Det som kalles Statens pensjonsfond Utland eller Oljefondet. (Fondet burde kanskje gis et bedre navn ? ).

Vitsen må være å forsøke å få til litt bedre avkastning. Sveits har i alle år (i hvertfall tidligere) klart 30 % p.a.
Da fremstår ikke 3 % p.a realavkastning, som så mye å "skryte" av.

Fondet må kunne selge underveis. Ikke fra time til time eller dag til dag. Men når Norges banks presumptivt
erfarne og rutinerte investeringsmedarbeidere ser det kommer mørke skyer innover enkeltaksjer, bransjer eller
land. Det er nesten vanskeligere å selge riktig enn å kjøpe riktig. Kjøp skal være veldig godt begrunnet og timet.
Det handler om god objektjakt, gode funn, gode analyser og gode timinger.

Fondet vil ikke presse markedet i særlig gtad, fordi fondet er spredd på så mange selskap. Og fondet kan foreta
salg gradvis og stykkvis.. Dette med å håndtere evt. press i markedet opp eller ned, er nettopp en av fondets hoved-
oppgaver å takle godt.

Vi burde kunne legge ambisjonen noe høyere, enn å legge oss på 3 % realavkastning i året. Og handlingsregelen
burde endres slik at uttak en noe mindre enn gjennomsnittlig prosentvis avkastning for eksempel de siste 10 år.
Med et sånt opplegg blir det mer tæring etter næring. At vil man ha ut midler må en sørge for å få avkastningen
opp. Det kan være en margin i mellom her. For eksempel 0,5 %. Da vil fondet vokse over tid. Det er også lettere
å bevilge seg litt fra et fond som er større.

Å ble flinkere, kan bli en nøkkel til å oppnå høyere årlig avkastning over tid. Og vinner man mer erfaring med å
selge, blir man også flinkere til dette.

Utlån til infrastruktur som gavner oss, kan også være et poeng. F.eks. i Sverige. Det kan gi mye tilbake for Norge.

Det er veldig stor slakk i norsk økonomi for tiden. Det er for mange offentlig ansatte. Og disse verdiskaper for lite.
Det er for mye sykmelding i offentlig sektor. Det må satses mer på ny privat verdiskapning. Sikter ikke til privatisering.
Sikter til nytt norsk privat entreprenørskap. Og at forholdene legges tilrette for dette. Vi har mye samferdselsmessig
infrastruktur å bygge ut her i landet, for å få landet til å fungere og verdiskape bedre. Dette vil også kunne fremkalle
nye verdier i seg selv.

Det er mye å hente for Norge, å få til noe bedre avkastning, og ta ut noe mindre med en margin i mellom, av et større
fond. Det virker som sentralbanksjef Olsen også mener at det bør være en margin i mellom avkastning og uttak, så fondet
vokser. Det er flott av Olsen hvis jeg tolker ham riktig.. Fondssjefen burde konsentrere seg om bedre avkastning, og ikke
blande seg opp i fondsstørrelse eller uttak.

Ting burde bli lettere med et fond som er f.eks. 20 % større enn i dag. Samtidig er det rom for at statsbudsjettets utgiftsside
settes ned. Det ligger egentlig altfor høyt i dag. Norge har mye å hente på å drive bedre.

Og verdipapirinvesteringer kunne også godt se litt mer hen til hva som gavner Norge. Investere der hvor vi også får positive
effekter på andre måter. Gitt lik avkastningsutsikt ellers uansett, i de enkelte verdipapir. Ethvert annet land ville tenkt sånn.
Er ellers enig i at utenlandske eiendomsaksjer kan være et alternativ til investeringer i fysiske eiendommer direkte.
Ellers burde investeringsmedarbeiderne i all hovedsak være norske, slik at Norge bygger opp egen kompetanse på dette.