NORDØSTPASSASJEN 2019

Slettet bruker
NORØST 04.04.2019 kl 14:30 7310

Nordøstpassasjen var isfri 76 døgn i 2018. F.o.m. 6. august - t.o.m. 20. oktober. Med litt isbryting
kunne dette forøkes omlag 3 døgn (evt. 6) i forkant og 1 døgn i etterkant. Så 80 døgn var det praktisk
mulig å ha det seilingsåpent. I 2006 var det ikke isfritt åpent en eneste dag.
Den arktiske sjøisen er for det meste ganske tynn og ung. I perioden 24 mars - 3 april nå, har det smeltet
mye. Fortsetter dette, er det rimelig åpenbart at årets isfritt seilingsåpent blir lenger enn i fjor. Det blir
spennende å følge med. Bare de nærmeste uker vil gi en god indikator på hvor dette bærer.
Kan allerede gjette nå på at vi kan havne på 85 - 90 døgn isfritt uten isbryting. Og isbrytingstiden
kan tøye seg til å omfatte mer enn 4 døgn.

Det er selvforsterkende effekter i dette. Åpent hav varmest opp. Metangass frigjøres både på land og under
vann. Varmt vann fra Atlanterhavet og Stillehavet kommer inn. Varmere vann i elver som renner ut der. Det
er grunt langs det russiske fastlandet. Her varmes derfor vannet lettere opp. Sjøisen beveger seg mer, og
smelter derfor lettere. Lufttemperaturen stiger i Arktis. Det er sol hele døgnet i Arktis i sommerhalvåret.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.04.2019 kl 14:17 6579

Det smelter i en rasende fart nå. Den nærmeste måneden og to, vil gi en pekepinn hvor
dette bærer. Utviklingen de neste 2 månedene vil kunne indikere hvordan dette sannsynligvis
kommer til å utvikle seg innover i 2020-årene. Trenden er krystallklar. Dvs. samlet sjøis-
utbredelse over året og tykkelsen til denne minker over årene som forløper nå. Men her snakker
jeg om hvor virkningsfullt dette vil utvikle seg. Når stadig mer sjøis blir borte i "sommerhalvåret"
påvirker det sjøisutbredelsen i "vinterhalvåret". Og tykkelsen på isen. Tynn is smelter som kjent fortere.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
08.04.2019 kl 13:43 6838

Det har smeltet helt vanvittig fra 5. til 7. april. Fortsetter dette inntrer noe nytt her.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.04.2019 kl 13:54 6795

Fra 7 til 8 april har det også smeltet vanvittig. Pr. 8 april ligger vi 11,5 døgn foran i fjor. I FJOR ALTSÅ !
Mye tyder på omfattende smelting fremover. Gapet til ifjor vil sannsynligvis øke fremover.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
10.04.2019 kl 14:09 6750

Det smelter i en rasende fart. 9. april 2019 ligger 12 dager foran 2018. Da hadde 21 april samme sjøisutbredelse.
13.april 2019 kan vi ligge 16 - 17 dager foran 2018 om dette fortsetter.
Sjøisutbredelsesmaksimum 2019, var 13. mars.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
11.04.2019 kl 14:27 6705

Enkelt sagt så begynte den arktiske sjøisen å smelte 13 mars i år.
Pr. 10 april ligger 2019 12 dager foran 2018. (10 april i år hadde den arktiske sjøisen krympet til tilsvarende sjøisarealet pr. 22 april i fjor).
Og i fjor begynte det å smelte 17 mars.
Det er et viktig forhold, og det er at når sommerhalvåret har lite is, så påvirker det isutbredelsen i vinterhalvåret.
Vi er nå i ferd med å komme i en situasjon hvor disse kreftene begynner å virke merkbart. Isen er nok stadig tynnere også.

Mao. begynte det å smelte 4 dager før i år. Og allerede pr. 10. april er forspranget 12 dager. 4 dager pga. tidligere smeltestart. 8 dager
pga. hurtigere smelting fra 17.3. - 10.4. Dvs. over en 25 dagers periode fått et forsprang på 8 dager målt mot i fjor. Evt. kan det betraktes
som et 12 dagers forsprang over en periode på 29 dager.
Fra 10 april - 15 juli er det 20+31+30+15= 96 dager.

6. august var NØP's åpningsdag (isfritt) i fjor. Man kan gjøre sannsynlighetsregnestykker av hvor man havner i år. Men ingen i hele verden
kan vite fasitsvaret i dag. Det er så mye som spiller inn at det er helt umulig å fastslå på forhånd. (Det er mulig å gjøre gode sannsynlighets-
beregninger, men det forutsetter at man er virkelig god til å legge inn de rette parameterene i beregningen. Ting utvikler seg ikke lineært.
Det må legges inn litt krumning i beregningen. Og krumning i forhold til hvor på tidsaksen man er).
Om NØP åpner 15 juli, så er vi 22 dager tidligere ute enn i fjor. Pr. 10 april ligger vi altså allerede 12 dager før.. Nå er ikke NØP åpent, en entydig
ting geografisk. Så det må tas høyde for det. Skulle vi få en f.eks. 22 dager tidligere NØP åpning i år, er det grunn til å tro at lukkingen
(gjenfrysningen) blir senere enn 20 oktober, som var tidspunktet i fjor.

I fjor startet den arktiske sjøisen å fryse 23 september. NØP ble da gjenfryst etter at 20 oktober var over. Det er en trend som går ut på at
gjenfrysningsstart forskyver seg nærmere vintersolverv. Og smeltestart trekker seg også nærmere vintersolverv.

Vintersesongen til den arktiske sjøisen blir kortere, mens sommersesongen for åpent hav i arktisk blir lengre.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
21.04.2019 kl 17:54 6591

Pr. 20. april har den arktiske sjøisen smeltet like mye som den hadde pr. 30. april i fjor.
Så pr. 20. april ligger smelteutviklingen 10 dager før i fjor.

Etter en samlet bedømning tyder utviklingen på at 2019 får en lengre periode isfritt seilingsåpent, enn noe år før.
Dette er meget komplekst sammensatt. Men trenden er der. Trenden går ut på at den arktiske sjøisen smelter.
Kjernespørsmålet er hvor raskt og omfattende det smelter.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
23.04.2019 kl 11:21 6461

https://www.aftenposten.no/viten/i/K38EvE/Sjoisen-i-Arktis-kan-vokse-selv-om-verden-blir-varmere

Jeg kjøper ikke helt det Aftenposten sier her. Det er riktig at det var litt høy isutbredelse noen uker ved maksimum
13. mars. Men pr. 21 april er avviket ganske stort i Barantshavet fra 1981 - 2010 snittet. Isen har blitt tynnere og
yngre siste 30 - 40 år. Det er variasjoner. Men dette er naturlig. Slik er klimaet. Trenden er nedover. Isfritt seilings-
åpent i Nordøstpassasjen vil sannsynligvis sette nye rekord i år. Vi får se.

Naturlige variasjoner kan være ganske store. Her blåser Aftenposten opp en veldig kort tidsperiode, og generaliserer
dette vel langt. Det kan være litt juks med det kartet de bruker også.
Det som er helt sikkert er at det jukses mye i klimasammenheng. Visjonæren etterstreber virkeligheten.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Her fra billedteksten til Aftenposten :
Det kan høres overraskende ut at sjøisdekket i Arktis har økt de siste årene til tross for en stadig varmere verden, men for oss forskere er det ikke uventet, skriver Marius Årthun.
_______________________
Det som gjengis her er blank løgn. Sjøisdekket i Arktis har ikke økt de siste årene. Det har minket og attpåtil blitt tynnere.
Selv Aftenposten farer nå med den groveste løgn om dette her. Hvordan skal klimautfordringene løses når det lyves for
fullt rundt disse tingene ?


Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
29.04.2019 kl 14:17 6404

Dette svinger veldig. Nå er vi bare ca 3 dager foran i fjor.
Det er veldige variasjoner. Den overordnede trenden er imidlertid at isen smelter.
Vinterhalvåret varer mye lengre enn sommerhalvåret i Arktis. Men ettersom
sommerhalvåret vinner terreng, mister vinterhalvåret terreng tilsvarende.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
03.05.2019 kl 14:55 6337

April 2019 hadde minst sjøisutbredelse i Arktis noensinne i moderne tid. Dvs. målt mot april tidligere år.
Isen blir stadig yngre og tynnere. Det er et akselerasjonsmodus under sakte oppbygging. P.t.
varer vinterhalvåret for sjøisen i Arktis lenger enn sommer"halvåret" for sjøisen. Men sommer"halvåret"
øker, og vinterhalvåret reduseres. Så det vil begynne å oppstå akselerasjon i utviklingen når sommer"halvåret"
utgjør en større del enn nå. Samtidig blir isen stadig yngre og tynnere. Og beveger seg lettere. Den blir lettere
svekket og utradert ved bølger, vind osv.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
10.05.2019 kl 16:09 6151

Hensikten med denne tråden er å forsøke å finne ut når Nordøstpassasjen blir kurant for utbredt skipstrafikk.
For å kunne planlegge er dette viktig å vite.

En ting er den arktiske sjøisens utbredelse arealmessig. En annen ting er sjøisens generelle oppsmeltning.
Jeg kan kalle det marmorering, så det billedlig blir lett å skjønne.

Sjøisen blir hvert år tynnere og yngre.

Pr. 9 mai så er ikke utbredelsen arealmessig så mye mindre enn 9. mai 2018. Kanskje et drøyt døgn "bare" ligger
2019 foran 2018. Men på marmorering kan forspranget pr. 9 mai kanskje være i størrelsesorden 20 dager målt mot 2018.
I dag er f.eks. temperaturen i Kirkenes 11 plussgrader.

Fortsetter dette, kan plutselig enorme arealer smelte bort utover sommeren på kort tid.
Vi kjenner jo dette fra saltvannsfjorder her i Norge. Er isen virkelig porøs, tynn og gjennomvåt
forsvinner den fort. På sommeren er også solen oppe hele døgnet i Arktis. Dette forsterker
åpenbart smeltingen. Forskjellen med Arktis er at det ligger lenger nord, med lavere luft-
temperaturer. Men altså solen oppe hele døgnet om sommeren. Og mer eller mindre hele
den arktiske sjøisen angripes i utgangspunktet av smeltingen.

Om utbredelsesminimum blir veldig lite, så vil året etter bære preg av veldig tynn is. Og
veldig tynn is smelter lettere. Så sjøistykkelse er kanskje vel så relevant som sjøisareal.

Svære arealer i Barentshavet er isfritt året rundt nå.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
12.05.2019 kl 15:06 6085

Vi har kommet til et stadie, hvor istykkelse omtrent er viktigere enn isutbredelse.
Ting tyder på at isen er tynn. Og i september i fjor var mye is borte, så dette er
nyfrossen is.
Veldig tynn is vil gjøre det lettere å passere med skip.
Jo mer åpent hav der, jo mindre kulde vil Arktis klare å holde på. Og kulde sprer seg ned
fra Arktis til andre steder. Derfor opplever vi litt kulde av og til.
Epletrærne i Gvarv fryser fordi det skyves kulde ned fra Arktis.
Et Arktis med høyere temperatur tiner en stadig tynnere sjøis lettere og raskere.
Temperaturen i det arktiske havet stiger også naturlignok. Noe som bidrar
til at sjøisen lar seg smelte lettere og raskere.
Masse krefter virker sammen i samme trendretning.

Når den arktiske sjøisen blir virkelig marginalisert, vil smeltekreftene gå løs
på fastlandsisen på Grønland. Men vi er ikke der enda. Det er mørkt og
kaldt ved Nordpolen i vinterhalvåret. Da blir det sjøis. Men i en bue rundt
Nordpolområdet kan det bli isfritt for skip mesteparten av året. Og tynn is
på det frosne.
Kunne man lage en bobleled om vinteren ? Kunne vindkraft i vindrike
Finnmark levere strøm til en slik bobleled ?
En slags Suezkanal i Arktis i noen vintermåneder ?
(Dette har kanskje ikke noen tenkt på før ?)
Eller vindkraft fra noen mer nærliggende øyer ?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.05.2019 kl 14:48 5941

Sjøistykkelen i Arktis virker nå mye mer relevant enn sjøisutbredelsen.
Det vet vi fra forhold fra f.eks. Østlandet også.

Utbredelsen er nå veldig lik som i fjor, men istykkelen kan det være mye forskjell på i forhold til i fjor.
Der kan 27 mai i år kanskje tilsvare 13 juni i fjor. At isen pr. 27 mai i år er like tynn som pr. 13 juni i fjor.
Dette er det vanskelig å kvalitetssikre realiteten i. Jeg vil kalle dette en indikativ opplysning. Ser ut til.
Vet ikke sikkert. Men i slutten av Juni begynner nok realitetene i dette å åpne seg.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.05.2019 kl 15:32 5928

https://www.nrk.no/urix/russland-sjosatte-verdens-storste-isbryter-1.14565688

Her russerne med kun ett stykk atomdreven isbryter som kan bryte 3 meters is. De kaller den Ural.
Vi som er nordmenn som har greie på båter, skip og is, og er etterkommere av vikingene, og de mest
avanserte polfarerne, vet at dette er feil. (Det er litt som å bruke hester istedenfor Grønlandshunder til Sydpolen).
Det er som da svenskene bygde Wasaskipet. Det ble topptungt og tippa rundt etter få hundre meter i havnebassenget på jomfruturen.

Aktuell sjøis å bryte blir tynnere og tynnere. Det er kanskje 0,5 - 1,5 meter is det er aktuelt å bryte. Veldig lange isbrøytede
kanaler er neppe aktuelt. Og ihvertfall ikke i 3 meter tykk is.
Det er grenser for hvor lange kanaler det er aktuelt å brøyte tror jeg.
Det er heller å rydde seilingsplass når isen i veien ikke går over sånn
enorm strekning, og da er isen gjerne også ganske moderat i tykkelse.

Jeg heller til at det er heller viktigere med mange isbrytere som brøyter tynn is,
enn kun et eller et fåtallig fartøy som brøyter veldig tykk. Her virker russerne å
være på jordet. Virkelig på jordet.
Vi kunne kanskje se på noe oppbygging av infrastruktur på våre nordøstligst
beliggende øyer. Og infrastruktur i Kirkenes. Som supportsted for øvrig norsk
infrastruktur i området. Og kanskje bli litt kamerater med russerne på Kolahalvøya ?
Egentlig burde vi ha tilbake 1/3 av Frans Josefs Land. Den vestre delen. Den
burde være norsk.
Går det an å bygge brede isbrytere, som f.eks. brøyter 0,2 - 1,0 meter is ?
Det kunne det norske skipsfartsmiljøet se på. Hvor kanskje gjengs tykkelse på
is som brøytes er 0,3 - 0,8 meter ? Dette er foreløbige gjetninger og antagelser.
Må studeres nærmere.


Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
28.05.2019 kl 15:56 5916

Man burde forske i hvor tykk saltvanns sjøis det er aktuelt å brøyte.
Kanskje det er f.eks. 60 centimeter tykk saltvanns sjøis ?

Og hvor mange dager smeltetid sparer man på å brøyte saltvanns sjøis av den tykkelsen ?
Videre hvor bred bør iskanalen være ?
Kan det være aktuelt å rydde isflakene etter en sånn bryting unna ?
Og i såfall hvordan kan det mest effektivt gjøres ?
I alt dette gjelder det nok å være så nøyaktig som mulig.
Knuse isflakene ?
Kverne de opp ?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
29.05.2019 kl 14:00 5868

På sjøisareal er vi pr. 28 mai likt med 2018. Men på generell is tykkelse over hele Arktis og smelting
i NØ-leden, er vi for NØ ca 14 1/2 døgn foran i fjor. Sjøistykkelse er som sagt tidligere viktigere
enn sjøisareal.
Det kommer til å være en trend i årene fremover. Sjøisen blir tynnere og tynnere. Den frysne
sesongen kortere og kortere.
Det er nå selvgenererende krefter i dette. En del av det som skjer er selvgenererende.
For at det skal bli noen virkelig effekt av det selvgenererende må nok det menneskeskapte være der.
Men det er jo der i omfattende monn for tiden.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
14.06.2019 kl 01:03 5690

Pr. 12 Juni er vi ca 4 dager før i fjor på sjøisutbredelse for hele Arktis, og ca 14 dager på tykkelse for hele Arktis.
BP meldte 11. Juni at de globale utslippene økte med 2,0 % i 2018. (Det er langt over der verdenssamfunnet burde ligget.
Det burde i det minste vært på minus. Helst -1, -2, - 3 % eller - 5 %. Europa var best i verden på nedbremsende utslippsutvikling).
Verdens energiforbruk økte med 2,9 % i 2018.

Parismøtet i desember 2015 gikk ut på ned 30 og 40 % i 2030, i forhold til 1990. Mens 2015-utslippene lå jo mye høyere enn 1990. Så
oppgaven med å kutte fra 2015 til 2030 er formidabel stor. I 2018 økte vi altså isteden med hele 2,0 %. Gjør Parismøtet nærmest til en vits.
At sjøisen i Arktis smelter, er ingen overraskelse i det hele tatt. Og det smelter som bare det.

I trådstarten 4. april tror jeg at jeg opprinnelig skrev 88 dager isfritt åpent i 2019. Det kan faktisk vise seg å ha vært en god
prognose. Dvs. 12 dager lenger isfritt seilingsåpent i NØ enn i fjor. Og hvor f.eks. 10 av disse døgnene kommer i forkant, og 2 i etterkant.
Dvs. isfritt åpent i Nordøstpassasjen da i såfall f.o.m. 27 Juli - t.o.m. 22. oktober. Det blir 5 +31+30+22 døgn = 88 døgn. Det var altså 76 døgn
isfritt seilingsåpent i fjor.
(Prognosen på 88 døgn bygget på egne studier av egenutviklede data over seilingsåpent og seilingsstengt siste 40 år). Men klimaet utvikler
seg ikke lineært. Utviklingen arter seg med variasjon, men med en trend over tid.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
PRG1
23.06.2019 kl 11:45 5580

Får håpe at også at den politiske isen vil smelte tilsvarende da en kommer jo nærmere geografisk og ikke minst økonomisk. Ser jo allerede det eksisterer kanaler fra Bottenviken og opp til Kvitesjøen. Kanskje Europas "levende" midtpunkt vil "forflyttes" og ikke minst økonomisk oppsving i disse "fjerne" områder?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
27.06.2019 kl 00:18 5476

Pr. 25 Juni synes vi ca 9 dager før 2018 på sjøistykkelse, og 4 dager før på sjøisutstrekning.
Nå setter sommersmeltingen inn for alvor.

Fra Finskebukta til Kvitesjøen. Men spørs hvilken kapasitet de kanalene har ?
"Politikere" hva er det oppe i dette ? Vi trenger ny valglov som er folkeinitiert og folkegodkjent.
Så ekte demokrati og folkevilje styrer. Ikke totalitære greier som i dag.
Så finner nok, nordmenn, russere, finner, svensker og andre det ut av med hverandre.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
29.06.2019 kl 17:59 5394

Pr. 28 Juni ligger utbredelse 4,75 dager foran 2018. Og drøyt 8 dager foran på tykkelse.
Nå om dagen smelter det mye.
Utbredelsesminimum for sommer sjøis blir kanskje 27,4 % av vinter sjøis maksimum i år.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
02.07.2019 kl 13:50 5318

Pr. 1. Juli : 5,15 dager før i fjor, og på volum 8 - 10 dager før i fjor (dvs. mer oppsmeltet sjøis).
Det virker som dette forspranget vil øke de kommende 10 dager.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
02.07.2019 kl 16:40 5288

Har kjøpt gummibåt som ligger oppblåst på verandaenn, når vannet stiger hopper jeg bare ombord på direkten og padler i sikkerhet!
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.07.2019 kl 13:57 5230

Her handler det om når Nordøstpassasjen blir kurant seilbar, ikke havstigning.
Pr. 6 Juli lå utstrekning 6,4 døgn foran i fjor for hele Arktis, og ca 8 dager på tykkelse.

Havstigning tar nok litt tid. Der er det lenger frem. Bare at 5 % av Grønlands fastlandsis
skal smelte, er et stykke frem. Men seilingsåpen Nordøstpassasje er noe helt annet.
Det blir raskt mulig for et årlig akseptabelt tidsrom.
Sjøis om vinteren i Arktis blir det. Spørsmålet er her hvor lenge NØP blir seilingsåpen
i året.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.07.2019 kl 14:04 5219

Nordvestpassasjen ligger noe lenger syd ser jeg...og en skulle tro den var noe lenger isfri da.
Hvordan er statusen der, og er den aktuell for kommersiell seiling?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.07.2019 kl 14:31 5197

https://nsidc.org/arcticseaicenews/
Read scientific analysis on Arctic sea ice conditions. We provide an update during the first week of each month, or more frequently as conditions warrant.

Flott side med gode oppdateringer om isforhold i Arktis og kart.

After a period of slow ice loss in the middle of June, Arctic sea ice loss ramped up, and extent at the end of the month fell below 2012, the year which ended up with the lowest September ice extent in the satellite record. A pattern of atmospheric circulation favored ice loss this June, which was also characterized by above average temperatures over most of the Arctic Ocean, and especially in the Laptev and East Siberian Seas.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
07.07.2019 kl 14:35 5192

Mellom Nord-Grønland og Nord-Canada er det en del store øyer. Isen her har ikke så lett
for å smelte. I området der Nordøstpassasjen går er det store åpne havområder. Der beveger
isen seg mye rundt. Og smelter mye lettere pga. det.
Innestengt is uten bevegelse tar lenger tid å smelte. Og områder omgitt av is, holder på
isen lenger. Nordvestpassasjen var ikke seilingsåpen et eneste døgn ifjor. Mens Nordøstpassasjen
var seilingsåpen 76 døgn.
Nordvestpassasjen ligger en del år etter Nordøstpassasjen. Vi skal se nærmere på det senere. Så det er
omvendt av hva du trodde MERLOT.
Nordvestpassasjen kan få kommersiell skipstrafikk. Men vi er ikke der enda.
Kanskje isbryting er litt tema der ?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
08.07.2019 kl 14:45 5110

Vil anta det blir seilingsåpent en gang pr. 22 - 27. Juli i år.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
09.07.2019 kl 14:53 5059

Tror jeg må endre åpningsprognosen allerede. Til pr. 18 - 23 Juli.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
tor_berg
09.07.2019 kl 15:11 5046

Hvilken nettside / program bruker du til å se isutbredelsen?
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
10.07.2019 kl 13:45 4998

Data pr. 9 Juli, synes å indikere at det faktisk bare er 2 - 4 dager frem til seilingsåpent.
Dvs. til pr. 11 - 13 Juli.
Noen opparbeidede kunnskaper må vi nesten få ha for oss selv tor berg. Beklager.
Men her får dere utmerket service. Det er viktig at vi nordmenn lærer oss dette.
Her skal vi seile med våre skip. Og vi skal passe på våre farvann med Kystvakt. Samt
ha redningsberedskap og annet. Havn er det også snakk om.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
12.07.2019 kl 15:31 4959

Spådommen stemte. Pr. 11 Juli (igår) var det mulig å seile igjennom Nordøstpassasjen.
Dette betyr at åpent farvann gjør seg gjeldende mye tidligere enn i fjor. Kanskje det blir
satt rekordminimum i september. (Sjøisutbredelse arealmessig). 2012 har nåværende rekord.
Og antall døgn isfritt seilingsåpent får nok helt åpenbart ny rekord i år.
Det åpnet nesten 1 august ifjor. Men ble ikke ordentlig åpent før pr. 6 august.

Så vi er altså 26 dager tidligere ute i år. I fjor var det åpent t.o.m. 20 oktober.
Kanskje det blir 6 dager lengre i år (det kan bli mer).. Isåfall 76+26+6 = 108 dager i år. Dette er
i såfall en utvikling i rasende fart.

Når veldig mye isareal forsvinner innen ca 23 september, vil det nye som fryser
til vinteren bli såkalt førsteårsis. Dvs. veldig tynn is. Som lettere vil smelte neste år.


Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
12.07.2019 kl 21:18 4931

Tok munnen litt for full tidligere i dag. Så på en annen plansje da, pga.
en dataforsinkelse. Det blir pr. 12 juli sannsynligvis i steden.

Selve den åpne Nordøstpassasjen er ganske bred nå allerede. Dette er
noe nytt.
Nordvestpassasjen ser ut til aldri å ha vært åpen. Det kan første gang
skje i år. De nærmeste drøyt 3 1/2 mnd. blir meget spennende.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
15.07.2019 kl 23:47 4839

https://www.unece.org/fileadmin/DAM/trans/doc/2018/sc3wp3/5.8_NONIUS_Engineering.pdf

Se på kartet s.2.
Uhyre interessant dette, fullt mulig å komme seg til Bajkalsjøen med båt som ikke stikker dypere enn ca.3m (detaljene finner jeg ikke men det anslår jeg..)

Tror ikke noen har gjort dette ennå, fra kysten av Norge.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bajkalsj%C3%B8en

Kan være selvfinansierende med et par filmkamera slik at en lager en dokumentar som en selger for noen millioner...5-6 personer i en anseelig større båt fikser dette.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
16.07.2019 kl 00:15 4829

https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Angara_River

Unikt godt kart, kan zoome inn detaljer som bygninger og infrastruktur.
https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Angara_River#/map/0

Følger en vannveien ser en at det er bygd godt ut med vid bredde, ser ikke bort at det er seilbart for båter som stikker adskillig dypere enn 3m også.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Zorin
16.07.2019 kl 14:49 4760

Russerne gnir seg allerede godt i hendene. Dette kommer til å bli en reell gullgruve for dem.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
18.07.2019 kl 14:06 4704

Har ikke lest de siste kommentarene når dette skrives for ikke å miste tråden.

Det er EN MULIGHET FOR, at de som måler og publiserer data, manipulerer dataene nå.
Det har vært mye forsinkelser med publiseringer de siste dagene. Jeg undersøker dette
nærmere nå.
Og triksing med målinger kan også være et fenomen som ikke er noe nytt.
Noen kan være opptatt av å ha makten over korrekt info.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
18.07.2019 kl 14:07 4703

Teorien min går på at det er smeltet marginalt noe mer enn de data og kart som presenteres. Og at
det vises is på visse steder som vitterlig ikke er der.
Dette er målinger utført av nasjoner som ikke hører direkte til i Nordøstpassasjen, og de er kanskje litt sjalu på
dette med mulighetene Nordøstpassasjen representerer ?
At de vil ha den beste oversikten for seg selv ?
Det har vært kritiske dager i det siste. Den tiden på året hvor det smelter mest.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
18.07.2019 kl 14:33 4692

Kan vi finne ut hva som kan hentes og leveres av varer der ?
Blir det havner da ved elvemunningene ?
Slik at større skip kan ta varene videre til/fra derfra ?
Interessant at dere bringer inn dette. Disse elvene
har nok kort isfri tid foreløbig. Men det kan bedre seg etterhvert.
Og flyrute fra Norge til noen av disse stedene kanskje ?
Kan Øst-Asia komme til å sende varer via Irkutsk for eksempel ?

Disse elevene blir vel litt som Rhinen og Rotterdam ?
Lektere på selve elven. En kommer ikke frem med større
dybde enn det det er på det grunneste.
Også ved f.eks. Trollhättan slussene ved Vänern i Sverige,
er det begrensning ved begrenset dybde i kanalen. Og slusekammerene
er så og så lange, brede og dype. (Dog snakkes det om å muligens bygge ut der).
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
31.07.2019 kl 15:18 4507

Da er Nordøstpassasjen 2019 isfri seilingsåpen. Dvs. pr. i går 30. Juli.

Det isutbredelsesminimumet vi går mot rundt 22 - 26 september, blir
åpentbart ihvertfall det nest minste noensinne i moderne tid. 2012 var
ekstraordinært pga. en fønvind.
Det smelter betydelig nå. Hele den arktiske sjøisen er "angrepet" av
varm luft, varmt vann, isbevegelser og sola oppe hele døgnet.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare
Slettet bruker
31.07.2019 kl 15:23 4506

Her må jeg korrigere litt. Nordvestpassasjen var litt isfri seilingsåpen rundt 27.
september 2012. Og datautsteder reviderer data. Live observasjoner må i
ettertid etterkontrolleres. Så det kan skje korrigeringer. Men det i 2012 har
ikke noe med dette å gjøre. Korrigeringer er bare opptil ca 12 mnd bakover.
Redigert 21.01.2021 kl 05:57 Du må logge inn for å svare