Ukraina velger komiker til presiden

atnorhe
31.03.2019 kl 10:13 176

Tidligere kommuniststater pleier å velge den rikeste kandidaten til leder, etter at de fikk sjansen til å bestemme, da de tror han kan gjøre alle till millionærer. Det vil fremdeles bli årtier med skuffelser for disse landene, da uansett hvor rik den nye presidenten er, hjelper det ikke. De forblir fattig.

Helt til de skjønner at kapitalisme inneholder hardt arbeid over lang tid før det bærer frukter, og ingen korrupt milliardær vil gi dem noe som helt, vil de forbli frustrert og fattig.

Nå har de fått ideen om at an komiker kanskje er veien å gå.
https://www.nrk.no/urix/komiker-zelenskij-ligger-an-til-a-bli-ukrainas-neste-president-1.14481521
Nuka
31.03.2019 kl 10:35 170

USA har jo også valgt en komiker til president.

Nei, USA valgte en realitystjerne.
USA hadde imidlertid en ex-komiker som var senator inntil han måtte trekke seg for noe metoo greier i fjor. (Al Franken)

Jess, det finnes flere eksempler, som Løfven i Sverigestan.
Og - vinner sosialistene neste valg, får vi garantert en her tillands også! :-)

Komiker pleier å være meget oppegående folk , så dette er bra for Ukraina.

Her hjemme velger vi inn idioter med potensial og det går som forventes , til skogarna...
Redigert 31.03.2019 kl 11:42 Du må logge inn for å svare

sikkert et godt valg i motsetning til norske karrierepolitikere som er rene parasitter!

Syns da politikken mer og mer ligner på en standup komedie så dette passer bra.
De er jo komikere hele gjengen.
dirken
31.03.2019 kl 15:40 125

Lurer på om det er noen norske komikere som hadde gjort seg som statsminister.
atnorhe
31.03.2019 kl 15:48 122

Enig i det. De lever å avsløre idioti og lureri som vi kan le av, og i politikken er det fylt opp av mennesker som er der for egen vinnings skyld, men prøver å innbille folk noe annet. Ukraina er vel også et godt eksempel på det.

Lignende eksempler finnes det i andre land. Italia feks hadde også en komiker som leder i et parti, men medlemmene hadde like mange forskjellige oppfatninger av hva de skulle gjøre som antallet medlemmer.
England har et teater til å styre landet, og slutten av siste akt er ikke ferdig skrevet enda.
Slik går det når noen hundre parlamentarikere har et annet syn på viktige ting enn velgerne.