Syns norske skuespiller stort sett blir for teatralsk. Med det mener jeg at de egner seg best, ja, akkurat, for teatret, og ikke på film. De har sånn døds/gravalvorlig uttrykk oftest. Det syns jeg fulgte Liv Ullmann i hele karriæren også. Svenskene er nok bedre. På serier er svenskene suverene med Beck i førersetet. Når Norge lager serier blir det ofte nitrist syns jeg, og så skal det på død og liv (sikkert manus) være så rare navn på rollepersonene. Kristjon var det en som hette nå nylig.
Det finnes heldigvis stadig flere unntak i Norge også. Kontiki ble brukbar, samme med Max Manus og Tungtvann filmen, sikkert m/fl