:12 20158

Interessant innspill - jeg har basert min sannsynlige BP-henvisning på en artikkel i et dansk biotek-site/tidsskrift.

https://medwatch.dk/secure/Medicinal___Biotek/article11082501.ece
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
gepard1
28.01.2019 kl 14:18 20125

Garderobemannen

Fantastisk og baade godt forklart og godt skrevet. Du burde jobbe i PCIB;-))
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 14:27 20082

gepard1,
Takk for hyggelig ord.

Og ja, PCIB er faktisk et selskap jeg godt kunne tenkt meg å jobbe i - men tror at jeg da raskt ville fått en annen arbeidsgiver...
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
TommyLee
28.01.2019 kl 14:27 20072

Takker for meget gode forklarende innlegg, Garderobemannen.
Noe av det beste innlegget jeg har sett innen biotech-tråder her på HO.
Takk til deg også scoopfinder for mange fine innlegg.
Det jeg synes er merkelig ut ifra kursen, er at det virker som markedet ikke forventer noe.
Det er jo knapt omsetning.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 14:47 19994

TommyLee,

PCIB er vanskelig å komme inn i på disse kursene, for nye aksjonærer. Skal nok svært liten kjøpsinteresse til for å bevege kursen betydelig.

Aksjonærlistene viser også en svært stor stabilitet, spesielt blant de største aksjonærene. Unntaket har vært "spesialistaksjonæren" Nyenburg Holding B.V. på kontoen forvaltet av ABN AMRO Global Custody Services, som jeg ser nå har redusert ned til ca 500 000 aksjer pr 28.1.2019. Husk at ved emisjonen tegnet de seg for 332 227 aksjer, men måtte i tillegg ta imot 433 370 aksjer som følge av garantien sin. Det at de i etterkant har redusert sin beholdning fra 765 597 til dagens ca 500 000 var derfor kanskje ikke annet enn at man måtte forvente.

Nyenburg har jo ikke akkurat tjent på å måtte betale kr 30,- pr aksje for 433 370 garantiaksjer de fikk i fanget, for så å selge ca 265 000 av dem på 10-25 % lavere kurser. De kan jo trekke fra spreke 3,6 % av 99 MNOK tilsvarende 3 564 000 i garantiprovisjon, men likevel...
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.01.2019 kl 15:24 19880

Det er vel på tide med en trade no, for dere som er ute.

Vi som sitter og tviholder får ta en tålmodighets pille og holde ennå hardere slik de får kjempe for å komme inn med volum.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
28.01.2019 kl 15:31 19858

Med kjennskap til PCIB synes jeg det er meget enkelt å "tviholde" på aksjene.
Det er bare et par uker igjen til Q4. Om Vacc meldingen kommer før Q4 er umulig å vite, men jeg antar forholdet vil bli omtalt.
Dagens PCIB-verdi er basert på Chem og gallegangkreft.
Med utlisensiering av vaksineteknologi kan vi få inntjening meget raskt.
Vi kan stå foran en revolusjon, og lunta er allerede fyrt opp.......
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.01.2019 kl 15:33 19827

tok 3k trader aksjer til, siden vi var på 26 igjen-
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 17:07 19665

Litt mer om årsaken til at presentasjonen av tallene har tatt litt tid:

Når et selskap som PCIB skal gjøre et klinisk studium må det inngås en kontrakt med en «Principal investigator» (PI - legen som skal lede studien). Det må også inngås kontrakt med legen og sykehuset vedkommende tilhører.

Når selskapet betaler for studien er det selskapet (PCIB) som eier alle dataene, og kan benytte resultatene senere. Men det er vanlig at sykehuset som utfører studien krever en klausul om «Publication». I dette punktet står det at klinikeren (PI og andre som er med i studien) har rett til å publisere dataene. Når studien er ferdig har forskerne vanligvis 3-4 måneder å skrive ferdig en publikasjon og få den sendt inn til et tidsskrift eller til en konferanse. Når forskeren har skrevet ferdig publikasjonen skal den etter en slik klausul sendes til selskapet (PCIB) – hvor selskapet har 1 måned på seg til å vurdere dataene/artikkelen. Som nevnt ovenfor er det denne standardiserte klausulen jeg tror er med i avtalen PCIB har inngått med ekspertgruppen til Professor Sjoerd van der Burg. Jeg vil tro at PCIB i dette tilfellet opererer med 3 måneder, men det kan også være avtalt 4 måneder. Avvik utover dette, har jeg mindre tro på.

Hvis selskapet finner at noen av funnene kan gi opphav til nye patenter, kan selskapet pålegge forskerne/forskningsgruppen å vente inntil 6 måneder før de kan publisere dette. Årsaken er at en publisering ellers ville ødelagt retten til patent som følge av publiseringen før patentsøknaden.

Et annet moment som nok vekker en viss utfordring for PCIB er hvordan man skal måle hva som er god immunrespons. Måler man antall/andel CD4 T lymfocytter (hjelperceller), eller er det CD8-celler man måler (dreperceller), måler man en kombinasjon av dette (siden de er avhengig av hverandre for at immunresponsen skal bli best), eller er det andre relevante måleparametre. Dette får man heldigvis god hjelp til fra Professor Sjoerd van der Burg i det vitenskapelige. Men PCIB får jo en utfordirng i hvordan de skal "popularisere" dette, dvs gjøre det forståelig for markedet. Det blir spennende å se hvordan PCIB velger å formulere seg i sin kommunikasjon til markedet.

Kilden for ovenstående opplysninger er Jónas Einarsson, som har sittet i styret i en rekke av Radforsk-selskapene i flere år. Han har vært med og forhandle, og inngå en rekke slike avtaler.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
heilo888
28.01.2019 kl 17:35 19598

Godt innlegg Garderobemannen!
Men jeg mener du tar feil vedrører anvendelsen av FimaVacc. FimaVacc vil primært være aktuell for terapautiske kreftvaksinervaksiner, selv om prevantiv vaksinasjon på friske personer også kan komme til å bli aktuelt. I tillegg er vaksinasjon i forhold til infeksjonssykdommer også nevnt som et mulig område.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 17:50 19559

heilo888,

Jeg er helt enig med deg i det du skriver at fimaVACC er særlig aktuelt for terapeutiske kreftvaksiner. Dyretestene var jo også såvidt jeg forstår knyttet til terapeutiske kreftvaksiner. Det er åpenbart her det største kortsikte potensialet ligger gjennom direkte behandling av lokale tumorer etc. På sikt er det jo imidlertid også unektelig et stort marked for preventiv vaksinasjon av friske personer, hvor markedsstørrelsen i prinsippet er hele menneskeheten...

Det jeg har skrevet her, er en del av et større arbeid jeg har under utarbeidelse, så det er nok flere ting om kan forbedres. Opprinnelig var mine skriverier ment for et annet publikum, og som grunnlag for en muntlig presentasjon.

Og et annet lite hjertesukk - jeg får ikke lenger editert mitt 2. innlegg på tråden, og her er det noen faktiske opplysninger som ikke er riktig knyttet til antall aksjer som ikke ble tegnet (skal være 1,58 og ikke 1,4 millioner aksjer).
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.01.2019 kl 17:59 19531

Ser at det er startet over 100 tråder på denne tickeren de siste to år på HO. De fleste rene hausse-titler, mer eller mindre ufrivillig morsomme.
Slikt pleier være et sikkert varsel om at en bør holde seg langt, langt borte, dessverre.

Jeg er ikke inne, men har vært. Vurderer alltid Pcib som en mulig investering da denne type selskaper har potensiale, selv om ytterst få lykkes. Derav høy risiko.

Takk til dere som orker å forklare det faglige. Alltid interessant og lærerikt.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Londonmannen
28.01.2019 kl 18:54 19433

Garderobemannen
Tusen, tusen takk for et meget godt innlegg hvor du tar deg tid til å forklare leserne på en særdeles god og forståelig måte PCIB sin teknologi, virkemåte og potensiale.

Setter også pris på at du gir en utførlig redegjørelse for forholdene rundt publisering av data og hvilke mekanismer som trolig er årsak til at børsmelding fra selskapet drøyer. Jeg tror at mye av årsaken til at mange er frustrert over de siste måneders hendelse og at l3delsen ikke har fulgt opp med oppdatering på fimaVACC er nettopp at man ikke kjenner til de mekanismene som kan resultere i en flere måneders forsinkelse på en svært etterlengtet børsmelding. Samtidig evner du å klargjøre at vi nå nærmer oss tiden der informasjon kan forventes frigitt.

Enig med deg at her er det vare å utvise tålmodighet. For vi kan stå foran tidenes opptur for et selskap på OSE når forhenget trekkes for og vi får se herligheten det jobbes med. Fingers crossed!
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
28.01.2019 kl 19:15 19378

Per vet utmerket godt at vi (markedet) er utålmodige fordi vi var lovet vaksinedata innen utløpet av 2018.
Hvorfor sier han ikke noe ?
Vel, vi kan bare spekulere, men årsaken kan være at det er noe stort på gang.
Ellers kunne han ganske enkelt informert om forsinkelsen.
Kanskje driver de med patentsøknader.
Kanskje forhandler de om lisenser.
Jeg har en snikende følelse av at det er noe stort på gang, som eksploderer senest på Q4.
Men, jeg er ikke nøytral. PCIB er min nest største investering i enkeltaksjer (etter Pho)
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Londonmannen
28.01.2019 kl 19:31 19320

Scoopfinder
Tror vi to sitter i samme båt og har lik oppfattelse av hva som er i ferd med å skje, både i PCIB og PHO. ;-))
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
28.01.2019 kl 19:41 19293

Da treffes vi kanskje i Monaco sammen med Tåka og Alexander, Londonmannen ?
Vi får bytte ut ? med ? ellers får vi leverproblemer etterhvert ?
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Durable
28.01.2019 kl 20:39 19179

«Jeg tror at mye av årsaken til at mange er frustrert over de siste måneders hendelse og at l3delsen ikke har fulgt opp med oppdatering på fimaVACC er nettopp at man ikke kjenner til de mekanismene som kan resultere i en flere måneders forsinkelse på en svært etterlengtet børsmelding.»

Londonmannen,

jeg kan bare snakke for meg selv, men som jeg har sagt en rekke ganger tidligere så handler ikke frustrasjonen og irritasjonen min om mangel på tålmodighet eller at TTT (ting tar tid). Det handler heller ikke om at jeg ikke forstår de mekanismene som blir diskutert ovenfor.

Det handler derimot ENE OG ALENE om at jeg er møkklei av Per Waldays mislykkede guiding, gjennom flere år.

Altså, hvor vanskelig kan det være å ikke «rive» en list han selv(!) legger?
Gang på gang.
Det er jo Walday og selskapet selv som legger premissene for hva som forventes, og da bør det vitterlig være regelen, og ikke unntaket, at man innfrir.

Og denne frustrasjonen mener jeg oppriktig at det er fullstendig legitimt å ha, selv om jeg har vært aksjonær gjennom mange år og eier et solid femsifret antall aksjer, OG har stor tro på PCIB og selskapets teknologi.

Mekanismene som nevnes ovenfor, kan dessuten medføre at resultatene drøyer enda et halvt års tid. PCIB kan ha innsigelser på analysene, det kan dukke opp nye patent-issues og uenighet vedrørende publikasjon.

Det er ikke sikkert vi får høre noe nytt, hverken på Q4-18 eller Q1-19, og det er forsåvidt helt greit.
Bortsett fra én ting; Per Waldays guiding.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Durable
28.01.2019 kl 20:43 19174

Forøvrig, fantastisk innlegg av Garderobemannen.
Strålende bidrag til PCIB-trådene. Tommel opp. :-)
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Londonmannen
28.01.2019 kl 20:56 19136

Jeg forstår at du er frustrert og i den grad PW kjenner til de nevnte mekanismene, noe han helt sikkert gjør, så burde han være mer forsiktig med å uttale seg sikkert om når oppdateringer kommer. For det er helt tydelig at slikt skaper frustrasjon, men også usikkerhet. Det ville være langt hyggeligere å være forberedt på at det ville ta tid og så bli positivt overrasket når oppdateringen kom tidligere enn forventet.

Men det kan jo hende at PW tar lærdom av dette og endrer måten han guider på.

Når det er sagt så har nok ikke PW verken myndighet eller tyngde nok til å fremskynde en børsmelding, dersom PCIB er bundet av klausuler og rekkefølgekrav mhp vitenskalig publikasjon og patentbehov. Hadde han gått mot dette kunne det kostet PCIB dyrt. Da får han heller tåle at han nok en gang har gjort aksjonærene frustrerte med sin guiding.

Jeg tror nok at når avsløringen kommer vil vi være glade for at vi hadde tålmodighet og ikke lot frustrasjonen presse oss til salg. Dette tror jeg kan bli stort!
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
columna
28.01.2019 kl 20:58 19116

Hei Garderobemannen!

Er du i bransjen?
Takk for bra innlegg!!
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
stupet
28.01.2019 kl 21:08 19084

Må pcib vente til de får tilbake svaret fra Leiden University Medical Center og Professor Sjoerd van der Burg før de kan søke en eventuell patent, eller kan pcib basert på den infoen de satt på før de henvendte seg til ekspertgruppen søke patent?
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 21:10 19075

columna

Kan ikke påberope meg å "være i bransjen" nei, men omgis jevnlig av flere som er det...

Du har jo selv valgt et ganske "medisinsk" nick - er du i bransjen?
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 21:12 19060

stupet,

Jeg tror ikke nødvendigvis sjansen/risikoen er så stor for at funnene i denne undersøkelsen gjør at PCIB bør søke noen ytterligere patenter. De har jo allerede en stor patentportefølje, hvorav anslagsvis 10 patenter er direkte relatert til fimaVACC. Grunnen til at jeg tok med dette ovenfor, er at et slikt behov igjen vil overstyre forfattere av vitenskapelige artikler sin tidsplan, der hvor det er aktuelt.

Men skulle det være aktuelt å søke om patent for PCIB på noe stadium, har dette etter avtalene alltid forrang fremfor slike publiseringer, uansett når i prosessen det måtte komme. PCIB vil i så fall sørge for umiddelbart å gi beskjed til forfatterne, slik at ikke en publisering fra dem ødelegger grunnlaget for å få patent.

Usikkerheten er vel nå mer hvor gode resultatene viser seg å være i test på mennesker, og hvordan man velger å måle, og å formulere dette. Jeg tror vi kan se bort fra noe behov for ytterligere patentsøknader nå som følge av avslutningen av studiet.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
columna
28.01.2019 kl 21:17 19036

Har en lang med. bakgrunn og har leger i fam. og jeg prøver følge med så godt jeg kan..

Vært aksjonær i PCIB i ca. 10 år og blir garantert værende i flere år til..??
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
stupet
28.01.2019 kl 21:28 18998

Siden PW meldte på Q3 at de forventet å kunne presentere resultatet i H2-18 så kan vi vel konkludere at Leiden University Medical Center i avtalen med PCIB hadde «leveringsdato» i H2-18, men at resultatet nå skal jobbes videre med i et forsøk på å få dette publisert.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Garderobemannen
28.01.2019 kl 21:42 18974

Når vi nå er inne på patentporteføljen til PCIB er det også en annen viktig relatert beskyttelse man skal være klar over: PCIB har fått godkjent Orphan Drug Designation for bruk av fimaporfin i behandlingen mot gallegangskreft, både i EU og i USA:

EU - 29.8.2016: https://newsweb.oslobors.no/message/408382
USA - 4.10.2017: https://newsweb.oslobors.no/message/435937

Denne beskyttelsen er meget sterk, og er knyttet til bruk av fimaporfin under fimaCHEM-området. Beskyttelsen gir markedseksklusivitet uavhengig av eventuell patentsøknad/-godkjenning innenfor EU og USA i henholdsvis 10 år og 7 år, og sikrer at ingen kan lage generiske produkter i denne tiden. Dette er viktig fordi det er ikke alle behandlingsmetoder, vaksiner eller medisiner som har høyde nok til å oppfylle kravene til å være patenterbar, eller hvor adgangen til patent er "ødelagt" ved at publiseringen har kommet før patentsøknaden.

ODD er et tiltak myndighetene i USA og EU satte i gang for å gjøre det mer lukrativt å utvikle produkter for sjeldne sykdommer. Slike sjeldne sykdommer var tidligere oversett i lang tid pga lite marked/lite inntjening. «Orphan deseases» er en gruppe sjeldne sykdommer, som gir viktige utviklingsfordeler. Fordelene er at en slipper en del avgifter for å oppnå godkjenninger og «scientific advice» etc. Myndighetene legger de samme kvalitetskravene til grunn som for øvrige medisiner, men man fikk en annen ordning med foreløpige godkjenninger etc (conditional approval).

Når man skal utvikle noe for en så sjelden sykdom som gallegangskreft, er en slik ordning viktig. Spesielt markedseksklusiviteten er viktig. Det er et krav at det må være en «orphan desease», det må være et «medical unmet need», og man må sannsynliggjøre at produktet virker. Man kan oppnå dette på prekliniske eller kliniske data (dyremodeller, kliniske modeller etc). Når man viser at man oppfyller disse 3 kravene, kan man oppnå ODD. Og det har som nevnt PCIB gjort både i USA og EU.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
rockpus
28.01.2019 kl 22:04 18916

Garderobemannen

Fantastisk innlegg! Tusen takk! Slike innlegg er alene en god nok grunn til å lese dette forum!

Når det gjelder mulige patentsøknader, så kan man altså risikere å ikke få vite noe om resultatene før opp mot et halvt år? Vil ikke selskapet uansett da i det minste måtte informere sine aksjonærer om at de søker patent? Ut fra en slik eventuell opplysning kan man jo egentlig regne som sikkert at resultatene er meget bra!?
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Picosalax
29.01.2019 kl 19:43 18336

Takk for et veldig solid innlegg med substansielt innhold. J føler at jeg nå fikk en rimelig god oversikt over vacc, chem og nac som jeg tidligere ikke har hatt selv om jeg er cand med. Det er som tidligere nevnt ingen shortcuts til medisinsk forskning, jfr dette m at artiklene må publiseres i medisinske tidsskrift før en evt børsmelding. Takk igjen
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
fabian2
06.02.2019 kl 22:01 17803

TOP 50 sitter i ro....akkurat som ventet. Garderobemannen er en av de. Mange kloke hoder her. Ypperlig lesning....... med god forklaring.... Artics kursmål på 58 kan være historie om en måned.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
06.02.2019 kl 22:28 17747

Hvorfor er kursen så lav om dette garantert blir en suksess..? Er det ikke bare å ta seieren på forskudd da om alt er så sikkert..?
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
bravi
07.02.2019 kl 12:40 17710

Rockall, ja det lurer også jeg på. Kursen er fremdeles godt under emisjonskursen. Kursutviklingen er veldig skuffende, ingen tvil om det, omsetningen er også på et lavmål. Etter at selskapet fikk inn kr i emisjonen ble det helt stille fra den kanten, vi hører vel ikke noe før neste gang de trenger å fylle på kassa. Kursdrivende innformasjon skal meldes umiddelbart, derfor ingen grunn til å ha forventninger til Q4 presentasjonen. Hører fremdeles ikke et pip om fimaVacc som de lovte å komme med i 2H18.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
07.02.2019 kl 12:53 17692

Du er ikke skarpeste kniven i skuffen, Bravi ?
«vi hører vel ikke noe før neste gang de trenger å fylle på kassa»
Du tror altså på ny emisjon før Q4 om 1 uke ???
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Londonmannen
07.02.2019 kl 13:01 17661

Forholdene rundt fimaVaCC, og hva som trolig ligger bak utsettelsen av offentliggjøringen av data, er meget godt beskrevet av TS. Og ut fra den beskrivelsen så er det slett ikke sikkert at vi får offentliggjort datene før Q4 presenteres neste uke. Men jeg håper at om så er tilfelle, så vil PW gi en redegjørelse rundt prosessen slik at han kan roe nervene på alle dem som i dag er nervøse og frustrerte over at ledelsen ikke evnet å levere innenfor det tidsvinduet som ble skissert på Q3.

Når det er sagt, så er det fortsatt fire børsdager igjen før Q4 presentasjonen og en melding eller flere kan slå ned i markedet som lyn fra klar himmel innen PW går på podiet den 13 feb.

At aksjonærer som har vært med gjennom 2018 synes kursutviklingen er skuffende har jeg ingen problemer med å skjønne. Selv hadde jeg en liten tur inn i PCIB vinteren/våren 2018, men valgte å gå ut i løpet av sen vår 2018. Men da kursen dundret nedover til under kr 30 kunne jeg ikke motstå fristelsen og har gradvis kjøpt meg inn igjen og har pr dags dato langt flere aksjer enn jeg noensinne har hatt i PCIB. Og jeg føler meg overbevist om at jeg her sitter på en vinner der kursen kan skyte mot himmels før noen av oss aner det. Samtidig er jeg forberedt på at dette kan ta tid og drøye ut. Men jeg kommer ikke til å sette meg på utsiden av denne igjen.

Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
bravi
07.02.2019 kl 14:26 17584

Da er det er veldig betryggende at du er på forumet her da. Det blir aldri nok besservissere her.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
Scoopfinder
07.02.2019 kl 15:10 17522

Jeg prøver å være ydmyk, Bravi. Det er ingen fasit på børs.
Jeg mente ikke noe nedsettende om deg som person, men det var den setningen din......
Jeg tar gjerne et veddemål med deg om hva som kommer først, ny emisjon eller Q4 :-)
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare
fabian2
02.03.2019 kl 12:09 16857

Det er nok mange som lurer på hva "nærmeste fremtid" er. Sannsynligvis i mars 2019. I grunnen er et lite jordskjelv ventet ...og forventet.
Redigert 21.01.2021 kl 08:39 Du må logge inn for å svare