https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7l8QJo/dette-kan-bli-norges-nye-fregatt-erstatning?utm_content=row-2&utm_medium=click-track&utm_source=vgfront

Nordøstpassasjen var isfri seilingsåpen i 76 døgn i 2018. Dette kunne forlenges med ca 1 uke ved bruk av isbrytere. Det er ALL GRUNN
til å tro at Nordøstpassasjen vil bli mer og mer isfri seilingsåpen i årene fremover og i fremtiden.

Norge har viktige øyer, kyster og farvann i dette området. Vilkitsky stredet ved Bolshevik øya og Sannikov stredet ved Kotelny øya synes
å bli nærmest "obligatoriske" gjennomseilingssteder for Nordøstpassasjen i hele eller deler av den isfrie åpningstiden. Seilingsleden vil
gå i en forkortet bue via disse to sundene. Seiling over den sentrale delen av Arktis (Nordpolområdet) er langt frem i tid. (Vi får nesten
håpe at akkurat DET ikke blir noe av, av klima- og værhensyn). Den forkortede buen er ikke sååå mye omvei.

Følgende av våre øyer ligger på rekke vendt mot NØPs seilingsfarvann, og det russiske seilingsfarvannet : Bjørnøya, Hopen, Kong Karls
land og Kvitøya. (Norge burde hatt vestlige del av Frans Josefs Land/Fridtjof Nansens Land/Rønnbeck Land). Og burde hatt mer av
Barentshavet både med og uten dette). Grenselinjen man laget bygget ikke på internasjonalt anerkjente metoder. (En dag må vi kreve
dette omgjort). (Grønland, Island og Færøyene var også norsk før i tiden).

Vi har Tromsø lufthavn som den mest trafikerte flyplass i Arktis. Lufthavnen ved Longyearbyen er i vekst. Kirkenes kan bli en aktuell havn
for de 3 nordiske landene Norge, Finland og Sverige. Finnene og svenskene vil bygge jernbane dit.

Havner som Skarsvåg, Honningsvåg, Hammerfest og Vardø er viktige ut mot dette området.

Det sier seg selv at vi trenger KYSTVAKT til å vokte dette området, for å påse at alt går riktig for seg her. Det er skipstrafikk, fiskerier, olje,
gass, turisme, mulig annen sjømat, mulige mineraler, mulig klimaforskning, ulykkesberedskap, forurensnings forebyggings beredskap osv.
I tillegg kommer sikkert Norge til å bygge opp infrastruktur i dette området.

Skulle helt eventuelt MILITÆRT angrep bli aktuelt, er det vel vel så aktuelt å bruke fly til dette. Store og kraftige KYSTVAKTSKIP vil vel
inngi en viss respekt på vannoverflaten. Disse kan kanskje ha noe våpenberedskap også ? Og kanskje vannkanoner e.lign. Herunder
beredskap til å kunne arrestere skip om noen mot formodning gjør noe ulovlig.

Store robuste KYSTVAKTSKIP kan også være viktige kommunikatorer i området. Som observerer, kommuniserer, rapporterer og ko-
ordinerer. De kan kanskje brukes til å kontrollere fiskefartøyer også ? Sende ut småfartøyer til disse ? Sjekke at alt er i orden. Og inngi
respekt i farvannet. Inngi inntrykk av at her passer sjøfartsnasjonen Norge på sine havområder og interresser. En høy miljøetisk standard
kan også være et poeng å prøve å dyrke frem. At i dette området skal ting gå mest mulig skånsomt for seg vis a vis miljø og økologi.

Norge har spennende muligheter i dette området. La oss ta best mulig vare på mulighetene. Vi har også Antarktis å tenke på i fremtiden.
I et mulig nytt EU utenforskap sammen med Storbritania, kan det være et poeng at vi i Antarktis har inntil hverandre liggende sektorkrav
der. Dvs. naboer i Antarktis også, ikke bare i Nordsjøen. Storbritania burde kunne bistå oss. Og vi burde kunne bistå dem. Herunder på
alle områder. USA er også sikkert vennligsinnet til et slikt scenario. Og vi burde ha et godt forhold til en av våre andre naboer ; Russland.