BAKGRUNN
Jeg har i lengre tid fulgt PCIB, dog uten å være noen bidragsyter på HO i dette selskapet. Årsaken er at jeg har hatt, og har en mindre post i selskapet. Selskapet har hatt en turbulent reise de siste årene, og omsettes nå på ca kr 27,-. Det er etter mitt skjønn ting på gang i selskapet som kan resultere i en kurseksplosjon. Her er mitt bidrag til å forklare hvordan jeg ser på selskapet. Jeg har forsøkt å kutte ut alt for mange av de medisinske fremmedordene som går ned på alle detaljer, og forhåpentligvis gjort dette lesbart også for ikke-medisinere som meg selv.

PCIB har en virksomhet fokusert rundt 3 forretningsområder:

- fimaCHEM
- fimaVACC
- firmaNAc

Forstavelsen fima viser til selskapets patenterte hovedprodukt «Fimaporfin», som er et fargestoff beregnet for å føres inn i kroppen. Teknologien til PCIB er at man fører fargestoffet inn i kroppen, enten sammen med medisiner, vaksiner eller medikamenter, eller separat kort tid etter medisinen/vaksinen/medikamentet.

PCIB har inngått til sammen 7 samarbeidsavtaler, hvorav kun 1 relaterer seg til fimaVACC-området. Dette er avtalen med det andre norske Radforsk-baserte norske selskapet Ultimovacs AS.

SELSKAPETS TEKNOLOGI - OG HOVEDPRODUKT
Selskapets er bygget rundt den patenterte teknologien som har sine røtter på Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning, Avdeling for biofysikk (nå Avdeling for strålingsbiologi) på midten av 1990-tallet. Her utviklet man en teknologi for lysindusert legemiddellevering som blant annet kan brukes til å forsterke og målrette effekten av cellegiftbehandling ved lokal behandling mot kreft. Ved en PCI-behandling bruker man et lyssensibiliserende stoff som gjør cellene i kroppen følsomme for lys på en slik måte at man ved belysning av cellene kan sette i gang en effektiv levering av legemidler inni cellene i belyste områder i kroppen.

Den mest effektive måten å behandle kreft på, er å aktivere kroppens eget immunsystem, slik at immunsystemet selv kan angripe kreftceller i kroppen. De viktigste angriperne er ulike typer T-celler (såkalte dreperceller med betegnelsene CD4 og CD8, eller cytotoksiske T-celler). Det er imidlertid kjent fra medisinen at kroppen har noen meget effektive forsvarsmekanismer for å unngå at stoffer som tilføres kroppen tas opp i cellene og får systemisk virkning (virkning i hele kroppens system) i for stort omfang. En av disse mekanismene er endosomering, hvor kroppens celler faktisk jobber aktivt for å kapsle inn slike tilførte stoffer i endosomer (i dyr har man også lysosomer som virker på samme måte) når de blir tatt opp i cellene. Slike endosomer kan sammenlignes med en ballong som omkapsler stoffet som tilføres med en membran (ballongvegger), og reduserer de tilførte stoffenes effekt på kroppen. Når endosomeringen skjer på stoffer som skal være din medisin eller vaksine, forstår man at medisinen/vaksinen kan få vesentlig dårligere effekt. Som kjent har vi ikke noen god «medisin» for kreft, da de fleste kreftformer er så sterke at de overvinner kroppens forsvar, selv om vi får medisiner. Sagt med andre ord – vi dør.

De foreløpige testene PCIB har utført i dyreforsøk og senere på mennesker, har vist at metoden kan gi en kraftig forbedring i effekten som vaksiner har på kreftceller. Det gjenstår å se hvor sterke effekter tilsvarende behandlinger kan gi i mennesker. Effektene blir helt sikkert ikke like sterke som i dyreforsøkene (hvor de var ekstreme), pga blant annet store forskjeller i metaboliseringshastigheten.

Kroppens reaksjon og angrep på slike tilførte stoffer er naturlig, siden kroppen er en biologisk skjønnhet som er lagd for å klare seg selv. Men både degenereringen som finner sted ved at vi eldes, og iboende svakheter i DNA’et, gjør at ikke alle mennesker lever til de dør av alminnelig degenerering (alder). Når kroppens eget biologiske apparat svikter, som for eksempel ved angrep av kreft (kraftig vekst av skadelige celler som følge av ukontrollert celledeling) eller alvorlige infeksjoner (hepatitt, HIV etc), skulle vi mennesker gjerne hjulpet kroppen litt ved å overstyre/regulere denne endosomerings-mekanismen.

Her kommer PCIBs teknologi inn, gjennom nettopp å klare å overstyre endosomerings-mekanismen (cellenes innkapsling av stoffer). Selskapet har utviklet og patentert en løsning som består av at man sørger for at fargestoffet fimaporfin tilføres kroppen celler sammen med vaksinen/behandlingen (eventuelt i forkant av behandlingen) som skal øke antallet T-celler som skal forsvare kroppen, og øke T-cellenes evne til å oppdage kreftceller. Dette fargestoffet – fimaporfin – blir da en del av vaksinen som tilføres kroppen, og som kroppen i første omgang kapsler inn inne i cellene. Omtrent 24 timer senere kan man aktivere dette stoffet (fimaporfinen) inne i endosomene, kun ved å belyse det med en spesifikk type lys som når inn til fimaporfinen i cellene. Og man trenger bare å lyse utenpå huden der men vil at teknologien skal virke med et lys som har en bestemt bølgelengde. Fimaporfinen er et fotosensitivt stoff (lysømfintlig stoff) som også går under betegnelsen TPCS2a. Når vaksinen frigjøres fra endosomene, økes mengden av virkestoffet som skal klargjøre T-cellene til å angripe kreften/infeksjonen.

Ganske snedig teknikk, hva? Og det er ikke snakk om noe radioaktivt eller farlig lys, men et alminnelig rødt lys med en bestemt bølgelengde som ikke er skadelig i seg selv. PCIB har også laget en hendig liten belysningsmekanisk enhet (lampe) som man kan belyse området lokalt. Denne dingsen er naturligvis også patentert av PCIB (band-aid-like device), og ser ut som en liten mus (til PC’er…).

Teknologien til PCIB er altså såpass enkel, og genial. Det er ikke kostbart å lage fimaporfinen, og det er ikke kostbart å lage utstyret som skal belyse cellene. PCIB har tatt patent på denne teknologien, gjennom et helt patentbibliotek utviklet siden 1999, som gjør at man er sikret eksklusivitet på teknologien frem til et stykke ut på 2030-tallet.

Man prøver altså ikke å bekjempe endosomeringen, noe som ville vært et relativt håpløst prosjekt med svært store og negative bivirkninger. I stedet prøver man å lage sprekke ballongen (ødelegge membranen) på endosomet når det er inne i cellene. Siden man har fått fimaporfinet inn i endosomet sammen med medisinen/vaksinen, evt levert den senere, vil det å lyse på cellene gjøre at fimaporfinet (virkestoffet til PCIB) lager flere sprekker i ballongen, som igjen gjør at virkestoffene i medisinen/vaksinen i større grad kan trenge ut av endosomet, og virke direkte i cellene. Her kjenner jeg at ballong-henvisningen er litt rar, siden de fleste tenker at en ballong sprekker og frigjør alt inne i ballongen. Men tenk altså her på ballongen som noe du kan lage rifter og hull i, uten at den sprekker helt...

PCIB har selv valgt å benytte følgende analogi fra bilverdenen for hvordan fimaVACC virker for terapeutiske vaksiner:
Tenk deg at immunsystemet er motoren i bilen, vaksinene er drivstoffet, CPIene frigjør håndbrekket, og fimaVACC er turboen. (“This potentially powerful combination could be summarised with a car analogy where the immune system is the engine, the vaccine is the fuel, the CPIs release the breaks, and fimaVACC is the turbocharger.”)

Og kjenner man først til dette – forstår man også hvorfor PCIB har delt opp sin virksomhet i tre forretningsområder.

DE TRE FORRETNINGSOMRÅDENE - FIMAVACC I FØRERSETET
Ett forretningsområde – fimaCHEM – innebærer å prøve å få mer effekt av medisiner som føres inn i personer som allerede er blitt syke. Her er formålet å drepe flest mulig av de skadelige cellene. Har noen fått en alvorlig infeksjon, vil man prøve å få best mulig effekt av medisinen man gir pasienten. Her ønsker man å gjøre medisinen/behandlingen mer effektiv, uten at man trenger å pøse på med ennå mer medisiner. Her har PCIB arbeidet i en årrekke allerede, og er nå i første halvår 2019 i ferd med å sette i gang en pivotal studie fase II knyttet til behandling av gallegangskreft. Her gjenstår det ennå flere år før fimaCHEM kan være medisin. Mer om dette ved en annen anledning.

Et annet forretningsområde – fimaVACC – innebærer å prøve å gjøre vaksiner satt på friske personer mer effektiv. Her er det altså ikke snakk om å behandle syke personer, men vaksinere friske personer slik at de ikke i fremtiden blir syke. Her er formålet å øke kroppens muligheter til å oppdage og bekjempe kreftceller/infeksjoner når de måtte oppstå. En våt drøm innen medisinen har i alle år vært å kunne vaksinere seg mot for eksempel kreft og andre alvorlige infeksjoner. Her pøser mange av verdens største bioteknologiske selskaper (ofte omtalt BP – Big Pharma) store summer hvert år for å finne opp effektive vaksiner. Vaksiner har vi jo mange av i dag allerede, hvor Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge er velkjent, hvor alle barn blir vaksinert mot en rekke alvorlige sykdommer. Dette har medført at en rekke alvorlige sykdommer holdes helt i sjakk, eller er tilnærmet utryddet. Og så må dere som er vaksinemotstandere klare å holde fred en stund, da jeg ikke ønsker å ta den diskusjonen her…

Kreft og alvorlige infeksjoner har – i hvert fall frem til nå – vært så aggressive og dødelige at vi ikke har funnet noen måte å vaksinere oss på. Men her jobbes det mye fra BP, og man er gradvis i ferd med å utvikle virkningsfulle vaksiner på noen kreftformer. Et godt eksempel er jo HPV-vaksinen som inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet, som har vist seg å ha en meget god effekt mot livmorhalskreft. Men nok om Barnevaksinasjonsprogrammet nå…