Antall aksjer i et selskap går vel helst på likviditeten i aksjen. Det er et kjent triks å gjennomføre en splitt i et selskap for å øke likviditeten IRB aksje. Blir verdien PR aksje for høy, så går gjerne likviditeten ned og for å øke likviditeten gjennomføres en splitt som budrarctilnå øke antall aksjer i omløp samtidig som verdien av selskapet fordeles på flere aksjer med det resultat at aksjekursen justeres ned tilsvarende. Når en aksje verdt kr 100 splittes i to blir verdien på hver av de to nye naturligvis kr 50. Blir splitten 10 får man verdien redusert til kr 10 år aksje. Og da vil dette gjøre at en investor som ikke kunne kjøpe 1 aksje med verdi kr 10, NP kan kjøpe en, to eller tre aksjer til henholdsvis 10, 20 eller 30kr. Derved oppnår man større likviditet i papiret.

Men det er jo totalsummen du investerer i forhold til selskapets totalverdi som definerer hvor stor andel du eier av selskapet. Antall aksjer er jo kun et uttrykk for hvor små andeler man deler opp totalverdien i. Er verdien på selskapet kr 1000,- så kan man dele totalverdien i 1000 aksjer hver med verdi kr 1 eller 100 aksjer hver med verdi 10. Men dersom du skyter inn 100kr så eier du 10% enten du får 100 aksjer med aksjeverdi kr 1 eller 10 aksjer med aksjevergi kr 10,-. Og dersom kursen stiger med 10% til kr 1100, så stiger Dina nedlagt med 10% enten du eier 10 aksjer med aksjeverdi kr 10 (11)eller 100 aksjer med verdi kr 1 (1,1). Tallene i parantes er aksjeverdien etter 10% verdiøkning.

Dette kan da ikke være så problematisk.